Komposten nr. 1 2007 - Stavanger kommune

9
Tekst:
Margareth Buer Søiland
arkeolog
I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet omkring vikinger og vikingtid i media. Særlig har det
vært stor interesse for å bruke vikingtiden som merkevare og som turistattraksjon i Stavangerregionen.
Innspillene har hatt et kjent fokus – vikingtiden som en uutnyttet ressurs i Stavangerregionen.
Visjoner
En visjon er å etablere en eller flere vikingparker, det vil si aktivitets- og
opplevelsesparker for hele familien. Ikke minst er det stor interesse for
å etablere et riksanlegg for slaget i Hafrsfjord og samlingen av Norge.
Det pekes også på at det vil være viktig å øke støtten til forfattere,
filmatiseringer, teaterprosjekter og utstillinger som handler om
vikingtiden.
Enkelte har foreslått at det bør etableres et vikingland i Stavanger i
samme størrelsesorden som Oljemuseet, og at vi må tørre å lære av
Disneyland. Grunnlaget for et vikingland finnes i historien om slaget
i Hafrsfjord, og motivasjonen skal ligge i en opplevelse som både
gir underholdning og ny kunnskap om vikingtid. De store ideene
og visjonene står her i kontrast til et mer konservativt fagmiljø. Ikke
konservativt i forhold til forskning og formidling, men i forhold til en
mer kommersiell utnyttelse av vår felles kulturarv.
Rikssamlingsfylket
Rogaland fylke er kalt rikssamlingsfylket, for det var i Hafrsfjord at
Harald Hårfagre samlet større deler av Norge under seg.
Slaget dateres til 872 og Snorre Sturlason stedfester slaget til Hafrsfjord.
I forhold til den betydning slaget har hatt for Norges historie er likevel
sagaens beskrivelse forbausende kort:
"Heile heren møttest nordanfor Jaren og lagde inn i Havrsfjorden.
Der laag kong Harald fyri med heren sin. Der byrja de strakst eit
stort slag, som var baade langt og hardt; men enden vart den, at
kong Harald vann, og der fall kong Eirik og kong Sulke og Sote
jarl, bror hans".
Selv om slaget stod i Hafrsfjord hadde Harald Hårfagre en langvarig
tilknytning til Rogaland, trolig som hjemfylke. Han hadde ikke mindre
enn to kongsgårder i Rogaland hvor han tilbrakte en del tid. Her finnes
det i dag riksanlegg fra tidlig middelalder med stor nasjonalhistorisk
verdi: Utstein Kloster og Olavskirken på Avaldsnes med det nye
Nordvegen Historiesenter.
”vikingen” fordi det er mange og motstridende oppfatninger av
hva han er. Vikingens normative innflytelse står ikke i forhold til
det antall som faktisk eksisterte: De utgjorde rundt én prosent av
befolkningen i ”vikingtiden” (JB Bøe 2007: Å lese fortiden, s. 117)
De som faktisk utgjorde de resterende 99% av befolkingen i vikingtiden
var bønder, fiskere og handelsmenn, ”ordinære” kvinner og menn
som jobbet for å opprettholde liv og heim. Disse rogalendingene fikk
impulser gjennom fredelige kontakter over Nordsjøen, var dyktige
håndverkere og hadde et avansert religiøst liv. Det er derfor viktig å
merke seg at disse menneskene ikke var vikinger, og at handel og bytte
av varer var normen – ikke sjøslag og raid!
Lite funn, men stort engasjement
Selv om vi kjenner mye til vikingtiden gjennom sagalitteraturen og
gjennom det arkeologiske materialet, er Stavanger kommune og
Rogaland fylke for øvrig, fattig på funn og anlegg fra vikingtid. Vi skulle
gjerne hatt noen vikingskip som Oseberg og Gokstad å vise frem til våre
turister! I stedet har noen aktører med stort engasjement grepet fatt
i en kunstnerisk tolkning av sagaen og av vikingtiden. ”Rygekongen”
er blitt framført gjennom to sesonger, og til sommeren er det duket
for folk-rockmusikalen om Harald Hårfagre i regi av Torfinn Nag ved
Rogaland Teater. Musikalen er beskrevet som et utradisjonelt historisk
spill som skal preges av nyskrevet rytmisk musikk.
Vikingen i folk-rockmusikalsk drakt
Torfinn Nag forteller at det var Solveig Nessa som hadde ideen til et
manus om Harald Hårfagre.*Til forskjell fra de tradisjonelle, historiske
spillene blir dette stykket et moderne historisk spill, med moderne
musikk ispedd norske folketoner. Alle detaljene er ennå ikke på plass,
men premieren er foreløpig planlagt til 8. august 2007 i Møllebukta, og
det vil bli fire til åtte forestillinger. Det er også planlagt at stykket skal
spilles annethvert år. Deler av rollelisten er klar, og inneholder foreløpig
navnene Even Stormoen, Espen Hana, Silje Salomonsen og Vegard
Hoel. Musikalen om Harald Hårfagre er finansiert ved sponsormidler
fra både offentlig og privat sektor. Stavanger kommune og SR-Bank er
hovedbidragsytere.
Solid merkevare
Til tross for et nyvunnet engasjement for vikingtiden i
Stavangerregionen, er vikingen som merkevare gammelt nytt. I
professor Bøe ved UiS sine ord kan dette kort forklares slik:
"Vikingen er den figur fra norsk historie som er mest brukt og i
mest langvarig bruk. Vikingen er den mest vellykkede nordiske
eksportartikkel ved siden av dansk Tuborg, finsk Nokia, svensk
Ericsson og norsk ”Skrik” av Edvard Munch. Men vi bør skrive
Dette blir åpenbart nye takter om vikingtiden som bidrar til å formidle
historien om Harald Hårfagre, (men) gjennom et moderne arrangement.
Ikke minst er de historiske spillene i Møllebukta et verdifullt bidrag til å
sette fokus på vikingtiden i stavangerregionen.
Enten det i framtiden blir et rikssamlingsanlegg og/eller vikingland i
Stavangerområdet eller ei, mangler arkeologi- og historieinteresserte
ikke tilbud på vikingopplevelser.