Norsk Svømming nr 1 - Norges Svømmeforbund

Arvtageren?
sweep i Harstad, hvor Alexander Dale
Oens jr.-rekorder skvatt vegg-i-mellom,
og showet avsluttet med 100m rygg på
seniorrekord.
Jeg traff en knapt 11 år
gammel gutt noen år tilbake.
PER IRGENS [TEKST]
BO NORSENG |FOTO]
Blid, ergjærrig, godt svømmende. Ja, så
mye bedre enn alle andre. På tribunen
satt faren. Kyndig og målrettet (forsto
jeg siden). Faren så gjerne at sønnen ble
riktig god i bassenget. Helst best.
Sønnen likte tydeligvis tanken. I 2-3 år
gikk det så det suste. Seire og rekorder i
fleng.
Jeg så ham igjen som 13-14 åring.
Usikker, forsiktig, nølende i sin svømming
som i sin holdning. Jeg var speaker,
og som sådan utøver-nøytral, men jeg
ville så gjerne gå ned til gutten. Lære
ham å kjenne. Finne ut hvem han var, og
hva som plutselig hadde stoppet ham?
Jo da, han vokste, endret seg på så
mange måter fysisk, men det kunne da
ikke være hele forklaringen? Et par år
gikk uten at jeg kunne se noen endring.
I all motgangen forsikret trener at – joda,
han trener bra. Veldig bra. Og han er sta,
så det kommer nok…
Plutselig en dag - han var vel blitt drøyt
15, så jeg ham igjen. En lang slamp av
en ung mann. Rakrygget, målrettet.
Gnist i øynene, og i bassenget gikk det
fort igjen. Selv treneren, en dyktig og
sindig mann, kunne jeg se trekke et lettelsens
sukk, med et skjevt smil i munnviken.
De var på sporet igjen, de to. Med
familiens overhode i bakgrunnen. Siden
har det gått fort. Styggfort.
Det er Sverre Næss jeg skriver om. Og
Yngve Dramstad. Yngve, som ved NMstart
på Tøyen i fjor sommer svarte slik
på min gratulasjon om nye langbane
pers for Sverre i jr.-EM; –Takk, jo da - det
var jo pers, men det er for dårlig. Du reiser
ikke ned i Europa for å skjønne at det
må svømmes på 2.17-2.18 (på 200m
bryst) for å sikre en finale. Det kan vi like
godt lese selv i resultatlister her hjemme.
Det var der han ville være. Han er
god nok for det. Da er 2.22 for dårlig!
Rene ord for penga. Overvurdering fra
Yngve Dramstads side? Neppe. Høsten
har jo med all tydelighet vist at han
hadde sine ord i behold. Sverre svømmer
igjen skjorta av de fleste. På bryst.
På fri. På rygg. På medley. Knalldebut i
verdenscupen, EM-deltager, og clean
Sverres bragd er ikke dagens flotte
resultater. Det har mange rundt om i
verden gjort før ham, og bedre. Nei,
bragden er, når han som knapt tenåring
møter veggen med et smell, da fortsetter
han den daglige, målrettede jobben.
Etter å ha vært utilnærmelig i nesten tre
år. Reist over Kjølen og banket svenskene
når konkurransen uteble her
hjemme. Ett år med motgang. Ett år til.
De aller, aller fleste hadde mistet motet.
Ikke Sverre - ikke Yngve - ikke hjemmefronten.
Ei heller juniorlandslagets
Øyvind K. Røsland, som støttet Sverre
100% i de vanskelige årene. Ga de riktige
input, oppmuntret, viste at også han
hadde trua på en bedre fremtid. Så
Sverre sto ufortrødent på - ga aldri opp.
Det er noe mange, mange kan lære av.
Det skiller klinten fra hveten; enerne fra
de gode. Jeg vet ikke om han vil lykkes
på den internasjonale arenaen. Det er
foreløpig bare det første av mange,
lange skritt opp til et internasjonalt
gjennombrudd. Men han har vist at han
takler motgang. Så, slik jeg ser det, har
han nok stayer-evne til å takle de neste
motbakkene som vil komme. Takk gutter,
for jeg fikk frysninger på ryggen av
resultatene på tampen av fjoråret.