RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

”Overnattingsvirksomhet”. 1986–2009.
Antall branner etter tid på døgnet. 1986-2009.
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
169
170
129
122
130
150
174
167
13
Figur 24: Antatt arnested for branner innen ”Serveringsvirksomhet”. 1986–
2009.
Figur 23: Tidspunkt for melding av brann for branner innen «Overnattingsvirksomhet». 1986–2009.
Antatt arnested for branner innen «Serveringsvirksomhet». 1986-2009.
7.5.6 Tidspunkt på døgnet
Brannene i næringen fordeler seg 265 annerledes 265 her enn for
typiske industribedrifter og i produksjonsbedrifter ellers.
250
I industribedrifter så vi at brannfrekvensen var høyere i
arbeidstiden. Innen «Overnattingsvirksomhet» er frekvensen
høyere om kvelden og 200 om natten. Dette er tidspunkt da
gjestene er til stede på rommene sine. Det halve døgnet mellom
klokka 18 og 06 har en frekvens som er 1,3 ganger høyere
enn tidsrommet mellom klokka 06 og 18 (se figur
150
23).
Antall
300
100
7.6 Serveringsvirksomhet
Næringen «Serveringsvirksomhet» 50 (næring 56 i SN 2007) 39
består av tre næringshovedgrupper. Det er «Restaurantvirksomhet»,
«Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig
virksomhet» og «Drift av barer». Denne næringen
0
er valgt ut som en av de ni fokusnæringene fordi analyser
viser at næringen har hatt mange av de største brannene i
betydningen materielt tap i løpet av de senere årene. I tillegg
har næringen et relativt høyt antall branner, men dette er
blant annet et resultat av mange bedrifter og dermed stort
potensial for brann.
7.6.1 Geografi
Det har vært 734 branner innen næringen i perioden
1986–2009. Hele 183 (25 %) av disse skjedde i Oslo. Men i
Oslo ligger også ca. 22 % av bedriftene innen næringen, så
dette er ikke en overrepresentasjon.
61
I gjennomsnitt har det vært tre branner per år per
1 000 bedrift i landet totalt. Dette er lavt, for eksempel sett i
forhold til «Overnattingsvirksomhet» som har 18, og betydelig
under de tidligere omtalte industrinæringene (se tabell 24).
7.6.2 Brannårsak og antatt arnested
For branner innen næringen i perioden 1986–2009 var kjøkken
det rommet der flest branner startet, sammen med kategorien
«Annet rom» som kan være mye forskjellig. Hele 36 %
av brannene startet her, ikke så rart da det ofte er i kjøkkenet
produksjonen foregår i denne typen bedrifter. «Annet rom»
kan som nevnt være forskjellige typer rom, men i denne sammenhengen
er det nærliggende å tro at en stor del av denne
kategorien er spisesal, bar og lignende (se figur 24).
28 27
22
11 9
4 2 1
Årsaksfordelingen til brannene i næringen viser at en relativt
høy andel ble etterforsket (65 %). Av de som har blitt etterforsket
(473 stk.) så er «Elektrisk årsak» den årsaken som
forekommer oftest, med en andel på 27 %. «Serielysbue»
og «Komponentsvikt» er de spesifiserte årsakskategoriene
som her opptrer oftest, men «Annen elektrisk årsak» er den
største underkategorien. Bildet er her noe forskjellig fra en
av konklusjonene i prosjektet «Branner med elektrisk årsak
– kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom»
(2000–2001) (se kapittel 4). Her ble det konkludert med
at de elektriske årsakene var fordelt omtrent likt mellom
«Elektrisk årsak» (teknisk svikt) og «Feil bruk» (av elektrisk
utstyr). Denne analysen viser at den tekniske svikten medfører
flere branner. Hele 17 % var påsatte (se tabell 25).
52