RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

7.5 Overnattingsvirksomhet
Næringen «Overnattingsvirksomhet» (næring 55 i SN 2007)
består av fire næringshovedgrupper. Det er «Hotellvirksomhet»,
«Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter», «Drift av
campingplasser og turisthytter» og «Annen overnatting».
Bare tre næringer har stått for flere branner i perioden
1986–2009, nærmere bestemt «Detaljhandel, unntatt motorvogner»,
«Helsetjenester» og «Undervisning». Næringen
har også et relativt høyt antall branner i gjennomsnitt per år
per 1 000 bedrifter (18 stk.). Bare 7 av de i alt 87 næringene i
«Standard for næringsgruppering» har en høyere brannfrekvens
i så måte.
7.5.1 Geografi
Det har vært 1224 branner innen næringen i perioden
1986–2009. Rundt halvparten av disse er klassifisert som
uspesifisert overnattingsvirksomhet (624 stk.). 509 er klassifisert
som «Hotellvirksomhet», 36 som «Drift av vandrerhjem
og ferieleiligheter», 52 som «Drift av campingplasser
og turisthytter» og 3 som «Annen overnatting».
I gjennomsnitt har det vært 18 branner per år per 1 000
bedrift. Oslo er det fylket der det har skjedd flest branner i
perioden (200 stk.). Oslo har også den klart høyeste frekvensen
på branner per år per 1000 bedrift, med 90. Dette er en
dobbelt så høy frekvens som neste fylke på lista (Akershus
med 45) (se figur 19 og tabell 18).
7.5.2 Brannårsak og antatt arnested
For branner innen næringen i perioden 1986–2009 var kjøkken
det rommet der flest branner startet hvis vi ser bort ifra
kategorien «Annet rom» som kan være mye forskjellig. 18 %
av brannene startet her, mens 11 % startet på soverom og
7 % i kjeller. Nesten 40 % av brannene startet i kategorien
«Annet rom», dvs. i et annet enn dem som er spesifisert i
statistikken (se figur 20).
Når det gjelder årsaksfordelingen til brannene i næringen
som har blitt etterforsket (379 stk.), så peker «Elektrisk
årsak» seg ut som den hyppigst forekommende, med en
andel på 33 %. Det innebærer at en av tre branner skyldes
elektrisk svikt av teknisk karakter. «Serielysbue» og «Komponentsvikt»
er de spesifiserte årsakskategoriene som her
opptrer oftest. Bildet er relativt likt det som ble konklusjonen
i prosjektet «Branner med elektrisk årsak – kartlegging
og analyse av skade på liv, helse og eiendom» som ble
gjennomført i 2000–2001 som et samarbeidsprosjekt mellom
tidligere DBE (Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern)
og PE (Produkt- og elektrisitetstilsynet) (se kapittel 4). Åpen
ild, hovedsakelig i form av røyking, er også en vanlig årsak.
Nesten en av fire branner skyldes åpen ild. 12 % av brannene
er påsatte (se tabell 19).
Fylke: Branner 1986-2009: Gj.sn. befolkning
1996-2009:
Branner per
100.000 innbygger:
Antall
bedrifter 2009:
Gj.sn. antall branner
per år per 1000 bedrift:
Oslo 200 518 128 38,6 93 90
Sør-Trøndelag 84 268 674 31,3 168 21
Hordaland 83 436 863 19,0 253 14
Oppland 81 183 506 44,1 302 11
Rogaland 78 373 167 20,9 136 24
Akershus 73 464 869 15,7 68 45
Buskerud 73 238 833 30,6 197 15
Nordland 71 238 602 29,8 263 11
Vest-Agder 68 155 295 43,8 96 30
Telemark 59 165 380 35,7 141 17
Troms 59 151 598 38,9 125 20
Møre og Romsdal 50 231 111 21,6 207 10
Vestfold 47 165 043 28,5 86 23
Hedmark 41 176 296 23,3 141 12
Østfold 40 198 208 20,2 65 26
Finnmark 35 69 559 50,3 115 13
Aust-Agder 30 83 129 36,1 83 15
Nord-Trøndelag 29 129 133 22,5 100 12
Sogn og Fjordane 23 106 593 21,6 212 5
Norge totalt 1224 4 353 984 28,1 2851 18
Tabell 18: Branner innenfor næringen «Overnattingsvirksomhet». 1986–2009.
46