RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Figur 28: Gjennomsnittlig antall branner per år per bedrift i ”Undervisning”.
Gjennomsnittlig antall branner per år per 1000 bedrift innen
Undervisning. 1986-2009.
Akershus
Sør-Trøndelag
Troms
Vest-Agder
Rogaland
Finnmark
Østfold
Hordaland
Telemark
Nordland
Aust-Agder
Buskerud
Møre og Romsdal
Hedmark
Oslo
Vestfold
Oppland
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
3,4
4,0
6,0
6,0
5,7
5,7
5,4
5,3
5,2
4,9
4,9
4,9
4,8
4,7
4,5
4,3
6,7
6,6
7,1
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0
Figur 28: Gjennomsnittlig antall branner per år per bedrift i «Undervisning».
7.7.2 Brannårsak og antatt arnested
For branner innen næringen i perioden 1986–2009 var
«Annet rom» det stedet der flest branner startet. Dette kan
som nevnt være mye forskjellig. Over halvparten av skolebrannene
er klassifisert i denne kategorien. Drøyt 1 av 5
branner starter utvendig. 6 % av brannene startet i kjeller og
4 % på kjøkken (se figur 29).
De fleste brannene er kodet til næring 850, dvs. at de er uspesifiserte
mht. næringshovedgruppe (3-siffernivå). Men både
branner i grunnskoler og videregående skoler har tilstrekkelige
nivåer på antall branner til at vi kan se på forskjeller
mellom dem mht. struktur i arnestedsrom.
For grunnskolene var andelen med arnested «Utvendig» på
25 %, mens denne andelen sank til 11 % for videregående
skoler. Branner som startet i «Annet rom» utgjorde 51 % for
branner i grunnskoler og hele 62 % for branner i videregående
skoler (se figur 30).
777 av 1 617 branner ble etterforsket, og tre hovedårsakskategorier
skiller seg ut. Det er «Påsatt» med 38 % av de
etterforskede, «Elektrisk årsak» med 20 % og «Åpen ild»
med 15 %. I sistnevnte gruppe er «Fyrstikker/lighter» den
største underkategorien (se tabell 29).
Foto: Colourbox.com
Hvis vi kun ser på skolebranner med arnested «Utvendig»
så er påsatte branner enda mer dominerende som årsak. Her
er andelen 65 % av de etterforskede brannene. Åpen ild står
her for 20 % (se figur 31 og 32).
58