RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

More documents

Recommendations

Info

”Overnattingsvirksomhet”. 1986–2009. Antall branner etter tid på døgnet. 1986-2009. 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 169 170 129 122 130 150 174 167 13 Figur 24: Antatt arnested for branner innen ”Serveringsvirksomhet”. 1986– 2009. Figur 23: Tidspunkt for melding av brann for branner innen «Overnattingsvirksomhet». 1986–2009. Antatt arnested for branner innen «Serveringsvirksomhet». 1986-2009. 7.5.6 Tidspunkt på døgnet Brannene i næringen fordeler seg 265 annerledes 265 her enn for typiske industribedrifter og i produksjonsbedrifter ellers. 250 I industribedrifter så vi at brannfrekvensen var høyere i arbeidstiden. Innen «Overnattingsvirksomhet» er frekvensen høyere om kvelden og 200 om natten. Dette er tidspunkt da gjestene er til stede på rommene sine. Det halve døgnet mellom klokka 18 og 06 har en frekvens som er 1,3 ganger høyere enn tidsrommet mellom klokka 06 og 18 (se figur 150 23). Antall 300 100 7.6 Serveringsvirksomhet Næringen «Serveringsvirksomhet» 50 (næring 56 i SN 2007) 39 består av tre næringshovedgrupper. Det er «Restaurantvirksomhet», «Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet» og «Drift av barer». Denne næringen 0 er valgt ut som en av de ni fokusnæringene fordi analyser viser at næringen har hatt mange av de største brannene i betydningen materielt tap i løpet av de senere årene. I tillegg har næringen et relativt høyt antall branner, men dette er blant annet et resultat av mange bedrifter og dermed stort potensial for brann. 7.6.1 Geografi Det har vært 734 branner innen næringen i perioden 1986–2009. Hele 183 (25 %) av disse skjedde i Oslo. Men i Oslo ligger også ca. 22 % av bedriftene innen næringen, så dette er ikke en overrepresentasjon. 61 I gjennomsnitt har det vært tre branner per år per 1 000 bedrift i landet totalt. Dette er lavt, for eksempel sett i forhold til «Overnattingsvirksomhet» som har 18, og betydelig under de tidligere omtalte industrinæringene (se tabell 24). 7.6.2 Brannårsak og antatt arnested For branner innen næringen i perioden 1986–2009 var kjøkken det rommet der flest branner startet, sammen med kategorien «Annet rom» som kan være mye forskjellig. Hele 36 % av brannene startet her, ikke så rart da det ofte er i kjøkkenet produksjonen foregår i denne typen bedrifter. «Annet rom» kan som nevnt være forskjellige typer rom, men i denne sammenhengen er det nærliggende å tro at en stor del av denne kategorien er spisesal, bar og lignende (se figur 24). 28 27 22 11 9 4 2 1 Årsaksfordelingen til brannene i næringen viser at en relativt høy andel ble etterforsket (65 %). Av de som har blitt etterforsket (473 stk.) så er «Elektrisk årsak» den årsaken som forekommer oftest, med en andel på 27 %. «Serielysbue» og «Komponentsvikt» er de spesifiserte årsakskategoriene som her opptrer oftest, men «Annen elektrisk årsak» er den største underkategorien. Bildet er her noe forskjellig fra en av konklusjonene i prosjektet «Branner med elektrisk årsak – kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom» (2000–2001) (se kapittel 4). Her ble det konkludert med at de elektriske årsakene var fordelt omtrent likt mellom «Elektrisk årsak» (teknisk svikt) og «Feil bruk» (av elektrisk utstyr). Denne analysen viser at den tekniske svikten medfører flere branner. Hele 17 % var påsatte (se tabell 25). 52
Fylke: Branner 1986-2009: Gj.sn. befolkning 1996-2009: Branner per 100.000 innbygger: Figur 23: Tidspunkt for melding av brann for branner innen ”Overnattingsvirksomhet”. 1986–2009. Antall bedrifter 2009: Gj.sn. antall branner per år per 1000 bedrift: Oslo 183 518 128 35,3 2047 4 Sør-Trøndelag 65 268 674 24,2 594 5 Buskerud 52 238 833 21,8 519 4 Akershus 49 464 869 10,5 794 3 Rogaland 49 373 167 13,1 756 3 Vestfold 46 165 043 27,9 432 4 Hordaland 43 436 863 9,8 706 3 Antall branner etter tid på døgnet. 1986-2009. Østfold 30 198 208 15,1 502 2 Telemark 28 165 380 16,9 325 4 200 Nordland 170 28 238 602 174 11,7 418 3 180 Troms 169 28 151 598 167 18,5 254 5 150 Hedmark 160 27 176 296 15,3 303 4 129 130 Vest-Agder 140 27122 155 295 17,4 291 4 Møre og 120 Romsdal 24 231 111 10,4 374 3 Oppland 100 16 183 506 8,7 336 2 Nord-Trøndelag 80 13 129 133 10,1 221 2 Aust-Agder 60 10 83 129 12,0 198 2 Finnmark 10 69 559 14,4 132 3 40 Sogn og Fjordane 6 106 593 5,6 13 169 1 20 Norge totalt 734 4 353 984 16,9 9371 3 0 Tabell 24: Branner innen næringen «Serveringsvirksomhet». 1986–2009. Figur 24: Antatt arnested for branner innen ”Serveringsvirksomhet”. 1986– 2009. Antatt arnested for branner innen «Serveringsvirksomhet». 1986-2009. 300 265 265 250 200 Antall 150 100 61 50 0 39 28 27 22 11 9 4 2 1 Figur 24: Antatt arnested for branner innen «Serveringsvirksomhet». 1986–2009. 53
Page 1 and 2:
11 RAPPORT VEILEDNING Kjennetegn og
Page 3 and 4: Kjennetegn og utviklingstrekk ved n
Page 5: 9 undersøkelse av nærings branner
Page 9 and 10: SAMMENDRAG I St.meld.nr. 35 (2008-2
Page 11: 1 Innledning Direktoratet for samfu
Page 15: 3 Statistikkgrunnlag DSB har utarbe
Page 18 and 19: «Analyse av DSBs brannstatistikk f
Page 20 and 21: Næringshovedområde: Antall branne
Page 22 and 23: Figur 3: Antall skadde i næringsbr
Page 25: 6 Valg av næringer for dypere anal
Page 28 and 29: Figur 5: Antall branner innen ”Pr
Page 30 and 31: Hovedårsak: Spesifisert årsak: An
Page 32 and 33: 250 Antall 200 150 7.1.5 Elektrisk
Page 34 and 35: Figur 10: Antall branner innen ”P
Page 38 and 39: Figur 13: Elektrisk utstyr involver
Page 42 and 43: Figur 16: Tidspunkt for melding av
Page 44 and 45: Figur 17: Antatt arnested for brann
Page 46 and 47: 7.4.3 Omkomne og skadde Det har omk
Page 48 and 49: 7.5 Overnattingsvirksomhet Næringe
Page 52 and 53: Brannene som skyldes «Åpen ild»
Page 58 and 59: 7.6.5 Elektrisk utstyr involvert i
Page 60 and 61: Figur 28: Gjennomsnittlig antall br
Page 64 and 65: 7.7.3 Omkomne og skadde Det har ikk
Page 66 and 67: Antall branner etter tid på døgne
Page 68 and 69: 7.8.2 Brannårsak og antatt arneste
Page 70 and 71: 7.8.3 Omkomne og skadde Syv persone
Page 72 and 73: 7.9 Pleie- og omsorgstjenester i in
Page 74 and 75: 7.9.2 Brannårsak og antatt arneste
Page 78 and 79: Innen næringshovedgruppen «Pleie
Page 81 and 82: 8 Erstatningsutbetalinger FNO lager
Page 83 and 84: Til forskjell fra DSB regner FNO og
Page 85 and 86: Figur 51: Utviklingen i erstatnings
Page 87 and 88: Næring: Sum erstatning for branner
Page 89: Figur 53: Erstatningsutbetalinger t
Page 92 and 93: • Brannmelding, innsatsapparatet,
Page 94 and 95: 9.3 Eksempler på funn i granskede
Page 96 and 97: • Kritikk fra politisk hold • S
Page 98 and 99: ... fortsettelse fra forrige side F
Page 100 and 101: ... fortsettelse fra forrige side K
Page 102 and 103: ... fortsettelse fra forrige side K
Page 104 and 105:
... fortsettelse fra forrige side K
Page 106 and 107:
Vedlegg 4: Elektrisk utstyr involve
Page 108 and 109:
Vedlegg 6: Elektrisk utstyr involve
Page 110 and 111:
Vedlegg 8: Forsikringsutbetalinger
Page 112 and 113:
Vedlegg 10: Forsikringsutbetalinger
Page 114 and 115:
Vedlegg 12: Elektrisk utstyr involv
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
118
Page 122:
RAPPORT Direktoratet for samfunnssi
show all

RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?