à RSBERETNING 2011 - Bymiljøetaten

ÅRSBERETNING 2011

Forord
2011 var et begivenhetsrikt år på mange måter. Det var en snørik vinter og en våt sommer. Det var året da
terroren rammet Norge, men også da vi svarte tilbake med roser i stedet for vold. Det var året da Ski-VM ble
arrangert med nye Holmenkollen nasjonalanlegg. Det var også året da Oslos nye storetat, Bymiljøetaten, ble
opprettet.
Den nye etaten så dagens lys 1. mai 2011 og består hovedsakelig av Friluftsetaten, Idrettsetaten,
Samferdselsetaten, Trafikketaten og Enøketaten. Kongstanken bak omorganiseringen er å samle ansvaret for
forvaltningen av kommunale byrom i Oslo. Vårt ansvarsområde spenner fra øyene i indre Oslofjord til
kommuneskogen, fra veier og gater til torg og møteplasser, fra parker og friområder til kommunale idrettsog
friluftsanlegg.
Ved inngangen til året fikk disse fem etatene tildelt hver sine budsjetter:
Kap. 540 Friluftsetaten
Kap. 541 Idrettsetaten
Kap. 760 Samferdselsetaten
Kap. 763 Trafikketaten
Kap. 770 Enøketaten
I tillegg ble det vedtatt budsjett for kap. 761 Sykkelprosjektet. Bymiljøetaten fikk sitt eget budsjettkapittel
542 gjeldende fra 01.05.2011 uten at budsjettene til de tidligere etatene ble inndradd.
Resten av året besto Bymiljøetaten av følgende organisasjonsenheter:
Divisjon friluft (inkludert tidligere Enøketaten)
Divisjon idrett
Divisjon samferdsel
Divisjon trafikk
Miljøavdelingen
Etter 01.05.2011 ble målformuleringene og tiltakene i budsjettkapitlene i stor grad fulgt opp av divisjonene.
For å få tydelig fram hvilke resultater som er oppnådd dette året, har vi valgt separat rapportering for
divisjonene og enøk i de kapitlene som relaterer seg direkte til budsjettdokumentet. Dette gjelder kapittel 2.1
og 2.2. Det betyr at nøkkeltall og måltall er rapportert i forhold til budsjettdokumentet. Også kapittel 3
(budsjett og regnskap) og 4.11 (bystyrets merknader) følger denne divisjonsinndelingen. I de andre kapitlene
skjer rapporteringen med Bymiljøetaten som enhet.
2011 har uunngåelig vært preget av den store omorganiseringen, av Ski-VM og 22. juli. Under Ski-VM
hadde etatene som gikk inn i Bymiljøetaten, ansvaret for drift av arenaene, og etter hendelsen i
Regjeringskvartalet hadde etaten ansvar for opprydding. Til tross for omorganiseringen har våre ansatte klart
å holde fokus på å levere gode tjenester for Oslos befolkning. Hva vi har gjort i året som gikk, kan du lese om
på de neste sidene. God lesning!
Hans Edvardsen
direktør
2

Innholdsfortegnelse
1. Ansvarsområde .................................................................................................................................................................... 7
1.1. Organisasjon/bemanning .............................................................................................................................................. 7
2. Mål og resultater. .................................................................................................................................................................. 8
2.1.a Situasjonsbeskrivelse ......................................................................................................................................................... 8
Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten) Drift av parker og friområder ..................................................................................... 8
Skjøtselsstandard for drift av parker og friområder ................................................................................................................ 8
Kulturlandskap ........................................................................................................................................................................ 8
Framtidens byer ...................................................................................................................................................................... 9
Miljøinformasjon og Oslo miljøpris .......................................................................................................................................... 9
Sikring av biologisk mangfold ............................................................................................................................................... 9
Bekjempelse av fremmede arter ............................................................................................................................................. 9
Viltforvaltning ........................................................................................................................................................................ 10
Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten) ................................................................................................................................... 10
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten) ............................................................................................................... 12
Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten) ................................................................................................................................. 13
Bymiljøetaten-Enøk (tidligere Enøketaten) ........................................................................................................................... 13
2.1.b Målsetninger…………………………………………………………………………………………………………………..........14
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Friluftsetaten .......................................................................... 14
Den blågrønne byen ............................................................................................................................................................. 14
Forvaltning av bytrær ............................................................................................................................................................ 14
Sentrale parker og friområder ............................................................................................................................................... 14
Blomster ............................................................................................................................................................................... 15
Hagepremiering .................................................................................................................................................................... 15
Fyrverkeri .............................................................................................................................................................................. 15
Arrangementer ...................................................................................................................................................................... 15
Friluftsliv for alle .................................................................................................................................................................... 15
Oslos grøntstruktur ............................................................................................................................................................... 15
Økologisk kvalitet .................................................................................................................................................................. 16
Luft, utslipp, støy og klimaendringer ..................................................................................................................................... 16
Jord- og skogarealer i Marka ................................................................................................................................................ 16
Friluftsliv og naturopplevelse i Marka ................................................................................................................................... 16
Vedlikehold av veier ............................................................................................................................................................. 17
Prinsdal skytebane ............................................................................................................................................................... 17
Oppsyn i Marka .................................................................................................................................................................... 17
Markaorganisasjonene ......................................................................................................................................................... 17
Store juletrær ........................................................................................................................................................................ 17
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Idrettsetaten ........................................................................... 18
Oslo som idrettsby ................................................................................................................................................................ 18
Rehabilitering av idrettsanlegg ............................................................................................................................................. 18
Idrettsanlegg for ulik bruk ..................................................................................................................................................... 18
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Samferdselsetaten ................................................................. 21
Veistandard .......................................................................................................................................................................... 21
Oppgradering av gater, torg og plasser ................................................................................................................................ 21
Prioritere renhold .................................................................................................................................................................. 21
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Trafikketaten .......................................................................... 22
Ladepunkter for elbiler .......................................................................................................................................................... 22
Forsøpling av offentlige uterom ............................................................................................................................................ 22
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Enøketaten/enøkarbeidet ...................................................... 23
Reduksjon i energibruk ......................................................................................................................................................... 23
2.2. Strategier og tiltak .................................................................................................................................................... 23
Strategier og tiltak: Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten) .......................................................................................... 23
Ren by .................................................................................................................................................................................. 23
Avfallshåndtering i Marka ..................................................................................................................................................... 23
Luftkvalitet og støy ................................................................................................................................................................ 23
Friområdeprosjektet .............................................................................................................................................................. 24
Strandsoneprosjektet ............................................................................................................................................................ 24
Hogskvantum ........................................................................................................................................................................ 24
Skiløyper ............................................................................................................................................................................... 24
Rehabilitering av toaletter på sportsstuene .......................................................................................................................... 24
Erstatning av gamle oljefyringsanlegg i Marka ..................................................................................................................... 24
Analyse av bygningsmassen ................................................................................................................................................ 24
3

Rehabilitering av dammer ..................................................................................................................................................... 25
Vannforskriften og bekkeåpninger ........................................................................................................................................ 25
Vassdragsforvaltning og fiskeforvaltning .............................................................................................................................. 25
Arbeidet med barn og unge prioriteres ................................................................................................................................. 25
Arbeidstreningsprogram med tiltaksplasser ......................................................................................................................... 26
Tilskuddsordning til frilufts- og naturvernorganisasjoner ...................................................................................................... 26
Regionkontor landbruk ......................................................................................................................................................... 26
Småbåtfondet ....................................................................................................................................................................... 26
SuperRusken i Groruddalen ................................................................................................................................................. 26
Skjærgårdstjenesten ............................................................................................................................................................. 26
Strategier og tiltak: Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten) ............................................................................................ 29
Gjennomføring av Ski-VM .................................................................................................................................................... 29
Byggingen av nye Holmenkollen nasjonalanlegg ................................................................................................................. 29
Holmenkollen nasjonalanlegg med rekrutteringsbakker og rulleskiløype ............................................................................. 29
Rehabilitering og vedlikehold av eksisterende anlegg.......................................................................................................... 29
Samarbeid mellom Oslo idrettskrets og Oslo kommune ...................................................................................................... 29
Driftsavtaler med idrettslag ................................................................................................................................................... 29
Forprosjekt konkurranseanlegg for svømming og stup ........................................................................................................ 29
Publikumsbad ....................................................................................................................................................................... 30
Tilskudd til idrettsformål ........................................................................................................................................................ 30
Spillemidler ........................................................................................................................................................................... 30
Strategier og tiltak: Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten) ....................................................................... 31
Veiløft 2011 .......................................................................................................................................................................... 31
Oppgradering av gater, torg og plasser ................................................................................................................................ 31
Renhold ................................................................................................................................................................................ 31
Strategier og tiltak: Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten) ......................................................................................... 31
Håndheving av parkeringsreglene ........................................................................................................................................ 31
Samarbeid angående snøbrøyting m.m. .............................................................................................................................. 32
Døgnåpen vaktsentral .......................................................................................................................................................... 32
Skolepatruljer ........................................................................................................................................................................ 32
Gode relasjoner til byens brukere ......................................................................................................................................... 32
Ren og miljøvennlig by ......................................................................................................................................................... 32
Bruk av IKT-løsninger ........................................................................................................................................................... 32
System for parkeringsanvisning ........................................................................................................................................... 33
Kort saksbehandlingstid ....................................................................................................................................................... 33
Strategier og tiltak: Enøketaten/Enøkarbeidet ................................................................................................................. 33
Fornybar energi .................................................................................................................................................................... 33
Informasjonsaktiviteter .......................................................................................................................................................... 33
Energimerking av bygg ......................................................................................................................................................... 33
2.3. Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større «prosjekter» .................................................. 34
Konkurranseutsetting og omstilling ....................................................................................................................................... 34
Etablering av Bymiljøetaten .................................................................................................................................................. 34
Ensjøutbyggingen ................................................................................................................................................................. 34
Grorudalssatsingen .............................................................................................................................................................. 35
Bjørvika ................................................................................................................................................................................. 35
Filipstad ................................................................................................................................................................................ 35
22. juli ................................................................................................................................................................................... 35
SKI-VM 2011 ........................................................................................................................................................................ 35
2.4. Risikostyring og internkontroll ..................................................................................................................................... 36
3. Sammenligning av budsjett og regnskap ........................................................................................................................ 39
3.1. Driftsregnskap ............................................................................................................................................................. 39
3.2. Investeringsregnskap.................................................................................................................................................. 49
3.3. Investeringsregnskap på prosjektnivå ........................................................................................................................ 57
3.4. Noter i regnskapet ...................................................................................................................................................... 73
4. Særskilt rapportering ......................................................................................................................................................... 73
4.1. Tiltak for å forbedre service overfor brukerne ............................................................................................................. 73
4.2. Saksbehandlingstid..................................................................................................................................................... 74
4.3. Tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemning .............................................................................................. 75
4.4. Tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan ...................................................................................................................... 75
4.5. Ytre miljø ..................................................................................................................................................................... 79
4.6. Likestilling og mangfold .............................................................................................................................................. 90
4.7. Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) ........................................................................ 91
4.8. Anskaffelser ................................................................................................................................................................ 95
4.9. Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter .......................................................................................... 96
4.10. Rekruttering av lærlinger ............................................................................................................................................ 96
4.11. Utkvittering av bystyrets merknader ........................................................................................................................... 99
4.12. Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget ............................................................................................ 110
4.13. Andre spørsmål fra byrådet/bystyret......................................................................................................................... 110
4

Årets vårrengjøring ble gjennomført med godt resultat.
Bymiljøetaten oppgraderte i 2011 blant annet Thomas Heftyes plass
(det lille bildet), Holmlia torg og ny rundkjøring med oppgraderte fortausarealer
ved John Collets plass.
Alle foto: Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten arbeider
aktivt for at Oslo
skal ha rene, trygge
og trivelige byrom,
og vi samarbeider
med Eiendoms- og
byfornyelsesetaten i
prosjektet Levende
Oslo. I tillegg har
vi egne gateopprustingsprosjekter.
Universell utforming
er et overordnet mål
for opprustingsarbeidet.

1. Ansvarsområde
Bymiljøetaten har ansvar for planlegging og utvikling, forvaltning og drift av kommunale byrom i Oslo. I
byrommet inngår fellesarealer som veier og gater, torg og møteplasser, parker og friområder. I
ansvarsområdet inngår også kommunale idrettsanlegg og friluftsanlegg, samt kommunale landskapsrom i
Marka og indre Oslofjord.
Etaten er delegert myndighet etter friluftsloven, miljøinformasjonsloven, viltloven, hundeloven, lakse- og
innlandsfiskeloven, forurensningsloven, motorferdselsloven, jordloven, skogbruksloven, odelsloven,
konsesjonsloven, vegloven, vegtrafikkloven, plan- og bygningsloven og yrkestransportloven, samt forskrifter
til disse. Etaten er også delegert myndighet til å håndheve deler av politivedtekten for Oslo.
1.1. Organisasjon/bemanning
Bymiljøetaten ble opprettet med virkning fra 01.05.2011. I den nye etaten inngikk Samferdselsetaten,
Trafikketaten, Friluftsetaten, Enøketaten og Idrettsetaten. I tillegg ble enkelte oppgaver som lå i Eiendomsog
byfornyelsesetaten og Helse- og velferdsetaten overført til den nye etaten.
For å sikre at tjenesteproduksjonen kunne fortsette uten opphold og med god kvalitet, ble det som en
overgangsordning fram til 01.01.2012 etablert midlertidige divisjoner som i hovedsak tilsvarte de gamle
etatene. I tillegg ble det etablert en midlertidig miljøavdeling.
Slik var organisasjonskartet fra 01.05.2011 til 31.12.2011:
Direktør
Stab
Divisjon samferdsel
(tidl.
Samferdselsetaten)
Divisjon friluft
(tidl. Friluftsetaten)
Divisjon idrett
(tidl. Idrettsetaten)
Divisjon trafikk
(tidl. Trafikketaten)
Miljøavdelingen
(medarbeidere fra
Helse ‐ og
velferdsetaten)
Denne årsberetningen gjelder både for tiden fram til 01.05.2011 da de gamle etatene eksisterte som
selvstendige etater og tiden fra 01.05.2011 da etatene var divisjoner i den nye Bymiljøetaten.
I 2011 ble det utarbeidet en endelig organisasjonsstruktur for den nye etaten. Fra 10.01.2011 foregikk dette
arbeidet i en prosjektgruppe ledet av konstituert direktør Eli Grimsby. Fra 01.05.2011 foregikk
organisasjonsarbeidet i en utviklingsgruppe som rapporterte til direktøren. Den nye direktøren, Hans
Edvardsen, tiltrådte 01.06.2011. I løpet av året ble det arbeidet fram nye mål for etaten, og en ny
organisasjonsstruktur trådte i kraft 01.01.2012:
7

Direktør
Stab
Miljødivisjonen Kundedivisjonen Bydriftsdivisjonen Utviklingsdivisjonen
01.01.2011 31.12.2011 Endring
Ansatte 690 624 66
Årsverk 707,5 667 40,5
Reduksjonen i antall ansatte skyldes hovedsakelig at nedbemanningsprosjektet i tidligere Friluftsetaten
(Divisjon friluft) har lykkes i å omplassere overtallige medarbeidere i Driftsavdeling byggesonen. Etaten har
valgt å holde flere stillinger, i hovedsak administrative, ubesatte i perioden.
Ved opprettelsen ble Bymiljøetaten tilført 6 stillinger fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 8 stillinger fra
Helse- og velferdsetaten og 1 stilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel knyttet til oppgavene som
ble overført. I tillegg kom 3 årsverk utført av medarbeidere som har vært midlertidig beordret fra andre
virksomheter i Oslo kommune.
2. Mål og resultater
2.1. a Situasjonsbeskrivelse
Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten)
Drift av parker og friområder
På grunn av avvikling av tidligere Park og idrett Oslo KF – senere Driftsavdeling byggesonen i Friluftsetaten
– ble arbeidet med konkurranseutsetting av de områdene de hadde driftet, forsert. Driftsavdelingen driftet
Groruddalen fram til 01.09.2011, Frognerparken fram til 01.11.2011 og sentrum i hele 2011. Private
entreprenører ivaretar driften fra de angitte sluttdatoene. Arbeid på trekontraktene ble kraftig redusert
sommeren 2011 etter at trepleiegruppa ble avviklet som følge av overtallighetsvedtaket.
Konkurransegrunnlaget for trepleie er under utarbeidelse. Driftsavdelingen driftet i hele 2011 også tre
bydelskontrakter og ivaretok tjenesteproduksjon på bestilling fra 24 øvrige kommunale virksomheter.
Skjøtselsstandard for drift av parker og friområder
Skjøtselsnivået fra 2010 er i hovedsak videreført i 2011. Tilpasninger gjøres fortløpende etter behov.
Kulturlandskap
Bogstad gårds 585 dekar innmark og 426 dekar beitemark drives økologisk. Driften er godkjent i henhold til
Debio-forskriften og KSL (Kvalitetssystem i landbruket). 2011 ga middels gress- og kornavling, men med
dårlig kvalitet pga. mye regn. Det nye fjøset på Bogstad, som ble ferdigstilt i 2009, har gjort det mulig å øke
8

esetningen av beitedyr slik at større kulturlandskapsområder kan skjøttes ved beiting. På grunn av denne
økte kapasiteten har kvaliteten på de beitede kulturlandskapsområdene økt ytterligere i 2011.
Det er utarbeidet en prioritert gjennomføringsplan for restaurering og skjøtsel av verdifulle
kulturlandskapsområder i Oslo kommunes skoger. 33 områder har høy prioritet, og disse områdene holdes i
hevd ved beiting og slått. Foruten flere steder i Sørkedalen, holder beitedyr fra Bogstad kulturlandlandskapet
åpent på Frønsvollen og Finnerud i Nordmarka, på Sandbakken i Østmarka og på Hovedøya. I tillegg har
etaten leie- og beiteavtaler for 11 andre kulturlandskapsområder i Oslo kommunes skoger, bl.a. med Nordre
Lindeberg gård, Ekeberg Ridesenter, Politiet og Bygdøy Kongsgård.
Finnerud er sammen med tre andre nordmarksplasser, pekt ut som ett av 20 nasjonalt utvalgte kulturlandskap
i jordbruket som skal tas særskilt vare på. Til sammen gir disse landskapene et nasjonalt tverrsnitt av
kulturlandskap i jordbruket med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Arealer på Finnerud er også
utvalgt som særlig viktige slåttenger. Det er inngått avtale med Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at
etaten skal forvalte Finnerud i tråd med disse intensjonene.
Etaten har etablert et svært godt samarbeid med Den Norske Turistforening Oslo og Omegn og Østmarkas
venner om drift av Bøvelstad i Østmarka som ubetjent turisthytte og skjøtsel av det gamle kulturlandskapet
her.
Framtidens byer
Strategi for klimatilpasning for Oslo er sendt til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Videre har etaten
deltatt i det nasjonale nettverket for klimatilpasning i regi av Framtidens byer. I november ble det arrangert
en egen workshop for temaet grønne tak og overvannshåndtering i urbane miljøer.
Miljøinformasjon og Oslo miljøpris
Miljøbarometeret, et program for presentasjon av statistikk og måloppnåelse, er integrert i Miljøportalen.
Kandidater til Oslo miljøpris har økt fra 3–5 kandidater før etaten overtok ansvaret til 20 (2009), 18 (2010)
og i år 30 kandidater. Årets pris gikk til Lønnealléen borettslag og Nordstrand Vel og Johannes Løken for
deres arbeid for å bli oljefri.
Sikring av biologisk mangfold
Reguleringsplanen for Mærradalen ligger til behandling i Plan- og bygningsetaten. Etaten har utarbeidet
planskisser for ytterligere 6 av de biologisk viktigste områdene i byggesonen og planforslag for 2 områder.
Prosessene er ressurskrevende, og planene forventes lagt ut til offentlig ettersyn rundt årsskiftet. Gjennom
statlige tilskudd på til sammen 1 625 000 kr har det vært mulig å utføre omfattende skjøtselstiltak fordelt på
de utvalgte naturtypene hule eiker (6 områder) og slåttemark (9 områder) og de prioriterte artene dragehode
(9 områder) og storsalamander (1 område). I tillegg er en del andre biologisk viktige enger i byggesonen
skjøttet ved slått. Videre har beitedyr skjøttet biologisk viktige områder ved Bogstad, i Rausjømarka, ved
Skullerud og på Sørli.
Bekjempelse av fremmede arter
Etaten har en sentral rolle i koordineringen av arbeidet for å bekjempe de mest problematiske fremmede
artene i Oslo. I byggesonen har vi prioritert tiltak mot kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø samt noen
forekomster med russekål, kanadagullris og parkslirekne. Kollektivtransportproduksjon AS har bekjempet
kjempebjørnekjeks innenfor sine forvaltningsområder.
På øyene har etaten prioritert bekjempelse av russesvalerot, kanadagullris og russekål samt noen forekomster
av gravbergknapp, kuletistel og syrin. Totalt er det gjennomført bekjempelsestiltak for ca. 2 mill. kroner i
2011. Tilskuddet fra Fylkesmannen var 520 000 kr. Tiltakene gir positive resultater, spesielt for
kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks.
9

Viltforvaltning
Handlingsplanen for gjess er fulgt opp med omfattende eggpunktering for å redusere konfliktnivået knyttet til
gjess i bynære områder og på øyene. I samarbeid med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har vi
gjennomført bestandsregistreringer og merking med fargeringer for å følge bestandsutviklingen og vurdere
effekten av tiltakene.
Bestandsplaner for elgforvaltningen i kommunens skoger i Nordmarka, Østmarka og Rausjømarka (Enebakk
kommune) er revidert for perioden 2011–2013. I 2011 ble det felt 69 elg innenfor hovedstadens grenser – en
reduksjon på 14 dyr (17 %) i forhold til 2010. Innenfor kommunens egne eiendommer i Oslo og
nabokommunene ble det felt 23 elg.
Irregulær avgang av elg (elg som ble drept i trafikken eller avlivet pga. avmagring m.m.) er redusert fra 18
dyr i 2010 til 16 dyr i 2011. Siste års positive utvikling er nok et resultat av flere års bevisst reduksjon av
elgbestanden i Nordmarka. For rådyr var tilsvarende utvikling en reduksjon fra 75 til 61 dyr. Uttak av elg og
rådyr i utsatte områder i bebyggelsen og langs de mest belastede trafikkårene, må fortsatt prioriteres. Avtalen
med Falck om drift av Dyreambulansen er videreført.
Nøkkeltall for: Kap. 540 Friluftsetaten 2008 2009 2010 2011
Produksjon:
Skogbruk:
Hogstmengde, m 3 8 479 7 826 9 921 16054
Parkskogpleie, daa 50 52 40 50
Stimulering til friluftsliv:
Barnehage-/skolearrangement,
antall deltakere 8 630 10 801 11 996 11 925
Parker og friområder i byggesonen:
Sentrum, areal daa 130 130 130 130
Indre by, areal daa 1 053 1 053 1 053 1 053
Ytre by inkludert øyene, areal daa 16 985 16 985 16 985 16 985
Friluftsområder i Marka:
Skiløyper, km preparert 240 240 273 273
Lysløyper, km preparert 105 105 107 107
Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
I løpet av 2011 har det vært jobbet med å klargjøre en del prosjekter for bygging. Dette gjelder ny hall ved
Ekeberg skole, Leirskallen turnhall, Voldsløkka skatehall og Dælenenga idrettshall. Konsekvensutredning
(KVU) er laget, og i dialog med kvalitetssikrer er prosjektet revidert og godkjent. Regulering er satt i gang.
Etter oppdrag fra Utdanningsetaten er det laget konsekvensutredning for Grefsen skoleidrettshall og
reguleringsprosessen er satt i gang. Reguleringsplan er vedtatt for Grorud idrettshall, og reguleringsplan for
Lambertseter fleridrettshall vil snart bli vedtatt. Årvoll fleridrettshall, som er et samarbeid mellom skole og
idrett, er under regulering.
10

Reguleringssak for Frogner fleridrettshall er utarbeidet og vil bli fremmet for politisk behandling. Utredning
av forprosjekt avventer nye retningslinjer for OPS-prosjekter. Det samme gjelder for Sonja Henie ishall.
Forprosjekt for matchbane for fotball på Voldsløkka som tilfredsstiller Fotballforbundets krav til spill i
Adeccoligaen, er utarbeidet og oversendt byrådsavdelingen. Området er under omregulering, og
reguleringsplan forventes vedtatt våren 2012.
I løpet av 2011 ble to fleridrettshaller ferdigstilt i regi av Undervisningsbygg. Disse ligger i tilknytning til
Nydalen videregående skole og den nye ungdomsskolen i Frydenbergveien 48.
Det har vært stor aktivitet når det gjelder bygging av kunstgressbaner i 2011. Etaten ferdigstilte 7 baner og
rehabiliterte 2 baner. De ferdigstilte banene er Voksen, Manglerud, Lambertseter, Heming II, Kringsjå II,
Hundejordet ved Hallager og Øvre Foss. Dælenenga ble rehabilitert med installering av undervarme, og
Høybråten har fått nytt kunstgress. Lokale idrettslag har selv finansiert legging av 3 baner. Heming bygget
Heming III, Skeid flyttet gammelt kunstgress til grusbanen og fikk nytt gress på hovedbanen på Nordre Åsen.
Kjelsås IF har fått brukt kunstgress som er lagt ut på Kjelsåsmyra. En utendørs kunstisbane på Furuset ble
også ferdigstilt 2011.
Bislett stadion er i ferd med å bli komplettert ved at kontorer og serveringsarealer mot Bislett plass blir
ferdigstilt i løpet av 2012. Montering av heis er blitt noe forsinket. Etaten har lyst ut serveringsarealene for å
få en driver som også skal investere i innredningen.
Lille Bislett, Sofies plass og Maratonplassen er under bygging. Problemer med overvannshåndtering i
området gjør at aktivitetsarealet på Lille Bislett først blir ferdigstilt når det er laget et stort
fordrøyningsmagasin under plassen for å håndtere overvann fra gater og plasser.
Nøkkeltall for: Kap. 541 Idrettsetaten 2009 2010 2011
Kostnader pr. time åpning bad 927 1 587 1 413
Kostnader pr. time åpning ishaller 1 021 980 1 472
Kostnader pr. time åpning idrettshaller 925 908 882
Kommentarer til avvik fra nøkkeltall:
Økningen i nettokostnader pr. åpningstime for badene de senere årene skyldes en økning av
kostnadskrevende akutte vedlikeholdstiltak som har vært nødvendige for å opprettholde driften. Mange av
etatens bad er gamle med et stort vedlikeholdsetterslep. Det har i tillegg vært redusert åpningstid i løpet av
året ved flere av badene grunnet større vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak. Kostnader til strøm og
fjernvarme har steget kraftig i 2011, og drift av bad krever mye av begge deler.
Kostnader pr. time ishaller har i 2011 hatt en betydelig økning. Dette skyldes hovedsakelig
konkurranseutsetting av renhold og ispreparering i fire av fem ishaller, som igjen har medført vesentlige
høyere priser. Reduksjonen i kostnader pr. time åpning idrettshaller skyldes til dels flere nye haller med
lavere vedlikeholdskostnader. I tillegg har manglende budsjettbevilgninger til driftsfølgevirkninger for nye
idrettsanlegg, ført til en noe lavere standard på drift og vedlikehold.
11

Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Divisjon samferdsel hadde i 2011 et brutto driftsbudsjett på 551 mill. kroner og et brutto investeringsbudsjett
på 714 mill. kroner. Divisjonen kjøper all tjenesteproduksjon i markedet, enten det dreier seg om
prosjektering og bygging av veianlegg eller drift og vedlikehold av veinettet.
Av eksterne faktorer som påvirker etatens drifts- og vedlikeholdsoppgaver, er det to områder som det over tid
har vært knyttet en usikkerhet til: Vinterdriften og drift av gatelyset. Det er også av vesentlig betydning
hvordan prisene innen bygg- og anleggsbransjen utvikler seg.
Vinterdriften gir usikkerhet fordi det er vanskelig å forutsi været. Vinterdriften ble i 2011 budsjettert slik at
det var 80 % sannsynlighet for at budsjettet for denne aktiviteten ikke skulle overskrides. Det ble derfor
budsjettert slik at divisjonen skulle ha midler til å dekke snøfall både i månedene januar– mars og oktober–
desember. Overskuddet fra piggdekkgebyrordningen settes av til et vinterdriftsfond som kan brukes til
ekstraordinær vinterdrift, men vi er svært bevisst på at dette ikke kan inngå i ordinær drift.
På grunn av usikkerhet ved Hafslunds beregning av strømforbruket til gatelys og parkbelysningen i Oslo, har
vi inngått en kontrakt med utskifting av tennstrukturen i alle koplingsskapene til vei og parkbelysningen.
Arbeidet startet opp sent høsten 2011 og forventes ferdigstilt innen utgangen av 2012. Dette vil gi bedre
kontroll på strømforbruket, men full kontroll kommer ikke på plass før Hafslund har installert energimålere i
alle koplingsskapene.
Da Divisjon samferdsel overtok gatelyset fra Hafslund, fikk vi oversendt deres elektroniske register over
gatelys, men dette viste seg å være mangelfullt på grunn av manglende oppdatering. Arbeidet med å opprette
et register startet opp på planstadiet høsten 2011, og vi har som mål å utlyse arbeidet i tredje kvartal 2012.
Vi har startet opp med en av oppgavene innenfor belysningsplanene for sentrum av Oslo. I tillegg har
Divisjon friluft og samferdsel startet planprosessen for ny belysning langs Akerselva fra Nybrua opp til
Vøyenbrua, og vi forventer å ha ny belysning på plass innen jubileet 17.02.2014.
I forbindelse med overfallssaker og voldtektene i Oslo høsten 2011, skiftet vi ut nærmere 2000 lamper
(pærer) i indre sentrum av Oslo samt sentrumsparkene for å bedre lysforholdene og sørge for at det er lys i
alle armaturene.
Prisutvikling i markedet
Ettersom alle varer og tjenester kjøpes i markedet, påvirkes tilbudet til kommunens befolkning av endringer i
markedet. I følge Statistisk sentralbyrås indeks for drift og vedlikehold av veier økte prisene med 7 % fra
tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011. For asfaltering av veier økte prisene i samme periode med 11,5 %.
Bygging av veianlegg har i samme periode hatt en prisstigning på 3 %. Til sammenligning økte
konsumprisindeksen i samme periode 2 %.
En utfordring for etaten er at stadig mer av det som feies opp fra veinettet – enten det er stein og grus i
forbindelse med vårrengjøringen eller løv – ansees som miljøfarlig avfall og derfor må leveres til deponier.
Dette medfører en svært stor økning av deponikostnader som må dekkes inn gjennom kutt i andre
budsjettposter. Deponering av snø har også blitt underlagt strengere kontroll og oppfølging fra
Fylkesmannens side. Dette gir større utfordringer med å få godkjent mindre, lokale deponiplasser. Snø som
bortkjøres må dermed transporteres lengre, noe som medfører øke kostnader for etaten.
12

Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
Divisjon trafikk administrerer et tilbud på 6 258 avgiftsplasser over hele byen. I tillegg har divisjonen ansvar
for 1 688 fritidsparkeringsplasser uten avgift og et mindre antall innfartsplasser i tilknytning til t-bane- og
jernbanestasjoner. Etaten administrerer i tillegg 1 058 parkeringsplasser for forflytningshemmede.
Nøkkeltall for kapittel 763 Trafikketaten 2009 2010 2011
Antall P-kort for forflytningshemmede 4 107 4 424 4 534
Antall parkeringsgebyr 204 798 214 345 192 386
Tilleggsavgifter 52 720 54 551 51 811
Kommentarer til avvik fra nøkkeltall:
Antall parkeringsgebyr var relativt lavt i 201 og skyldes kombinasjonen av noe redusert bemanning i perioder
og en snørik vinter.
Bymiljøetaten-Enøk (tidligere Enøketaten)
Etaten anser det som viktig å vise hvor stor reduksjon som oppnås ved utfasing av oljefyr, innfasing av ny
fornybar energi, samt reduserte utslipp ved tradisjonelle enøktiltak.
Tabellen under viser reduserte utslipp i 2011 fordelt på ulike tiltak:
Reduserte klimautslipp i tonn CO2-ekvivalent 2010 2011
Utfasing av oljefyr overgang til ny fornybar energi 9441 14881
Ny fornybar energi 1443 1683
Energisparing 1495 1109
Reduserte klimautslipp i tonn CO2-ekvivalent totalt 12379 17673
Antall søknader for tilskudd om enøktiltak var også rekordhøyt i 2011. Etaten mottok 3 448 søknader mot
3 219 i 2010 og 2 380 i 2009. Hvis vi ser på utviklingen fra 2009 kan vi konstatere en økning i antall
søknader på 31 %. Økningen skyldes blant annet ekstremt kalde perioder med periodevis rekordhøye
strømpriser samt økt informasjonsvirksomhet. Av 3 448 søknader i 2011, var det 328 som søkte om støtte til
utskifting av oljefyr til fornybar energi.
I 2011 ble det gitt tilsagn om tilskudd til klima- og enøkprosjekter for i alt 54,3 mill. kr, hvorav 38 % ble gitt
til tiltak som stimulerer til utskifting av oljefyr til fornybar energi. Til FoU- og pilotprosjekter, samt andre
spesielle prosjekter, ble det gitt tilsagn om støtte på totalt 1,4 mill. kr.
Tilskuddene utbetales når tiltakene er gjennomført og ferdigrapport er kontrollert og godkjent. Totalt ble det
utbetalt 32,6 mill. kr i støtte til klima- og enøktiltak i 2011. Det inkluderer 1,2 mill. kr som utbetalt til FoUog
pilotprosjekter samt etablering av ladestasjoner. Utbetalingene ligger på samme nivå som i 2010. Tiltak i
forbindelse med utskifting av oljefyr til fornybar energi sto for 54 % av alle utbetalinger.
I 2008 ble det startet et samarbeidsprosjekt mellom Enøketaten og Trafikketaten om tilskuddsordning for
etablering av ladestasjoner i Oslo. Trafikketaten behandler søknadene, og Enøketaten utbetaler tilskuddet.
Tilskuddet er 10 000 kr pr. ladestasjon, og ordningen er for borettslag/sameier og kommersielle aktører.
Privatpersoner kan ikke søke om tilskuddsmidler. Totalt ble det utbetalt tilskudd til etablering av 101
ladestasjoner i 2011, noe som gir en CO 2 -reduksjon på 353 500 kg/år.
13

Etaten gir også støtte til utviklings-, pilot- og forskningsprosjekter. Nytteverdien ligger her i å utvikle, utrede
og/eller demonstrere løsninger som senere kan tas i bruk i Oslo og dermed redusere klimagassutslippene og
energibruken eller bidra til nytt energitilskudd basert på fornybare energikilder. 2011 var et år med middels
aktivitet innen FoU og pilotaktivitet. Noen prosjekter ble avsluttet i 2011, og noen nye er igangsatt.
Byggeiere kan få dekket inntil 50 % av kostnadene til gjennomføring av en enøkanalyse for sine bygg.
Maksimalt tilskudd til hver enkelt analyse kan ikke overstige 35 000 kr eks. mva. For perioden 2012–2013 er
det godkjent 27 enøkkonsulentfirmaer. Total ramme for tilskudd til enøkanalyser i 2011 var på 3 mill. kr inkl.
mva., og 75 % av rammen ble utbetalt. I 2011 ble det inngått 81 avtaler om enøkanalyser mot 96 i 2010, en
liten nedgang i aktivitetsnivået.
2.1. b Målsetninger
Tekster i kursiv er hentet fra budsjett 2011.
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Friluftsetaten
Den blågrønne byen
«Friluftsetaten skal gjennom sitt arbeid gi byrådets visjon om den blågrønne byen et reelt innhold.»
Divisjon friluft har bidratt i flere kommunale prosesser og samarbeidsprosjekter for
arealplanlegging, byutvikling og planrealisering: Revisjon av kommuneplanen, flere utviklingsprosjekter som
del av Groruddalssatsingen, regulering av Ekeberg/Gjersrud-Stensrud/Teglverkstomta/Klosterenga,
realisering av Ensjøbyen inkludert åpning av Hovinbekken, realisering av Fjordbyen (Bjørvika og Filipstad),
tverretatlig skolegruppe, Midgardsormen langs Akerselva, etterbruk av Grønmo, revidering av
gatebruksplanen, strandsoneprosjektet og nasjonal handlingsplan for friluftsliv.
Vi har også gjennomført planarbeid i egen regi der formålet er utvikling eller sikring av friområder
og grønnstruktur. Dette har blant annet omfattet: Småbåthavn og kyststi for Ljansbruket-Ingierstrand,
Furuset kulturpark, park i Konows gate 40, turvei langs Lindebergbekken, Nedre Foss bypark, Linjeparken
på Furuset, Sørli besøksgård, revidering av Plan for idrett og friluftsliv i Oslo og Kommunedelplan for
Lysaker- og Sørkedalsvassdraget. Videre er det avgitt uttalelser i mange reguleringsplanprosesser
(planinitiativ, oppstart av planarbeid og planforslag til offentlig ettersyn) og en del byggesaker
(forhåndsuttalelser og uttalelser i henhold til samarbeidsavtalen med Plan- og bygningsetaten).
Forvaltning av bytrær
Byens befolkning viser et stort engasjement for byens trær. Henvendelser omfatter både ønsker om å
sikre og bevare trær og ønsker om å få fjernet kommunale trær av hensyn til utsikt, sol eller risiko. Etaten la
også ned stor innsats med å håndtere gravesøknader for å unngå skader på trær. Trekompetansen i
forvaltningen ble styrket med to arborister fra den tidligere trepleiegruppa i Driftsavdelingen. Aboristene
ivaretar blant annet registrering av tilstand og risiko og oppdatering av etatens treregister, foruten å bistå med
saksbehandling og kvalitetssikring av egne og andres treplantingsprosjekter. Det er et stort etterslep på
replanting av trær som tidligere har blitt felt pga. sykdom, risiko, anleggsvirksomhet m.m. I 2011 ble det
plantet rundt 180 trær (mot 14 trær i 2010) hovedsakelig fordelt følgende steder: Nordre Skøyen (38 trær),
sentrum (4 trær), Tøyen/Kampen (25 trær), Huk (10 trær), Frognerparken (63 trær) og Sofienbergparken (35
trær).
Sentrale parker og friområder
«De sentralt beliggende og viktige parkarealene etaten forvalter, skal ha høy skjøtselsstandard. De øvrige
friområdene skal ha akseptabelt renhold og en skjøtsel som gjør at anleggene ikke forfaller. Befolkningen
skal sikres naturopplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet i friluftsområder, parker og nærmiljøanlegg».
Sentralt beliggende og viktige parker har høy skjøtselstandard. For øvrige friområder etterstrebes det
å finne en optimal standard på skjøtsel og renhold for å imøtekomme publikums behov og sikre at anleggene
14

ikke forfaller. Skjøtselsnivået fra 2010 er i hovedsak videreført i 2011, og tilpasninger gjøres fortløpende
etter behov. Gjennom forvaltnings- og utviklingsarbeid søkes det å sikre gode anlegg for aktivitet og
opplevelse i henhold til de føringer som er gitt i overordnede planer og vedtak.
Blomster
I byens parker blomstret det 150 000 løk og 200 000 sommerblomster i løpet av våren og sommeren
2011. Mange positive tilbakemeldinger viser at byens befolkning og besøkende setter svært stor pris på
blomsterprakten.
Hagepremiering
Hagepremiering ble gjennomført som tidligere år. Komiteen for premiering av hager og grøntanlegg.
med Divisjon friluft som sekretariatet, vurderte innkomne kandidater. På avslutningsarrangementet på Tøyen
hovedgård delte varaordfører Aud Kvalbein ut premier til fire og diplomer til to anlegg.
Fyrverkeri
Bymiljøetaten fikk også i 2011 ansvaret for det kommunale fyrverkeriet nyttårsaften. Det ble sendt
opp spektakulære fyrverkerier fra Furuset idrettspark og Oslo havnebasseng ved Rådhuset
Arrangementer
Etatens arealer har vært utleid til en rekke større og mindre arrangementer, og vårt
arrangementsteam har bistått arrangørene i deres planlegging og gjennomføring. Eksempler på arrangementer
har vært Ski-VM i sentrum, julemarked, små konserter i musikkpaviljongen og politiske markeringer og
stands. Ved opprettelsen av Bymiljøetaten ble teamet styrket med fire medarbeidere fra Eiendoms- og
byfornyelsesetaten, og vi fikk samtidig ansvaret for arrangementer og utleie av torg og gategrunn i sentrum.
Friluftsliv for alle
«Byrådets mål er at alle Oslos innbyggere i sin hverdag skal ha gode muligheter for å utøve friluftsliv og
fysisk aktivitet med tanke på positive egenopplevelser og helsegevinst. Oslos befolkning er flittige brukere av
parkene og friområdene. Byrådet ønsker at områdene gjøres tilgjengelige for flest mulig, samtidig som de
unike natur- og kulturverdiene tas vare på.»
Universell utforming og bevaring av natur- og kulturverdier er førende for vår forvaltning og
utvikling av parker og friområder. Universell utforming vurderes også i forbindelse med tiltak i Marka der
dette er mulig. Flere turveier er ferdigstilt eller under utarbeidelse hvor viktig forbindelser er blitt etablert slik
at byens befolkning nå kan ferdes i et mer sammenhengende turveinett. Videre tilrettelegger vi for aktivitet i
nærmiljøanlegg i ulike parker og friområder i byen. I Marka tilrettelegger vi for friluftsliv både sommer og
vinter.
Etaten utarbeidet i 2011 to «grønne» brosjyrer. Den ene, FRI - Friluftsliv, fritid og friområder
presenterer et bredt spekter av etatens investeringsprosjekter i Oslo de siste fire årene for å bevare og styrke
Oslos blågrønne struktur. Brosjyren presenterer prosjekter i kategoriene parker, turveier, lekeplasser,
badeplasser og fjorden/øyene og inneholder også engelsk informasjon. Den andre brosjyren Alnastien – er
utgitt som del av Groruddalssatsingen og presenterer turtips og investeringsprosjekter langs Alnaelva.
Videre er badetemperaturene gjort lett tilgjengelig og i utviklervennlig format (XML) på divisjonens
internettsider. Dette benytter blant annet nrk.no og yr.no seg av, og flere utviklere laget raskt ulike
mobilapplikasjoner, såkalte apps.
Oslos grøntstruktur
«Oslos grøntstruktur skal forvaltes i henhold til kommuneplanen, byøkologisk program (BØP), relevante
kommunedelplaner, grøntplan og parkmeldingen.»
Divisjon friluft er med i utarbeidelsen av de overordnede planene og sikrer gjennom sitt arbeid at
planenes mål og handlingsprogram er fokus for måloppnåelse.
15

Økologisk kvalitet
«Områdene etaten forvalter skal ha en robust økologisk kvalitet.»
Sikring av biologisk viktige områder, skjøtsel av biologisk mangfold, viltforvaltning og arbeidet
med vanndirektivet er viktige innsatsområder for etaten for å sikre en robust økologisk kvalitet.
Luft, utslipp, støy og klimaendringer
«Etaten skal bidra til at byen har ren luft, minimale klimagassutslipp, lav støybelastning og er skikket til å
møte klimaendringer.»
Divisjon friluft deltar i tverretatlig samarbeid og ivaretar ulike prosjektlederansvar innen
fokusområder som luftkvalitet, Framtidens byer og klimagassutslipp, handlingsplan mot støy og
utarbeidelsen av en klimatilpasningsstrategi for Oslo kommune. Divisjonen har deltatt på møter i Eurocities
arbeidsgrupper for grøntområder, støy og klima-luft-energi, og ICLEI European Convention i Brussel.
Jord- og skogarealer i Marka
«De kommunalt eide jord- og skogarealene i Marka skal forvaltes i tråd med bystyrets vedtatte mål,
retningslinjer og flerbruksplan. Hensynet til drikkevannsforsyning, naturvern, biologisk mangfold,
landskapspleie og fritidsbruk skal være overordnet hogst og annen økonomisk aktivitet i kommuneskogene.»
Det er utarbeidet en prioritert gjennomføringsplan for restaurering og skjøtsel av verdifulle
kulturlandskapsområder i Oslo kommunes skoger. 33 områder har høy prioritet, og disse områdene holdes i
hevd ved beiting og slått. Beitedyr fra Bogstad holder kulturlandskapet åpent flere steder i Nordmarka,
Østmarka og på Hovedøya. I tillegg har etaten leie- og beiteavtaler for 11 andre kulturlandskapsområder i
Oslo kommunes skoger, bl.a. med Nordre Lindeberg gård, Ekeberg Ridesenter, politiet og Bygdøy
Kongsgård. Finnerud er pekt ut som ett av 20 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal tas
særskilt vare på. Arealer på Finnerud er også utvalgt som særlig viktige slåttenger. Det er inngått avtale med
Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at etaten skal forvalte Finnerud i tråd med disse intensjonene.
I 2011 ble det avvirket ca. 10 000 m3 i ordinære hogster og 3 500 m3 i rydding av løypetraséer. I
samråd med markaorganisasjonene ble det i 2011 gjennomført analyser av tilvekst og skogtilstand som
grunnlag for å vurdere en økning i hogstomfanget, noe vi mener er nødvendig for å oppfylle bystyrets
vedtatte mål, retningslinjer og flerbruksplan.
Friluftsliv og naturopplevelse i Marka
«I tråd med målsettinger i kommuneplanen legger etaten til rette for friluftsliv og naturopplevelse i Marka.
Byrådet vil i samarbeid med private, frivillige, lag og organisasjoner utnytte alle positive krefter slik at det
kan legges best mulig til rette for at Oslos befolkning blir stimulert til å drive friluftsliv ut fra den enkeltes
interesser, ambisjoner og forutsetninger.»
I kommuneskogene er det 450 km én- og tospors skiløyper (herav 105 km lysløyper), 180 km
stier, 7 naturstier, 2 kulturminnestier, 2 akebakker, 20 løkker, 35 permanente ildsteder, 11 offentlige
badeplasser, 34 toaletter, 11 sportsstuer, 7 hoppbakker, 5 konkurranseløyper, 2 alpinanlegg i privat drift m.m.
Vinteren 2011 hadde svært gode snøforhold. Samtlige én-spors og to-spors preparerte løyper i
kommuneskogene ble kjørt. De mest trafikkerte løypene ble kjørt hver dag, og hovedskiløypene ble kjørt 2–3
ganger i uken. I tillegg ble det kjørt opp skiløyper på Ekebergsletta og Voldsløkka, og i Torshovdalen og
Frognerparken til stor glede for de av våre brukere som ikke har så lett for å komme seg ut i Marka. Løpende
sommervedlikehold ble utført i skiløyper, hoppbakker og akebakker. Etaten har fortsatt arbeidet med rydding
og klopplegging i blåmerkede stier.
Når det gjelder informasjon for å motivere Oslos innbyggere til å bruke Marka, ble
holdningskampanjen Naturen holder døgnåpent publisert på de kommunale leskurene i Oslo, og
utskriftsvennlige kart som viser brøytede skogsveier i kommuneskogen ble lagt ut på etatens nettsider.
Vinteridrettsanleggene i kommuneskogene, Linderudkollen hoppsenter, Skullerud, Langsetløkka,
Sogn snøpark, Koll, Grinda og Lillomarka idrettspark ble preparert på bestilling fra Divisjon idrett. Under
Ski-VM i Holmenkollen hadde Bymiljøetaten ansvaret for snøproduksjon, tilkjøring og utkjøring av snø og
16

preparering av konkurranseløypene, stadion og hoppbakken. VM-organisasjonen var svært fornøyd med
etatens leveranser.
Vedlikehold av veier
I grustaket på Bogstad knuser etaten årlig ca. 5 000 m3 naturgrus til eget bruk på skogsveier og
utfartsparkeringsplasser. Klimaendringer med mer nedbør og mildere vintre gir større utfordringer for
vedlikeholdet av veiene. Flere tilfeller av kraftig nedbør i 2011 skapte akutte flomskader. Etaten har utført et
betydelig arbeid med utbedring av eksisterende veinett i Marka.
Prinsdal skytebane
Bymiljøetaten har gjennomført en miljøundersøkelse på den nedlagte skytebanen i Prinsdal som
grunnlag for å kunne gjennomføre en miljøsanering av forurensede masser.
Oppsyn i Marka
Etaten har tre ansatte med begrenset politimyndighet som driver naturoppsyn i kommunens skoger.
Hovedvekten av antall anmeldelser dreier seg om ulovlig forsøpling, ulovlig hogst på kommunens eiendom
og ulovlig motorferdsel i utmark. Registrering av ulovlig utnyttelse av Oslo kommunes eiendom langs
markagrensa er iverksatt – dette gjelder forhold som utfylling, anlegging av hager, byggverk/boder,
parkeringsplasser og tømming av hageavfall. Håndhevelser etter friluftsloven er økende og gjelder stort sett
ulovlig telting på friområder og innmark samt ”bosettinger” i skogen, svært ofte knyttet til
arbeidsinnvandring.
Markaorganisasjonene
Alle markaorganisasjonene ble invitert til tre befaringer/samarbeidsmøter i løpet av året.
Store juletrær
På bestilling fra Rådhuset leverte etaten julegraner til London, Rotterdam, Reykjavik,
Universitetsplassen, Rådhuset og Rådhusplassen.
Måltall for: Kap. 540
Friluftsetaten
Produktivitet:
Parker og friområder:
Resultat
2009
Resultat
2010
Måltall
2011
Resultat
2011
Avvik
2011
Sentrum: Brutto utgift i
kr/m 2 98,20 80,13 70,00 73,81 -3,81
Indre by: Brutto utgift i
kr/m 2 31,13 25,57 21,00 22,13
Ytre by inkludert øyene:
Brutto utgift i kr/m 2 2,34 1,79 1,00 2,10 -1,10
Friluftsområder i Marka:
Skiløyper, brutto utgifter
kr/km
Lysløyper, brutto utgifter
kr/km
10 330,54 6 960,26 6000,00 9276,88 -3276,88
24 206,62 18 287,96 18000,00 16851,28 1148,72
Kostnadsavvikene i sentrum og indre by skyldes at måltallene nok har ligget litt lavt i forhold til resultatene
tidligere år. I tillegg har det for indre by vært økte kostnader, primært knyttet til ekstra renholds- og
opprydningsarbeider. Tallene for ytre by, inkludert øyene, skyldes i hovedsak ordrearbeider for andre
17

kommunale virksomheter, økte utgifter knyttet til bytrær, samt store reparasjonskostnader knyttet til en av
båtene til Maritim enhet.
Produktivitetstallene for skiløyper er svært væravhengig og vil normalt kunne variere mye fra år til år.
Avvikene knyttet til skiløyper skyldes at det har vært en god og snørik vinter, kombinert med at måltallet nok
har vært noe lavt sammenliknet med tidligere år. Når det gjelder lysløyper skyldes avviket i stor grad at det
har vært færre stormfellinger og lavere reparasjonskostnader enn forutsatt.
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Idrettsetaten
Oslo som idrettsby
«Det er et overordnet mål for byrådet at Oslo skal være en internasjonalt attraktiv idrettsby med mulighet for
å utøve og oppleve toppidrett.»
Oslo gjennomførte et meget vellykket VM på ski i nordiske grener. VM i hundekjøring ble
gjennomført i nasjonalanlegget, og det ble avholdt World Cup i skiskyting. Bislett Games ble avviklet med
topputøvere og TV-overføring til hele verden.
Rehabilitering av idrettsanlegg
«Tilgangen til idrettsanlegg er viktig for at hele byens befolkning skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk
aktivitet. For å sikre tilgangen til anleggene har byrådet en målsetting om at eksisterende idrettsanlegg skal
tas vare på ved rehabilitering, vedlikehold og god drift og forvaltning.»
Det er gjennomført diverse rehabiliteringstiltak, men behovet er stort for å ta igjen etterslep. Daglig
drift er gjennomført mens verdibevarende vedlikehold er utført i begrenset omfang på grunn av de
økonomiske rammene.
Idrettsanlegg for ulik bruk
«Idrettsanlegg skal utvikles og forvaltes på en måte som favner ulike brukergruppers behov og bidrar til god
livskvalitet, og det skal tilrettelegges for brukertilpassede tilbud av høy kvalitet.»
Det er alltid fokus på brukernes behov ved drift og videreutvikling av anlegg. Det er idrettens behov
som styrer prioritering av tiltak, og det er derfor tett dialog med Oslo Idrettskrets på vegne av den organiserte
idretten samt lokale idrettslag når det gjelder rehabilitering og nyanlegg.
Måltall for Idrettsetaten
Resultat
2009
Resultat
2010
Måltall
2011
Resultat
2011
Avvik
2011
Bad:
Åpningstimer
Besøk
Idrett:
Ishaller åpningstimer
Idrettshaller åpningstimer
27 150
864 000
21 676
781 428
26 701
890 000
25 789
696 348
-912
-193 652
14 555
69 182
15 800
87 554
12 900
97 100
12 885
97 400
-15
300
Avviket i åpningstimer for bad skyldes i all hovedsak rehabilitering og vedlikehold som har medført stenging
av bad. Bøler bad var stengt for rehabilitering deler av sommeren 2011, og Tøyenbadet har vært stengt siden
10. oktober grunnet lekkasjeutbedringer. Avvik i antall besøkende skyldes dels samme forhold, men kan også
relateres til en snørik vinter hvor mange valgte skiløypene i stedet for å besøke badene. Relativt nye,
konkurrerende bad i nærheten av Oslo, som for eksempel Hundsund bad, Risenga og Drammensbadet, er nok
også en medvirkende årsak til at besøket har gått ned.
Avvik i åpningstider for ishaller er ubetydelig. Avvik i åpningstider for idrettshaller skyldes at nye haller har
blitt åpnet til andre tidspunkt enn det som lå til grunn for måltallet.
18

Mesteparten av arbeidene på Lille Bislett idrettslekeplass er ferdigstilt,
men det gjenstår arbeid med overvannshåndtering.
Etaten ferdigstilte syv kunstgressbaner i 2011 og rehabiliterte to baner.
De ferdigstilte banene er Voksen, Manglerud, Lambertseter, Kringsjå II,
Hundejordet ved Hallager, Øvre Foss og Heming II (bildet over).
Foto: Kristian S. Moen og Frank Thomassen, Bymiljøetaten.

Ski-VM ble gjennomført med omfattende leveranser
fra Oslo kommune. Bymiljøetaten var involvert i tilrettelegging
og beredskap i selve Holmenkollanlegget,
folkefesten i sentrum og i tilknytning til ”teltleiren” ved
Frognerseteren. Leveransene omfattet alt fra snøproduksjon
og løypepreparering til deltakelse i KOSS
(beredskapsorganisasjonen i sentrum).

Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Samferdselsetaten
Veistandard
«Videreføre asfaltering og rehabilitering av vei- og gatenettet for å bedre standarden.
På grunn av store kostnader til bortkjøring av snø, falt budsjettposten fra vintervedlikeholdsfondet
ut. Videre gjorde den generelt stramme budsjettsituasjonen at det ble vanskelig å prioritere en egen
asfaltkontrakt for 2011. Om asfaltering hadde vært prioritert ville det fått meget synlige konsekvenser for
bl.a. renholdet i sentrum. Divisjon samferdsel samarbeidet i løpet av året med Kollektivtransportproduksjon
AS om lapping i trikketraseer for økt dekkekvalitet.
Oppgradering av gater, torg og plasser
«Oppgradere gater, torg og plasser gjennom Levende Oslo.»
Etaten har gjennomført prosjektering av Nedre og Øvre Vollgate, samt oppstart bygging Øvre
Vollgate med ferdigstillelse i 2012. Prosjekt Skippergata utgår på grunn av tilstøtende eiendomsutvikling, og
utredning av fortausbelegget i kvadraturen er utsatt til 2012. Vi har bistått Levende Oslo i planleggingen av
bylivsundersøkelsen som gjennomføres i 2012 og 2013.
Prioritere renhold
«Prioritere renhold»
Reduserte budsjetter og betydelig høyere deponikostnader har gjort det nødvendig å redusere
renholdsaktivitetene ytterligere i 2011 sammenlignet med 2010.
Måltall for tjenesteproduksjon,
kap. 760 Samferdselsetaten
Resultat
2009
Resultat
2010
*Måltall
2011
Resultat
2011
Avvik
2011
Telefonhenvendelser som besvares
av kundetorget 56 % 65,20 % 65 % 69,5 % + 4,5 %
Gravetillatelser som behandles
innen 1 uke 90 % 93 % 90 % 92,2 % + 2,2 %
Asfalthull som er lappet inne 48
timer 97 % 93 % 95 % - -
Utbedret signalanlegg innen 24
timer 92 % 92 % 90 % 91 % + 1 %
Tømming av søppelbøtte første
virkedag etter at melding om full
søppelbøtte er mottatt 99 % 100 % 100 % 100 % 0
Reparere eller utplassere
søppelbøtte to dager etter at
melding om skadet eller manglende
søppelbøtte er mottatt.
Måltall for tjenesteproduksjon,
kap. 761 Sykkelprosjektet
Utbygging av hovedsykkelveinettet
(km)
99 % 100 % 100 % 100 % 0
Resultat
2009
Resultat
2010
*Måltall
2011
Resultat
2011
0 1,6 km 1,8 km 1,6 km
Avvik
2011
-0,2 km
Årsaksforklaring til avvik mellom mål og resultater i 2011:
For henvendelser som besvares av Kundetorget, er måltallet oppnådd. Når det gjelder gravetillatelser,
er saksbehandlingssystemet for grave- og arbeidstillatelser forbedret slik at det gir mer effektiv og
kvalitetssikret saksbehandling.
21

Siden etatens meldingssystem ikke er harmonisert med serviceerklæringen for asfaltlapping, er det ikke
mulig å gi et pålitelig tall for måloppnåelse på asfaltlapping. Etaten har kommet frem til at den beste og
enkleste løsningen er å endre serviceerklæringen, og Bydriftsavdelingen er i ferd med å ferdigstille en ny
serviceerklæring.
Serviceerklæringen for signalanlegg sier at signalanlegg som har mørke signaler eller står i gulblink blir satt i
drift innen 24 timer eller første virkedag etter at melding om feil er mottatt. Serviceerklæringen har medført
større fokus på oppfølging av feilmeldinger. I 2011 satte vi krav om måloppnåelse på 90 %. Oppnådd resultat
var 91 %.
For målene om tømming av søppelbøtter og reparasjon/utplassering av søppelbøtter, er måltallet oppnådd.
Det ble i 2011 ferdigstilt sykkelfelt i Ullevålsveien, lang Ekebergveien, i Kirkegata/Skippergata og Hagegata.
Det var planlagt at det også skulle etableres sykkelfelt i Parkveien-Wergelandsveien, men dette ble utsatt til
starten av 2012 på grunn av arbeider som Hafslund og VAV samtidig ønsket å utføre i 2011.
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Trafikketaten
Ladepunkter for elbiler
«Det arbeides med å etablere 400 ladepunkter for elbiler innen utgangen av 2011. Trafikketaten vil i løpet av
perioden gjennomføre en foreløpig evaluering spesielt med tanke på hvor det er mest hensiktsmessig å
etablere slike ladepunkter.»
Det er etablert 400 ladepunkter for elbiler og gitt tilsagn om støtte til 178 ladestasjoner gjennom
Enøk-fondet.
Forsøpling av offentlige uterom
«Trafikketaten håndhever viktige bestemmelser som skal forhindre forsøpling av offentlige uterom. Dette
omfatter den typiske forsøpling, frittstående reklameskilt samt kontroll av gårdeieres ansvar for renhold,
snørydding og strøing. Hovedmålsettingen er å forhindre at forsøpling skjer, og etaten prioriterer å
samarbeide med gårdeiere og næringsliv om hvordan bestemmelsene er og hvorfor de er slik. Dersom nye
politivedtekter godkjennes av bystyret antas økte gebyrer vedrørende både forsøpling og snørydding å
medføre at målsettingen nås.»
I 2011 ble det skrevet ut 1 763 gebyr for brudd på de delene av politivedtekten for Oslo som
kontrolleres av Bymiljøetaten. Videre fokuserte etaten på de vedtatte endringene i politivedtekten. Vi
informerte om endringene gjennom annonser, media, direkte kontakt til gårdeiere og samarbeid med
interesseorganisasjonene. Erfaringene er at gårdeiere generelt sett er positive til økt fokus på farene ved
snø/takras. Endringene i politivedtekten har bidratt til at gårdeiere har blitt mer oppmerksom på sine plikter
og at de har tatt større ansvar når det gjelder rydding av snø og is.
Etaten håndhever ut fra et forebyggende perspektiv, dvs. at vi ikke venter på at snøskavler eller
istapper skal vokse seg store. Selv mindre snømengder og isklumper kan føre til personskade ved ras.
Måltall
Resultat
2009
Resultat
2010
Måltall
2011
Resultat
2011
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
pr. klagesak (dager/sak) 9 10 14 10 - 4
Kostnader pr. ileggelse i kroner 187 219 212 250 38
Avvik
2011
Årsaksforklaring til avvik mellom mål og resultater i 2011:
22

De økte kostnadene skyldes at antall parkeringsgebyrer var relativt lavt i 2011. Dette skyldes en kombinasjon
av snørik vinter og noe redusert bemanning i perioder.
Resultatoppfyllelse i forhold til mål i budsjett 2011 for Enøketaten/enøkarbeidet
Reduksjon i energibruk
«Enøketatens produksjonsmåltall har vært gjennomførte tiltak som reduserer den stasjonære energibruken i
Oslo. I 2009 ga tiltak med støtte fra Oslo kommune en reduksjon i stasjonær energibruk på 40,8 GWh.
Produksjonsmålet for 2011 settes til 40 GWh ny spart energi som mål for produksjonen. Det er viktig å
understreke at all reduksjon av energibruk innebærer positive klimaeffekter, uansett energikilde.»
Det ble i 2011 gjennomført og ferdigstilt tiltak som gir en ny årlig energibesparelse på 90,4 GWh.
Målet var opprinnelig å nå 50 GWh, og vi har oppnådd energisparing på 81 % mer enn forventet.
Hovedandelen (89 %) av oppnådd besparelse kommer fra ny fornybar energi. Besparelsen tilsvarer det årlige
strømforbruket til 5 650 husholdninger i Oslo.
Måltall for: Kap. 770
Resultat
2008
Resultat
2009
Resultat
2010
Måltall
2011
Resultat
2011
Avvik
2010
Reduserte klimautslipp i tonn
CO2-ekvivalenter 17 541 11 391 17 385 4 320 17 673 -13 353
Gjennomførte klima- og enøktiltak har gitt større varig reduksjon i klimautslipp enn forventet. Pr. 31.12.2011
ble det oppnådd varig reduksjon av klimautslipp på 17 673 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er 13 353 tonn mer
enn opprinnelig måltall. Reduksjonen i klimautslipp tilsvarer årlig kjøring av 8 550 biler.
2.2. Strategier og tiltak
Strategier og tiltak: Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten)
Ren by
Alle driftskontrakter for parker og friområder i byggesonen har en høy renholdsstandard. I tillegg til ordinær
skjøtsel har det i 2011 vært gjennomført en rekke ekstraordinære ryddeaksjoner på grunn av ureglementert
camping i parker og friområder. I oktober beløp kostnadene for slike tiltak seg til 380 000. Ruskenpatruljen
har vært engasjert i mange aksjoner mot ”villcamper” og fulgt opp sitt mandat med melding av avvik på
forsøpling og forurensning av byen. Samarbeidet med Oslopolitiet har vært meget godt.
Avfallshåndtering i Marka
Skogområdene ble regelmessig ryddet gjennom hele året. På våren ble det gjennomført en omfattende
opprydningsaksjon. I barmarksperioden ble etatens søppelbil daglig benyttet til å tømme 405
søppelstativer/søppeldunker på utfartsparkeringsplassene, langs veiene og på oppholdsområder i Marka.
Samtidig ble de tilgrensende områdene ryddet. Som et tilbud til hundelufterne ble det i vintersesongen satt ut
70 søppelstativer på sentrale steder. De offentlige badeplassene ble ryddet hver morgen alle ukens dager i
badesesongen. Det er et økende problem at folk kaster avfall på utfartsparkeringsplassene – en stor del av
dette er inventar, hvitevarer, oppussingsavfall m.m.
Luftkvalitet og støy
Etaten sikrer oppfølgning av handlingspakken for luftkvalitet ved å holde løpende kontakt med de
anleggseierne som bidrar til luftforurensning i Oslo. I tillegg deltar etaten i arbeidsgruppa for
akuttberedskapsplanen ved høy luftforurensning. Etaten leder ressursgruppa for støykartlegging i
Osloområdet og har hatt møter hver tredje måned i 2011.
23

Friområdeprosjektet
Friområdeprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune (ved Bymiljøetaten og Eiendoms- og
byfornyelsesetaten) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Prosjektet skal sikre regulerte friområder
gjennom erverv av eiendommer eller ved å inngå avtaler om bruksrett. Som mål for prosjektet har byrådet
vedtatt å styrke sammenheng og bruksverdi av grønnstrukturer med særlig vekt på turveier i bebygde
områder, nær friluftsområder, langs vassdrag og i strandsonen. Samarbeidsavtalen mellom Direktoratet for
naturforvaltning og Oslo kommune ble i 2009 forlenget ut 2011.
I 2011 prioriterte etaten ferdigbehandling og oversendte ca. 10 nye saker til Direktoratet for naturforvaltning
for utbetaling. Totalt er ca. 35 saker som gjelder kjøp og bruksrettsavtale oversendt direktoratet. Ca. 15 saker
er fremdeles under behandling, og kommunen er i dialog med DN om videre samarbeid i 2012 for disse
sakene. Det er stor variasjon i størrelsen på utbetalingene i den enkelte sak. Ferdigbehandling av en del saker
har vist seg vanskelig. Det skyldes særlig saker der kommunen har kjøpt hele eller deler av en eiendom og
saken deretter må behandles i Plan- og bygningsetaten. Presset på å få slike saker behandlet er stort, noe som
fører til at sakene i Friområdeprosjektet ikke får ønsket fremdrift og dermed vanskeligheter med utbetaling
fra DN.
Strandsoneprosjektet
Bystyret vedtok den 16.11.2011 sak om strandsoneprosjektet. Vedtaket innebærer planer for det videre arbeid
med å forbedre allmenn tilgjengelighet i strandsonen. Etaten har sammen med samferdsels- og miljøkomiteen
deltatt på befaringer av kyststier, hatt møter med småbåtforeningene og sett på ulovlige stengsler i
strandsonen. Vi er i gang med prosjektering av kyststi og har startet vurderingen av hvordan ulovlige
stengsler kan fjernes.
Hogskvantum
I 2011 ble det avvirket ca. 10 000 m3 i ordinære hogster og 3 500 m3 i rydding av løypetraséer. I samråd med
markaorganisasjonene gjennomførte vi analyser av tilvekst og skogtilstand som grunnlag for å vurdere en
økning i hogstomfanget – dette mener vi er nødvendig for å oppfylle bystyrets vedtatte mål, retningslinjer og
flerbruksplan.
Skiløyper
Etaten utbedret grunnforholdene og utførte omfattende vegetasjonsrydding for å bedre snøforholdene for
flere strekninger i Nordmarka, Lillomarka og Østmarka. På grunn av de gode snøforholdene ble det preppet
flere løyper i parker og friområder (Frognerparken, Torshovdalen, Ola Narr, Voksenjordene, Vålerenga mfl.).
Videre fikk vi fikk mye skryt for løypene i Holmenkollen i forbindelse med Ski-VM, World Cup i skiskyting
og VM i hundekjøring.
Rehabilitering av toaletter på sportsstuene
Rehabilitering av toalettene er gjennomført for Trollvannstua og Sandbakken, mens arbeidet er igangsatt for
Tryvannstua og Rustadsaga. Det er lagt planer for utbedring av toalettforholdene ved Finnerud og Mariholtet.
Erstatning av gamle oljefyringsanlegg i Marka
I 2011 innhentet vi en konsulentutredning om ulike alternativer for miljøvennlig oppvarming av sportsstuer
med gamle oljefyringsanlegg.
Analyse av bygningsmassen
Etatens boliger leies ut i tråd med bystyrets vedtak. I samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten har vi
gjort en vurdering av salg av boliger. Til grunn for vurderingen er det laget kriterier knyttet til beliggenhet i
forhold til adkomst fra offentlig vei, i hvilken grad salg vil føre til uønsket privatisering av viktige frilufts-
/friområder, antikvarisk verdi og bygningsmiljøenes verdi som del av helhetlige kulturlandskap, samt
24

etydning i forbindelse med forvaltning, tilsyn og drift av skog, jord og friluftsområder. Ni boliger som
ligger utenfor sentrale kulturlandskapsområder og utenfor bombelagte veier inn i Marka, er vurdert til å
kunne selges.
Rehabilitering av dammer
Etaten forvalter 37 damanlegg i henhold til statlig pålagte myndighetskrav. Det er utført løpende vedlikehold
og periodisk tilsyn. Dam Lille Åklungen ble ferdig rehabilitert i 2011, og rehabilitering av Dam Sognsvann
ble igangsatt.
Vannforskriften og bekkeåpninger
Etaten har koordineringsansvar for kommunens arbeid med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften.
Arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Bekkelagsbassenget vannområde har
startet opp, med krav om ferdigstilling innen 2015. Det er etablert vannområdeutvalg, administrativ
prosjektgruppe, temagruppe for karakterisering og egen nettside.
Etaten har arbeidet med bekkeåpningsprosjekter i alle faser (fra mulighetsstudie/forprosjekt, via
detaljprosjekt/anbudsbeskrivelse til bygging). Prosjektene er gjennomført både i egen regi og i samarbeid
med andre kommunale virksomheter samt private utbyggere. Følgende prosjekter kan nevnes:
Alna ved Leirfossen (ferdigstilt), Alna ved kryssingen av Ammerudveien (detaljprosjektering pågår), Alna
gjennom Jøtultomta/Enebakkveien 69 (mulighetsstudie pågår), Hovinbekken gjennom Bjerkedalen park
(ferdig detaljprosjekt), Hovinbekken gjennom Teglverkstomta (reguleringsplan under utarbeidelse),
Hovinbekken gjennom Ensjøbyen (detaljprosjektering pågår), Julsbergbekken fra Høybråten stasjon til
Bygger’n (videreføring av forprosjekt), Refstadbekken (ny opparbeiding ferdig i 2011 etter erosjonsskader i
tidligere gjenåpnet bekk).
Vassdragsforvaltning og fiskeforvaltning
Etaten har understreket vassdragshensyn ved innspill og involvering i plan-, bygge- og gravesaker.
Innspillene har spesielt vektlagt gjenåpning av bekker og hensyn til biotoper, kantvegetasjon og byggefrie
belter langs vassdrag. Det er også gitt mye veiledning innen disse temaene, herunder informasjon/faktaark til
alle grunneiere langs Hoffselva. Vi har også hatt fokus på håndtering av overvann og flom(skader), blant
annet knyttet til klimatilpasning.
Etaten har deltatt i kommunens samarbeidsforum for vassdrag (SaFoVa) og sammen med Vann- og
avløpsetaten bidratt i gjenopprettingen av økosystemet i Akerselva etter klorutslippet i mars 2011.
Etaten forvalter innlandsfisk i tråd med lakse- og innlandsfiskeloven og tilhørende forskrifter, med hovedvekt
på fiskeinteressene på kommunal grunn. Oslomarkas Fiskeadministrasjon forpakter og forvalter fiskevannene
på vegne av kommunen.
Arbeidet med barn og unge prioriteres
I løpet av året deltok 4 688 barn og unge på etatens organiserte skog- og friluftsopplegg. I samarbeid med Det
norske Skogselskap, ble Sognsvannsdagene arrangert for trettende gang, med 2 000 skolebarn som deltok.
Samarbeidet med byens barnehager og skoler om å sette løk og plante sommerblomster i Barnas bed i
utvalgte parker, er et populært tilbud. Et annet populært tilbud er etatens besøksgård på Bogstad, hvor hele
5 237 skole- og barnehagebarn i 2011 fikk undervisningsopplegg. Besøksfjøset er tilrettelagt med universell
utforming i husdyrrommene, og i 2011 økte besøket av klasser med spesielle behov. Potetplukkingen i
september på Bogstad, som vanligvis besøkes av 1 200 barn, regnet dessverre bort. Et nytt digitalt
påmeldingsskjema for besøksgården ble dessuten utarbeidet for å gjøre det enklere for barnehager og skoler å
melde seg på.
25

Etaten samarbeidet med Bogstad stiftelse om tre publikumsarrangementer på Bogstad Gård, og gårdsanlegget
hadde mer enn 120 000 besøkende i løpet av året.
Arbeidstreningsprogram med tiltaksplasser
I 2011 har det vært 25 tiltaksplasser på Bogstad besøksgård i samarbeid med Unicum AS. I samarbeid med
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det satt i gang et arbeid for å videreutvikle besøksgården og
arbeidstreningsvirksomheten. Også i år har arbeidslagene fra Frelsesarmeens rusomsorg – Jobben – bidratt til
strandrydding, opprydding etter campingsesongen på Langøyene og utført annet forefallende arbeid på
øyene.
Tilskuddsordning til frilufts- og naturvernorganisasjoner
Utlysning av midlene ble gjort i januar 2011. Etter innkomne søknader – med en søkermasse tilsvarende ca.
3,5 mill. – utarbeidet etaten en innstilling angående fordelingen av midlene. Innstillingen ble behandlet av
byrådet 11.08.2011, sak 1058/11.
Regionkontor landbruk
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har overtatt all kontakt med regionskontoret, inkludert kommunens
bidrag til kontorets drift.
Småbåtfondet
Småbåtfondet disponeres av Småbåtutvalget. Etaten har sekretariatsfunksjonen i utvalget, og kostnadene til
denne funksjonen dekkes av fondet. I tillegg dekkes ca. et halvt årsverk i etaten for å lede prosjektet med å få
utredet og prosjektert mulige fremtidige småbåthavner. Småbåtutvalget og arbeidsutvalget har hatt 15 møter i
2011.
Utvalget har i 2011 vært opptatt av miljøtiltak og har vedtatt å gi støtte til miljøtiltak i regi av båtforeningene.
Representanter for utvalget har deltatt på befaring på Hovedøya i forbindelse med rapport fra Norges
Geotekniske Institutt om miljøforholdene. Utvalget er en pådriver overfor båtforeningene og vil bidra
økonomisk i det videre arbeidet med opprydning av miljøgifter. I 2011 innvilget utvalget et lån på 2 mill. til
Ullern båtforening i forbindelse med utskifting av brygger. Utvalget har dessuten arbeidet med ny
båthavn/kyststi ved Ljansbruket og skisseprosjekt for Lysakerfjorden Marina, samt drøftet mulighet for
fortetting av eksisterende havner. Utvalget har også vært involvert i arbeidet med å avklare forholdene til
bruk av statens grunn i Bestumkilen, og fondet har tilbakebetalt til Statsbygg urettmessig leie, samt arbeider
med ny leiekontrakt.
SuperRusken i Groruddalen
Aksjonen ble administrert av Rusken som da var plassert i Rådhuset. Etaten har utbetalt midlene til aksjonen.
Skjærgårdstjenesten
Etatens maritime enhet har, som tidligere år, utført skjærgårdstjeneste i region Oslo-Bunnefjorden og region
Vestfjorden med Håøya på oppdrag fra Oslofjorden Friluftsråd/Skjærgårdstjenesten. Arbeidet utføres av det
samme personellet som driver skjøtsel og vedlikehold av Oslo kommunes friluftsområder på øyene i
Oslofjorden. Dette gir en god utnyttelse av maskiner og mannskapsressurser.
26

Flere turveier er ferdigstilt, blant annet Alnastien i Svartdalen.
Foto: Svein Grønvold.
Beitedyr fra Bogstad skjøtter kulturlandskapet på Frønsvollen og
Finnerud i Nordmarka, i Sørkedalen, på Sandbakken i Østmarka
og på Hovedøya. Foto: Ida Madsen Hestman, Bymiljøetaten.
Dragehode er en prioritert art etter naturmangfoldloven, og etaten
har utført skjøtselstiltak for å ta vare på arten.
Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.

Skiløpere over Skjennungen. Foto: Espen Bratlie.
Vinteren 2011 var snørik, og Bymiljøetaten preparerte
de mest trafikkerte løypene hver dag, mens hovedskiløypene
ble kjørt 2–3 ganger i uken. I tillegg ble
det kjørt opp skiløyper på Ekebergsletta,Voldsløkka, i
Torshovdalen og i Frognerparken til glede for brukere
som ikke kommer seg så lett ut i Marka.

Strategier og tiltak: Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
Gjennomføring av Ski-VM
Forberedelser til og gjennomføring av VM i nordiske grener, World Cup i skiskyting og VM i hundekjøring
var svært høyt prioritet i første kvartal av 2011, og det ble avsatt betydelige ressurser til dette. VM i nordiske
grener ble gjennomført i nært samarbeid med VM 2011 A/S. Det ble etablert en gjennomføringsorganisasjon,
noe som viste seg å være en suksessfaktor, hvor Idrettsetaten hadde totalansvaret for drift av arenaen,
inkludert hoppbakker, løyper og det tekniske anlegget. Alle etatene bidro hver på sin måte (se kap.2.3).
Erfaringsrapportene etter VM konkluderte med at etaten hadde levert sin del av arrangementet på en utmerket
måte. Deretter ble World Cup i skiskyting, VM i hundekjøring og diverse mindre arrangementer gjennomført
til alles tilfredsstillelse.
Etter avslutningen av vintersesongen var det et nært samarbeid med Utbyggingsprosjektet i forbindelse med
sluttføring av anleggsarbeidene i Holmenkollen. I tillegg har arbeidet med å bygge opp en fremtidig
driftsorganisasjon, samt forberede vintersesongen 2011/2012 som den første ordinære sesongen i det nye
anlegget, hatt høy prioritet.
Byggingen av nye Holmenkollen nasjonalanlegg
Anlegget ble bygget slik at VM kunne gjennomføres, men det gjensto mange arbeider i uteanlegget. Dette er
delvis gjennomført, men standarden på uteanlegget og de grønne arealene er lavere enn man kan forvente i
Norges mest besøkte turistanlegg.
Holmenkollen nasjonalanlegg med rekrutteringsbakker og rulleskiløype
Grunnarbeidene for fire rekrutteringshoppbakker er gjennomført, og det er laget rulleskiløype på deler av den
indre 5-km løypa. Begge prosjektene ferdigstilles i 2012.
Rehabilitering og vedlikehold av eksisterende anlegg
Det er utført rehabilitering/vedlikehold på badene og i idrettshallene for ca. 8 mill. Mange kunstgressbaner
begynner å bli utslitt etter mer enn ti års bruk. Kunstgresset på Dælenenga og Høybråten er skiftet ut, og flere
baner er planlagt med tanke på utskifting i 2012.
Første fase av rehabilitering av Bøler bad er gjennomført for ca. 2 mill. Andre fase med rehabilitering av
fasade og tak avventer finansiell avklaring. Taket på Grünerhallen er rehabilitert for ca. 1 mill. I tillegg er det
foretatt utredninger på Jordal Amfi for fremtidige tiltak, og også her er man avhengig av finansiering.
Samarbeid mellom Oslo Idrettskrets og Oslo kommune
Etaten har en god dialog og et godt samarbeid med Oslo Idrettskrets og med de enkelte klubber og idrettslag
om utvikling, bygging og drift av anleggene. Vi har regelmessige samarbeidsmøter med Oslo Idrettskrets.
Driftsavtaler med idrettslag
Etaten har driftsavtaler med 87 idrettslag. Dette er avtaler om utførelse av enklere arbeidsoppgaver utført ved
dugnad mot en viss godtgjørelse. De siste driftsavtalene som kom på plass i 2011 var drift av to skibakker.
For Frydenberg idrettshall, som åpner på nyåret 2012, er det inngått driftsavtale med Norges Amerikanske
idretters Forbund Cheerleaders.
Forprosjekt konkurranseanlegg for svømming og stup
Dette er et meget kostnadskrevende prosjekt, og byrådet ønsket ikke å prioritere videreføring av dette i 2011.
29

Publikumsbad
Ønsket om å åpne flere bad for publikum har ikke vært mulig å imøtekomme. Det er først og fremst
skolebadene som kunne ha vært aktuelle i denne sammenheng, men disse badene er oftest små og ikke lagt til
rette for publikumsbruk. De mest aktuelle badene er vurdert åpnet for publikum, men på grunn av stort behov
for ombygging og tilrettelegging, har dette ikke vært mulig å realisere.
Tilskudd til idrettsformål
Oslo kommune vedtok tilskudd til idrettsformål for til sammen 55 680 000 mill. i 2011. Etter forutgående
godkjenning fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel er det utbetalt 55 522 950 mill:
Formål Budsjett 2011 Regnskap 2011
Oslo idrettskrets - Rammetilskudd 35 480 000 35 480 000
Oslo idrettskrets - Seniorprosjektet 2 000 000 2 000 000
Oslo idrettskrets - Idrett og utfordring 1 300 000 1 300 000
Oslo idrettskrets - Storbyarbeidet 2 000 000 2 000 000
Oslo idrettskrets - Sommerpatruljen 350 000 350 000
Norway Cup - Tilskudd arrangement 2 000 000 2 000 000
Arctic Challenge – Prøve-VM snowboard 2011 3 300 000 3 300 000
Tilskudd VM snowboard 2012 6 000 000 6 000 000
Ullernbanen 1 400 000 1 400 000
Idrettshall Kjellsås 600 000 600 000
Oslo Handicap Idrettslag 50 000 50 000
Tilskudd større idrettstiltak (MOS):
Norges skiskytterforbund – Søknad VM 2016 eller 2017 400 000 400 000 *
Christiania roklubb – Prosjektering mudring 200 000 200 000
Christiania roklubb – Prosjektering mudring 57 950 57 950
Bislettalliansen – Diamond league 2011 300 000 300 000
Skøyenåsen Skaters – Skøyenåsen Open 10 000 10 000
Oslo Skikrets - Snøproduksjon 75 000 75 000
MOS til fordeling 157 050
55 680 000 55 522 950
* Foreløpig ikke utbetalt på grunn av manglende dokumentasjon.
Spillemidler
Oslo kommune mottok i 2011 totalt 56 søknader om spillemidler til ordinære idrettsanlegg og
nærmiljøanlegg. Av disse ble 46 søknader godkjent med en total søknadssum på 44,051 mill. kr. Dette utløste
33,586 mill. i spillemidler fra Kulturdepartementet, og i tillegg ble 10,465 mill. lagt inn i den kommunale
fordelingen i form av rente- og inndratte midler.
Oslo kommune har tidligere også mottatt spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg (MKN).
Som tabellen nedenfor viser ble det ikke tildelt midler til MKN i Oslo i 2011. Dette skyldes at
Kulturdepartementet fra og med 2011 ikke tildeler midler til fylker som har innestående/ufordelte midler på
denne ordningen fra tidligere år. Tildeling innen denne ordningen blir gjort fortløpende etter søknad gjennom
hele året. Ordningen er således ikke innlemmet i den politiske fordelingen av de ordinære spillemidlene.
Tabellen nedenfor viser spillemiddeltildelingen i Oslo kommune i perioden 2005–2011. Fordelingen av
tilgjengelige rente- og inndratte midler, samt sysselsettingsmidler fra 2009, er holdt utenfor tabellen:
30

År Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg MKN Totalt
2005 45 548 000 5 571 000 1 299 000 52 418 000
2006 44 096 000 3 931 000 1 312 000 49 339 000
2007 51 376 000 3 743 000 1 322 000 56 441 000
2008 51 175 000 2 810 000 887 000 54 872 000
2009 50 575 000 1 497 000 901 000 52 973 000
2010 50 782 000 951 000 914 000 52 647 000
2011 31 870 000 1 716 000 0 33 586 000
Totalt 325 422 000 20 219 000 6 635 000 352 276 000
Strategier og tiltak: Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Veiløft 2011
I 2005 kom ”asfaltpakken” for å redusere etterslepet i veivedlikeholdet. Tabellen nedenfor viser
regnskapsførte kostnader til asfaltering og asfaltlapping i perioden 2005– 2011:
År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Dekkevedlikehold i mill. kr 51,2 42,7 40,6 83,1 91,3 65,0 11
På grunn av store kostnader til bortkjøring av snø, falt budsjettposten til dekkevedlikehold fra
Vintervedlikeholdsfondet ut i 2011. Videre gjorde den generelt stramme budsjettsituasjonen at det ble
vanskelig å prioritere en asfaltkontrakt. Om asfaltering hadde vært prioritert, ville det gått sterkt ut over
andre aktiviteter og fått meget synlige konsekvenser for bl.a. renhold i sentrum.
Oppgradering av gater, torg og plasser
Oppgradering av gater, torg og møteplasser pågår. I 2011 fullførte etaten i samarbeid med Levende Oslo
gateopprusting av Rådhusgata fra Akersgata og vestover og startet opp opprusting av Øvre Vollgate og
Klingenberggata. Miljøgata i Thor Olsens gate er ferdigstilt. Det er utarbeidet komplette planer for
opprusting av Bogstadveien/Hegdehaugsveien, Nedre Vollgate og Olav Vs gate. Som en del av Veiløft 2015
er det startet opprusting av Egnehjemveien, Erlings gate, Johan Svendsens gate og i deler av Ekebergveien.
Videre er det utført oppgradering av Thomas Heftyes plass, Holmlia torg og ny rundkjøring (med
oppgraderte fortausarealer) ved John Collets plass.
Renhold
Vårrengjøringen ble gjennomført med godt resultat, men kraftig økning i deponeringskostnader for de
oppfeide massene har ført til en strammere økonomi. Det planlagte periodiske renholdet er redusert
sammenlignet med 2010-nivået. Høstens løvfeiing ble i liten grad gjennomført på grunn av
budsjettsituasjonen. Reduksjon i renhold har gitt en del meldinger i meldingssystemet, men ingen vesentlige
medieoppslag. Alle bydeler deltar i abonnementsordningen for fjerning av tagging.
Strategier og tiltak: Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
Håndheving av parkeringsreglene
«Håndheve parkeringsreglene med særlig fokus på trafikkfarlig parkering og parkering som skaper
problemer med fremkommelighet for kollektivtransport, utrykningskjøretøy og syklister.»
Håndhevelse i veikryss og av skilt som skal sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøy og
kollektivtransport, prioriteres kontinuerlig. Det foregår en daglig oppfølging av 18 prioriterte problemsteder
31

for buss/trikk, og det er månedlige erfaringsmøter med kollektivselskapene og Ruter for å gjennomgå
aktuelle problemstillinger.
Kontroll av alle sykkelsti/-felt prioriteres av etatens sykkelpatruljer. Det er gjennomført ukentlige
aksjoner i sykkelfeltene på Grønland og Karenslyst allè. Kontroll av nye sykkelfelt i Kirkegata og
Skippergata er prioritert etter åpningen i august 2011. Håndhevelse av fortau og gangfelt prioriteres høyt for
å sikre myke trafikanter.
Samarbeid angående snøbrøyting m.m.
«Samarbeide med andre etater for blant annet å bidra til effektiv snøbrøyting og vårrengjøring»
Divisjon trafikk har et nært samarbeid med Divisjon samferdsel når det gjelder snøbrøyting og
vårrengjøring.
Døgnåpen vaktsentral
«Ha en døgnåpen vaktsentral»
Etaten har døgnåpen vaktsentral på Ulven i tilknytning til inntauingsanlegget.
Skolepatruljer
«Ha stor fokus på parkeringssituasjonen rundt barneskoler og barnehager, og organisere skolepatrulje på
barneskoler.»
Divisjon trafikk arbeider med skolepatruljer som en del av sikring av skoleveier. Arbeidet drives i
nært samarbeid med skolene og politiet. Det er i dag 58 skoler i Oslo som har skolepatrulje. Etaten gir
opplæring til instruktørene og godkjenner hvert år, sammen med politiet, de nye skolepatruljemedlemmene.
Etaten har også spesiell fokus på parkeringskontroll rundt utsatte skoler, og denne kontrollen er ekstra
intensiv i forbindelse med skolestart.
Gode relasjoner til byens brukere
«Synliggjøre Trafikketatens arbeid og skape gode relasjoner til byens brukere»
Divisjon trafikk legger stor vekt på service og veiledning overfor publikum gjennom et profesjonelt
kundesenter, ved aktiv bruk av våre nettsider og ved at trafikkbetjentene gir god kundebehandling.
Innbyggernes holdning til Divisjon trafikk er stabil, og ca. 50 % har et godt totalinntrykk av divisjonen. Det
ble gjennomført en reklamekampanje våren 2011 med fokus på hvilke uheldige konsekvenser feilparkeringer
kan ha. Kampanjen ble lagt merke til av 165 000 personer i Oslo, og 30 % av de som så kampanjen sier de
ble mer positive til etaten etter å ha sett kampanje.
Ren og miljøvennlig by
«Bidra til en ren og miljøvennlig by, blant annet ved å informere om og håndheve politivedtekt for Oslo,
kreve inn piggdekkgebyr og fjerne uregistrerte biler.»
Det er skrevet ut 1 763 gebyr for brudd på de delene av politivedtekt for Oslo som kontrolleres av
etaten. Vi har informert om endringer i politivedtektene gjennom utstrakt mediekontakt, kontakt med
gårdeiere/organisasjoner og annonsering. Videre er det krevet inn 11 685 piggdekkgebyr. 1 369 uregistrerte
kjøretøy er blitt inntauet siden siste årsskiftet. 400 ladepunkter for elbil er etablert, og det er gitt tilsagn om
støtte til 178 ladestasjoner gjennom Enøkfondet.
Bruk av IKT-løsninger
«Aktiv bruk av IKT for å gjøre det enkelt for befolkningen å få tilgang til de tjenestene vi tilbyr og for å
effektivisere etatens produksjon og tjenester.»
Divisjon trafikk fortsatte i 2011 arbeidet med å utvikle og ta i bruk IKT-løsninger som gjør det
enklere for befolkningen, blant annet utviklet vi en egen parkeringsapp som gjør det enkelt å betale for
parkering.
32

System for parkeringsanvisning
«Arbeide med å utvikle et nytt system for parkeringsvisning»
Arbeidet er igangsatt, men på grunn av ressurssituasjonen er arbeidet ikke videreført i 2011.
Kort saksbehandlingstid
«Fortsatt ha kort saksbehandlingstid i forbindelse med klager»
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klager er fortsatt ti dager.
Strategier og tiltak: Enøketaten/Enøkarbeidet
Fornybar energi
«En av hovedkildene til klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i Oslo er bruk av oljefyring til
oppvarming. Innsatsen skal derfor særlig rettes mot tiltak som fremmer utskifting av oljefyring med
fornybare energikilder.»
Økt informasjonsaktivitet og høye støttesatser til utskifting av oljefyr, resulterte i at 38 % av gitte
tilsagn i 2011 ble gitt til tiltak for å fase ut oljefyring til fordel for fornybar energi. Av utbetalte tilskudd,
utgjorde tiltak som stimulerer til utfasing av oljefyr, 54 %.
Informasjonsaktiviteter
«For å nå målene for reduksjon av klimagassutslippene er det nødvendig med informasjonsaktivitet. Både for
å utløse søknader om tilskudd til gjennomføring av tiltak men også for å påvirke holdningene til bedre
energibruk. Også i 2011 vil etaten ha spesialfokus på reduksjon av oljefyring til oppvarming og overgang til
fornybare energikilder. I tillegg til kampanjer vil det bli avholdt temakvelder. Web-sidene skal også
forbedres.»
Det ble gjennomført omfattende informasjonsaktivitet i 2011:
Oljefri-kampanje i samarbeid med Hafslund fjernvarme, Grønn Hverdag og Naturvernforbundet rettet
mot borettslag og sameier.
Temakveld for oljefyrte borettslag/sameier.
Pilotkurs i praktisk enøk for husholdninger i regi av Grønn Hverdag. Tilbakemeldingen var god og
konseptet vil videreutvikles og forbedres.
Nettsidene er utviklet blant annet med informasjon om utskifting av vedovn, etterisolering og utfasing av
oljefyring.
Informasjon om støtteordningen og oljeutfasingsmålet ble sendt ut som vedlegg til 55 000 brev med
kommunale avgifter to ganger i 2011.
Temakvelder for småhuseiere: to møter om etterisolering og fem møter om oljeutfasing.
Energimerking av bygg
«Ny forskrift om energimerking av bygg trådte i kraft 01.01.2010. Merkeordningen har mange likhetstrekk
med en enøkanalyse og gjennomførte enøkanalyser vil lette merkingen av et bygg. Enøketaten skal være
pådriver mot de kommunale virksomhetene og bistå til at kommunens egne bygg blir energimerket innen
fristen.»
Undervisningsbygg har energimerket 163 av ca. 400 bygg. Omsorgsbygg har energimerket 120 av 131
bygg, og Boligbygg har energimerket ca. 340 bygg (nesten alle).
33

2.3. Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større «prosjekter»
Konkurranseutsetting og omstilling
Park og idrett Oslo KF ble underlagt daværende Friluftsetatens etatssjefsfullmakt 01.07.2009 og omfattet da
144 ansatte. Senere ble Park og idrett Oslo KF omgjort til en egen avdeling – Driftsavdelingen byggesonen –
under Divisjon friluft. I 2011 konkurranseutsatte Divisjon friluft, i tråd med bystyrets budsjettvedtak,
driftsoppgavene knyttet til parker og friområder i byggesonen. Samtidig ble det gjennomført avvikling og
nedbemanning av egen drift ved at alle ansatte i Driftsavdeling byggesonen ble erklært overtallig pr.
01.02.2011, med unntak av ansatte ved planteskolene. Et eget Omstillingsprosjekt ble etablert med
representanter fra etaten, MOS-sektoren, FIN og Utviklings- og kompetanseetaten for å sikre de overtallige i
nedbemanningsfasen og for å overføre overtallige til andre stillinger innenfor Oslo kommune. Private
entreprenører overtok utførelsen av driftsoppgavene i Groruddalen fra 01.09.2011, i Frognerparken fra
01.11.2011 og i sentrum fra 01.01.2012. Arbeid på trekontraktene ble kraftig redusert sommeren 2011 etter at
trepleiegruppa ble avviklet som følge av overtallighetsvedtaket. Konkurransegrunnlaget for trepleie er under
utarbeidelse. Driftsavdeling byggesonen driftet i hele 2011 også tre bydelskontrakter og ivaretok
tjenesteproduksjon etter bestilling fra 24 øvrige kommunale virksomheter. Pr. 31.12.2011 er 20 overtallige
ansatte i Driftsavdelingen byggesonen ennå ikke er omplassert til ny stilling. Noen av disse ansatte vil gå av
med pensjon i nær fremtid.
Etablering av Bymiljøetaten
Etableringen av Bymiljøetaten er den delen av den sentrale etatsreformen som har som mål å unngå
dobbeltarbeid, fjerne uklare ansvarslinjer og redusere ressursbruken til administrasjon. Målene for den
sentrale etatsreformen er fastsatt slik:
Tydeliggjøre politiske målsettinger – og økt gjennomføringsevne
Bedre kommunikasjon med brukere og samfunn og brukertilpasning av kommunens tjenester
Etablere færre, større og mer robuste fagetater
Sikre klar funksjons- og rolledeling innenfor styringssystemet
Redusere dobbeltarbeid og overlappende funksjoner
Frigjøre ressurser.
Gjennom hele 2011 er det arbeidet for å følge opp disse målene.
I 2011 har etaten vært engasjert i flere store tverrfaglige prosjekter:
Ensjøutbyggingen
Bymiljøetaten har opprettet en egen prosjektorganisasjon for å ivareta Oslo kommunes gjennomføringsansvar
for tiltak knyttet til det offentlige rom i forbindelse med transformasjonen på Ensjø. Ansvaret omfatter:
Teknisk infrastruktur (enkelttiltak innen teknisk infrastruktur som for eksempel omlegging av
eksisterende VA-anlegg, kabler og ledninger m.m.)
Trafikkområder (veier, fortau og plasser)
Grøntarealer (parkdrag og parker)
Prosjektorganisasjon har i tillegg som oppgave å godkjenne byggeplaner for offentlige tiltak som bygges av
grunneiere/utbyggere og føre kontroll med at utførelsen av det enkelte tiltak skjer i overensstemmelse med
godkjente forutsetninger.
34

Grorudalssatsingen
Bymiljøetaten har deltatt i gjennomføringen av Groruddalssatsingen. Divisjon friluft har ledet
programområde 2 (Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø), deltatt i programgruppe 3a (områdeløft og
stedsutvikling), hatt ansvar for en rekke prosjekter som turveier, grønn tverrforbindelse og flere av
bydelsparkene og bistått bydelene med å gjennomføre prosjekter der etaten har kompetanse og kapasitet som
bydelene mangler. Flere turveier er ferdigstilt, f.eks. Alnastien i Svartdalen. Divisjon samferdsel har vært
prosjektleder for programgruppe 1 (miljøvennlig transport i Groruddalen) der hovedmålet er å styrke
miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting,
universell utforming og trafikksikkerhet. Etaten har lagt ned betydelig innsats i oppfølging av tiltak for å
gjennomføre de vedtatte handlingsprogram for 2011, innenfor både planlegging/prosjektering og bygging.
Bjørvika
Bymiljøetaten har deltatt i de fleste prosesser, fra overordnede planer til detaljerte byggeplaner, i hele
Bjørvika. Dette for å ivareta og påse at de offentlige kommunale arealene som etaten skal overta til drift og
vedlikehold, opparbeides iht. våre normer og regler. Prosjekter som kan trekkes fram i Bjørvika er:
Opparbeidelsen av Dronning Eufemias gate inkludert trikk, utarbeidelse av reguleringsplan for Bispegata,
utvikling på Sørenga, reguleringsplan for Deichmanske bibliotek og Munch-museum, havnepromenaden,
langkaia og utforming av Bispevika.
Filipstad
Bymiljøetaten har aktivt deltatt i prosessen rundt utarbeidelse av områdereguleringsplan for Filipstad. Etaten
har deltatt i de fleste delprosjektene som er opprettet i denne prosessen for å ivareta våre interesser i et
framtidig byområde. Arbeidet foregår på et overordnet nivå, men legger premisser for framtidig bruk av
området. Vi mener det derfor er viktig at vi allerede på dette stadiet får innarbeidet premisser som ivaretar
robuste og gode løsninger sett fra etatens ståsted.
22. juli
Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet og skytedramaet på Utøya 22.07.2011 var Bymiljøetaten sentral
i krisehåndteringsteamet til Oslo kommune. Raskt ble også etaten engasjert til å stenge gater og rengjøre
byrommene i samarbeid med politiet. Arbeidet med å fjerne glasskår og andre bygningsdeler fortsatte de
påfølgende dagene, både med egne mannskaper og entreprenører i etatens tjeneste.
Byens innbyggere viste sitt engasjement ved å legge ned blomster, lys, hilsener og andre gjenstander rundt
skadestedet, særlig ved Domkirken. Etter hvert ble det nødvendig å fjerne visne blomster for å unngå lukt og
forråtnelse. Gjennom flere netter ble visne blomster nennsomt håndplukket og fjernet. Det ble etatens
oppgave å flytte dette minnesmaterialet, og blomstene ble fraktet til Grønmo til en egen kompost for å brukes
i forbindelse med et minnested/monument senere. Lysene ble samlet for å støpes om til bruk i en framtidig
markering. Skriftlig materiale og symbolladede gjenstander ble fraktet til Riksarkivet for å bevares for
ettertiden.
Ski-VM 2011
Ski-VM som arrangement ble gjennomført med omfattende og gode leveranser fra Oslo kommune. Divisjon
idrett, Divisjon friluft, Divisjon samferdsel og Divisjon trafikk var involvert i tilrettelegging og beredskap
både i selve Holmenkollanlegget, i forbindelse med folkefesten i sentrum og i tilknytning til ”teltleiren” ved
Frognerseteren hvor hele 35 000 personer overnattet. Leveransene omfattet alt fra snøproduksjon og
løypepreparering til deltakelse i KOSS (beredskapsorganisasjonen i sentrum).
35

2.4. Risikostyring og internkontroll
2011 har vært et år preget av forberedelser til sammenslåing av fire etater til Bymiljøetaten, og før den nye
organisasjonen kom på plass har det på mange områder ikke vært mulig å innarbeide felles rutiner. Arbeidet
med risikostyring og internkontroll i 2011 har derfor vært organisert og gjennomført iht. til organisering og
rutiner i de tidligere etatene.
Økonomisk internkontroll
Månedlig økonomioppfølging, rapportering og avviksoppfølging innen drift og vedlikehold, og
investering/utbygging.
Stikkprøvekontroll på bilag, anskaffelser, mva. m.m.
Arbeidsdeling innenfor regnskap og innkjøp som sikrer at rollene, som beskrevet i rundskriv 6/2007,
etterleves.
Kontrollene bidrar til god oversikt over økonomien, feil blir plukket opp raskest mulig og korrigert
fortløpende, og de har også preventiv virkning ovenfor eventuelt mislighold. Kontrollene har ikke avdekket
økonomiske misligheter.
Risikostyring
Innenfor økonomiområdet ble det foretatt risikovurderinger i forbindelse med omleggingen av Agresso
fra 5.4 til 5.5
Innenfor anskaffelsesområdet ble det foretatt risikovurderinger i forbindelse med utarbeidelse av lokale
handlingsplaner for anskaffelser.
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
I 2011 ble det på ny kartlagt i hvilken grad bierverv og eierinteresser/nær familie m.m. er i konflikt med
personalreglementet og habilitetsregler. Ny undersøkelse ble iverksatt i januar 2011, og ansatte som svarte ja
ble habilitetsvurdert og tilskrevet hvordan de skulle forholde seg.
Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten)
Divisjonen har hatt tilsyn fra flere tilsynsmyndigheter i løpet av 2011 og i tillegg har det vært foretatt en
eksternrevisjon knyttet til styringssystemet som er basert på ISO 14001 og Levende skog-standarden.
Tilsynsmyndighetene som har vært innom divisjonen er blant annet Mattilsynet, El-tilsynet,
Sjøfartsdirektoratet, Branntilsynet og Debio.
Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
Implementering av et prosjektstyringsverktøy for å få bedre kontroll på investeringsprosjekter. Dette
prosjektstyringsverktøyet vil bli implementert for hele Bymiljøetaten i løpet av 2012.
Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
I tildelingsbrevet til virksomheten er det foretatt risikovurdering av de viktigste målene, og det har vært
fokusert på dette i resultatoppfølgingsmøter med byrådsavdelingen.
ENØK
Det er spesielt tilskuddsordningen som representerer en risiko for virksomheten. Det er innført rutiner som
innebærer ekstra kontroll med utbetalingene i alle store saker og stikkprøvekontroller av de mindre sakene.
Alle utbetalingssakene behandles av minst fire personer etter fastlagte kriterier. Det er i 2011 ikke funnet
uregelmessigheter.
36

Oljefri-kampanjen 2011 stilte ut en rusten oljetank til skrekk og advarsel
foran Nationaltheatret stasjon. Her har Grønn Hverdag, Vann- og
avløpsetaten, Naturvernforbundet, Hafslund Fjernvarme og miljøbyråd
Elvestuen nettopp avduket tanken. Foto: Hafslund ASA/Truls Jemtland.
Rolf Rolid kjøpte hus på Nordberg uvitende om at oljetanken i hagen
var lekk. Flaks hindret alvorlig og kostbar lekkasje. Nå er han blitt oljefri
med bergvarmepumpe støttet av Oslos Klima- og energifond.
Foto: Jenny Skagestad.
Da sameiet i Duggveien 5 på Teisen oppdaget at den gamle, nedgravde
oljetanken var lekk, bestemte de seg for å slutte med oljefyring.
Dermed har de kuttet klimagassutslipp tilsvarende 18 biler årlig.
Foto: Andreas Skagestad.

Foto: Naturvernforbundet/Laila Borge.
Som del av oljefri-kampanjen malte førskolegruppa
i Hallénparken barnehage på Grünerløkka kunst
på en gammel, rusten oljetank som sto utstilt ved
Nationaltheatret stasjon. Når disse barna er fjortiser i
2020 skal Oslo være oljefri.

3. Sammenligning av budsjett og regnskap
Det er utarbeidet og levert regnskap for hvert enkelt kapittel tilhørende Bymiljøetaten:
540 Friluftsetaten
541 Idrettsetaten
542 Bymiljøetaten
760 Samferdselsetaten
761 Sykkelprosjektet
763 Trafikketaten
770 Enøketaten
I kapittel 542 er det ført inntekter/utgifter knyttet til oppgavene som ble overført fra EBY og HEV, “Rusken”, og
etableringskostnader for BYM. Det er foretatt noe internavregning mellom kapitlene. Kapittel 542 regnskapsført
på koststed 52348 i firma 12 (oppgaver fra EBY), og på koststed 52349 i firma 84 (oppgaver fra HEV,
“Rusken”, og etableringskostnader). Kapittel 123 Holmenkollen nasjonalanlegg er regnskapsført i firma 49, men
leveres av Byrådsavdeling for finans.
3.1. Driftsregnskap
Samlet regnskapsresultat for Bymiljøetaten etter regelen om 5 % fremføring til neste år er på 29,3 mill.
Regnskapsresultatene er korrigert for avsetning til fond og øremerkede midler.
Kapittel (tall i mill. kr) Resultat 5 % fremføring
Kommentar
til 2012
540 Friluft 17,8 16,6
541 Idrett 17,3 17,3
542 Bymiljøetaten -16,3 -16,3
760 Samferdsel 11,5 11,5
761 Sykkelprosjektet 2,2 0,2
763 Trafikk -14,5 0 Avsettes mot P-fondet
770 Enøk 3,3 0 Avsettes mot ENØK-fondet
Sum 21,3 29,3
Det rapporteres videre for de forskjellige kapitlene som er del av Bymiljøetaten.
39

3.1.1. Kapittel 540 Friluftsetaten
Artsgruppe
Regnskap
2011
Dok. 3
2011
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 134 380 165 090 156 184 143 954 21 804
100-299 Kjøp av varer og tjenester 144 765 137 229 154 842 163 275 10 077
300-399 Kjøp av tj. som erst. egenpro 854 0 40 33 -814
400-499 Overføringsutgifter 32 466 30 315 28 853 33 639 -3 613
500-599 Finansutgifter og fin.trans. 25 547 0 4 918 20 419 -20 629
Sum driftsutgifter 338 012 332 634 344 837 361 320 6 825
600-699 Salgsinntekter -42 391 -53 508 -37 915 -50 760 4 476
700-799 Refusjoner -109 202 -111 915 -113 487 -137 428 -4 285
800-899 Overføringsinntekter 88 -651 -600 -3 146 688
900-999 Finansinntekter og fin.trans. -20 266 0 -3 313 -14 374 16 953
Sum driftsinntekter -171 771 -166 074 -155 315 -205 708 16 456
Kapitlets nettoresultat 166 241 166 560 189 522 155 612 23 281
000-099 Lønn og sosiale utgifter
Mindreforbruket skyldes hovedsakelig at Driftsavdeling byggesonen ble avviklet i løpet av året og at mange
ansatte ble tilvist nye stillinger i andre virksomheter i Oslo kommune. På grunn av fusjonen inn i
Bymiljøetaten, er flere stillinger holdt ledige ved fratreden.
100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon.
Mindreforbruket skyldes lavere aktivitet enn forventet på grunn av avviklingen av Driftsavdeling byggesonen
samt mindreforbruk av øremerkede midler. Deler av mindreforbruket oppveies av merforbruk knyttet til
ordrearbeid utenfor Driftsavdelingen.
400-499 Overføringsutgifter.
Merforbruket skyldes momsutgifter knyttet til ubudsjettert ordrearbeid.
500-599 Finansutgifter og finanstransaksjoner
Merforbruket skyldes avskrivninger som ikke er budsjettert. Avskrivningene har sin motpost i en merinntekt
på postgruppe 900-999. I tillegg kommer merutgifter i småbåtregnskapet på 2,0 mill. og den ubudsjetterte
overføringen av investeringsmoms til investeringsregnskapet på 3,9 mill.
600-699 Salgsinntekter
Merinntekten skyldes inntekter utover budsjett i ordrearbeid for andre, samt en mindreinntekt på øremerkede
midler.
700-799 Refusjoner
Mindreinntekten for denne postgruppa er svært sammensatt. Det er merinntekter utover budsjett knyttet til
ordrearbeid for andre kommunale virksomheter fra andre enn Driftsavdelingen samt en merinntekt på
investeringsmoms. Ovennevnte merinntekter mer enn oppveies av manglende budsjettoppfyllelse fra
Driftsavdelingen på grunn av avviklingen av denne.
40

900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner
Merinntekten skyldes avskrivninger som ikke er budsjettert. Avskrivningene har sin motpost i en merutgift
på postgruppe 500-599. I tillegg kommer merinntekter i småbåtregnskapet på 2,2 mill.
Redegjørelse for budsjettendringer i løpet av 2011
Justeringer av budsjettet i 2011 skyldes følgende vedtak:
Byrådssak 1020/11 Groruddalssatsingen 500
Kom. Dir. sak 1/11 Etablering av Bymiljøetaten -827
Bystyresak 231/11 Y-disp øremerkede midler 10 245
Bystyresak 231/11 Mindreforbruk 2010 11 490
Bystyresak 231/11 Overt. av miljøoppg. fra staten 694
Bystyresak 410/11 Kompensasjon for lønnsoppgjør 860
Netto endring driftsutgifter 22 962
Årsaksforklaring til større avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010:
000-099 Lønn og sosiale utgifter
Reduksjonen i lønnskostnader skyldes hovedsakelig avviklingen av Driftsavdeling byggesonen.
100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon.
Kostnadsreduksjonen skyldes redusert aktivitet som følge av avviklingen av Driftsavdelingen.
400-499 Overføringsutgifter
Kostnadsreduksjonen skyldes mindre momsutgifter på grunn av lavere aktivitet.
500-599 Finansutgifter og finanstransaksjoner
Økningen skyldes økte avskrivninger samt større overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet.
600-699 Salgsinntekter
Reduserte salgsinntekter skyldes avviklingen av Driftsavdelingen.
700-799 Refusjoner
Reduserte refusjonsinntekter skyldes avviklingen av Driftsavdelingen.
800-899 Overføringsinntekter
Mindreinntektene skyldes mindre overføringer fra private.
900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner
Merinntekten skyldes motpostene til postgruppe 500-599.
41

3.1.2. Kapittel 541 Idrettsetaten
I II III IV
Artsgruppe
Regnskap
2011
Regulert
budsjett
Dok. 3
2011
Avvik
(II-I)
2011
10 Lønn og sosiale utgifter 95 007 93 826 90 202 -1 181
11 Kjøp av varer og tjenester 189 898 231 192 173 815 41 294
13 Kjøp av varer og tjenester egenp. 65 050 69 135 60 753 4 085
14 Overføringsutgifter* 131 675 103 069 106 804 -28 606
15 Finansutgifter og fin.trans. 168 611 18 786 -149 825
Sum driftsutgifter 650 241 516 008 431 574 -134 233
16 Salgsinntekter -41 786 -41 046 -69 291 740
17 Refusjoner -101 554 -81 470 -26 661 20 084
18 Overføringsinntekter -42 086 -18 300 42 086
19 Finansinntekter og fin.trans. -146 098 146 098
Sum driftsinntekter -331 524 -122 516 -114 252 209 008
Kapittelets nettoresultat drift 318 717 393 492 317 322 74 775
Netto uten spillemidler 346 580 399 992 317 322 53 412
Forklaring til avvik mellom regulert budsjett 2011 og regnskap 2011 kap. 541:
Regnskapet for 2011 viser et mindreforbruk på kr 53,412 mill. sammenlignet med regulert budsjett. Som det
vil framgå av beregning av 5 % - overføringer fra 2011 til 2012 er det korrigerte resultatet et mindreforbruk
på kr 20 809 000. Etaten trodde lenge det skulle gå med merforbruk dette året, men mange forskjellige
faktorer har ført til et stort mindreforbruk.
Redegjørelse for budsjettendringer i løpet av 2011, drift
Endring mellom regulert budsjett og dok.3 skyldes følgende vedtak (beløp i 100 kroner):
Artsgruppe
Forklaring Beløp Vedtak
11 Overføring til etablering av BYM -1 010 Kommunaldirektørens sak 1/2011
14 Oslo Handicap Idrettslag 50 Bystyresak 231/11
11 Overføring øremerkede midler 2010-2011 56 097 Bystyresak 231/11
11 Overføring merforbruk 2010 -13 464 Bystyresak 231/11
11 Sonja Henie ishall Frogner - Forprosjekt 2 000 Bystyresak 231/11
11 Utvidet åpningstid bad 1 000 Bystyresak 231/11
11 Tilskudd Snowboard VM 6 000 Bystyresak 231/11
14 Tilskudd til opparbeiding Tryvann 3 458 Bystyresak 231/11
vinterpark
18 Spillemidler 1 800 Bystyresak 231/11
10 Tariffoppgjør sommer 469 Byrådssak 243/11
11 Reservepott VM 19 770 Byrådens sak 23/2011
Netto endring driftsutgifter 76 170
42

3.1.3. Kapittel 542 Bymiljøetaten
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011
Dok. 3
2011*
Regulert
bud. 2011
Regnska
p 2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 9 969 438 0 4 441 000 0 -5 528 438
100-299 Kjøp av varer og
tjenester som inngår i
komm.tj.produksjon 19 561 288 0 15 083 000 0 -4 478 288
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon 46 200 0 0 0 -46 200
400-499 Overføringsutgifter 2 290 998 0 0 0 -2 290 998
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum driftsutgifter 31 867 924 0 19 524 000 0 -12 343 924
600-699 Salgsinntekter -630 928 0 -6 627 000 0 -5 996 072
700-799 Overføringsinntekter
med krav til motytelse -4 674 248 0 -2 680 000 0 1 994 248
800-899 Overføringsinntekter
uten krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner
Sum driftsinntekter -5 305 176 0 -9 307 000 0 -4 001 824
Kapitlets nettoresultat 26 562 748 0 10 217 000 0 -16 345 748
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
I kapittel 542 er det ført inntekter/utgifter knyttet til oppgavene som ble overført fra EBY og HEV, “Rusken”,
samt etableringskostnader for BYM. Det har vært lavere inntekter enn budsjettert for områdene som ble
overført fra EBY. Etableringskostnader for BYM er kostnader til administrasjonslokaler, IKT-kostnader og
lønn.
Budsjettreguleringer:
VBYR0402 Vedtatt Byrådet april 02 10100 Lønn og sosiale utgifter 4 041 1027, Byrådet 140411 ‐ Utvikling av bymiljøetaten
VBYR0402 Vedtatt Byrådet april 02 11000 Kjøp av varer og tj. som inng 10 733 1027, Byrådet 140411 ‐ Utvikling av bymiljøetaten
VBYR0402 Vedtatt Byrådet april 02 16000 Salgsinntekter ‐6 627 1027, Byrådet 140411 ‐ Utvikling av bymiljøetaten
VBYR1203 Vedtatt Byrådet des. 03 17280 Refusjon moms påløpt i inve ‐2 680 1099, Byrådens sak 221211 ‐ Torg og møteplasser
VBYS1201 Vedtatt Bystyret des. 01 11000 Kjøp av varer og tj. som inng 4 500 410 Bystyret 071211 ‐ revidert skatteanslag
VMOS0501 Vedtatt Miljø og samferdsel mai 01 11000 Kjøp av varer og tj. som inng 250 2, Komm.dir. 230511 ‐ Ekstra midler til Rusken i 2011
10 217
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
Kapittel 542 ble opprettet gjennom byrådssak 1027/11.
43

3.1.4. Kapittel 760 Samferdselsetaten
Driftsregnskap inkludert piggdekkgebyrordning og øremerkede midler:
I II III IV V
Regnskap Dok. 3 2011* Regulert bud. Regnskap Avvik 2011
Artsgrupper
2011
2011
2010
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 91 378 302 93 692 000 94 089 000 83 722 273 2 710 698
100-299 Kjøp av varer og tjenester som
inngår i komm.tj.produksjon 386 007 573 407 592 000 422 090 000 427 499 235 36 082 427
300-399 Kjøp av tjenester som erstatter
komm.tj.produksjon 426 399 0 0 385 335 -426 399
400-499 Overføringsutgifter 37 295 618 559 000 559 000 51 354 363 -36 736 618
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner 122 983 088 0 19 503 000 122 127 621 -103 480 088
Sum driftsutgifter 638 090 981 501 843 000 536 241 000 685 088 827 -101 849 981
600-699 Salgsinntekter -53 141 022 -56 567 000 -50 055 310 -50 613 773 3 085 712
700-799 Overføringsinntekter med krav
til motytelse -182 869 060 -204 383 000 -223 944 690 -183 416 216 -41 075 630
800-899 Overføringsinntekter uten krav
til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner -81 135 473 0 0 -67 987 856 81 135 473
Sum driftsinntekter -317 145 555 -260 950 000 -274 000 000 -302 017 845 43 145 555
Kapitlets nettoresultat 320 945 426 240 893 000 262 241 000 383 070 982 -58 704 426
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
Det har vært noe lavere lønnskostnader som følge av at enkelte stillinger er holdt vakant. Kjøp av varer og
tjenester inkludert mva er som budsjettert. Det er ikke budsjettert med avskrivninger (artsgruppe 15* med
tilsvarende motpost på 19*). Investeringsmoms tilbakeført til investeringsregnskapet er høyere enn
budsjettert (art 15701). Inntekter er omtrent som budsjetter, med unntak av inntektskrav for Oslopakke 3
(avsetning til fond for samferdselsformål). Investeringsutgifter som finansiers av Oslopakke 3 midler
faktureres Statens vegvesen etter bruk med avregning i påfølgende år, og er dermed den vesentligste årsaken
til et regnskapsmessig merforbruk.
Budsjettreguleringer:
VBYR0401 Vedtatt Byrådet april 01 15701 Overføring til
investeringsbudsjettet ‐ inv.mva.
19 503 1026, Byrådet 140411 ‐ Mvakompensasjon
investeringer 2011
VBYR0401 Vedtatt Byrådet april 01 17280 Refusjon moms påløpt i
investeringsregnskapet
‐19 503 1026, Byrådet 140411 ‐ Mvakompensasjon
investeringer 2011
VBYS0602 Vedtatt Bystyret juni 02 11000 Kjøp av varer og tj. som
inngår i komm. tj.prod
22 132 231, Bystyret 150611 ‐ Virkninger av
regnskap 2010 mv. ‐ Byrådssak 132 av
24.05.2011
VBYS1201 Vedtatt Bystyret des. 01 10100 Lønn og sosiale utgifter 489 410 Bystyret 071211 ‐ revidert
skatteanslag
VMOS0301 Vedtatt Miljø og
samferdsel mars 01
11000 Kjøp av varer og tj. som
inngår i komm. tj.prod
‐1 273 1, Komm.dir. 140311 ‐ Bydsjett for
Bymiljøetatprosjektet
21 348
44

Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
De vesentligste forskjellene mellom 2010 og 2011 er at budsjettet for 2011 har vært strammere, og dermed
noe lavere driftsutgifter. De største postene som er lavere i 2011 er dekkevedlikehold og vintervedlikehold.
3.1.5. Kapittel 761 Sykkelprosjektet
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011
Dok. 3
2011*
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale
utgifter 488 720 0 0 0 -488 720
100-299 Kjøp av varer og
tjenester som inngår i
komm.tj.produksjon 1 259 070 4 000 000 4 000 000 0 2 740 930
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon
400-499 Overføringsutgifter 3 947 0 0 0 -3 947
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum driftsutgifter 1 751 738 4 000 000 4 000 000 0 2 248 262
600-699 Salgsinntekter
700-799 Overføringsinntekter
med krav til motytelse 47 339 0 -6 870 000 0 -6 917 339
800-899 Overføringsinntekter
uten krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner
Sum driftsinntekter 47 339 0 -6 870 000 0 -6 917 339
Kapitlets nettoresultat 1 799 077 4 000 000 -2 870 000 0 -4 669 077
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
Aktiviteten på dette kapitelet er konsentrert om investeringsbudsjettet.
Budsjettreguleringer:
VBYR0401 Vedtatt Byrådet april 01 15701 Overføring til
investeringsbudsjettet ‐ inv.mva.
VBYR0401 Vedtatt Byrådet april 01 17280 Refusjon moms påløpt i
investeringsregnskapet
6870 1026, Byrådet 140411 ‐ Mvakompensasjon
investeringer 2011
‐6870 1026, Byrådet 140411 ‐ Mvakompensasjon
investeringer 2011
0
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
Kapittel 761 ble tatt i bruk i 2011.
45

3.1.6. Kapittel 763 Trafikketaten
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011 Dok. 3 2011*
Regulert bud.
2011
Regnskap
2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale
utgifter 100 896 985 105 058 000 105 605 000 96 165 976 4 708 015
100-299 Kjøp av varer og
tjenester som inngår i
komm.tj.produksjon 70 223 334 65 729 000 65 289 000 70 088 696 -4 934 334
300-399 Kjøp av tjenester
som erstatter
komm.tj.produksjon
400-499 Overføringsutgifter 17 483 797 3 048 000 3 048 000 22 359 340 -14 435 797
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner 4 785 357 0 0 4 327 491 -4 785 357
Sum driftsutgifter 193 389 473 173 835 000 173 942 000 192 941 503 -19 447 473
600-699 Salgsinntekter -273 620 782 -285 590 000 -285 590 000 -284 753 196 -11 969 218
700-799
Overføringsinntekter med
krav til motytelse -17 416 315 -5 281 000 -5 281 000 -13 834 696 12 135 315
800-899
Overføringsinntekter uten
krav til motytelse 0 0 0 -8 000 0
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner -4 785 357 0 0 -4 327 491 4 785 357
Sum driftsinntekter -295 822 453 -290 871 000 -290 871 000 -302 923 383 4 951 453
Kapitlets nettoresultat -102 432 981 -117 036 000 -116 929 000 -109 981 880 -14 496 019
* Bystyret vedtok kun sum driftsutgifter, sum driftsinntekter og nettoresultat pr. kapittel
Artsgruppe 0 Lønn og sosiale utgifter
De samlede lønnsutgifter beløp seg til 100,8 millioner mens de budsjetterte utgiftene var på 105,6 mill. I
forhold til det regulerte budsjettet har etaten hatt et mindre forbruk på 4,7 mill.
Artsgruppe 1 Kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon
I Dok 3 var det budsjettert med innkjøpskostnader på 65,7 millioner. I kommunaldirektørsak
nr. 1/2011 ble budsjettet redusert med 440.000. Forbruket utgjorde 4,9 millioner mer enn budsjettert.
Merforbruket skyldes i hovedsak økte IKT kostnader på grunn av innrulling i Oslo felles og nødvendig
oppgradering av infrastruktur og fagsystemer.
Artsgruppe 4 Overføringsutgifter
Det var budsjettert med et tap på parkeringsgebyr og tilleggsavgifter på 3 millioner. Overføringsutgiftene på
kr. 17,4 millioner omfatter både konstaterte tap og moms, og fordeler seg med både 9,6 millioner på tap og
7,8 millioner på moms. 72 % av tapet skriver seg fra tap og provisjoner for inndrivelse av utenlandske
fordringer.
Artsgruppe 5 Finansutgifter og finanstransaksjoner
Årets avskrivninger utgjorde 4,7 millioner.
Artsgruppe 6 Salgs- og leieinntekter
Salgsinntektene kom opp i 273,6 millioner. Det var en nedgang fra året før, og 12 millioner lavere enn
budsjettert.
46

Etatens to viktigste inntektskilder er parkeringsgebyr og avgiftsparkering. Disse sto for 89 % av de samlede
inntektene. Parkeringsgebyr utgjorde 125 millioner, mens avgiftsparkering kom opp i 110 millioner. Andre
vesentlige inntektsposter er tilleggsavgifter, inntekter fra piggdekk, miljøgebyr samt inntekter ved
inntauingsanlegget.
Artsgruppe 7 Refusjoner
Etaten har mottatt 4,5 millioner i refusjoner for sykefravær i 2011. Resten av inntektene på 12,9 millioner
skyldes momskompensasjon og salg til andre virksomheter i kommunen.
Artsgruppe 9 Finansinntekter og finanstransaksjoner
Årets avskrivninger utgjorde 4,7 millioner.
Budsjettreguleringer:
VBYS1201 Vedtatt Bystyret des. 01 10100 Lønn og sosiale utgifter 547 410 Bystyret 071211 ‐ revidert
skatteanslag
VMOS0301 Vedtatt Miljø og 11000 Kjøp av varer og tj. som
‐440 1, Komm.dir. 140311 ‐ Bydsjett for
samferdsel mars 01
inngår i komm. tj.prod
Bymiljøetatprosjektet
107
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
Avviket skyldes i hovedsak at det er utskrevet færre parkeringsgebyr i 2011, og dermed redusert inntekt.
3.1.7. Kapittel 770 Enøketaten
I II III IV V
Artsgruppe Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Avvik 2010
2011 budsjett budsjett 2010 (II-I)
000-099
Lønn og sosiale utgifter 2 029 207,45 2 710 000 2 710 000 1 799 844,62 680 793
100-299
Kj.av varer og tjen. som
inngår i komm. prod.
11 438 623,64 15 336 000 15 485 000 10 639 214,16
3 897 376
400-499 Overføringsutgifter 35 497 007,42 40 640 000 40 640 000 35 019 323,77 5 142 993
Sum driftsutgifter 48 964 838,51 58 686 000 58 835 000 47 458 382,55 9 721 161
600-699
Diverse inntekter 0 0 0
700-799
Refusjoner -2 987 297,42 -3 586 000 -3 586 000 -2 529 114,77 -598 703
800-899
Overføringsinntekter, renter
fond 0,00 -19 000 000 -19 000 000 0,00 -19 000 000
900-999 Finansinntekter -13 205 259,49 0 0 -12 650 785,19 13 205 259
Sum driftsinntekter -16 192 556,91 -22 586 000 -22 586 000 -15 179 899,96 -6 393 443
Kapitlets nettoresultat 32 772 281,60 36 100 000 36 249 000 32 278 482,59 3 327 718
47

Lønn i faste stillinger
Lønn og sosiale utgifter er 0,68 mill. under budsjett. Virksomheten har vært under omorganisering i hele
2011. Det er vedtatt at tidligere Enøketaten omorganiseres til Klima og energi Oslo KF. Etableringen av et
KF har tatt lenger tid enn tidligere antatt.
Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer og tjenester ligger kr 3,9 mill. under budsjett. Størsteparten av etatens kostnader ifm. kjøp av
varer og tjenester er godtgjørelse til virksomhetens operatør, Reinertsen AS. Operatøren har vist stor
effektivitet i sitt arbeid for Bymiljøetaten–Enøk. Reinertsen AS regnes som nærstående part.
Overføringer – tilskudd til klima- og enøkprosjekter
Denne posten består av utbetalte tilskudd til klima- og enøkprosjekter, samt utgående mva. Det ble utbetalt
kr. 32,6 mill. i tilskudd i 2011.
Det ble gitt tilsagn om tilskudd til klima- og enøkprosjekter på kr. 54,3 mill. Også i 2011 har antall søknader
vært rekordhøyt. Virksomheten har gitt 3 413 tilsagn til store og små prosjekter. Dette er en økning på 9 % i
forhold til 2010. Bymiljøetaten-Enøk oppnådde 90,4 GWh i spart energi i 2011 og 17 673 tonn i redusert
CO2 utslipp.
Refusjoner
Denne posten består av mva-kompensasjon, samt klimakampanjetilskudd fra staten. Bymiljøetaten-Enøk
arrangerte i haust ”Oljefri” informasjonskampanje mot borettslag og sameier. Staten ga tilskudd på kr. 0,3
mill. til denne kampanjen. Kampanjen var et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten-Enøk, Grønn
Hverdag og Naturvernforbundet. Midlene skal dels likt mellom aktørene. Utbetaling til samarbeidspartnerne
blir utført i 2012.
Renteinntekter
Renteinntektene fra Klima- og energifondet og utlån, ble kr. 5,8 mill. lavere enn budsjett. En gjennomsnitts
rente på 3,5 % ble lagt til grunn i budsjett. Det ble forventet en viss økning av renten i løpet av budsjettåret
2011 i forhold til 2010. Men markedsrenten holdt seg historisk lavt i hele året, som skyltes finanskrisen i
Europa.
Renteinntektene fra fondet ble budsjettert på artsklasse 8 overføringsinntekter, av budsjettekniske årsaker.
Rentene regnskapsføres på artsklasse 9, som i følge kommunerevisjonen er korrekt.
Kortsiktig gjeld
Mellomværende med Bykassen
Klima- og energifondet, ble overført til Bykassen i 2004 og er nå et bundet driftsfond.
Resultat
Det regnskapsmessige resultatet er 3,3 mill. bedre enn budsjettert. Kjøp av varer og tjenester ble 3,9 mill.
lavere enn budsjett. Dette skyldes effektiv operatørtjeneste og lave timepriser. Renteinntektene fra Klima- og
energifondet og utlån er den eneste inntekten virksomheten har. Renteinntektene ble kr. 5,8 mill. lavere enn
budsjettert blant annet pga. lav markedsrente forårsaket av finanskrisen i Europa. Det ble utbetalt 4,5 mill.
mindre i tilskudd enn budsjettert. Produksjonsmålene ble nådd med en ny årlig reduksjon av klimautslippene
på 17 673 tonn CO 2 ekvivalenter, og ny årlig energibesparelse på 90,4 GWh.
48

3.2. Investeringsregnskap
3.2.1. Kapittel 540 Friluftsetaten
Beløp i 1 000 kr I II III IV V
Artsgruppe
Regnskap
2011
Dok. 3
2011
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 0 0 0 0 0
100-299 Kjøp av varer og tjenester 38 742 8 670 113 303 36 078 74 561
300-399 Kjøp av tj. som erst.
0 0 0 0 0
egenpro
400-499 Overføringsutgifter 4 210 0 0 3 916 - 4 210
500-599 Finansutgifter og fin.trans. 0 0 0 0 0
Sum driftsutgifter 42 952 8 670 113 303 39 994 70 351
600-699 Salgsinntekter -351 0 927 -1 657 1 278
700-799 Refusjoner - 2 220 - 6 350 -7 943 -8 408 -5 723
800-899 Overføringsinntekter - 8 320 0 -8 879 -5 217 -559
900-999 Finansinntekter og
-6 080 -400 -3 671 -3 911 2 409
fin.trans.
Sum driftsinntekter - 16 971 - 6 750 - 19 566 -19 193 - 2 595
Kapitlets nettoresultat 25 981 1 920 93 737 20 801 67 756
Årsaksforklaring til avvik mellom regulert budsjett 2011 og regnskap 2011:
100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon.
Det er i 2011 gjennomført og avsluttet mange prosjekter. Investeringstakten har vært større enn i fjor og
overføringene til neste år er redusert. Mange av investeringsprosjektene har parallelle driftsprosjekter hvor
det gjennomføres ordrearbeid for andre kommunale virksomheters investeringsmidler. Ovenstående tall gir
derfor alene ikke det fulle og hele uttrykket for aktiviteten i virksomheten.
400-499 Overføringsutgifter
Merforbruket skyldes at mva-utgifter ikke er skilt ut i budsjettet.
600-699 Salgsinntekter
Merinntekten skyldes ikke-budsjettert salg av anleggsmidler.
700-799 Refusjoner
Mindreinntekten på denne postgruppen skyldes uoppfylte refusjoner i forhold til budsjett.
900-990 Finansinntekter og finanstransaksjoner
Merinntekten skyldes ikke-budsjetterte overføringer av moms fra driftsregnskapet.
49

Redegjørelse for budsjettendringer i løpet av 2011
Justeringer av budsjettet i 2011 skyldes følgende vedtak:
Bystyresak 231/11 Y-disp fra 2010 86 081
Byrådssak 1020.1/11 Groruddalssatsingen 5 375
Byrådssak 132/11 Olafiaplassen -9 639
Bystyresak 410/11 Trygghetsbelysning 8 000
Kom. Dir. sak EST 34/11 Verdensparken 2 000
Netto endring investeringsutgifter 91 817
Årsaksforklaring til større avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2011:
100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon.
Utgiftsøkningen skyldes at det i 2011 er gjennomført flere og større investeringsprosjekter enn i foregående
år.
400-499 Overføringsutgifter
Utgiftsreduksjonen skyldes større mva-utgifter som følge av større utgifter i investeringsbudsjettet enn
foregående år.
600-699 Salgsinntekter
Inntektsreduksjonen skyldes mindre salg av anleggsmidler enn i 2010
700-799 Refusjoner
Inntektsreduksjonen skyldes reduserte refusjoner i forhold til fjoråret.
800-899 Overføringsinntekter
Inntektsøkningen skyldes større statlige overføringer, herunder spillemidler, enn tidligere år. Det har også
vært en økning i overføringene fra private.
900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner
Inntektsøkningen skyldes økte overføring av bl.a. momskompensasjon fra driftsregnskapet til
investeringsregnskapet.
50

3.2.2. Kapittel 541 Idrettsetaten
I II III IV
Artsgruppe Regnskap 2011 Regulert
budsjett 2011
Dok. 3
2011
Avvik
(II-I)
00 Lønn og sosiale utgifter
01 Kjøp av varer og tjenester 113 072 399 501 113 986 286 429
03 Kjøp av varer og tjenester egenp. 400 -400
04 Overføringsutgifter* 26 005 -26 005
05 Finansutgifter og fin.trans.
Sum driftsutgifter 139 477 399 501 113 986 260 024
06 Salgsinntekter
07 Refusjoner -27 734 -68 301 -500 -40 567
08 Overføringsinntekter 869 -35 713 -36 582
09 Finansinntekter og fin.trans. -22 505 -39 368 -21 797 -16 863
Sum driftsinntekter -49 370 -143 382 -22 297 -94 012
Kapittelets nettoresultat drift 90 107 256 119 91 689 166 012
Nettoresultatet utgjøres av ikke anvendte investeringsmidler knyttet til flere prosjekter. Det henvises til note
7 eller OKS rapport 033 for ytterligere spesifisering.
Redegjørelse for budsjettendringer i løpet av 2011, investeringer
Endring mellom regulert budsjett og dok.3 skyldes følgende vedtak (beløp i 1 000 kr):
Artsgruppe
Prosjektnr.
Prosjektnavn Budjustering
Vedtak
Forklaring
2 Y-DISP Til disposisjon fra
tidligere år
279 068 Y-DISP Til disposisjon fra tidligere
år
7 Y-DISP Til disposisjon fra
tidligere år
-47 034 Y-DISP Til disposisjon fra tidligere
år
8 Y-DISP Til disposisjon fra
tidligere år
-49 980 Y-DISP Til disposisjon fra tidligere
år
9 Y-DISP Til disposisjon fra
tidligere år
-20 524 Y-DISP Til disposisjon fra tidligere
år
2 110019 Universell
utforming
9 110019 Universell
utforming
2 111010 Holmenkollen
nasjonalanlegg IKT
utstyr
9 111010 Holmenkollen
nasjonalanlegg IKT
utstyr
4 300 Admsak 01/11 Overføring fra drift og
omdisp inv.prosjekt
-3 260 Admsak 01/11 Overføring fra drift og
omdisp inv.prosjekt
-1 300 Admsak 01/11 Overføring fra drift og
omdisp inv.prosjekt
260 Admsak 01/11 Overføring fra drift og
omdisp inv.prosjekt
51

2 111010 Holmenkollen
nasjonalanlegg IKT
utstyr
9 111010 Holmenkollen
nasjonalanlegg IKT
utstyr
2 111036 Bjørdal idrettspark
cricket
2 447 Byssak 231/11 Endring budsjett 2011 som
følge av årsoppgjør 2010.
-489 Byssak 231/11 Endring budsjett 2011 som
følge av årsoppgjør 2010.
1 000 Kommunaldirektørens
sak 82/2011 (EST)
Handlingsprogram Oslo sør
9 111036 Bjørdal idrettspark
cricket
-58 Kommunaldirektørens
sak 82/2011 (EST)
Handlingsprogram Oslo sør
7 106025 Diverse mindre
prosjekter
9 106025 Diverse mindre
prosjekter
7 111015 Tørteberg
kunstgressbane,
rehabilitering
9 111015 Tørteberg
kunstgressbane,
rehabilitering
7 111015 Høybråten
kunstgressbane,
rehabilitering
9 111015 Høybråten
kunstgressbane,
rehabilitering
Netto endring
investering
-4 500 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
4 500 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
-1 000 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
1 000 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
-1 000 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
1 000 Admsak 00/11 Flytting av spillemidler fra
drift til investering
164 430
52

3.2.3. Kapittel 542 Bymiljøetaten
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011
Dok. 3
2011*
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter
100-299 Kjøp av varer og tjenester
som inngår i komm.tj.produksjon 0 0 15 000 000 0 15 000 000
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon
400-499 Overføringsutgifter
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum finansieringsbehov 0 0 15 000 000 0 15 000 000
600-699 Salgsinntekter
700-799 Overføringsinntekter med
krav til motytelse
800-899 Overføringsinntekter uten
krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner 0 0 -2 680 000 0 -2 680 000
Sum finansiering 0 0 -2 680 000 0 -2 680 000
Netto finansieringsbehov 0 0 12 320 000 0 12 320 000
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
Budsjettet ble gitt i desember 2011.
Budsjettreguleringer:
VBYR1203 Vedtatt Byrådet des. 03 02300 Byggetjenester nybygg 13 400 1099, Byrådets sak 221211 ‐ Torg og
møteplasser
VBYR1203 Vedtatt Byrådet des. 03 09701 Overføring fra
‐2 680 1099, Byrådets sak 221211 ‐ Torg og
driftsbudsjettet ‐ inv.mva.
møteplasser
VBYS1201 Vedtatt Bystyret des. 01 02300 Byggetjenester nybygg
1 600 410 Bystyret 071211 ‐ revidert
skatteanslag
12 320
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
Kapittel 542 ble opprettet gjennom byrådssak 1027/11.
3.2.4. Kapittel 760 Samferdselsetaten
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011
Dok. 3
2011*
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 88 998 0 0 7 142 -88 998
100-299 Kjøp av varer og tjenester
som inngår i komm.tj.produksjon 381 149 295 401 430 000 523 946 020 489 986 405 142 796 725
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon 0 0 -14 000 13 855 -14 000
400-499 Overføringsutgifter 51 917 401 0 -746 000 98 565 707 -52 663 401
53

500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum finansieringsbehov 433 155 694 401 430 000 523 186 020 588 573 108 90 030 326
600-699 Salgsinntekter 0 0 763 000 0 763 000
700-799 Overføringsinntekter med
krav til motytelse -82 277 488 -38 000 000 50 574 000 -153 517 618 132 851 488
800-899 Overføringsinntekter uten
krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner -41 848 402 -19 503 000 -26 079 000 -54 139 765 15 769 402
Sum finansiering -124 125 890 -57 503 000 25 258 000 -207 657 383 149 383 890
Netto finansieringsbehov 309 029 804 343 927 000 548 444 020 380 915 725 239 414 216
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
Avviket har i hovedsak sammenheng med tidsforskyving av prosjekter. Se for øvrig under 3.3.
Budsjettreguleringer:
VADM1102 Vedtatt Administrativ 02300 Byggetjenester nybygg 1 500 SAM ‐ adm.dir. 041111 ‐ opprydding
endring nov. 02
ydisp
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des 02300 Byggetjenester nybygg 9 642 SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
18
prosjekter i investering
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des 06000 Andre inntekter 0 SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
18
prosjekter i investering
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des 07000 Overføringer med krav til ‐18 668 SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
18
motytelser
prosjekter i investering
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des 09701 Overføring fra
0SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
18
driftsbudsjettet ‐ inv.mva.
prosjekter i investering
VBYR0301 Vedtatt Byrådet mars 01 02300 Byggetjenester nybygg 10 000 1020,1 Byrådet 290311 ‐
Groruddalssatsningen 2011
VBYS0601 Vedtatt Bystyret juni 01 02300 Byggetjenester nybygg 0 230, Bystyret 150611 ‐ Trikketrase ‐
Dronning Eufemias gate
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 02300 Byggetjenester nybygg 101 374 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 03010 Driftsavtaler med staten
‐14 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
(konto i bruk i ABW)
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 04000 Overføringsutgifter ‐746 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 06000 Andre inntekter 763 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 07000 Overføringer med krav til 107 242 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
motytelser
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 09701 Overføring fra
‐6 576 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
driftsbudsjettet ‐ inv.mva.
vedlegg 3
204 517
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
I 2011 ble satsingen på gang- og sykkelveier flyttet til kapittel 761.
54

3.2.5. Kapittel 761 Sykkelprosjektet
I II III IV V
Artsgrupper
Regnskap
2011
Dok. 3
2011*
Regulert
bud. 2011
Regnskap
2010
Avvik 2011
(III-I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter 78 677 248 115 000 000 103 858 000 0 25 180 752
100-299 Kjøp av varer og tjenester
som inngår i komm.tj.produksjon
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon
400-499 Overføringsutgifter 2 895 115 0 0 0 -2 895 115
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum finansieringsbehov 81 572 363 115 000 000 103 858 000 0 22 285 637
600-699 Salgsinntekter
700-799 Overføringsinntekter med
krav til motytelse -257 500 0 18 668 000 0 18 925 500
800-899 Overrøringsinntekter uten
krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner 0 -6 870 000 -6 870 000 0 -6 870 000
Sum finansiering -257 500 -6 870 000 11 798 000 0 12 055 500
Netto finansieringsbehov 81 314 863 108 130 000 115 656 000 0 34 341 137
* Bystyret vedtok sum utgifter (sum finansieringsbehov), sum inntekter (sum finansiering) og resultat (netto
finansieringsbehov) pr. kapittel
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
Avviket har i hovedsak sammenheng med tidsforskyving av prosjekter. Se for øvrig under 3.3.
Budsjettreguleringer:
VADM1102 Vedtatt Administrativ
endring nov. 02
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des
18
VADM1218 Vedtatt adm.endr. des
18
02300 Byggetjenester nybygg ‐1 500 SAM ‐ adm.dir. 041111 ‐ opprydding
ydisp
02300 Byggetjenester nybygg ‐9 642 SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
prosjekter i investering
07000 Overføringer med krav til
motytelser
18 668 SAM ‐ Adm.dir. 31122011 ‐ Mellom
prosjekter i investering
7 526
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
I 2011 ble satsingen på gang- og sykkelveier flyttet til kapittel 761.
55

3.2.6. Kapittel 763 Trafikketaten
I II III IV V
Artsgrupper
Regnskap
2011 Dok. 3 2011*
Regulert bud.
2011
Regnskap
2010
Avvik 2011 (III-
I)
000-099 Lønn og sosiale utgifter
100-299 Kjøp av varer og tjenester
som inngår i komm.tj.produksjon 9 338 272 9 600 000 22 447 000 14 015 797 13 108 728
300-399 Kjøp av tjenester som
erstatter komm.tj.produksjon
400-499 Overføringsutgifter
500-599 Finansutgifter og
finanstransaksjoner
Sum finansieringsbehov 9 338 272 9 600 000 22 447 000 14 015 797 13 108 728
600-699 Salgsinntekter
700-799 Overføringsinntekter med
krav til motytelse
800-899 Overrøringsinntekter uten
krav til motytelse
900-999 Finansinntekter og
finanstransaksjoner 0 0 20 000 0 20 000
Sum finansiering 0 0 20 000 0 20 000
Netto finansieringsbehov 9 338 272 9 600 000 22 467 000 14 015 797 13 128 728
* Bystyret vedtok sum utgifter (sum finansieringsbehov), sum inntekter (sum finansiering) og resultat (netto
finansieringsbehov) pr. kapittel
Avvik mellom regulert budsjett og regnskap 2011
De samlede investeringsmidlene i DOK 3 var på 9,6 mill. I tillegg har etaten overført ubrukte
investeringsmidler fra året før med 8,5 mill. Dertil har etaten fått tilbakeført mva-refusjon som ble belastet
fjoråret med til sammen 4,3 millioner. Beløpet fordeler seg på prosjekt 10803300 med 640.000, prosjekt
10803400 med 300.000, prosjekt 10803500 med 180.000, prosjekt 10806300 med 980.000 og prosjekt
11000700 med 2 200.000.
Ingen av etatens gjennomførte investeringsprosjekter i 2011 er berettiget til moms-kompensasjon fordi de
faller innenfor den avgiftspliktige delen av virksomheten. Det ble foretatt investeringer for til sammen 9,3
millioner.
Budsjettreguleringer:
VBYS0602 Vedtatt Bystyret juni 02
09701 Overføring fra
driftsbudsjettet ‐ inv.mva.
4 300 231, Bystyret 150611 ‐ Virkninger av
regnskap 2010 mv. ‐ Byrådssak 132 av
24.05.2011
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 02300 Byggetjenester nybygg 12 847 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
vedlegg 3
YDISP002 Ytterligere til disposisjon 09701 Overføring fra
‐4 280 Endelig Y‐disp iht Bystyresak 231/11 ‐
nr. 2
driftsbudsjettet ‐ inv.mva.
vedlegg 3
12 867
Avvik mellom regnskap 2011 og regnskap 2010
Se over.
56

3.2.7. Kapittel 770 Enøketaten
Artsgrupper
I II III IV V
Regnskap
2011
Regulert
budsjett
Opprinnelig
budsjett
Regnskap
2010
Avvik 2011
(II-I)
5223 Utlån 13 074 841 15 000 000 15 000 000 4 123 712 1 925 159
Sum 13 074 841 15 000 000 15 000 000 4 123 712 1 925 159
9213 Mottatte avdrag
enøklån -2 714 018 0 0 -2 897 933 2 714 018
Sum -2 714 018 0 0 -2 897 933 2 714 018
Netto 10 360 823 15 000 000 15 000 000 1 225 779 4 639 177
Alle føringer i investeringsregnskapet gjelder utlån. Det vises til merknadene i driftsregnskapet, kapittel
3.1.7.
3.3. Investeringsregnskap på prosjektnivå
Investeringsprosjektene gjennomgås her pr. budsjettkapittel for kapitlene 540, 541, 760, 761 og 763.
57

3.3.1. Kapittel 540 Friluftsetaten
Spesifikasjon av investeringsprosjekter med avviksforklaring:
I II IV V VI VII VIII IX
Prosjektnavn
Prosjektnummer
Bystyrevedtatt
ferdig
(kv/år)
Faktisk/
forventet
ferdig
(kv/år) Dok 3 2011
Regulert
budsjett
2011 (inkl.
y.disp- fra
2010)
Regnskap
2011 Avvik
Rehab. idrett / bad / nærmiljø 100064 0 0 0 0
Frognerparken, rehabilitering 101073 0 0 0 0
Rehabilitering av elvebredder 102026 0 626 000 10 626 615 374
Kampen park, renseanlegg 102027 0 717 000 0 717 000
Alnaparken 2002 102033 0 0 0 0
Finnerud, vindfang og HC-toalett 103045 0 357 000 0 357 000
Nærmiljøanlegg 104032 0 756 000 154 672 601 328
Turveier 104033 0 8 375 000 1 052 832 7 322 168
Gjenåpning av elver 104034 0 12 668 000 5 490 425 7 177 575
Sikring av biologisk mangfold 104035 0 157 000 31 219 125 781
Friluftsområder, sikring og
opparbeiding 104036 0 0 0 0
Prosjektering 104038 0 -171 000 -170 895 -106
Parker i sentrum, rehab. 104039 0 3 503 000 28 235 3 474 765
Frognerparken 2 104045 0 0 0 0
Rehabilitering av parker og
friluftsområder 105004 0 3 541 000 109 266 3 431 734
Groruddalssatsning 105006 0 0 0 0
Akerselva miljøpark (HOIØ) 105040 0 0 0 0
Treplanting 106012 0 0 0 0
Gangbro Nedre Bekkelaget 106051 0 0 0 0
Friområdeprosjektet 106084 0 930 000 1 606 698 -676 698
Tryvannsstua, tilknytning offentlig
vannett 106087 0 772 000 0 772 000
Bysetermosen
utfartsparkeringsplass 106089 0 0 0 0
Skateboardpark Olafiaplassen 107045 0 0 0 0
Ingierstrand bad 107054 0 0 0 0
Gråvannsanlegg - Maridalen 107055 0 1 951 000 283 906 1 667 094
Groruddalssatsing - FRI 107070 0 39 437 000 15 291 116 24 145 884
Skogavgiftsfinansierte tiltak 108015 320 000 0 0 0
Parker og friområder - rehab av
Nedre Foss 108047 0 18 773 000 1 820 561 16 952 439
Indre Oslofjord friluftsomr - opparb
og rehab 108048 0 6 338 000 5 206 186 1 131 814
Friluftsetaten - økt satsning på
renhold 109010 0 0 0 0
Diverse mindre prosjekter 109011 6 350 000 1 147 000 0 1 147 000
Utstyr, transportmidler, maskiner 109012 2 000 000 -6 791 000 4 121 375 -10 912 375
Jarfyllingen 109013 0 6 240 000 4 114 339 2 125 661
Lille Åklungen - rehabilitering av
dam 109028 0 3 992 000 3 762 326 229 674
Kvadraturen - opparbeidelse av
lekeplass 109049 0 1 985 000 30 896 1 954 104
Lekeplass på Kontraskjæret 110037 0 0 0 0
Trygghetstiltak i henhold til
belysningsplan 111026 0 8 000 000 8 085 7 991 915
Sum kap. 540 8 670 000 113 303 000 42 951 868 70 351 131
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599 (kolonne III er utelatt).
** Kolonne X: Kommentarer til avvik er erstattet av avvikskommentarer under.
102026 Rehabilitering av elvebredder
Prosjektet er et samarbeid og har delt finansiering med NVE om erosjonssikring av ulike elvestrekninger.
Gjenstående midler vil benyttes til prosjekt langs nedre del av Akerselva (Slåmotgangen) ifm. bygging av
Midgardsormen.
58

102027 Kampen park, renseanlegg
Prosjektet har ikke blitt prioritert. Det er usikkert om innestående midler er tilstrekkelig for å kunne
gjennomføre et byggeprosjekt.
103045 Finnerud, vindfang og HC-toalett
Prosjektet har hatt uforutsette forsinkelser. Forventes gjennomført og avsluttet i løpet av 2012.
104033 Turveier
Alle midler unntatt reserver er fordelt til ulike underprosjekter. De fleste er påbegynt og i prosess mellom
planlegging og ferdigstilling. Noen av delprosjektene har hatt forsinkelser i fremdriften pga. tidkrevende
ervervsprosesser.
104034 Gjenåpning av elver:
Noen midler holdes fortsatt igjen for å kunne bidra med delfinansiering i større utviklingsprosjekter. Det er
bl.a. gitt tilsagn til Bydel Bjerke om bidrag til gjenåpning av Hovinbekken gjennom den planlagte
bydelsparken Bjerkedalen park. Planlegging og gjennomføring av flere aktuelle elveåpninger er tidkrevende,
har ofte store økonomiske usikkerhetsmomenter og må mange steder sees i sammenheng med større
byutviklingsprosjekter.
104035 Sikring av biologisk mangfold
Prosjektet videreføres i 2012.
104039 Parker i sentrum, rehabilitering
Delprosjektet med rehabilitering av St. Hanshaugen pågår. Utilstrekkelig finansiering ifm. behovene i
rehabiliteringsplanen for parken. Prosjekteringsarbeid for rehabilitering av Barokkhagen ved Frogner
Hovedgård i Frognerparken vil videreføres som nytt delprosjekt under dette hovedprosjektet.
105004 Rehabilitering av parker og friluftsareal m.m.:
Alle midler unntatt reserver er fordelt til underprosjekter som er i prosess mellom planlegging og
ferdigstilling.
106084 Friområdeprosjektet
Prosjektet gjennomføres med en finansiering der halvparten dekkes av Miljøverndepartementet v/
Direktoratet for Naturforvaltning. Det er vanskelig å gi gode økonomiske prognoser og kalkyler for
ervervsprosessene i dette prosjektet. Prosjektet skulle iht. samarbeidsavtale med staten avsluttes i 2011.
Mange ervervs-/avtalesaker er fortsatt i prosess. Gjenværende midler forventes disponert på disse i 2012.
106087 Tryvannsstua, tilknytning offentlig vannett
Prosjektet er under planlegging og bygging forventes gjennomført i 2012. Forsinkelser i fremdrift skyldes
mer tidkrevende søknadsprosesser i Marka.
107045 Skateboardpark Olafiaplassen
Prosjektet er avsluttet etter nesten ferdigstilt prosjektering. Byggefasen av prosjektet ble forsinket som følge
av at Hafslund Nett AS gjennomfører ombygging av Grønland transformatorstasjon. Midler til bygging av
skateboardparken er nå inndratt.
107055 Gråvannsanlegg i Maridalen
Anleggene er skiftet ut, men fungerer ikke etter forutsetningene. Utbedringer pågår.
59

107070 Groruddalssatsingen
Alle prosjekter og midler unntatt reserver er fordelt til ulike underprosjekter. De fleste er påbegynt og i
prosess mellom planlegging og ferdigstilling.
108047 Nedre Foss
Prosjektet er ikke fullfinansiert i forhold til kostnadskalkyle. Det har foregått prosjektering i hele 2011, noe
som også vil fortsette utover i 2012. Prosjektets fremdrift koordineres mot Midgardsormens prosjekteringsog
byggefase gjennom Nedre Foss-området. Større kostnader vil påløpe mot siste halvdel av 2012 og utover i
2013 i forbindelse med oppstart av parkens første byggetrinn.
108048 Indre Oslofjord
Alle midler er fordelt til underprosjekter. På grunn av lang saksbehandlingstid for noen av prosjektene og
begrensninger av tidsrom for bl.a. anleggsarbeid i sjø kan noen av prosjektene ikke avsluttes før i 2012.
109012 Utstyr, transportmidler, maskiner
Prosjektet skal avsluttes mot fond.
109013 Jarfyllingen
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune, der Oslo og Bærum deler kostnadene i forholdet
2 (Oslo) til 1 (Bærum). Bygging av turveikulvert (fase 1) og prosjektering av turveier m/ broer (fase 2) er
gjennomført. Resterende midler er fordelt til byggefase 2 som er igangsatt og vil pågå i 2012/2013. Det er
sannsynlig at bevilget ramme ikke vil være tilstrekkelig for å kunne gjennomføre alle tiltakene i prosjektet.
109028 Lille Åklungen, rehabilitering av dam
Anleggsarbeidene er avsluttet og prosjektet forventes avsluttet med sluttregnskap i løpet av første halvdel av
2012. Gjenstående midler vil bli utbetalt.
109049 Kvadraturen, opparbeidelse av lekeplass
Det er gjennomført anskaffelse av entreprenør og prosjektet planlegges gjennomført i løpet av 2012 innenfor
bevilget ramme.
111026 Trygghetstiltak i henhold til belysningsplan
Prosjektet er under planlegging og forventes gjennomført i løpet av 2012 i det omfang midlene tillater.
60

3.3.2. Kapittel 541 Idrettsetaten
I II III IV V VI VII VIII IX X
Bystyre- Faktisk / Regulert
vedtatt forventet budsj. 2011
Prosjektnavn Prosjekt- Arts- ferdig ferdig Dok. 3 (inkl. y-disp Regnskap Avvik Kommentarer / årsak til avvik
nummer gr. (kv. / år) (kv. / år) 2011 fra 2010) 2011 (VII - VIII)
Voldsløkka skateboardhall 1 05 025 02 4/10 uavklart 0 37 777 000 2 459 000 35 318 000 KS2 er gjennomført. Prosjektet revideres i 2012
Rehab. idretts- og nærmiljø 1 06 022 02 løpende løpende 0 3 388 000 873 000 2 515 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot andre prosjekter
Diverse mindre prosjekter 1 06 025 02 løpende løpende 5 000 000 19 963 000 0 19 963 000 Budsjetterte tilskudd fra staten og private
Voldsløkka bandy / landhockey 1 06 052 02 4/10 uavklart 11 000 000 37 005 000 736 000 36 269 000 Forprosjekt er gjennomført, revideres før KS2.
Nærmiljøtiltak 1 06 053 02 løpende løpende 0 4 784 000 3 491 000 1 293 000 Delprosjektene gjennomføres løpende
Dælenenga idr.pl., utv.-nybygg 1 06 080 02 - uavklart 0 2 189 000 755 000 1 434 000 KS1 er gjennomført.
Voksen flerbrukshall 1 06 090 02 - 4/10 0 625 000 538 000 87 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 108050
Skytebane (utredning) 1 07 012 02 - 4/10 0 1 172 000 940 000 232 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 110018
Frogner sportspark 1 07 013 02 4/09 2/10 0 6 767 000 1 301 000 5 466 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot andre prosjekter
Abildsø kunstgressbane 1 07 015 02 4/07 3/09 0 -95 000 737 000 -832 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot prosjekt 108052
Ekeberg kunstgressbane 1 07 016 02 4/07 uavklart 0 9 081 000 2 000 9 079 000 Avventer reguleringsvedtak for Ekebergsletta
Maskiner og utstyr 1 07 041 02 løpende løpende 2 000 000 1 853 000 887 000 966 000 Løpende utskiftning/fornying av maskiner
Hovseter / Voksen kunstgressbane 1 07 049 02 - 2/11 0 2 159 000 3 385 000 -1 226 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot prosjekt 108052
Groruddalsprosjektet 1 07 064 02 løpende løpende 0 6 818 000 4 912 000 1 906 000 Delprosjektene gjennomføres løpende
"Slipset" Bislett stadion, innredning 1 08 005 02 4/09 1/12 0 7 466 000 5 878 000 1 588 000 Komplementeres i 2012
Frognerbadet, rehab. sandfiltre 1 08 050 02 1/08 2/12 0 2 090 000 1 095 000 995 000 Utbedres i 2012
Kunstgressbaner (2008) 1 08 052 02 4/08 3/11 0 17 972 000 14 617 000 3 355 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot andre prosjekter
Ekeberg cricket, klubbhus / garderober 1 08 057 02 4/08 uavklart 0 9 082 000 0 9 082 000 Avventer reguleringsvedtak for Ekebergsletta
Holmenkollen - tilrettelegging for breddeidrett 1 09 022 02 4/11 3/12 0 39 957 000 25 991 000 13 966 000 Fullføres i 2012
Kunstgressbaner (2009) 1 09 036 02 4/10 uavklart 4 000 000 32 801 000 17 395 000 15 406 000 Delprosjektene gjennomføres løpende
Ellingsrud idrettshall 1 09 037 02 - 4/10 0 129 000 516 000 -387 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 108050
Nye Bislett stadion, kamsporthall 1 09 039 02 - 2/10 0 1 139 000 1 312 000 -173 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 108050
Lille Bislett, oppgradering 1 09 055 02 - 3/12 0 8 403 000 5 352 000 3 051 000 Fullføres i 2012
Kunstgressbaner (2010) 1 10 015 02 4/10 4/12 9 500 000 20 068 000 2 853 000 17 215 000 Fullføres i 2012
Kunstgressbane Dælenenga 1 10 016 02 - 3/11 0 9 496 000 9 893 000 -397 000 Er ferdigstilt. Korrigeres med ikke budsjetterte tilskudd
Leirskallen turnhall 1 10 017 02 - uavklart 15 000 000 24 036 000 1 353 000 22 683 000 KS2 er gjennomført. Prosjektet revideres i 2012
Skytebane i fjell Åsland 1 10 018 02 - 3/13 20 000 000 30 000 000 6 109 000 23 891 000 Fullføres i 2013
Universell utforming - idrettsanlegg 1 10 019 02 - 3/12 0 6 293 000 4 342 000 1 951 000 Delprosjektene gjennomføres løpende
Cricket Ekeberg 1 10 031 02 - 2/12 0 300 000 516 000 -216 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 106022
Cricket Rommen 1 10 032 02 - 2/12 0 350 000 488 000 -138 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 106022
Kunstgressbane Røa 1 10 034 02 4/11 4/12 2 200 000 9 000 000 122 000 8 878 000 Fullføres i 2012
Rehabilitering bad og idrettsanlegg 1 11 003 02 - 4/12 20 000 000 20 000 000 7 440 000 12 560 000 Delprosjektene gjennomføres løpende
Holmenkollen nasjonalanlegg IKT utstyr 1 11 010 02 - 1/11 9 786 000 10 933 000 10 911 000 22 000 Er ferdigstilt. Korrigeres mot 110019
Tørteberg kunstgressbane I, rehabilitering 1 11 015 02 - 3/12 6 000 000 6 000 000 0 6 000 000 Fullføres i 2012
Høybråten kunstgressbane, rehabilitering 1 11 016 02 - 3/12 7 000 000 7 000 000 2 277 000 4 723 000 Fullføres i 2012
Rustad kunstgressbane, rehabilitering 1 11 017 02 - 3/12 2 500 000 2 500 000 0 2 500 000 Fullføres i 2012
Bjørdal idrettspark cricketpitch 1 11 036 02 - 3/12 0 1 000 000 0 1 000 000 Fullføres i 2012
S UM UTGIFTER - KAP. 541
113 986 000 399 501 000 139 476 000 260 025 000
61

3.3.3. Kapittel 760 Samferdselsetaten
I II IV V VI VII VIII IX
Bystyrevedtatt
ferdig
(kv/år)
Faktisk/
forventet
ferdig
(kv/år) Dok 3 2011
Regulert
budsjett
2011 (inkl.
y.disp- fra
2010)
Prosjekt
Prosjektnavn
-
nummer
Regnskap
2011 Avvik
Utsyr og transportmidler, maskiner 100103 0 830 000 422 493 407 507
Utskifting av PCB-holdig armatur i
gatebelysningen 105007 0 27 677 695 3 039 313 24 638 382
Bergfjerdingen - gateopprustning 106055 0 0 18 750 -18 750
Kollektivprioriteringer 106064 0 0 0 0
Kollektivprioriteringer -
Oslopakke 2 106065 0 0 0 0
Fremkommelighet (universell
utforming) 106094 0 0 -872 872
Kollektivprioriteringer OP2 -
Fremkommelighet 106095 0 0 0 0
Ensjøutbyggingen 107001 27 000 000 62 928 000 59 286 592 3 641 408
Gangbroer 107023 0 -25 000 0 -25 000
Program gateopprusting 107024 42 000 000 54 234 000 48 772 347 5 461 653
Gang- og sykkelveier og
sykkelparkering 107059 0 0 -15 704 15 704
Aksjon skolevei 107060 6 000 000 7 320 020 4 393 713 2 926 307
Miljø og service 107061 5 000 000 8 836 000 5 166 487 3 669 513
Groruddalen P1 miljøvennlig
transport 107063 0 24 373 000 10 660 157 13 712 843
Trafikksanering/fartssoning 108024 9 430 000 17 889 000 11 947 297 5 941 703
Div. trafikksikkerhet 108025 0 0 16 678 -16 678
Universell utforming 108026 12 000 000 10 901 000 9 576 347 1 324 653
Mindre utbedringer 108027 19 000 000 42 549 000 38 762 332 3 786 668
Utredning/prosjekter 108030 7 000 000 8 312 928 2 636 578 5 676 350
Bislettgaten 108032 04/08-4/10 0 0 162 214 -162 214
Ski-VM - infrastruktur vei 108049 04/10-4/10 0 10 471 377 12 715 056 -2 243 679
Kollektivprioriteringer 109015 0 0 587 891 -587 891
Hagaløkka - Sikringstiltak 109023 0 4 650 000 4 624 557 25 443
Fremkommelighetstiltak på vei 109031 0 0 -159 136 159 136
Sanntidsinformasjonssystem 109032 0 12 000 000 0 12 000 000
Aktiv signalprioritering 109033 0 0 0 0
Tveita kollektivterminal 109034 0 5 000 000 0 5 000 000
Tilgjengelighetstiltak inkludert
Park and ride 109035 0 0 -300 000 300 000
Bygging av Holmlia torg 110035 0 8 000 000 7 041 221 958 779
Levende Oslo 111008 10 000 000 10 000 000 2 930 306 7 069 694
Diverse trafikksikkerhet 111011 35 000 000 34 277 000 45 120 347 -10 843 347
Kollektivprioriteringer 111012 165 000 000 98 962 000 163 552 437 -64 590 437
Gang-sykkelveier og
sykkelparkering 111013 0 0 2 180 373 -2 180 373
Trikk - Dronning Eufemias gate 111021 0 33 000 000 17 920 32 982 080
T-baneringen 197633 04/06 4/112 64 000 000 41 000 000 0 41 000 000
Sum kap. 760 401 430 000 523 186 020 433 155 694 90 030 326
62

3.3.3.1. Kollektivtrafikk
I 2011 har Bymiljøetaten fortsatt sitt arbeid med å tilrettelegge for økt kollektivbruk ved å gjennomføre en
rekke fremkommelighets- og tilgjengelighetstiltak. Arbeidet med gjennomføring av tiltakene gjøres i
samarbeid med andre kommunale etater, politiet, Ruter og Statens Vegvesen. Opprustning av trikketraseer er
prioritert tiltak, og det er gjennomført fysiske fremkommelighetstiltak ved utbedring av dekke og utskifting
av skinnemateriell i Pilestredet, Welhavens gate og Vogts gate. Ljabru holdeplass ble opparbeidet sammen
med KTP og BYM.
Kollektivfelt i Hans Nielsens Hauges gate er under bygging og ferdigstilles våren 2012. Brekkekrysset er
oppgradert med høystandard holdeplass, støyskjerm og oppstramming av krysset. Munkedamsveien bru er
ferdigstilt i 2011 og vil gi bussen betydelig bedre fremkommelighet. Aktiv signalprioritering av
kollektivtrafikk i signalanlegg er implementert i alle anlegg som trafikkeres av kollektivtrafikk.
Kollektivtrafikken får prioritet ved hjelp av SIS-systemet (Sanntidssystemet for kollektivtrafikk i Oslo og
Akershus). Arbeidet med å forbedre prioriteringen i signalanleggene ble videreført i 2011. Det er også
forberedt for SPOT-styring i Hausmannsgate men igangsetting vil skje i 2012. Byggingen av Adamstuen
trikkeholdeplass og torg vil ferdigstilles vinteren 2011/2012. Arbeid med Sofienberg trikkeholdeplass er også
startet opp og vil ferdigstilles våren 2012.
Bymiljøetaten har i 2011 videreført den systematiske ombyggingen av byens holdeplasser til høystandard
holdeplasser og universell utforming. I perioden 2009-2011 er 35 bussholdeplasser oppgradert og totalt 170
bussholdeplassene på det kommunale veinettet er høystandard holdeplasser. I samarbeid med Trafikanten
settes det opp sanntidsinformasjonsskilt (SIS) ved ombygging av sentrale og viktige holdeplasser.
Etaten har samarbeidet med Statens Vegvesen med prosjektering av trikk i Dronning Eufemias gate.
Byggearbeidene med Dronning Eufemias gate har startet opp, og det forventes en byggeperiode over to-tre
år.
3.3.3.2. Trafikk- og miljøtiltak
Aksjon skolevei
Fortauet i Carl Kjelsens vei på strekningen mellom Holsteinveien og Sognsveien er rustet opp. Tiltakene
besto blant annet i å anlegge fortau på veiens sørside. For å få til dette ble hele veien, inkludert fortauet på
nordsiden, forskjøvet mot nord og en lyktestolpe flyttet i samarbeid med Hafslund. I tillegg er bussholdeplass
“Kongleveien” mot øst oppgradert til høystandard utforming, krysset med Holsteinveien er snevret inn,
fotgjengeroverganger har fått nedsenket kantstein med oppmerksomhetsfelt, og det er satt opp to tørrmurer
Det er utarbeidet plan for tiltak ved Bestum skole, og det pågår planlegging av tiltak i tilknytning Bekkelaget
og Bøler skoler. Det er utarbeidet byggeplan for bedre framkommelighet i Dagaliveien hvor fortau i svingen
ved Dagaliveien 7 skal utvides. Det er utarbeidet plan for gjennomføring av et prøveprosjekt med variabel
fartsgrense i skoletiden i Blindernveien ved Marienlyst skole og i Hellerudveien ved Trasop skole.
Det etablert 10 nye fartsdempere, samt endring av fartsgrenser i 2 veier. Alle som startet på skolen for første
gang fikk et eksemplar av folderen “Med følgevenn på skoleveien” og skolestart-skilt ble satt opp ved 32
skoler. Gjennomføring av skoleveiplaner er satt i gang ved Grefsen og Prinsdal skole.
Ikke brukte midler ved utgangen av året er bundet til bygging av skoleveistiltak i Dagaliveien og ved Bestum
skole. Gang- og sykkelvei langs Mortensrudveien er opphevet over Jordstjerneveien (privat fellesavkjørsel)
for å markere at kjørende i avkjørselen har vikeplikt for myke trafikanter.
63

Trafikksanering/fartssoning
Foretatt rehabilitering av humper i diverse veier rundt om i byen. Det er foretatt rehabilitering av opphøyd
gangfelt ved Solli plass.
Universell utforming
I 2011 har etaten fulgt opp handlingsplan for universell utforming med forbedring av nedsenk og vannrenner
i Waldemar Thranes gate, Finnmarksgata, St. Hallvards gate, i krysset Munkerudkleiva-Nordstrandsveien.
Det er utbedret fotgjengeroverganger på Ring 2 ved Ullevål sykehus. I Akersveien er det satt opp nytt
rekkverk langs gangveien. I Bydel Alna er gang-sykkelvei på Lindeberg oppgradert. Det er gjort mindre
tilgjengelighetstiltak på Lilletorget. Trappene i Løkkeveien, Edvard Griegs allé, Arendalsgata, samt Ilatrappa.
På Bøler har det blitt laget ny snarvei fra senteret og ned til bussholdeplassen i General Ruges vei, ny
adkomst til T-banestasjonen, samt utbedret fotgjengeroverganger og satt opp benker. Se også 5.3 om
tilgjengelighet for alle.
Diverse trafikksikkerhet
Det er bygget ny rundkjøring i krysset Østensjøveien–Tvetenveien. Ved taxiholdeplassen på Aker brygge er
holdeplassen ombygget for å bli mer oversiktlig. Det er utarbeidet forslag til løsninger for nytt autovern i
Kongsveien samt anlagt nytt fortau i Skøyenkroken og i Carl Kjelsens vei.
Det er foretatt utbedring av 2 av de mest ulykkesutsatte kryss på kommunalveinettet, gjennom endret
kjøremønster i kryssene Strømsveien–Arvesetveien (Alnabru) og Uelands gate–Kierschows gate.
Det ble etablert et nytt signalanlegg i krysset Sørkedalsveien x Ostadalsveien samt reetablert et signalregulert
gangfelt i Bærumsveien ved Mortensvingen. Det er også implementert videodeteksjon i flere trafikkstyrte
anlegg. I tillegg er det foretatt oppgradering av enkelte signalanlegg. Videre er det etablert 20 stk.
kontinuerlige tellepunkter samt gjort innkjøp av ytterligere et kamera for fotoboks.
Se også avsnitt 3.3.6 om Snowboard-VM.
Miljø og service (støy og luftforurensing)
I 2011 er det gitt tilskudd til støyskjerm i Bjørnslettstubben 6 og 8-10, og fasadetilskudd til Uelands gate 61E,
Trondheimsveien 199A og Frognerveien 52
Ikke brukte midler ved utgangen av året er midler avsatt til støyskjerming i Holmenkollveien som følge av
utvidelse av veien. Disse tiltakene vil bli utført i 2012.
Mindre utbedringer
Broen over T-banen i Slemdalsveien ved Frøen er oppgradert. I Egnehjemveien, Erlings gate og Johan
Svendsens gate er det igangsatt byggearbeider for oppgradering av veilegemet som avsluttes i 2012, som en
del av Veiløft 2015.
Levende Oslo
I 2011 ble det utarbeidet ferdig byggeplan for opprusting av Nedre Vollgate fra Tollbugata til Rådhusgata,
samt oppstart av anleggsarbeid for opprusting av Øvre Vollgate. Gatene oppgraderes i henhold til estetisk
plan, med brostein i kjørebanen og naturstein på fortauene. I Øvre Vollgate vil det bli plantet et tre, mens i
Nedre Vollgate er det planlagt en trerekke. Fortauene vil bli utvidet og det blir etablert parkeringslommer for
parkering/varelevering. Kabler og ledninger legges også om. Tiltakene er samarbeidsprosjekter mellom Oslo
kommune og gårdeierne, hvor gårdeierne betaler et anleggsbidrag samt bidrar med gatevarmeanlegg. Nedre
Vollgate er klar til bygging i 2012.
64

3.3.3.3. Miljøvennlig transport i Groruddalen
Groruddalssatsingen ble inngått som et samarbeid mellom Regjeringen og byrådet for tiårsperioden 2007-
2016. Bymiljøetaten er prosjektleder for programgruppe 1 (miljøvennlig transport i Groruddalen). Prosjektets
hovedmål er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk
opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. I 2011 har programgruppen utarbeidet revidert
handlingsprogram for 2010–2013, fulgt opp tiltak, samt forslag til ny tiltaksliste for 2012.
Status for ordinære kommunale tiltak:
Sykkelvei med fortau: Tvetenveien-Østensjøveien-Grenseveien fra Ole Deviks vei til Innspurten
Forprosjekt. Det er avgjort at tilrettelegging for kollektivtransport også skal være en del av prosjektet.
Oppmåling gjennomført i 2011.
Prosjektering av gang-/sykkelvei langs Tvetenveien fra Haugerudveien til Ole Deviks vei
Forslag til reguleringsplan ligger ute til offentlig ettersyn med frist i januar 2012. Byggeplan ferdig i mars
2012.
Prosjektering av gang-/sykkelvei langs Tvetenveien fra Haugerurd til Trosterud (E6)
Byggeplan er utarbeidet, noe endringer gjenstår. Planlagt byggestart 2012.
Sykkelfelt i Ole Deviks vei
Prosjektet omfatter sykkelfelt, oppgradering av fortau og omfattende avkjørselssanering, samt opprusting av
holdeplasser på strekningen. Prosjektet er ferdig prosjekter, og det ble påbegynt bygging i 2011 som
videreføres i 2012.
Fremkommelighets- og tilgjengelighetstiltak for buss
Følgende prosjekter er gjennomført i 2011: Holdeplassoppgradering og etablering av snuplass Tonsenhagen,
holdeplassoppgradering ved Stjerneblokkveien samt etterarbeid på Grorud terminal. Det arbeides også med
langsiktig løsning for terminering på Tonsenhagen.
Oppfølging av sykkelinspeksjon i rute Nedre Kalbakkvei
Det er gjennomført mindre utbedringer på ruten i 2011. Omgjøring av fortau til gang- /sykkelvei lengst sør på
strekningen er tatt inn i prosjektet MPG Veitvetveien.
Universell utforming
Det er i 2011 gjennomført oppgradering av strekninger på gang- / sykkelveinettet i Bydel Alna i sammenheng
med prosjektet nedenfor – diverse driftstiltak på gang- og sykkelveinettet.
Diverse driftstiltak på gang- og sykkelveinettet
Det er utført strakstiltak som resetting av kantstein, rydding og asfaltering av gang- og sykkelveinettet i
Bydel Stovner og Alna.
Status for ekstraordinære kommunale tiltak:
Prosjektering av miljøprioritert gjennomkjøring for Brobekkveien/Refstadveien
Reguleringsplanen ble vedtatt juni 2011. Arbeidet med byggeplan startet opp i 2012.
Fortau i Hukenveien mellom Ammerud og Bergensveien
Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2011.
65

Støyskjermingstiltak i Refstadveien
Byggeplan utført. Bygging 2012.
Supplerende støyskjerming langs Nedre Kalbakkvei
Byggeplan utført. Bygging i 2012.
Diverse strakstiltak
Midlene er gitt som tilskudd til Vann- og avløpsetaten for å få strammet opp krysset i
Sagstukroken–Grorudveien, samt mindre utbedringer i Rasmusbakken.
Gang- og sykkelvei Fossumveien Nord
Byggeplan har blitt forsinket som følge av endrede løsninger, blant annet på brua over Haavard Martinsens
vei. Avsluttende justeringer gjenstår januar 2012. Oppstart bygging i 2012.
Utarbeidelse av sykkelturkart for Groruddalen
Etaten har utarbeidet kart for å stimulere til økt bruk av tur- og sykkelveinettet i Groruddalen. Det ble
utarbeidet åtte ulike ruter som er distribuert i bydelene, samt på nett.
Høystandardoppgradering av holdeplasser
Det er i 2011 oppgradert 11 bussholdeplasser med universell utforming, langs linje 79 og 25, blant annet på
Kalbakken og Grorud. Noe etterarbeid gjenstår i 2012.
Fortau Linjebakken
Det er i 2011 laget alternativsvurdering og utarbeidet detaljplan. Byggeplan startet opp i 2011, og
videreføres i 2012. Byggestart 2012.
Brobekkveien sør for Østre Aker vei – sykkeltiltak
Det er i 2011 startet opp et arbeid for å finne mulighet for sykkeltilrettelegging mellom Strømsveien og Østre
Aker vei i Brobekkveien.
Krysset Nordtvetveien X Kalbakkveien
Oppstramming av krysset er påbegynt i 2011, noe etterarbeid gjenstår i 2012.
Krysset Professor Birkelands vei X Micheletveien X turvei D10
Krysset er strammet opp i 2011. Noe etterarbeid gjenstår i 2012.
Tilgjengelighet til stasjoner og overgang mellom kollektivmidler
Det er utført diverse mindre oppgraderinger, eks asfalt, nedsenk mm på Lindeberg.
Universell utforming av fotgjengeroverganger
Det er utført tiltak på fotgjengeroverganger og gang- / sykkelveier i bydel Alna.
Status for statlige tiltaksmidler for opprustning av gang- og sykkelveier i Groruddalen:
I regjeringens tiltakspakke for Groruddalen vedtatt av Stortinget i 2008 ble det bl.a. øremerket midler til
opprustning av fem gang- og sykkelveier i Groruddalen. Resterende midler har blitt benyttet i 2011 til
opprusting av Karistien i Bydel Stovner.
66

3.3.3.4. Program for gateopprustning
I 2011 er opprusting av Rådhusgata fra Akersgata til Øvre Vollgate ferdigstilt. Holmlia Torg og Thomas
Heftyes plass er begge ferdigstilt som torg/møteplasser. Det er satt opp 24 visningsskilt til severdigheter i
Oslo sentrum for turister. Det er utarbeidet byggeplan for opprusting av trappen for 7. juni-plassen til
Ruseløkkveien. Dekket på Professor Aschehougs plass er blitt renovert og forsterket.
3.3.3.5. Generelle budsjettområder
Diverse bundne utgifter
Prosjektet er avsluttet og gjenstående midler overføres til mindre utbedringer.
Eiendomserverv
Prosjektet er avsluttet og gjenstående midler overføres til mindre utbedringer.
Utredning/prosjekter
I 2011 ble normaler for gate- og veiutforming for Oslo kommune vedtatt. Disse normalene skal være
retningsgivende for all planlegging av tiltak på det kommunale vei- og gatenettet.
I løpet av 2011 er det blitt ferdigstilt en 3D-modell for bruk i planleggingsfasen av prosjekter knyttet til
samferdsel i Oslo sentrum. Modellen skal gjøre det enklere å forstå gatebildet med særlig vekt på gatebredder
og siktlinjer, uten å måtte tolke kart. Videre har det blitt arbeidet med oppfølging av strategiplanen for
geodata som ble vedtatt i 2010. For oppdatering av Groruddalen, se pkt. 3.3.4 miljøvennlig transport i
Groruddalen.
I Fjordbyen/Bjørvika har det vært stor aktivitet med deltagelse fra Bymiljøetan, blant annet knyttet til
havnepromenaden på Sørenga og trikk i Dronning Eufemia gate, Planlegging av Fjordbyen med spesielt
fokus på Filipstad i 2011. Konsekvensvurdering av midlertidige trafikkreduserende tiltak ved høy
luftforurensning i Oslo er ferdigstilt og oversendt MOS.
Ensjøutbyggingen
Bymiljøetaten har opprettet en egen prosjektorganisasjon for å ivareta Oslo kommunes gjennomføringsansvar
for tiltak knyttet til det offentlige rom ifm. transformasjonen på Ensjø. Ansvaret omfatter trafikkområder
(veier, fortau og plasser), grøntarealer (parkdrag og parker) og teknisk infrastruktur (enkelttiltak innen
teknisk infrastruktur som for eksempel omlegging av eksisterende VA-anlegg, kabler og ledninger m.m.).
Prosjektorganisasjon har i tillegg som oppgave å godkjenne byggeplaner for offentlige tiltak som bygges av
grunneiere/utbyggere og føre kontroll med at utførelsen knyttet til det enkelte tiltak skjer i overensstemmelse
med godkjente forutsetninger.
I 2011 er følgende hovedarbeider utført:
Oppgradering av Ensjøveien til miljøgate
Strekningen Strømsveien-Rolf Hofmos gate er bygd om til miljøgate i fullt regulert tverrsnitt. Strekningen fra
Rolf Hofmos gate til Johan H. Andresens vei er bygget med midlertidige fortau uten grøntrabatter og trær.
Regulert fullt tverrsnitt på denne strekningen bygges når den øvrige transformasjonen har kommet lengre og
en rasjonell gjennomføring tilsier dette.
67

Anleggsarbeidene i Ensjøveien startet i mars 2010 og kontraktsmessig ferdigstillelse var 10. juni 2011.
Entreprenør var Oslo Vei AS. Arbeidene er ferdigstilt i samsvar med kontraktens forutsetninger.
Bru over Grenseveien
I Veiledende prinsipplan for det offentlige rom (VPOR) for Ensjø er grøntområder, parker og plasser i
planområdet bundet sammen i et sammenhengende offentlig nett. Nye offentlige rom på Ensjø ønskes også
knyttet sammen med omkringliggende områder og viktige eksterne målpunkter som Kampen park,
Tøyenparken og de store grøntområdene på Valle Hovin. I den forbindelsen er bru over Grenseveien vist som
en av de viktigste gang- og sykkel forbindelsene.
På ovennevnte grunnlag er det utarbeidet reguleringsplan for tiltaket, som ble vedtatt i bystyret den 26.
september. Konkurransegrunnlag for utførelse er ferdigstilt og konkurransen ble utlyst den 7. desember med
tilbudsfrist 25. januar 2012. Arbeidene er forutsatt ferdigstilt i 2013.
Kulvert for Hovinbekken i Stålverksparken
Det er intensjonen i VPOV (Veiledende plan for overvannshåndtering) at Hovinbekken åpnes fra
Teglverkstomta (nord for Grenseveien), hvor det skal tas ut og videreføres en begrenset vannmengde, og at
bekken skal gå åpen ned via Stålverksdammen og i åpen kanal langs Gladengveien til den fremtidige
”Ensjøen på Ensjø Torg” nær Ensjø T-banestasjon. For åpning av bekken var det en forutsetning at det
gjenstående korte åpne partiet i Hovinbekken gjennom Stålverksparken skulle lukkes og fungere som et
flomløp. Anleggsarbeidene for tiltaket er ferdigstilt samsvar med kontraktens forutsetninger.
Snuplass for stenging av Bertrand Narvesens vei
Med bakgrunn i ferdigstilt utbygging av boligområdet Tiedemannsjordet, at utvikling av boligområdet
Marienfryd er startet opp og vedtatte reguleringsplaner for utbygging av Grenseveien 59 og
Tiedemannsfabrikken foreligger, er det ønskelig at størst mulig del av hovedparken på Ensjø
(Tiedemannsparken) opparbeides på et så tidlig stadium som mulig.
Del av Bertrand Narvesens vei går i dag gjennom parkarealet og veien er forutsatt stengt slik at veiens areal
kan opparbeides til park. Som en forberedelse til stenging av veien fra østsiden av Turvei D2 til Hovinveien i
2012 er det bygd en midlertidig snuplass. Arbeidene er ferdigstilt.
Ensjø T-banestasjon
Det planlegges tett bolig- og næringsutbygging rundt Ensjø T-banestasjon, nevnt som “Tyngdepunktet” i
«Planleggingsprogram for Ensjø», vedtatt av Oslo bystyre den 17. mars 2004. Kommunen v/ Eiendoms- og
byfornyelsesetaten (EBY) arbeider sammen med de andre grunneierne i området med en ny reguleringsplan,
som forutsetter delvis lokk over T-banens spor og plattformer og oppføring av nærings- og boligbygg tett
inntil stasjonsanlegget. Utbyggingen av ”Tyngdepunktet” er viktig for den pågående transformasjon på Ensjø
og for en vellykket byutvikling. Reguleringsplanen forventes vedtatt i første kvartal 2013.
Ensjø T-banestasjon ble åpnet i 1966 og trenger oppgradering. Utvikling av ”Tyngdepunktet” er en god
anledning til å oppgradere Ensjø stasjon med universell utforming og representativ arkitektur. Oppgradering
av stasjonen er forutsatt utført i forkant for utbyggingen rundt stasjonen for å minimalisere risikoen for
uønskede hendelser og for en kosteffektiv gjennomføring.
Kollektivtransportproduksjon skal være byggherre for stasjonsprosjektet og rammetillatelse er gitt.
Detaljprosjektering av nytt stasjonsanlegg er gjennomført og tilbudsdokumenter for stasjonsentreprisen ble
sendt ut til 8 prekvalifiserte entreprenører 21. desember 2011. Byggestart er forutsatt i mai 2012 med
ferdigstillelse i 2013.
68

Oppfølging av realytelser (offentlige veianlegg som bygges i privat regi) og grensesnittkoordinering
Oppfølging av realytelser og koordinering av grensesnitt har pågått jevnt i hele 2011. Oppfølgingen har
bestått i utarbeidelse av et premissdokument for realytelsene, uttalelse til regulering- ramme- og IG søknader,
behandling av dispensasjonssøknader, grensesnittmøter, godkjenning av byggeplaner m.m. De prosjektene
som har generert aktivitet og handling fra Bymiljøetaten er: Grenseveien 59, Strømsveien 70, Ensjøveien
32/Malerhaugveien 6, Gladengveien 4-6, Johan H. Andresens vei 5, Gladengveien 15, Bertrand Narvesens
vei 2 og Ensjøveien 17 (Tyngdepunktet).
T-baneringen
Tilbakebetaling i forbindelse med utbyggingen av T-baneringen. Midlene er ikke utbetalt i 2011, men vil i
henhold til avtale med SVV utbetales i 2012.
Ski-VM, infrastruktur
Arbeidet med oppfølging av gjennomførte oppgradering av veiinfrastrukturen i forbindelse med VM på ski
2011. I februar 2012 skal Oslo arrangere Snowboard-VM i Wyllerløypa og Tryvann. Det er et stort
arrangement som vil få betydelig internasjonal oppmerksomhet.
I forkant av arrangementet har Bymiljøetetaten i 2011 fått bygget en ny atkomstvei fra Sørkedalsveien til
Wyllerløypa. Det er bygget en ny tverrvei med fortau, samt limtrebro. Veianlegget åpnet for ferdsel i
desember 2011, men det gjenstår noen grøntarbeider til våren 2012. Veien vil være hovedadkomst for både
fotgjengere, bil- og busstrafikk til anlegget og vil avlaste boligområdene i nærheten for trafikk, både under
arrangementet og i fremtiden. Etaten har også samarbeidet med Tryvann Vinterpark om ny parkeringsplass
og bussholdeplass ved bunnen av Wyllerløypa.
Hagaløkka, sikringstiltak
Prosjektet er avsluttet.
3.3.4. Kapittel 761 Sykkelprosjektet
I II III IV V VI VII VIII IX
Prosjektnavn
Prosjektnummer
Artsgruppe
Bystyrevedtatt
ferdig
(kv/år)
Faktisk/
forventet
ferdig
(kv/år) Dok 3 2011
Regulert
budsjett
2011 (inkl.
y.disp- fra
2010)
Regnskap
2011
Avvik
((Ingen
forslag))
Gang-sykkelveier og
sykkelparkering 111013 02 115 000 000 103 858 000 81 572 363 22 285 637
Sum kap. 761
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599
** Kolonne X: Kommentarer til avvik er erstattet av avvikskommentarer under.
Hovedsykkelveinettet
I 2011 har det vært anleggsarbeid på flere av parsellene i hovedsykkelveinettet:
Sykkelfelt i Ullevålsveien ble ferdigstilt.
Sykkelfelt langs Økernveien mellom Finnmarksgata og Hagegata ble ferdigstilt
Strekningen lang Ekebergveien fra Lamberseterveien til Steinhammerveien ble oppgradert slik at det nå
er sykkelfelt på begge sider av veien. Neste parsell som går fra Steinhammerveien til krysset med
Kongsveien har anleggsstart i 2012.
Det ble utført strakstiltak i Torggata med stenging for gjennomkjøring for bil, satt opp benker,
blomsterkrukker og en sykkelsøyle som teller passerende syklister.
I Kvadraturen ble det etablert toveissykling i to enveisregulerte gater, hvor Kirkegata og Skippergata
fikk sykkelfelt med rødt belegg.
Anleggsarbeidet for sykkeltiltak langs Ring 2 mellom Vogts gate og Fjellgata ble startet opp.
69

Det er i 2011 arbeidet med planer for sykkelveier og sykkelfelt på flere strekninger innenfor
hovedsykkelveirutene “Tvetenveien”, “Blindernveien”, “Sørkedalsveien”, “Hoffsveien”, “Ekebergveien”,
“Ring 2” og “Vækerøveien”.
Det ble fattet vedtak for reguleringsplaner for følgende prosjekter:
Sykkelvei med fortau i Tvetenveien fra Haugerud til Trosterudkrysset
Miljøgate med sykkelfelt i Sognsveien fra John Colletts plass til Ullevål stadion
Sykkelfelt lans Ring 2 fra Blindernveien til Vogts gate.
Sykkelfelt i Ekebergveien fra Ljabrubakken til Tallbergveien
Det mangler vedtak for strekningene Vækerøveien fra Røa til Bærumsveien og Griniveien fra Bygrensa til
Røa. For strekningen Dronning Blancas vei fra Frognerstranda til Kongsgården avventes det avklaring av
vernestatus og kulturminner.
Grønn rute
Jerusalem bru som er en ny gang- og sykkelveiforbindelse over Akerselva mellom Bentsebrua og Treschows
bru. Brua inngår i grøntakse og sykkelrute mellom grøntområdene ved Sinsen og Torshovdalen og
Frognerparken (Grønn rute). Brua var ferdig etablert høsten 2011.
Lokale tiltak
Anleggsarbeid for sykkelfelt og tosidig fortau lang Holmenkollveien fra Asphaugveien til Stasjonsveien
startet opp i 2011. Det var også oppstart av anleggsarbeid for etablering av sykkelfelt og tosidig fortau langs
Ole Deviks vei, som også er del av satsingen i Groruddalen.
Sørkedalen/Maridalen
Det pågår planarbeid på de to strekningene mot marka, Maridalsveien og Sørkedalsveien.
Ikke brukte midler ved utgangen av året er bundet i ferdigstillelse av prosjektene Ring 2 –Vogts gate til
Fjellgata, Holmenkollveien og Ole Deviks vei. Det er også satt av midler til bygging med
sykkeltilrettelegging og etablering av rundkjøring i krysset Parkveien-Wergelandsveien. Anlegget er
forsinket pga. VAV og Hafslund sine anleggsarbeider i krysset.
70

Kartet viser hovedsykkelveinettet med status for utbygging for rutene Oslo kommune har ansvar for.
71

3.3.5. Kapittel 763 Trafikketaten
I II IV V VI VII VIII IX
Prosjektnavn
Prosjektnummer
Bystyrevedtatt
ferdig
(kv/år)
Faktisk/
forventet
ferdig
(kv/år) Dok 3 2011
Regulert
budsjett
2011 (inkl.
y.disp- fra
2010)
Regnskap
2011 Avvik
108033 108033 3 200 000 3 479 000 2 239 888 1 239 112
108034 108034 1 500 000 6 133 000 408 024 5 724 976
108035 108035 900 000 887 000 240 200 646 800
108063 108063 4 000 000 977 000 5 701 706 -4 724 706
110007 110007 0 11 000 000 98 542 10 901 458
110041 110041 0 -29 000 0 -29 000
111019 111019 0 0 649 912 -649 912
Sum kap. 763 9 600 000 22 447 000 9 338 272 13 108 728
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599 (kolonne III er utelatt).
** Kolonne X: Kommentarer til avvik er erstattet av avvikskommentarer under.
Prosjekt 108033000 investering i parkeringsautomater
Investeringsmidlene benyttes til å skifte ut parkeringsautomater og alle de gamle parkometrene er nå erstattet
av parkeringsautomater eller ladestolper for el-bil. I 2011 ble det i investert i 30 nye parkeringsautomater for
2,4 millioner. Alle ble anskaffet med solcellepanel. 51 % av automatinntektene kom i 2011 fra kortbetaling.
Betaling via mobiltelefon stod for 14 % mens myntbetaling stod for resten. Etter at mobilselskapet åpnet opp
for at betaling kan skje både for personer med og uten abonnement har mobilbetalingen økt.
Prosjekt 10803400 opparbeidelse av parkeringsplasser
Parkeringsplasser er et middel til å skape sirkulasjon og tilgjengelighet for publikum. Investeringer er i all
hovedsak er brukt til å ruste opp parkeringsplasser overtatt fra Eiendoms- og utbyggingsetaten. Etaten
disponerer til sammen 9574 parkeringsplasser hvorav 403 er plasser for el-motorvogn. Figuren nedenfor
viser at 65 % av plassene er avgiftsbelagte, 11 % av plassene er forbeholdt bevegelseshemmede og 17 % av
plassene er uten avgift. I tillegg kommer el-bilplassene som også er avgiftsfrie.
Prosjekt 10803500 investering i transportmidler
Det ble anskaffet en elbil for til sammen 240.000. Kjøretøyet ble anskaffet i henhold til kommunens
samkjøpsavtale.
Prosjekt 10806300 Ladestasjoner for el-biler
De første 36 el-bil plassene ble etablert høsten 2008. I 2009 kom nye 64 plasser til og i 2010 ble ytterligere
172 plasser satt opp. Til sammen er det nå 403 plasser ved utgangen av 2011. Av disse var 30 plasser
innendørs. Bruken av plassene overvåkes så langt det er mulig. Tiltaket er godt mottatt av brukerne av elbiler.
Andelen biler som lader om kvelden og på natten har vist en markant økning. I Oslo og Akershus er det
registrert 2.785 el-biler, og det er en økning på 11 % fra året før. Beleggsmåling utført i perioden 7–15
november er illustrert i figuren på neste side. Totalbelegget på ladestasjonene dag og natt var i denne
perioden 43 %.
Prosjekt 11000700 Oppgradering av p-automater
På grunn av tekniske årsaker har det ikke vært mulig å komme i gang med dette prosjektet i 2011.
Oppgraderingen innebærer at betaling på p-automater skal oppfylle nye sikkerhetskrav fra Eurocard,
Mastercard og Visa. Automatleverandørene har arbeidet i lang tid for å få sertifiseringsgodkjennelse i det
norske markedet, og testprosjekt har vært gjennomført i Oslo. Når alt har blitt testet og automatene fungerer
normalt vil man kunne starte med oppgradering av p-automatene. Det er etatens ønske å få alle
betalingsautomatene oppgradert i løpet av våren eller sommeren 2012 og dette er kostnadsberegnet til 8,4
millioner.
72

Prosjekt 11004100 Nytt P-visningssystem
Etaten har hatt ansvaret for dette prosjektet men det ble besluttet å utsette det til Bymiljøetaten var etablert.
Prosjekt 11101900 Parkeringsutstyr til beboerparkering
Prosjektet beboerparkering er lagt til side inntil videre men blir mest sannsynlig gjennomført i 2012.
3.4. Noter i regnskapet
Alle vesentlige regnskapskommentarer som angår aktivitets-/måloppnåelse er tatt inn i kap. 3.1, 3.2 og 3.3.
For mindre vesentlige kommentarer henvises til noter i avgitt regnskap for hvert av budsjettkapitlene.
4. Særskilt rapportering
4.1. Tiltak for å forbedre service overfor brukerne
Stengningen av Tøyenbadet medførte dårligere tilbud til badende. For å kompensere for dette er det innført
søndagsåpent på Romsås bad og Holmlia bad. Både skole og idrett har fått tilbud om erstatningstimer ved
andre anlegg i perioden Tøyenbadet må holde stengt.
Ulike teknologiske løsninger er utviklet for å bedre servicen for kunder med smarttelefoner og annen
nettilgang:
en parkeringsapplikasjon som gjør det enklere å betale for parkering samtidig som den gir tips og råd om
parkering i Oslo
en sykkelapplikasjon som gjør det enklere for syklistene å planlegge sykkelruter, finne sykkelstativ m.m.
en applikasjon kalt BYmelding som gjør det enklere for brukerne å melde fra om mørke gatelys og hull i
veien eller andre feil og mangler direkte til Bymiljøetaten.
Badetemperaturer er populær informasjon for folk i Oslo. Til badesesongen i 2011 kunne Bymiljøetaten tilby
badetemperaturdataene i et lett tilgjengelig og utviklervennlig format (XML) på våre internettsider. Dette
benytter blant annet nrk.no og yr.no seg av, og flere utviklere laget raskt ulike mobilapplikasjoner (apps).
Ved å tilgjengeliggjøre offentlige data på denne måten, kan flere brukertjenester utvikles raskere og ved bruk
av mindre offentlige ressurser enn om etaten skulle utviklet disse selv. Etaten håper å kunne tilby flere
offentlige data på samme måte i 2012.
I 2011 ble innmelding av feil på gatelys innlemmet i etatens meldesystem. Videre ble laget et utkast til
revidert serviceerklæring for asfaltlapping. Planen er å innføre ny serviceerklæring fra tidlig i 2012. I 2012 og
2013 blir det utført Bylivsundersøkelse i regi av Levende Oslo. Etaten har bistått ved utarbeidelsen av
undersøkelsen og vil ha god nytte av resultatene.
For to av etatens mest populære turguider er det laget brukerundersøkelser på nett (websurveyer).
Tilbakemeldingene gir verdifulle innspill ved utvikling og opptrykk av brosjyrer og viser at turguidene
inspirerer leserne til friluftsliv. At turguider og andre brosjyrer er gratis og raskt sendes ut til publikum som
ønsker det, er en service publikum setter stor pris på.
Videre gjennomførte etaten i 2011 en undersøkelse om innbyggernes holdninger til og bruken av Oslomarka.
Undersøkelsen ble utført av Synovate, og en tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2004 slik at vi kan se om det
har funnet sted endringer de siste syv årene. Hele 86 % (ca. 415.000) av innbyggerne i Oslo har brukt
73

skogområdene rundt byen siste 12 måneder – en økning på 5 % siden 2004. Undersøkelsen viser også hva
publikum er fornøyd og misfornøyd med av etatens tilrettelegging. Her ser vi at 85 % av befolkningen er
fornøyd med kommunens tilrettelegging av stier og turveier, og 73 % er fornøyd med skiløyper, sportsstuer
og serveringssteder. Når det gjelder vedlikehold og renhold ved badevannene, er det kun 47 % som er
fornøyd. Tilbakemeldingene danner et godt grunnlag for etatens langsiktige planlegging av
kommuneskogene.
Innenfor enøkområdet ble det gjennomført to spørreundersøkelser for å tilpasse miljøinformasjonen til
målgruppene og for å følge utviklingen i kjennskap og holdninger til kommunens mål og støtteordningen til
klima- og enøktiltak i bygninger. Den ene undersøkelsen var overfor et representativt utvalg av voksne
innbyggere i Oslo og viste blant annet at 62 % kjenner til støtteordningen og 33 % kjenner til utfasingsmålet
for oljefyring. Den andre undersøkelsen var overfor småhuseiere med oljefyr. Denne gruppen har bedre
kjennskap til både støtteordningen (84 %) og utfasingsmålet (56 %) enn den generelle befolkningen. 53 %
vurderer å bli oljefri, og hovedgrunnene er miljøhensyn og dyr oljefyring. Den viktigste drivkraften for å
skulle vurdere å bli oljefri er ”hvis det blir et forbud”, ”bedre støtteordning” og ”miljøhensyn”.
Høsten 2011 har det vært arbeidet med å bygge opp et felles moderne kundesenter for Bymiljøetaten, noe
som vil bli realisert så snart det er tatt en beslutning om hvor etaten skal være lokalisert på kort og lang sikt.
Etaten planlegger sterkere kundefokus, hvor dialog og medvirkning vil være viktig for å kunne tilpasse
etatens tjenester til kundenes behov. Herunder planlegger vi å ta i bruk flere selvbetjeningsløsninger på nett
og bruk av sosiale medier slik at vi kan forenkle hverdagen til kundene.
Etaten har også startet arbeidet med å samordne og effektivisere kommunens arbeid mot arrangører av
idretts- og kulturarrangementer. I 2012 planlegger vi blant annet å opprette en arrangørportal på nett og et
arrangørforum, samt å etablere en helhetlig kommunal strategi og rutiner for bruk av arealer og anlegg til
arrangementsutleie.
4.2. Saksbehandlingstid
Etatens ulike divisjoner har fulgt de veiledende fristene i forvaltningsloven når det gjelder
saksbehandlingstider. Praksis med å gi et midlertidig svar dersom svar ikke kan gis innen 14 dager, har
variert.
Den største mengden saker til etaten gjelder klager i forbindelse med trafikkgebyrer. I slike saker var
gjennomsnittlig saksbehandling ti dager, samtidig som forvaltningslovens krav til foreløpige svar og
forsinkelsesmelding ble fulgt. Produksjons- og restanselister ble utarbeidet og gjennomgått ukentlig. På noen
områder har det vært store restanselister i 2011, og ved årsskiftet var det i overkant av 1000 restanser på
samferdselsområdet.
I rapport 26/2010 fra Kommunerevisjonen er det påpekt at det ikke er mulig å trekke ut miljøinformasjon for
kontroll av saksbehandlingstid i tråd med miljøinformasjonsloven. På grunn av omorganiseringen har det
ikke vært mulig å ta tak i dette arbeidet, men det ligger på planen for 2012.
74

4.3. Tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemning
Områder fra handlingsplanen
Har virksomheten informert og
skolert sine berørte ansatte om
diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven?
Har virksomheten utarbeidet
handlingsplan for mennesker med
funksjonshemming?
Er det utarbeidet konkrete tiltak på
handlingsplanens satsingsområder?
Ja/Nei
Praksis har vært ulik i de forskjellige divisjonene.
Divisjon samferdsel: Arbeidet etter statlig handlingsplan for
universell utforming.
Divisjon friluft: Hadde egen strategi- og handlingsplan for
universell utforming og tilpasning.
Divisjon idrett: Inngikk i divisjonens strategiske plan.
Divisjon trafikk: Hadde egen handlingsplan for mennesker med
funksjonshemning.
ENØK: Virksomheten er i hovedsak basert på at kundekontakten
skal skje over telefon, via e-post eller post. Enøk hadde kontorer i
bakkeplan, med enkel adgang for rullestolbrukere. Virksomhetens
operatør er tilgjengelig for rullestolbrukere via heis.
Alle divisjoner har gjennomført tiltak i henhold til
handlingsplan/strategiplan.
Flere av divisjonene er direkte engasjert i å tilrettelegge bygninger og byrom for funksjonshemmede. Alle
nye bygg og anlegg skal tilfredsstille nye forskrifter om universell utforming. Ved rehabilitering søkes
eksisterende anlegg ombygget slik at de samme krav blir tilfredsstilt.
Divisjon idrett har videreført arbeidet med å tilrettelegge tilgjengeligheten for alle brukere av kommunale
idrettsanlegg. I 2011 har det vært en mindre rehabilitering ved Bøler bad som også har hatt universell
utforming i fokus. Det har i tillegg blitt etablert ny og bedre sklisikring ved Romsås bad. Åpningstidene ved
Bøler bad, som har et varmtvannstilbud, har høsten 2011 blitt utvidet i helgene.
Divisjon friluft har utarbeidet egen strategi- og tiltaksplan for universell utforming og tilpasning for 2010–
2013. Etaten har som mål at universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, bygging,
forvaltning og drift, så sant viktige natur- og miljøverdier ikke forringes eller tiltak medfører urimelige store
inngrep eller fordyrende løsninger. Eksempelvis ble det i 2011 bygget en kajakkutsettingsbrygge ved
Ormsund som gir god tilgang til sjøen og en kunstgressbane på Sletteløkka med tilrettelagt adkomst og
sitteplasser med bord.
Divisjon samferdsel har fulgt opp punktene i statlig handlingsplan for universell utforming. I 2011 er det
blitt gjort utbedringer av en rekke trapper med nye håndløpere, istandsetting av trinn og etablering av
kontrastmarkering på trinnene i Edvard Griegs allé, Ilagata/Herman Foss gate, Arendalsgata/Halvor Schous
gate og Løkkeveien. For å bedre tilgjengeligheten i viktige tverrforbindelser er det utført utbedringer i
Finnmarksgata, Kirkeveien og Waldemar Thranes gate med nye nedsenk, vannrenner og varselheller. I Bydel
Alna har det vært gjort en rekke utbedringer i gangveisystemene for å bedre tilgjengelighetene for alle.
4.4. Tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan
Bymiljøetaten har som en av hovedoppgavene å tilrettelegge for fysisk aktivitet, og vi er dermed en sentral
aktør i forhold til forebyggende folkehelsearbeid i Oslo kommune. Ny folkehelselov gjelder fra 1. januar
2012. Gjennom den nye loven legges ansvaret for innbyggernes helse ikke lenger bare til helsesektoren – nå
utfordres alle samfunnssektorer til å ha folkehelse i tankene i sin politikkutforming. For etaten medfører den
75

nye loven ytterligere fokus på og tydeliggjøring av ansvaret for innbyggernes helse, blant annet gjennom å
inkludere folkehelsebegrepet i planer, strategier og målsetninger.
Det er spesielt innsatsområde 1, 3 og 6 i vedtatt folkehelseplan som er sentrale områder i etatens virke:
Innsatsområde 1: Fysisk aktivitet og fysisk planlegging. Bymiljøetaten er engasjert på dette området
gjennom bygging og drift av idrettshaller, ballbaner, lekeplasser, turveier, skiløyper, sykkelveier og
annen fysisk infrastruktur som muliggjør fysisk aktivitet.
Innsatsområde 3: Psykososiale nærmiljøer. Bymiljøetaten er engasjert fordi mange av anleggene brukes
av idrettslag eller er samlingssteder i nabolaget. På den måten er anleggene lærings- og
integreringsarenaer av stor betydning i lokalmiljøet.
Innsatsområde 6: Skadeforebygging. Bymiljøetaten er engasjert arbeid med trafikksikkerhet,
luftkvalitet og støy.
Folkehelsetiltak/prosjekter for Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten):
Navn på tiltaket
Bygging av toaletter
med universell
utforming
Kommuneplan for
Lysaker og
Sørkedalsvassdraget
Ansvarlig
kommunal
instans
Divisjon friluft Omsorgsbygg Omsorgsbygg,
Divisjon friluft
Divisjon friluft
FM, Bærum
kommune
Ringerike
kommune
Finansiering Tidsrom Avsluttet
Ja/Nei
FM, Oslo
kommune og
andre kommuner
Samarbeidspartnere
Kontaktinfo
Løpende Nei Tom R.
Larsen
Påbegynt
2006
Nei
Kristin Siem
Utne
Turkart og turguider Divisjon friluft Divisjon friluft Løpende Nei Trude Olsen
Strandsoneprosjektet
Divisjon friluft PBE Divisjon friluft og
spillemidler
Løpende Nei Runar Ovesen
Tom R.
Larsen
Ferdigstilling og
utbedring av Oslos
turveinett
Divisjon friluft
Divisjon friluft og
spillemidler
Løpende Nei Tom R.
Larsen
Friområdeprosjektet
Divisjon friluft DN og EBY Oslo kommune 15
mill. og DN 15
mill.
2005-2011 Ja,
31.12.2011
Didrik
Johannessen
Undervisningstilbud
for
skoleklasser og
barnehager
Dam Lille Åklungen
- redusert risiko for
befolkningen
Dam Sognsvann -
redusert risiko for
befolkningen
Pågående
prosjektering av ny
bydelspark,
"Verdensparken"
Divisjon friluft Divisjon friluft Løpende Nei Jon K.
Christiansen
Divisjon friluft VAV og NVE Divisjon friluft 2010-2011 Ja Trond
Enkerud
Divisjon friluft VAV og NVE Divisjon friluft 2011-2012 Nei Trond
Enkerud
Divisjon friluft Bydel Alna Groruddalssatsningen
2010-2014 Nei Tom Reese
Larsen
Rehabilitering av
Tveitaparken med
lekeanlegg
Divisjon friluft
Groruddalssatsningen
2010-2011 Ja Tom R.
Larsen
76

Prosjektmedvirkning
og
bygge oppfølging av
bydelspark
Prosjektering og
nesten ferdigstilling
av nye lekeplasser i
Bydel Bjerke
VAV
Bydel Grorud,
Divisjon friluft
Groruddalssatsningen
Divisjon friluft Bydel Bjerke Groruddalssatsningen
2009-2014 Nei Tom R.
Larsen
2011-2012 Nei Tom R.
Larsen
Ny båtutsettingsbrygge
for kano og
kajakk med UUadkomst
ved
Ormsund
Prosjektering av ny
gjestebrygge for
småbåter på
Husbergøya
Prosjektering/
byggesøknad for ny
badebrygge på
Sæterstranda
Divisjon friluft Divisjon friluft 2009-2011 Ja Tom R.
Larsen
Divisjon friluft Divisjon friluft 2011-2012 Nei Tom R.
Larsen
Divisjon friluft Divisjon friluft 2011-2012 Nei Tom R.
Larsen
Forkortelser brukt i oversikten: Fylkesmannen (FM), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Vann- og avløpsetaten (VAV), Eiendomsog
byfornyelsesetaten (EBY), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Plan- og bygningsetaten (PBE).
Folkehelsetiltak/prosjekter for Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten):
Navn på tiltaket
Manglerud
kunstgress
Lambertseter
kunstgress
Voksen
kunstgress
Heming
Kunstgress II
Kringsjå
kunstgress II
Øvre Foss
kunstgress
Hundejordet
kunstgress
Dælenenga,
rehabilitering av
kunstgress
Høybråten,
rehabilitering av
kunstgress
Holmlia
Kunstgress II
Muselunden,
kunstgress I & II
Lambertseter
idrettslekeplass
Haraløkka
idrettslekeplass
Ansvarlig
kommunal
instans
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Finansiering Tidsrom Avsluttet
Ja/Nei
Samarbeidspartnere
Kontaktinformasjon
Manglerud Star OK/spillemidler 2010/11 Ja Kjersti
Wilhelmsen
Lambertseter IL OK/spillemidler 2011 Ja Kristian
Østbye
Vestre Aker
Skiklubb
OK/spillemidler 2010/11 Ja Rami
Kanbar
Heming OK/spillemidler 2011 Ja Kristian
Østbye
SFK LYN
OK/LYN/
2011 Ja Kristian Østbye
spillemidler
IL Grüner OK/spillemidler 2011 Ja Østbye/
Kanbar
NIF OK/ spillemidler 2011 Ja Kristian
Østbye
IL Grüner OK/ spillemidler 2011 Ja Øivind Johansen
IL Høybråten og
Stovner
OK/ spillemidler 2011 Ja Kristian Østbye
Holmlia
OK/ spillemidler 2011/12 Nei Kristian Østbye
Sportsklubb
Skeid OK/ spillemidler 2011/12 Nei Øivind Johansen
Lambertseter IL
Sparebankstiftelsen
DnB
NOR
Bøler IL
Sparebankstiftelsen
DnB
NOR
OK/ stiftelse
/spillemidler
OK/ stiftelse
/spillemidler
2011 Ja Kristian Østbye
2011 Ja Kristian Østbye
77

Høybråten T
idrettslekeplass
Rommen cricket
treningsplass
Ekeberg
cricket treningsplass
Sofies plass
idrettslekeplass
Holmenkollen
rulleskiløype
Midtstulia
rekrutteringsbane
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Divisjon
idrett
Bydel Stovner
Sparebankstiftelsen
DnB
NOR
OK/ stiftelse
/spillemidler
2011/12 Nei Kjersti
Wilhelmsen
Cricketkrets OK/spillemidler 2011 Ja Øivind
Johansen
Cricketkrets OK/spillemidler 2011 Ja Øivind
Johansen
Bydelen OK/spillemidler 2011 Ja Kjersti
Wilhelmsen
Sparebankstiftelsen
DnB
NOR,
Skiforeningen
Skiforeningen og
NSF
OK/ private/
spillemidler
OK/ private/
spillemidler
2011/12 Nei Bjørn Andreassen
2011/12 Nei Bjørn
Andreassen
Forkortelser brukt i oversikten: Oslo kommune (OK), Norges Skiskytterforbund (NSSF) og Norges skiforbund (NSF).
Folkehelsetiltak/prosjekter for Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten):
Navn på tiltaket
Ansvarlig
kommunal
instans
Finansiering Tidsrom Avsluttet
Ja/Nei
Samarbeidspartnere
Kontaktinformasjon
Utbygging av
hovedsykkel-veinettet
Divisjon
samferdsel
Sykkel-prosjektet
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Aslaug
Vassbotn
Diverse
fremkommelighets- og
tilgjengelighets-tiltak
for kollektiv-trafikk
Divisjon
samferdsel
Andre
kommunale
etater, politiet,
Ruter, Statens
Vegvesen
O3-midler Løpende Nei Petter
Skjelsbæk
Diverse tiltak Aksjon
skolevei
Divisjon
samferdsel
Trygg trafikk
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Bente
Flesvig
Diverse tiltak
Universell utforming -
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Petter
Skjelsbæk
Diverse tiltak
trafikksikker-hetstiltak
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Bente
Flesvig
Tilskudd til
støyskjerming
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Petter
Skjelsbæk
Diverse tiltak
miljøvennlig transport i
Groruddalen
Divisjon
samferdsel
Groruddalssatsningen
2007-2016 Nei Solveig
Renestøl
Kartlegging av støy iht.
forurensningsforskriften
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Solveig
Renestøl
Overvåkning/måling av
luftkvalitet iht.
forurensningsforskriften
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Solveig
Renestøl
Drift: brøyting, strøing
og salting
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Tom
Kristoffersen
Drift: støvbinding
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Tom
Kristoffersen
Bysykkel-ordningen
Divisjon
samferdsel
Divisjon
samferdsel
Løpende Nei Petter
Skjelsbæk
78

4.5. Ytre miljø
1. Miljøsertifisering
Miljøsertifisering 2010 2011
Antall godkjente sertifiseringer 6 6
Antall gjenstående sertifiseringer 0 0
Tabell 4.5 Miljøsertifisering
Divisjon samferdsel, Divisjon trafikk og Divisjon friluft har vært sertifisert i henhold til ISO 14001, mens
Divisjon idrett og tidligere Enøketaten har vært miljøtårn-sertifisert.
2. Klimapåvirkning fra egne/leide lokaler
Energibruk
i bygninger Forbruk mengde Energiforbruk kWh CO 2 -utslipp kg CO 2
Energikilde enhet 2010 2011 2010 2011 2010 2011
Olje, parafin liter 48379 43026 362842,5 322695 128688,14 114449,16
Elektrisk energi
-ordinær avtale
med Hafslund kWh 34634846 31257160 34634846 31257160 3740563,37 3375773,28
Elektrisk energi
- Grønn strøm kWh 3469534 3496974 3469534 3496974 0 0
Fjernvarme kWh 13631387 11133787 13631387 11133787 1663029,21 1436258,52
Bioenergi
(flis/pellets/etc.) kWh 0 0 0 0
SUM 52098610 46210616 5532280,72 4926480,96
Tabell 4.5 Energibruk i bygninger
60000000
Energiforbruk i kWh
50000000
40000000
30000000
20000000
10000000
0
2010 2011
Olje, parafin Elektrisitet Grønn strøm Fjernvarme bioenergi
79

Spesifikk energibruk 2010 2011
Oppvarmet areal (m 2 areal over 15o C) 207470 231270
SUM energiforbruk 52098610 46210616
Spesifikt energiforbruk (kWh/m 2 *år) 251 200
Tabell 4.5 Spesifikk energibruk
300
Spesifikk energibruk
250
200
150
100
50
-
2010 2011
kWh/m2*år
Bymiljøetaten har skilt ut energibruken til henholdsvis gatebelysning, piggdekkgebyr, og
parkeringsautomater og ladestasjoner for el-kjøretøy for å synliggjøre disse spesielt:
Energikilde Forbruk mengde Energiforbruk kWh CO 2 -utslipp kg CO 2
enhet 2010 2011 2010 2011 2010 2011
Olje, parafin liter 0 0 0 0
Elektrisk energi -
ordinær avtale med kWh 37570647
Hafslund
37517565 37570647 37517565 4057629,88 4051897,02
Elektrisk energi -
Grønn strøm kWh 0 0 0 0
Fjernvarme kWh 0 0 0 0
Bioenergi
(flis/pellets/etc.) kWh 0 0 0 0
SUM 37570647 37517565 4057629,88 4051897,02
Tabell 4.5 Energibruk til gatebelysning
80

Energikilde Forbruk mengde Energiforbruk kWh CO 2 -utslipp kg CO 2
enhet 2010 2011 2010 2011 2010 2011
Olje, parafin liter 0 0 0 0
Elektrisk energi -
ordinær avtale med
Hafslund kWh 9130 9468 9130 9468 986,04 1022,544
Elektrisk energi -
Grønn strøm kWh 0 0 0 0
Fjernvarme kWh 0 0 0 0
Bioenergi
(flis/pellets/etc.) kWh 0 0 0 0
SUM 9130 9468 986,04 1022,544
Tabell 4.5 Energibruk til piggdekkgebyrautomater
Energikilde Forbruk mengde Energiforbruk kWh CO 2 -utslipp kg CO 2
enhet 2010 2011 2010 2011 2010 2011
Olje, parafin liter 0 0 0 0
Elektrisk energi -
ordinær avtale med
Hafslund kWh 1044887 1111850 1044887 1111850 112847,796 120079,8
Elektrisk energi -
Grønn strøm kWh 0 0 0 0
Fjernvarme kWh 0 0 0 0
Bioenergi
(flis/pellets/etc.) kWh 0 0 0 0
SUM 1044887 1111850 112847,796 120079,8
Tabell 4.5 Energibruk til parkeringsautomater og ladestasjoner for el-kjøretøy
3. CO2-utslipp egen bilpark
Egen bilpark 2010 2011
Antall kjøretøy totalt 278 282
Antall nullutslippskjøretøy 5 6
Tabell 4.5 a. Antall kjøretøy i egen bilpark
Tallene for antall kjøretøy omfatter 31 biler fra Divisjon trafikk, 2 biler fra Divisjon samferdsel, 22 biler, 15
traktorer og 41 maskiner fra Divisjon idrett, samt 55 biler og lastebiler, 107 anleggsmaskiner og traktorer og
9 båter fra Divisjon friluft. Tallene for nullutslippskjøretøy inkluderer 1 elbil fra Divisjon friluft og 1 elbil fra
Divisjon trafikk, samt 4 ismaskiner fra Divisjon idrett som går på strøm.
81

Energi-bærer
Autolease
biladmin.-
system
Forbruk mengde
drivstoff (liter) CO 2- utslipp kg CO 2 Kjørte kilometer
CO 2 -utslipp pr.
kjørte km
gram CO 2 /km
2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011
Elbil (kWh) 0 0
Bensin 38616 33943 89434,66 78611,99
Bioetanol E85
85 % etanol &
15 % bensin 0 0
Diesel 256472 281281 682984,9 749051,3
Biodiesel -
B30 30 %
biodiesel &
70 % diesel 64341 0 51344,12
Biodiesel -
B100 100 %
biodiesel 0 0
Privatbil i
tjeneste (km) 334836 339071 75338,1 76290,98
SUM 847757,7 955298,4 0 0
Tabell 4.5.b. CO2-utslipp egen bilpark
Tjenesteproduksjonen til Divisjon idrett og Divisjon friluft er avhengig av ulike maskiner, som igjen bruker
svært varierende mengde drivstoff pr. kjørte kilometer. Gjennomsnittsberegning av utslipp pr. kjørte
kilometer er derfor lite relevant. Den markante økningen i dieselforbruket skyldes driftsmessige avvik, i
hovedsak en snørik vinter og gjennomføringen av Ski-VM i Holmenkollen.
Divisjon trafikks bensinbiler hadde et CO2-forbruk pr. kjørte kilometer på 92,77 gram CO2 i 2011,
sammenliknet med 149,27 gram CO2 i 2010, og for dieselbiler 98,89 kg CO2 i 2011 sammenliknet med
149,27 gram CO2 i 2010.
Divisjon samferdsel hadde for bensinbiler et CO2-forbruk pr. kjørte kilometer på 123,45 gram CO2 i 2011,
sammenliknet med 116,69 gram CO2 i 2010, og for dieselbiler 148,68 kg CO2 i 2011 sammenliknet med
162,23 gram CO2 i 2010.
Det har dermed vært en markant nedgang i gram CO2/km i 2011 for Divisjon trafikks bensin- og dieselbiler,
samt for dieselbiler i Divisjon samferdsel, mens det har vært en liten økning i gram CO2/km for bensinbiler i
Divisjon samferdsel.
Utslipp innkjøpte transporttjenester 2010 2011
Kjørte kilometer: 80923
Totalt CO 2 -utslipp kg: 38976
CO 2 -utslipp per kjørte km 0,48
Tabell 4.5.c. CO2-utslipp innkjøpte transporttjenester
Bymiljøetaten har kun valgt å rapportere på innkjøpte transporttjenester for 2011, siden en sammenlikning
med 2010 er lite meningsfylt på grunn av forskjellige rapporteringsrutiner i de ulike divisjonene. Tallene
82

inkluderer taxikjøring for alle divisjonene, samt tall fra Viking inntauingstjenestes oppdrag for Divisjon
trafikk.
Divisjon samferdsel har fra 2010-rapporteringen en merknad fra Kommunerevisjonen angående etablering av
regime for å få frem tall fra sine entreprenører. Dette er en utfordring for hele Bymiljøetaten som vi må jobbe
med fremover.
Oppfølging av Byøkologisk program
Informasjonen i parentes tilsvarer punktene i Byøkologisk program.
1. Oslo skal redusere støy, luftforurensning og klimagassutslipp
Støy
Divisjon samferdsel kartla innendørsstøy langs det kommunale veinettet i Oslo 2007 og utførte
detaljberegninger i 2008. Detaljberegningene viste at ingen boliger har et innendørs døgnekvivalent støynivå
over tiltaksgrensen gitt i forurensningsforskriftens § 5-4, dvs. 42 dB. Klima- og forurensningsdirektoratet
arbeider med en skjerpelse av denne grenseverdien som vil ha stor betydning for gjennomføring av tiltak
fremover. Forskriftsendringen har vært på høring, men er ennå ikke avklart i Miljøverndepartementet.
Det arbeides systematisk med støytiltak i henhold til forurensningsforskriften. Følgende prosjekter er
gjennomført i 2011:
Støykartlegging utendørs i henhold til forurensningsforskriften § 5-11 (strategisk støykartlegging) med
planlagt ferdigstillelse 30.06.2012.
Kartlegging av innendørs støyforhold i henhold til forurensningsforskriften § 5-5 med planlagt
ferdigstillelse 30.06.2012.
Oppfølging av gjeldende handlingsplan mot støy, vedtatt i 2008. Her er et gjennomført et prøveprosjekt
med støysvak-asfalt i Sørkedalsveien mellom Volvat og Smestad krysset. En evalueringsrapport er
ferdigstilt fra Sintef. Resultatet av prøveprosjektet viste ingen merkbar støyreduksjon som følge av
valgte støysvake-asfalttype. Hovedårsaken er at steinstørrelsen i tynndekket hadde samme steinstørrelse
som referansedekket.
Byrettet støyveileder og støysonekart etter T-1442. Her er det arbeidet med revidering av veileder etter
offentlig høring.
Tilskuddsordning til støytiltak. Det er totalt 8 boenheter som har fått tilskudd. 30 nye blir ferdigstilt
januar/februar 2012. To boenheter i Vækerøveien har fått 100 % tiltak.
Detaljkartlegging er utført for Jessenløkken Boligsameie. Kartleggingen viste at en del leiligheter ut mot
Kirkeveien ligger på 42-43 dBA innendørs, slik at tiltak må utføres i 2012. Det er prosjektert tre
støyskjermer i Refstadveien og to støyskjermer i Nedre Kalbakkvei – begge bygges i 2012.
Piggdekkgebyr
Formålet med piggdekkgebyret er å redusere bruken av piggdekk. Bymiljøetaten administrerer
piggdekkgebyrordningen i Oslo kommune. Vi bruker ca. ett årsverk på å administrere ordningen.
Piggdekkgebyret er regulert av sentral forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr. I henhold til
nevnte forskrift er vi ansvarlig for å informere om, tilrettelegge og gjennomføre et forsvarlig salgssystem for
betaling av gebyr for bruk av piggdekk. Bymiljøetaten kjøper tjenester for produksjon og salg av
piggdekkoblater samt har ansvaret for kundeoppfølging, skilting på veinettet og informasjon om
piggdekkgebyrordningen.
I 2011 har det vært fokus på ny anskaffelse av konsulenttjeneste for salgsapparatet. I april ble ny kontrakt
signert med en totalverdi på ca. 18,8 mill. kroner for en periode på fire år, inkludert opsjon for to år.
Piggdekkgebyrordningen eier oblatautomater for salg av dagsoblater. Automatene tar mynt og kort.
83

Av sikkerhetsmessige årsaker er vi pålagt å bygge om alle oblatautomatene til EMV-standard for chip og pin.
Kontrakt om ombygging ble signert i september og har en totalverdi på i overkant av kr. 500 000,- eksklusiv
mva. Statens vegvesen utfører målinger av piggfriandelen hvert år. Piggfriandelen i Oslo ble i februar 2011
målt til 86,5 %. Bystyret har i 2011 vedtatt at piggdekkgebyrordningen skal være en permanent ordning i
Oslo.
Luftkvalitet
Det er utplassert en mobil målestasjon for luftkvalitet langs det kommunale veinettet. Denne er nå stasjonert i
Åkebergveien på Grønland. I tillegg har etaten ansvar for permanente målestasjoner langs kommunal vei ved
Alnabru/Strømsveien, Kirkeveien ved Marienlyst og i Bygdøy allé. Målestasjonene skal bidra til å gi bedre
oversikt over luftforurensningssituasjonen i Oslo. Bymiljøetaten har også ansvar for bybakgrunnstasjoner på
Skøyen, Sofienbergparken og Grønland.
I 2011 var det ikke overskridelse av antall tillatte døgn over grenseverdien for PM10 i Oslo. Grenseverdien er
overholdt siden 2007. Bymiljøetaten arbeider aktivt med å gjennomføre tiltak på det kommunale veinettet for
å unngå overskridelser av grenseverdien for PM10. Eksempel på tiltak er piggdekkavgift, bedre vedlikehold
og renhold av veiene, bruk av magnesumklorid som støvdemper og miljøfartsgrense på det statlige veinettet.
Revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet i Oslo ble behandlet i bystyret (sak 34) 16.02.2011. Bakgrunnen
for revideringen var at grenseverdien for NO2 overskrides både for årsmiddel og timesmiddel i Oslo.
Grenseverdiene for NO2 ble juridisk bindende 01.01.2010.
Som en oppfølging av vedtatt revidert tiltakspakke har Divisjon samferdsel arbeidet med en beredskapsplan
for perioder med høy luftforurensning. I samarbeid med Statens vegvesen har vi utarbeidet utkast til forskrift
for midlertidige trafikkregulerende tiltak for perioder med høy luftforurensning. I tillegg er det gjennomført
en konsekvensvurdering av midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo.
Vurderingen inneholder blant annet effektberegninger og usikkerhetsbetraktninger av tiltakene i utkast til
forskrift.
Klimagassutslipp
Bymiljøetaten koordinerer klimatilpasningsarbeidet i Oslo kommune og representerer Oslo i
klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. Gjennom Framtidens byer har vi også fått spesielt ansvar for
stasjonær energi, atferd og forbruk. I samarbeid med andre berørte etater har Bymiljøetaten utarbeidet en
klimatilpasningsstrategi for Oslo kommune. Egen workshop på temaet grønne tak er gjennomført. Av andre
tiltak som Bymiljøetaten har hatt fokus på i 2011, er Oljefri-kampanjen, elbilprosjektet, sykkelprosjektet,
intelligent transportstrategi for å redusere antall kjørte kilometer, samt det arbeidet som ivaretas gjennom
Klima- og energifondet.
Bymiljøetaten-Enøk (tidligere Enøketaten) skal sørge for at tilskuddsordningen for klima- og enøktiltak i
Oslo fremmer tiltak som reduserer kommunens energibehov, samt øker andelen fornybar energi. I tillegg har
etaten ansvar for å utarbeide et energi- og klimaregnskap for Oslo kommunes etater og virksomheter. Etaten
skal være en pådriver innad i kommunens virksomheter samt overfor statlige og private byggeiere i Oslo by
for en effektiv og bærekraftig energibruk.
Bymiljøetaten-Enøk har kun tre ansatte og baserer virksomheten på kjøp av tjenester i form av
operatørkontrakter. Også i 2011 har tiltak som gir reduserte utslipp av klimagasser, vært prioritert. Det er et
mål å redusere oljefyringen ved å gi betydelig støtte ved overgang fra oljefyr til ny fornybar energi, jf.
byrådets vedtak om nye satser av 11.03.2008 (sak 1034.8).
84

I 2011 ble det utbetalt tilskudd på totalt 32,6 mill. til tiltak som reduserer og/eller gir mer effektiv energibruk
samt reduksjon av klimagassutslipp fra bygg. Av totalt utbetalte tilskudd til ferdigstilte prosjekter i denne
perioden, er det utbetalt 17,5 mill. i tilskudd til overgang fra oljefyr til fornybar energi. Dette utgjør 54 % av
totalt utbetalte tilskudd i 2011. Dette betyr at stor del av tilskuddsutbetalingene nå går til å fase ut oljefyrer.
Gjennomførte klima- og enøktiltak i 2011 har gitt samlede energibesparelser på totalt 90,4 GWh. Besparelsen
tilsvarer det årlige strømforbruket til 5 650 husholdninger. Gjennomsnittlig forbruk pr. husholdning i Oslo
antas å være rundt 16 000 kWh/år. De gjennomførte tiltakene har også gitt varig reduksjon i klimautslipp på
17 673 tonn CO2-ekvivalenter. Reduksjonen i klimautslipp tilsvarer årlig kjøring av 8 550 biler.
I 2011 ble det utbetalt støtte til utskifting av 770 gamle vedovner. Dette har gitt en utslippsreduksjon av
svevestøv fra vedfyring på 6,2 tonn totalt. Virksomheten har fulgt opp byggforetakene i arbeidet med å fase
ut oljefyr til fornybar energi. Totalt er det utbetalt tilskudd til etablering av 101 ladestasjoner i 2011, noe som
gir CO2-reduksjon på 353 500 kg/år.
Bymiljøetaten-Enøk gjennomfører årlige klimavettkampanjer og arrangerer flere temamøter for publikum
hvert år. Videre sendes også informasjon om støtteordningen til 55 000 huseiere i form av vedlegg til
kommunale avgifter to ganger i året. I tillegg er det i samarbeid med Grønn Hverdag utviklet kurs og
materiell i praktisk enøk for husholdninger.
2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem
Kollektivtrafikken skal sikres bedre fremkommelighet, komfort og punktlighet (punkt 2.3.1)
Bymiljøetaten arbeider systematisk med planlegging og gjennomføring av kollektivtiltak for buss og trikk på
kommunale veier. Arbeidet i Oslo gjøres i samarbeid med Statens vegvesen og kollektivselskapene. Det er i
hovedsak to typer kollektivtiltak: Fysiske tiltak som bygging av høystandards holdeplasser, nye kollektivfelt,
tilgjengelighet til stoppe- og omstigningssteder inkludert T-banestasjoner, oppstramming av kryss, skilt- og
oppmerking og kjørerestriksjoner. Den andre typen tiltak er ITS-tiltak som implementering av SIS
(sanntidsinformasjonssystem) og ASP (aktiv signalprioritering).
Mobilitetsrådgivning i Oslo
Divisjon samferdsel har evaluert ordningen med mobilitetsrådgivning, og denne er oversendt
byrådsavdelingen. Skoleveiplaner blir utarbeidet for skoler i Oslo som ønsker dette, og 16 skoler i Oslo har
fått utarbeidet skoleveiplaner til nå. Skoleveiplaner for Grefsen og Prinsdal skoler er startet opp og
ferdigstilles i februar 2012.
Divisjon samferdsel gjennomførte Mobility week i 2011 i tett samarbeid med Grønn Hverdag. Bilfri dag ble
markert med et større arrangement på Karl Johan der aktører fra det offentlige, private og ulike
organisasjoner presenterte løsninger for å motivere Oslos innbyggere til miljøvennlig transport.
Barn og unge skal ha trygg skolevei
Bymiljøetaten jobber systematisk med trafikksikkerhetstiltak for barn og unge langs det kommunale
veinettet. Blant tiltakene er informasjon om følgevennordninger, skolestartskilt, skoleveiruta (oppmerking av
gangfelt) og skoleveiplaner. I forbindelse med Aksjon skolevei er det utført tiltak med redusert fartsgrense
og/eller fartsdempere for seks skoleveier. Det er også satt i gang et prøveprosjekt med variabel fartsgrense i
skoletiden. I tillegg har det blitt gjennomført tiltak ved tre andre skoler som har rettet seg mot å trygge barns
skolevei.
Gjennom bygging av turveier og utvikling av den øvrige grønnstrukturen, gis barn og unge bedre muligheter
til å gå eller sykle til skolen i bilfrie og grønne områder.
85

Fremkommeligheten og miljøet for syklister i Oslo tilrettelegges bedre
Bymiljøetaten arbeider med å bedre fremkommeligheten for syklister i tråd med vedtatt plan for
hovedsykkelveinettet i Oslo. Flere etapper i hovedsykkelveinettet er under prosjektering. Vi arbeider også
med gang- og sykkelveier som ikke er del av hovedsykkelveinettet.
3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom
Oslo skal ha rene, trygge og trivelige byrom
Bymiljøetaten arbeider aktivt for at Oslo skal ha rene, trygge og trivelige byrom, og vi samarbeider aktivt
med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i prosjektet Levende Oslo. Levende Oslo er en videreføring av
arbeidet med Hovedstadsaksjonen. I tillegg har vi egne gateopprustingsprosjekter. Gateopprustingsprogrammet
tar opp i seg både estetiske og funksjonelle føringer og er et grunnlag for det videre arbeidet med
å ruste opp gatene i sentrum. Universell utforming er et overordnet mål for opprustingsarbeidet.
Divisjon friluft har deltatt i sikring av friområder gjennom Friområdeprosjektet og som premissleverandør og
høringsinstans i plansaker når det gjelder grønnstrukturen.
Rusken
Rusken er Norges største dugnad for å skape en ren, ryddig og trivelig by i samarbeid med Oslos innbyggere,
frivillige organisasjoner og næringsliv. Rusken feiret 35-års jubileum i 2011. Kommunen får flotte positive
tilbakemeldinger fra borettslag, velforeninger, organisasjoner og næringsliv og andre som deltar i de ulike
aksjonene. Ut fra tilbakemeldinger fra de ulike aksjonene har aldri så mange deltatt i de ulike aksjoner som i
2011, hvor det rapporteres om deltakelse på mellom 175 000–200 000 innbyggere i alle aldre. De ulike
ruskenaksjonene sparer Oslo kommune årlig for mange titalls millioner. Utover de årlige ruskenaksjonene
legges det løpende vekt på synlighet, tilstedeværelse og holdningsskapende arbeid mot bl.a. barnehager og
skoler. Rusken har fått til et flott og tett samarbeid med politiet, hvor det arbeides målrettet med skoler og
barnehager rundt holdningsskapende verdier.
Ruskenpatruljen, som ble etablert i 2010, har som hovedoppgave å rykke ut etter henvendelser fra Oslos
innbyggere om forsøpling. Arbeidet har fått meget gode tilbakemeldinger fra Oslos innbyggere som opplever
at de blir hørt og at kommunen er proaktive i forhold til å bidra til en ren, ryddig og trivelig by i nært
samarbeid med innbyggerne. Ruskenpatruljen opplevde i 2011 store utfordringer angående innrapportering
av "villcampere" som forsøpler bl.a. grøntområder og parker i indre Oslo by. Dette arbeidet har blitt veldig
ressurs- og kostnadskrevende.
Arbeidet med utviklingen av Bydelsrusken har fortsatt, i tråd med byrådets ønske, og er nå etablert i alle
bydelene i Groruddalen i nært samarbeid med bydelene og det enkelte NAV-kontor. Det er også lagt stor vekt
på etablering av ulike samarbeidsfora med næringslivet, som stiller seg positive til å bidra fremover til en
renere, ryddigere og triveligere by.
Nytt i 2011 er Gaterusken som er etablert sammen med Kirkens Bymisjon og Oslo Handelsstands Forening
hvor lette rusmisbrukere rydder fra Nationaltheatret og ned til Østbanen med sidegater. Dette har blitt mottatt
meget positivt av Oslos innbyggere, og rusmisbrukerne selv føler verdighet og at de gjør en jobb de er stolte
av. Gaterusken videreføres og utvides i 2012 hvor flere aktører fra næringslivet ønsker å bidra med ressurser.
Det økende omfanget av tagging og hærverk i Oslo har skapt en situasjon som er uakseptabel. Den negative
utviklingen er i strid med kommunens mål om null-toleranse overfor tagging. Utviklingen er også i strid med
miljøpolitikken for en miljøvennlig og trivelig by. Arbeidet med forbyggende virksomhet mot barn og unge
er intensivert og må videreutvikles i årene fremover i nært samarbeid med bl.a. Utdanningsetaten.
Samarbeidet med politiet knyttet til taggeutfordringen har vært god, men må videreutvikles videre i nært
samarbeid mellom kommune, stat og Oslos innbyggere.
86

Miljøsone Groruddalen
Divisjon samferdsel er prosjektleder for programgruppe 1 (miljøvennlig transport i Groruddalen) som startet
opp i 2007. Prosjektets hovedmål er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet
og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Det har i 2011 vært lagt ned en
betydelig innsats i oppfølging av tiltak for gjennomføring av vedtatte handlingsprogram for 2011 innenfor
både planlegging/prosjektering og bygging. Etaten deltar også i programområde 3 og er ansvarlig for
gjennomføring av en rekke tiltak innenfor Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø.
Stopp tagging
Stopp Tagging-kampanjen er et prosjekt som jobber for å forhindre ulovlig tagging i byrommet. Kampanjen
samarbeider både med kommunale, private og statlige aktører. Hovedaktivitetene er tredelt:
1. Fjerning av tagging på kommunal eiendom
2. Registrering/telling av tagger (statistikk)
3. Forebygging blant barn og unge.
Stopp Tagging-ordningen er et tilbud til gårdeiere, borettslag, sameier og andre som ønsker effektiv og
kontinuerlig fjerning av tagging på gårdens fasader. Ordningen har gitt svært gode resultater der den er
innført, og i enkelte bydeler er taggingen nesten halvert. Jo flere gårdeiere som deltar i ordningen, desto mer
effektiv blir den. Alle bydeler er med i abonnementsordningen. Stopp Tagging-kampanjen har vært
administrert av Divisjon samferdsel i 2011.
Følgende tiltak ble utført i 2011:
Fjerning, registrering og anmeldelser av tagging:
Administrert samkjøpskontrakt om taggefjerning.
Gjort forberedelser til ny taggefjerningskontrakt fra 2012 for hele Bymiljøetaten samt Eiendoms- og
byfornyelsesetaten og Vann- og avløpsetaten.
Fjernet tagging på Divisjon samferdsels installasjoner og eiendom. Det har også i 2011 vært et ekstra fokus
på fjerning av tagging i underganger i Groruddalen, offentlige områder, murer og trapper.
Politianmeldt tagging på Divisjon samferdsels eiendom.
Samarbeidet med graffitigruppa ved Sentrum politistasjon om hvordan forbedre og forenkle anmeldelser av
tagging for borettslag og sameiere.
Planlagt og arrangert “Nordisk graffitiseminar” 6.– 8. april 2011 i samarbeid med graffitigruppa ved
Sentrum politistasjon.
Gjennomført fem registreringer av tagger (for statistikk), samt fotodokumentasjon.
Gjort forberedelser til ny kontrakt på registrering av tagger fra 2012.
Forebyggende arbeid, informasjonsarbeid, og styringsarbeid mot tagging:
Administrert fjerningsordning av tagging for private huseiere (STO).
Annonsert STO i lokal presse og på web.
Driftet nettsiden www.stopptagging.oslo.kommune.no
Tilrettelagt og ferdigstilt bildedatabase til bruk for anmeldelser av tagging for private gårdeiere.
Vist film med anti-taggebudskap på Oslokinoene i seks uker.
I samarbeid med Utdanningsetaten utviklet pedagogisk undervisningsmateriell med anti-taggebudskap til
bruk i ungdomsskolen. Prosjektet er planlagt ferdigstilt for å benyttes i ungdomsskolen i 2012.
Gjort forebyggende arbeid i barne-/ungdomsskolen.
Gjennomført møter med tverrfaglig sammensatt styringsgruppe i arbeidet mot tagging.
Gjennomført pilotprosjekt ved Hausmania-kvartalene: Alle bygg, uavhengig av eierskap, har fått fjernet
tagging, og det er utført kontroller i forhold til ny tagging. Prosjektet, som administreres av Stopp taggingkampanjen
og Rusken i samarbeid med graffitigruppa ved Sentrum politistasjon, avsluttes våren 2012.
Utarbeidet en “Tiltaksplan mot tagging 2011–2018”, som ble vedtatt av bystyret 14.12.2011.
87

4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering
Ved årsskiftet var det mottatt 27 saker knyttet til ulovlig dumping av avfall, hvorav 17 ble behandlet etter
forurensningsloven. Resterende saker ble løst internt i Bymiljøetaten. Saker anmeldes der gjerningsmann er
kjent eller det er kvalifisert mistanke. Videre har etaten økt tilsyn og oppfølging av ulovlig avfallsdumping.
All farlig avkall, enten fra villfyllinger eller fra egen tjenesteproduksjon, kildesorteres. Alle byggearbeider
foregår i henhold til de krav som stilles fra Plan- og bygningsetaten, og bygg- og anleggsavfall håndteres i
tråd med lov og forskrift. Alt avfall leveres til godkjent mottak.
5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur
Kommunens naturdatabase oppdateres og kvalitetssikres fortløpende. Databasen inneholder 1665 områder
med verdifulle naturtyper og 406 viltområder innenfor Oslo kommune og på kommunens eiendommer
utenfor Oslo.
Vi arbeider med å sikre åtte verdifulle naturområder i byggesonen gjennom regulering. Reguleringsplanene
for flere av disse planlegges oversendt til politisk behandling i 2012. Hule eiker er en utvalgt naturtype etter
naturmangfoldloven og levested for et høyt antall truete arter av blant annet sopp og insekter. Vi har kartlagt
hule/store eiker og gjennomført skjøtselstiltak for å bedre livsbetingelsene for en rekke av disse trærne.
Etaten har deltatt i sikring av friområder gjennom Friområdeprosjektet og som premissleverandør og
høringsinstans i plansaker, herunder Grøntplanen. Videre arbeider vi, innenfor de årlige
investeringsbudsjettene, med å fullføre turveisystemet og etablere kyststi. Gjennom Groruddalssatsingen er
det laget mulighetsstudier som danner grunnlag for videre plan- og utbyggingsprosjekter, og flere
enkeltprosjekter er igangsatt. Disse vil ikke alene gi gode tverrforbindelser, men på sikt inngå i og medvirke
til dette. Etaten har bidratt i utviklingen av offentlige rom på Ensjø, som omfatter åpning av Hovinbekken og
i arbeidet med ny turvei langs høyre bredde nederst i Akerselva. Videre har vi arbeidet med utarbeidelse av
egne skjøtselsplaner for nærskogområder og startet opp arbeidet med ny sektorplan for idrett og friluftsliv.
Eiendommen ved Isdammen på Årvoll er kjøpt av kommunen. Sikring av kulturlandskapet på Oslos øyer i
indre Oslofjord er implementert i skjøtselplanene for øyene.
Dragehode er en prioritert art etter naturmangfoldloven. Det er foretatt rydding av busk- og krattvegetasjon
på kalktørrenger og andre lokaliteter som et skjøtselstiltak for å ta vare på denne truete planten og samtidig
bedre livsbetingelsene for andre arter som er knyttet til denne truete naturtypen. Arbeidet med bekjempelse
av uønskede arter er gjennomført som planlagt. Totalt er det gjennomført bekjempelsestiltak for ca. 2 mill. i
2011. Se nærmere omtale under 2.1 ”Bekjempelse av fremmede arter”.
Etaten har deltatt i flere prosjekter der bekkeåpning inngår som ett av flere elementer, som for eksempel
Verdensparken, Ensjø, Bygger’n og Bjerkedalen. Politiske vedtak som følge av kommunedelplanene for
blågrønn struktur, Alna miljøpark og Lysaker-Sørkedalsvassdraget, innebærer prioritering av et stort antall
nye åpningsprosjekter.
Den tverrfaglige arbeidsgruppa knyttet til EUs vanndirektiv og gjenåpning av bekker, planlegges etablert som
del av vannforskriftsarbeidet i Bekkelagsbassenget vannområde.
Etaten har hatt flere typer tilbud til skoler og barnehager, både med undervisning, tilrettelegging for utebaser
og forskjellige samarbeidsprosjekter knyttet til Bogstad besøksgård, skogdagene og Barnas blomsterbed. Vi
har dessuten bidratt med å tilrettelegge for det arbeidet organisasjonene (Den Norske Turistforening, Oslo og
Omland Friluftsråd og Skiforeningen) gjør for minoritetsorganisasjoner.
88

6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning
Divisjonene i Bymiljøetaten har vært miljøsertifisert etter ISO 14001 eller som miljøfyrtårn. I tillegg er det et
eget ISO 14001-sertifikat med Levende Skog som fagstandard for skogvirke.
Miljøportalen, www.miljo.oslo.kommune.no, formidler bl.a. informasjon om miljøstatus, miljøledelse,
politiske vedtak, gode eksempler, arrangementer og nyheter til brukerne. I 2011 ble Byøkologisk program
oversatt til engelsk og publisert på Miljøportalen. Det arbeides nå med å definere de mer enn 80 vedtatte
indikatorene i Byøkologisk program.
7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø
Bymiljøetaten deltok både på markeringen av Verdens miljøverndag 5. juni med miljøfestival på Karl Johan
samt Hafslunds miljøfestival for barn 6. juni i Frognerparken. Videre har etaten hatt faste møter med alle
markaorganisasjonene med fokus på blant annet drift og vedlikehold av skogsveier, stier, skiløyper og
badevannsområder. I tillegg ble diverse informasjonsaktiviteter for å stimulere til enøk, utført i samarbeid
med innbyggerne og næringslivet, blant annet Oljefri-kampanjen.
8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt
Bymiljøetaten har fått ansvar for å utarbeide søknad for å bli European Green Capital 2016. Søknaden skal
leveres i 2013. En arbeidsgruppe er opprettet og utarbeider nå en analyse av hva som bør på plass for å øke
sjansene for å vinne konkurransen. Det er også sendt en forespørsel til MOS om å opprette en styringsgruppe
for søknadsarbeidet.
Oslo er med i programmet Framtidens byer, og etaten har hatt ulike seminarer og arbeidsgrupper i løpet av
året. Hovedkontakten til nettverket er plassert i Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel.
Eurocities Mobility Forums møte i juni 2011 ble arrangert i Oslo i regi av Bymiljøetaten. Etaten deltok på
møter i Eurocities’ arbeidsgrupper for grøntområder, støy og klima-luft-energi samt “urban planning” og
“working group Noise og Clean Cities EuroCities Environmental Forum”. Deltagelsen gir økt erfaring og
kunnskap i planlegging, gjennomføring og samarbeid.
Videre deltar vi i et internasjonalt prosjekt angående intelligent gatebelysning; EU-prosjektene E-street og
ESOLi samt flere nordiske samarbeidsfora som Gøteborg-Oslosamarbeidet og nordisk trafikkplanleggingsforum.
Vi er også representert i Eurocities i en EU-ekspertgruppe innenfor temaet ITS og ITS-direktivet og i
en ekspertgruppe angående universell utforming.
Etaten har oversatt Byøkologisk program, Miljøstatus i Oslo og 24 gode eksempler på kommunens
miljøarbeid til engelsk. Disse vil danne utgangspunktet for etableringen av en engelsk nettside om miljø i
2012. Brosjyren Fri–friluftsliv, fritid og friområder er dessuten tilrettelagt med både norsk og engelsk
informasjon slik at omverden kan få bedre kjennskap til hvordan Oslo kommune forvalter og utvikler vår
blågrønne struktur.
89

4.6. Likestilling og mangfold
Tilstandsrapportering likestilling:
Kjønnsbalanse
Lønnsbalanse - regulativlønn
Kategori
Totalt i
virksomheten
Toppleders
ledergruppe,
inkludert toppleder
Stillingskategori 1:
Konsulent,
førstekonsulent og
fagkonsulent
Stillingskategori 2:
Fagarbeider,
spesialarbeider og
trafikkbetjent
Stillingskategori 3:
Arbeidsleder,
driftsleder og
oppsynsleder
Menn
%
Kvinner
%
Total
(N)
Menn
(kr)
Kvinner
(kr)
Kvinner
andel
av menn
%
2011 35,6 63,1 782 401 265 384 984 104,2
2010 35,4 63,3 765 376 815 364 790 104,1
2011 50 50 8 675 693 681 542 100,9
2010 35,7 64,3 28 580 161 558 603 103,9
2011 62,1 37,9 95 360 809 364 620 99
2010 60,2 37,8 98 346 001 354 160 97,7
2011 30,4 69,6 79 313 565 313 472 100
27 73 263 287 456 293690 97,9
2010
2011 14,8 85,2 61 347 487 362 767 95,8
2010 16,2 83,8 68 330 839 343 539 96,3
Stillingskategori 4:
Driftssjef,
seksjonslederog
seksjonssjef 2011 36 64 50 506 844 497 700 101,8
2010 36,7 61,2 49 495 180 466 972 106
Stillingskategori 5:
Avd.Ing I,
avd.Ing.II og
overing. 2011 36 64 50 506 844 497 700 101,8
2010 37,7 61 77 424 076 440 099 96,4
Stillingskategori 6:
Senior-, spesial- og
2011 39,1 % 57,6 % 92 455 381 455 854 99,9 %
spesialkonsulent II 2010 44,2 55,8 77 437 724 441 113 99,2
Tabell 4.6 Deltid og fravær
Totalt i
virksomheten
Heltid
%
Deltid
%
Midlertidig
ansatte %
94,7 5,3 4,9
Foreldrepermisjon
%
1,8
Kvinner 32,3 3,3 2,7 3,8
Menn 62,4 2 2,2 0,7
Tabell 4.6 Lønn og kjønn
90

Likestillingstiltak:
Har virksomheten mål som ivaretar
likestilling- og mangfold*
Ja
Nei
Hvis ja, gi en kort beskrivelse av ett iverksatt
tiltak
I rekrutteringsprosesser? X Innarbeidet i rutiner for ansettelser
I tilknytning til opplæring og
kompetanseutvikling? X Norskopplæring, kurs i regi av LDO
I arbeidet mot
trakassering/diskriminering? X Utarbeidet egen HMS rutine
Tabell 4.6 Likestillingstiltak
Diskriminering:
Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av
tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning?
Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i arbeidet med å
tilrettelegge tjenester?
Har virksomheten konsultert med innvandrerorganisasjoner e.l. i
arbeidet med å tilrettelegge tjenester
Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt innsikt i
eller opplæring om mangfoldspørsmål?
Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte tjenestetilbud?
Hvis ja, gjelder dette:
Informasjonstiltak (oversettelse, tolk, o.l.)
Minoritetsrådgivere, linkarbeidere o.l.
Samarbeid med frivillige aktører
Tilpasninger til brukernes tro og livssyn
Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som har
vært særs vellykket (eksempler på best practice)
Beskriv kort
Andre kommentarer:
Divisjonene har forholdt seg ulikt til spørsmålene ovenfor.
Avkryssing er i henhold til det mest gjennomgående svaret.
Tabell 4.6 Diskriminering
Ja
Nei
X
X
X
X
X
X
4.7. Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS)
Medarbeiderundersøkelse:
Medarbeiderundersøkelsen ”Bedre kommune” Resultat 2011
Medarbeidertilfredshet - snitt totalt for virksomheten 4,3
Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 73
Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 66
Tabell 4.7 Medarbeiderundersøkelse
91

MÅL Ja Nei Kommentarer
Er det fastsatt egne må på HMS-området? X Etaten har ikke etablert felles mål.
Divisjonene har videreført de tidligere
etatenes mål på HMS-området.
På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål;
arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet,
produktkontroll, ytre mål
HMS-målene er knyttet til arbeidsmiljø og
ytre miljø.
Hvis ikke det er fastsatt må på disse områdene;
hvorfor?
Med utgangspunkt i målformuleringene, er det
utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner?
Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de
årlige budsjetter og økonomiplan?
Risikovurderinger
Er det gjennomført risikovurderinger innen
HMS?
X
X
I 2011 har en HMS gruppe utarbeidet
grunnlaget for et samlet HMS- og
miljøstyringssystem
FRI: Inngår i årsplanene
FRI
Det er foretatt ROS analyser i forbindelse
med omstillingsprosessen for opprettelsen
av Bymiljøetaten. FRI: Ski-VM,
Etterarbeidet knyttet til 22.07.,
nyttårsfyrverkeri
Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko?
Revisjon
Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon,
verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at
HMS-systemet fungerer som forutsatt? (Det
spørres ikke om det har vært gjort endringer -
revisjon i eget HMS-system)
X
Divisjonene opprettet HMS grupper til å
ivareta de ansatte i omstillingsprosessen.
Divisjon FRI har fulgt opp de ansatte i
Driftsavdelingen i forbindelse med
nedbemanning.
Grunnet omstillingsprosessene har
divisjonene ikke gjennomført
internrevisjoner av sine HMS-systemer.
Vernerunder er gjennomført.
HMS-opplæring
Er det gjennomført opplæring el. vedlikehold av
opplæring for ledere i linjen i løpet av 2011?
Er det gjennomført opplæring av nytilsatte i løpet
av 2011?
Tabell 4.7 HMS
X
X
FRI har gjennomført vedlikehold av
HMS-kunnskap.
92

Sykefravær i %
gjennomsnitt pr. år 2009 2010 2011
Endring i
%-poeng 2010-2011
Menn Ikke tilgjengelig 7,5 7,1 0,4
Kvinner Ikke tilgjengelig 8,6 7,9 0,7
Totalt Ikke tilgjengelig 7,9 7,4 0,5
Tabell 4.7 Sykefravær
Det lot seg dessverre ikke gjøre å få fram samlet resultat for 2009. Divisjonene har videreført de tidligere
etatenes mål og tiltak for å redusere sykefraværet. Sykefraværet fordelte seg svært ulikt mellom divisjonene
og gjennom året.
IA-avtalen:
Delmål i IA-avtalen Ja Nei Kommentar
Delmål 1. Er det etablert mål og
tiltaksplaner i forhold til sykefravær?
Delmål 2. Er det etablert mål og
tiltaksplaner for å ansette personer med
nedsatt funksjonsevne?
Delmål 3. Er det etablert mål og
tiltaksplaner for å øke avgangsalder for
pensjonering blant ansatte.
Tabell 4.7 IA-avtalen
X
X
X
Divisjon har rettet fokus på å tilrettelegge for egne
ansatte med redusert arbeidsevne. Unntaket er
Divisjon FRI som har tilrettelagt for om lag 30
arbeidstreningsplasser i samarbeid med Unikum og
Frelsesarmeen.
Divisjonene har gjennomført seniorsamtaler i
forbindelse med omstillingsprosessen. Divisjonene har
videreført sine seniorpolitiske tiltak for å øke
pensjonsalderen.
93

Arbeidstid:
Overtid - AML § 10-6 Ja Nei Ikke
aktuelt
Har virksomheten etablert internkontrollsystem
som kan avdekke om arbeidstiden ved
overtidsarbeid overstiger 13 timer i løpet av 24
timer?
Hvis ja, har internkontrollsystemet avdekket
avvik i 2011?
Hvis ja, kommenter hvordan dette er fulgt opp.
Arbeidsfri periode - AML § 10-8 Ja Nei Ikke
aktuelt
X
X
Kommentarer
Divisjonene har systemer for
ledergodkjenning av
overtidsrapporter.
Analyse avdekket driftsmessige
forhold som lå til grunn og det ble
foretatt vurdering av
bemanningsdisposisjoner.
Kommentarer
Har virksomheten etablert internkontrollsystem
som kan avdekke om arbeidstaker har hatt mindre
enn 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet
av 24 timer?
Hvis ja, har internkontrollsystemet avdekket
avvik i 2011?
Hvis ja, kommenter hvordan dette er fulgt opp.
X
X
Overtidsrapporter kontrolleres av
ledere hver måned
Analyse avdekket driftsmessige
forhold som lå til grunn og det ble
foretatt vurdering av
bemanningsdisposisjoner.
Søndagsarbeid - AML § 10-8 og § 10-10 Ja Nei Ikke
aktuelt
Kommentarer
Har virksomheten etablert internkontrollsystem
som kan avdekke om arbeidstaker har arbeidet 2
eller flere søn- og helgedager etter hverandre?
Hvis ja, har internkontrollsystemet avdekket
avvik i 2011?
Hvis ja, kommenter hvordan dette er fulgt opp.
Tabell 4.7 Arbeidstid
X
X
Analyse avdekket driftsmessige
forhold som lå til grunn og det ble
foretatt vurdering av
bemanningsdisposisjoner.
94

4.8. Anskaffelser
2011 har vært et år preget av forberedelser til sammenslåing av fire etater til Bymiljøetaten, og før den nye
organisasjonen kom på plass har det på mange områder ikke vært mulig å innarbeide felles rutiner. Arbeidet
med anskaffelser i 2011 har derfor vært organisert og gjennomført i henhold til organisering og rutiner i de
tidligere etatene. I 2012 vil det bli mye fokus på ny organisering og utarbeidelse av nye rutiner.
Beskrivelse av kontrollsystem som er etablert for å sikre at virksomheten er organisert og
drives i samsvar med lover, forskrifter og kommunale vedtak og beslutninger på
anskaffelsesområdet
Alle de tidligere etatene har innarbeidet rutiner som sikrer at flere personer kvalitetssikrer eller godkjenner
dokumenter i anskaffelsesprosessen og i forbindelse med betaling av fakturaer. I tillegg har det vært en
løpende kontroll av anskaffelsesområdet basert på stikkprøver.
Risikoanalyse av anskaffelsesområdet i virksomheten
I forbindelse med utarbeidelse av lokal tiltaksplan for de tidligere etatene, ble det gjennomført risikoanalyser
for anskaffelsesområdet. Risikoanalysene viste at det var forhold som utgjorde en risiko, men det varierte fra
etat til etat hvor det var størst risiko. Resultatet av risikoanalysene ble fulgt opp med tiltak i den enkelte
divisjons tiltaksplaner i 2011, men vil også bli brukt som underlag for videre utvikling av
anskaffelsesområdet i Bymiljøetaten i 2012.
Strategi/plan for hvordan virksomhetene vil gjøre anskaffelsene mer kosteffektive
Alle de tidligere etatene bruker rammeavtaler inngått i regi av Utviklings- og kompetanseetaten og/eller i regi
av MOS-sektoren. I tillegg er det inngått en rekke rammeavtaler i egen etat, og det er sannsynlig at disse
rammeavtalene har gitt en betydelig økonomisk effekt. De tidligere etatene i Bymiljøetaten utlyste i 2011
hele 80 anskaffelser over 500 000 kr, i tillegg ble det gjennomført en betydelig mengde konkurranser under
500 000 kr. De tidligere etatene har til sammen hatt ca. åtte årsverk dedikert til gjennomføring av
anskaffelser, men i tillegg har mye av arbeidet med anskaffelser blitt gjennomført i den enkelte fagavdeling.
Rutiner for utforming av kontraktstrategi
Alle de tidligere etatene har utarbeidet dokumenter som tilfredsstiller kravene til innhold i en kontraktstrategi
selv om de har hatt ulik form og benevnelse. I 2012 vil det bli utarbeidet en felles mal for kontraktstrategi.
System for oppfølging av kontrakter
De tidligere etatene i Bymiljøetaten har utarbeidet systemer for oversikter og oppfølging av inngåtte
kontrakter både mht. avtaleperiode og innhold. Fagavdelingene har ansvar for oppfølging av kontrakter i sin
avdeling, og det er i noen grad utarbeidet og implementert rutiner for kontraktsoppfølging. Krav relatert til
samfunnsansvar er lagt inn i kontraktene der kravet til samfunnsansvar følger av Utviklings- og
kompetanseetatens maler i anskaffelsesprosessen. Dette varierer, men det kan være miljøkrav, krav til
lærlingeordninger og krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Den største utfordringen er imidlertid oppfølgingen av at kravene overholdes. Det ble i 2011 startet opp et
arbeid med å utarbeide rutiner for systematisk kontroll av lønns- og arbeidsvilkår – dette spenner fra
risikovurderinger til detaljert kontroll av lønns- og arbeidsvilkår for enkeltpersoner som utfører arbeid for
Oslo kommune. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt og implementert i Bymiljøetaten i 2012.
95

4.9. Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter
Registreringen er summen av de kunstverk som har vært plassert i lokalene til de tidligere etatene. Det har
ikke vært noen endringer i beholdningen i 2011.
Type
Flyttet
2011
Innkjøp
2011
Ikke
funnet
Antall
kunstverk
2010
Gjenfunnet
Skadet Stjålet Retur
Kulturetaten
Grafikk 22 22
Maleri 5 5
Skulptur 0 0
Tekstil 1 1
Foto 6 6
Diverse 19 19
SUM 53 53
Totalt
Meldinger til Kulturetaten i 2011 i forbindelse med forvaltningen Ja Nei Antall
Instruksen pkt. 5: Har virksomheten meldt fra om flytting av kunstverk?
Instruksen pkt. 6: Har virksomheten meldt fra om lagring av kunstverk?
Instruksen pkt. 7: Har virksomheten returnert kunstverk til Kunst i Oslo?
Instruksen pkt. 10: Har virksomheten meldt fra om skader og vedlikehold?
Instruksen pkt. 11: Har virksomheten meldt fra om bygningsmessige inngrep
og endringer?
Instruksen pkt. 12: Har virksomheten meldt fra om behov for kassasjon av
kunstverk?
Instruksen pkt. 13: Har virksomheten meldt fra om tyveri av kunstverk?
Instruksen pkt. 14: Har virksomheten meldt fra til KUL i forkant av erverv av
kunstverk?
Instruksen pkt. 15: Er alle kunstverk merket med OKK nr.?
x
x
x
x
x
x
x
x
x
4.10. Rekruttering av lærlinger
Tidligere Samferdselsetaten ble godkjent som lærlingebedrift i september 2010. Rekruttering av lærlinger
innen kontor- og administrasjonsfaget skjedde i samarbeid med AOF Opplæringskontor, og en lærling startet
sitt to-årige opplæringsløp 30.08.2010. Kontrakten utløper august 2012.
Innenfor snekker-/tømrerfaget hadde tidligere Friluftsetaten én § 3.5-lærling. Denne kontrakten er videreført.
Etaten hadde også godkjenning som lærebedrift i anleggsgartnerfaget, men har mistet denne gjennom
nedleggelsen av Driftsavdelingen byggesonen. Den ene lærekontrakten i anleggsgartnerfaget er avviklet, den
andre lærlingen avsluttet sin læretid med avlagt kompetanseprøve.
Bymiljøetaten er kjent med merknaden fra komiteen om lærlingeplasser.
96

Bymiljøetaten arbeider med skolepatruljer som en del av sikring av
skolevei. Dette arbeidet drives i nært samarbeid med skolene og
politiet. Det er i dag 58 skoler i Oslo som har skolepatrulje.
I 2011 ble det etablert 400 nye ladepunkter for elbiler.
Dette året utviklet Bymiljøetaten en parkeringsapplikasjon som gjør
det enklere å betale for parkering samtidig som den gir tips og råd om
parkering i Oslo.
Alle foto: Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten jobber systematisk med tiltak for å øke
trafikksikkerheten for barn og unge langs det kommunale
veinettet. Blant tiltakene er informasjon om følgevennordninger,
skolestartskilt, skoleveiruta (oppmerking
av gangfelt) og skoleveiplaner. I forbindelse med Aksjon
skolevei er det innført redusert fartsgrense og/eller
fartsdempere for seks skoleveier.

4.11. Utkvittering av bystyrets merknader
Flertallsmerknader vedrørende årsberetning 2010. Byrådssak 91/2011
Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten)
Samferdsels- og miljøkomiteen registrerer at det er et økende problem med ulovlig dumping av søppel, men
at på tross av at en rekke saker er fulgt opp og behandlet i henhold til forurensningsloven, har likevel ingen
saker ført til politianmeldelser. Komiteen ser med bekymring på dette, og ber byrådet komme med
tilbakemelding til komiteen om hva som kan være årsakene til dette.
Divisjon friluft ivaretar både et myndighetsansvar i forhold til forurensningsloven og et ansvar som
forvalter/grunneier. Når det gjelder divisjonens egen drift på egne forvaltningsområder, ble det ryddet opp
uten at dette ble meldt til Miljø- og planavdelingen i de tilfeller det ikke var mulig å finne ut hvem forurenser
var. Der tidligere Skog- og friluftsavdelingen hadde en sak de kunne gå videre med (basert på papirer, vitner,
biler etc.) ble dette anmeldt direkte til politiet siden denne avdelingen besitter personell med begrenset
politimyndighet og er grunneier for Oslo kommunes skoger.
Det er et økende problem at folk kaster avfall på utfartsparkeringsplassene og i Marka. En stor del
av dette er inventar, hvitevarer, oppussingsavfall og hageavfall. Sjansen for å bli tatt for miljøkriminalitet, er
liten. For at noen skal bli dømt for forsøplingen må enten noen av kommunens ansatte se den ulovlige
handlingen bli begått, andre vitner melde seg, eller det blant avfallet finnes gode beviser på hvem den
skyldige er.
Ingen saker ble anmeldt i 2011, men vanligvis er det anmeldt 1–3 forhold årlig de siste seks årene.
Samtlige saker har blitt henlagt av politiet på grunn av bevisets stilling, noe etaten erfarer som typisk i
forhold til politianmeldelser av forsøplingssaker. Det er svært sjelden at etaten får tilstrekkelig bevis til å
kunne identifisere hvem som har dumpet avfall ulovlig, og ryddeansvaret ligger dermed hos grunneieren.
Som oftest er det kommunen selv som er grunneieren, men der grunneieren er en annen (offentlig eller
privat) pålegger Divisjon friluft opprydding etter delegert myndighet i forurensningsloven. I de aller fleste
saker er dette nok til å få avfall fjernet, og siden 2005 har etaten i kun ett tilfelle måtte gå så langt som å
ilegge tvangsmulkt for å få gjennomført et pålegg om opprydding.
Komiteen registrerer at Friluftsetaten har hatt et svært begrenset antall lærlinger, og vil oppmuntre etaten til
å ta inn lærlinger på kontrakt.
Divisjon friluft har, etter avviklingen av Driftsavdeling byggesonen, mistet sin godkjenning som
lærlingebedrift for anleggsgartnerfaget. Etter omorganiseringen må Bymiljøetaten gjennomgå og få avklart
hvilke fag som etaten vil kunne være godkjent for og derigjennom vurdere muligheten for økt inntak av
lærlinger.
Komiteen har tidligere interessert seg for Ekebergskråningen fordi det langs denne skråningen ville vært en
fantastisk utsikt over byen dersom vegetasjonen ikke hadde stengt for det meste av utsynet. Etaten sier i sin
beretning at den i samråd med vernemyndighetene har etablert et skjøtselsregime som legger grunnlag for å
åpne den delen av skråningen som ligger langs veiskulderen på Kongsveien. Komiteen vil bemerke at det må
være mulig med ytterligere uttynninger, og følgelig flere og mer sammenhengende utsiktsområder på denne
strekningen, uten at det biologiske mangfoldet i området og åsens grønne profil ødelegges.
Divisjon friluft foretok i 2011 befaringer og faglige avklaringer med Fylkesmannens miljøavdelingen
når det gjelder mulighet for tynning i Ekebergskråningen naturreservat. Disse føringene er tatt inn i
skjøtselsplanen for Ekeberg skulpturpark og skjøtselsplan for naturreservatet. Det er foretatt noe tynning i
områdene som ligger utenfor naturreservatet.
99

Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
Komiteen merker seg at flere idrettslag har gitt uttrykk for at avtalene er gamle, og har behov for
reforhandling. Særlig mener enkelte idrettslag at avtalene gir de en økonomisk forpliktelse de ikke er i stand
til å håndtere. Komiteen ber derfor byrådet om å gi komiteen en tilbakemelding på status for driftsavtaler, og
en vurdering av hvorvidt en på generelt grunnlag skal gjennomføre en reforhandlingsrunde.
For ca. to år siden hadde daværende Idrettsetaten en total gjennomgang av alle driftsavtaler. Disse
ble samordnet, slik at de framsto mer hensiktsmessig og tilpasset regelverket for offentlige anskaffelser og
gjeldende praksis for drift og fordeling av treningstid. Avtaleutkastene ble forelagt idrettens organer. Alle
gamle driftsavtaler ble sagt opp, og nye fireårsavtaler inngått gjeldende fra 01.01.2010. Det er et
grunnleggende element i driftsavtalene at arbeidet utføres på dugnad, og økonomisk godtgjørelse er noe som
eventuelt må vurderes i forbindelse med senere budsjettprosesser.
Komiteen har gjennom flere år uttrykt tilfredshet med det arbeidet som er utført for å bygge stadig flere
kunstgressbaner gjennom et vellykket OPS-samarbeid mellom kommunen, idretten og OBOS. Også i 2011 vil
en rekke anlegg bli klare for anleggsstart. Komiteen vil imidlertid uttrykke spesiell bekymring for
kunstgressprosjekt Ekeberg II, som lenge har stått på programmet, men stadig blir utsatt av hensyn til
arkeologiske undersøkelser.
Flere alternative plasseringer av kunstgressprosjektet Ekeberg II har vært vurdert, men det har vært
vanskelig å finne egnet plassering på grunn av arkeologiske funn. I mai 2011 søkte kommunen
Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven for å prøve å få fortgang i realiseringen av
kunstgressprosjektet. I midlertidig avslo Riksantikvaren å behandle søknaden i juni 2011. Avslaget innebærer
at Riksantikvaren ikke vil behandle enkeltsaker som omfattes av en pågående reguleringsplanprosess.
Byrådet tar sikte på å kunne avgi sak med forslag til reguleringsplan for området i løpet av første halvår
2012.
Komiteen vil peke på at etablering av kombinasjonsanlegget på Voldsløkka med landhockeybane sommerstid
og kunstisbane for bandy vinterstid ble fullfinansiert som følge av bystyrets budsjettvedtak i desember 2010.
Ettersom plasseringen av anlegget også er endelig fastsatt i tråd med byrådets forslag i byrådssak 238/10,
forventer dette medlem at byggestart finner sted så raskt som mulig.
Reguleringsarbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av første halvår 2012. I henhold til Oslo kommunes
retningslinjer for gode investeringsprosesser vil kvalitetssikring av forprosjektet (KS2) bli gjennomført i
løpet av første halvår 2012.
Komiteen merker seg at kommunen fikk godkjent 50 søknader om spillemidler med en total søknadssum på
89,9 millioner kroner. Komiteen har tidligere gitt uttrykk for at Oslo kommune opererer med svært lave
søknadssummer målt i forhold til kommunens folketall og sammenlignet med andre kommuner. Dette ser ikke
ut å endre seg fra år til år. Komiteen mener kommunen må anstrenge seg mer for å trekke ut sin rettmessige
andel av spillemidlene.
Spillemidlene til fylkeskommunene fordeles etter kriteriene ”godkjent søknadssum” (vektes 50 %),
antall innbyggere (vektes 25 %) og anleggsfordeling (vektes 25 %). Antall godkjente søknader er avhengig
av at kommunen vedtar midler til bygging av idrettsanlegg, i tillegg kommer eventuelle private prosjekter. Jo
flere anlegg kommunen vedtar å bygge, jo flere søknader om spillemidler kan fremmes.
Totale spillemidler tildelt Oslo (og landet for øvrig) har de seneste 7–8 årene vært veldig stabilt. For
Oslo ser vi derimot en nedgang i 2011 i forhold til tidligere år, men dette skyldes ikke at Oslo har fått en
mindre andel spillemidler enn tidligere år, snarere tvert imot. Normalt sett har Oslo kommune med de
gjeldende statlige tildelingskriteriene, fått innvilget ca. 40–50 % av søknadssummen hvert år, men i 2011 fikk
vi tildelt ca. 75 % av vår søknadssum til staten. Gjennomsnittlig tildelingsprosent på landsbasis er ca. 25–30
%, og ingen andre fylker er i nærheten av så høy innvilgelsesprosent som Oslo. Dette skyldes i stor grad at
Oslo kommune/fylke har dårligere anleggsdekning pr. innbygger enn de andre fylkene.
100

Årsaken til at tildelingen fra staten av 2011 er lavere enn på mange år, skyldes at Oslo kommune på grunn av
de siste års høye innvilgelsesprosent, nærmest ikke har etterslep på søknader. Med andre ord at det nesten
ikke er ventetid på å motta spillemidler til prosjekter i Oslo. I mange andre fylker er ventetiden oppe i 4–5 år,
og opp mot 75 % av alle søknader årlig er gjentatte fra tidligere år. Dette fører til at antall søknader og
søknadssummen fra andre fylker er langt høyere.
Komiteen merker seg at etaten ikke har hatt noen lærlinger i 2010. Siden dette er et viktig mål
for kommunen, mener komiteen at etaten må legge større vekt på å oppfylle kravene om lærlinger.
Byrådet vil be Bymiljøetaten arbeide med å se på muligheter for lærlingeplasser i den nyopprettede
etaten.
Komiteen er kjent med at Oslo Idrettslag (Svømmeklubben) har forsøkt å få til en driftsavtale med kommunen
om drift av Sogn bad, men har ikke lyktes i å få til dette med kommunen. Komiteen ber byrådet redegjøre for
status for dette initiativet med hensyn til å få på plass en avtale.
Sogn bad er åpent for vanlig publikum om morgenen mellom kl. 0630 og 0830 tirsdag, onsdag og
torsdag (unntatt perioden 18. mai–21. august). Bymiljøetaten har vært i dialog med Oslo idrettslag om et
samarbeid om et driftskonsept som vil innebære utvidede åpningstider for vanlig publikum. Etaten har ikke
lyktes med å komme frem til en avtale med idrettslaget. Bakgrunnen er at Oslo idrettslag først og fremst er
interessert i å avholde egne aktiviteter i badet, mens det er ønskelig at en avtale med idrettslaget også skal
utvide åpningstidene for ordinært publikum.
Komiteen er kjent med at det ennå ikke er inngått noen ny driftsavtale mellom Oslo kommune og
Lambertseter Svømmeklubb for Lambertseter bad, og vil be om at dette arbeidet intensiveres med sikte på å
komme fram til en driftsavtale.
En driftsavtale mellom kommunen ved Bymiljøetaten og Lambertseter Svømmeklubb for Lambertseter
bad ble inngått 15.06.2011. Avtalen gjelder fram til 31.05.2012, med opsjon på å forlenge avtalen frem til
31.05.2016.
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Komiteen mener at det er kritikkverdig at flere saker om nye sykkelveitraseer har befunnet seg, ferdig
utarbeidet av etaten, i byrådsavdelingen, og ikke har blitt avlevert bystyret for politisk behandling i løpet av
2010, da dette medfører at utbyggingen av hovedsykkelnettet forsinkes. Komiteen viser videre til at det i 2010
ble bygget få kilometer sykkelvei i Oslo i forhold til målsetningene. Komiteen viser også til at
sykkelveiutbyggingen i Oslo er gått så sakte i forhold til målsetningene, at Kommunerevisjonen nå
undersøker årsakene til dette.
101

Hovedtraséene gjennom sentrum vises på kartet nedenfor:
Innenfor Ring 2 har det i 2011 pågått plan- og byggearbeid for tilrettelegging for sykkeltrafikk:
Ullevålsveien fra Collets gate til Fagerborggata: Ferdig sykkelfelt fra Fagerborggata til Stensgata og
fra Sognsveien til Colletts gate. Åpning juni 2011. Parsell mellom Stensgata til Sognsveien under anlegg
– anlegges samtidig som Adamstuen.
Ring 2: Vogts gate-Fjellgata. Prosjektet startet opp månedsskifte november/desember 2011 og vil
fortsette i 2012.
Ring 2 fra Blindernveien til Vogts gate: Reguleringsplan som ble utarbeidet av Statens vegvesen ble
vedtatt av bystyret i mai 2011. Bymiljøetaten har i 2011 vurdert planen og igangsatt en
fremkommelighets- og trafikksikkerhetsvurdering, og vil i 2012 arbeide for å utarbeide byggeplan for
strekningen.
Ring 2 fra E 18 til Gustav Vigelands vei (Skøyen–Thune): Anlegget starter opp vinteren 2011/2012.
Parkveien/Wergelandsveien: Rundkjøring og sykkelfelter på strekningen Linstows gate-
Uranienborgveien. Bymiljøetaten har i 2011 utarbeidet byggeplaner og inngått avtaler med Byantikvaren
og slottsforvalter. Anleggsoppstart avhengig av været, men forventes i februar 2012. Anleggsoppstart var
forventet i 2011, og forsinkelsen skyldes koordinering med Hafslund fjernvarme og VAV.
Torggata fra Hausmanns gate til Youngs gate: Bymiljøetaten etablerte våren/sommeren 2011
strakstiltaket «Sommergata Torggata» hvor den tidligere etablerte stengningen av gata ble opprettholdt
for bilkjøring, men ble åpner for sykkeltrafikk. Det ble satt opp sykkelteller ved Hausmannsgate. Det
pågår videre planarbeid for en permanent sykkelgata i Torggata på strekningen.
Toveis sykling i enveisregulerte gater: Det ble i 2011 gjennomført toveis sykling i enveisregulert gater
i to gater, Kirkegata og Skippergata. Det ble også foreslått denne trafikkreguleringen i Kristian IVs gate
og Roald Amundsens gate/Hieronymus Heyerdals gate, men her ønsket ikke politiet å gjennomføre
denne trafikkreguleringen. Kirkegata og Skippergata følges videre opp i 2012 angående
vareleveringsspørsmålet og evaluering av tiltaket.
102

Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
Komiteen registrerer at Trafikketaten ikke har inngått noen lærlingkontrakter i 2010, og mener følgelig at
byrådet må anstrenge seg ytterligere for å få dette til.
Divisjon trafikk har anstrengt seg mye for å få til en lærlingordning innen tekniske fag. Beklageligvis
har det vist seg at etatens faglige område var så smalt at dette ikke var aktuelt for lærlinger. Vi vurderte også
lærlingordning innen kontor/administrative fag. Dessverre måtte etaten konkludere med at det ikke var
tilstrekkelig formell faglig kompetanse til å tilby lærlingkontrakter innen slike fag. Etatens faglige
sammensetning har ikke endret karakter siden, og vi har følgelig ikke gjort noe for å få lærlingkontrakter i
2010 eller 2011. Vi ser muligheten for å tilby lærlingkontrakter gjennom Bymiljøetatens faglige bredde.
Verbalvedtak vedrørende bystyresak 231/11 om årsbudsjett 2011
– virkning av regnskap 2010 mv.
Byrådet bes i forbindelse med utarbeidelse av egen sak om planfritt Vinderenkryss også utrede
en løsning der biltrafikken ledes under bakken i et planfritt kryss med T-banen over. (S1)
Bymiljøetaten var våren 2011 på befaring med blant annet byråden, og etaten ble bedt om å legge
frem en fremdriftsplan med følgende:
Møte med lokalreferansegruppe - er avholdt.
Befaring på stedet 16.06.2011 - er avholdt.
Fremlegge fremdriftsplan for utredningsarbeidet.
Som følge av innføring av ny investeringsprosess i Oslo kommune, er det anbefalt at prosjektet
videreføres som en Konseptvalgutredning (KVU) for Vinderenkrysset. Dette med tanke på kompleksiteten og
kostnadsstørrelsen på gjennomføringen av prosjektet. KVU vil derfor ta for seg de tidligere alternativene i
forprosjektet, det private forslaget med biltrafikk under bakken, og en løsning der perrongene bytter plass for
å få økt kapasitet i gjennom krysset. Bymiljøetaten har fått bestilling på KVU fra MOS.
Flertallsmerknader vedrørende Budsjett 2011
Samferdsels- og miljøkomiteen er opptatt av at Oslobudsjettet for 2011 bidrar til å følge opp viktige
bystyrevedtak knyttet til reduksjoner i byens klimagassutslipp. Bystyret har blant annet vedtatt et ambisiøst
mål om at Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 50 prosent i 2030 i forhold til hva de var i 1990. For å
nå dette målet må konkrete og virkningsfulle tiltak settes inn på en rekke områder.
Bymiljøetaten arbeider med en rekke tiltak og satsinger som skal gi redusert klimagassutslipp. I juli
2011 overtok etaten ansvaret for gjennomføringsoppgaver knyttet til Framtidens byer som tidligere var
plassert i MOS. Halveringsmålet gjelder direkte klimagassutslipp innenfor kommunens geografiske grenser,
hvorav fossil energi brukt i mobil forbrenning og stasjonær energi utgjør ca. 90 % av de totale utslippene.
Etaten arbeider med redusert utslipp fra mobile kilder ved tilrettelegging for elbiler, utbygging og tilskudd til
elbil-ladestasjoner, faglig utvikling innenfor “Intelligent Transport Systems” (ITS) og annen
transportinnovasjon, mobilitetsplanlegging, planlegging og utbygging av sykkelveinettet, tilrettelegging for
bedre sykkelforhold i kommunens planarbeid og forvaltning av kommunal gatenett og samarbeid med Ruter.
Bymiljøetaten arbeider med effektivisering og omlegging av energibruk i egen bygningsmasse, herunder
utskifting av oljefyring og planlegging av nye bygninger i henhold til passivhuskravet. Vi forvalter Oslos
klima- og enøkfond og bruker den for å motivere til energisparing og omlegging i bygningsmassen. I tillegg
arbeider vi i Framtidens byer med forarbeid for et “smart city” eller “klimagate”-prosjekt i Oslo med mål om
å etablere mer klimanøytrale byområder, etablering av et mer energieffektivt og “smart” grid i Fjordbyen og
opptak av bruk av energisparekontrakter og energirehabilitering i eksisterende bygningsmasse.
103

Bymiljøetaten er faglig ansvarlig for sammenfatning og forbedring av Oslo kommunes
klimaregnskap. I denne sammenheng ble det utarbeidet et nytt regnskap i 2011 med nye metoder som gir en
helhetlig og bedre oversikt over utslipp fra forbruk i kommunal tjenesteproduksjon. For tiden ligger store
deler av de forbruksrelaterte utslippene utenfor virkningsområdet bystyrets halveringsmål gjelder for. Etaten
overtok i 2011 ansvaret for praktisk gjennomføring og oppfølging av «Grønn kommune»-arbeidet, som blant
annet tar sikte på redusert klimagassutslipp fra bedrifter og husholdninger. Etaten overtok også i 2011
ansvaret for praktisk gjennomføring av “Næring for klima”(Byrådslederens forum for samarbeid med
næringslivet for reduksjon av klimagassutslipp).
Komiteen mener en styrking av kommunens klimaarbeid må innebære målrettet og koordinert innsats i
forhold til at gode miljøvennlige løsninger blir valgt innenfor viktige områder som har betydning i forhold til
å nå målet om 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene frem mot 2030. De mer kortsiktige målene om
utfasing av fossile energikilder til oppvarming, må kombineres med kontinuerlig satsing på å bruke energien
langt mer effektivt enn vi gjør nå, slik at den samlede energibruken kan reduseres betydelig. Samtidig må det
samlede potensialet for produksjon av fornybar energi i Oslo kartlegges.
Se kommentarer ovenfor. Bymiljøetaten arbeider med strategi for energieffektive og klimanøytrale
bygg i Oslo. Her vil kartlegging av potensialet for lokal produksjon av fornybar energi gjennomføres. I
tillegg vil det fokuseres på lokale energiplaner som legger til rette for veksling av termisk og elektrisk energi
på tvers av eiendomsgrenser, og dermed senke behovet for ekstern energiproduksjon. Etaten valgte i 2011 å
gå videre med planene om utbygging av et “powerhouse” til egne lokaler, dvs. en bygning som er svært lite
energikrevende og som gjennom året produserer mer energi enn den bruker. I forbindelse med etatens arbeid
med Framtidens byer, deltar vi med faglige innspill til styringsgruppen for FutureBuilt, noe som pågår fram
til 2020.
Bymiljøetaten- Enøk (tidligere Enøketaten)
Komiteen mener at Oslo skal ha et høyt ambisjonsnivå i sitt klimaarbeid. Oslo bystyre har vedtatt ambisiøse
mål om reduksjon av klimagassutslipp, herunder blant annet vedtaket om at alle fossile oljefyringsanlegg i
kommunens egen bygningsmasse skal være skiftet ut innen utgangen av 2011 med anlegg som benytter
fornybare energikilder, og at all fossil energi til oppvarming i Oslo skal utfases til fordel for fornybare
energikilder innen utgangen av 2020. Dette innebærer blant annet at alle private oljefyrer i Oslo som kun
benytter fossile energikilder skal fases ut, og tilskudds- og låneordningene som er knyttet opp mot
kommunens eget klima- og energifond spiller en sentral rolle i en strategi for å oppnå dette.
Klima- og energifondet har hatt betydelig fokus på utskiftning av oljefyr gjennom
kommunikasjonskampanjen Oljefri. I 2011 var hovedmålgruppen for kampanjen borettslag og sameier, og i
tillegg samarbeidet vi med boligbyggelagene. Vi arrangerte også fem oljefri-temakvelder for småhuseiere.
Gjennom bred mediedekning i lokale aviser, tv og radio, nådde vi ut til mange innbyggere med informasjon
om støtteordninger og målet om et oljefritt Oslo innen 2020.
Bymiljøetaten skal innen 15.11.2011 utrede behovet for ytterligere virkemidler for å sikre at Oslos
mål om fossilfri oppvarming nås innen 2020. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har igangsatt arbeidet
med å følge opp vedtak i sak 53/11, hvor Oslo kommune ber staten om anledning til å innføre lokal avgift
med refusjon til Klima- og energifondet for å styrke virkemidlene for å sikre utfasing.
Virkemidler for å oppnå oljeutfasing i private husholdninger og bygg, er et viktig element i
strategien for energieffektiv og mer klimanøytral bygningsmasse i Oslo (omtalt under).
Komiteen mener en styrking av kommunens klimaarbeid må innebære målrettet og koordinert innsats i
forhold til at gode miljøvennlige løsninger blir valgt innenfor viktige områder som har betydning i forhold til
å nå målet om 50 prosent reduksjon av klimagassutslippene frem mot 2030. De mer kortsiktige målene om
utfasing av fossile energikilder til oppvarming, må kombineres med kontinuerlig satsing på å bruke energien
langt mer effektivt enn vi gjør nå, slik at den samlede energibruken kan reduseres betydelig. Samtidig må det
samlede potensialet for produksjon av fornybar energi i Oslo kartlegges.
104

Bymiljøetaten-Enøk fikk i oppdrag fra MOS å utarbeide strategi for energieffektiv og mer klimanøytral
bygningsmasse i Oslo. Strategien skal bidra til å oppnå Oslo kommunes overordnede mål om reduksjon av
klimautslipp fra bygg og anlegg i Oslo med energieffektivisering og klimavennlig energiforsyning.
Bystyresak 444/08 og 08/08 ligger til grunn for bestillingen. På grunn av oppdragets størrelse, ble det krevd
at vi gjennomførte en egen anskaffelse for konsulentbistand til prosjektet. Anskaffelsen av konsulentbistand
ble gjennomført høsten 2011. Strategien legges fram til politisk behandling i 2012.
Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
Komiteen ser med sterk bekymring på det store vedlikeholdsbehovet på anleggene, og spesielt
vedlikeholdsetterslepet estimert til ca. 198 millioner kr. Komiteen er derfor enig med Idrettsetaten i at
kommunen må prioritere midler til vedlikehold og rehabilitering. Komiteen mener det må lages en egen
vedlikeholds og rehabiliteringsplan for byens anlegg og bad, som også inneholder en reell oversikt over
bemanningsbehovet for å klare det løpende vedlikeholdet.
Det er et stort vedlikeholdsetterslep på idrettsanleggene i Oslo. I budsjettforslaget for 2011 la
byrådet derfor inn 8 mill. til vedlikehold av idrettsanlegg for den kommende økonomiplanperioden, samt 20
mill. til rehabilitering av idrettsanlegg i 2011. Midlene vil bli brukt for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Komiteen forventer at det ikke ligger an til ytterligere overskridelser knyttet til utbyggingen i Holmenkollen
og at byrådet nå har skaffet seg kontroll med kostnadene. Komiteen forutsetter at bevilgningene som er
foretatt knyttet til avvikling av ski-VM i 2011 vil være tilstrekkelige til å kunne arrangere mesterskapet på en
god måte, og at det blir den vintersportsfesten bystyret har ønsket at det skal bli.
Vi mener at VM på ski i Holmenkollen nasjonalanlegg ble en suksess og at arrangementet ble den
vintersportsfestivalen bystyret ønsket.
Komiteen forventer at Idrettsetaten så raskt som mulig igangsetter arbeidet med å etablere
kombinasjonsanlegget på Voldsløkka bestående av landhockeybane med internasjonale mål sommerstid og
med kunstisflate vinterstid. Det er ikke minst viktig å tilrettelegge for isflater om vinteren som kan gi
barnefamilier et godt skøytetilbud.
Reguleringsplanarbeidet og prosjektering av landhockey-/kunstisbane er under arbeid. Det tas sikte
på at kunstgressbanen skal kunne tas i bruk i juni 2013 og kunstisbanen i november 2013.
Komiteen minner om at bystyret har vedtatt en løsning der det legges opp til en etappevis utbygging av ny
matchbane der grusbanene i dag ligger, dvs. i sørøst, og at anlegg skal plasseres slik at de ikke hindrer gode
siktlinjer og gjennomgang fra Stavangergata til de øvrige delene av Voldsløkka og Bjølsenfeltet. Komiteen
ser frem til en egen sak med kostnads- og fremdriftsplan for realisering av ny matchbane på Voldsløkka, som
hensyntar at områdets grønne preg skal videreføres.
Plassering av matchbanen på eksisterende grusbaner i det sørvestre hjørnet av Voldsløkka (i henhold
til bystyrets vedtak i sak 356/2008 og 55/2011) ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet. Forprosjekt med
kostnadskalkyle og fremdriftsplan er utarbeidet i løpet av 2011. Kostnadene skal gjennomgås med
konsulenter på bakgrunn av gjennomført usikkerhetsanalyse da kostnadsnivået er anslått til å være vesentlig
høyere enn tidligere anslått. Etaten vurderer om det alternativt skal utredes et prosjekt basert på
prefabrikkerte løsninger for å kunne ha to reelle alternativer. Deretter skal ekstern kvalitetssikrer gå gjennom
på oppdrag fra byrådsavdelingen. Det tas sikte på at reguleringsplanen fortrinnsvis skal kunne behandles i
løpet av første halvår 2012.
Komiteen vil forøvrig peke på at Åsland pukkverk har sagt seg villige til å bidra økonomisk for å få realisert
en slik løsning, og ber byrådet avklare størrelsen på et slikt bidrag så raskt som mulig. Byrådet må samtidig
også avklare statlige bidrag i form av tippemidler.
105

Ny skytebane i fjell ved Åsland er under realisering. Forutsetningen i budsjettet om en inntekt på
fem mill., er usikker da dette forutsetter en avtale med en privat aktør utenfor konkurranse. Dersom Åsland
Pukkverk fortsatt er i området når tunellen skal sprenges ut, vil reduserte transportkostnader for sprengstein
kunne gi en økonomisk gevinst. Søknad om tippemidler er fulgt opp.
Komiteen viser til at idrettshallen på Leirskallen tidligere har hatt finansiering, men at disse pengene har
blitt flyttet i forbindelse med merkostnader på andre haller. Komiteen er bekymret for fremdriften i arbeidet
med utbygging av flerbrukshaller i Oslo, og ber byrådet redegjøre for fremdriftsplanene.
Oslo kommune har inngått et samarbeid med Oslo idrettshaller AS (OIAS) om å realisere 8
flerbrukshaller. 3 av hallene er ferdigstilt: Voksen, Ellingsrud og Rommen skole. For Leirskallen idrettshall
er det utarbeidet forprosjekt og styringsdokument. Forprosjekt og kalkyle er kvalitetssikret og viser et behov
for 83,5 mill. Byrådet har signalisert i Dok.1 at kostnadsrammen for prosjektet må reduseres.
Reguleringsprosess pågår for de fire øvrige hallene i hallprosjektet: Lambertseter og Grorud (begge er
regulert), Årvoll og Korsvoll. Disse hallene er ikke finansiert. I Vahls gate 4 skal det bygges en ny
flerbrukshall til erstatning for den midlertidige idrettshallen ”Hangar’n”. Hallen skal finansieres av salget av
eiendommen, med en forpliktelse for kjøper til å bygge hallen i løpet av tre år. Konkurransen om å bygge
hallen er avsluttet, og sak om kontraktsinngåelse er til politisk godkjenning. Det skal også bygges
idrettshaller i tilknytning til skoleprosjekter, som alternativ til løsninger med to gymsaler. Dette er tilfellet i
forbindelse med nye Veitvet skole og utvidet Grefsen skole.
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Komiteen viser til bystyrets vedtak i gatebruksplanen der det er vedtatt utvidelse av gågatenettet i Oslo
sentrum. I planen fra 2003 og den senere behandlingen i 2007 ba bystyret byrådet om å anlegge gågater en
rekke steder i Oslo, men så godt som ingen av disse prosjektene er gjennomført. Komiteen er utålmodig med
hensyn til framdriften, og mener arbeidet med planlegging av dette må framskyndes. Komiteen vil derfor
sette av midler til planlegging av gågater. Komiteen foreslår at disse prosjektene planlegges og at arbeidet
med opparbeidelsen starter i 2011. Komiteen mener Torggata skal opparbeides som en gågate med et
enhetlig gatedekke og mer permanente løsninger for avstenging for biltrafikk. (s 66)
Sommeren 2011 ble det gjennomført midlertidig tiltak i Torggata (“Torggata sommergate 2011”) for
å vise publikum at Torggata i hovedsak skal være for myke trafikanter. Det ble satt ut benker og
blomsterkasser i kjørearealene, gatedekket ble dekorert med farger og egne lasse/lossesoner, og det ble satt
opp en egen sykkelteller ut mot Hausmanns gate. Det ble også bygget nye inngansportaler til gata som var
utformet som en sykkelvei. Etaten fikk i hovedsak positive reaksjoner for tiltakene.
I løpet av 2011 har det foregått planlegging og prosjektering av ny gang- og sykkelprioritert gate i
Torggata, som skal prioritere de myke trafikantene, samt gi gaten et estetisk løft. Byggestart er planlagt i
2012.
Komiteen viser til bystyrets vedtak om å opparbeide Markveien som handlegate i tråd med gjeldende
regulering. Dette er et viktig prosjekt for å gjøre området bedre for myke trafikanter, lettere tilgang til
butikker for handlende og et bedre miljø på Grünerløkka.
Bymiljøetaten startet i 2011 arbeidet med byggeplan for Markveien fra Søndre gate til Grüners gate,
basert på gjeldende reguleringsplan. Prosjektet vil gjøre fortauene bredere for fotgjengerne. For å bedre
forholdene for syklistene er det også startet et planarbeid for å etablere sykkelfelt i Korsgata.
Komiteen ønsker et større fokus på miljøspørsmål knyttet til håndtering av veidekke om vinteren. Eksempelvis
er salting et virkemiddel for å få opp fremkommeligheten, men samtidig vet vi at salting skader
byvegetasjonen. Etaten sier selv at lange avstander til snødeponi gir høye kostnader til transport med
tilhørende klimagassutslipp. Likevel har ikke etaten funnet andre alternativer enn Bånkall. Komiteen
etterlyser en bedre og mer miljøvennlig løsning på spørsmålet om snødeponi. Bystyret har ved flere
anledninger påpekt muligheten for et snøsmelteanlegg basert på en varmepumpeløsning i fjordkanten.
106

Byrådet har vist liten evne til å gjennomføre dette. Komiteen forventer at byrådet får på plass en slik løsning
til vinteren 2011/12.
Forsøk med alternative strømidler til salt har ikke vært vellykkede i den forstand at det ikke er
funnet noen metode eller materiale som fullt ut kan erstatte salt. Forsøkene vil bli videreført i 2012. Divisjon
samferdsel hadde en reduksjon i totalt saltforbruk fra 2010 til 2011. Det har også vært en gjennomgang av
hvilke veier og strekninger som skal saltes og hvilke som kan omdefineres til vintervei ut fra
trafikkbelastning og bruk.
Bymiljøetaten har inngått en 8-års kontrakt med NCC om mottak av snø i et smelteanlegg plassert på en
lekter ved Søndre Akershuskai. Anlegget skal være klart fra 2. januar 2012. Kapasiteten på anlegget vil være
460 000 m 3 over en periode på 8 uker og 500 m 3 pr. time. Dette tilsvarer ca. 30 lass pr. time. Kontrakten
innebærer en ikke ubetydelig merkostnad for kommunen fra 2012.
Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
Komiteen viser til at bystyret har vedtatt etablering av 400 nye ladestasjoner for elbiler i Oslo. Komiteen
registrerer med tilfredshet at det er god fremdrift i dette arbeidet. Etablering av 400 nye ladestasjoner i løpet
av inneværende fireårsperiode vil øke brukervennligheten vesentlig. At slike ladepunkter med gratis
parkering spres over byen, og at det er mange nok i sentrum og på gateplan slik at ladestasjoner finnes der
folk har bruk for dem, er viktig i forhold til å oppmuntre til anskaffelse av elbiler fremfor biler som benytter
fossile drivstofftyper. Det er også behov for en del hurtigladestasjoner sentralt plassert i byen, og komiteen
imøteser etablering av slike, noe også bystyret har vært opptatt av og fattet vedtak om senest i forbindelse
med behandlingen av inneværende års budsjett.
Foreløpig er det ikke forsvarlig å etablere hurtigladestasjoner på eller langs offentlig gategrunn i
Oslo. De mest brukte hurtigladestasjonene er 400V med 63A sikring. Dette tilsvarer like mye strøm som tre
eneboliger er dimensjonert for. En slik omfattende installasjon krever tilsyn og setter strenge krav til
sikkerhet. På offentlig gate er risikoen for påkjørsel og hærverk større enn på en overvåket plass.
Hurtiglading er mer naturlig i tilknytning til innfartsårer hvor elbilistene raskt kan ta av fra hovedveien, lade
på kort tid under overvåking og deretter kjøre videre. Denne typen hurtigladestasjon er planlagt etablert på en
bensinstasjon i Oslo, trolig på Økern, i løpet av 2011. I samarbeid med bl.a. ZERO vil kommunen intensivere
innsatsen for å etablere flere overvåkede hurtigladestasjoner i Oslo.
Komiteen viser til at et strengt parkeringsregime og reduksjon i antallet parkeringsplasser på gategrunn i
sentrum vil ha en svært positiv miljøeffekt. Komiteen mener videre at bystyrets vedtak i gatebruksplanen om
fjerning av om lag 300 gateparkeringsplasser skal effektueres i 2011.
Revidert gatebruksplan ble vedtatt av bystyret 28.09.2011.
Komiteen mener at Trafikketaten i 2011 skal ha et særlig fokus på feilparkeringer som hindrer
kollektivtransportens fremkommelighet og sperrer sykkelveier. Komiteen ber byrådet følge opp bystyrets
vedtak om bøter for feilparkering som hindrer kollektivtransporten i å komme frem.
Det foregår en daglig oppfølging av 18 prioriterte problemsteder for buss/trikk. Vi gjennomfører også
månedlige erfaringsmøter med kollektivselskapene og Ruter for å gjennomgå aktuelle problemstillinger.
Verbalvedtak vedrørende Budsjett 2011
Divisjon friluft (tidligere Friluftsetaten)
Byrådet bes igangsette oppfølging av forvaltnings-/skjøtselsplanen for Østensjøvannet, herunder etablere
nødvendige vannstandsregulerende tiltak som løser problemer med for høy vannstand i fuglenes
hekkeperiode.
107

Etaten har gjennomført følgende tiltak i 2011:
Nytt overløp: Norconsult har laget en rapport om prinsipper for hvor og hvordan den nye luken kan
etableres. Før overløpet kan detaljprosjekteres er det nødvendig med godkjennelse av Byantikvaren,
Fylkesmannen og Plan- og bygningsetaten.
Ny gangbru: Ny gangbru er bygd. Brua ble løftet ca. 15 cm for å øke avrenning av flomvann fra
Bogerudmyra til Østensjøvannet.
Rehabilitering av turvei: Turveien i øst har fått nytt grusdekke. Dette er et område som er regelmessig
oversvømmet på grunn av høy vannstand fra Østensjøvannet.
Rensing av Østensjøbekken: Fjerning av plantemateriale i bekken ventes å medføre bedre
vanngjennomstrømming.
Byrådet bes orientere bystyret om fremdriften knyttet til istandsetting av vannspeilet som ligger ved
Tårnhuset på toppen av St. Hanshaugen.
Kostnadsoverslaget i rehabiliteringsplanen for St. Hanshaugen park (2009) er nå gjennomgått, og
totalsummen er oppjustert fra 87 215 000 mill. til 129 198 000 mill. Kostnadsøkningen skyldes følgende
punkter:
Total rehabilitering av trebestanden med en kostnadsøkning på 37 800 000 mill.
Rehabilitering av trapp mellom Barneringen og Festplassen med en kostnadsøkning på 1 645 000 mill.
Rehabilitering og ombygging av Speilbassenget med en kostnadsøkning på 2 538 000 mill.
Etter at rehabiliteringsplanen ble ferdigstilt i 2009 er det gjennomført et begrenset arbeid med trefelling
(24 trær) og nyplanting (37 trær) i henhold til denne planen. Det er også bygd en trapp inn i parken fra
gangfeltet over Ullevålsveien ved Schwensens gate. I 2011 ble trappa mellom Barneringen og Festplassen
rehabilitert. I 2010 ble det laget en replantingsplan for trær i St. Hanshaugparken. Gjennomføringen av
planen bør imidlertid skje i tre faser, hvor det ikke er nødvendig eller ønskelig at den siste fasen
gjennomføres før om 20 til 40 år. Samtidig må utskifting av trebestanden sees i sammenheng med
oppgradering av belysningen, ferdselsårene og plassene i parken. For en del av parken vil disse elementene
være nært knyttet til hverandre og må derfor løses samtidig.
Byrådet bes orientere bystyret om fremdrift knyttet til prosjektering av Sørli besøksgård ved Nøklevann.
Forhåndskonferanse er gjennomført. Reguleringsplanarbeidet startet opp høsten 2011.
Divisjon idrett (tidligere Idrettsetaten)
Byrådet bes fremme sak om svømmehallsdekning i Oslo, herunder oppdaterte vurderinger og
kostnadsberegninger knyttet til etablering av konkurranseanlegg for svømming og stuping med
internasjonale mål samt lokale bad på hhv. Røa og Rommen (evt. som OPS-prosjekt).
Bymiljøetaten har arbeidet med en idrettsmelding som legges fram for MOS i 2012.
Byrådet bes avklare mulighetene for om en eventuell «Sonja Henie ishall» på Frogner kan gjennomføres som
et OPS-prosjekt.
Utredning om gjennomføring av Sonja Henie ishall som OPS-prosjekt er utarbeidet. Etaten avventer
videre oppdrag om videreføring av prosjektet i henhold til regelverket for investeringsprosjekter.
Regelverkets tilpasning til OPS-prosjekter er under utarbeidelse sentralt.
a. Byrådet bes etablere en landhockeybane med internasjonale mål, med kunstisflate vinterstid, og sikre at
den plasseres der matchbanen ligger i dag.
b. Byrådet bes sikre plassering av skatehallen mellom eksisterende grusbaner og eksisterende matchbane,
med langsiden mot Stavangergata.
108

Verbalvedtaket er i tråd med byrådets innstilling i byrådssak 238 av 14.10.2010, som ble vedtatt av bystyret
23.03.2011. Bymiljøetaten følger opp planleggingen av prosjektene i samsvar med bystyrets vedtak.
a) Det er utarbeidet forprosjekt og styringsdokument for kombinert landhockeybane med kunstis om vinteren. Dette skal
kvalitetssikres vinteren 2012.
b) Det er utarbeidet forprosjekt og styringsdokument for skatehall på Voldsløkka. Etter gjennomføring av KS2 har
byrådet i budsjettforslag 2012 bedt om at det utredes et billigere alternativ som kan realiseres innenfor vedtatt økonomisk
ramme.
Byrådet bes gå i dialog med Norway Cup slik at dette viktige arrangementet forblir i Oslo (side 38).
Norway Cup har 17.01.2011 fått en avtale med kommunen for de kommende fem år etter mønster av tidligere
avtaler.
Byrådet bes sikre fremdrift i realiseringen av idehuset til Søndre Nordstrand Rideklubb på Lofsrud gård.
Dette er et privat prosjekt som har fått økonomisk støtte fra kommunen. Etaten har tidligere vært rådgiver for
rideklubben, men i 2011 har vi ikke vært involvert i prosjektet.
Byrådet bes medvirke til at arbeidet knyttet til etablering av skytehall i fjell ved Åsland basert på alternativ redusert Midi
blir igangsatt når reguleringsplan m.v. er endelig behandlet av bystyret.
Reguleringen er vedtatt i 2011, og det er utarbeidet prosjekt som skal ut i markedet vinter 2012.
Divisjon samferdsel (tidligere Samferdselsetaten)
Byrådet bes orientere bystyret om muligheter knyttet til etablering av snøsmelteanlegg ved sjøen som også skal kunne
håndtere deponiutfordringer i vintre med store snømengder.
Bymiljøetaten har inngått en 8-års kontrakt med NCC om mottak av snø i et smelteanlegg plassert på en lekter
ved Søndre Akershuskai. Anlegget skal være klart fra 2. januar 2012, og entreprenøren har ikke varslet forsinkelse i
forhold til denne datoen. Kapasiteten på anlegget skal være 460 000 m 3 over en periode på 8 uker og 500 m 3 pr. time
(tilsvarer ca. 30 lass per time). Kontrakten vil innebære en ikke ubetydelig merkostnad for kommunen fra 2012.
Divisjon trafikk (tidligere Trafikketaten)
Prioritering av feilparkering som hindrer kollektivtransport og syklister. Byrådet bes sørge for at Trafikketaten prioritere
rask oppfølging av feilparkeringer som er til hinder for kollektivtransport og sykkel.
Rask oppfølging av feilparkeringer som er til hinder for kollektivtransport og syklister, er et høyt prioritert
område ved etatens kontroller. Vi gjennomfører daglig oppfølging av 18 punkter over prioriterte problemsteder for buss
og trikk. Bymiljøetaten har avtale med inntauingsselskap om umiddelbar borttauing av feilparkerte kjøretøy dersom dette
er nødvendig. Det gjennomføres månedlige erfaringsmøter med kollektivselskapene og Ruter for å gjennomgå aktuelle
problemstillinger. Kontroll av sykkelfelter er også en daglig prioritert oppgave, særlig for trafikkbetjenter som benytter
sykkel i tjenesten.
I 2011 kan Enøketaten gi tilsagn om tilskudd innenfor en ramme på 65 mill. kr. og tilsagn om lån innenfor en ramme på
65 mill. kr.
I 2011 ble det gitt tilsagn om tilskudd til klima- og enøktiltak på i alt 54 252 852 mill. Dersom disse tiltakene
blir gjennomført vil det gi årlig energibesparelse på 76 GWH og en årlig reduksjon av klimagasser på 14 157 tonn CO 2 -
ekvivalenter. Hovedandelen av besparelsen skyldes overgangen til fornybar energi. I 2011 ble det gitt tilsagn om lån til
klima- og enøktiltak på i alt 41 357 123 mill.
Bystyret ber byrådet styrke informasjonen om ENØK- tiltak og kommunens støtteordninger for overgang til mer
miljøvennlig oppvarming i private hjem.
Informasjonsarbeidet ble styrket i 2011. Bymiljøetaten-Enøk sendte ut informasjon om støtteordningen til
55 000 husstander to ganger i 2011, og det ble avholdt 6–8 temakvelder. Videre deltok vi på Oslo miljøfestival og
Hafslunds miljøfestival for barn. Oljefri-kampanje ble avholdt høsten 2011. I år var målgruppa borettslag og sameier i
godt samarbeid med boligbyggelagene. I 2011 hadde vi 45 store og små medieoppslag fordelt på NRK
Østlandssendingen tv og radio, flere aviser, samt boligbyggelagsbladene. Nettsidene oppdateres blant annet med gode
eksempler på enøktiltak.
109

Byrådet bes innen 01.03.2011 fremme sak om at Enøketaten omorganiseres og etableres som eget foretak. Det legges til
grunn at dette skal skje innen 01.07.2011.
Opprettelse av et klima og enøkforetak i Oslo kommune ble vedtatt i bystyremøte 28.09.2011 (sak nr. 293).
Byrådet bes i forbindelse med kommende budsjettjusteringer vurdere oppfinansiering av klima- og energifondet slik at
fondet over tid styrkes.
Oppfinansiering av klima- og energifondet vil bli vurdert i forbindelse med etablering av Klima og energi Oslo
KF.
Byrådet bes gå i dialog med Kjelsås Idrettslag med sikte på at kommunen gir et engangstilskudd til bygging av ny Kjelsås
Idrettshall.
En enkel idrettshall på Grefsen stadion er bygd med Kjelsås Idrettslag som byggherre. Hallen åpnet i august.
4.12. Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget
Kommunerevisjonen har oppsummert arbeidet med sykkelveiene i to rapporter: 10/2011 “Hovedsykkelveinettet i Oslo
kommune – utbyggingstakt “ og 15/2011 “Hovedsykkelveinettet i Oslo kommune – kvalitet“. Rapportene ble behandlet i
Kontrollutvalgets møter 14.6.2011 og 27.9.2011. Etaten er i gang med å følge opp tiltak basert på anbefalinger i
rapportene. Vi har besvart Kommunerevisjonens oppsummering av regnskapsrevisjonen for 2010 og tatt revisjonens
anbefalinger til etterretning.
I brev av 11.01.2011 oppsummerer Kommunerevisjonen sin gjennomgang av internkontrollrutinene i daværende
Friluftsetaten i 2010. Med basis i rapporten er det gjort mindre justeringer i kontrollen av reiseregninger og
serveringsutgifter. Avstemminger av eksterne systemer mot Agresso og remitteringskontroller har blitt innskjerpet. Etter
overtakelsen av planteskolene fra tidligere Park og idrett Oslo KF, har rutinene for kontantsalg og kontrollene av
dagsoppgjørene blitt endret, og nye skjemaer er utviklet. Saken ble utkvittert i brev til Kommunerevisjonen av
16.03.2011 med tilsvar 28.03.2011.
I brev av 07.03.2011 og 09.03.2011 oppsummerer Kommunerevisjonen sin gjennomgang av merverdiavgiftsbehandlingen
knyttet til import av varer, fjernleverbare tjenester og justeringsreglene. Etaten fikk her kommentarer på
hvordan merverdiavgift behandles for tjenester og varer kjøpt fra utlandet. Agresso er pr. dags dato ikke rigget til å kunne
føre slik revisjonen ønsker, og dette er en problemstilling som derfor må håndteres sentralt. Videre medførte rapporten en
mindre justering i rutinene for dokumentasjonen ved vareimport. Daværende Friluftsetaten ble også gjort oppmerksom på
sitt ansvar for ”snudd avregning” ved kjøp av fjernleverte tjenester. Det er utarbeidet rapportmaler i Agresso for å fange
opp eventuelle justeringsbehov i mva.-rapporteringen ved årsskiftet som følge av endret bruk av kapitalgjenstander.
Saken ble utkvittert i brev til Kommunerevisjonen av 03.05.2011 med tilsvar av 26.05.2011.
I brev av 29.04.2011 og 20.05.2011 fra Kommunerevisjonen oppsummeres regnskapsrevisjonen for 2010. Det ble stilt
spørsmål ved periodisering av enkelte utgifts- og inntektsposter, samt noen forhold knyttet til overføringer og
omposteringer mellom drifts- og investeringsregnskapet. Samtlige forhold er avklart med Kommunerevisjonen i
etterkant, og det er tatt grep for å redusere behovet for omposteringer. Saken ble utkvittert i brev til Kommunerevisjonen
av 20.05.2011 med tilsvar av 30.06.2011. Det ble også påpekt mangler som likevel viste seg å være på plass, noe som ble
meldt tilbake til revisjonen. Videre ble det funnet feil i anleggsmiddel- og aktiviseringsregnskapet – dette er håndtert – i
tillegg til at det ble gjort noen andre mindre funn som er tatt til etterretning. Manglende dokumentasjon ved én
anskaffelse ble også kommentert, og vi har redegjort for årsakene i et eget brev til revisjonen datert 25.05.2011.
4.13. Andre spørsmål fra byrådet/bystyret
Vi har ikke mer å meddele.
110

BYMILJØETATEN
Postboks 6703 Etterstad
0609 Oslo
TELEFON: 02 180
E-POST: postmottak@bym.oslo.kommune.no
INTERNETT: www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no