You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Prosjekt Friske føtter:<br />
- En sommer er over…<br />
En regnfull sommer for sørlige<br />
deler av Norge er over, heldigvis<br />
uten massive utbrudd av fotråte.<br />
Det gir håp om at situasjonen er<br />
noenlunde under kontroll.<br />
Det har heldigvis ikke vært mange<br />
flokker som har opplevd utbrudd av<br />
sjukdom i sommer, men det har vært<br />
noen. Totalt dreier det seg om noen<br />
titalls flokker. Noen av disse hadde<br />
alvorlige symptomer i fjor, men<br />
alvorlige symptomer har <strong>og</strong>så dukket<br />
opp i noen nye flokker. Enkeltstående<br />
fotbad har en god effekt på fotråte,<br />
men effekten er av begrenset varighet.<br />
Fotbading er gjennomført for å holde<br />
situasjonen i sjakk i enkelte besetninger<br />
med sjukdom, men på tross av det er<br />
det alvorlige symptomer hos flere dyr i<br />
disse flokkene (se bilde). I de besetningene<br />
hvor sanering ble påbegynt i<br />
fjor ser det, med noen få unntak,<br />
lovende ut. Det blir derfor spennende<br />
når det nå i høst skal gjennomføres 1-<br />
årskontroll.<br />
En halt sau – hva så?<br />
Halthet kan skyldes mange ting, <strong>og</strong><br />
fotråte er langt fra den eneste årsaken.<br />
En undersøkelse av sauen vil vanligvis<br />
kunne avgjøre om man bør mistenke<br />
fotråte. For å styrke eller avkrefte en<br />
mistanke er det hensiktsmessig å se på<br />
litt flere dyr, fordi det ved fotråte vanligvis<br />
vil være symptomer hos mer enn<br />
ett dyr eller en klauv, pga. at det er en<br />
smittsom sjukdom. For å bekjempe<br />
alvorlig fotråte er det av stor betydning<br />
at det meldes fra til lokal veterinær <strong>og</strong><br />
Mattilsynet ved mistanke.<br />
Nytt regelverk<br />
Regelverk for håndtering av fotråte er<br />
nå endret, <strong>og</strong> det er kliniske forandringer<br />
hos dyra som avgjør hvorvidt<br />
en besetning skal være båndlagt, ikke<br />
kun påvisning av fotråtebakterier. Det<br />
er fordi målet ikke lenger er å be -<br />
kjempe alle varianter av bakteriene,<br />
men kun de som evner å gi alvorlig<br />
sjukdom.<br />
I flokker som kun har hatt milde<br />
eller ingen symptomer vurderer det<br />
lokale Mattilsynet oppheving av<br />
restriksjoner. Grunnlaget for å kunne<br />
oppheve restriksjoner er bl.a. en undersøkelse<br />
gjennomført i sommer eller nå<br />
i høst, samt en egenerklæring fra eier<br />
om at det ikke har vært symptomer på<br />
fotråte i flokken. Ved tvilstilfeller kan<br />
det bli aktuelt med en ekstra under -<br />
søkelse.<br />
I flokker med alvorlige symptomer<br />
må det gjennomføres sanering før<br />
båndleggingen kan oppheves. Det<br />
innebærer at eier, sammen med lokal<br />
veterinær, utarbeider en saneringsplan<br />
med beskrivelse av tiltak som<br />
gjennomføres i flokken. Det er viktig å<br />
ta kontakt med prosjekt Friske føtter<br />
før sanering settes i verk. Regelverket i<br />
sin helhet ligger på fotråtesida,<br />
www.animalia.no/fotråte<br />
Kontaktflokker<br />
Det er håp om at det ikke har skjedd<br />
smittespredning fra flokker med alvorlig<br />
fotråte til andre flokker i stor grad.<br />
For å redusere faren <strong>og</strong> avdekke det<br />
som evt. allerede har skjedd vil<br />
kontaktflokker bli fulgt opp i høst.<br />
Mattilsynet kartlegger hvilke flokker<br />
det gjelder <strong>og</strong> så er det klauvinspek -<br />
tører som i de fleste tilfeller gjennomfører<br />
undersøkelsen. Kontaktflokker<br />
blir vanligvis kun båndlagt dersom de<br />
har alvorlige symptomer eller dersom<br />
det har vært svært tett kontakt.<br />
Paring <strong>og</strong> smittefare<br />
Dersom det brukes innkjøpte værer<br />
eller ringværer i paringa, reduseres evt.<br />
fare for smittespredning betraktelig ved<br />
å sørge for oppstalling på tørt underlag.<br />
Dyr som går på tørt underlag er<br />
lite mottagelige for smitte, i motsetning<br />
til dyr som har gått på et fuktig<br />
beite eller lignende. Dersom selve<br />
paringa i tillegg skjer på tørt underlag<br />
er sannsynligheten for smittespredning<br />
ytterligere redusert. At man sjekker<br />
klauvspaltene til værene nærmere før<br />
paringa anbefales på det sterkeste!<br />
Synnøve Vatn<br />
Prosjekt Friske føtter<br />
Til venstre en fuktig, hissig <strong>og</strong> hårløs klauvspalte med et hvitt illeluktende belegg. Pilene markerer kanten på et halvmåneformet inntørket<br />
område uten såle. Pilen på høyre bilde viser hvordan sålen har løsnet fra lærhuden som er sår <strong>og</strong> rød. Heldigvis er det ikke mange flokker<br />
som har slike alvorlige forandringer. (Foto: Lisbeth Hektoen)<br />
<strong>Sau</strong> <strong>og</strong> <strong>Geit</strong> nr. 5/<strong>2009</strong> • 57
Change language