Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

Sprekere etter fire uker 

Etter en måned med hverdagsrehabilitering 

klarer Solveig Idsøe 

(84) å gå dobbelt så mange trapper 

som før. 

SIDE 12-13 

Stolthet i 

hver detalj 

Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord, Tlf. 51 59 60 00, www.straen.no 

26. Årgang • nr. 1 • UkE 6 

torsdag 7. fEbrUar 2013 • bydElsavis for Madla bydEl 

Opprør mot skolegrenser 

Erik (3) vil få dobbelt så lang 

skolevei som søstrene sine når han 

begynner på skolen. Foreldrene 

synes lite om kommunens forslag 

til nye barneskolegrenser. SIDE 2-3 

Fortsetter 

i Madla 

Geir Lunde blir A-lagstrener 

i hvert fall to år til. Han 

satser på å løfte laget med 

unge spillere. 

SIDE 20-21 

Heder til 

100-åring 

Madla sanitetsforening ble 

årets Madlabonde, for 100 

år med godt arbeid. 

SIDE 6-7 

Storslått revy 

I morgen kveld er siste 

sjanse til å se Gosenrevyen. 

SIDE 16-17 

Gaver til dem 

du er glad i! 

Se gavetips til morsdag 

og Valentinsdagen på 

tastasenter.no 

Morsdagsbukett 

kr 125,- 

SALG 

Noen få utstillingsmodeller 

til gunstig pris 

15% rabatt på Cane Line hagemøbler 

for levering til våren 

DUX LK Hjelle Montana Tonning 

Tlf: 51 93 30 00/51 93 32 40 

Besøk oss på Amfi Madla 

Etabl. 1934 

®

HAFRSFJORD BUDSTIKKE 

2 TORSDAG 7. FEBRUAR 2013 

NYHETER 

GOSEN ER BESTE MADLA-SFO 

Stavanger kommune hadde nylig en brukerundersøkelse i SFOene i kommunen. 

For å innfri målsettingen til kommunen for hva som er en bra SFO måtte de få 75 

av 100 poeng. Kun 13 av de 23 SFOene i kommunen fikk dette. På Madla var det 

tre av syv SFOer som innfridde målsettingen. Den beste SFOen ble Gosen ATO, 

som skåret høyt på alle punkter. Hafrsfjord og Kvernevik SFOer gjorde det også 

bra. Madlamark SFO kom dårligst ut. Skolesjefen sier til Stavanger Aftenblad at 

noe må gjøres på Madlamark og at de må følge opp denne SFOen særskilt. 

Får dobbelt så 

lang skolevei 

Ann Siren 

Solensteen synes 

det er uhørt at 1. 

klassingene som 

bor i Hottavika skal 

måtte gå helt til 

Kvernevik skole i 

2014. 

Trine Barka Højmark 

trine@habud.no 

Familien Solensteen Strand bor i 

Hottavika og har litt over en halv 

kilometer gjennom et boligfelt 

for å komme seg til skolen. Hvis 

grensene endres vil barna deres 

komme til å måtte gå til Kvernevik 

skole som er nærmere halvannen 

kilometer unna. 

– Det er helt greit at ungdommene 

skal gå på Smiodden skole. 

De har godt av treningen og 

Smiodden er dessuten nærmere 

enn Revheim skole. Men det at 

1. klassinger skal finne veien helt 

til Kvernevik skole synes jeg er hål 

i hodet, sier mor Ann Siren Solensteen. 

Fire barn på fire skoler 

Hun har fire barn, hvorav to allerede 

går på Sunde skole, mens ei 

akkurat er ferdig på Revheim og 

en går i barnehagen. I fremtiden 

vil Solensteen da få barn som går 

på fire forskjellige skoler. 

– Vi har nå en trygg og god 

skolevei gjennom et boligfelt til 

Sunde skole. Men hvis de skal til 

Kvernevik må de over hovedveien, 

sier Solensteen. 

– Hadde det vært snakk om 

mellomtrinnet så er de i hvert 

fall i stand til å vurdere trafikken. 

Men de små tar gjerne snarveier 

for å komme seg over Kvernevik 

Ring. Jeg er bekymret og har ikke 

lyst å sende min 1. klassing bort 

dit, sier hun. 

Bekymret for skolevei 

På Sunde skole har de nå en trafikkpatrulje 

som Solensteen har 

vært med å starte opp. 

– Dette tok mange år å få i 

gang og den fungerer ypperlig nå. 

Jeg er usikker på om foreldrene i 

Kvernevik vil kjempe like hardt 

for at våre barn skal få en trygg 

skolevei, når deres barn allerede 

har en trygg skolevei, sier Solensteen. 

For de og naboene blir de 

BLIR SPLITTET: Familie Vervik Tou mener ungdomsskolegrensene 

burde være de samme som for barneskolen. Blir den nye forskriften 

innført vil deres barn gå på Sunde skole i 1. til 7. trinn, men på Smiodden 

på ungdomsskolen. Fra venstre Silje Vervik, Hedda, Kasper, Sondre og 

Kjetil Tou. 

eneste utenfor Kvernevik Ring 

som vil gå på Kvernevik skole. I 

dette feltet bor det også nesten 

bare småbarnsfamilier. 

Splitter søsken 

I tillegg tenker Solensteen på hva 

dette vil bety for søsknene. 

– Usikre barn vil gjerne føle seg 

tryggere om de har større søsken 

på samme skole. I tillegg kommer 

foreldresamarbeid. Kvaliteten 

blir kanskje ikke like god når man 

har så mange å forholde seg til på 

fire skoler, sier hun. 

Når det kommer til familiedagen 

17. mai vil dette også bli en 

utfordring for familien Solensteen 

Strand. Kvernevik har nemlig 

sin egen feiring, mens Sunde 

skole tilhører feiringen for Madla 

bydel. 

– Hvor hører vi egentlig til? 

Hva vil dette gjøre med identiteten 

til barna?, sier Solensteen. 

Presser oss ut 

Hun mener at de nye beboerne 

på Søra Bråde som ikke har noen 

tradisjoner eller hører til noen 

skole fra før, burde soknet til 

Hafrsfjord skole i stedet for Sunde 

skole. 

– Slik at de ikke presser oss ut 

og bort til Kvernevik, sier Solensteen, 

som vil understreke at hun 

ikke har noe i mot hverken Kvernevik 

eller Smiodden skoler. 

– De er gode skoler begge to, 

det er veien jeg er bekymret for, 

sier hun. 

Solensteen forstår hvorfor 

dette må gjøres og har allerede 

kjent plassmangelen på kroppen 

på Revheim. 

– Der er det allerede sprengt 

og de har en lærer på 31 elever. 

Jeg forstår at det må gjøres noe, 

men jeg er i mot at 1. til 4. klasse 

skal flyttes til Kvernevik, sier hun. 

FARLIG SKOLEVEI: Familien Solensteen Strand er bekymret for at 1. til 4. klassinge 

Hottavika i fremtiden må gå helt til Kvernevik skole, i stedet for rett over veien til Su 

venstre: Erik, Amalie, Tom Egil Strand, Ann Siren Solensteen og Kristin. (Begge foto: 

Splitter venner 

Like overfor Sunde skole bor 

familien Vervik Tou. Barna deres 

får heldigvis lov å fortsette å gå på 

Sunde skole. Men foreldrene er 

bekymret for at de nå må begynne 

på en ungdomsskole hvor de 

ikke kjenner noen fra før. 

– Jeg ser scenarioet hvor 

våre barn blir de eneste nye på 

Smiodden skole, resten kommer 

jo fra Kvernevik. Da havner de et 

etablert miljø og mister gjerne 

mange av sine gamle venner 

til Revheim skole. I tillegg er de 

sårbare i utgangspunktet når de 

begynner på ungdomsskolen, 

sier Kjetil Tou. 

Han har en datter som allerede 

går på Sunde skole, samt en 

femåring og en ettåring. 

Ser bare tallene 

– Jeg forstår hvorfor de gjør dette, 

men jeg mener det er viktig å se 

det menneskelige oppi dette også 

og ikke bare tenke tall, sier Tou. 

Han mener at skolegrensene 

for barneskolen og ungdomsskolen 

burde være like, slik at ingen 

ble splittet når de begynner på 

ungdomsskolen. 

– I tillegg skal de jo bygge 

mange nye enheter på Nore- 

Sunde. Og det vil jo også

16.500 KRONER TIL BARN I LAOS 

I slutten av januar samlet elevene på Hafrsfjord skole inn penger i 

forbindelse med Hei Verden. I år gikk pengene til Laos og skoleprosjektet 

som Hei Verden-organisasjonen har der. På Hafrsfjord skole 

hadde hver klasse stelt i stand aktiviteter i klasserommene og elevene 

betalte 50 kroner hver for å delta på aktivitetene. Til sammen fikk de 

inn 16.563 kroner denne kvelden. Pengene vil støtte barn til en bedre 

skolegang i Laos. 


TORSDAG 7. FEBRUAR 2013 

MEGA MADLA ÅRETS KOMMISJONÆR 

Tidligere i år ble Madla Handelslag kåret til årets kommisjonær av Norsk Tipping. Juryen mener at 

Mega Madla er en svært god ambassadør for Norsk Tipping og at de har en positiv utvikling på spill, 

det skriver RA. Videre sier juryen at handelslaget er kunnskapsrike, selgende og har svært positive 

ansatte. Norsk Tipping mener denne kommisjonæren er unik både på service, kampanjer og har alltid 

vært preget av innovasjon og nyskaping. Madla handelslag ble årets kommisjonær også i 2008 og 

hadde som mål å få prisen igjen i 2012. Mega Madla har en av Norges største tippeomsetninger per 

kvadratmeter. 

3 

– Grensejustering er nødvendig 

Rektorene har 

forståelse for at 

grenseendringene 

kan bli en utfordring 

for foreldre og 

søsken, men mener 

det er for det beste 

for elevene. 

I dag går skolegrensen mellom 

Smiodden og Revheim skole 

cirka ved Sunde skole. De som 

bor på Revheim-siden av Sunde 

skole har til nå naturlig gått 

på Revheim skole. Kommunen 

foreslår nå å flytte grensen lenger 

mot øst til rundkjøringen ved 

Ekrehaugen. Rektor Ingar Lee 

ved Revheim skole tror de store 

utbyggingene på Søra Bråde og 

Revheim har mye å si for hvorfor 

kapasiteten blir sprengt på deres 

skole. 

Er fullt 

Rektoren forteller at grensene for 

antall elever ved Revheim skole 

er knyttet til hva som er pedagogisk 

forsvarlig. 

– Per i dag er det fire klasser 

på hvert trinn med opp mot 

30 elever i klassene som er det 

normbærende. Årets 10. trinn er 

det minste, med i gjennomsnitt 

26 til 27 elever, sier Lee. 

Revheim skole har til sammen 

340 elever i dag. 

Får utnyttet plassen 

Lee ser nødvendigheten i at noe 

må gjøres og mener den største 

fordelen med en grensejustering 

er at kapasiteten på begge ungdomsskolene 

blir utnyttet. 

– Slik vil alle få et likeverdig tilbud, 

i stedet for at det er et stort 

trykk på en skole. En viss størrelse 

på skolene kan også være en 

fordel med tanke på det å være 

robust i forhold til kvaliteten på 

arbeidet, sier Lee. 

Han mener også at man kan 

unngå midlertidige løsninger 

som brakker og paviljonger dersom 

man justerer inntaksområdene. 

Vanskelig for søsken 

Rektoren tror at ulempen med 

denne justeringen, særlig i overgangsfasen, 

vil være at foreldre 

kanskje får elever som går på to 

ulike skoler. 

– Det kan være sårbart dersom 

det kun er noen få elever fra en 

klasse ved barneskolen som går 

til Smiodden, mens de aller fleste 

går til Revheim. Til å begynne 

med vil det nok uansett oppleves 

som noe negativt at man skal gå 

på en annen skole enn det man 

hadde sett for seg, sier Lee. 

Plass til 200 til 

På Kvernevik skole er det i dag 

god plass. Det er 430 elever på 

skolen i dag, mens det for 16 år 

siden var det hele 600 elever ved 

skolen. Rektor Marianne Nordin 

tror at skolegrensene og litt tilfeldigheter 

gjør at Kvernevik skole 

har god kapasitet. 

– Kvernevik skole bruker nå 

klasserom til grupperom og 

har egne SFO– rom, så vi kan 

med glede huse flere elever, sier 

Nordin. 

NYE GRENSER: Slik foreslår Stavanger kommune at de nye skolegrensene 

skal gå i Madla bydel. Den blå streken viser den nye grensen 

mellom Kvernevik skole og Sunde skole. De som bor på nedsiden av 

Revheimsvegen, øst for Hafrsfjord bro, vil da gå på Kvernevik i stedet 

for Sunde. Den røde streken viser ny grense mellom Smiodden skole og 

Revheim skole. De som bor mellom Sunde skole og den røde streken 

ville tidligere gått på Revheim skole, men skal nå til Smiodden skole. 

Hun mener en grenseendring 

vil være til det beste for elevene. 

– Men det kan bli en utfordring 

i overgangsfasen, særlig 

dersom det er søsken inni bildet, 

sier Nordin, som også tror at 

trafikksikring kan være en utfordring. 

Fullt på Sunde 

Rektor på Sunde skole, Astrid 

Hodneland tror årsaken til at det 

er blitt så fullt på deres skole er 

de store utbyggingene i området. 

– Områdene rundt Sunde skole 

bygges gradvis ut og det er nok 

også et generasjonsskifte i området 

vårt. Unge familier flytter inn 

i eldre boliger. Dermed øker elevtallet 

gradvis, forteller rektoren. 

Skolen har nå i overkant av 

500 elever, med tre paralleller på 

hvert trinn. 

– Vi har 21 klasser fordelt på 

21 klasserom, så for øyeblikket er 

forholdene greie, sier rektoren. 

Må ha tiltak 

I forhold til beregninger Stavanger 

kommune har gjort, vil antall 

klasser på Sunde skole stige til 23 

i 2014/15. 

– Dermed må tiltak iverksettes, 

enten ved å flytte grenser for 

elevopptak eller ved å bygge ut 

skolen – eller begge deler. Vi skal 

i ukene som kommer ta stilling 

til høringsforslaget, sier Hodneland. 

r som bor i 

nde skole. Fra 

Trine Barka Højmark) 

påvirke elevtallet. Jeg synes 

denne løsningen er kortsiktig. 

De må tenke helt alternativt 

om Revheim skole ikke er et 

alternativ, sier han. 

– Det er få barn det er snakk 

om, så jeg skjønner ikke helt innsparingen, 

legger Tou til. 

Sprengte skoler gir grenseendring 

Fra 2014 ønsker 

kommunen å endre 

skolegrensene til 

Sunde, Revheim, 

Kvernevik og Smiodden 

skoler. 

Stavanger kommune ønsker å 

innføre en inntaksforskrift for 

flere skoler i kommunen. På 

Madla vil dette gjelde Sunde, 

Revheim, Kvernevik og Smiodden 

skoler. Forskriften vil endre 

skolegrensene som sier hvor 

elevene skal gå på skole. Dette 

fordi skolene i Kvernevik har 

svært god plass nå og i tiden 

som kommer, mens på Sunde 

og Revheim er det allerede 

sprengt og vil bli værre i årene 

som kommer. Blir forskriften 

vedtatt av politikerne skal den 

tråd i kraft i 2014. Forslaget 

skal nå ut på høring og vil trolig 

behandles i bystyret i juni. 

De elevene som i dag har fast 

plass på skolene må ikke skifte 

skole. Den nye forskriften vil 

bare gjelde nye elever. Derfor 

innføres den gradvis og den vil 

først gjelde for 1. og 8. klassingene 

i 2014/2015. 

Sprengt på Sunde 

Sunde skole har i dag 21 klasser 

og 21 klasserom, noe som 

betyr at de ikke vil ha plass til 

flere elever fremover. Ifølge 

prognosene vil de ha 26 klasser 

i 2016, men innføres forskriften 

vil det bare være 24 klasser. På 

Kvernevik skole har de i dag 20 

klasser og hele 27 klasserom. 

Prognosene sier de vil 22 klasser 

i 2016 om ikke grensene endres, 

og 26 klasser om de endres. 

På ungdomsskolene er situasjonen 

den samme. Revheim 

skole har i dag 12 klasser og 14 

klasserom. I 2017 vil de ha 15 

klasser, men antallet kan stoppes 

på 14 om grensene justeres. 

På Smiodden skole er det 

ni klasser og hele 12 klasserom. 

Antall klasser vil være det samme 

i årene fremover, men kan 

økes til 11 og 12 om forskriften 

innføres. 

Fau ønsker innspill 

Fau ved Sunde skole behandlet 

saken om skoletilhørighet 

på mandag, etter at Hafrsfjord 

budstikke gikk i trykken. De har 

oppfordret foreldre ved Sunde 

skole til å kontakte dem med 

innspill om forslaget. Og hadde 

også invitert de berørte foreldrene 

til møtet. 

– Vi ønsker en bred diskusjon 

rundt temaet og vil belyse 

fordeler og problemstillinger 

knyttet opp mot forslaget, sier 

Jannike Byberg leder i Fau Sunde 

skole. 

Hun forteller at de ser at noe 

må gjøres med tanke på kapasitet 

ved de forskjellige skolene, 

og ser det fornuftige i at kapasiteten 

jevnes ut. 

Ønsker ikke splitting 

– Likevel er vi opptatt av at det 

må gjøres på en ryddig, fornuftig 

og forutsigbar måte. Vi 

ønsker ikke situasjoner der en 

familie har barn på forskjellige 

barneskoler. Vi synes også det 

er synd å splitte nære venner, 

sier Byberg og viser til at alle 

fortsatt har rett på «fritt skolevalg». 

Fau på Sunde skole er enig 

i kommunens kriterieliste ved 

kapasitetsproblemer som prioriterer 

at søsken skal få kunne 

gå på samme skole. Deretter 

vil avstand til skolen og trafikkforhold 

på skoleveien legges 

til grunn, men det vil være 

begrensede plasser til elevene 

som vil bytte skole.


4 torsdag 7. februar 2013 

Best: Friområder Verst: Trafikken 

Kvaliteter: Innbyggerne i Madla synes friområdene er det beste med bydelen. 

Møllebukta er en yndet plass. (Alle foto: Trine Barka Højmark) 

Flere av innbyggerne 

i Madla møtte opp 

da kommunen ville 

ha deres mening 

om bydelen. De var 

ganske enige om hva 

som var det beste og 

verste med bydelen. 



I midten av januar arrangerte 

Stavanger kommune et verksted i 

samarbeid med Madla bydelsutvalg. 

De ønsket å vite hva innbyggerne 

synes om sin egen bydel og 

hva de savner. Kommunen skal 

engasjert: Det var godt oppmøte 

da Stavanger kommune 

arrangerte verksted for innspill 

til kommuneplanen. Lederen i 

bydelsutvalget Kate Elin Norland 

(sp) var en av dem 

nemlig nå i gang med kommuneplanen 

frem mot 2029. De vil 

derfor ha så mange innspill som 

mulig om hvilke forbedringer det 

er behov for i Stavanger. 

Vil ha flere innspill 

De utsendte fra kommunen kan 

fortelle at det var bedre oppmøte 

i Madla, enn på de andre bydelsverkstedene 

de hadde hatt. 

– Vi vil vite hva deres oppfatning 

om hva som er bra eller 

utfordrende i bydelen er. Ingen 

vet bedre enn dere, sier kommuneplansjef 

Gunn Jorunn Aasland. 

Hun oppfordret alle til å 

sende inn innspill om de hadde 

flere kommentarer til ny kommuneplan. 

Høringsfristen er 15. 

februar. 

Trafikken irriterte 

På verkstedet ble representantene 

bedt om å skrive hva de 

syntes var det beste med bydelen 

og hva som ble en utfordring i 

fremtiden (se faktaboks). Det 

var spesielt to ting som skilte seg 

ut som best og verst i bydelen. 

Nærhet til grønne områder og 

mange turmulig-heter stod frem 

som en klar vinner av kvalitetene 

med bydelen. I tillegg likte de 

fremmøtte at det var trygt å bo på 

Madla, at det frivillige arbeidet 

står sterkt og at det er godt utvalg 

av fritidsaktiviteter. 

På den negative siden var 

det trafikk, både vei, sikkerhet 

og kapasitet, som skilte seg ut. 

Innbyggerne hadde også mye å 

utsette på kollektivtrafikken, flytting 

av posten og nedbygging av 

matjord. 

Få unge på verkstedet 

Blant de som møtte opp var selvsagt 

alle bydelspolitikerne, i tillegg 

til representanter fra lag og 

foreninger, som Madla historielag 

og Madla sanitetsforening. I 

tillegg var representanter fra FAU 

ved de ulike Madla-skolene til 

stede. Det som manglet derimot 

var ungdommer. Flere av politikere 

og oppmøtte reagerte på at 

de unge ikke fikk kommer med 

sine innspill til planen og oppfordret 

kommunen til å arrangere et 

liknende verksted på ungdomsskolene 

i bydelen. 

– Det var en påfallende gjennomsnittsalder 

her i dag - hvor 

representativ er egentlig denne 

forsamling, sier Anne Rettedal 

Ekeli (h). 

Boligutfordringer 

Hovedutfordringene i selve kommuneplanen 

er at befolkningen 

generelt vil bli større i fremtiden, 

samtidig som det vil bli mange 

flere eldre og en mer sammensatt 

befolkning. Det vil få betydning 

for tjeneste- og byutviklingen. 

Samtidig vil selvsagt det å få 

på plass flere boliger, slik at folk 

har et sted å bo, bli en utfordring. 

Da handler det også om byomforming 

og å bruke gamle bygninger 

eller tomter på ny. 

– Utfordringene når det gjelder 

bolig blir høye priser og høy 

etterspørsel. Samtidig som det er 

lav boligproduksjon. Heldigvis 

har vi en stor ubygd reserve til 

boliger på Madla, sier Aasland. 

Bedre utnyttelse 

Hun forteller at de også skal sørge 

for at arealet som ligger nærmest 

hovedkollektivaksene er best 

utnyttet. På Madla gjelder dette 

strekningen langs Madlaveien og 

Revheimsveien. 

– Her ønsker vi en bymiks av 

Utfordringer: Madlabuene synes at trafikken og veinettet er det verste med bydelen. 

De er spesielt bekymret for belastning på Regimentsveien etter utbyggingen på Revheim 

og et dårlig kollektivtilbud. 

boliger og service. Det skal se 

mer ut som bygater enn det gjør 

i dag, sier kommuneplansjefen. 

Hun peker på at byomforming 

er den viktigste arealressursen de 

har i kommunen, men det er en 

langsom prosses. 

– Vi må finne ut hva kommunen 

kan gjøre for å igangsette 

dette, sier 

Ny landbruksgrense 

På Madla ligger det også en langsiktig 

grense for landbruk langs 

Revheimsvegen men det skal tåle 

en del utbygging. 

– I tillegg må vi vurdere nye 

områder. Men vi skal også trekke 

en ny langsiktig grense for landbruk 

på Revheim - den må vi vurdere 

hvor skal være. Når det blir 

flere innbyggere på Madla må 

vi også se om det er behov for et 

nytt lokalsenter på for eksempel 

Revheim, sier Aasland. 

Ønsket buss og bro 

Da politikerne behandlet saken 

etterpå ønsket de spesielt å peke 

på at kollektivtilbud må forbedres 

om Madla skal bygges ut 

med 5.000 nye boliger på Revheim. 

– Vi må ha kollektivaksen på 

plass før de store utbyggingene, 

sier Kolbein Haakon Lunde (v). 

– Det er bedre å legge til rette 

for dette fra dag én enn at det 

kommer i ettertid, sier Kristen 

Høyer Mathiassen (h) 

Dette ble dermed bydelsutvalget 

sitt innspill til planen, i tillegg 

til at de ønsket bedre kollektivtilbud 

til utkanter av bydelen, 

som Friheim, og at en ny bro over 

Hafrsfjord måtte inn i planen. 

FAKTA 

Dette synes 

innbyggerne om 

Madla bydel: 

Kvaliteter: 

Gode fri- og turområder 

Trygge nærmiljø 

Det frivillige arbeidet 

Gode fritidsaktiviteter 

Spredt bebyggelse/lavhus 

Sentralisert helsestasjon 

Golfbanen kan brukes av alle 

Tar var på det historiske 

Levekår og bomiljø 

Allerede frigitt areal til å 

bygge nye boliger 

Gode skoler 

Utfordringer: 

Trafikkproblemer/ 

vegkapasitet 

Kollektivtilbud 

Trafikksikkerhet 

Flytting av post 

Nedbygging matjord/ 

Må holde fast på LNF-grenser 

Mangler nærhet til 

lavterskeltilbud 

Spre idretten 

Manglede planlegging i 

planer 

Vedlikehold av skoler 

og offentlige bygg 

Belastning på Regimentsvei 

ved utbygging 

Eldreomsorgen 

Infrastruktur må komme før 

utbygging 

Ikke bygg for tett 

Kverntorget



5 

Gaver til 

dem du er 

glad i ! 

Morsdag 

10. februar 

Valentinsdag 

14. februar 

Vinterferie 

11.-17. februar 

Åpningstider: 

Mandag–fredag 10 - 20 

Lørdag: 10 - 18 

Helgø Meny: 09 - 21 (20) 

Tastatunet 1-3, 4027 Stavanger 

facebook.com/tastasenter 

www.tastasenter.no 

VALENTINE SET 

Den ideelle gaven til 

Valentines og Morsdag! 

INNHOLD: 

• HY-ÖL 50ml 

• Phytoactive Base 30ml 

• HSR deLuxe Ultimate 

Anti-Aging Cream 15ml 

•Ultra Size Mascara 

Gavekort, kjekt å gi kjekt å få! 

Gi en god opplevelse til noen du er glad i. 

51 55 29 95 

Madlakrossen 10, Stavanger www.madlafotklinikk.no 

Forhandler av Gewol, Babor, Falke og Birkenstock. 

Parkering utenfor klinikken. 

7 aut. fotterapeuter og 2 hudterapeuter står til din disposisjon



Pris til kvinnene i 

Før var slagordet til 

sanitetskvinnene 

«Arbeid i det stille». 

Lederen av Madla 

sanitetsforening 

er glad tidene har 

forandret seg og er 

svært stolt over å bli 

årets Madlabonde. 



– Jeg ble veldig overrakset. Det 

var ikke til å tro. Det er fantastisk 

at det går an, sier Astrid Berg, 

leder i Madla sanitetsforening. 

På dette tidspunktet er det 

bare hun som vet at sanitetskvinnene 

har blitt tildelt den gjeve 

prisen Madlabonden 2012. Det 

var en tanke hun aldri en gang 

hadde tenkt. 

– Det var en stor ære å få den 

prisen. Foreningen vår har gjort 

mye og nå får vi et bevis på at 

det vi har gjort blir verdsatt, sier 

Berg, som håper det vil være en 

inspirasjon til videre arbeid. 

– Jeg hadde aldri tenkt på at 

vi skulle få den prisen. Sanitetskvinnene 

jobber jo litt i det stille, 

sier Berg. 

Hun forteller at før het at sanitetskvinnene 

skulle «arbeide i det 

stille». 

– Jeg er glad tidene forandrer 

seg. Vi må vise oss mer frem, sier 

Berg. 

Landsomfattende 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

(NKS) er Norges største 

kvinneorganisasjon, som bedriver 

humanitært arbeid, primært 

i Norge. Organisasjonen eier og 

driver en rekke sykehjem, pleiehjem 

og institusjoner for personer 

som behøver hjelp og pleie. 

NKS ble etablert etter initiativ 

fra Norsk Kvinnesaksforening i 

1896. Organisasjonen består av 

omkring 750 lokale sanitetsforeninger, 

med rundt 50.000 medlemmer 

som driver sitt arbeid på 

frivillig grunnlag. 

Madla sanitetsforening er en 

av disse, les mer om historien 

deres i b-saken. 

Økende medlemstall 

I dag er det hele 107 kvinner som 

er medlem i Madla sanitetsforening 

og omtrent 40-50 av disse 

kommer på de månedlige møtene 

i foreningen. 

– Vi får nye medlemmer hele 

tiden og det viser at folk trives og 

at vi gjør noe riktig, sier Berg. 

Hun forteller at når snøstormen 

stod på som verst i desember 

hindret ikke en gang dette at 

medlemmene møtte opp. 

– Til og med de over 90 år kom 

seg frem, sier Berg. 

De fleste medlemmene er 

oppi årene, men det er også noen 

i 40-årene. 

– Det virker som de kommer 

til oss når barna er store nok til å 

klare seg selv. Da har de mer tid 

og overskudd, sier Berg. 

I endring 

Oppgavene til sanitetsforeningen 

har forandret seg med tiden, 

men det har ofte vært hygiene 

som har stått i fokus hos damene. 

– For 100 år siden ga vi sykesenger, 

hjelpemidler og var mer 

sykepleiere, sier Berg. 

Nå har offentlige instanser tatt 

mer over disse oppgavene. 

– Vi skal være en pioner innen 

våre oppgaver, så da gjelder det 

å komme på helt nye ting og nye 

måter å gjøre ting på, sier sanitetsforeningslederen. 

Startet første SFO 

Blant annet startet foreningen 

opp den første skolefritidsordningen 

i kommunen i Madla 

bydelshus. Den overtok kommunen 

for noen år siden, da hadde 

sanitetskvinnene drevet den i 16 

år. 

– Vi startet med kun ni barn og 

nå er det hele 108 barn. Det ble 

bare mer og mer og mye papirarbeid. 

Så til slutt følte vi at vi 

hadde gjort vårt, sier Berg. 

Når de føler at de har oppnådd 

det de ønsket tar ofte staten 

eller kommunen over prosjektet 

- som Madlatunet og Madla SFO. 

StaSelig overrekking: Nestleder i sanitetsforeningen Reidun Erga 

mottok årets Madlabonde under forrige bydelsutvalg. Kate Elin Norland, 

leder av bydelsutvalget, delte ut prisen. I bakgrunnen står Helene Hagen 

(t.v.) og Gunvor Opland, som også sitter i styret. 

Satser på barna 

– Vi hjalp mer eldre før, mens nå 

er vi mer på ungdommene. Det 

er de som er fremtiden, sier Berg. 

Blant annet har de investert 

mye i Madlaspeideren, som de i 

dag deler hus med. 

– Vi er opptatt av å gjøre et 

arbeid for nærmiljøet. Nå er det 

jo veldig mange organisasjoner 

som hjelper til og jeg tror at skal 

du overleve som frivillig må du 

gjøre noe i nærmiljøet, sier Berg. 

Hun forteller at de ble tatt i 

mot med åpne armer da de for 

halvannet år siden flyttet inn i 

speiderhuset. Samarbeidet med 

speiderne går ofte ut på at de 

betaler og speiderne utfører, som 

gapahauken i Hafrsfjord. 

Ikke strikkekoner 

Akkurat nå har ikke Madla Sanitetsforening 

noe spesielt på 

gang, og derfor ble Berg enda 

mer overrasket over at de fikk 

prisen. Bydelsutvalget mener 

likevel at de egentlig burde fått 

den for lenge siden, på grunn av 

at de har gjort så mye gjennom 

100 år. 

Berg har vært leder av foreningen 

siden 2007, da hun tok over 

etter Sigrunn Dybdahl. 

– Det har vært en utvikling 

siden jeg begynte her. I det siste 

har det blitt jobbet sentralt med 

å fjerne stempelet på oss som 

strikkekoner. Men også hva vi 

støtter er i forandring, sier hun. 

Innholdsrike møter 

Hver måned har de som nevnt 

medlemsmøter med svært godt 

oppmøte. Da ønsker foreningsledelsen 

å gi noe tilbake til medlemmene 

og arrangerer foredrag. 

Ofte handler det om sykdom, 

helse eller medisin, men det kan 

også være kåserier eller nyheter. I 

tillegg har de alltid åresalg. 

De siste årene har sanitetskvinnene 

gitt alle pengene de 

samler inn på det siste møtet før 

jul til ett formål. De er Julevenn 

for en familie i Stavanger. Det 

betyr at de gir penger til en fattig 

familie, slik at de kan kjøpe gaver 

og flotte middager. I fjor ga de 

4.800 kroner til den familien. 

– Det er mye fattigdom blant 

våre egne også, derfor vil vi bidra 

til en bedring, sier Berg. 

Store innsamlinger 

Hovedinntektskildene til sanitetskvinnene 

er i dag basaren 

hvor de selger hjemmelaget 

håndarbeid, samt medlemsavgiften 

og fastelavnsriset. 

–Lokalforeningene bestemmer 

selv hva pengene skal gå til, 

og det er kun en liten prosent 

som går til administrasjon, sier 

Berg. 

I fjor samlet de inn mellom 

100.000 og 150.000 kroner. 

– Noen kjøper til og med lodd 

på de gevinstene de selv har gitt, 

sier Berg.


torsdag 7. februar 2013 

7 

kulissene 

Historien 

til sanitetskvinnene 

Beæret: Astrid Berg, leder i 

Madla sanitetsforening, ble svært 

overrasket over at de ble årets 

Madlabonde. Begrunnelsen er et 

langt engasjement for bydelen. 

(Begge foto: Trine Barka Højmark) 

Madla 

sanitetskvinner 

ble årets Madlabonde 

for deres 

mer enn 100 

års innsats for 

bydelen. 



Madla sanitetsforening ble 

stiftet 6. juni 1912 og hadde 

100-års jubileum i fjor. På 

den tiden var det bekjempelse 

av tuberkulosen som 

opptok damene mest. Foreningen 

sørget for å få ansatt 

sykepleiere, sydde sengetøy 

til pasientene, delte ut sunn 

mat og betalte legebesøk og 

sanatorieopphold. 

– Sanitetsforeningen var 

veldig opptatt av helse og 

kosthold og det viste de godt 

da de kjøpte en hel tønne 

med tran som skolebarna 

kunne kose seg med, sa leder 

i bydelsutvalget Kate Elin 

Norland, under prisutdelingen. 

Helse i fokus 

Da tuberkulosen var bekjempet 

var det revmatismesaken, 

kreftsaken og en god 

alderdom sanitetskvinnene 

engasjerte seg i. I 1937 tok 

de i bruk gamlehjemmet og 

sørget for nødvendige sykeartikler, 

men de skaffet også 

fjernsyn, servise, rullestoler 

og møbler. I tillegg arrangerte 

de eldretreff og eldreferie. 

Madlatun ble drevet av sanitetsforeningen 

i ti år. 

Men også barn og unge 

fikk tidlig oppmerksomheten 

fra sanitetskvinnene. 

– Allerede i 1916 skaffet de 

tannbørster til skolebarna, 

mens det var først i 1937 at 

skolestyret innførte tannpleie 

for 1. klasse, forteller 

Norland. 

Ved årsskiftet 45/46 åpnet 

kontrollstasjonen for barn 

og i 1988 startet de den første 

Skolefritidsordningen i 

bydelen. Stavanger kommune 

tok over driften av SFOen 

etter 16 år i sanitetskvinnenes 

styre. 

Brodering og ris 

I starten var de viktigste 

inntektskildene til sanitetskvinnene 

det årlige offeret i 

kirken på tuberkulosesøndager 

og den årlige basaren, 

hvor de solgte hjemmelagete 

håndarbeid. Norland forteller 

at det står i boken om foreningen 

at en av kvinnene sa 

de var lei av å brodere duker 

etter duk nummer 150 - da 

ville de heller sy puter, og 

foreningen kjøpte dermed 

inn 50 nye putetrekk som 

skulle broderes. 

De fleste forbinder gjerne 

sanitetsforeningene i dag 

med å selge fastelavnsris. 

Dette startet Madla sanitetsforening 

med allerede i 1970. 

Årets fastelavn er forøvrig på 

søndag. 

Barna er fremtiden 

Madla sanitetsforeningen 

har de siste årene satt barn 

og unge på agendaen og har 

blant annet bidratt mye til 

Madlaspeideren. De har gitt 

200.000 kroner til en gapahauk 

i Hafrsfjord og er medeiere 

i Ådneram beredskapsgård. 

I dag bidrar sanitetskvinnene 

med underholdning og 

mat på Slåtthaug sykehjem 

og Madlatun en gang i året. 

I tillegg er de beboerhjelpere 

hver måned når det spilles 

bingo eller når dagsenteret 

skal på tur. De er også med 

i kommunens beredskapsgruppe, 

er Julevenn for en 

familie og støtter Krisesenteret 

med penger. 

Juryen begrunnelse 

Madlabonden deles ut av 

Madla bydelsutvalg hvert 

år. Dette er begrunnelsen til 

politikerne for årets prisvinner: 

– Gjennom 100 år har 

Madla sanitetsforening hatt 

mer enn en finger med i 

utviklingen av Madla kommune 

og Madla bydel. 

Det har alltid vært andres 

behov som stod i sentrum 

for sanitetskvinnenes oppmerksomhet, 

og det gjør det 

fremdeles. For deres store 

og uselviske arbeid tildeler 

vi Madla sanitetsforeningen 

årets Madlabonde, sa Norland, 

under prisutdelingen.


8 torsdag 7. februar 2013



9 

DAME 

PHILOSOPHY BLUES ORIGINAL 

STYLE BUTLER 

MOS MOSH 

RICCO VERO 

MISS ME 

IN WEAR 

PART TWO 

ST. TROPEZ 

BECKSØNDERGAARD 

LAURA BELLARIVA 

BOOMERANG 

FREEQUENT 

OROBLU 

MAMA.LICIOUS MAMMAKLÆR 

LEXINGTON 

Har du rygg 

og nakkeplager? 

BARN 

ME MINI 

AYA NAYA 

TAPPA NAKKI 

VINGINO 

CLAIRE 

NEW FACTS 

LITTLE BLUE LAMB 

FRANSA 

NAME IT 

Gaven til morsdagen 

fi nner du hos Image 

ÅPENT 5 DAGER I UKEN 

Mandag 08-16 Torsdag 08-16 

Tirsdag 08-16 Fredag 08-16 

Onsdag 12-19 

IMAGE DAME OG BARNEKLÆR 

TLF: 51 55 36 00 

www.madlanaprapatklinikk.no 

FØR 740,- 

NÅ 498,- 

...................................................... 

3696270-3 

ANHENG MED KJEDE 

FØR 400,- 

NÅ 298,- 

...................................................... 

3625121-29 


FØR 490,- 

NÅ 348,- 

...................................................... 

3696497 


Amfi Madla • Tlf. 51 31 55 98 • www.thingbo.info 

SE UTVALGET AV MORSDAGSGAVER 

I VÅR BUTIKK!



Skyvedørsgarderobe 

÷25% 

Skyvedørssystemer i tysk kvalitet med elegante og fleksible løsninger på 

dine plassproblemer. Skyvedørssystemer gir deg muligheter til å skape 

den plassen du trenger. 

NYHET! Nå kan du bestille ditt 

eget mønster til garderoben. 

Vær din egen designer! 

Madlakrossen 24, Tlf: 51 85 47 00, Fax: 51 85 47 01 

JOKER MADLATUÅ Grenaderveien 2, 

Tlf 51 55 10 35 • Mandag - Fredag 8-20 8-18) 

– helt i nærheten 

Ukens 

 

Old El Paso 

FREIA sjokoladeplater 

Melkesjokolade/Melkesjokolade Kvikk Lunsj/Firkløver/ 

Fruktnøtt/Helnøtt/Melkesjokolade Toppris, 190-200g 

FOR 

32 

Glassmester - Skyvedør - Garderober 

Glass - Speil - Dører - Vinduer 

Wienerpølser 

Finsbråten, 560g 

Enh.pris 53,39 pr.kg 

HUSK EU-kontroll! 

Finn ut når du trenger EU-kontroll 

på Automester.no og meld deg på 

«gratisvarsling» 

for neste kontroll. 

Madla Bil as 

Revheimsveien 74, 4043 Hafrsfjord 

Telefon: 979 63 883 

epost: madlabil@automester.no 

www.madlabil.no 

www.automester.no 

www.joker.no 

Tilbudene gjelder f.o.m. 5/2 t.o.m. 9/2 – eller så langt beholdningen rekker. 

-40% 

Er det tid for 

en tannsjekk? 

Jordbær 

beger, 400g 

29 90 

Enh.pris 67,25 pr.kg 

26 90 

* 

 

 

 

 

 

summen du kan handle for hos G-Sport! Eks: Dunjakke til 2000,- 

 

 

 

Les mer om Gla’mandag PLUSS på joker.no



Nå rives Kverntorget 

11 

Ordføreren kunne 

mandag kveld 

fortelle bystyret 

at kommunen er 

kommet til enighet 

med utbyggerne og 

at Kverntorget nå 

skal rives. 



Kverntorget har i flere år vært en 

verkebyll for beboerne i Kvernevik. 

Det har stått tomt og forfalt, 

til tross for at området har 

vært regulert og klar til bygging. 

De siste to årene har det vært 

forhandlinger om det finansielle 

rundt Kvernhuset. Bygget er 

nemlig et sameie mellom Stavanger 

kommune og Kverntorget 

Park AS. 

På mandag hadde Olav T. 

Laake (ap) en interpellasjon i 

bystyret om Kverntorget. Han 

foreslo at kommunen eksproprierte 

bygget. 

Rivingen påbegynt 

Til dette kunne ordfører Christine 

Sagen Helgø (h) svare at rivingen 

innvendig allerede er i gang, 

det skriver Stavanger Aftenblad. 

Dette skal ha startet allerede i 

midten av januar. 

– I bystyremøte mandag redegjorde 

ordføreren for at de var 

kommet til enighet, og at rivingen 

innvendig av Kverntorget 

allerede er igangsatt. Rivingen 

og revitalisering av området har 

vært etterlengtet lenge, men nå 

kommer det endelig, sier Kjartan 

Alexander Lunde (v), bystyrerepresentant 

og Kvernevik-beboer. 

Han har lenge ivret for en fornyelse 

og ombygging av området 

rundt Kverntorget. I løpet av 

månedene framover blir bygget 

jevnet med jorden og byggingen 

av det nye senteret vil starte. 

Tatt lang tid 

Stavanger kommune ga rivingspålegg 

av Kverntorget allerede i 

november 2010. Våren 2011 ble 

det også gitt tvangsmulkt. Både 

rivingspålegget og tvangsmulkten 

ble påklaget til Fylkesmannen, 

og begge vedtakene ble 

opphevet i desember 2011, dette 

fordi rivingspålegget var mangelfullt. 

Et nytt lokalsenter i Kvernevik 

skal inneholde rundt 90 boliger, 

nye næringsareal, legekontor, 

nytt bydelshus og torg, i tillegg 

til at svømmehallen kommer i 

dette området. Utbyggerne hadde 

behov for å kjøpe kommunale 

eiendommer for å få realisert 

planene, og det ville de gjøre før 

de begynte å rive de eksisterende 

bygningene. Nå skal dette være i 

boks. 

– Det blir bra 

– Det er gledelig at dette nå endelig 

kommer i gang. Tegningene 

og planene for området ser kjempespennende 

ut. Dette kommer 

til å fornye området totalt 

og være en skikkelig styrking av 

Kvernevik, sier Lunde. 

Han håper at arbeidet skal 

komme raskt i gang og at det nye 

senteret også får på plass et nytt 

legesenter snarest. 

– Svømmehallen i Kvernevik 

er også under siste fase. Det er 

bevilget penger til den slik at den 

vil være ferdig i siste del av 2014. 

Dette kommer til å bli supert for 

Kvernevik. Etter mange år med 

urettferdig behandling av vår 

bydel så kommer dette endelig 

på plass. Og nå ser det ut til å bli 

skikkelig bra, sier Lunde. 

– En gledens dag 

Kristen Høyer Mathiassen (h) 

sitter både i bystyret og i Madla 

bydelsutvalg. Han synes det var 

en gledens dag, da han mandag 

fikk vite at rivingen av Kverntorget 

er igangsatt. 

– Endelig er vi i havn og endelig 

får vi bort bygget og får på 

plass et nytt bydelssenter. Dette 

er noe vi har jobbet med i lang, 

lang tid og det har vært en vanskelig 

prosess for alle involverte 

parter. Nå gleder jeg meg til det 

kommer ny aktivitet i Kvernevik 

med både leger, bydelshus, nye 

boliger og svømmehall, sier han. 

Best i det lange løp 

Se rørleggeren din 

hver gang du kjører på Madlaveien! 

NYHET! 

DAISEIKAI 7 POLAR 

I Den store varmepumpeguiden fra Forbrukerrådet ble Toshiba kåret 

til overlegen vinner på strømsparing i ulike årsvarmefaktor-scenarier. 

Årsvarmefaktor indikerer hvor effektiv varmepumpen er til å spare 

strøm gjennom hele fyringssesongen. Nå lanserer vi en ny toppmodell 

som også er en vinner på varmeeffekt i ekstra kaldt vær. 

I minus 20 °C yter den hele 3800 watt! En ting til: Ingen andre varmepumper 

med tilsvarende ytelser har en så kompakt innedel som nye 

Toshiba Daiseikai 7 Polar. 

Les mer på toshibavarmepumper.no 

Kontakt oss, så kommer vi på en gratis befaring! 

48 33 66 55 

www.deltavvs.no 

@ kontakt@deltavvs.com 

Rørleggeren som gjør en forskjell 

Madlaveien 4



Sterkere 

av stuetrening 

Etter fire intensive 

uker med hverdagsrehabilitering 

klarer 

Solveig Idsøe nå å 

gå seks etasjer med 

trapper. Det er nok 

til å besøke datteren 

i femte. 



– Et av målene mine var å kunne 

gå opp trappene minst fem 

etasjer. Datteren min bor i femte 

etasje i en blokk hvor de ikke har 

heis, forteller Solveig Idsøe, som 

selv bor i andre etasje i en blokk 

på Madla. 

Hun er en av de første madlabuene 

som får prøve ut hverdagsrehabilitering, 

som er en del 

av prosjektet «Leve hele livet» til 

Stavanger kommune. Dette har 

de siste månedene blitt testet ut 

i bydelen Madla og nærmere 30 

personer har allerede deltatt i 

prøveprosjektet. 

Hjelp til selvhjelp 

Idsøe hadde selv aldri hørt om 

prosjektet da legen nevnte det 

for henne. Hun takket først nei til 

å bli med, men angret seg raskt. 

Og det er hun glad for. 

– Jeg måtte jo benytte meg av 

dette. Det har vært veldig kjekt 

å være med på, og jeg trengte et 

spark bak. Ellers sier jeg bare til 

meg selv at jeg skal gjøre det i 

morgen. Jeg vil jo bo hjemme og 

klare meg selv, sier Idsøe, som til 

nå har kunnet gjøre alt hjemme 

selv. 

Hver dag i fire uker har noen 

fra Hjemmetjenesten kommet 

hjem til henne og hjulpet med 

rehabiliteringen. De har da enten 

gått i trapper eller gått tur, samt 

lært henne øvelser som hun kan 

gjøre en eller to ganger til dagen 

selv. På denne måten kan hun 

trene seg opp til å klare mer. 

– Skal klare det! 

Det er beina som er den største 

utfordringen for Idsøe. Hun slet 

med å gå opp trapper og måtte 

ta mange pauser da hun gikk til 

butikken. Målene hennes var 

derfor først og fremst og klare 

de trappene og klare å gå lenger. 

Datteren hennes har nemlig en 

hytte i Sirdal, hvor man må gå et 

kvarter for å komme seg frem til 

hytta. 

EffEktiv trim: Ergoterapeut Karoline Mikkelsen viser Solveig Idsøe hvordan hun skal gjøre de daglige øvelsene. Nå er det opptil Idsøe å gjennomføre dette på e 

– Datteren min sier at jeg ikke 

vil klare det, men jeg skal vise 

henne jeg, sier Idsøe bestemt. 

Intensiv måned 

Poenget med hverdagsrehabiliteringen 

er at det skal være intensiv. 

Brukerne skal få et ytelsessjokk, 

som det heter, og så skal 

kommunen trekke seg ut, mens 

brukerne skal klare seg selv. 

Idsøe har de siste ukene øvd inn 

flere øvelser, som kneløft, plukke 

plommer i Hardanger og knebøy. 

Disse har hun gjort hver dag når 

hjemmehjelperne har vært på 

besøk og en gang selv på kvelden. 

Nå kan hun dem utenat og har 

store planer om å fortsette etter 

at hun er ferdig i programmet. 

For denne dagen er den nest siste 

dagen hun er med på prosjektet. 

– Jeg kan jo ikke stoppe nå. 

Jeg vil prøve å gjøre øvelsene to 

ganger til dagen, sier Idsøe. 

Alle kan trenes 

Tidligere var Idsøe mer aktiv på 

egenhånd. Hun svømte noen 

ganger i uken, gikk lange turer 

og har tidligere løpt mye. Men da 

mannen ble syk ble det mindre 

tid til trening. 

– Solveig har vært utrolig 

flink, har vært med på alt og har 

gjort ting på egenhånd også, sier 

ergoterapeut Karoline Mikkelsen 

stolt. 

– Alle kan trene seg opp igjen, 

uansett alder. Det er ikke alle som 

er klar over det, sier hun, som har 

sett at de aller fleste har rehabiliteringspotensial 

gjennom dette 

prosjektet. 

– Nå tør jeg 

Idsøe er selv 84 år, men de som er 

med i prosjektet varierer fra slutten 

av 70-årene til begynnelsen 

av 90-årene. 

– Det nytter ikke bare å sette 

seg ned, man må ta ansvar for 

eget liv og helse, sier Mikkelsen. 

Idsøe synes selv det er viktig 

å være med på ting og komme 

seg ut. Nylig har hun bestilt tur til 

Solgården i Spania. Dette var noe 

hun aldri hadde trodd hun klarte 

tidligere. 

– Jeg trengte dette dyttet til å 

komme i gang og tore selv. Nå ser 

jeg at jeg kan, sier Idsøe. 

Bedre humør 

Selv om det bare har gått fire uker, 

synes Idsøe det var nok. Men hun 

vil savne de søte jentene som 

kommer hjem til henne hver dag. 

– De er så kjekke og hyggelige 

alle sammen, jeg vil savne dem, 

sier Idsøe. 

– Jeg har inntrykk av at Solveig 

har hatt godt av dette. Hun har 

kommet seg, blitt sterkere og har 

hatt stor fremgang i trappene. 

Før klarte hun bare å gå opp til 

3. etasje, mens nå klarer hun å gå 

helt til 6. etasje, sier Mikkelsen. 

I tillegg har Idsøe også tatt 

mindre pauser på veien bort til 

butikken. 

– Men det jeg har merket best 

på Solveig er at hun har blitt gladere, 

sier Mikkelsen.



13 

FRISØR- 

kjøkkEntrEning: Solveig Idsøe har lært enkle styrkeøvelser 

hun kan gjøre på kjøkkenet hver dag. 

GUIDEN 

Madla: 51 55 63 26 

Tananger: 51 64 08 50 

Sola: 51 65 12 77 

51 58 86 91 

Peder Saxesgate 18, 4019 Stavanger. 

genhånd. (Alle foto: Trine Barka Højmark) 

Opp fEm EtasjEr: Solveig Idsøe hadde et mål om å 

kunne gå opp alle trappene til femte etasje, der datteren 

bodde. Nå klarer hun til og med å komme seg opp i 

sjette etasje. 

Skal fortsette selv 

Den siste dagen skal Idsøe testes 

i hva hun har blitt bedre på. Den 

aller første dagen hun var med på 

prosjektet gikk hun gjennom en del 

fysiske tester. Disse skal nå gjøres 

på ny for å se om hun har fått fremgang. 

Men det vet hun jo at hun har. 

Likevel tar det tid å trene seg opp 

og Idsøe er klar over at hun ikke er 

ferdig ennå. 

– Jeg må fortsette om jeg skal få 

gode resultater, sier hun. 

Om de som nå har vært med på 

prosjektet skal få en oppfølging er 

ikke helt bestemt ennå. 

– Det må nok bli noe oppfølging 

for å se om dette har noen effekt. 

Men det er uansett lov å ta kontakt 

om de får problemer, sier Mikkelsen. 

Nådde målet 

Teamet på Madla hadde som mål 

at de skulle ha 25 personer inne i 

delprosjektet innen februar. Ved 

utgangen av januar hadde de 36 

brukere på listen sin. Av disse er 

det 14 som er aktive, mens ti har 

avsluttet rehabiliteringen. Resten 

venter på å få behandling eller 

utredning, og noen var ikke aktuelle 

kandidater. 

– Vi har fått mange positive 

tilbakemeldinger fra brukerne og vi 

har tatt med oss erfaringer fra dem 

vi er hjemme hos. Nå skal dette 

evalueres i mars og så skal vi se 

hvordan vi skal jobber videre. Dette 

er kommet for å bli, sier Mikkelsen. 

Prosjektet skal etter hvert bli 

permanent og implementeres i alle 

bydelene i Stavanger. 

Får frem ressursene 

Teamet på Madla består av en fysioterapeut, 

en ergoterapeut, en sykepleier 

og to hjemmetrenere. Målet 

er at hjemmetrenerne skal ta seg 

av den daglige treningen, mens de 

andre skal veilede og teste brukerne 

før og etter perioden deres. I dag må 

likevel alle de fem hjelpe til, inntil de 

blir nok ansatte. 

– Jeg synes dette har vært et 

interessant prosjekt. Du får tak i 

ressursene til personen og motiverer 

dem til å få til ting. I tillegg er det gøy 

å se at de får fremgang og utfordre 

dem til å gjøre noe de ikke trodde de 

kunne. De trenger et spark bak, sier 

Mikkelsen. 

51 59 03 71/917 72 109 

51 89 48 80



Også naboene er 

invitert til landsleiren 

I full gang: Pressesjef Geir Gjervan og prosjektkoordinator Trond Mikkelsen er godt i gang med planleggingen av Landsleiren 2013. Bak dem ligger materialene til et 27 meter høyt 

utkikkstårn som skal bygges på leiren. (Foto: Trine Barka Højmark) 

Er du nabo til 

speiderlandsleiren? 

Da vil du kunne ta 

del i opplevelsene på 

leiren. Blant annet 

skal det holdes et 

stort åpnings- og 

avslutningsshow. 



I sommer vil, forhåpentligvis, 

15.000 speidere innta Madla 

bydel og markene rundt 

Hafrsfjord. Men det er ikke bare 

speiderne som vil få ta del i 

opplevelsene denne uka. Også 

naboene blir invitert inn i leiren. 

– Vi kommer til å invitere 

de nærmeste naboene til de 

store arrangementene, som 

åpnings- og avslutningsleirbålet. 

I tillegg til Scouts’ own - en åpen 

gudstjeneste på søndagen. På 

avslutningsleirbålet skal vi ha 

en nasjonal artist - hvem det 

blir er ikke i boks ennå, sier 

Geir Gjervan, pressesjef for 

landsleiren. 

For fire år siden var det Tone 

Damli som holdt konsert under 

landsleiren. 

Vil vise seg frem 

Ellers er naboene også invitert 

inn på leiren for å se hva speiderne 

driver med. Det vil bli satt 

opp gratis skyttelbusser til og fra 

leiren fra ulike bydeler, siden 

det er begrenset med parkering i 

nærheten. 

– Hovedinngangen for gjestene 

vil være ved Madlaleiren. På 

området overfor Regimentsveien 

vil det være kafé, spisesteder, 

info og kommersielle aktører. 

Her det åpent for gjester. Vi skal 

jo vise oss frem og tanken er at 

gjestene skal komme og se på de 

ulike temaene vi har her. De er 

lag, tau, ild, vann og snø. Så skal 

speiderne lage noe ut av dette, 

sier Trond Mikkelsen, prosjektkoordinator 

for Landsleiren. 

Stengte veier 

Gjervan og Mikkelsen står foran 

International School og Stavanger 

(ISS) med et kart over området. 

Logistikken er viktig når så 

mange speidere skal samles på et 

sted. ISS vil fungere som en slags 

busstasjon for leiren. 

– Omtrent 4.000 speidere 

skal inn og ut av leiren hver dag, 

påpeker Mikkelsen. 

For at det skal være sikkert 

for speiderne å ferdes langs 

Regimentsveien mellom de ulike 

leirstedene, mathallen og scenen, 

vil deler av Regimentsveien mest 

sannsynlig bli stengt. Dette vil 

bli fra og med rundkjøringen 

ved Hafrsfjord skole og ned til 

Madlaleiren. Men de som bor i 

dette området vil selvsagt få lov 

til å kjøre inn til boligene sine. I 

tillegg jobber speiderforbundet 

med å få til en enveiskjøring på 

resten av Regimentsveien. 

Sporløs ferdsel 

Siden denne leiren ligger svært 

nær en storby med kort avstand 

til ulike fasiliteter, tror speiderne 

at det vil komme noen gjester i 

tillegg til speiderne selv. Dette 

kan være foreldre eller andre 

som ønsker å bli med på leiren. 

Til disse er det satt av en egen 

leir, vis-à-vis ISS. Leirområdet til 

staben vil ligge like ved Hafrsfjord 

skole, siden skolen blir brukt til 

blant annet matutlevering. Ellers 

blir de store leirområdene for 

speiderne nærmere Hafrsfjord 

og Møllebukta. 

– Vi er veldig glade for at vi får 

låne disse områdene av de som 

eier og forpakter dem. Et viktig 

prinsipp for oss er at det skal 

være en sporløs ferdsel. At vi skal 

gjøre området bra igjen etter leiren, 

sier Gjervan. 

Nytt nabomøte 

Mellom leirene og de ulike 

områdene vil forbundet lage 

stier og veier som speiderne kan 

benytte seg av, i stedet for krysse 

bilveiene. Sentrum av leiren vil 

være like ved Madlatun. Her skal 

scenen være og de store showene 

holdes. Som politivedtektene sier 

skal alt være ferdig til klokken 

23.00 hver kveld. 

– Vi har god dialog med naboene 

og de har vært veldig positive 

og lurer på om de kan gjøre noe 

for oss, sier Gjervan. 

– Hva kan naboene bidra med? 

– De kan være frivillige og noen 

har også planer om å selge is fra 

en liten kiosk. Andre har også 

spurt om folk vil ringe på for å 

låne dusjen, sier Mikkelsen. 

Neste nabomøte vil være 20. 

februar på Hafrsfjord skole. 

– Uansett vellykket 

Speiderne satser spesielt på mat 

på denne landsleiren, siden den 

tross alt er i matfylket Rogaland. 

De har allerede prøvd ut menyer 

og retter i samarbeid med 

Gastronomisk institutt. Men hva 

som lages er opp til speiderne 

selv. 

– Vi leverer ut råvarer og 

menyer, men hva de vil lage av 

råvarene bestemmer patruljene 

selv, sier Gjervan. 

Til nå er 7.600 speidere i 380 

grupper påmeldt til leiren. Det 

er til nå omlag 1.900 utenlandske 

speidere som kommer fra 15 

ulike land. 

– Vi har aldri hatt så mange 

som har meldt seg på så tidlig. 

Så dette blir uansett en vellykket 

leir. Antall mennesker som vil bo 

her denne uken er like mye som 

det bor i Klepp kommune, sier 

Mikkelsen. 

– Disse skal forsynes med alt 

fra mat til toalettpapir. Og dette 

er en leir med bare to ansatte 

og resten blir gjort på dugnad, 

påpeker Gjervan. 

Bygger utkikkstårn 

Har du kjørt Regimentsveien i 

det siste har du gjerne lagt merke 

til at det ligger mange tømmerstokker 

på marka. Dette skal 

etter hvert bli et 27 meter høyt 

utkikkstårn. Etter at det ble gjort 

arkeologiske utgravinger på dette 

stedet ble det bestemt at de 

ikke har lov å grave her. Derfor 

bygger de nå et slags gulv, som 

tårnet skal stå på. 

– Dette blir like høyt som 

bybrua og du kommer til å 

se langt. Det vil være trygt og 

sikkert selv om vi ikke kan 

grave, sier Mikkelsen, og legger 

til at de fortsatt mangler en 

siste godkjenning fra Stavanger 

kommune før tårnet kan reises. 

Speiderne har arrangert 

landsleir hvert fjerde år i 100 år 

nå, likevel er det alltid noe nytt 

som skal gjøres, så de kan ikke 

bare slå opp i boka og gjenta det 

de gjorde forrige gang. 

– Hver gang er unik, sier 

Mikkelsen.



15 

Vi har startet opp! 

Fortsatt ledige plasser 

Gled deg 

til april, da åpner vi vårt utsalg! 

Flere gode tilbud og mye ny inspirasjon til alle hage-elskere. 

Madlamark skole 

Mandag: 

17:00-17:45 Gøy i gymsalen 3-5 år 

18:00 -18:45 Gøy i gymsalen 1. - 4. klasse 

19:00- 20:00 Puls og styrke 

Krossbergveien 81, Hafrsfjord Tlf: 51 59 73 73 www.selvaag.no 

Torsdag: 

18:00- 19:00 Kvinnelig veteraner 

Hafrsfjord skole 

Onsdag: 

17:00-17:45 Gøy i gymsalen 3-5 år 

19:00-20:00 Mannens ns 

time 

For spørsmål, 

se våre nettsider 

eller kontakt leder: 

Anne Brit Tapio, 

tlf: 913 14 346 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Østervåg 24 , Stavanger og Langgt 8 A , Sandnes 

www.designformum.no. 

 

Besøk 

 

oss 

 

også 

 

på 

 

Facebook 

autograf.no 

Hacker 

www.loggut.no 

Logg ut - bli speider! 

Profiler deg til 

12 500 

husstander i 

Madla bydel. 

Kontakt 

Kate Rott Skarstad 

mob. 950 23 377 

e-post: kate@habud.no



Skjulte talenter blomstre 

Har virkelig Gosen 

skole flere talenter 

enn andre skoler? 

Nei, de har bare Jon 

Arne Sægrov som 

har blitt ekspert på 

å grave frem skjulte 

talenter etter 22 år 

med Gosenrevyen. 



– Vi bruker mye tid på å finne de 

som er flinke. Alle skal på sangaudition. 

Mange er ikke klar over 

hva de kan og hvis vi sier at de 

kan synge, skal det ikke mye til 

for at dette vokser, sier Jon Arne 

Sægrov, drivkraften bak Gosenrevyen 

og han som startet det 

hele. 

I år heter revyen «Fogo - født 

sånn eller blitt sånn» og tar opp 

temaet om det er natur eller kultur 

som spiller inn på hvem du er 

og hvorfor kjønnsrollene er slik 

de er. 

– Det er en tynn, rød tråd, 

men som vanlig er Gosenrevyen 

fylt med mange forskjellige innslag, 

sier Sægrov, som selv skriver 

manuset. 

Bedre enn foreldrene 

I år er det 22. gangen Gosenrevyen 

går av stabelen. Det hele 

begynte med en liten gjeng i 

7. klasse som hadde en revy før 

juleferien i 1991. Etter dette ballet 

det på seg og det har blitt en av 

de største kulturbegivenhetene 

på Madla. 

– Det har utviklet seg mye 

siden den gang. Elevene i dag er 

en fest i forhold til elevene i 1991, 

sier Sægrov og utdyper: 

– En av grunnene er at elevene 

var mer utrygge på hva dette 

ville bli i starten. Nå vet de hva 

det er og stoler på oss. Vi vil ikke 

sende dem på scenen uten at det 

de gjør er bra. I tillegg er disse 

ungdommene mye kjekkere enn 

foreldregenerasjonen. Generasjonsskiftet 

har forsvunnet og 

disse elevene er mer vant til å 

forholde seg til voksne. De vet at 

de ikke kommer i mål om vi ikke 

hjelper til. Og så vil de dette selv, 

fremfor i et klasserom hvor elevene 

tvinges mer til å gjøre noe, 

sier Sægrov. 

En kjærlighetshistorie 

Aksel Nygaard og Beate Strongman 

er hovedpersonene i kjærlighetshistorien 

i Gosenrevyen. 

Nygaard spiller en sjenert gutt 

som ikke tør å spørre Strongman 

på date. Men Strongman liker 

også Nygaard og det hele ender 

med at de endelig får seg en date 

sammen. 

– Er dette noe dere kjenner dere 

igjen i? 

– Både ja og nei. Alt er jo mer 

overdrevent på scenen da, sier 

de, men forteller at de har blitt 

Tenåringscrush: Justin Bieber er et fast inventar i ungdomsskolemusikaler. Han er også å finne i årets Gosenrevyen og likheten er slående. Ole 

Nåvik Sund er Bieber, omgitt av Beate Strongman (f.v.), Rosiris Bjørkroth, Diana Timchur Kommedal, Lotte Hammer Johannessen og Serianna Kvarøy. 

(Alle foto: Trine Barka Højmark) 

gode venner gjennom revyen, 

selv om de ikke kjente hverandre 

fra før. 

Nervøs før audition 

Nygaard var med på Gosenrevyen 

også i fjor og har derfor 

nervene i sjakk foran årets premiere. 

– Det skumleste var egentlig 

da vi var på audition. Da var jeg 

nervøs, sier Nygaard. 

– Men etter det går det greit 

og nå har vi hatt så mange gjennomganger 

at vi er ikke så nervøse 

lenger, sier de. 

Med hele 225 elever som skal 

på audition krever det litt for 

å nå opp til de største rollene. 

Nygaard og Strongman tror det 

handler mest om hvor motivert 

du er for å ha rollen. 

– Det gjelder å vise at du bryr 

deg om rollen og har lyst på den, 

sier de. 

Et unikt prosjekt 

Selv om det generelt er veldig 

kjekt å få være med på Gosenrevyen 

og noe elevene har gledet 

seg til siden de begynte på skolen, 

er samholdet det aller beste. 

– Du blir kjent med mange nye 

folk. Gosenrevyen skaper godt 

miljø på Gosen, sier Strongman. 

– Dette er sykt positivt for skolen. 

Og det er noe unikt i forhold 

til alle andre skoler, sier Nygaard. 

– Det blir et bedre samhold 

på skolen både i mens og etter 

revyen, sier de. 

Skaper fellesskap 

Sægrov tror det betyr mye å bryte 

opp det daglige miljøet og hvem 

som henger med hvem. 

– Her blir alt snudd opp ned 

og vi får samlet alle 9. og 10. klassingene. 

Vi skaper noe sammen 

og da skaper vi samhold og felleskap. 

Det betyr mye for miljøet 

og for skolen, sier Sægrov. 

Han viser til at alle er snille 

med hverandre og har blitt godt 

nok kjent til at de ikke begynner 

å dytte i hverandre fordi de er 

usikre. 

Starter rekruttering nå 

– Her handler det også om å tore 

å by på seg selv, og da er det viktig 

å gi positiv feedback fordi de at 

de tør, uansett om det er bra eller 

ikke, sier Sægrov. 

Allerede etter revyen har hatt 

sin siste forestilling i februar 

starter rekrutteringen av 8. klassinger 

til neste års revy. Så er 

det audition hele våren, og som 

regel for elevene tildelt rollen på 

nyåret. 

– Men i år skjedde dette før 

jul, siden det er tidlig vinterferie. 

Produksjonstiden er lagt opp til å 

ta seks uker, sier Sægrov. 

– Er verdt det 

De to siste ukene før premieren 

har elevene brukt store deler av 

skoledagen, kveldene og helgene 

på å øve inn sangnotene og dansetrinnene. 

– Vi har vel vært her til klokken 

ni hver dag. Men det er absolutt 

TalenTer: Som alltids var det mange flinke sangere i Gosen-revyen. 

Blant dem var Sarah Kinnari 

verdt det, sier Strongman. 

– Hva lærer dere av dette da? 

– Vi blir tryggere på scenen og blir 

bedre skuespillere, sier Nygaard. 

Da Hafrsfjord budstikke 

gikk i trykken var to av kveldsforestillingene 

utsolgt og dagforestillingene 

for skolene var 

allerede fullbooket, med ventelister. 

Det betyr at rundt 4 500 

elever skal se Strongman og 

Nygaard på scenen. 

– Salget i år er i overkant av det 

som det pleier å være, Sægrov. 

– Blir det noen ekstraforestillinger? 

– Nei, dette er ganske fastlagt, vi 

spiller så mye som vi klarer denne 

uken. Etter dette er elevene 

ganske slitne både i stemmer og 

kropper og trenger en ferie, sier 

Sægrov.



17 

r på scenen 

Ønsker du å profilere deg her? 

Kontakt Kate Rott Skarstad 

Tlf: 950 23 377 • Epost: kate@solabladet.no 

Er du jente, og liker å spille fotball? 

Madla IL, jenter 1999 vil ha deg med på laget. 

Vår nye hovedtrener er Svein Storedale som tidligere har trent herrelag i 3. div. 

Ta kontakt med oppmann Leif-Tore Lothe, tlf: 477 51 695 

Treningstider: Mandag og torsdag kl. 19.00-20.30 

PSY: Du kommer ikke utenom farsotten «Gangnam style» om du skal lage en aktuell revy i 

år. Ekstra morsomt blir det når alle ser ut som vokalisten Park Jae-sang. 

Mandag Mandag - torsdag: - kl. 08.30 08.00-18.00. - Fredag: kl. 08.00-16.00. 

08.30 - 16.00 

Du finner oss på Revheim i nye, fine lokaler. Velkommen! 

Dyrlegene Håvard Y. Pettersen og Vibeke Kvande. 

Regimentveien 128, 4045 Hafrsfjord 

TakTomSlag: Sanginnslagene var varierte og gode, det var alt fra rap, rock, pop og rnb 

til mer klassisk sang. Aurora Røyset Vinje sang en spanskinspirert sang. 

Foto: Sindre Bæk 

Full Scene: Hele 225 elever står på scenen under Gosenrevyen. Det er kun lysmannen 

som er med uten å stå på scenen, selvsagt. Her synger Magnus Svensen og Adrian Aunan 

Sirkus Eliassen. 

Invitasjon til nabomøte 

Norges speiderforbund skal ha sin landsleir 

på jordene ved Madlaleiren 6.–13. juli. Det er 

ventet inntil 15 000 deltakere fra inn- og utland. 

Vi ønsker å ha en god dialog med våre naboer 

og arrangerer derfor en rekke informasjonsmøter. 

Neste møte: 

Sted: Hafrsfjord skole 

Når: Onsdag 20.02. kl 1900 

Temaer for møtet: 

 

 

 

 

 

 

 

 

anonYme: Også datahackerne inntok scenen, med maskene til Anonymous. 

www.stavanger2013.no



LESERINNLEGG 

Ta pasientene 

på alvor 

Økte helsekøer og mistro til det 

offentlige systemet. Et klassedelt 

helsevesen. Det er resultatet 

av åtte år med rødgrønn 

helsepolitikk. Utviklingen er 

skremmende. 

Nylig kom den slående nyheten. 

Hele 330.000 nordmenn 

benytter seg av privat helseforsikring. 

Dette er folk med god 

råd og mistillit til det offentlige 

helsevesenets kapasitet. Jonas 

Gahr Støre må gjerne påstå at 

det norske helsesystemet er i 

verdensklasse. For selv har han 

skaffet seg en slik 

’’ 

forsikring. Han 

har råd. Men 

hva med resten? 

Resten må vente. 

Det kan gå 

måneder. Det 

kan gå år. Tall fra 

norsk pasientregister 

viser at 

tusenvis av barn 

må vente over ett år. Ventetiden 

i norske helsekøer er skammelig 

lang. I disse køene passiviseres 

folk. Folk som lengter etter å 

komme seg tilbake til arbeid. 

Mange får fremtiden sin ødelagt 

i nettopp disse køene. 

På slutten av fjoråret kom 

den gode nyheten for alle som 

står i helsekø, alle som er lei de 

rødgrønnes retningsløse politikk. 

De borgerlige partiene er 

blitt enige om en felles helsepolitisk 

plattform. Med en borgerlig 

regjering skal pasienten 

stå i sentrum. En av de viktige 

grunnpilarene i et godt helsevesen 

er fritt behandlingsvalg. Det 

betyr at en pasient fritt skal få 

velge mellom offentlig og privat 

behandling på statens regning. 

Det viktigste er at pasienten 

får rask behandling, ikke om 

den foregår ved en privat eller 

offentlig klinikk. Vi må ta i bruk 

all ledig kapasitet i helsevesenet. 

Det vil føre til en verdig og rask 

behandling av pasienter, slik at 

flere blir kvitt sine helseplager 

Det viktigste 

er at pasienten får 

rask behandling, 

ikke om den foregår 

ved en privat eller 

offentlig klinikk. 

og kommer seg tilbake til jobb. 

De rødgrønne må gjerne 

slenge om seg med påstander 

om at det er Høyre som vil privatisere 

det norske helsevesenet, 

men det er så langt fra virkeligheten 

som det går an å komme. 

Det er med regjeringens politikk 

de ressurssterke kjøper seg fri, 

mens resten blir stående i lange 

køer. Vi har en helseminister 

som nekter å ta i bruk ledig 

kapasitet, nettopp fordi han 

setter systemer foran de berørte 

enkeltmenneskene. Dette går 

utover den 

allmenne 

pasientvelferden. 

Sist Høyre 

satt i regjering 

gikk helsekøene 

ned med 

70.000. Ventetiden 

ble 

redusert med 

nærmere 65 prosent, fra 231 til 

83 dager. Dette greide den borgerlige 

regjeringen nettopp fordi 

man satte pasienten i fokus 

gjennom fritt behandlingsvalg. 

I september er det valg og 

Norge trenger en ny kurs. Vi 

trenger en offensiv helsepolitikk 

som tar sikte på å slippe 

alle gode krefter til! En sykepleier 

som jobber i det private 

kan ha vel så gode kunnskaper 

og varme hender som en sykepleier 

i det offentlige. Det er på 

tide at Norges befolkning får et 

helhetlig og mangfoldig helsetilbud 

som sikrer en verdig og 

kjapp behandling. Det er på tide 

med en regjering som reduserer 

helsekøene, ja en borgerlig 

regjering som tar pasientene på 

alvor! 

Aleksander Stokkebø 

1. nestleder Rogaland Unge Høyre 

& Borgerlig Ungdomsallianse 

God utdanninG: Even Hallås i Unge Høyre mener en god utdanning starter med en god lærer. Her fra en 

time i tredjeklasse på Hafrsfjord skole. (Illustrasjonsfoto) 

God utdanning 

starter med god lærer 

Det første man møter på første 

skoledag er læreren. Hvis 

læreren har god kompetanse og 

er flink pedagogisk vil man bli 

motivert. På en annen siden hvis 

læreren ikke holder mål vil man 

sitte igjen med 

’’ 

lite motivasjon 

for opplæring 

og gjennomføring 

av skoleoppgaver. 

Dette 

er et problem, 

men problemet 

oppdages 

som regel ikke 

før videregående. I den videregående 

skolen er det slik at 1/3 

velger å slutte på skolen, som blir 

omtalt som «drop out» 

En god motivasjon og kompetanse 

hos lærere fra første klasse 

og gjennom hele skolegangen 

kan sikre at færre dropper ut av 

skolen. Det generelle karaktersnittet 

for å komme inn på en 

Uansett 

hvor godt en lærer 

kan faget sitt, betyr 

ikke det at læreren 

kan lære det fra seg. 

lærerutdanning må heves fra 3 

til 4. Etterutdanning av lærere for 

å sikre bedre pedagogisk kompetanse 

vil sikre lærerne bedre 

grunnlag for å motivere og styrke 

elevene. Uansett hvor godt en 

lærer kan faget 

sitt, betyr ikke 

det at læreren 

kan lære det fra 

seg. Det vil også 

bidra til en bedre 

læringsprosess. 

Elevene kan 

i lik grad styrke 

lærerne. Gjennom 

lærerevaluering kan elever 

gi tilbakemelding på undervisningen 

til den enkelte lærer. Slik 

kan læreren utvikle seg selv etter 

elevenes behov. Dette vil føre til 

at elevene kan bli mer motiverte 

for undervisningen og oppnå 

den opplæringen som passer 

eleven best. 

Hvis en lærer år etter år ikke 

klarer å motivere elevene, eller 

øke kompetansen hos elevene 

og ikke tar stilling til lærerevalueringene, 

må læreren finnes seg 

en annen jobb. Det norske skolesystemet 

skal bestå av lærere 

som ønsker og kan motivere og 

styrke elevene sine, ikke lærere 

som ikke kan fagene sine eller 

klarer å lære bort noe til elevene. 

En god utdanning starter med en 

god lærer. 

Even Hallås 

Stavanger Unge Høyre 

Hafrsfjord Budstikke tar i mot 

leserinnlegg fra alle aktører i 

Madla bydel. Fortrinnsvis bør 

innleggene handle om bydelen. 

Send inn ditt innlegg til: 


autograf.no 

www.loggut.no 

Facetime 

Logg ut 

Logg ut - bli speider!



19 

Vil du ha 

oppmerksomhet? 

Profiler deg til 

12 500 

husstander i Madla bydel. 

HAR DU 

GODT NOK 

GREP? 

Vi har dekkene til vinterføret. 

 

fRISTED 

for energiske bedrifter 

autograf.no 

Når gode ideer skal yngle og nye mål settes har Frikvarteret akkurat de frigjørende 

omgivelser som trengs til neste strategisamling, budsjettmøte eller brainstorming. 

En topp moderne fjellhytte med hotellstandard og valgfrie aktiviteter. 

Akkurat passe stor og akkurat passe langt borte. 

SNART ÅPNER 

SKITREKKET 

Følg med på www.frikvarteret.no 

51 59 39 19 - www.frikvarteret.no



SPORT 

SpESIAlTIlpASSET SvømmETREnIng 

Livsstilskolen samarbeider med Madla svømmeklubb om et treningstilbud til barn 

og unge med overvektsproblemer. Livsstilskolen er et samarbeidsprosjekt mellom 

helsestasjonstjenesten og fysio-ergoterapitjenesten i stavanger kommune. det 

startet opp høsten 2010. dette er et bydekkende tilbud til familier som har barn som 

strever med overvekt. Madla svømmeklubb starter opp tilbud om spesialtilpasset 

svømmetrening denne våren. det er plass til 15 personer, og det er fortsatt ledige 

plasser. tilbudet er for dem som går i 4.-10. klasse og vil foregå på revheim skole. 

Bygger seg opp 

med juniorer 

Geir Lunde fikk det 

som han ville; ungguttene 

skal spille en 

større rolle og være 

med å bygge opp 

Madla igjen. 

Charlotte Mæland 

tips@solabladet.no 

Det var en lang prosess før Geir 

Lunde endelig takket ja til et nytt 

år som hovedtrener for Madlas 

a-lag. Foreløpig har han ikke 

ført pennen til papiret, men han 

er tydelig på at det er dette han 

vil. Han har nemlig fått lov til å 

styre a-laget til Madla slik han vil. 

Fokuset blir nemlig, i ren Lunde 

stil, på juniorspillere. 

– I år blir det mye ungt og vi 

skal satse på juniorene våre, men 

jeg tror og håper at vi også beholder 

de fleste av kjernen rundt 

laget fra i fjor. Vi skal bli en klubb 

for ungdommen, for de unge 

spillerne. Madla har allerede vist 

at de kan få frem gode, unge spillere, 

sier Lunde 

Dristig satsing 

Mange syntes han var dristig da 

han i fjor tok opp flere juniorspillere. 

3. divisjon ble av mange 

sett på som en vanskelig pulje, 

og flere lurte på hvordan disse 

unge guttene, sammen med de 

rutinerte, skulle overleve. Med 

knappest mulig margin ble 

det nedrykk for Madla. Lunde 

river seg fortsatt i det lille av 

hår han har når han minnes 

fjorårssesongen. Men det er helt 

til han begynner å tenke på hva 

som ligger foran ham i 2013. 

– Jeg har bestemt, sammen 

med Madla, at vi skal være best 

på å ta vare på de gutte- og juniorspillerne 

som er i klubben. De 

er veldig gode og har vist gode 

resultater tidligere, til og med 

nasjonalt. Nå skal vi legge et 

bedre grunnlag for disse, forteller 

han stolt. 

Verner om de unge 

Han er ikke snauere enn at han 

kritiserer andre klubber i distriktet 

for innhenting av rutinerte 

spillere med lokale navn. 

– Jeg skal ikke bruke en kalori 

på det, slår han fast. 

I stedet for har han Trond 

Andersen med på laget, som skal 

ta seg av de yngste. 

– Trond skal ha ansvar for 

de som er fra 16 til 19 år og skal 

være med i a-gruppen. Nå har 

jeg startet arbeidet med å lage et 

opplegg, og skal gå gjennom det, 

sånn at vi kan lage en hverdag for 

de som jeg hele tiden vil ha opp 

mot a-gruppen, sier Lunde. 

Allsidig trening 

– Hvordan skal dere passe på at 

de ikke blir lei, at det ikke blir 

for mye trening? 

– Det er et godt poeng. Vi skal 

prøve å bukte med det med 

allsidig trening. Vi skal trene 

fire ganger i uken med gode 

trenere. Gir vi dem ikke det rette 

treningstilbudet så mister vi alle 

talentene våre, for de finner seg 

ikke i noe annet. Da går de til 

andre klubber, sier Lunde. 

Lunde er ikke sen med å trekke 

frem flere av sine unge spillere. 

Marius Danielsen, Magne 

Qvanvik, Magnus Herforth og 

Nicholas Grinde er bare noen av 

dem han forventer skal prestere 

like bra i år som i fjor. Men mest 

av alt skryter han over positiviteten 

de alle viser. 

Motiverte spillere 

– Spør du ungguttene nå, så er de 

helt ville, de synes det er helt fantastisk, 

sier Lunde. 

For mange av ungguttene blir 

det derimot en omstilling fra 

junior- til seniorfotball. Lunde 

har alltid stilt visse krav til sine 

disipler, og vil fortsette med dette 

nå også. 

– Vi har begynt å fortelle 

dem allerede nå hva vi forventer 

av dem når vi kommer opp i 

a-gruppen. Ikke alle har innfattet 

seg med linjene våre ennå, men 

det kommer, sier Lunde bestemt. 

Nytt team rundt seg 

I fjor var Eskil Einarsen Lundes 

høyrehånd, i år går han tilbake 

til å være spiller. For med seg 

på laget har Lunde fått med seg 

storebror Dan Lunde, allerede 

nevnte Andersen samt fysio 

Bernt Herforth. En mer fleksibel 

SatSer friSkt: Geir Lunde vil legge opp til en allsidig trening for at 

spillerne ikke skal gå lei. – Gir vi dem ikke det rette treningstilbudet så 

mister vi alle talentene våre, sier han. 

Brødre: Geir Lunde har fått med broren sin Dan Lunde (t.v.) til å trene 

Madla IL. Her legger de en slagplan i garderoben under kampen mot 

Vaulen. 

treningshverdag for alle de involverte. 

– Trond gjør det jeg forteller 

ham med ungguttene. Dan blir 

en viktig relasjonsbygger. Der jeg 

blir gretten, sur og upopulær kan 

Dan komme inn og myke opp litt 

igjen. Dessuten blir han en god 

sparringspartner når jeg trenger 

råd på hvordan vi kan gjøre ting, 

hva tror han funker og så videre, 

sier Lunde. 

Får støtte fra storebror 

Dan humrer ved siden av sin bror 

da historier fra barndommen blir 

dratt frem. Det er ingen tvil om 

hvem som er gladlaksen og hvem 

som fort blir gretten. Men det 

betyr ingenting for eldstemann. 

Det var under julestria diskusjonene 

rundt et samarbeid dem 

i mellom ble satt i gang igjen. I 

fjor var det bare tilfeldighetene 

som gjorde at Geir ikke ble partneren 

til Dan i Havørn. 

– Vi har alltid snakket om 

hvordan det ville vært, og nå er 

jeg veldig fornøyd med å være 

her. Det blir mye mer fleksibelt, 

samtidig som jeg kan holde 

meg litt i bakgrunnen og ikke ha 

hovedansvaret, forklarer storebroren. 

Må ha en miks 

Teamet har hatt med seg mange 

spillere på trening, og hatt et godt 

øye med flere av de lovende ungguttene. 

Begge brødrene Lunde 

håper på å få en homogen gruppe 

som vet hvor de hører hjemme 

og som får en varig kontinuitet. 

Men han er klar på at det må 

Ny giv: Med planer om to nye år i Madla IL ha 

bli med de eldre og mer rutinerte 

spillerne. Laget har allerede målt 

krefter mot Randaberg. Etter å ha 

ledet 1-0, tapte laget 1-2 etter at 

bare juniorspillere var på banen 

andre omgang. 

– Vi må ha rutinerte med, hvis 

ikke blir det urettferdig for guttene. 

Men jeg har ingen problem 

med å tro at de blir gode nok. De 

har gode ferdigheter, de blir godt 

trente og så skal vi lære dem det 

taktiske. Da vet jeg at dette blir 

kjempe bra, sier Lunde. 

Fra i fjor er det usikkert på om 

Asbjørn Osaland, Fredrik Lanne 

og Arild Nilsen blir med videre. 

Lunde regner med å få avklart 

dette i løpet av februar.

TAlEnTUTvIKlIng I MADlA 

Viking har inngått et samarbeid med Madla IL for å bli enda bedre på talentutvikling, 

det skriver stavanger aftenblad. Viking har fra før av et liknende samarbeid 

med staal Jørpeland og eik i egersund. disse klubbene fungerer som satellittklubber 

i talentsatsingen til Viking. tidligere hadde de en satellittklubb på eiganes, 

men denne flyttes nå til Madla. Viking vil ha en samling en gang i måneden 

hvor utvalgte spillere fra de tre klubbene deltar. Madla IL ser på dette som anerkjennelse 

og håper klubben blir styrket av samarbeidet. 



21 

BOT FOR JUKS 

sunde IL klaget på at flere klubber brukte a-lagsspillere på 

toerlagene sine. fotballkretsen forkastet denne klagen, men har 

likevel valgt å gi straffesanksjoner for forholdene. brodd 2, Vardeneset 

2 og staal Jørpeland 2 må nå betale 18.000 kroner i bot fordi 

benyttet a-lagspillere i flere kamper. brodd 2 rykket til slutt opp i 

4. divisjon, mens sunde IL havnet på en tredje plass. Klubben følte 

seg derfor snytt for opprykk. 

r Geir Lunde lagt en slagplan for å rykke opp igjen. Han vil satse på ungdommene og lar juniorspillerne få spille kamper. (Alle foto: Charlotte Mæland) 

autograf.no 

Nettverk 

www.loggut.no 

Logg ut - bli speider!



KJØKKEN > MALT STRUKTUR 

FØLG MED FOR GODE TILBUD. 

Særprega Jærbunad 

med motiv frå jærsk natur. 

Velkomen til vår spennande butikk og verkstad på Bryne! 

Sjå alle våre modeller utstilte i butikken. 

120 

STRAI KJØKKEN STAVANGER AS 

Torgveien 15 A 

(vis a vis Kilden) 

4016 Stavanger 

Tlf: 51 53 30 40 

Hverdager 09-16 

Torsdag 09-19 

Lørdag 10-14 

strai.no 

Åpningstider: 

Man, tirs, ons og fre: 9 – 16, tors: 9 – 18, lør: 10 - 14 

Bryne • 51 48 75 15 • alveland@gmail.com 

Bruk bankkort 

solpasset fylles nå enkelt 

opp med bankkortet ditt! 

Du får 20% mer soletid 

når du bruker solpasset. Kortet 

kan fylles med soletid på 

alle våre solsentre 

Brun og blid Madla 

Treskeveien 1 

Langåpent alle dager 

SOL GIR ENERGI OG D-VITAMIN



23 

Et klart mål: Sunde IL har som mål å komme seg opp i 4. divisjon etter at de ble snytt for det i fjor. Bak fra venstre: Glenn Ivan Pedersen, Sander Wiik, Thomas Holmen (kaptein), Espen 

Lunde, Faki Bushura, Joachim Jørgensen, Vetle Grimstvedt, Andreas Pedersen (sluttet), Helen Husebø (lagleder), Trond Kvam, Rune Våga, Dag Eirik Einarsen, Tore Ask, Stig Thorsen og 

Andrew Duthie. Foran fra venstre :Geir Erik Veland, Morten Skogland (trener), Carl Petter Hjelle, Eivind Meling (sluttet). (Begge foto: Privat) 

Mobiliserer for å rykke opp 

Sunde IL har 

lagt saken fra 

2012-sesongen bak 

seg og har hentet inn 

åtte nye spillere til 

årets sesong. Målet 

er klart; alt annet 

enn opprykk blir 

skuffende. 

Charlotte Mæland 

– Vi har noe spennende på gang 

nå som vi satte i gang allerede i 

fjor. Det har smittet over på alle, 

sier trener Morten Skogland. 

Han hadde ansvaret for laget 

som var nær et opprykk i fjor. For 

å få det til i år har laget hentet 

inn nye spillere fra hele regionen. 

To av nysigneringene heter 

Eirik Kalheim og Simen Soma 

Hjelle. De gleder seg til å ta fatt 

på sesongen. 

– Det blir gøy å prøve noe 

nytt og så langt har det bare vært 

kjekt, forteller Kalheim. 

– Vi skal være med å rykke 

opp. Det er det som er målet, legger 

Soma Hjelle til. 

■ Ble snytt for opprykk i fjor 

Helt nytt lag 

Trener Skoglund forteller med 

stor iver om alt som har skjedd 

den siste tiden. Med nye spillere 

inn har han fått et luksusproblem. 

– Vi har vel hentet inn nesten 

et helt nytt lag til sammen etter 

jeg overtok. Det er jo en utfordring 

i seg selv. Men rammen er 

der fra før, og den skal vi ta med 

oss videre, sier treneren. 

Gjennomsnittsalderen på 

laget er så lavt som 21 år. Noen 

er litt eldre, mens andre er litt 

yngre. Skoglund er klar på at det 

er slik han ønsker å drive et fotballag. 

– Vi vil gå for en kultur der vi 

har et ungt miljø. Vi skal gire dem 

opp og få dem til å yte maks. Men 

til gjengjeld må vi spe på med litt 

rutine, sier Skogland. 

Nytt junior- og b-lag 

Det er flere faktorer som har spilt 

inn for nysigneringene. Kalheim 

og Soma Hjelle møtte Sunde 

IL under 2012-sesongen da de 

spilte for VBK og la godt merke til 

kamphanene fra Sunde. 

– Vi visste at de satset hardt i 

fjor og at det er et bra lag. Dessuten 

kjente vi en del spillere her fra 

før, forteller Soma Hjelle. 

Sunde satser ikke bare på å 

etablere a-laget. I år starter de 

også opp ett nytt junior- og b-lag. 

Dette skal være med på å bygge 

opp klubben for de som bor i 

bydelen. 

– Målet er å bygge opp en 

klubb med mange aldersbestemte 

lag og juniorlag. Videre ønsker 

vi også at de yngre spillerne skal 

ha et godt a-lag å se opp til, slår 

lagleder Helen Husebø fast. 

Flere utenfra 

Selv om de fleste signeringene er 

utenfra lokalmiljøet på Sunde, 

har laget beholdt noen lokale 

spillere. 

– Det er ingen tvil om at vi har 

forsterket laget betraktelig med 

de nye signeringene. Men vi har 

en stamme på 6-7 spillere som er 

fra Sunde, og så har vi med juniorer 

på treningene, sier Skogland. 

Med alle de nye signeringene 

får Skoglund en tøff jobb når han 

skal ta ut laget. Han forklarer at 

han har god dekning på alle plassene 

og ønsker en tropp på alt fra 

22 til 25 spillere. Det gjør at ikke 

alle kan føle seg helt sikre foreløpig. 

– Det er stor konkurranse og 

mange gode spillere som kjemper 

om de samme plassene, forteller 

Kalheim. 

Har lagt 2012 bak seg 

Soma Hjelle har skiftet helt posisjon 

på banen fra da han spilte 

for VBK. Da var han keeper, nå 

er målet å få spilletid som spiss. 

Målvaktsjobben er nemlig ikke 

alltid like lukrativ. 

– Jeg vil jo heller skåre mål enn 

å stå bak der og fryse. Jeg og Morten 

må snakke litt om dette, men 

jeg mener jeg har best potensial 

som spiss, sier han, mens han gliser 

mot treneren. 

Det blåste godt rundt Sunde 

etter fjorårssesongen. Laget gikk 

glipp av opprykket til 4. divisjon 

med minst mulig margin. Laget 

fant ut at andre klubber brukte 

a-lagsspillerne sine på b-lag for 

å rykke opp. Sunde var aldri i 

tvil om at de måtte ta opp saken, 

og koblet inn Fotballforbundet. 

Klubben har fått positive reaksjoner 

på saken og har nå lagt den 

bak seg. Nå er det bare en ting 

som gjelder - et opprykk. 

– Alt annet enn opprykk blir 

en nedtur. Det er det som er 

målet vårt, sier treneren. 

NysigNEriNgEN: Eirik Kalheim (f.v.) og Simen Soma Hjelle er de nyeste innslagene på Sunde. De kommer fra 

VBK og ser frem til å rykke opp sammen med Sunde i årets sesong.



FOLK 

RUNG VANT PRISER 

Sarah Louise Rung ble, for andre året på rad, tildelt prisen for årets kvinnelige 

funksjonshemmede idrettsutøver under Idrettsgallaen 2013. Prisutdelingen foregikk 

på Hamar og gikk av stabelen lørdag 12. januar. Rung tok to gull og to sølv under 

Paralympics i London i fjor sommer. Rung vant også Aftenpostens gullmedalje for 2012, 

som den første Paralympics-utøveren noensinne. Den talentfulle svømmeren er medlem 

i Madla Svømmeklubb. 

DAGENS NAVN 

Rigmor 

Navnedag: 7. februar 

Navn: Rigmor Agnete Kjelby 

Bosted: Gosen 

Alder: 67 år, født på frigjøringsdagen 

8. mai 1945 

– Hvordan har du fått navnet ditt? 

– Jeg ble jo født på den tiden en skulle 

kalles opp. Bestemoren min het Ragnhild, så foreldrene mine ville 

kalle meg for noe på R. Faren min var gartner og synes at jeg skulle 

hete Rose, men moren min likte ikke det. Så ble det Rigmor. 

– Er du fornøyd med navnet ditt? 

– Ja, jeg er i grunnen veldig godt fornøyd. Det er ikke så mange som 

har det navnet. Jeg heter jo også Agnete og pleier å skrive begge navnene, 

men alle kaller meg bare for Rigmor. Jeg har levd godt med det. 

– Vet du hva navnet ditt betyr? 

– Ja, jeg trodde det. Men nå husker jeg ikke helt. 

Perfeksjonisten 

– Det står på Wikipedia at Rigmor er et kvinnenavn med opprinnelse 

i de gammelhøytyske ordene rihhi, «rik», og muot, «mot». 

– Ja, stemmer det. Jeg husker det var noe med mot. 

– Hva jobber du med? 

– Jeg er pensjonist. 

– Hva gjør du på fritiden? 

– Jeg er veldig glad i hagearbeid og å være ute i naturen. Jeg har i 40 

år hatt parsell i Egenes kolonihage. I tillegg reiser vi mye i Norge og til 

utlandet. Vi har barn i både Bergen og Oslo som vi besøker, og så har 

vi en hytte utenfor Bergen. 

DAGENS STED 

Skrubb på Sunde 

Stedet Skrubb ligger på Nora Sunde, like nord for Hammaren og 

kan bety utmark. Siden det ligger en 8-10 meter dyp fjellhule på 

stedet, kan skrubb også bety «utskrapet av sjøen». I Skrubbehula 

her kan mennesker ha bodd i kortere perioder i Steinalderen. I 

1852 bosatte folk seg på denne plassen i utmarken. 

DAGENS ORD 

Piksnodig 

Ordet «piksnodig» betyr noe rart eller merkelig. 

DAGENS BARNEBILDE 

Kilde: Madla historielag 

Kilde: Madla historielag 

EI LITA TULLE MED ØYNE BLÅ: Tomine Ljosland. (Foto: Studio Hjelm) 

Hafrsfjord budstikke blir kjent med 

personene bak idrettsutøverne, lagene 

og organisasjonene i Madla bydel. 

ILDSJEL PORTRETT 

Navn: Morten Eklund 

Født: 27. juli 1968 

Bosted: Sunde 

Sivilstatus: Gift, to barn 

Klubb: Madla Svømmeklubb, 

landslagtrener for funksjonshemmede 

svømmere, personlig 

trener for Sarah Louise Rung. 

Fem år gammel lærer 

Morten Eklund å svømme. 

Siden den gang har han 

stort sett vært å finne i 

nærheten av et basseng. 

Linn Iren Erevik Nilsen 

linniren@solabladet.no 

Han er født og oppvokst ved 

bredden av Hafrsfjord på 

Sunde. Som liten satt han 

aldri i ro, og trivdes best 

når han fikk gå på ski, 

svømme eller drive med 

annen form for aktivitet. 

Slik er han fortsatt. 

– Hvis jeg legger meg ned på sofaen 

begynner jeg bare å tenke på alt jeg skulle 

ha gjort. Jeg slapper best av hvis jeg jogger, 

sykler eller går på langrenn, sier Morten 

Eklund, svømmetreneren som ble nominert 

til ‹‹årets trene›› under Idrettsgallaen 

2013. 

Fem år gammel lærte Eklund å svømme 

i bassenget på Revheim skole. Faren 

var også svømmetrener, og det tok ikke 

lang tid før unge Morten begynte å svømme 

aktivt og delta på svømmestevner. 

– Årets to høydepunkter var da vi dro 

med westamaranen til stevne i Haugesund, 

og på stevne i Kristiansand. Det var 

helt topp, sier Eklund. 

Likevel var det aldri konkurransene 

som drev ham. 

– Det jeg likte best var selve treningen, 

og det var forberedelsene til stevnene som 

motiverte meg mest. Jeg ville hele tiden se 

hvor god jeg kunne bli, sier Eklund. 

Engasjert 

Det er muligens den enorme interessen i 

selve treningsprosessen som har gjort at 

Eklund har blitt en så dyktig trener. Han 

er både landslagtrener for funksjonshemmede 

svømmere, personlig trener for 

Paralympics-vinner Sarah Louise Rung 

og trener for elitelaget til Madla Svømmeklubb.



25 

MælAnD I HOvEDROllE 

artist- og madlagutt ole alexander Mæland har fått en hovedrolle 

i teaterstykket ‹‹gi meg en lykkelig slutt››. Mæland og 

resten av skuespillerne turnerer fortiden rundt på skoler i 

fylket. stykket er nyskrevet av Marius Leknes snekkevåg, og 

forestillingen er et samarbeid mellom rogaland teater og 

Haugesund teater. 

SpIllER SEg SElv SOM gAMMEl 

rune bjerga opptrer for tiden på stavangeren med den musikalske komedien 

‹‹evig ung››. bjerga står på scenen med blant annet sigrun eriksen, Kristian arntsen 

og torfinn Nag. alle artistene spiller seg selv 40 år frem i tid. scenen er omgjort til et 

aldershjem hvor det mimres og diskuteres. I stykket har bjerga mistet store deler av 

hukommelsen, det samme har torfinn Nag. forestillingen hadde premiere onsdag 

23. januar. 

Bestemt: –Det er bedre å ta sølv på sitt livs løp enn å vinne gull på en dårlig tid, sier svømmetrener Morten Eklund. (Foto: Linn Iren Erevik Nilsen) 

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble 

svømmetrener. Da jeg var 18 år skadet jeg 

meg på en skitur, noe som gjorde at jeg 

startet som trener i stede for å svømme 

aktivt selv, sier Eklund. 

I 2005 ble han trener på fulltid, og sa 

opp jobben som teknisk tegner i Televerket. 

Siden den gang har det ballet på seg. 

Eklund har trent funksjonshemmede 

svømmere helt siden 1994, og brenner for 

at disse utøverne skal bli tatt like seriøst 

som andre. 

– Da jeg svømte aktivt selv var det med 

en del funksjonshemmede i klubben, så 

det har alltid vært naturlig for meg å trene 

sammen med dem. De jobber minst like 

hardt som andre, men får ikke den samme 

anerkjennelsen. Da Sarah Louise Rung 

vant OL-gull i London var det ingen journalister 

som spurte hva tiden hennes var 

på. De var bare opptatt av medaljen, sier 

den engasjerte treneren. 

Tenker alltid fremover 

– Hvordan var det for deg som trener å 

oppleve at Sarah Louise Rung vant OLgull? 

– Det er jo hun som gjør jobben. Jeg legger 

bare tilrette treningen. Men det er spesielt 

kjekt når noen som har jobbet ekstra hardt 

endelig når målene sine. Hun beviser at alt 

er mulig hvis du bare gidder å jobbe. 

Til tross for mange gode resultater ser 

svømmetreneren alltid fremover. 

– Som trener ser jeg alltid på det som 

skjer og tenker ‹‹hva kan bli bedre?››. Det 

viktigste er ikke medaljer, men å gjøre et 

så bra løp som mulig. Det er bedre å ta sølv 

på sitt livs løp enn å vinne gull på en dårlig 

tid, sier Eklund bestemt. 

Nå ser han frem mot Paralympics i Rio 

2016. Selv om Eklund står opp klokken 

fem hver morgen og har 150 reisedøgn i 

året trives han svært godt. 

– Jeg føler jeg har drømmejobben, sier 

han med et smil 

– Hvorfor svømming? 

– Jeg synes det er fascinerende med vann. 

Vann gir større motstand for kroppen, 

samtidig som det gir liten risiko for skade. 

Det er også en av de få idrettene som 

foregår liggende, og passer for de fleste 

kroppstyper. I tilegg er det en idrett for 

begge kjønn. 

– Hvorfor Madla Svømmeklubb? 

– Barndomsklubben min var Stavanger 

Vannpoloklubb. Mange fra Sunde var 

med der. Da jeg ble voksen begynte jeg 

som assistenttrener for elitelaget Team 

Stavanger. Etter hvert ble jeg hovedtrener, 

men da laget ble avviklet for to-tre år siden 

fulgte jeg Sara Louise Rung over til Madla 

Svømmeklubb. 

– Hva er klubbens viktigste oppgave? 

– Planlegge, være tilstede og bidra til at 

ungdommene får oppnå sine mål og 

drømmer. 

– Hva er det beste med å bo på Madla? 

– Det er veldig sentralt. Vi bor litt på landet, 

men fortsatt i byen. Det er kort vei til 

alle servicetilbud og ungene har kort vei til 

skolen. 

– Hva ser du på TV? 

– Ser nyhetene og Sportsrevyen hver kveld 

kl 21. Ellers ser jeg litt serier som Criminal 

Minds og Sons of Anarchy. Jeg har ikke tid 

til å se mye på TV, så det blir egentlig lite 

av det. 

– Hvilke nettsteder besøker du helst? 

– Er ofte innom Haukelifjell sine hjemmesider, 

svømmesider og olympiatoppen sin 

nettside. Leser norske aviser på nett når 

jeg er ute og reiser. 

– Hvem er Norges morsomste? 

– Jeg liker godt radioprogrammet til Atle 

Antonsen og Johan Golden på p4. Da ler 

jeg godt. Det hender jeg ringer kona og 

sier hun må skru på radioen og høre på. 

– Er det noe du er skikkelig dårlig til? 

– Jeg er en veldig dårlig taper, spesielt i 

brettspill. Hvis jeg taper i Ludo første helga 

i påsken, er jeg sur resten av uka. Jeg er 

heller ikke så god til å lage mat. Havregrøt 

er spesialiteten min. 

– Hva klarer du deg ikke uten? 

– Familien. Ellers klarer jeg meg uten det 

meste. 

– Hva er det dummeste du har kjøpt? 

– Jo, det skal jeg fortelle deg. I sommer 

kjøpte jeg en gigantisk parasoll til terrassen 

som kostet 5.000 kroner, men det 

ble aldri skygge der det skulle være. Den 

måtte skrus fast i terrassen, men jeg måtte 

hele tiden flytte den rundt. Tilslutt leide 

jeg en konteiner og kastet den.



Hafrsfjord Budstikke er en nær og viktig bydelsavis. I 25 år har avisen blitt lest av alle i Kvernevik, Madlasandnes, Revheim, 

Sunde, Ullandhaug, Sandal, Tjensvoll og deler av Eiganes. Våre ca 30.000 lesere er din nærmeste og mest trofaste kunde. 

Din annonse blir sett av 

- 30.000 av dine nærmeste kunder på Madla 

- 32.000 unike brukere på solabladet.no 

- 2000 av våre kontakter som vi sender e-avisen til 

- alle som abonnenter på Solabladet som e-avis 

- alle som følger Solabladet på facebook 

www.habud.no 

Bestill annonsen din i dag! Vi produserer uten ekstra kostnader. 

Markedskonsulent Kate Rott Skarstad tlf: 950 23 377 • kate@habud.no 

Tips til avisen: Redaktør Trine Barka Højmark tlf. 416 31 872 • trine@habud.no 

Tirsdag 12. mars 

Tirsdag 9. april 

Tirsdag 14. mai 

Torsdag 13. juni 

Torsdag4.juli-ca28.000aviser 

til speiderlandsleir 

Tirsdag 10. september 

Tirsdag 15. oktober 

Torsdag 7. november 

Torsdag 5. desember 

Bli speider 

autograf.no 

Logg ut 

Ta en digital pause og bli med ut på analoge 

opplevelser. Knytt varige vennskap og lær praktiske 

ferdigheter som gir nytte livet ut. Speideren har 

plass og oppgaver til alle som vil oppleve naturens 

frihet, uansett alder og erfaring. 

Finn ditt interesseområde, meld deg inn og logg ut. 

Ung, voksen, far eller mor – det er plass og 

behov for alle i Speideren. 

www.loggut.no 

Bli speider 

Bare litt interessert eller klar for handling? 

Meld din interresse på www.loggut.no.



27 

Zits 

Sudoku 

Gullkorn 

Enkel 

Polarsirkelen 

Middels 

Eon 

Ordsudoku 

Kryss-sum 

Vanskelig 

Brettet er bygget opp ved å benytte bokstavene i et forutbestemt 

ord. Alle ordets bokstaver er representert som startbokstaver og 

løser man oppgaven riktig vil man se et “skjult” ord dukke opp. 

Tall fra 1-9 (hvert nummer en gang) plasseres i de tomme rutene, 

slik at beregningene blir riktige. 

Meget vanskelig

Årgang 25 


www.habud.no 

Bydelsavis for Madla bydel 

REDAKTØR: 


Tlf. 416 31 872 


MARKEDSKONSULENT: 

Kate Rott Skarstad 

Tlf. 950 23 377 

kate@habud.no 

GRAFIKER: 

Cecilie Dalva 

Tlf. 900 32 788 

cecilie@solabladet.no 

UTGIVER: 

Solabladet, 

Rådhusvegen 28, 

4097 Sola 

Telefon: 51 64 64 64 

Telefaks: 51 64 64 65 

DISTRIBUSJON: 

Aftenbladet distribusjon 

Ettertrykk av annonser og stoff 

er ikke tillatt uten avtale med 

redaktør. 

Neste utgave: Torsdag 12. mars 

Et annerledes 

foreldremøte 

Fau på Hafrsfjord skole 

ønsket å engasjere flere 

foreldre, spesielt fedre. 

Og hva er ikke bedre 

enn å invitere Uppstad 

& Waade til å gi et 

skråblikk på farsrollen 

og faglig påfyll. 



Over 80 foreldre og 30 lærere møtte opp 

da Fau på Hafrsfjord skole arrangerte et 

litt annerledes foreldremøte. Normalt 

skal dette være en kveld med faglig 

påfyll og for ofte blir det å gi pekefingre 

til foreldrene. Det synes i hvert fall Silje 

Støldal, som er leder av Fau. 

Dette året valgte de derfor å gjøre en 

litt annen vri på foreldremøte. Og hvem 

kan du få i både pose og sekk av? Jo, det 

må være duoen Uppstad & Waade. 

– Når en far er på felgen har han mye 

oppe i hodet sitt. Da kan det være greit 

å ha teknikker til å huske det du skal 

huske. Jeg pleier å ha en stein i lomma. 

Men da jeg syklet til jobb en dag - og det 

er langt - så hørte jeg en stemme bak 

meg da jeg endelig kom frem. Og der satt 

guttungen fremdeles. Da måtte jeg si det 

som det var: Du må jo si fra at vi skal 

stoppe i barnehagen, du må jo huske 

å gå av på rett stopp, sier Per Henning 

Uppstad. 

Show og påfyll 

På fritiden reiser duoen rundt med 

showet sitt «Nye norske nederlag» og 

har tidligere hatt et show kalt «Fedre på 

felgen». Der snakker de og synger helt 

ærlig om det å være far og hvilke hverdagslige 

problemer som kan oppstå, 

med høy gjenkjennelsesfaktor. 

Til normalt jobber Per Henning 

Uppstad som forsker ved Senter for 

leseforskning, mens Odd Ragnar Waade 

er assisterende rektor ved Johannes 

læringssenter. Så de kan alt om lesing 

og hvordan barn lærer. De fortalte om 

hvordan du kan få barn mer motiverte 

til lesing og at du må spille på interessene 

deres. I tillegg må de strukturere 

informasjonen for å lære det og ikke 

bare huske det. Og da gjelder det å 

kunne de rette teknikkene. 

– Og da jeg kom frem til barnehagen, 

så var det jo karneval. Så da sier jeg bare 

til guttungen du er en arbeidsmann. Se 

her har du arbeidshjelmen - ja, jeg vet 

det likner på en sykkelhjelm. Og her har 

du en arbeidsvest som alle arbeidsmenn 

må ha (tar av seg refleksvesten). Og hva 

har vi i lommen, jo en stein. Du jobber 

i et steinbrudd! Henter deg klokken halv 

fire, fortsetter Uppstad. 

Vil engasjere guttene 

På forrige foreldremøte hadde skolen 

besøk av Frode Jøsang som presenterte 

forskning om hvorfor gutter gjør det 

dårligere på nasjonale prøver. En faktor 

i dette var engasjementet til foreldre, 

spesielt fedre. Etter dette bestemte 

driftsstyret på skolen at de skulle sette 

i gang tiltak som skaper engasjement 

blant guttene på skolen. 

– Vi har til nå satt i gang tiltak som å 

rekruttere flere mannlige lærere, kjøpt 

inn kjekke bøker til guttene på biblioteket, 

oppfordret fedre til å bli med i Fau 

og bli klassekontakt, samt ha mer variert 

undervisning som gutter responderer 

på, forteller Støldal. 

– Senere syklet jeg tilbake til barnehagen 

litt forsinket og så at de fleste barna 

var gått. Jeg ropte til barnehagetanten: 

«Hvor er han, hvor han?». Jo, han hadde 

blitt hentet av konen klokken halv fire. 

Jeg husker veldig godt ting som jeg ikke 

trenger å huske. For eksempel glemmer 

jeg aldri hvordan konfirmasjonsdressen 

min ser ut. Heldigvis hadde foreldrene 

mine vett til å ha takkekort uten bilde, 

sier Uppstad. 

Lærer bedre med foreldre 

Fau-lederen syntes det var viktig å vise 

at foreldrene er gode nok og at de kan le 

litt av seg selv. 

– Men jo mer aktive foreldrene blir i 

skolen, jo mer aktive blir elevene selv, 

sier Støldal. 

– Forskning viser at elevene lærer 

bedre om foreldrene viser at det er verdi 

i skolearbeidet. Både skolen, skoleledelsen, 

læreren og foreldrene spiller 

en viktig rolle sammen. Vi har ikke vært 

så flinke til å dra inn foreldrene. Derfor 

satser vi på det nå, sier rektor Sigfrid 

Underbakke.

Solveig ble sterkere av stuetrening - Hafrsfjord budstikke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?