16 Ammoniakktanken på Herøya Lav sannsynlighet Det hadde gått 30 år siden ammoniakktanken på Herøya sist ble tømt <strong>og</strong> inspisert innvendig. Ingen kunne med hundre prosent sikkerhet hevde at den var i fullkommen stand. Konsekvensene ved en kollaps av tanken kunne være fatal <strong>for</strong> befolkningen i områdene rundt. Der<strong>for</strong> fant mange det utilstrekkelig at tekniske beregninger <strong>og</strong> erfaring fra liknende tanker viste at sannsynligheten <strong>for</strong> en ulykke var svært lav. Foto: Yara
”Vi har sterkt behov <strong>for</strong> gode relasjoner med naboer <strong>og</strong> myndigheter” 17 var ikke nok På Herøya i Porsgrunn ruver ammoniakktanken på seksti tusen kubikkmeter. Økende usikkerhet i lokalmiljøet førte til at Yara valgte å tømme <strong>og</strong> inspisere tanken innvendig sist vinter. Selv mente virksomheten at en slik inspeksjon ut fra sikkerhetsmessige vurderinger var unødvendig, men behovet <strong>for</strong> å skape ro <strong>og</strong> tillit var utslagsgivende <strong>for</strong> beslutningen. – Dette har vært en krevende sak, vedgår direktør Jan-Petter Fossum ved Yara Porsgrunn. Vi har hatt dial<strong>og</strong> med myndighetene om vår filosofi <strong>for</strong> inspeksjon av tanken, <strong>og</strong> alle pålegg <strong>og</strong> etablerte rutiner <strong>for</strong> kontroll er fulgt. Likevel har ikke det vært nok til å skape ro hos våre nærmeste omgivelser. Ammoniakktanken ble oppført i 1977. Den indre tanken inneholder store mengder ammoniakk, selv om den aldri er helt full. Utenpå er det et 70 centimeters mellomrom før den ytre tanken omslutter den indre. På utsiden er det en fangdam <strong>for</strong> oppsamling dersom det skulle skje en lekkasje. Yara anser der<strong>for</strong> at det er tre barrierer som vil redusere konsekvensene ved et eventuelt havari av tanken. I 1979 ble den indre tanken inspisert. Siden den gangen har ikke ammoniakktanken vært åpnet, men ytre tank har jevnlig blitt inspisert. Dermed er det stilt spørsmål ved tilstanden til indre tank. I tillegg har det vært bekymring hos både befolkning <strong>og</strong> i enkelte fagmiljøer om hvorvidt den ytre tanken ville briste eller bære ved et even tuelt brudd på den indre. Spesielt er det påpekt mulige svakheter i tilknytning til utløpsrøret. – Vi har sterkt behov <strong>for</strong> gode relasjoner med naboer <strong>og</strong> myndigheter. Denne saken har ulmet lenge, men ble etter hvert slått stort opp i mediene. Da kom det frem en uro i lokalsamfunnet <strong>for</strong> å ha en stor ammoniakk tank som ikke har vært åpnet på 30 år, i nabolaget. Det har jeg <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong>. Jeg er <strong>for</strong>tsatt trygg på at den filosofi vi hadde <strong>for</strong> inspeksjon av denne type tanker ikke var feil. Men det å skape ro <strong>og</strong> tillit ble utslagsgivende. Der<strong>for</strong> erkjente vi at det beste ville være å tømme tanken <strong>og</strong> g jennomføre en innvendig inspeksjon, sier Fossum. Myndighetene har fulgt opp tanken g jennom tilsyn <strong>og</strong> på annen måte siden den ble oppført i 1979. I 2004 g jorde Yara DSB oppmerksom på at enkeltpersoner ved Hydros Forskningssenter på Herøya stilte seg svært tvilende til den inspeksjonspraksis som var etablert. – Denne in<strong>for</strong>masjonen tok vi svært alvorlig <strong>og</strong> besluttet å gå i dybden <strong>for</strong> å bidra til å finne en løsning knyttet til usikkerheten om tankens tilstand, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i <strong>Direktoratet</strong> <strong>for</strong> <strong>samfunnssikkerhet</strong> <strong>og</strong> <strong>beredskap</strong> (DSB). Det ble g jennomført nye tilsyn <strong>og</strong> møter med både Yara <strong>og</strong> de som var skeptiske til praksisen. DSB påla blant annet Yara å bruke et uavhengig tredjepartsorgan <strong>for</strong> å verifisere inspeksjonsmetoden. – Det er naturlig at en myndighet <strong>og</strong> en virksomhet har noe ulikt ståsted <strong>og</strong> faglige vurderinger, men jeg opplever at vi hadde en god prosess <strong>og</strong> at begge parter var innstilt på å finne gode løsninger, sier Tandberg. Internkontroll er et bærende prinsipp i norsk industrisikkerhet. Det innebærer krav til virksomhetene om å arbeide systematisk med risikovurderinger, vedlikehold <strong>og</strong> kompetanse. Ansvaret <strong>for</strong> sikkerheten er tydelig plassert hos virksomhetene, som har spesialkompetanse på <strong>for</strong> eksempel de stoffene som håndteres med tilhørende prosesser <strong>og</strong> utstyr. Myndighetenes oppgave er å drive systematisk tilsyn basert på den risikoen virksomhetene representerer, <strong>og</strong> <strong>for</strong>eta verifikasjoner på stikkprøvebasis. Som utgangspunkt <strong>for</strong>utsetter myndighetene at virksomhetene <strong>for</strong>holder seg til regelverkets krav, men har en rekke sanksjonsmuligheter ved brudd. – Når mediene skal finne sine tabloide vinklinger, blir det enkelte ganger fremstilt som om virksomhetene tar lett på sikkerheten mens myndighetene sitter passive <strong>og</strong> ser på. Vår oppfatning er at det generelt er høy bevissthet om sikkerhet i industrien i Norge. Internkontroll har vært praksis i flere tiår <strong>og</strong> bidrar til ansvarligg jøring av virksomhetene <strong>og</strong> til effektiv <strong>og</strong> målrettet ressursbruk hos myndighetene. Yaras internkontroll har fungert, <strong>og</strong> vi har fulgt det opp på en god måte. Selv om vi var tydelige på vår anbefaling, fant vi det aldri nødvendig å pålegge Yara å <strong>for</strong>eta en innvendig inspeksjon. Men jeg legger ikke skjul på at vi er tilfreds med løsningen som ble valgt. Verken myndigheter, virksomhet eller lokalbefolkning er tjent med å leve med en slik usikkerhet, sier Tandberg. Yara valgte en linje med full åpenhet om prosessen. De har arrangert to folkemøter, både før åpning <strong>og</strong> etter åpning <strong>og</strong> inspeksjon <strong>for</strong> å presentere resultatene. Ved den innvendige inspeksjonen ble det brukt både magnetpulver <strong>og</strong> ultralyd, <strong>og</strong> man fikk testet ut en robotinspeksjonsmetode. Det ble ikke funnet sprekker, men kun mindre riss som følge av sveisemetoden man benyttet i 1977. Rissene var mindre enn en millimeter dype, <strong>og</strong> <strong>for</strong>svant ved lett sliping, uten at det var nødvendig med ytterligere reparasjoner. Det er nå innstallert nye utløpsrør med nedsenkbare pum per. Disse går over taket på tanken, i stedet <strong>for</strong> g jen nom tankveggen, noe som tidligere var et svakt punkt. – For oss har dette vært en lærerik prosess. Først <strong>og</strong> fremst har vi fått bekreftet hvor viktig det er med en god dial<strong>og</strong> med naboer <strong>og</strong> myndigheter. Vi har fått bekreftet at tanken er uten skader <strong>og</strong> feil. I tillegg har vi kommet langt i å utvikle en robotinspeksjonsmetode. I det videre arbeid opprettholder vi våre rutiner <strong>for</strong> drift <strong>og</strong> vedlikehold, men vi har ikke konkludert når det g jelder tidspunkt <strong>for</strong> neste innvendige inspeksjon, sier Fossum. tore.kamfjord@dsb.no
Change language