Om klimatilpasning - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

More documents

Recommendations

Info

8 Brannsikkerhet Fokus mot særskilte risikogrupper Foto: MSB Den tunge brannvernsatsingen i Norge har mange år har vært konsentrert om bygninger hvor mange personer kan omkomme ved en brann, for eksempel institusjoner og overnattings steder. Nå er fokus mer rettet mot boliger med særskilte risikogrupper, for eksempel beboere over 65 år eller og beboere med pleie- og omsorgsbehov. Her er det g jort mye bra arbeid i kommunene de siste årene. – Likevel g jenstår mye. Derfor er det viktig at trykket opprettholdes og nye tiltak iverksettes. Samtidig med at leveralderen øker, bor eldre nå lengre i egen bolig framfor i institusjon. Dette g jenspeiles i statistikkene over brannomkomne. Eldre er klart overrepresentert, sier avdelingsleder Kari Jensen i DSB. Personer over 70 år utg jør elleve prosent av befolkningen, men utg jør over en tredjedel av de som omkommer i brann. Dødshyppigheten ved boligbranner hos personer over 70 år er fire og en halv gang høyere enn hos øvrig befolkning. – Andelen eldre som bor i egen bolig, omsorgsbolig eller i opprinnelig hjem, vil øke i årene som kommer. Det er en utfordring for brannsikkerheten, sier Jensen. ”Det vil bli satt fokus på hvor skjæringspunktet mellom privat og offentlig ansvar går” I utgangspunkt er det huseier/beboer som har ansvar for egen brannsikkerhet – enten det er i sin opprinnelige bolig eller i omsorgsbolig. I Stortingsmeldingen om brannsikkerhet bebudes det nærmere utredning om ansvarsforholdene, spesielt i forhold til at ikke alle eldre fullt kan ivareta egen brannsikkerhet. – Det vil bli satt fokus på hvor skjæringspunktet mellom privat og offentlig ansvar går. Dette kan være et ømtålig og vanskelig tema. Hvor langt kan, og skal, offentlige myndigheter kunne iverksette tiltak overfor privatpersoner? Dette blir det interessant å få klarlagt, om det vil gi grunnlag for ny lovgivning, eller på annet vis legge til rette for andre ikke lovpålagte tiltak, sier Kari Jensen. Hun mener at brann og brannsikkerhet er ikke en sak for brannvernmyndighetene alene. Det er nødvendig med enda tettere samarbeid og samspill mellom offentlige og private aktører, for eksempel helsetjenesten, frivillige organisasjoner og forsikrings bransjen. ”Kommer hjemmetjenesten over forhold som klart utg jør en konkret risiko, bør den melde ifra” I tillegg til fysiske tiltak er informasjon og kommunikasjon avg jørende for å kunne lykkes. Ansatte i hjemmetjenesten er ofte de som har mest og best kontakt med hjemmeboende eldre. Hjemmetjenesten skal ikke på noen måte overta ansvaret for brannsikkerheten, men kan snakke med beboerne, observere og g jøre beboerne oppmerksomme på enkle brannsikringstiltak, som for eksempel skjøteledninger, tildekkete varmeovner osv. Kommer hjemmetjenesten over forhold som klart utg jør en konkret risiko, bør den melde ifra. I mange kommuner, store og mindre, er hjemmetjenesten allerede engasjert i slikt arbeid. Karmøy kommune har for eksempel de tre-fire siste år g jennomført flere tiltak. I 2007 fikk over 1000 bru- kere av hjemmetjenesten tilbud om brannforebyggende sikkerhetssjekk. To av tre takket ja. De øvrige takket nei eller ønsket at pårørende skulle utføre sjekken. I samarbeid med brannvesenet, startet Oslo kommune i 2007 et undervisningsopplegg hvor de ansatte i hjemmetjenesten blant annet forplikter seg til en gang i året å sjekke brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre. Etter dette har over 100 kommuner/brannvesen deltatt i eldreprosjektet til Norsk Brannbefalsforbund. Gjensidigestiftelsen har stilt 2,7 millioner kroner til rådighet for prosjektet. Kommuner hvor
”Vi ser g jerne at hjelpemiddelsentralene kan tilby slike slokkesystemer” 9 hjemmetjenesten foretar årlig gratis sjekk av brannsikkerheten hos eldre, kan blant annet søke om midler til innkjøp av røykvarslere og batterier. En kartlegging i 2003 viste at åtte av ti kommunale boliger tilrettelagt for personer med pleie- og omsorgsbehov, ikke hadde tilfredsstillende brannsikkerhet. En tilsvarende kartlegging i 2005 viste en klar en klar bedring, men fortsatt manglet nesten halvparten av boligene tilfredsstillende brannsikkerhet. – Det er ikke g jort ytterligere kartlegginger, men vi har et klart inntrykk av forholdene er blitt ytterligere forbedret. Mange kommuner har vedtatt og iverksatt nye brannsikringstiltak, i første rekke automatiske slokkeanlegg i omsorgsboligene. Her er det g jort mye godt arbeid i kommunene, sier Kari Jensen. – I den nye plan- og bygningsloven kommer det trolig krav om permanente automatiske slokkeanlegg i alle nye omsorgsboliger. Vi ser fram til at samme krav også skal bli g jort g jeldende overfor eksisterende omsorgsboliger. Det er nok fortsatt et stykke dit, men vi ser er også kommuner g jennomfører dette på frivillig basis, sier hun og bruker Bergen og Lom som gode eksempler. – Alternativt finnes det enkle og mobile automatiske slokkesystemer. Vi ser g jerne at hjelpemiddelsentralene kan tilby slike slokkesystemer. Dette er anlegg som er enkle å montere. Hvis nye beboere, ved beboerskifte ikke har samme behov, eller ikke ønsker slokkeanlegget, kan det med letthet flyttes et annet sted, sier Kari Jensen. arvid.christensen@dsb.no Illustrasjonsfoto: Jan Erik Skaug, Fredriksstad Blad
Page 1 and 2: Samfunnssikkerhet Nr. 02 - 2009 Fot
Page 3 and 4: 3 www.dsb.no Nytt fra innerst til y
Page 5 and 6: ”Denne utviklingen må vi snu”
Page 7: ”I løpet av kort tid visste vi k
Page 11 and 12: 11 - Må kome båstenkinga til livs
Page 13 and 14: ”For dei nærmaste 50 åra er det
Page 15 and 16: ”Fylkesmannen skal bidra til at n
Page 17 and 18: ”Vi har sterkt behov for gode rel
Page 19 and 20: ”Myndigheter og forskere skal inf
Page 21 and 22: ”Jeg ønsker å være åpen, inkl
Page 23 and 24: kort og godt 23 Kommunal beredskaps

Om klimatilpasning - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?