RAPPORT - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

SAMMENDRAG
I St.meld.nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet fastsettes
målene for brannvernarbeidet i årene fremover. Disse er:
færre omkomne i brann, unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
verdier, unngå branner som lammer kritiske
samfunnsfunksjoner, styrket beredskap og håndteringsevne
og mindre tap av materielle verdier.
Branner i næringsbygg utgjorde 31 % av alle bygningsbranner
i perioden 1992–2009. I perioden 1986–2009 omkom
108 personer i næringsbranner, noe som utgjør 7 % av
totalt antall omkomne i brann i perioden. Omtrent 5 %
omkommer i det som regelverket omtaler som særskilte
brannobjekter. Slike særskilte brannobjekter er byggverk og
virksomheter hvor brann kan medføre tap av mange liv eller
store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Dette
omfatter bant annet sykehjem, hoteller og andre bygg som
tilhører næringer som presenteres i denne rapporten om
næringsbranner.
Erstatningsutbetalingene fra norske forsikringsselskaper
etter branner var svært høyt på midten av 1980-tallet.
Deretter falt utbetalingene fra 1988 til 1990, og steg så frem
mot 1997. Fra 1997 til 2001 holdt de seg på et nivå fra 1,5
mrd. til 2,5 mrd. kroner, og sank deretter til 1 mrd. kroner
i 2004. Fra 2004 har utbetalingene steget igjen til et nivå på
snaut 2,5 mrd. kroner de tre siste årene. Dette til tross for
at tallet på næringsbranner har falt i samme periode. Norge
har siden begynnelsen av 2000-tallet gått fra å ha lavere
erstatningsutbetalinger til næringsbranner enn Danmark
og Sverige til å ha de største utbetalingene i Norden per
innbygger de siste par årene.
Store branner utgjør en stor andel av de samlede erstatningsutbetalingene
til næringsbranner i Norge. Branner med
utbetaling større enn 15 millioner kroner står for nesten
30 % av de samlede utbetalingene. De over 25 millioner
kroner står for nesten 20 %, mens de over 50 millioner har
en andel på over 10 %. Fire næringer peker seg ut med stor
risiko for materielle tap; «Overnattingsvirksomhet», «Produksjon
av nærings- og nytelsesmidler», «Undervisning» og
«Produksjon av metaller». 40 % av både antallet branner og
forsikringsutbetalingene til branner større enn 25 millioner
kroner gikk til branner innen disse fire næringene.
Historiske granskninger av næringsbranner som DSB har
gjennomført viser at branner oftest får store konsekvenser
i tilfeller der Bygningsloven/byggeforskriftene har blitt fraveket
eller forsømt. Næringsbranner med årsak «Påsatt» og
«Åpen ild» får også generelt store konsekvenser.
Hvor ofte det brenner i næringsbygg varierer sterkt mellom
ulike næringer, blant annet ut ifra hvor risikabel produksjonen
er mht. at brann skal oppstå. Industrinæringer som
«Produksjon av papir og papirvarer» er for eksempel mer
risikoutsatt for brann enn tjenesteytende næringer. Konsekvensene
av brann varierer også sterkt mellom næringer,
både mht. risikoen for å omkomme og størrelsen på materielle
tap. Dette avhenger blant annet av hvilke verdier som er
involvert i produksjonen av varer og tjenester.
Analysen av de mest risikoutsatte næringene i denne rapportens
kapittel 7 viser noen fellestrekk og særegenheter:
Geografi
Brannhyppigheten er spesielt stor innen næringshovedområder
som «Industri» (spesielt innen produksjon av papir
og produksjon av metaller), «Helse- og sosialtjenester»,
«Undervisning», «Varehandel» og «Overnattingsvirksomhet».
Geografisk sett er bedrifter innen de mest brannutsatte
næringene svært skjevt fordelt i Norge. «Produksjon av
nærings- og nytelsesmidler» foregår i stor grad i Rogaland.
«Produksjon av trelast og varer av tre, kork og strå, unntatt
møbler» foregår hovedsakelig i Midt-Norge (Hedmark,
Oppland, Buskerud). «Produksjon av papir og papirvarer»
skjer i stor grad i Østfold og Buskerud. «Overnattingsvirksomhet»,
«Serveringsvirksomhet» og «Pleie og omsorgstjenester»
drives i svært stort omfang i Oslo. «Undervisning»
og «Helsetjenester» likeså i Oslo og Akershus. Dette påvirker
i stor grad hvor brannene innen de ulike næringene skjer,
og hvor tapene blir store.
Brannårsak og arnested
Produksjonens art er av stor betydning for fordelingen
av brannårsaker og arnestedskategorier for branner i de
enkelte næringer. For industribedrifter er «Produksjonslokale»
det vanligste arnestedet. Innen «Helsetjenester»,
«Overnattingsvirksomhet» og «Pleie og omsorgstjenester»
er «Soverom» vanlig som arnested. Når det gjelder årsaker
til brann, er det generelt slik at «Elektrisk årsak» (teknisk
7