Om klimatilpasning - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

14
Fylkesmannens klimaarbeid
Krumtapp i klimaarbeidet
Fylkesmannen (FM) er regional sektormyndigheit
og samordnar av statlege
aktivitetar retta mot kommunane. Derfor
er Fylkesmannen ein viktig aktør i arbeidet
med nasjonal klimapolitikk. Direktoratet
for samfunnstryggleik og beredskap
(DSB) er fagmyndigheit for beredskapsarbeidet
til Fylkesmannen. I samarbeid
med Statens forureiningstilsyn (SFT) og
Noregs vassdrags- og energidirektorat
(NVE) Direktoratet for naturforvaltning
(DN) og fylkesmennene har DSB utarbeidd
ein rapport som tydelegg jer klimaarbeidet
til Fylkesmannen.
– Det er Fylkesmannen sin jobb å formidle nasjonal
politikk til kommunane, seier direktør i DSB Jon A.
Lea, som meiner kommunane på mange måtar er
viktige i arbeidet med klimatilpassing. Reg jeringa
sitt arbeid med klimapolitikk må setjast i verk i kommunane;
staten legg føringar og premissar som skal
g jennomførast lokalt. Kommunesektoren speler derfor
ei avg jerande rolle i klimaarbeidet, og Fylkesmannen
er bindeleddet mellom kommunane og staten.
Gjennom fylkesmannsinstruksen har FM ei regional
samordningsrolle, og Fylkesmannen skal bidra til at
nasjonal politikk blir omsett til lokale mål og tiltak.
Klimaendringane gir truleg eit varmare og våtare
klima med hyppigare ekstremvêr. Det fører til store
konsekvensar for både miljø og samfunn. Direktøren
i DSB meiner at kommunane har det apparatet
som trengst. Han understrekar likevel at alle kan bli
betre, og at det er ei viktig oppgåve for mellom anna
Fylkesmannen å støtte kommunane i tilpassingsarbeidet.
– Norske kommunar g jer g jennomgåande ein god
jobb med samfunnstryggleik, også når det g jeld
klimautfordringane, synest Lea. Men, legg han til,
det er enda viktigare å vere føre var enn tidlegare.
Ikkje fordi klimatruslane er verre eller skumlare, men
fordi konsekvensane er større.
”Det vi tidlegare omtalte som
100-årsflaum, kan om kort tid
vere 10-årsflaum”
– Det vi tidlegare omtalte som 100-årsflaum, kan
om kort tid vere 10-årsflaum, forklarer Lea. Naturen
skiftar karakter, vêret blir annleis – det gir nye problemstillingar
som må løysast lokalt. Det same g jeld
kritisk infrastruktur. Infrastrukturen er den same
som tidlegare, men det er meir kritisk dersom han
fell bort, fordi samfunnet er så mykje meir avhengig
av straum og IKT.
g jennom å følg je opp korleis kommunane etterlever
nye krav, seier Lea.
Det er sannsynleg at risiko- og sårbarheitsanalysar
kjem til å avdekkje tidlegare uoppdaga risikoar. Det
kan for eksempel vise seg ved nye ROS-analysar at
eit bustadområde er skredutsett. DSB-direktøren
meiner at ein ikkje kan – eller skal – halde tilbake slike
«avsløringar».
Foto: NVE
Rapporten «Fylkesmannens klimaarbeid» tek for seg
ulike utfordringar i verksemda til Fylkesmannen. Ein
spenningsdimensjon er avveginga mellom omsynet til
lokalt sjølvstyre og lokale prioriteringar på den eine
sida og krav og forventningar som følg je av nasjonal
politikk på den andre sida.
– Fylkesmannen skal berre sjå etter at nasjonale
omsyn og krav blir følgde opp, poengterer Lea.
Dersom kommunane ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til
klimautfordringane i planarbeidet sitt, kan Fylkesmannen
fremme motsegn. Fylkesmannen må sikre at
avvegingane mellom ulike interesser er forankra
i statlege styringssignal.
For å styrkje beredskapen på lokalt nivå har reg jeringa
føreslått å innføre kommunal beredskapsplikt.
– Kommunane har i dag lovpålagde krav til beredskap
på ulike sektorområde, men det ligg ikkje føre nokon
krav som pålegg kommunane å sjå heile beredskapsarbeidet
i samanheng, fortel Jon Lea. Det betyr at
kommunane skal g jennomføre overgripande risikoog
sårbarheitsanalysar (ROS) for å kartlegg je fareforhold,
og at ROS-analysen skal legg jast til grunn
for arbeidet kommunen g jer med samfunnstryggleik
og beredskap. I tillegg blir kravet til ROS-analysar
ved arealplanlegging styrkt plan- og bygningslova.
Begge desse endringane g jer at Fylkesmannen vil få
ei enda tydelegare rolle i arbeidet med klimapolitikk