RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

7.7.3 Omkomne og skadde
Det har ikke omkommet noen personer i branner innen
«Undervisning» i perioden 1986–2009. 27 personer har blitt
skadet i 23 branner. 9 av de skadde var kvinner, mens 14 var
menn. 7 av de 27 ble skadde i påsatte branner, 4 i branner
med elektrisk årsak og 4 i branner med feil bruk som årsak.
7.7.4 Erstatninger
De totale forsikringsutbetalingene til branner over 500 000
kroner innen næringen beløp seg til 1,7 milliarder kroner i
perioden 1986 til 2009 (faste 2010-kroner). I gjennomsnitt
ble det utbetalt drøyt 1 million kroner per brann for slike
branner. Brannene som startet «Utvendig» er av de mest
kostbare brannene, med en gjennomsnittlig utbetaling på
1,5 millioner kroner. Også brannene som starter på «Loft»
synes å være dyre (1,9 millioner i snitt) (se tabell 30).
De store brannene over 500 000 kroner med årsak «Ukjent»
er de klart mest kostbare, med 2,9 millioner i snitt. Det er et
klassisk forhold at branner som har ført til totalskade (helt
nedbrent) er vanskelige å gi årsak, så dette er ikke så overraskende.
Ellers er branner med årsak «Påsatt» og «Elektrisk
årsak» de mest kostbare, med i snitt rundt 1,2 millioner
kroner i forsikringsutbetalinger for branner større enn
500 000 (se tabell 31). For øvrig er branner forårsaket av
«Åpen ild» med «Fyrstikker/lighter» ofte meget kostbare.
En fjerdedel av brannene er kodet til næringshovedgruppe
850, dvs. uspesifiserte mht. næringshovedgruppe (3-siffernivå).
Men både branner i grunnskoler og videregående
skoler har tilstrekkelige nivåer til at vi kan se på forskjeller
mellom dem mht. struktur i erstatningsutbetalinger.
Vi ser at det brenner for over tolv ganger så høye materielle
verdier i grunnskoler som i videregående skoler (for branner
større enn 500 000 kroner). Den andelen påsatte branner utgjør
av de totale forsikringsutbetalingene er omtrent 30 % både for
branner i grunnskoler og videregående skoler (se tabell 32).
Nesten 51 % av skolebrannene i perioden er oppgitt til å
ha inntruffet i grunnskoler, 15 % på videregående skoler og
10 % var høyere utdanning/annen undervisning. Men en
fjerdedel av brannene er uspesifisert mht. næringshovedgruppe
(3-siffernivå). Hvis vi kun ser på brannene som er
spesifisert på næringshovedgruppe så sto branner i grunnskole
for 2/3 og branner i videregående skoler for snaut
20 %. Det brenner med andre ord omtrent 3,5 ganger så ofte
i grunnskoler som i videregående skoler. Brannene blir altså
mye mer kostbare i grunnskoler enn i videregående skoler.
Per 1.1.2009 var det 3 354 grunnskoler i Norge og 1 024
videregående skoler, altså 3,3 ganger flere grunnskoler. Det
brenner m.a.o. ikke hyppigere i grunnskoler enn i videregående
skoler ut ifra hva man kan forvente.
7.7.5 Elektrisk utstyr involvert i brann
Det er registrert 226 elektriske apparater involvert i branner
i næringen i perioden 1986–2009. På hovedkategorinivå er
«Husholdningsapparater og -utstyr» størst, fulgt av «Belysningsutstyr»
(se figur 33). Av underkategoriene sto «Annet
elektrisk utstyr» for 17 %. «Komfyr og kokeplate» sto for
14 %. «Sikringsmateriell» og «Panelovner» utgjorde 8 %
hver (se vedlegg 12).
Arnestedsrom: Antall branner 1986-2009: Total forsikringsutbetaling
for branner større enn 500.000 kr:
Gj.sn. forsikringsutbetaling
per brann (> 500.000 kr.):
Annet rom 836 939 168 588 1 123 407
Utvendig 329 487 771 171 1 482 587
Loft 29 56 381 064 1 944 175
Ukjent 15 51 617 106 3 441 140
Fyrrom 43 31 758 222 738 563
Kjøkken 61 28 388 575 465 386
Stue 21 28 369 766 1 350 941
Kjeller 103 21 288 373 206 683
Uoppgitt 17 18 750 541 1 102 973
Lager 46 16 267 505 353 641
Soverom 27 14 058 486 520 685
Våtrom 65 543 006 8 354
Produksjonslokale 25 - -
Totalt: 1617 1 694 362 403 1 047 843
Tabell 30: Forsikringsutbetalinger til branner større enn 500 000 kroner (løpende priser) innen «Undervisning», etter antatt
arnested. 1986–2009. Faste 2010-kroner.
62