Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Rapport
Tilstandsrapport for høyere
utdanningsinstitusjoner 2009

Tilstandsrapport
for
UH-institusjoner
2009
Versjon 1.1, 27. april 2009
3

Versjonshåndtering
1.1,
270409
Oppdaterte tall fra Felles Studentsystem har ført til at tekst og tabeller (2.3.12 og
2.3.13) har blitt endret i underpunkt 2.3.2, Gjennomstrømning ved
universitetene.
Figur 3.13.2 er oppdatert.
“%” er rettet til “prosentpoeng” på sidene 72, 74, 76 og 83.
4

Forord
I forbindelse med den årlige etatsstyringen som Universitets- og høyskoleavdelingen i
Kunnskapsdepartementet utfører overfor universitets- og høyskolesektoren, har Analyseteamet
i Universitets- og høyskoleavdelingen laget en overordnet tilstandsrapport. Formålet er
å gi en oversikt og en vurdering av tilstanden i vår statlige og private universitets- og høyskolesektor.
Videre skal tilstandsrapporten være et redskap/hjelpemiddel i forhold til de enkelte
institusjonsvurderingene i etatsstyringen av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, samt i
forhold til det årlige dialogmøtet med de private vitenskapelige høyskolene og de private
høyskolene. I tillegg utgjør tilstandsrapporten et viktig grunnlag for budsjettarbeidet.
Det bør gjøres oppmerksom på at det er laget en felles tilstandsrapport for hele universitetsog
høyskolesektoren. Det vil si både de offentlige og private utdanningsinstitusjonene.
Grovt sett deles tilstandsrapporten inn i fem deler:
Utdanning
Forskning
Internasjonalisering
Høyere utdanning og omverden
Organisasjon og ressursforvaltning
I tillegg har vi år laget et mer fremtidsrettet kapittel: Hvilke trender ser vi i vår universitetsog
høyskolesektor – hvor er sektoren på vei?
Tilstandsrapportet gir en oversikt og analyse både på makronivå (sektornivå) og institusjonsnivå.
Nesten alle tabeller på sektornivå (for de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene)
vises også for hver enkelt institusjon i vedlegget til rapporten.
Primærkilden til analysene er data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD. I
tillegg er det benyttet data fra NIFU STEP, Felles Studentsystem (FS), Samordna opptak
(SO), Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd, SIU og budsjettdokumenter fra
de enkelte utdanningsinstitusjonene. Videre brukes data fra relevante evalueringer og
forskningsrapporter nasjonalt og internasjonalt.
Rapporten består av 7 ulike kapitler. Disse er: 1) Sammendrag; 2) Utdanning (Marie Wien
Fjell, Bjørn R. Stensby, og Ole-Jacob Skodvin); 3) Forskning (Ole-Jacob Skodvin, Erik F.
Øverland og Steinar Johannessen); 4) Internasjonalisering (Bjørn R. Stensby og Ole-Jacob
Skodvin); 5) Forholdet til omverdenen (Erik F. Øverland og Mai-Lin Hofsøy); 6) Organisasjon
og ressursforvaltning (Mai-Lin Hofsøy og Andre Kristiansen) og 7) Fremtidig
vurdering av den norske universitets- og høyskolesektoren (Skrevet av Ole-Jacob Skodvin,
Erik F. Øverland, Andre Kristiansen og Marie Wien Fjell). I tillegg har følgende bidratt med
nyttige skriftlige innspill til kapittel 5 og 6: Rolf Petter Søvik, Ole Anders Sandtrøen og Erling
H. Dietrichson.
Bjørn R. Stensby har stått for den tekniske tilretteleggingen. Ole-Jacob Skodvin har stått for
den samlede kvalitetssikringen og er faglig ansvarlig.
Arbeidet er i det vesentlige utført i mars og april 2009.
21. april 2009
5

Kilde til figurer og tabeller er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) der
annet ikke er oppgitt
6

Innhold
1. SAMMENDRAG ........................................................................................................................ 17
1.1 Utdanning ............................................................................................................................................. 17
1.2 Forskning .............................................................................................................................................. 19
1.3 Internasjonalisering .............................................................................................................................. 21
1.3.1 Studentutveksling .............................................................................................................................. 21
1.3.2 Utveksling av faglig ansatte ............................................................................................................... 21
1.4 Institusjonene og omverdenen ............................................................................................................. 22
1.5 Organisasjon og ressursforvaltning ....................................................................................................... 23
2. UTDANNING ............................................................................................................................ 25
2.1 Innledning ............................................................................................................................................. 25
2.2 Utvikling i studietilbud .......................................................................................................................... 25
2.2.1 Antall studietilbud ............................................................................................................................. 25
2.2.2 Endring i forholdet mellom årskurs, bachelor og master .................................................................. 26
2.2.3 Utvikling i fagprofil ............................................................................................................................ 31
2.3 Rekruttering, gjennomstrømming og resultater .................................................................................... 34
2.3.1 Rekruttering ...................................................................................................................................... 34
2.3.2 Gjennomstrømning ........................................................................................................................... 42
2.3.3 Ferdige kandidater ............................................................................................................................ 45
2.3.4 Karakterer og stryk ............................................................................................................................ 49
2.4 Kjønnsperspektivet i valg av utdanning ................................................................................................. 55
2.4.1 Kjønnsbalansen i MNT-fagene........................................................................................................... 57
2.4.2 Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen .................................................................................... 57
2.5 Utviklingen av etter og videreutdanning ............................................................................................... 57
2.5.1 Om kildene ........................................................................................................................................ 58
2.5.2 Etterutdanning .................................................................................................................................. 58
2.5.3 Videreutdanning ................................................................................................................................ 59
2.6 Studienes relevans ................................................................................................................................ 60
2.6.1 Kandidatundersøkelsen 2007 ............................................................................................................ 60
2.7 Utvikling av undervisningskomponenten for de statlige institusjonene ................................................ 62
2.7.1 Innledning .......................................................................................................................................... 62
2.7.2 Utvikling i antall studiepoeng ............................................................................................................ 63
2.7.3 Mulige forklaringsfaktorer ................................................................................................................ 63
2.7.4 Utvikling på enkeltinstitusjoner ........................................................................................................ 65
2.7.5 Utvikling i studieprogrammer ........................................................................................................... 66
2.7.6 Inn og utreisende studenter .............................................................................................................. 66
2.8 Oppsummering ..................................................................................................................................... 66
7

3. FORSKNING ............................................................................................................................. 69
3.1 Innledning ............................................................................................................................................. 69
3.2 Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil ............................................................................ 69
3.2.1 Universitetene ................................................................................................................................... 70
3.2.2 De vitenskapelige høyskolene ........................................................................................................... 73
3.2.3 De statlige høyskolene ...................................................................................................................... 74
3.2.4 De statlige kunsthøyskolene ............................................................................................................. 78
3.2.5 De private vitenskapelige høyskolene ............................................................................................... 79
3.2.6 Private høyskoler ............................................................................................................................... 81
3.3 Andel førstestillinger ............................................................................................................................. 83
3.3.1 Andel førstestillinger per institusjonskategori .................................................................................. 83
3.3.2 Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger .................. 84
3.4 Faglig ledelse......................................................................................................................................... 86
3.5 Forskningssatsing .................................................................................................................................. 87
3.5.1 Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i forskning og innovasjon ............. 87
3.5.2 Høyskolene ........................................................................................................................................ 90
3.5.3 Kunsthøyskolene og kunstneriske stipendprogram .......................................................................... 92
3.6 Forskerutdanning .................................................................................................................................. 93
3.6.1 Innledning .......................................................................................................................................... 93
3.6.2 Avlagte doktorgrader ........................................................................................................................ 93
3.6.3 Sterk økning ved Universitetet i Oslo, NTNU, UMB og NVH ............................................................. 94
3.6.4 Stadig flere kvinner ........................................................................................................................... 95
3.6.5 Hver fjerde doktorgrad avlegges av utenlandske statsborgere ........................................................ 96
3.6.6 Utviklingen i de ulike fagområdene................................................................................................... 97
3.6.7 Finansiering av doktorgrader ............................................................................................................ 98
3.6.8 Gjennomstrømming .......................................................................................................................... 99
3.6.9 Gjennomsnittsalder ved disputas .................................................................................................... 101
3.6.10 Nærings-ph.d. .................................................................................................................................. 102
3.7 Fordeling av stipendiatstillinger .......................................................................................................... 104
3.8 Sammenlikning med andre nordiske land ........................................................................................... 106
3.8.1 Sammenlikning av avlagte ph.d. med andre nordiske og baltiske land .......................................... 106
3.8.2 Økende kvinneandel i de nordiske land .......................................................................................... 106
3.8.3 Høy gjennomsnittsalder ved disputas ............................................................................................. 107
3.9 Vitenskapelig publisering .................................................................................................................... 108
3.9.1 Innledning ........................................................................................................................................ 108
3.9.2 Norsk publisering i internasjonalt og nordisk perspektiv ................................................................ 108
3.9.3 Publisering i universitets- og høyskolesektoren .............................................................................. 110
3.10 Resultatbasert forskningsfinansiering ....................................................................................... 117
3.11 Forsknings- og FOU-aktivitet ..................................................................................................... 117
3.11.1 FoU-utgifter og finansiering ............................................................................................................ 120
3.11.2 Statstilskudd og midler fra EU ......................................................................................................... 123
3.11.3 Statstilskudd og midler fra Norges forskningsråd ........................................................................... 128
3.12 Resultater fra relevante undersøkelser ..................................................................................... 134
3.12.1 Arbeidsvilkår i norsk forskning ........................................................................................................ 134
3.12.2 Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår ...................................................................... 135
8

3.13 Oppsummering - forskning ........................................................................................................ 137
4. INTERNASJONALISERING ................................................................................................. 144
4.1 Innledning ........................................................................................................................................... 144
4.2 Inn- og utreisende studenter utvekslingsstudenter ............................................................................. 144
4.2.1 Utreisende studenter ...................................................................................................................... 144
4.2.2 Innreisende studenter ..................................................................................................................... 149
4.2.3 Utveksling samlet ............................................................................................................................ 152
4.3 Inn- og utreisende helstudenter .......................................................................................................... 156
4.3.1 Heltidsstudenter i utlandet ............................................................................................................. 156
4.3.2 Utenlandske heltidsstudenter i Norge ............................................................................................ 158
4.4 Utveksling av tilsatte ........................................................................................................................... 162
4.5 Oppsummering ................................................................................................................................... 165
4.5.1 Utvekslingsstudenter....................................................................................................................... 165
4.5.2 Utveksling av heltidsstudenter ........................................................................................................ 166
4.5.3 Utveksling av faglig tilsatte .............................................................................................................. 166
5. INSTITUSJONENE OG OMVERDENEN ............................................................................ 167
5.1 Innledning ........................................................................................................................................... 167
5.2 Formidling og deltakelse ..................................................................................................................... 168
5.3 Eksternt finansiert virksomhet. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ............................................ 168
5.3.1 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR ......................................................................... 168
5.3.2 Eksternt finansiert virksomhet fordelt på kilde ............................................................................... 170
5.3.3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)............................................................................... 170
5.4 Kommersialisering av forskning ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ............................... 174
5.4.1 FORNY-programmet ........................................................................................................................ 175
5.4.2 Gjennomgang av de offentlige virkemidlene for kommersialisering av forskningsresultater ........ 177
5.4.3 Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak .................................................................. 178
5.4.4 TTOer og andre kommersialiseringsaktører ved univers. og høyskoler .......................................... 179
5.4.5 De statlige høyskolene som regionale utviklingsaktører ................................................................. 184
5.5 Erfaringer med kommersialisering i private vitenskapelige høyskoler og private høyskoler................ 186
5.6 Erfaringer med kommersialisering i andre land - eksempler ............................................................... 186
5.6.1 USA .................................................................................................................................................. 186
5.6.2 Europa og Canada ........................................................................................................................... 188
5.6.3 Resultatene i Norge sammenliknet med de internasjonale erfaringene ........................................ 193
5.7 Entreprenørskap ................................................................................................................................. 193
5.8 Immaterielle rettigheter – IR (eng: IPR) ............................................................................................... 194
5.8.1 Status for arbeidet med immaterielle rettigheter ved norske universiteter .................................. 195
5.9 Eierskap i selskaper ............................................................................................................................. 200
5.10 Skattefunn................................................................................................................................. 203
9

5.11 Universitetsmuseene ................................................................................................................ 205
5.11.1 Innledning ........................................................................................................................................ 205
5.11.2 Gjennomgående trekk ved rapporteringen ..................................................................................... 205
5.11.3 Universitetsmuseene ved Universitetet i Oslo ................................................................................ 206
5.11.4 Universitetet i Bergen, Bergen Museum i (BM) .............................................................................. 207
5.11.5 Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum (TM)............................................................................... 207
5.11.6 NTNU, Vitenskapsmuseet (VM)....................................................................................................... 207
5.12 Oppsummering – institusjonene og omverdenen ...................................................................... 208
6. ORGANISASJON OG RESSURSFORVALTNING ............................................................. 210
6.1 Innledning ........................................................................................................................................... 210
6.2 Styret .................................................................................................................................................. 210
6.2.1 Intern styre- og ledelsesmodell ....................................................................................................... 211
6.2.2 Private institusjoner ........................................................................................................................ 211
6.3 Administrative ansatte ........................................................................................................................ 211
6.4 Sykefravær .......................................................................................................................................... 212
6.5 Økonomisk situasjon ........................................................................................................................... 213
6.5.1 Driftssituasjon ................................................................................................................................. 213
6.5.2 Likviditet og soliditet ....................................................................................................................... 216
6.6 Kvalitet og kontroll i økonomiforvaltningen ved de statlige institusjonene ........................................ 218
6.6.1 Gjennomføring av budsjett ............................................................................................................. 219
6.6.2 Regnskapsavlegget .......................................................................................................................... 220
6.7 Oppsummering ................................................................................................................................... 221
7. HVOR GÅR DEN NORSKE UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN? ............. 222
7.1 Innledning ........................................................................................................................................... 222
7.2 Opprettholdes mangfoldet i den norske universitets- og høyskolesektoren? ...................................... 222
7.2.1 Struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon – hva skjer? ................................................................... 222
7.2.2 Høyere utdanning i endring – et kort tilbakeblikk ........................................................................... 223
7.2.3 Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap? ........................................................................ 225
7.3 Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon .................... 227
7.3.1 Høyere utdanning i endring i de nordiske land ............................................................................... 227
7.3.2 Eliteuniversiteter i Europa ............................................................................................................... 230
7.3.3 Tyskland ........................................................................................................................................... 231
7.3.4 Frankrike .......................................................................................................................................... 232
7.3.5 Oppsummering ................................................................................................................................ 233
7.3.6 OECDs anbefalinger i ”Tertiary Education for the Knowledge society” .......................................... 233
7.4 Rangeringenes rolle for kvalitetstenkingen ......................................................................................... 237
7.4.1 Innledning ........................................................................................................................................ 237
7.4.2 Hvordan er rangeringene konstruert? ............................................................................................ 238
7.4.3 Resultater fra de internasjonale universitetsrangeringene i 2008 .................................................. 238
7.4.4 EUs initiativ for ”mapping” og ”ranking”......................................................................................... 242
7.4.5 Måling av læringsutbytte i høyere utdanning – illusjon eller virkelighet? ...................................... 243
10

7.5 Om langsiktig politikkutvikling og risikostyring i UH-sektoren............................................................. 244
7.5.1 OECD CERIs prosjekt om universitets fremtid ................................................................................. 245
7.5.2 Teknologianalyse ............................................................................................................................. 246
7.5.3 Scenarier .......................................................................................................................................... 247
7.6 Langsiktige perspektiver på norsk universitets- og høyskolesektor ..................................................... 248
7.6.1 Sikkerhet - usikkerhet ...................................................................................................................... 248
7.6.2 Demografi og geografi – hvor viktig er disse ................................................................................... 250
7.6.3 Teknologi – hvilken rolle spiller denne? .......................................................................................... 254
7.6.4 Scenarier .......................................................................................................................................... 256
7.7 Tenk om….!?! – et WILD CARD ............................................................................................................ 256
8. LITTERATUR, KILDER OG INTERNETTSIDER ............................................................ 258
9. VEDLEGG ................................................................................................................................ 265
Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametere .................................................................................................
Forkortelser ...............................................................................................................................................................
Tabellvedlegg med oversikt ......................................................................................................................................
11

Tabell- og figuroversikt
Tabell 2.2.1 Nye og avviklede studietilbud 25
Figur 2.2.1 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master 26
Figur 2.2.2 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master i 2008 fordelt på institusjonskategori 27
Tabell 2.2.2 Utviklingen i antall studietilbud 60 studiepoeng og mindre 27
Tabell 2.2.3 Utviklingen i antall studenter på studietilbud 60-studiepoeng og mindre 28
Tabell 2.2.4 Utvikling i antall studietilbud 180 studiepoeng (bachelornivå) 29
Tabell 2.2.5 Utvikling i antall studenter på studietilbud på 180 studiepoeng (bachelornivå) 29
Tabell 2.2.6 Utvikling i antall studietilbud på master- og høyere nivå 30
Tabell 2.2.7 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå 30
Figur 2.2.3 Antall registrerte studenter på fagområder 32
Figur 2.2.4 Utvikling i antall studieplasser 32
Figur 2.2.5 Utvikling i antall søkere 33
Tabell 2.3.1 Søknader 34
Tabell 2.3.2 Antall primærsøkere per studieplass 35
Tabell 2.3.3 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere 2007 og 2008 36
Tabell 2.3.4 Opptakstall (egenfinansierte) 36
Tabell 2.3.5 Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) 37
Tabell 2.3.6 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) 38
Figur 2.3.1 Utvikling i andel ekstern finansierte studenter av totalt antall studenter i hver institusjonskategori 39
Tabell 2.3.7 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling 39
Figur 2.3.2 Utvikling av ulike aldersgrupper i høyere utdanning 40
Tabell 2.3.8 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre totalt og andel innvandrere 41
Figur 2.3.3 Utvikling i antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på institusjonskategori 41
Tabell 2.3.9 Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt studieplan 42
Tabell 2.3.10 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) 43
Tabell 2.3.11 Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) 43
Tabell 2.3.12 Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008 44
Tabell 2.3.13 Andel mastergradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008 45
Tabell 2.3.14 Ferdige kandidater (egenfinansiert), institusjonskategori 46
Tabell 2.3.15 Ferdige kandidater (egenfinansiert) 47
Tabell 2.3.16 Ferdige kandidater (egenfinansiert) MNT 48
Figur 2.3.4 Registrerte studenter og ferdige kandidater i MNT-fag 49
Figur 2.3.5 Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og karakterene A og B 50
Figur 2.3.6 Karakterfordeling alle nivåer 2008 51
Figur 2.3.7 Karakterfordeling mastergrad 2008 52
Tabell 2.3.17 ECTS-fordeling og forslag til akseptable rammeverdier 53
Tabell 2.3.18 Karakterfordeling på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte) 54
Tabell 2.3.19 Strykprosent på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte) 54
Tabell 2.4.1 Registrerte studenter, fordelt på studie og kjønn 56
Tabell 2.4.2 Registrerte studenter i MNT-fag, fordelt på studie og kjønn 57
Tabell 2.5.1 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet 59
Tabell 2.5.2 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk 59
Tabell 2.5.3 Videreutdanning studenter totalt 60
Figur 2.7.1 Utvikling i avlagte 60-studiepoengsenheter 63
Tabell 3.2.1 Stillinger ved universitetene 70
Tabell 3.2.2 Andel kvinner ved Universiteter 72
Tabell 3.2.3 Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene 73
Tabell 3.2.4 Andel kvinner ved statlige vitenskapelige høyskoler 74
Tabell 3.2.5 Stillinger ved de statlige høyskolene 76
Tabell 3.2.6 Andel kvinner ved de statlige høyskolene 77
Tabell 3.2.7 Stillinger ved de statlige kunsthøyskolene 78
Tabell 3.2.8 Andel kvinner ved de statlige kunsthøyskolene 79
Tabell 3.2.9 Stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene 80
12

Tabell 3.2.10 Andel kvinner ved private vitenskapelige høyskoler 81
Tabell 3.2.11 Stillinger ved private høyskoler 82
Tabell 3.2.12 Andel kvinner ved Private høyskoler 83
Tabell 3.3.1 Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori 84
Tabell 3.3.2 Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total 84
Tabell 3.3.3 Forholdet mellom ulike stillingskategorier i ulike institusjonskategorier, 85
Tabell 3.5.1 SFF, SFI, NCE og FME i 2009. 90
Figur 3.5.1 De ulike høyskolenes andel av SHP i 2008. 91
Figur 3.5.2 Bevilgede prosjektmidler per høyskole – Virkemidler for regional innovasjon (VRI) for 2008* 91
Figur 3.5.3 Bevilgede prosjektmidler per høyskole - Praksisrettet FoU i skolen 92
Tabell 3.5.2 Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet 92
Tabell 3.6.1 Doktorgrader per gradstittel. 93
Tabell 3.6.2 Doktorgrader per lærested. 94
Figur 3.6.1 Doktorgrader 1980-2008 etter utstedende institusjon. 95
Tabell 3.6.3 Doktorgrader 2008 per fagområde og kjønn 95
Figur 3.6.2 Doktorgrader 1999-2008. Andel kvinner per år 96
Figur 3.6.3 Andel utenlandske doktorgrader ved norske lærersteder 1991 - 2008 96
Tabell 3.6.4 Doktorgrader 1990-2008 etter statsborgerskap på disputastidspunktet 97
Tabell 3.6.5 Doktorgrader 1999-2008 per fagområde og år 97
Figur 3.6.4 Doktorgrader 1999-2008. Fordeling på fagområder 98
Tabell 3.6.6 Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjonskategori 98
Tabell 3.6.7 Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2007 og 2008 98
Figur 3.6.5 Årsverk stipendiatstillinger i 2007 og 2008 etter institusjonskategori, relative andeler 99
Tabell 3.6.8 Antall avlagte doktorgrader per vitenskapelige årsverk* 99
Tabell 3.6.9 Gjennomstrømning - Antall disputerte 100
Tabell 3.6.10 Gjennomstrømning - Årsverk netto 100
Tabell 3.6.11 Gjennomstrømning - Årsverk brutto 100
Tabell 3.6.12 Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler 100
Tabell 3.6.13 Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år 100
Tabell 3.6.14 Doktorgrader 1980-2008. Gj.snittlig antall år fra eksamen til disputas etter fagområde 101
Tabell 3.6.15 Doktorgrader 1980-2008. Gjennomsnittsalder ved disputas etter fagområde 102
Tabell 3.6.16 Doktorgrader 2006-2008 etter gjennomsnittsalder ved disputas og gradstype. 102
Tabell 3.6.17 Bevilgninger innen nærings-ph.d.-ordningen i 2008 103
Tabell 3.7.1 Fordeling av stipendiatstillinger fordelt på institusjonskategori. 104
Tabell 3.7.2 Stipendiatstillinger finansiert fra KD. Institusjonenes oppfyllingsgrad. 105
Tabell 3.8.1 Sammenligning av antall avlagte doktorgrader med andre nordiske og baltiske land 106
Tabell 3.8.2 Sammenligning av antall avlagte doktorgrader per mill. capita 106
Figur 3.8.1 Doktorgrader i de nordiske og baltiske landene 1997-2007. Kvinneandeler i prosent 107
Tabell 3.8.3 Sammenligning av gjennomsnittsalder ved disputas 107
Tabell 3.9.1 Artikkelpublisering i et utvalg land i 2007 108
Figur 3.9.1 Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden 1981-2005 109
Figur 3.9.2 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden 2005-2008. 110
Tabell 3.9.2 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori 111
Tabell 3.9.3 Prosentvis andel publikasjonspoeng 111
Tabell 3.9.4 Institusjoner med størst økning i publikasjonspoeng (absolutte tall). 111
Tabell 3.9.5 Institusjoner med størst nedgang i publikasjonspoeng (absolutt tall). 112
Tabell 3.9.6 Publikasjonspoeng per UFR-årsverk og årsverk i førstestilling + postdoc 113
Tabell 3.9.7 Prosentvis andel publiseringer på nivå og publikasjonsform, 2008 114
Figur 3.9.3 Andelen publikasjoner på nivå 2 2004-2008 114
Figur 3.9.4 Fordeling på publikasjonsform 2004-2008 115
Tabell 3.9.8 Prosentandel artikler med internasjonalt samforfatterskap 115
Tabell 3.10.1 Uttelling i kr. per resultatenhet for indikatorene i RBO 2006-2009 117
Figur 3.11.1 Totale FoU-utgifter i Universitets- og høyskolesektoren i perioden 1997-2007 etter utgiftsart. 118
Tabell 3.11.1 FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og 2007 119
Tabell 3.11.2 FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2007 etter institusjonstype 119
Figur 3.11.2 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og 2007 120
Tabell 3.11.3 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren (mill. kr.) 121
13

Tabell 3.11.4 Totale FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren 121
Tabell 3.11.5 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren totalt 2007 122
Tabell 3.11.6 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde 123
Tabell 3.11.7a Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2005 og 2006 125
Tabell 3.11.7b Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2007 og 2008 126
Tabell 3.11.8a Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse 2005 - 2006 130
Tabell 3.11.8b Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse 2007-2008 131
Tabell 3.11.9 Prosentandel av NFR-tildeling innenfor ulike virkemidler 133
Figur 3.13.1 Kompetanseprofilen blant de faglige ansatte i de ulike institusjonskategoriene i UH-sektoren 2008. 138
Figur 3.13.2 Kvinneandeler i ulike stillingskategorier i årene fra 2002 til og med 2008 138
Figur 3.13.3 Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger 139
Figur 3.13.4 Doktorgrader 1980-2008. Prosentandel kvinner 140
Tabell 3.13.1 Antall publikasjonspoeng per undervisnings- og forskerstilling 141
Figur 3.13.5 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden 2005-2008. 141
Tabell 3.13.2 NFR-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling 142
Tabell 3.13.3 EU-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling 143
Figur 4.2.1 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 145
Tabell 4.2.1 Oversikt over utreisende utvekslingsstudenter fordelt på land 146
Figur 4.2.2 Norske delstudenter i utlandet på bachelor- og masternivå 147
Figur 4.2.3 Varighet på delstudentenes utenlandsopphold 147
Figur 4.2.4 Utveksling og alder 148
Figur 4.2.5 Utreisende utvekslingsstudenters faglige orientering 149
Figur 4.2.6 Antall innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram 150
Tabell 4.2.2 Oversikt over innreisende utvekslingsstudenter fordelt på land 151
Tabell 4.2.3 Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter 152
Figur 4.2.7 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram i fht. registrerte studenter 153
Tabell 4.2.4 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008 155
Tabell 4.2.5 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008, per studium 155
Figur 4.2.8 Aldersmedian og utveksling i korte profesjonsutdanninger 156
Figur4.3.1 Norske gradsstudenter i perioden 2004-2008. 157
Tabell 4.3.1 Studenter som tar en hel grad i utlandet, fordelt på land 158
Tabell 4.3.2 Utenlandske studenter i Norge, fordelt på land 160
Tabell 4.3.3 Utenlandske studenter i Norge, fordelt på studium 161
Tabell 4.4.1 Utreisende faglig ansatte 162
Tabell 4.4.2 Innreisende faglig ansatte 163
Tabell 4.4.3 Utveksling av faglig ansatte, statlige høyskoler 163
Tabell 4.4.4 Utveksling av faglig ansatte, universiteter 164
Tabell 4.4.5 Utveksling av faglig ansatte, vitenskapelige høyskoler 164
Tabell 4.4.6 Utveksling av faglig ansatte, kunsthøyskolene 164
Tabell 4.4.7 Utveksling av faglig ansatte, private vitenskapelige høyskoler 164
Tabell 4.4.8 Utveksling av faglig ansatte, private høyskoler 165
Tabell 5.3.1 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter 169
Tabell 5.3.2 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter 169
Tabell 5.3.3 Eksternt finansiert virksomhet, gjennomsnittlig fordeling på kilde (prosent) 170
Tabell 5.3.4 Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved offentlige instititusjoner 171
Tabell 5.3.5 Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i privatsektor 172
Tabell 5.3.6 Driftsinntekter, BOA utenom EU-midler og midler fra NFR, og forholdet mellom disse 173
Tabell 5.4.1 Universiteter og vitensk. hsk. som ble innstilt til støtte fra FORNY i 2007 - 2009 175
Tabell 5.4.2 Høyskoler som ble innstilt til støtte fra FORNY i 2007 – 2009 175
Figur 5.4.1 Antall forskningsbaserte forretningsideer gjennom FORNY i 2005 – 2008 176
Figur 5.4.2 Forskningsbaserte forretningsideer videreført for kommersialisering 2005-2008 177
Tabell 5.4.3 Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i 2008 178
Tabell 5.6.1 Rangering av Spinoff-resultater ved 20 eliteuniversiteter i USA 1980–2001 187
Tabell 5.6.2 Nyetableringer ved universiteter i utvalgte land 188
Tabell 5.6.3 Empirisk studie som inkl. data om spin-offs fra spesifikke universiteter og Public Research Institutes 189
14

Figur 5.6.1Universiteter i UK 2006 - 2007 191
Tabell 5.9.1 Aksjeinteresser, bokført verdi 201
Tabell 5.9.2 Eierposter i aksjeselskap per 31.12.2008 202
Tabell 5.10.1 Prosjekter i samarbeid med Universiteter 2007 og 2008 204
Tabell 5.10.2 Prosjekter i samarbeid med norske høyskoler i 2007 og 2008 204
Tabell 5.11.1 Sentrale trekk fra rapport for 2006 205
Tabell 5.11.2 Sentrale trekk fra rapport for 2007 205
Tabell 5.11.3 Innrapporterte data fra universitetsmuseene for 2008 206
Tabell 6.5.1 Statstilskudd 213
Tabell 6.5.2 Egenbetaling fra studentene ved de private institusjonene 214
Tabell 6.5.3 Lønnskostnader 214
Tabell 6.5.4 Driftsresultat 215
Tabell 6.5.5 Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat 2008 215
Tabell 6.5.6 Likviditet 217
Tabell 6.5.7 Soliditet ved de private institusjonene 217
Tabell 6.5.8 Avsetninger for statlige institusjoner 218
Tabell 6.5.9 Virksomhetskapital 218
Tabell 6.6.1 Avsetninger, spesifikasjon i note 15 (i 1000 kr) 219
Tabell 6.6.2 Spesifisering av avsetningene fra KD per 31.12.2008 220
Tabell 6.6.3 Spesifisering av avsetningene fra NFR per 31.12.2008 220
Tabell 7.2.1 Registrerte studenter totalt ved våre høyere utdanningsinstitusjoner 2002- 2008, 223
Tabell 7.3.2 Totalt antall tilsatte ved våre høyere utdanningsinstitusjoner i perioden 2004-2008, 223
Tabell 7.4.1 The Times Higher Education Supplement World University Rankings i 2005-2008. 239
Tabell 7.4.2 Jiao Tong University Shanghai Academic Ranking of World Universities. 241
Tabell 7.5.1 Seks scenarier for universitetenes fremtid 247
Figur 7.6.1 Forholdet mellom ulike aktører i UH-sektoren 250
Figur 7.6.2 Fremtidig utvikling i antall 19-30-åringer 251
Figur 7.6.3 Fremskrivninger antall studenter i høyere utdanning ved hjelp av MOSARTs referansealternativ, 252
Figur 7.6.4 Fremtidig geografisk fordeling av antall 19-24-åringer 253
Figur7.6.5 Andel søkere til ulike landsdeler fordelt på fylkestilhørighet til søker 253
15

1. Sammendrag
1.1 Utdanning
Utvikling i studietilbud
Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første
årene etter Kvalitetsreformen har stoppet opp. Andelen registrerte studenter på årskurs,
bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene
har en overvekt av bachelorstudenter, bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene
som har flest masterstudenter. Høyskolene har en stor andel av studentene sine på årskurs.
Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende
relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel
mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å
få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har
økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad.
Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006 til 2008.
Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som
har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002,
men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har
holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens
studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og estetiske
fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden.
De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og
idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men
jevn økning i tilbudet de siste årene.
Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har
steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen
mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag 1 900.
Differansen i antall søkere er derimot godt over 12 000. Til tross for det omfattende tilbudet
av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative
fag og teknologiske fag flere søkere i 2008. Det er likevel en bedring i søkertallet
til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere
til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en
betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet
blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og
realfag.
Rekruttering
Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i
høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i 2006.
Økningen har først og fremst kommet i høyskolesektoren. De statlige vitenskapelige høyskolene
har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet.
17

Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24-år, mens antall
studenter i aldersgruppen 25-29 år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall
studenter over 40 år.
Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg
søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer
med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per
studieplass (3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6).
Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass
i 2008. Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet
i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2).
Det kan synes som et pardoks at mange av de institusjonene som har færrest primærsøkere per
studieplass og lavest opptakskrav, er de som etablerer flest nye studietilbud.
Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen
har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og
tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne.
Gjennomstrømning
For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak
økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private
høyskolene.
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men
de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små
nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i
antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene
og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned.
Studiepoeng per student beregnes ved å dele studiepoengsproduksjonen hele året på antall
registrerte studenter høstsemesteret. I 2008 økte antall studenter fra 178 011 i vårsemesteret til
193 344 i høstsemesteret. Samtidig avlegges det fleste studiepoeng vårsemesteret da flere
studier ikke har eksamen første halvår. Det kan derfor være at flere av de registrerte
studentene ikke avla eksamen i 2008.
Data fra Felles Studentsystem viser at gjennomføringen på normert tid ved universitetene har
bedret seg fra kullet som startet i 2003 til kullet som startet i 2005/2006. Dette gjelder i størst
grad høyere gradsstudier, men også for bachelorgraden har det vært en bedring.
Ferdige kandidater
Antallet ferdige kandidater sank med 1,8 % fra 2007 til 2008. Nedgangen kom i offentlig
sektor (- 4,4 %). Privat sektor hadde en økning på 17,0 %.
Økonomiutdanningene hadde en kraftig økning i kandidatproduksjonen. Sykepleierutdanningen
hadde en nedgang på 7,5 %, og var på det laveste siden 2001. Kandidatproduksjonen i MNTfagene
fortsetter å synke. Produksjonen sank med 3,7 % fra 2007 til 2008. Utviklingen i
registrerte studenter indikerer at produksjonen av MNT-kandidater vil synke ett år til, flate ut
et par år, for så å få en liten økning i 2012.
18

Kjønnsballansen i utdanningen
Andel kvinnelige studenter fortsetter å øke, men ikke så mye som i tidligere år. 61,1 % av
studentene er nå kvinner. Det er marginale endringer i de typiske kvinnefagene. MNT-fagene
har en positiv utvikling med hensyn til kjønnsballanse. 30,9 % av studentene i disse fagene er
kvinner. Det er en økning på 2,3 % siden 2005.
1.2 Forskning
Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil
Institusjonenes kompetanseprofil sier noe om forutsetningene og mulighetene til å drive
forskning og FOU-arbeid. Dette er en betraktning en bør ha i mente når man skal vurdere
enkeltinstitusjonenes muligheter/potensial for å utføre forsking og FoU-relaterte aktiviteter.
Selv om det har pågått en kompetanseheving blant det faglige personalet ved våre statlige og
private høyskoler i de senere årene, har de fremdeles en langt svakere akademisk kompetanseprofil
enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Dette kommer også klart frem når
vi ser på de ulike formene for forskningsaktiviteter i denne analysen.
For universitets- og høyskolesektoren samlet har det vært en klar vekst i kvinneandelen i alle
stillingskategorier de siste årene. Men fremdeles er det slik at kvinneandel generelt sett er
høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. I 2008 er 60 % av høyskolelektorene
kvinner og halvparten av stipendiatene. I den andre enden av skalaen – blant professorene – er
i underkant av hver femte en kvinne.
Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger
For universitets- og høyskolesektoren samlet har forholdet mellom vitenskapelige stillinger,
støttestillinger og administrative stillinger holdt seg på et stabilt nivå i årene fra 2005 og til og
med 2008, hhv. ca. 58 %, 12 %, og 29 %.
Forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene.
For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært
utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene
er de små.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige
og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige
høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger – over halvparten i samtlige
fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp – rundt 55 % i alle de fire
årene. Også Kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) –
men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til 2008.
Forskerutdanning
I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser – noe som er rekord. Dette er 214
flere enn i ”rekordåret” 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002)
om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i 2008.
Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da spesielt
Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod
for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008.
19

Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte
doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest produktive,
mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive av de private vitenskapelige høyskolene
– tett fulgt av Menighetsfakultetet.
De siste fem årene har kvinneandelen ligget på rundt 40 %. I 2007 steg den til nærmere 45 %.
I 2008 har den stabilisert seg på 45 %. Som i de to foregående år er det kvinneflertall i medisin.
Det er også et knapt kvinneflertall i humaniora, mens det er like mange kvinner og menn i
samfunnsvitenskap. I teknologi er bare en av fem kvinner og i naturvitenskap er noe i overkant
av en tredjedel det.
Andelen utlendinger er fortsatt høy – hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk
statsborgerskap.
Vitenskapelig publisering
Vitenskapelige publisering er fra og med 2004 inkludert som indikator i finansieringssystemet.
Det overordnede målet til resultatbasert omfordeling (RBO) er å stimulere til økt forskningsaktivitet
og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere gode
forskningsresultat.
Omfanget av norsk publisering målt i antall artikler per innbygger har økt mye de senere
årene. Hvis vi ser på den relative veksten, har Norges posisjon stadig styrket seg vis a vis
andre land, særlig gjennom de siste 5-6 årene. Blant et utvalg på 20 land, ligger Norge nå på
femte plass målt i antall artikler per 1000 innbyggere.
Fra 2007 til 2008 har veksten i antall publikasjonspoeng vært på 10 % dersom en ser hele
sektoren under ett. Veksten er den største fra ett år til ett annet så lenge indikatoren har
eksistert, utenom veksten fra 2004 til 2005, som delvis kan forklares med utvidet rapporteringsgrunnlag.
Den prosentvise veksten er sterkest for de private vitenskapelige høyskolene.
Universitetene har imidlertid den desidert største økningen målt i publikasjonspoeng.
For de statlige høyskolene fortsatte veksten i 2008, om enn ikke like kraftig som i året før. De
statlige vitenskapelige høyskolene hadde en negativ utvikling i 2007, men er nå over nivået i
2006, etter en pen økning sist år. Det ser ut som om veksttakten ved de private høyskolene er i
ferd med å avta, etter flere år med prosentvis svært kraftig vekst i antall publikasjonspoeng.
Deltakelse i forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd og EU
Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd og EU er en indikator på om en
høyere utdanningsinstitusjon har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekt(er).
Også på dette området skiller universitetene seg klart ut i positiv forstand, og da særlig med
hensyn til tildeling av midler til forskning fra Norges forskningsråd.
20

1.3 Internasjonalisering
1.3.1 Studentutveksling
Utvekslingsstudenter
Andelen utvekslingsstudenter av registrerte studenter øker noe. Økningen kommer i innreisende.
I 2008 var det 4,9 % utvekslingsstudenter i forhold til registrerte studenter (utvekslingsfaktor)
i offentlig sektor. I privat sektor er det få institusjoner som har et antall utvekslingsstudenter
av betydning. Det er særlig de statlige vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene
som har høy utvekslingsfaktor, men variasjonene er store fra institusjon til institusjon.
Studentenes alder kan være en delforklaring på at enkelte institusjoner har lav utvekslingsfaktor.
Det er imidlertid kun seks institusjoner der dette ser ut til å kunne spille inn.
Korte profesjonsutdanninger har lav utvekslingsfaktor, slik det er påpekt i Stortingsmelding
nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering. Utvekslingsfaktoren var i 2008 på 2,4, halvparten av
utdanningssektoren samlet. Dette kan ikke forklares med høy alder i studentmassen. Aldersmedianen
for studentene i korte profesjonsutdanninger er et halvt år lavere enn sektoren samlet.
Utveksling av heltidsstudenter
Stadig færre studenter tar hele grader utenlands. Nedgangen fra 2006/07 til 2007/08 var på 4,7 %.
Over halvparten av studentene drar til Storbritannia, Danmark og Australia.
Antallet studenter med utenlandsk pass i Norge har økt med 19,4 % fra 2005 til 2009. 44 % av
alle utlendingene studerer samfunnsvitenskap, historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige
fag.
1.3.2 Utveksling av faglig ansatte
DBH-dataene viser utreisende og innreisende faglig ansatte for de norske UH-institusjonene i
årene fra 2005 og til og med 2008. Dette er utenlandske forskere som gjester institusjonen i
løpet av rapporteringsåret, samt institusjonens egne forskere som har hatt faglige opphold ved
en institusjon i utlandet. Mobiliteten baseres enten på grunnlag av organiserte utvekslingsprogram
eller på grunnlag av individbaserte avtaler. De innreisende/utreisende forskerne må ha et
opphold på minimum en ukes varighet for å bli tatt med i disse tabellene.
For universitets- og høyskolesektoren samlet er det en reduksjon av faglig ansatte med opphold
ved en utenlandsk UH-institusjon, men det er klare variasjoner mellom de ulike institusjonskategoriene.
Universitetene har flest som reiser ut, men ifølge DBH-tallene har det vært en
nedgang fra 2007 til 2008 på 28 % Relativt sett finner vi den sterkeste økningen i utreisende
ved de statlige og de private høyskolene der det har vært en økning på hhv. 14 % og 34 % fra
2007 til 2008
Det har også vært en reduksjon i antallet utenlandske gjesteforskere i UH-sektoren fra 2007 til
2008 (-20 %). Med unntak av de statlige høyskolene har samtlige institusjonskategorier her en
nedgang. Utviklingen er spesielt bekymringsfull ved universtitene som har en nedgang på hele
270 gjesteforskere (- 28 %) fra 2007 til 2008.
21

Vi vil imidlertid understreke at vi på dette område en litt usikre på hvor gode og pålitelige
disse dataene om faglig utveksling er. Mistanken er at rapportering her generelt er for svak.
En indikasjon på at dataene er svake, er at data for internasjonal sampublisering går i stikk
motsatt retning (jfr. Kapittel 3.9.3).
Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på
omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Ved universitetene er noe
over halvparten av alle ISI-indekserte artiklene basert på internasjonalt samforfatterskap, mens de
tilsvarende andelene for de statlige vitenskapelige høyskolene ligger rundt 45 – 46 %.
1.4 Institusjonene og omverdenen
Bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA)
Den totale andelen oppdragsfinansiert virksomhet i UH-sektoren viser en betydelig økning fra
2004 til 2005, mens andelen har ligget noenlunde stabil i årene 2005-2007. Vi ser imidlertid
at NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 17,9 % til 21 % av statstilskuddet.
Universitetet i Tromsø kommer også godt ut med en økning fra 13,7 % i 2006 til
16 % i 2007. Universitetet i Oslo og UMB rapporterer en nedgang i oppdragsinntektene. Av
høyskolene er det spesielt høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig
økning, mens de andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang. I 2008 har
vi omdefinert tabellene og de statistiske enhetene og starter opp med ny tidsserie fra og med
2008, der både bidrags- og oppdragsinntekter spesifiseres.
Kommersialisering og TTOer
Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og
vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office – TTO – om disse. TTOene
skal arbeide med kommersialisering av forskning – en langsiktig og komplisert oppgave
som krever høy kompetanse på flere ulike områder. I TTO-enhetene trekkes grensene mellom
forskningen og markedet, og denne vanskelige mellomposisjonen kan være utsatt for kritikk
fra begge sider.
TTOene har etter hvert etablert seg og man begynner nå å se fruktene av deres arbeid. Når det
gjelder tilfanget av forretningsideer så gikk antallet kraftig ned rett etter lovendringen (kilde
NTNU) for så sakte, men sikkert øke. Den kraftige økningen fra 2006 til 2007 vitner om at
TTOenes rolle har fått større legitimitet og sett fra universitetenes ståsted så er de kommet for
å bli. Rasmussen, Sørheim og Widding (2007) konkluderer også med at virkemidlene for
kommersialisering, der TTOene spiller en sentral rolle, er viktige og gode tiltak (”på rett
vei”), men at det selvsagt er mange utfordringer man må håndtere, både på politisk og institusjonelt
plan i årene som kommer.
FORNY-programmet i regi av Norges forskningsråd er TTOenes vitkigste finansieringskilde.
Programmet er nå under evaluering og skal videreføres om enn på andre måter. De foreløpige
resultatene viser at FORNY-programmet ligger langt etter tilsvarende aktiviteter og satsinger i
andre land mht hva som kan og bør forventes når det gjelder kommersialisering av forskning.
I forbindelse med denne evalueringen vil også TTO-funksjonen ved universitetene gås
gjennom med tanke på en ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av dets aktiviteter.
22

Immaterielle rettigheter
Flere av disse spørsmålene peker også på hvor viktig det er at institusjonene utvikler en
effektiv strategi for håndtering av immaterielle rettigheter (IR). Som det fremgår av denne
rapporten er institusjonene godt i gang med dette arbeidet. UiO har her kommet lengst, og de
fleste universiteter har utviklet og vedtatt sine respektive strategier. Blant høyskolene er dette
bilde atskillig mer variert. Noen er gode på dette, mens andre ikke har hatt fokus på dette i
nevneverdig grad.
Eierskap i selskaper
KD og underliggende institusjoner forvalter eierinteresser i 94 selskaper. Av disse har 30
dominerende statlig kontroll. Eierinteressene fordeler seg på 50 eierposter på høyskolene, 46
på universitetene og tre på vitenskapelige høyskoler, i tillegg til fem på KD. Universitetene
har flest større eierposter og har dominerende innflytelse i 18 av selskapene. I 37 av selskapene
er statlig eierandel på 10 % eller mindre, og i 13 selskaper eier staten under 1 %.
Universitetsmuseene
Når det gjelder universitetsmuseene har det bl.a. fra Riksrevisjonen vært påpekt utilstrekkelige
sikrings- og bevaringsforhold ved universitetsmuseene. Som en oppfølging har Kunnskapsdepartementet
i samarbeid med universitetene og universitetsmuseene innført mål- og resultatindikatorer
for bevarings-, sikrings- og digitaliseringsarbeidet. Universitetsmuseene har utarbeidet
en felles metode for registrering av samlingene ved universitetsmuseene. Metoden sammen
med rapportering på mål og resultatindikatorer skal gjøre departementet og universitetene
bedre i stand til å styre museene og sette gode mål.
Det gjennomgående trekket ved rapporteringen er at det er stor variasjon mellom det som ble
rapportert inn for 2006 og det som ble rapportert inn for 2007. For noen av institusjonene
viser tallene i denne perioden en dramatisk nedgang i andel av samlingene som har tilfredsstillende
sikrings og bevaringsforhold. Dette på tross av at Kunnskapsdepartementet har øremerket
betydelige midler til sikring og bevaring ved universitetsmuseene over flere år. For 2008 ser
vi en bedring når det gjelder sikkerhet og digitalisering for de fleste museene.
1.5 Organisasjon og ressursforvaltning
Åtte av de statlige institusjonene har gått over til enhetlig ledelse på institusjonsnivå, dvs. at
det er ansatt rektor og ekstern styreleder. På avdelings- og instituttnivå er enhetlig ledelse det
vanligste. Det varierer om det også er valgte styrer eller råd på disse nivåene.
Andelen administrative ansatte i sektoren har vært stabilt de siste årene. På institusjonsnivå
varierer andelen fra over 50 % til under 25 % (2008).
De samlede avsetningene i sektoren øker med 1,2 % i 2008 men det skyldes at avsetninger av
bidragsmidler nå føres som avsetning. Ser vi bort fra virkningen av denne prinsippendringen
går avsetningene ned med 4,3 % fra 2007 til 2008. Det er særlig avsetningene til større investeringer
og NFR som går ned.
23

11 statlige høyskoler, to universiteter, fire statlige vitenskapelige høyskoler og åtte private
høyskoler har negative driftsresultater i 2008. Lønnskostnader utgjør for de aller fleste en
økende andel av driftskostnadene.
I 2008 kom i gjennomsnitt 39,1 % av inntektene til de private institusjonene fra statstilskudd,
47,6 % fra egenbetaling fra studentene, mens 13,3 % kom fra andre kilder, for eksempel gaver
eller oppdrag. Sammenlignet med 2007 er andelen egenbetaling økt med 0,6 % mens andre
inntekter er redusert tilsvarende. Det var også en reduksjon på 1 % i andelen andre inntekter
fra 2006 til 2007. Det er også verdt å merke seg at flere av de private institusjonene har en
andel statlig finansiering på linje med (eller høyere) enn flere av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene.
Ved fem institusjoner utgjør statstilskuddet fra 87 % til 92 % av totale driftsinntekter.
24

2. Utdanning
2.1 Innledning
I dette kapitlet gir vi en oversikt over tilstanden på utdanningssiden ved våre statlige og
private høyere utdanningsinstitusjoner. Hvordan er utviklingen og sammensetningen av
studietilbud? Hva med fagprofilen? Hvordan er rekruttering, gjennomstrømning, læringsutbytte,
studienes relevans og kandidatproduksjon?
Mer konkret ser vi nærmere på følgende områder:
Utvikling og sammensetning av studietilbud
- Nye og avviklede studietilbud
- Forholdet mellom årskurs, bachelor og master
Uvikling i fagprofil og studieplasser
- Fremtidige behov og dimensjoneringsproblematikk
Rekruttering, gjennomstrømning og resultater
- Rekruttering: Søknader; Primærsøkere per studieplass; Karaktersnitt for søkere;
Opptakstall; Studenter per faglig stilling; Ulike aldersgrupper i høyere utdanning;
Andel av innvandrere i høyere utdanning
- Gjennomstrømning: Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan; Utvikling i
studiepoeng per student; Gjennomføring på normert tid; Ferdig uteksaminerte
kandidater; Læringsutbytte (karakterfordeling, og strykprosent); Utvikling av
kvalifikasjonsrammeverket
Kjønnsperspektivet i valg av utdanning
- Kjønnsbalansen i MNT-fagene og i førskolelærerutdanningen
Utvikling av etter- og videreutdanning
Studienes relevans og overgangen til arbeidsmarkedet
For å belyse det ovennevnte benyttes primært data fra DBH. I tillegg bruker vi data fra Felles
Studentdata (FS), NIFU STEP, FAFO, Lånekassen, NOKUT og Samordna opptak (SO).
2.2 Utvikling i studietilbud
2.2.1 Antall studietilbud
Tabell 2.2.1 Nye og avviklede studietilbud
2005 2006 2007 2008
Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede
SH 228 73 176 59 204 130 268 335
U 74 40 51 17 36 102 57 114
SVH 5 9 2 26 1 15 6 4
KHS 7 15 2 7 - - 1 -
PVH 3 - 3 - 2 - - -
PH 14 13 12 9 1 - 8 5
Sum 331 150 246 118 244 247 340 458
Tabell 2.2.1 viser antall opprettede og avviklede studietilbud av alle typer de siste fire årene.
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar vekst i antall studietilbud ved universiteter
og høyskoler. I forbindelse med Kvalitetsreformen måtte institusjonene tilpasse studietilbudet
til den nye gradsstrukturen og de ble gitt stor frihet til å etablere nye studieprogrammer
25

og emner. Institusjonene benyttet anledningen til å gjøre omfattende endringer i studieprogrammene.
De siste to årene har denne veksten flatet ut. Både i 2007 og i 2008 ble det avviklet
flere studietilbud enn det som ble opprettet, og det ser ut til at institusjonene har foretatt en
opprydning i tilbudet. En detaljert oversikt over nye og opprettede studietilbud i 2008 ved alle
universitetene og høyskolene finnes i vedleggstabellene V-2.1 til V-2.6.
Det er først og fremst de statlige høyskolene som har foretatt store endringer i studietilbudene.
Ved høyskolene har det blitt opprettet 876 studietilbud de siste fire årene, mens 570 har blitt
lagt ned. Det er store institusjonsspesifikke variasjoner. Høgskolen i Hedmark hadde den
største økningen i antall nye studietilbud i 2008, på 55, etterfulgt av Høgskolen i Bodø (41) og
Høgskolen i Bergen (40). Høgskolen i Oslo avviklet over 120 studietilbud i 2008.
Ved universitetene har det totalt sett blitt avviklet omtrent like mange studietilbud som det
som er blitt opprettet de siste fire årene, men også her er det institusjonsspesifikke variasjoner.
Universitetet i Agder har hatt en særlig stor økning i antall nye studietilbud, og i 2008 ble det
opprettet 30 nye tilbud. Universitetet i Tromsø avviklet samtidig 64 studietilbud.
Ved de vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene har det blitt gjort relativt små endringer i
utdanningstilbudene. Mange av de private høyskolene har ikke rapportert på dette punktet.
2.2.2 Endring i forholdet mellom årskurs, bachelor og master
Figur 2.2.1 viser utviklingen i andel registrerte studenter på årskurs og mindre, bachelorgrader,
master- og høyere grad og andre type utdanninger de fire siste årene. Kategorien
Annet omfatter blant annet toårige høyskolekandidatutdanninger, profesjonsutdanninger og
videreutdanninger.
Figur 2.2.1 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master
50,0 %
45,0 %
40,0 %
35,0 %
30,0 %
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
0,0 %
2005 2006 2007 2008
Bachelorgrad
Årskurs
Mastergrad
Annet
Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter.
I tråd med Kvalitetsreformen har andel studenter på andre studier blitt redusert de siste årene,
fra 19 % i 2005 til 17,2 % i 2008. Til gjengjeld har det har vært en liten økning i andelen
studenter på bachelorgrad, fra 44,4 % til 45,7 % Andelen studenter på årskurs og mastergrad
har holdt seg relativ stabil, på om lag 25 % og 14 %. Det er interessant at det fortsatt er en
26

såpass stor andel av studentene som går på årskurs eller kortere tilbud, til tross for tiltakene i
Kvalitetsreformen.
Figur 2.2.2 viser fordelingen av registrerte studenter på de ulike programtypene på institusjonsnivå
i 2008. Her ser vi at de fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter,
og høyest er andelen ved de private høyskolene der 60,8 % av studentene går på en bachelorgrad.
Unntaket er de statlige vitenskapelige høyskolene der andelen masterstudenter var hele
33,9 % mot 32,5 % bachelorstudenter. Det er særlig høyskolene som er en stor andel av
studentene sine på årskurs (31,6 %).
Figur 2.2.2 Andel registrerte studenter på årskurs, bachelor, master i 2008 fordelt på institusjonskategori
100,0 %
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Annet
Mastergrad
Bachelorgrad
Årskurs
Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter.
Utviklingen i årskurs
Tabell 2.2.2 viser utviklingen i antall studietilbud på lavere grads nivå som gir 60 studiepoeng
eller mindre. Den største andelen av tilbudene er 60-studiepoengsenheter. Tabell 2.2.3 viser
utviklingen i antall registrerte studenter på slike tilbud. Se ellers tabell V-2.7 i vedlegget for
fordeling på institusjoner.
Tabell 2.2.2 Utviklingen i antall studietilbud 60 studiepoeng og mindre
2005 2006 2007 2008
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
SH 1 381 73,3 1 369 72,1 1 411 73,9 1 393 73,5
U 335 17,8 367 19,3 344 18,0 345 18,2
SVH 32 1,7 34 1,8 28 1,5 28 1,5
KHS 3 0,2 4 0,2 3 0,2 3 0,2
PVH 18 1,0 14 0,7 15 0,8 14 0,7
PH 114 6,1 110 5,8 109 5,7 111 5,9
Sum 1 883 100 1 898 100,0 1 910 100 1 894 100
27

Tabell 2.2.3 Utviklingen i antall studenter på studietilbud 60-studiepoeng og mindre
2005 2006 2007 2008 Endring
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel 2007-
2008
SH 26 066 55,2 26 958 56,7 26 713 56,8 27 966 58,1 1 253
U 14 744 31,2 15 026 31,6 15 236 32,4 15 193 31,6 - 43
SVH 1 368 2,9 941 2,0 598 1,3 703 1,5 105
KHS 13 0,0 18 0,0 17 0,0 13 0,0 - 4
PVH 2 526 5,3 2 507 5,3 2 231 4,7 2 065 4,3 - 166
PH 2 504 5,3 2 127 4,5 2 232 4,7 2 212 4,6 - 20
Sum 47 221 100 47 577 100 47 027 100,0 48 152 100,0 1 125
Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter.
Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende
relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel mekanisme
overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å få en
langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs har faktisk økt de siste årene. Fra
2005 til 2007 økte antall årskurs med 27, mens det har sunket med 16 fra 2007 til 2008. Antall
studenter på slike tilbud har økt med om lag 2 % de siste fire årene, jf. tabell 2.2.3.
De statlige høyskolene har det største tilbudet og studenttallet på denne typen tilbud. Antall
tilbud har holdt seg relativt stabilt, mens antall høyskolestudenter på slike tilbud økte med om
lag 4,7 % fra 2007 til 2008. Om lag 55,2 % av årskursstudentene befant seg ved de statlige
høyskolene i 2005, mot 58,1 % i 2008. Høgskolen i Hedmark har det største tilbudet av
årskurs (109) og flest årskursstudenter (2 964). De private høyskolene har derimot hatt en
nedgang i antall årskurstilbud og årskursstudenter siden 2005, på henholdsvis 2,6 og 11,6 %.
Ved universitetene var det en økning i antall årskurs fra 2005 til 2006 på 32, men antallet har
siden gått noe ned. Universitetenes andel av årskursstudentene har holdt seg stabilt på 31-32
%. Universitetet i Agder hadde flest årskurstilbud i 2008 på 103. NTNU har hatt den største
økningen i årskursstudenter, fra 1 992 i 2005 til 2 622 i 2008, mens UiO har hatt den største
nedgangen fra 5 639 til 4 829.
Ved de vitenskapelige høyskolene, både de statlige og private, har antall årskurs og mindre
enheter, og studenter på slike tilbud, blitt redusert i perioden. Nedgangene skyldes stort sett
færre årskursstudenter ved Norges idrettshøgskole og Handelshøyskolen BI. Ved kunsthøyskolene
er tilbudet relativt stabilt.
Utvikling i bachelorgrader
Tabell 2.2.4 og 2.2.5 viser utviklingen antall studietilbud på 180 studiepoeng og antall
studenter på slike tilbud. Se tabell V-2.8 i vedlegget for fordeling på institusjonsnivå.
28

Tabell 2.2.4 Utvikling i antall studietilbud 180 studiepoeng (bachelornivå)
2005 2006 2007 2008
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
SH 577 60,9 569 59,2 584 59,0 608 59,7
U 289 30,5 305 31,7 312 31,5 314 30,8
SVH 2 0,2 2 0,2 4 0,4 3 0,3
KHS 19 2,0 18 1,9 18 1,8 17 1,7
PVH 21 2,2 22 2,3 23 2,3 23 2,3
PH 40 4,2 45 4,7 49 4,9 53 5,2
Sum 948 100 961 100 990 100,0 1 018 100
Tabell 2.2.5 Utvikling i antall studenter på studietilbud på 180 studiepoeng (bachelornivå)
2005 2006 2007 2008 Endring
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel 2007-
2008
SH 44 889 48,8 45 203 48,8 45 706 49,1 47 206 50,1 1 500
U 32 417 35,2 31 796 34,3 30 991 33,3 30 478 32,4 - 513
SVH 1 160 1,3 1 341 1,4 1 845 2,0 1 876 2,0 31
KHS 618 0,7 586 0,6 561 0,6 556 0,6 - 5
PVH 8 452 9,2 8 544 9,2 8 852 9,5 8 491 9,0 - 361
PH 4 504 4,9 5 129 5,5 5 176 5,6 5 565 5,9 389
Sum 92 040 100,0 92 599 100,0 93 131 100 94 172 100 1 041
Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter.
En betydelig del av økningen i antall studietilbud etter Kvalitetsreformen har kommet som en
økning i tilbudet av bachelorgrader. Økningen var særlig stor fra 2003 til 2004, men som vi
ser av tabell 2.2.4 har antall bachelorgrader fortsatt å stige jevnt de siste årene. På sektornivå
har antall studietilbud på 180 studiepoeng økt fra 948 i 2005 til 1 018 i 2008, dvs. med om lag
7,4 %. Antall registrerte bachelorstudenter har samtidig økt fra 92 040 til 94 172, dvs. med 2,3 %.
Andelen bachelorstudenter og bachelorprogrammer er høyest ved de statlige høyskolene. Det
har vært økninger både i antall programmer og bachelorstudenter ved disse institusjonene
siden 2005, på henholdsvis 5,4 og 5,2 %. Høgskolen i Ålesund har hatt den største økningen i
bachelorprogram (9), mens Høgskolen i Akershus har den største økningen i bachelorstudenter
(410). Også de private høyskolene har fått betydelig flere bachelortilbud og bachelorstudenter
de siste årene, med økninger på henholdsvis 32,5 og 23,6 %. Her er det særlig Diakonhjemmet
høgskole som trekker opp.
Også ved universitetene har det vært en økning i antall bachelorprogrammer på 25, men antall
bachelorstudenter har gått ned med 1 939 (6 %) fra 2005 til 2008. De statlige vitenskapelige
høyskolene har registrert svært få studietilbud på 180 studiepoeng, det er bare Norges handelshøgskole
(NHH) og Norges idrettshøyskole (NIH) som har slike tilbud. Økningen på 716
bachelorstudenter fra 2005 til 2008 skyldes først og fremst nyopprettede tilbud ved NIH. Ved
de private vitenskapelige høyskolene er det derimot langt flere tilbud og her har det vært små
endringer de siste årene.
Utviklingen i mastergrader og høyere grad
Tabell 2.2.6 viser utviklingen i mastergradstilbud i sektoren fra 2005 til 2008. Enkelte institusjoner
rapporterer at studietilbudene er på høyere nivå dersom det krever fullført bachelorgrad
eller yrkesutdanning, selv om programmet ikke er del av en akkreditert mastergrad. Tallene
29

kan derfor være noe høyere enn det reelle antallet akkrediterte mastergrader. Det arbeides for
å evaluere dette nærmere.
Tabell 2.2.7 viser utviklingen i antall studenter på master- og høyere grad. Se tabell V-2.7 i
vedlegget for fordeling på institusjonsnivå.
Tabell 2.2.6 Utvikling i antall studietilbud på master- og høyere nivå
2005 2006 2007 2008
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
Antall
studietilbud
Andel
SH 164 17,2 180 18,4 204 23,7 219 26,0
U 694 72,9 702 71,7 577 67,0 544 64,7
SVH 40 4,2 42 4,3 32 3,7 32 3,8
KHS 13 1,4 13 1,3 8 0,9 9 1,1
PVH 13 1,4 15 1,5 17 2,0 13 1,5
PH 28 2,9 27 2,8 23 2,7 24 2,9
Sum 952 100 979 100,0 861 100 841 100
Tabell 2.2.7 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå
2005 2006 2007 2008 Endring
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel
Antall
studenter Andel 2007-
2008
SH 4 520 15,7 5 076 17,3 5 363 18,9 6 050 21,3 687
U 17 927 62,3 18 249 62,1 16 561 58,4 16 520 58,2 - 41
SVH 1 770 6,1 1 652 5,6 1 825 6,4 1 960 6,9 135
KHS 200 0,7 217 0,7 218 0,8 219 0,8 1
PVH 3 637 12,6 3 358 11,4 3 595 12,7 2 874 10,1 - 721
PH 740 2,6 831 2,8 809 2,9 750 2,6 - 59
Sum 28 794 100 29 383 100 28 371 100,0 28 373 100 2
Merknad: Inkluderer også eksternt finansierte studenter.
Etter Kvalitetsreformen og frem til 2006 steg antall mastergrader og studenter på slike tilbud
jevnt. Denne tendensen ser imidlertid ut til å ha snudd. Fra 2006 til 2008 går antall mastergradstilbud
ned med 14 % og antall studenter på slike tilbud går ned med 3,4 %.
Det er universitetene som først og fremst står for denne nedgangen. Universitetet i Bergen har
en nedgang på 62 tilbud fra 2006 til 2008, Universitetet i Oslo en nedgang på 43, NTNU en
nedgang på 35 og Universitetet i Tromsø en nedgang på 24 tilbud. Universitetene i Bergen og
Oslo har de største reduksjonene i antall mastergradsstudenter, på henholdsvis 1 144 og 818.
En mulig forklaring på nedgangen er at hovedfagsprogrammer er utfaset i overgangen 2006-
2007.
Også ved de statlige vitenskapelige høyskolene er det en nedgang i tilbudet, men her øker antall
studenter noe. Ved de private vitenskapelige høyskoler er det en nedgang i antall
mastergradsstudenter på 20 % fra 2007 til 2008, noe som først og fremst skyldes nedgang ved
BI. Ved de statlige høyskolene har det vært en markant økning i antall mastergrader og antall
mastergradsstudenter siden 2005, på henholdsvis 33,5 % og 33,8 %, mens de private
høyskolene har en liten nedgang de siste to årene.
30

2.2.3 Utvikling i fagprofil
Fremtidig behov
SSBs fremskrivinger (Bjørnstad, Fredriksen, Gjelsvik, Stølen 2008) av etterspørselen etter
arbeidskraft viser at det blir behov for flere med både kort og lang universitets- og høyskoleutdanning
i 2025. Behovet øker stort sett for arbeidskraft innen alle utdanningsgrupper med
lavere universitets- eller høyskolegrad, med en særlig stor økning i behovet for folk som har
økonomi- og administrasjonsutdanning. Etterspørselen øker også klart for lærere, helsearbeidere
og realfagutdannede. Antall sysselsatte med utdannelse innenfor gruppen ”andre realfag”
vil fortsatt øke sterkt og blir den største blant de med høy universitetsutdanning i løpet av
noen få år. Også samfunnsfagutdannede og jurister vil bli mer etterspurt, særlig i offentlig
sektor.
SSB har gjort særskilte fremskrivninger for behovet for helseutdannede og lærerutdannede
gjennom analyseverktøyene Helsemod og Lærermod. Fremskrivningene viser at det kan bli et
underskudd på 18 000 helsearbeidere i 2025 og 13 000-16 000 lærere i 2020 dersom rekrutteringen
til yrkene ikke økes vesentlig.
Dimensjonering av høyere utdanning
Innføringen av Kvalitetsreformen innebar endring i dimensjoneringspolitikken for høyere
utdanning. På 1990-tallet fastsatte departementet måltall for studenter og kandidater for alle
de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. Etter Kvalitetsreformen har institusjonene fått
stor frihet til selv å dimensjonere sine studietilbud innenfor en samlet budsjettramme, ut fra en
tankegang om at de må være omstillingsdyktige i forhold til endringer i samfunnet og etterspørsel
fra studenter og samfunnsliv. Det er i dag samspillet mellom institusjonenes tilbud og
studentenes etterspørsel som først og fremst styrer dimensjoneringen av høyere utdanning i
Norge. Fører dette til at det utdannes rett type kompetanse i forhold til samfunnets behov?
Utvikling i antall registrerte studenter
Figur 2.2.3 viser utvikling i antall studenter fordelt på fagområde fra 1995 til 2007. De fleste
fagområdene hadde betydelig økning i antall studenter fra 1991 til 1995. Siden 1995 er det
særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som har økt. Det har
vært en økning på om lag 19 000 studenter på disse fagområdene, dvs. en økning på 75 %.
Ernæring har hatt den høyeste prosentvise økningen, på over 600 %. Også medisin, helsefag,
idrettsfag, odontologi, sykepleier og vernepleier har økt mer enn gjennomsittet.
Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte med 50 % fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte med 11,6 % i
perioden. Av disse har utvikling og miljø hatt klart størst vekst, fra 22 studenter i 1996 til over
800 i 2007. Antall studenter på samfunnsvitenskapelige fag og journalistutdanning har økt
med henholdsvis 90 % og 55 %, mens studenter på juridiske fag har gått noe ned.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte med 21 % fra
1995 til 2002, men har siden gått ned. Tallet på studenter har gått opp både på ingeniørutdanning
og sivilingeniørutdanning hele perioden, men det har gått noe ned på matematisk-naturvitenskapelige
fag. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg
relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, med en økning i
studenttallet på nærmere 40 %. Studenter på allmennlærerutdanningen har derimot gått ned.
31

Antall studenter på humanistiske og estetiske fag har sunket med 24 % siden 1995, mens
antall studenter på primærnæringsfagene er redusert med 43 %.
Figur 2.2.3 Antall registrerte studenter på fagområder 1
50000
45000
40000
35000
30000
25000
20000
Helse-, sosial- og idrettsfag
Økonomiske og administrative fag
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og tekniske fag
Lærerutdanninger/pedagogikk
Samfunnsfag og juridiske fag
15000
Kilde: SSB
1991 1995 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Humanistiske og estetiske fag
Utvikling i studieplasser
Fører etterspørselbasert dimensjonering av studietilbudet til at rett type studieplasser opprettes
i forhold til samfunnets behov for kompetanse? Figur 2.2.4 viser utviklingen i tilbudet av
studieplasser innenfor en rekke fagområder fra 2002 til 2008.
Figur 2.2.4 Utvikling i antall studieplasser
9000
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Helsefag
Lærer/pedagogikk
Samfunnsfag
Teknologiske fag
Øk.adm.
Språk
Realfag
Mediefag
Idrett
Jus
Kilde: SO
Den største prosentvise økningen har funnet sted ved mediefag, der antall studieplasser har
økt fra 813 i 2002 til 1 561 i 2008, dvs. med 92 %. Den store økningen skjedde umiddelbart
1 For spesifisering av hvilke fag som ligger inne i de ulike kategoriene, se SSBs NUS-koder:
http://www.ssb.no/vis/04/90/nos_c617/art-2001-01-25-01.html
32

etter innføringen av Kvalitetsreformen, og de siste årene har tilbudet vært relativt stabilt. Også
innen idrettsfag har det vært en stor økning i studieplasser, fra 813 til 1 441 (77,2 %).
De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men jevn økning i
tilbudet de siste årene. Ernæring har hatt den klart største prosentvise økningen. Det har også
vært en vekst i antall studieplasser innen odontologi, farmasi og veterinær. Økningen i antall
studieplasser innen lærerutdanning/pedagogikk skyldes utelukkende flere studieplasser innen
førskolelærer og pedagogiske fag, som har økt med henholdsvis 26 % og 66 %. Antall studieplasser
på allmennlærerutdanningen har derimot gått ned med 16 %. Det har vært relativt
store variasjoner i tilbudet av samfunnsfag, men totalt sett har det vært en økning på 22 %.
Økonomisk-administrative fag har økt med 18 %. Tilbudet innen de teknologiske fagene holdt
seg relativt stabilt frem til 2006, men dette er fagområdene med størst vekst de siste to årene.
Både ingeniør, sivilarkitekt, maritim utdanning og sivilingeniør har økt. Det har vært en
nedgang i antall studieplasser innen språkfag og realfag på henholdsvis 25 % og 19 %.
Utvikling i antall søkere
Figur 2.2.5 viser utviklingen i antall søkere fordelt på fagområder fra 2002 til 2008.
Figur 2.2.5 Utvikling i antall søkere
30000
25000
20000
15000
10000
5000
Helsefag
Samfunnsfag
Øk.adm.
Teknologiske fag
Lærer/pedagogikk
Språk
Realfag
Mediefag
0
Kilde: SO
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Jus
Idrett
Jus har hatt den største økningen i søkertallet på 65 %, uten at antall studieplasser har steget
tilsvarende. Primærsøkere per student har dermed steget fra 2,4 i 2002 til 3,4 i 2008. Også
idrettsfag ser ut til å bli mer populært, og har en økning i søkertallet på 61 %. Som vi så over,
har også antall studieplasser steget betraktelig så primærsøkere per student har gått noe ned,
fra 2,3 i 2002 til 2,1 i 2008.
Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Etter en økning i søkertallet
frem til 2005 ligger søkertallet til disse utdanningene i år på om lag samme nivå som i
2002. Søkertallet til ernæringsfag har økt med 592 %, og vi ser dermed at økningen i tilbudet
har kommet som en respons på økt etterspørsel. I tråd med utviklingen i antall studieplasser
øker også søkningen til veterinær og odontologi, i tillegg til medisin. Søkertallet til ergoterapi,
radiograf og sosionom har hatt de største reduksjonene i perioden. De siste årene har også
33

søkertallet til sykepleierutdanning gått noe ned. I gjennomsnitt var det 2,6 søkere per studieplass
til helsefaglige utdanninger.
Differansen mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag
1 900. Differansen i antall søkere er derimot godt over 12 000. Til tross for det omfattende
tilbudet av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag,
økonomisk-administrative fag og teknologiske fag flere søkere i 2008. Det er likevel en bedring
i søkertallet til lærer/pedagogikk på 27 %, og primærsøkere per studieplass har økt fra 1,3 til
1,4. Søkertallet til føreskolelærer har økt med hele 98 %, pedagogiske fag med 37 %, og
faglærer med 25 %, mens søkertallet til allmennlærer har gått ned med 31 %.
Antall søkere på samfunnsfag økte med 38 % i perioden, mens antall søkere per studieplass
økte fra 1,7 til 2. Økonomisk-administrative fag har noe lavere vekst, på 32 %, men flere
primærsøkere per student: 2,2 i 2002 og 2,5 i 2008. Antall søkere til teknologiske fag gikk
ned fra 2002 i 2005, men i tråd med økningen i studieplasser har søkertallet økt de siste årene.
Gjennomsnittlige primærsøker per student til disse fagene er 1,8. Mediefag hadde en betydelig
økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, noe som kan forklare den store økningen i
studieplasser. De siste årene har derimot fagområdet blitt mindre populært. Primærsøkere per
student til mediefag har gått ned fra 4,3 i 2002 til 2,8 i 2008.
Fagområdene som ser ut til å bli mindre populære, er språk og realfag. I tråd med utvikling i
studieplasser, sank søkertallet med henholdsvis 21 og 18 %. De fleste årene i perioden har det
vært 1 primærsøker per student til realfag, og dette er klart den laveste andelen. Språkfagene
har i gjennomsnitt 1,7 primærsøkere per student.
2.3 Rekruttering, gjennomstrømming og resultater
2.3.1 Rekruttering
For å belyse rekrutteringssituasjonen i sektoren vil vi se på utviklingen i antall søknader, opptakstall,
nye studenter og antall registrerte studenter de siste fire årene, samt primærsøkere per
studieplass og studentenes inntakskvalitet i 2007 og 2008.
Søknader
Tabell 2.3.1 viser utviklingen i antall søknader de siste fire årene. Med søknader menes antall
søknadsalternativer til studieprogrammer på alle studienivåer, og både interne og eksterne
søknader er inkludert. Se tabell V-2.16 i vedlegget for tabeller på institusjonsnivå.
Tabell 2.3.1 Søknader
2005 2006 2007 2008 Endring
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2007-2008
Prosentvis
endring
SH 253 525 41,3 249 178 41,0 256 321 42,1 266 577 42,7 10 256 4 %
U 306 077 49,8 305 594 50,3 300 073 49,3 302 774 48,5 2 701 0,9 %
SVH 15 009 2,4 15 015 2,5 15 313 2,5 16 832 2,7 1 519 9,9 %
KHS 5 063 0,8 3 315 0,5 2 741 0,5 2 834 0,5 93 3,4 %
PVH 14 520 2,4 14 317 2,4 15 060 2,5 15 782 2,5 722 4,8 %
PH 20 007 3,3 20 272 3,3 19 031 3,1 19 535 3,1 504 2,6 %
2007-
2008
Sum 614 201 100 607 691 100 608 539 100 624 334 100 15 795 2,6 %
34

Antall søknader til høyere utdanning gikk ned med 6 500 fra 2005 til 2006 og holdt seg lavt
også i 2007, men det ser nå ut til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Fra 2007 til 2008
økte antall søknader med nærmere 15 800. Alle institusjonskategoriene har fått flere søkere
det siste året, men den klart største delen av økningen har kommet ved de statlige høyskolene,
på over 10 000. Den største prosentvise økningen har imidlertid de statlige vitenskapelige
høyskolene hatt (nærmere 10 %). Det er fremdeles universitetene som mottar den største
andelen søknader.
I høyskolesektoren har Høgskolen i Molde hatt den største positive utviklingen i antall søknader,
med en økning på 1 041 søknader eller 22,6 % fra 2007 til 2008. Også høyskolene i
Gjøvik og Akershus har hatt vesentlige økninger i søknadstallene. Ved universitetene er det
særlig NTNU som trekker opp, med 5 000 flere søknader i 2008 enn i 2007. Universitetet i
Bergen har motsatt utvikling, med en nedgang på 6,3 % Ved de andre institusjonskategoriene
er veksten relativt jevnt fordelt.
Primærsøkere per studieplass
Tabell 2.3.2 viser antall primærsøkere per studieplass for 2007 og 2008. Primærsøkere er personer
som på grunnlag av fullført videregående opplæring søker på høyere utdanning via Samordna
opptak (NOM-opptaket). Tallet viser disse søkerne førsteprioritet. Antall studieplasser er
studieplasser innmeldt til Samordna opptak. Se vedlegg V-2.32 for tall på institusjonsnivå.
Tabell 2.3.2 Antall primærsøkere per studieplass
2007 2008 Endring
Antall Andel Antall Andel 2007-2008
SH 1,8 15,4 1,7 14,9 - 0,1
U 2,1 17,9 2,1 17,9 - 0,0
SVH 5,9 50,6 6,1 52,0 0,1
PVH 0,5 4,6 0,5 4,2 - 0,0
PH 1,4 11,6 1,3 11,0 - 0,1
Sum 2,0 100 1,9 100 - 0,1
Tabellen viser at det er vanskeligst å komme inn på de statlige vitenskapelige høyskolene, der
gjennomsnittlig primærsøkere per studieplass økte fra 5,9 i 2007 til 6,1 i 2008. Det er langt
over snittet for de andre institusjonskategoriene. Det er først og fremst Arkitektur og designhøgskolen
i Oslo og Norges veterinærhøgskole som trekker opp snittet, med primærsøkere per
studieplass på hele 11,1 og 10,5, men også de andre statlige vitenskapelige høyskolene har
god søkning. De private vitenskapelige høyskolene har til sammenlikning det laveste søkertallet
per studieplass på bare 0,5 (Handelshøyskolen BI ikke inkludert).
Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg
søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer
med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass
(3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6).
Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass
i 2008. Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet
i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2).
Blant de private høyskolene er det flere som ikke benytter Samordna opptak, og som derfor
ikke har tall på primærsøkere. Av de høyskolene som er med, er det Betanien Diakonale
Høgskole og Haraldsplass Diakonale Høgskole som har flest primærsøkere per plass, på 2,5.
35

Ansgar Teologiske Høgskole og NLA Høgskolen har den laveste søkningen, med 0,5
primærsøkere per studieplass.
Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere
Tabell 2.3.3 viser karaktersnittet for førsteprioritetssøkere i 2007 og 2008. Dette gir en indikasjon
på lærestedenes evne til å rekruttere de beste studentene.
Tabell 2.3.3 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere 2007 og 2008
2007 2008
Karakterpoeng
Fordypn.-
poeng
Andre
poeng
Totalt
Realfagspoeng
Karakterpoeng
Fordypn.-
poeng
Realfagspoeng
Andre
poeng
Totalt
SH 35,0 1,2 0,7 11,2 48,2 39,7 1,7 1,0 8,7 51,4
U 35,9 1,9 1,4 25,2 64,4 43,2 2,2 1,6 11,9 58,1
SVH 45,9 2,0 1,7 8,4 58,1 45,7 3,0 2,7 8,5 58,0
PVH 43,8 1,8 1,2 8,2 55,8
PH 39,4 2,5 1,4 5,5 48,8
Studentene ved de statlige vitenskapelige høyskolene har best karaktersnitt fra videregående
(45,7) etterfulgt av de private vitenskapelige høyskolene (43,8). Det er ingen store variasjoner
mellom institusjonene. Deretter følger universitetene og her er det større variasjoner. Studentene
ved NTNU har best karakterer, med et karaktersnitt på 45,1, mens studentene ved Universitetet
i Agder er dårligst med et snitt på 39,7.
De statlige og private høyskolene ligger omtrent likt, og også her er det klare institusjonsspesifikke
variasjoner. Blant de statlige høyskolene er det Høgskolen i Volda som rekrutterer de
beste studentene, med et karaktersnitt på 41,1, mens Høgskolen i Nesna ligger på bunn med et
snitt på 36,8. Blant de private høyskolene ligger Haraldsplass diakonale høgskole på topp,
med et snitt på 42,2, mens studentene ved Dronning Mauds Minne har de laveste karakterene
(38) av de som har rapportert.
Opptakstall
Tabell 2.3.4 viser utviklingen i opptakstallet de siste fire årene, dvs. personer som har søkt og
fått bekreftet opptak på studieprogrammer på alle studienivåer. Se tabell V-2.17 i vedlegget
for oversikt på institusjonsnivå.
Tabell 2.3.4 Opptakstall (egenfinansierte)
2005 2006 2007 2008 Endring Prosentvis
endring
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
2007-
2008
2007-
2008
SH 40 923,9 41,1 40 218,5 41,6 41 424,1 43,4 42 956,6 44,9 1 532,5 3,7 %
U 42 922,5 43,1 41 890,6 43,3 39 769,5 41,6 37 604,6 39,3 - 2 164,9 -5,4 %
SVH 1 865,8 1,9 1 937,8 2,0 1 903,8 2,0 2 079,8 2,2 176 9,2 %
KHS 315 0,3 335 0,3 315 0,3 313 0,3 - 2 0,6 %
PVH 7 585 7,6 6 764 7,0 6 948 7,3 7 197 7,5 249 3,6 %
PH 5 866 5,9 5 570 5,8 5 186 5,4 5 438 5,7 252 4,9 %
Sum 99 478,1 16,7 96 715,9 16,7 95 546,4 16,7 95 589,0 16,7 42,6 0,0 %
36

Fra 2005 til 2007 gikk opptakstallet ned med om lag 4 %, og fra 2007 til 2008 har det holdt
seg stabilt dersom vi ser sektoren under ett. I vedlegget ser vi at nedgangen har funnet sted på
lavere grad, mens opptaket til mastergradsutdanning har økt. Opptakstallet inneholder alt
opptak, også når studenter bytter studieprogram internt. En mulig årsak til nedgangen kan derfor
være mindre intern mobilitet. Tabell 2.3.5 viser antall nye studenter, og dette kan gi et bedre
bilde av rekrutteringssituasjonen. Se tabell V-2.18 i vedlegget for oversikt på institusjonsnivå.
Nye studenter
Tabell 2.3.5 Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte)
2005 2006 2007 2008 Endring
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2007-2008
Prosentvis
endring
2007-
2008
SH 27 081,7 44,5 27 241,2 45,9 29 265,1 48,4 29 773,7 48,4 508,6 1,7 %
U 27 352,9 44,9 25 895,2 43,6 25 137,4 41,5 25 368,9 41,2 231,5 0,9 %
SVH 1 515,3 2,5 1 522,8 2,6 1 570,8 2,6 1 840,8 3,0 270 17,2 %
KHS 254 0,4 248 0,4 248 0,4 239 0,4 - 9 -3,6 %
PVH 714 1,2 619 1,0 638 1,1 612 1,0 - 26 -4,1 %
PH 3 945 6,5 3 843 6,5 3 652 6,0 3 672 6,0 20 0,5 %
Sum 60 862,8 16,7 59 369,2 16,7 60 511,3 16,7 61 506,3 16,7 995,0 1,6 %
I tabell 2.3.5 ser vi at antall nye studenter i høyere utdanning har vært relativt stabilt de siste
årene. Det har bare vært en liten økning på 1,6 % fra 2007 til 2008. Det har imidlertid vært
klare forskjeller i utviklingen mellom institusjonskategoriene. I 2005 lå både høyskolenes og
universitetenes andel av de nye studentene på 44 %. I 2008 har høyskolenes andel økt til
48,4 %, mens universitetenes har sunket til 41,2. Vi så i tabell 2.3.1 at det ikke har vært
tilsvarende endringer i søknadstallene, og at fordelingen her er motsatt. Det ser dermed ut til
at høyskolene har tatt opp stadig flere av søkerne og langt flere enn universitetene.
Det kan synes som et pardoks at mange av de institusjonene som har færrest primærsøkere per
studieplass og lavest opptakskrav, er de som etablerer flest nye studietilbud.
Totalt har antall nye studenter ved de statlige høyskolene økt med nærmere 10 % siden 2005.
Høgskolen i Nesna har den største prosentvise økningen, på 121 % siden 2005 og 30 % siden
2007. I tråd med søknadstallet har også Høgskolen i Gjøvik hatt en stor økning i nye studenter
de siste årene. Størst nedgang har det vært ved Høgskolen i Tromsø (34,3 %).
Universitetene har totalt sett en nedgang i antall nye studenter på 1 984 eller 7,3 % fra 2005 til
2008. Den største nedgangen står UiO for, på hele 1 376 studenter (16 %). Bare UMB og UiS
har økninger i opptaket, på henholdsvis 23,4 % og 9,6 %. Ved de statlige vitenskapelige høyskolene
har det vært en økning i opptaket av nye studenter på 17,2 det siste året, og størst er
økningen ved NHH (18,4 %).
I tråd med søknadstallet har de private høyskolene hatt en nedgang i nye studenter på 6,9 %
siden 2005. NLA høgskolen har hatt størst nedgang fra 706 i 2005 til 403 i 2008. Også de
private vitenskapelige høyskolene har hatt en svak negativ utvikling.
Antall registrerte studenter
Tabell 2.3.6 viser utviklingen i antall registrerte studenter i sektoren. Se tabell V-2.19 i vedlegget
for oversikt på institusjonsnivå.
37

Tabell 2.3.6 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert)
2005 2006 2007 2008 Endring
Prosentvis
endring
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel 2007-2008 2007-2008
SH 75 735,1 38,9 75 341,0 38,9 75 423,3 39,7 78 106,3 40,4 2 683,0 3,6 %
U 89 297,8 45,9 88 257,7 45,6 84 440,1 44,4 84 192,9 43,6 - 247,2 -0,3 %
SVH 4 771,8 2,5 4 853,5 2,5 5 037,3 2,6 5 309 2,7 271,8 5,4 %
KHS 852 0,4 824 0,4 796 0,4 788 0,4 - 8 -1 %
PVH 15 433 7,9 15 247 7,9 15 395 8,1 15 684 8,1 289 1,9 %
PH 8 605 4,4 8 944 4,6 8 997 4,7 9 159 4,7 162 1,8 %
Sum 194 694,6 100 193 467,2 100 190 088,6 100 193 239,1 100 3 150,6 1,7 %
I tråd med funnene over, gikk antall registrerte studenter i sektoren ned fra 2005 til 2007, men
har gått opp med 1,7 % det siste året. Ikke overraskende med tanke på søknadstallene og
opptakstallene, er det høyskolesektoren som har den største økningen i antall registrerte studenter
det siste året, på 3,6 %. Høyskolene har også økt sin andel av studentmassen noe på bekostning
av universitetene. Størst har økningen vært ved Høgskolen i Bodø, mens Høgskolen i
Tromsø har hatt en klar reduksjon i studenttallet. Økningen ved de private høyskolene det
siste året er noe lavere, på 1,8 %. Også de vitenskapelige høyskolene har hatt økninger i
studenttallet, og her er det NHH og Handelshøyskolen BI som særlig trekker opp.
Ved universitetene har det derimot vært en nedgang i antall studenter på hele 11 191 siden
2005 (12,5 %) og 247 siden 2008. Reduksjonen har vært særlig stor ved UiB og UiO.
Ved Kunsthøyskolene er antall studenter relativt stabilt.
Dersom vi også inkluderer eksternt finansierte studenter, slik SSB gjør 2 , er antall studenter i
2008 206 151, dvs. om lag 12 900 høyere. Figur 2.3.1 viser utviklingen i andel eksternt finansierte
studenter av totalt antall studenter, fordelt på institusjonskategori. Totalt sett har det
vært en svak økning i andel eksternt finansierte studenter, fra 6 % i 2005 til 6,2 % i 2008.
Både høyskolene og universitetene har hatt små økninger. Ved de vitenskapelige høyskolene
har derimot andelen eksternt finansierte studenter sunket med 9 prosentpoeng i samme periode.
2 SSB har høyere studenttall enn DBH fordi eksternt finansierte studenter også inkluderes og fordi SSB også har tall for
institusjoner som ikke er underlagt KD (for eksempel Politihøgskolen).
38

Figur 2.3.1 Utvikling i andel ekstern finansierte studenter av totalt antall studenter i hver institusjonskategori
20,0 %
18,0 %
16,0 %
14,0 %
12,0 %
Statlige høyskoler
10,0 %
Stalige vitenskaplige høyskoler
8,0 %
Universiteter
6,0 %
Totalt
4,0 %
2,0 %
0,0 %
2005 2006 2007 2008
Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling
Tabell 2.3.7 viser antall studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling. Se
tabell V-2.20 for fordeling på institusjonsnivå.
Tabell 2.3.7 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-2008
Statlige høyskoler 17,2 16,9 16,5 16,5 - 0,1
Universiteter 9,3 9,0 8,5 8,0 - 0,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 8,7 7,7 7,7 8,0 0,3
Kunsthøyskoler 7,6 7,4 6,2 6,2 0,0
Private vitenskapelige høyskoler 39,9 41,4 41,5 41,2 - 0,4
Private høyskoler 18,9 20,0 18,4 18,3 - 0,1
Sum 12,7 12,3 11,9 11,5 - 0,4
Merknad: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger omfatter professor, professor II,
dosent, førsteamanuensis, førstelektor, amanuensis, høyskolelektor, universitetslektor,
høyskolelærer
Kunsthøyskolene har klart færrest studenter per vitenskaplig ansatt, etterfulgt av de statlige
vitenskapelige høyskolene og universitetene. Det er klare variasjoner mellom institusjonene.
Universitetet i Tromsø er universitetet med best lærerdekning (4,9), mens Universitetet i
Agder har dårligst (15,2). Blant de statlige vitenskapelige høyskolene er det særlig NVH som
trekker ned snittet, med bare 2,3 studenter per vitenskaplig ansatt, mens NHH har 13,5.
Handelshøyskolen BI har til sammenlikning hele 48,2 studenter per vitenskaplig årsverk og
trekker dermed ned snittet for de private vitenskapelige høyskolene.
Også i høyskolesektoren er det store variasjoner. Samisk høgskole har kun 2,8 studenter per
vitenskaplig årsverk og Høgskolen i Narvik har 8,9. I den andre enden av skalaen er høyskolene
i Akershus (22,3) og Lillehammer (23,2). Ved de private høyskolene har Den norsk
eurytmihøyskole det laveste forholdstallet (4) og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
det høyeste (34,2).
39

Ulike aldersgrupper i høyere utdanning
Figur 2.3.2 viser utviklingen av antall studenter i høyere utdanning fordelt på ulike aldersgrupper
siden 2000. Det har vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24-år med 19,3 %,
mens antall studenter i aldersgruppen 25-29 år har blitt redusert med -4,8 % 23,9 % av alle
studentene var i gruppen 25-29 år i år 2000 mot 19,7 % i 2008. Nedgangen har særlig kommet
i årene etter 2002. Dette tyder på at tiltakene i Kvalitetsreformen med kortere studieløp og
tettere oppføling av studentene har hatt en klar effekt. Også antall studenter mellom 30 og 39
år har gått ned etter 2002. Det har derimot vært en økning i antall studenter i de eldste årsgruppene.
Antall studenter 40-49 år har steget med 33,5 %, mens antall studenter over 50 år har
steget med hele 66,6 %. Andelen studenter over 50 har økt fra 3,1 % i 2000 til 4,4 % i 2008.
Figur 2.3.2 Utvikling av ulike aldersgrupper i høyere utdanning
120000
100000
80000
60000
40000
20000
19-24
25-29
30-39
40-49
50 år og oppover
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kilde: SSB
Andel av innvandrere i høyere utdanning
Tabell 2.3.8 viser utviklingen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
fordelt på fagområde og totalt, samt andelen innvandrere av totalt antall studenter.
Det har vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning på 3 408 eller 21 % fra 2004 til
2007. Andelen innvandrere av totalt antall studenter har samtidig økt fra 7,6 % til 9,4 % Dersom
vi ser bort fra innvandrere som kommer fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og
New Zealand, har det vært en økning fra 10 922 til 13 845 (27 %) og andelen har økt fra 5 %
til 7 %.
40

Tabell 2.3.8 Antall innvandrere 3 og norskfødte med innvandrerforeldre totalt og andel innvandrere
av totalt antall studenter fordelt på fagområde
2004 2005 2006 2007
Antall
innvand
rere
Andel totalt
antall
studenter
Antall
innvand
rere
Andel totalt
antall
studenter
Antall
innvand
rere
Andel totalt
antall
studenter
Antall
innvand
rere
Andel totalt
antall
studenter
Allmenne fag 137 10,2 % 153 10,3 % 161 9,9 % 218 12,4 %
Humanistiske og
estetiske fag
Lærerutdanninger og
utdanninger i pedagogikk
Samfunnsfag og juridiske
fag
Økonomiske og
administrative fag
Naturvitenskapelige fag,
håndverksfag og
tekniske fag
Helse-, sosial- og
idrettsfag
2 772 9,6 % 2969 9,9 % 2 803 10,2 % 2818 11,3 %
1 560 5,0 % 1744 5,8 % 1 784 5,9 % 1887 6,2 %
2 148 7,0 % 2400 7,6 % 2 437 8,0 % 2565 9,0 %
2 483 6,8 % 2679 7,4 % 2 959 7,9 % 3273 8,8 %
3 505 10,2 % 3442 10,5 % 3 665 11,1 % 3998 12,2 %
3 110 7,2 % 3390 7,7 % 3 702 8,3 % 3910 8,8 %
Primærnæringsfag 135 10,6 % 111 9,6 % 129 12,0 % 129 12,5 %
Samferdsels- og
sikkerhetsfag og andre
servicefag
108 5,0 % 137 5,3 % 149 5,7 % 218 7,1 %
Uoppgitt fagfelt 140 10,2 % 96 8,9 % 336 11,3 % 490 13,3 %
Totalt 16 098 7,6 % 17121 8,1 % 18 125 8,6 % 19506 9,4 %
Kilde: SSB
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste
populære fagene blant innvandrerne. Andel innvandrere i førstnevnte kategori økte fra 10,2 %
i 2004 til 11,1 % i 2007, mens andel innvandrere i primærnæringsfagene økte 10,6 % til 12 %.
Lavest andel innvandrere er det i lærerutdanning/pedagogikk (rundt 6 %).
Figur 2.3.3 Utvikling i antall innvandrere i høyere utdanning fordelt på institusjonskategori
12000
10000
8000
6000
4000
2000
Universiteter
Statlige høyskoler
Private vitenskapelige
høyskoler
Andre private høyskoler
Vitenskapelige høyskoler
0
2004 2005 2006 2007
Figur 2.3.3 viser utviklingen i antall innvandrere fordelt på institusjonskategoriene. De fleste
innvandrerne studerer ved universitetene og disse har også hatt den største økningen i
innvandrerstudenter de siste årene på hele 41,6 %. Det er særlig Universitetet i Oslo som
trekker opp snittet. Høyest andel innvandrere er det ved de private vitenskapelige høyskolene
(dvs. Handelshøyskolen BI), der andelen har økt fra 14,8 i 2004 til 17,3 i 2007.
3 Dette er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre.
41

I likhet med resten av studentmassen, er det en overvekt av kvinnelige innvandrerstudenter.
Andelen kvinner av alle innvandrerstudenter økte fra 56 % i 2004 til 57 % i 2007.
Se tabellene V-2.20 til V-2.23 i vedlegget for fordeling på institusjonsnivå.
2.3.2 Gjennomstrømning
Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan
Tabell 2.3.9 viser gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan fra 2005 til 2008. Dette er
en god gjennomstrømningsindikator i den grad utdanningsplaner er implementert og følges
opp ved institusjonene. Dette gjøres i stadig større grad, og kvaliteten på dataene blir derfor
bedre. Se tabell V-1.21 i vedlegget for fordeling på institusjonene.
Tabell 2.3.9 Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt studieplan
Planlagt
2005 2006 2007 2008
Snitt Planlagt
Snitt Planlagt
Snitt Planlagt
Gjennomført
Gjennomført
Gjennomført
Gjennomført
SH 2 519 720 2 093 369 83,1 3 257 675 2 814 352 86,4 3 411 555 2 871 062 84,2 3 500 698 2 961 350 84,6
U 3 318 466 2 509 002 75,6 3 607 713 2 808 586 77,8 3 459 548 2 811 390 81,3 3 411 748 2 808 744 82,3
SVH 144 968 121 460 83,8 201 983 163 827 81,1 237 175 200 666 84,6 279 890 229 433 82,0
KHS 34 365 34 182 99,5 37 106 36 215 97,6 44 270 41 648 94,1 45 962 43 567 94,8
PVH 9 415 4 525 48,1 32 810 24 940 76,0 28 489 23 360 82,0 27 043 20 992 77,6
PH 64 821 55 174 85,1 132 688 132 729 100,0 232 394 197 433 85,0 253 549 219 936 86,7
Sum 6 091 755 4 817 712 79,1 7 269 974 5 980 648 82,3 7 413 430 6 145 559 82,9 7 518 891 6 284 021 83,6
Snitt
For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak
økning de siste fire årene. Gjennomsnittet for sektoren var 79,1 i 2005 mot 83,6 i 2008.
Endringene kan være en følge av økt gjennomstrømning og viser at tiltakene i Kvalitetsreformen
har effekt, men kan også være resultat av bedre datakvalitet.
Kunsthøyskolene har den høyeste gjennomføringsgraden, etterfulgt av de private høyskolene
som har økt gjennomføringen med 1,7 prosentpoeng det siste året. Her er det særlig Haraldsplass
Diakonale Høgskole (98,5), Betanien Diakonale Høgskole (96,3), Balletthøyskolen (96,7) og
Lovisenberg Diakonale Høgskole (93,3) som trekker opp. Ved de statlige høyskolene er det
små endringer i gjennomføringen siden 2007. Blant disse institusjonene har Høgskolen i
Tromsø høyest gjennomføring (93,4) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (90,5). Høgskolen i
Bodø trekker snittet ned med en gjennomføringsprosent på 69,4.
Også ved universitetene har gjennomføringen bedret seg de siste fire årene, fra 75,6 i 2005 til
82,3 i 2008. Det er små variasjoner på institusjonsnivå. Universitetet i Agder er på topp med
85,5 og Universitetet i Oslo på bunn med 80,5. Ved de statlige vitenskapelige høyskolene var
det en liten nedgang i gjennomføringen fra 2007 til 2008, noe som i stor grad skyldes nedgang
ved NHH fra 80,6 til 76,3. De private vitenskapelige høyskolene har den klart laveste gjennomføringsprosenten,
og særlig Misjonshøgskolen trekker ned med en gjennomføring på 67,1.
Handelshøyskolen BI har ikke rapportert.
Utvikling i studiepoeng per student
Gjennomstrømning kan også belyses ved å se på utviklingen i avlagte studiepoeng per student,
jf. tabell 2.3.10. Full progresjon tilsier at en student avlegger 60 studiepoeng i løpet av et
studieår. Dette er imidlertid ikke realistisk og oppnåelig i og med at mange institusjoner har
42

deltidsstudenter eller studenter som ikke har planlagt å fullføre et studieår. I tabell 2.3.11 vises
studiepoeng per student omregnet til heltidsstudenter, og dette kan i mange tilfeller gi et mer
dekkende bilde. Se tabellene V-2.29 og V-2.30 i vedlegget for fordeling på de enkelte institusjonene.
Tabell 2.3.10 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert)
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-2008
SH 45,0 45,1 44,5 43,0 - 1,4
U 39,5 39,9 41,5 40,4 - 1,1
SVH 47,5 46,1 47,9 47,6 - 0,3
KHS 56,9 55,4 58,3 57,3 - 1,0
PVH 38,1 37,2 35,9 35,7 - 0,2
PH 43,9 45,4 45,1 44,4 - 0,8
Sum 42,0 42,2 42,6 41,5 - 1,1
Tabell 2.3.11 Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert)
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-2008
SH 50,0 50,4 49,6 48,4 - 1,2
U 40,9 40,9 42,7 41,5 - 1,2
SVH 48,7 47,5 48,6 48,2 - 0,3
KHS 56,9 55,5 58,4 57,5 - 0,8
PVH 38,3 37,5 36,2 35,9 - 0,3
PH 50,9 51,2 52,0 51,5 - 0,5
Sum 44,8 44,8 45,4 44,4 - 1,0
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men
de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små
nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i
antall studenter fra vår til høstsemesteret. Studiepoeng per student beregnes ved å dele studiepoengsproduksjonen
hele året på antall registrerte studenter høstsemesteret. I 2008 økte antall
studenter fra 178 011 i vårsemesteret til 193 344 i høstsemesteret. Samtidig avlegges det
fleste studiepoeng vårsemesteret da flere studier ikke har eksamen første halvår. Det kan
derfor være at flere av de registrerte studentene ikke avla eksamen i 2008.
I tråd med gjennomføringen i forhold til avlagt studieplan, er det kunsthøyskolene som har
høyest gjennomføring per student, på over 57. Deretter følger de statlige vitenskapelige høyskolene,
der de fleste har gjennomføring på rundt 50 studiepoeng per student. NHH trekker
snittet noe ned med 45,4. De private vitenskapelige høyskolene har derimot alle relativt
dårlige gjennomføringer, med et snitt på 35,7 studiepoeng per student og 35,9 heltidsekvivalenter
per student.
I motsetning til funnene over har de private høyskolene noe høyere gjennomføring enn de
statlige, og forskjellene øker når det korrigeres for heltidsekvivalenter. Barratt Due musikkinstitutt,
Bergen Arkitekt Skole, Fjellhaug Misjonshøgskole, Høgskolen i Staffeldtsgate og
Mediehøgskolen Gimlekollen hadde alle over 60 studiepoeng per heltidsekvivalent i 2008.
Både Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen har hatt kraftige økninger i
perioden, på henholdsvis 15,1 og 14,7. Eurytmihøyskolen og Høgskolen landbruk og bygdenæringer
har klart lavest gjennomføring på 34,5 og 30,5. Ved de statlige høyskolene var det
Høgskolen i Sogn og Fjordane som skåret høyest med en gjennomføring på 56,6. Høgskolen i
Nesna hadde helt klart lavest gjennomføring med bare 40,2 avlagte studiepoeng per heltidsekvivalent.
Dette er en kraftig nedgang på 16,7 fra 2005.
43

Universitetene er institusjonskategorien med lavest gjennomføring på 40,4 studiepoeng per
student og 41,5 studiepoeng per heltidsekvivalent. Universitetene i Agder og Stavanger
trekker snittet opp med 45,5 og 44,3 studiepoeng per heltidsekvivalent, mens Universitetet i
Oslo har lavest gjennomføring på 38,2.
Gjennomstrømning ved universitetene
Felles Studentsystem (FS) har utarbeidet analyser som viser gjennomføring på normert tid når
det gjelder bachelor- og mastergradsstudenter. Det er kun utarbeidet analyser for universitetene,
da mange av høyskolene har andre rapporteringssystemer enn FS.
Bachelor- og masterprogrammene har krav om utdanningsplan. Kravet betyr at studentene på
programmene forventes å avgi individuelle planer for hvilke emner de vil ta innenfor programmet,
og når de planlegger å ta disse. De aller fleste studenter på slike programmer har utdanningsplan,
men ikke absolutt alle, har avlevert / oppdatert utdanningsplaner i FS. I analysen er
imidlertid alle studenter tatt med, uansett om de individuelt har levert en utdanningsplan
(delvis eller komplett) eller ikke. Tidsaksen med startsemesteret og de fem påfølgende semestrene
som normert tid for bachelorstudiet (3 påfølgende for master) er ren standard kalendertid,
analysen tar altså ikke hensyn til evt. individuelt normert tid på grunn av fravær ol. Studenter
som følger individuelle planer om å fullføre på et senere kalendertidspunkt, på grunn av
semestre med fravær eller på grunn av redusert studieinnsats e.l., kommer derfor ut i statistikken
som fullføringer etter normert tid, eller som ennå ikke fullført.
Lavere grad
Datakvaliteten på tall for gjennomføring på lavere grad er variabel og til dels ufullstendig. Dette
skyldes blant annet at de fleste studentene går rett over på masterstudier og dermed ikke etterspør
noe selvstendig vitnemål på lavere grad. Dette er imidlertid i ferd med å bedre seg, og det
er viktig at vi på sikt også får gode tall på gjennomføring også på lavere gradsnivå. Vi har
derfor sett på gjennomføringen i henhold til avtalt studieplan på bachelorgrad, jf. tabell 2.3.12.
Tabell 2.3.12 Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008
Høst 2003 Høst 2004 Høst 2005
Normert
tid
Innen H
2008
Normert
tid
Innen H
2008
Normert
tid
Innen H
2008
UiB 21,4 32,7 24,2 34,3 28,1 31,8
UiO 18,5 26,3 18,1 25,5 21,6 23,5
UiS 40,2 57,3 42,4 54,5 45,4 48
UiT 23,2 39,8 13,6 25,5 16,2 19,8
UMB 18,0 45,3 10,1 34,7 8,9 22,7
NTNU 28,0 36,2 14,4 19,6 11,9 12,6
UiA 44,2 55,3 39,4 48,9 40,3 42,9
Gjennomsnitt 24,9 35,6 22,9 31,7 25,2 27,7
Kilde: Felles Studentsystem
Andelen av bachelorstudentene som fullfører på normert tid har økt fra 24,9 % for kullet som
startet høsten 2003 til 27,7 % for 2005-kullet. Det er særlig Universitetene i Agder og Stavanger
som trekker opp snittet. Dette kan komme av at disse institusjonene har mange kortere profesjonsutdanninger.
Dette er utdanninger som generelt har god gjennomstrømning og der det er
vanlig å fullføre utdanningen etter tre år.
44

Høyere grad
Ved høyere grads studier er datakvaliteten bedre. Tabell 2.3.13 viser at gjennomføring på
normert tid har økt i perioden 2003-2008. Av de som startet på en master ved et universitet
høsten 2003 fullførte 28 % på normert tid, mens av de som startet høsten 2006 fullførte 34,5 %
på normert tid. Tabellen viser også andelen som har som har fullført innen høst 2008 for de
ulike kullene. Her er det ikke mulig å sammenlikne resultatene fra år til år fordi de som startet
i 2003 har hatt lenger tid på seg til å fullføre. Vi ser imidlertid at det er en relativt stor andel
av studentene som gjennomfører på overtid.
Tabell 2.3.13 Andel mastergradsstudenter i ulike kull som har fullført på normert tid og innen høsten 2008
Høst 2003 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006
Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008 Normert tid Innen H 2008
UiB 15,2 63,7 21,4 66,5 31,1 62,3 41,5 57,1
UiO 24,1 70,2 28,6 67,3 27,8 55,9 32 45,6
UiS 39,9 64,4 43,8 65 39,3 52,9 38,5 45,7
UiT 22,5 60,8 30,6 67,6 37,9 59,2 34,8 46,4
UMB 31,8 79,8 15,1 70,9 25,1 69,6 12,4 50
NTNU 31,1 81,9 34,9 74,7 36,1 68,7 38,2 52,3
UiA 49,3 69,1 41,4 68,9 47,5 61,3 41 46,7
Gj.
snitt
28 70,7 29,8 68,8 32,8 60,7 34,5 49,2
Kilde: Felles Studentsystem
De fleste institusjonene har hatt en bedring av gjennomføringen på normert tid i perioden. Størst
har forbedringen vært ved UiB, der andelen har økt fra 15,2 for 2003-kullet til 41,5 for 2006-
kullet. Unntaket er UiA som hadde en veldig god gjennomføringsprosent i utgangspunktet. Gjennomføringen
har sunket fra 49,3 for 2003-kullet til 41 for 2006-kullet, men UiA har fremdeles
en av de høyeste gjennomføringsprosentene. UMB har den laveste gjennomføringsprosenten
på normert tid, men er blant de beste institusjonene når det gjelder gjennomføring innen
høsten 2008.
2.3.3 Ferdige kandidater
Tabell 2.3.14 viser totalt antall uteksaminerte kandidater fordelt på institusjonskategori. Det
har vært en viss økning i tallet på uteksaminerte kandidater i perioden 2005 – 2008 på 9,7 %.
Fra 2007 til 2008 har det imidlertid vært en nedgang på 1,8 %. Kandidatproduksjonen var i
2008 den samme som i 2006.
45

Tabell 2.3.14 Ferdige kandidater (egenfinansiert), institusjonskategori
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-
2008
%
endring
2007-
2008
Statlige høyskoler 14252 14860 14613 14188 -425 -2,9
Universiteter 12675 13851 14881 13768 -1113 -7,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 1002 1407 1287 1454 167 13,0
Kunsthøyskoler 289 288 283 284 1 0,4
Offentlig sektor 28218 30406 31064 29694 -1370 -4,4
Private vitenskapelige høyskoler 2802 2642 2657 3026 369 13,9
Private høyskoler 1465 1603 1583 1934 351 22,2
Privat sektor 4267 4245 4240 4960 720 17,0
Alle 32485 34651 35304 34654 -650 -1,8
Nedgangen har kommet i offentlig sektor. Der er nedgangen på hele 4,4 %. Dette er i tråd
med at i produktiviteten målt som studiepoeng per student har sunket i samme periode (se
kapittel 2.3.2).
Tabell 2.3.15 viser totalt antall uteksaminerte kandidater fordelt på studieprogram. Tabellen
viser at det er store variasjoner mellom utdanningene. I tabellen er utdanninger med mer enn
100 uteksaminerte kandidater i 2008 sortert etter prosentvis endring fra 2007 til 2008. De
mindre utdanningene er sortert alfabetisk til slutt i tabellen.
Variasjon i antall kandidater uteksaminert fra år til år kan skyldes variasjon i tallet på
registrerte studenter. Når det gjelder variasjon i gjennomstrømning for enkelte
studieprogrammer skyldes dette at det ikke tas opp studenter hvert år. Dette er tilfellet for
ortopediingeniørutdanningen.
Av de større utdanningene kan det bemerkes at kandidater med økonomisk-administrativ
utdanning har økt 11,0 % siden 2007 og 20,5 % siden 2005.
46

Tabell 2.3.15 Ferdige kandidater (egenfinansiert)
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-2008 2007-2008
% endring
Faglærerutdanning 277 235 243 393 150 61,7
Utøvende musikkutdanning 169 246 200 274 74 37,0
Farmasi 82 83 86 103 17 19,8
Siviløkonomutdanning 528 493 255 293 38 14,9
Økonomisk-administrativ utdanning 3509 3651 3808 4228 420 11,0
Arkitektur 144 158 178 192 14 7,9
Barnevernpedagogutdanning 593 608 591 618 27 4,6
Medisin 481 500 507 526 19 3,7
Pedagogiske fag 430 598 744 767 23 3,1
Ingeniørutdanning 1932 1837 1577 1625 48 3,0
Fysioterapeututdanning 255 262 271 276 5 1,8
Samfunnsvitenskap 3422 4269 4352 4352 0 0,0
Visuell kunst 152 145 149 148 -1 -0,7
Allmennlærerutdanning 2008 2066 1811 1792 -19 -1,0
Psykologi 292 348 415 403 -12 -2,9
Bioingeniørutdanning 198 222 209 203 -6 -2,9
Journalist-/fotoutdanning 234 220 207 201 -6 -2,9
Utvikling og miljø 210 185 210 202 -8 -3,8
Matematisk-naturvitenskapelige fag 2002 2084 2036 1950 -86 -4,2
Vernepleierutdanning 834 785 825 786 -39 -4,7
Førskolelærerutdanning 1331 1272 1435 1365 -70 -4,9
Radiografutdanning 182 172 186 174 -12 -6,5
Ergoterapeututdanning 255 219 208 194 -14 -6,7
Helsefag 268 451 472 438 -34 -7,2
Teologi 189 238 251 233 -18 -7,2
Sykepleierutdanning 3463 3580 3589 3321 -268 -7,5
Praktisk-pedagogisk utdanning 1835 1874 1809 1670 -139 -7,7
Odontologi 88 107 109 100 -9 -8,3
Teknologi 1252 1226 1284 1175 -109 -8,5
Sosionomutdanning 799 794 819 735 -84 -10,3
Juridiske fag 709 842 995 890 -105 -10,6
Sivilingeniørutdanning 328 296 298 255 -43 -14,4
Historisk-filosofiske fag 1864 2254 2754 2350 -404 -14,7
Audiografutdanning 36 37 33 26 -7 -21,2
Bibliotekarutdanning 104 116 116 90 -26 -22,4
Designutdanning 88 90 82 92 10 12,2
Dyrepleie 12 10 11 13 2 18,2
Døvetolkutdanning 28 20 11 30 19 172,7
Ernæring 70 62 81 79 -2 -2,5
Fiskerifag 109 160 116 50 -66 -56,9
Idrettsutdanning 163 341 234 190 -44 -18,8
Industridesign 22 30 21 31 10 47,6
Integr. 4. og 5-årige masterpr. i lærerutd. 11 29 25 93 68 272,0
Kunstfagutdanning 18 25 23 20 -3 -13,0
Maritim utdanning 78 105 83 71 -12 -14,5
Ortopediingeniørutdanning 0 0 10 0 -10 -100,0
Reseptarutdanning 71 57 77 69 -8 -10,4
Scenekunst 83 102 88 63 -25 -28,4
Tannpleier 15 60 47 47 0 0,0
Tannteknikerutdanning 22 19 1 14 13 1300,0
Veterinærutdanning 45 52 59 49 -10 -16,9
Yrkesfaglærerutdanning 101 95 81 63 -18 -22,2
Annet 1091 921 1215 1332 117 9,6
Sum 32482 34651 35297 34654 -643 -1,8
Uteksaminerte allmennlærere synker med 1,0 %. Dette kompenseres ved at kandidater med
faglærerutdanning øker kraftig, slik at disse to utdanningene samlet øker med 6 %. Over tid er
47

det likevel en nedgang, både i antall kandidater i allmennlærerutdanningen som sådan og
begge utdanningene sett samlet. Nedgangen fra 2005 til 2008 er på henholdsvis 10,8 % og 4,4
%. Lærerutdanningsmeldingen (St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen)
varslet om mer spesialisering innen lærerutdanningen, med blant annet en oppdeling av den
tradisjonelle allmennlærerutdanningen i en utdanning for 1. til 7. klasse og en for 5. til 10.
Varselet om økt spesialisering var ventet, men det er lite trolig at økningen i antall faglærerutdannede
kan være en effekt av dette. De som ble uteksaminert i 2008 må nødvendigvis ha startet
sin utdanning senest i første halvdel av dette tiåret.
Førskolelærere synker med 4,9 %. 2007 var imidlertid et toppår. Det er for tidlig å si om vi
ser starten av en trend. Antallet uteksaminerte kandidater i 2008 var det nest høyeste siden
2002.
Da er det større grunn til bekymring i kandidatutviklingen innen sykepleierutdanningen. Antall
kandidater har økt sakte men sikkert de siste årene, men falt i fjor med 7,5 %. Dette er det
laveste antallet kandidater siden 2001 4 .
MNT-fagene
I 2007 var MNT-fagene et særskilt vektlagt område, uten at det hverken førte til flere studenter
eller flere kandidater.
Tabell 2.3.16 viser utviklingen i kandidatproduksjonen i MNT-fagene fra 2005 til 2008.
Tabell 2.3.16 Ferdige kandidater (egenfinansiert) MNT
2005 2006 2007 2008 Endring % endring % endring
2007-2008 2005-2008 2007-2008
Ingeniørutdanning 1932 1837 1577 1625 48 -15,9 3,0
Matematisk-naturvitensk. fag 2002 2084 2036 1950 -86 -2,6 -4,2
Sivilingeniørutdanning 328 296 298 255 -43 -22,3 -14,4
Teknologi 1252 1226 1284 1175 -109 -6,2 -8,5
Sum 5514 5443 5195 5005 -190 -9,2 -3,7
Nedgangen i antall kandidater har vært på over 9 % fra 2005 til 2008. Det er særlig ingeniørog
sivilingeniørutdanningene som sliter, selv om den første hadde en økning fra 2007.
Figur 2.3.4 viser utviklingen i registrerte studenter og antall ferdige kandidater i MNT-fagene
de siste ti årene.
4 Jf. http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm
48

Figur 2.3.4 Registrerte studenter og ferdige kandidater i MNT-fag
40000
35000
30000
6000
Atall MNT-studenter
25000
20000
15000
Registrerte studenter MNT-fag
5000
4000
3000
Antall MNT-kandidater
10000
Ferdige kandidater MNT-fag
2000
5000
1000
0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
År
I grove trekk kan man si at det har vært en sterk nedgang i registrerte MNT-studenter fra 2001
til 2005, og en økning fra 2007 til 2008.
Man kan forvente at hvis det skjer en utvikling i antallet studenter, vil utviklingen vise seg i
antall kandidater, med noen års forsinkelse. Størrelsene i figur 2.3.4 er ikke direkte sammenlignbare.
Verdiene på y-aksen som viser antall registrerte studenter er fem ganger så store som
verdiene for antall uteksaminerte kandidater. Figuren er likevel interessant. Det er rimelig å
kunne tolke nedgangen i kandidatproduksjonen fra 2005 til 2008 som et resultat av nedgangen
i antall registrerte studenter fra 2001 til 2005.
Hvis det er tilfellet, kan man forvente en ytterligere nedgang i antallet MNT-kandidater fra
2008 til 2009. Videre kan man forvente at produksjonen stabiliseres frem til 2011, for så å øke
i 2012.
2.3.4 Karakterer og stryk
Hva slags kunnskaper og ferdigheter bidrar universiteter og høyskoler til å utvikle hos
studentene?, og hvordan står disse kunnskapene i forhold til de kompetansekravene som stilles i
49

arbeidslivet? Dette er på mange måter de mest sentrale spørsmålene i høyere utdanning og det
får stadig mer oppmerksomhet. Like fullt er det vanskelig å måle læringsutbytte.
Karakterer
For eksempel kan et høyt karaktergjennomsnitt ved en institusjon være et tegn på at institusjonen
i utgangspunktet har dyktige studenter.
I figur 2.3.5 er 46 institusjoner avmerket med hvor mange karakterpoeng førsteprioritetssøkerne
hadde i 2008 og hvor høy prosentandel av studentene ved samme institusjon som hadde
karakterene A eller B (se vedleggstabell V-2.34 for resultatene ved hver institusjon).
Figur 2.3.5 Karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og karakterene A og B
47
45
Gjennomsnittlig karakterpoeng for
førsteprioritetssøkere
43
41
39
37
35
20 25 30 35 40 45 50 55
Prosentandel med karakterene A og B
Det kan være mange årsaker til at en institusjon har større andel med A- og B-studenter enn
andre. Dess tydeligere strek prikkene i figur 2.3.5 hadde formet, dess større sammenheng
hadde det vært mellom inntakskvalitet og høye karakterer. Det ville logisk sett betydd at det
er lite institusjonen kunne ha gjort for å fremme læringsutbyttet. Slik er det ikke. Man kan ane
en svak tendens til at prikkene samlet skråner opp mot høyre. Det innebærer at det er en svak
tendens til at dess høyere gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved en
institusjon, dess høyere andel studenter med karakteren A og B.
Det er en logikk i at en institusjon med studenter som er spesielt dyktige når de starter studiet
får studenter med høyt læringsutbytte og høye karakterer, og omvendt. Norges handelshøgs-
50

kole er den institusjonen der førsteprioritetssøkerne hadde høyest gjennomsnittlig karakterpoeng
og samtidig den institusjonen med høyest andel A- og B-studenter. Arkitekthøyskolen har
nest høyest inntakskvalitet og fjerde høyst andel A- og B-studenter. Samtidig skiller Høgskolen
i Akershus seg ut med tredje lavest inntakskvalitet og tredje høyest andel med A- og B-studenter.
Det kan være flere årsaker til at noen institusjoner har studenter med høyere karakterer enn
andre. Institusjonene kan ha ulik tilnærming til karaktergivningen. Hvis en institusjon systematisk
gir sine studenter bedre karakterer enn det strengt tatt er grunn til, vil det slå positivt ut
på statistikken. Tilsvarende vil det slå negativt ut om en institusjon systematisk gir sine studenter
dårligere karakterer enn det er grunn til.
Figurene 2.3.6 og 2.3.7 viser karakterfordelingen innen de ulike institusjonskategoriene for
alle nivåer og for mastergradstudenter.
Figur 2.3.6 Karakterfordeling alle nivåer 2008
45
40
35
30
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitensk. høysk.
Kunsthøyskoler
Prosentandel
25
20
Privat sektor
15
10
5
0
A B C D E
Karakter
51

Figur 2.3.7 Karakterfordeling mastergrad 2008
Prosentandel
50
45
40
35
30
25
20
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitenskapelige
høyskoler
Kunsthøyskoler
Privat sektor
15
10
5
0
A B C D E
Karakter
Det har vært uttrykt ønske om mer samordning og klarere retningslinjer for bruken av
bokstavkarakterskalaen. I mai 2004 sendte departementet, i samarbeid med Universitets- og
høgskolerådet (UHR) ut et brev med retningslinjer for bruk av karaktersystemet. Samtidig ble
det i regi av UHR etablert nasjonale referansepanel for de ulike fagene, som blant annet skal
sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder og samordne bruk av
beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). I St.meld. nr. 7 (2007–2008)
Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning slås det fast at institusjonene må
fortsette arbeidet med nasjonal koordinering av nytt karaktersystem og utvikle en felles
forståelse for hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og
på forskjellige fagnivåer.
I 2008 skrev en arbeidsgruppe nedsatt av UHR (UHR 2008):
”Det nasjonale karaktersystemet består av to karakterskalaer, bokstavskalaen (A-
F) og skalaen bestått/ikke bestått. Begge skalaene er absolutte skalaer i den
forstand at de er kriteriebaserte. Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for
en karakter skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av
de øvrige karakterene i eksamenskullet er. Kriteriene for bokstavskalaen skal
imidlertid være satt slik at det, over tid og for et stort antall kandidater, er
forventet at fordelingen av beståtte karakterer skal være i rimelig samsvar med
den relative ECTS-skalaen, som brukes ved studentutveksling innen Europa.”
52

Arbeidsgruppen pekte videre på en utredning (Mål og mening, 2000) i regi av det daværende
universitetsrådet, som foreslo en prosentvis fordeling av akseptable rammeverdier for beståtte
karakterer som tabell 2.3.17 viser.
Tabell 2.3.17 ECTS-fordeling og forslag til akseptable rammeverdier
A B C D E
Rammeverdier 8-12 % 20-30 % 24-36 % 20-30 % 8-12 %
ECTC 10 % 25 % 30 % 25 % 10 %
I sin rapport konkluderte arbeidsgruppen med at karakterfordelingen for masterarbeider ikke
er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen.
UHR kan være inne på noe her. Ser man på alle nivåer, benyttes karakterskalaen ikke i tråd
med slik normalfordelingen i ECTS skulle tilsi. Dette gjelder ikke bare for masterstudentene,
men også når man ser alle nivåer under ett.
Alle institusjonskategoriene ligger under rammeverdiene for karakteren D. De statlige vitenskapelige
har sterkest slagside mot A og B, og ligger over rammeverdien på begge karakterer,
og under på D og E. Universitetene ligger også over rammeverdien for A.
Vedleggstabellene V-2.33 og V-2.34 viser fordeling på institusjonsnivå. Som nevnt over
skilte Høgskolen i Akershus seg ut med høye karakterer. Toppunktet til høyskolen ligger på
karakteren B (37,3 %).
Et eksempel som viser at det kan være problematisk å benytte karakterer for å si noe om
læringsutbyttet er Høgskolen i Sogn og Fjordane. Høyskolen har ca. 2 % færre studenter med
karakterene A og B enn gjennomsnittet for de statlige høyskolene i 2008. I 2008 skrev høyskolen
til departementet (Høgskolen i Sogn og Fjordane Rapport og planar (2007 – 2008)):
”Høgskulen følgjer utviklinga av karakterane nøye for å sjå til at karakterskalaen
vert nytta i samsvar med nasjonale føringar.”
Hvis man ser på andre indikatorer for læringsutbytte, som studiepoeng per student og strykprosent
(jf. vedleggstabellene V-2.29, V-2.30 og V-2.31) har Høgskolen i Sogn og Fjordane
bedre tall å vise til enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Det er ingen ting som tyder på at
studentene ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har dårligere læringsutbytte enn studenter ved
andre høyskoler. Årsaken til at høyskolen har lavere karaktergjennomsnittet kan rett og slett
være at høyskolen er mer lojal mot sentrale retningslinjer enn gjennomsnittet.
Det er en mulighet for at studenter som får gode karakterer i studiene til tross for lave karakterer
i videregående, har hatt et høyt læringsutbytte. En slik tolkning blir imidlertid problematisk
på institusjonsnivå. Aamodt et al. (2007) understreker at sensuren studenten får er basert
på lærestedets/studiets faglige krav og standarder. Karakterer måler et individs prestasjon
sammenlignet med andre studenter som tar samme eksamen på samme tidspunkt. Evalueringen
av Kvalitetsreformen viste at det er klare forskjeller i karakterfordeling mellom ulike institusjoner
og fagområder. Selv om karakterer kanskje kan si noe om et individs læringsutbytte, er
det derfor ikke noe godt mål på kvaliteten på faget.
Tabell 2.3.18 viser utviklingen i karakterfordelingen på institusjonsnivå fra 2005 til 2008. I
tabellen er også karakteren F (stryk) tatt med.
53

Tabell 2.3.18 Karakterfordeling på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte)
A B C D E F
05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08
SH 9,9 9,9 10,1 10,1 25,6 25,0 25,1 25,6 29,3 29,9 30,8 31,1 16,6 16,9 16,9 16,6 8,6 8,4 8,1 8,1 10,1 9,8 9,0 8,6
U 12,2 11,9 11,8 12,0 25,9 26,0 26,0 25,9 28,0 29,3 31,2 31,0 16,0 15,6 15,2 15,5 8,7 8,3 7,5 7,7 9,3 9,0 8,3 7,9
SVH 13,3 12,2 13,7 14,6 34,8 35,4 34,3 34,1 31,2 31,9 32,3 31,2 12,9 12,5 12,3 12,4 4,9 4,7 4,1 4,3 2,9 3,2 3,2 3,4
KH 8,2 9,4 6,1 5,3 26,3 35,7 32,1 33,7 38,8 31,6 39,4 41,8 11,6 12,7 15,9 13,5 5,2 5,3 4,5 5,8 9,9 5,3 2,0 -
PS 10,1 9,6 9,8 9,9 26,0 24,7 24,9 26,1 29,0 29,0 28,9 29,0 11,5 11,3 11,1 15,9 13,8 14,1 14,6 8,5 9,6 11,2 10,7 10,6
Alle 10,9 10,7 10,8 11,0 26,1 25,7 25,8 26,1 28,8 29,6 30,7 30,7 15,4 15,3 15,1 15,9 9,4 9,2 8,9 7,8 9,5 9,5 8,8 8,5
Tabellen viser at det er svært liten variasjon fra år til år. Det mest markante trekket er at færre
studenter stryker og at økningen har falt på karakteren C.
Strykprosent
En annen indikator som har blitt brukt som mål på læringsutbytte, er strykprosent, slik tabell
2.3.19 viser.
Tabell 2.3.19 Strykprosent på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte)
2005 2006 2007 2008
Endring
2007 – 2008
Statlige høyskoler 8,7 9,0 8,7 8,5 -0,2
Universiteter 8,5 8,5 8,0 7,5 -0,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 4,0 4,5 3,3 3,4 0,1
Kunsthøyskoler 1,6 0,7 0,6 0,3 -0,3
Private sektor 7,4 8,4 8,5 7,9 -0,6
Gjennomsnitt 8,2 8,5 8,2 7,8 -0,4
Tabellen avviker noe fra karakteren F i tabell 2.3.18 etter som det her også er tatt med ikke
bestått i skalaen bestått / ikke bestått.
En interessant observasjon er at de vitenskapelige høyskolene har svært lav strykprosent, i
tillegg til at de har tyngdepunktet sitt blant A- og B-studenter.
Vedleggstabell V-2.17 viser strykprosenten ved de enkelte institusjonene 5 . Det er store variasjoner
mellom enkeltinstitusjonene.
Blant høyskolene skiller Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Finnmark seg ut, med nærmest en
eksplosjonsartet økning i strykprosenten. Høgskolen i Nesna økte sin strykprosent fra 8,6 i
2007 til 16,5 i 2008. Høgskolen i Finnmark økte fra 8,8 % til 14,2 %. Lavest strykprosent blant
høyskolene har Høgskolen i Volda, med 5,3 %.
Universitetet i Tromsø har høyest strykprosent blant universitetene, med 9,2 %. Universitetet i
Bergen har lavest med 5,1 %.
Blant de vitenskapelige (offentlig og private) høyskolene skiller handelshøyskolen BI seg ut
med en strykprosent på 10,4 %. Norges handelshøgskole og Norges musikkhøgskole skiller
seg ut med de laveste strykprosentene med henholdsvis 2,5 og 3,0 %.
Kunsthøyskolene har praktisk talt ikke stryk.
Blant de private høyskolene skiller Baptistenes Teologiske Seminar seg ut med en høy
strykprosent (14,1). Den norske Balletthøyskole, Fjellhaug Misjonshøgskole, Betanien
5 Tallene avviker noe, da vedleggstabellen også inkluderer eksternt finansierte studenter.
54

diakonale høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole har alle en andel stryk på 1,0 %
eller lavere.
Hvordan kan nedgangen i strykprosenten tolkes? Kan det være en indikasjon på at læringsutbytte
har økt? Aamodt et al. (2007) understreker at nedgangen i strykprosenten kan tolkes
både positivt og negativt. Det kan bety høyere kvalitet – at færre studenter styrker og at vi på
grunnlag av det antar at de også har oppnådd mer læringsutbytte. Men det kan også tyde på
lavere kvalitet – at man slipper igjennom studenter som egentlig ikke har fått noe særlig
læringsutbytte. Samtidig pekes det på at ingen institusjoner på sikt tjener på å ha mange
studenter som er på det laveste karakternivået. Grunnen til dette er at et lavt karakternivå vil
kunne skade lærestedets renommé på sikt, og ingen institusjoner ønsker å være assosiert med
det å utdanne kandidater med lavt karakternivå. En sammenlikning på institusjonsnivå viser at
det ikke er en sammenheng mellom stor andel lave karakterer og høy strykprosent. Heller ikke
for strykprosenten ser det ut til å være en særlig sammenheng med inntakskvalitet.
2.4 Kjønnsperspektivet i valg av utdanning
Tabell 2.4.1 lister opp kvinneandelen blant registrerte studentene i ulike studier, samt endringene i
kvinneandelen fra 2005 til 2008. Tabellen tar ikke hensyn til nivået studentene studerer på.
Et interessant trekk er at mens vi godt kan snakke om typiske kvinneutdanninger, er ikke den
samme tendensen like klar den andre veien. Det har selvfølgelig en sammenheng med at det
er flere kvinner enn menn som studerer. Kvinneandelen i studentmassen er nå 61,1 %. Det er
en svak økning. Økningen ser ut til å avta. Det kan innebære at vi nærmer oss en topp i så måte.
En kvinneandel i et studium på 61 % vil, sett ut ifra andel kvinnelige studenter som sådan, være
balansert, selv om det kanskje ikke kan sies å være balansert ut fra et samfunnsperspektiv.
Det er 13 studier som har en kvinneandel på over 80 %. Tilsvarende tall for menn er 2. 14
studier har en kvinneandel mellom 67 og 79 %. Tilsvarende tall for menn er også her 2.
55

Tabell 2.4.1 Registrerte studenter, fordelt på studie og kjønn
2005 2006 2007 2008 % endring
♀
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀ 05-08
%
♀
♀
♀
Tannpleier 165 170 97,1 153 157 97,5 157 163 96,3 151 155 97,4 0,4
Dyrepleie 27 30 90,0 27 31 87,1 43 47 91,5 54 56 96,4 6,4
Døvetolkutdanning 79 88 89,8 93 100 93,0 114 125 91,2 114 121 94,2 4,4
Sykepleierutdanning 11464 13036 87,9 11226 12812 87,6 10964 12448 88,1 11220 12586 89,1 1,2
Førskolelærerutdanning 4775 5409 88,3 5066 5814 87,1 5400 6190 87,2 5767 6563 87,9 -0,4
Ernæring 211 247 85,4 260 295 88,1 259 297,3 87,2 238,8 278,8 85,7 0,2
Helsefag 5189 6211,1 83,5 5568 6648,1 83,8 6381 7456 85,6 6988 8178 85,4 1,9
Barnevernpedagogutdanning 1800 2145 83,9 1750 2093 83,6 1795 2125 84,5 1772 2079 85,2 1,3
Sosionomutdanning 2289 2750 83,2 2215 2692 82,3 2153 2592 83,1 2130 2546 83,7 0,4
Reseptarutdanning 230 272 84,6 230 275 83,6 202 242 83,5 238 291 81,8 -2,8
Pedagogiske fag 5015 6232 80,5 51834 6414 80,8 5130 6316 81,2 5144 6294 81,7 1,2
Bioingeniørutdanning 666 806 82,6 649 788 82,4 598 725 82,5 582 714 81,5 -1,1
Ergoterapeututdanning 547 665 82,3 568 693 82,0 515 636 81,0 488 606 80,5 -1,7
Veterinærutdanning 272 338 80,5 286 359 79,7 293 374 78,3 294 373 78,8 -1,7
Vernepleierutdanning 2057 2658 77,4 2362 3072 76,9 2309 2985 77,4 2200 2801 78,5 1,2
Bibliotekarutdanning 308 406 75,9 288 392 73,5 254 368 69,0 319 418 76,3 0,5
Scenekunst 210 266 78,9 199 251 79,3 187 242 77,3 181 239 75,7 -3,2
Farmasi 463 607 76,3 483 636 75,9 497 644 77,2 459 610 75,2 -1,0
Psykologi 3205 4431 72,3 2901 3958 73,3 2410 3272 73,7 2321 3117 74,5 2,1
Allmennlærerutdanning 6694 9472 70,7 6066 8566 70,8 5505 7662 71,8 5019 6848 73,3 2,6
Fysioterapeututdanning 668 925 72,2 666 917 72,6 646 891 72,5 662 909 72,8 0,6
Radiografutdanning 476 676 70,4 446 643 69,4 394 573 68,8 404 568 71,1 0,7
Odontologi 448 712 62,9 469 696 67,3 518 754 68,7 536 755 71,0 8,1
Ortopediingeniørutdanning 7 11 63,6 14 24 58,3 6 12 50,0 22 31 71,0 7,3
Yrkesfaglærerutdanning 284 339 83,8 260 318 81,8 292 418 69,9 356 518 68,7 -15,0
Audiografutdanning 90 118 76,3 88 113 77,9 87 111 78,4 73 108 67,6 -8,7
Examen philosophicum 771 1369 56,3 464 780 59,4 477 789 60,5 514 760 67,6 11,3
Tannteknikerutdanning 31 48 64,6 33 47 70,2 27 38 71,1 38 58 65,5 0,9
Int. 4&5-årige M.prog lærerut. 627 1037 60,5 835 1348 61,9 986 1577 62,5 1135 1763 64,4 3,9
Faglærerutdanning 829 1201 69,0 829 1236 67,1 893 1376 64,9 776 1213 64,0 -5,1
Historisk-filosofiske fag 13991 22258 62,9 13927 21986 63,3 12702 20054 63,3 12155 19251 63,1 0,3
Visuell kunst 288 446 64,6 287 436 65,8 271 416 65,1 267 427 62,5 -2,0
Juridiske fag 3995 6749 59,2 4053 6866 59,0 3985 6553 60,8 4105 6636 61,9 2,7
Medisin 2275 3749 60,7 2334 3815 61,2 2311 3825 60,4 2438 3953 61,7 1,0
Annet 4584 7738 59,2 4223 7096 59,5 5044 8310 60,7 5566 9082 61,3 2,0
Kunstfagutdanning 34 58 58,6 35 66 53,0 47 81 58,0 61 100 61,0 2,4
Samfunnsvitenskap 17564 30021 58,5 17743 29878 59,4 16747 27876 60,1 17134 28149 60,9 2,4
Praktisk-pedagogisk utdanning 1643 3030 54,2 1739 3014 57,7 1673 2804 59,7 1658 2802 59,2 4,9
Arkitektur 637 1096 58,1 669 1156 57,8 736 1270 58,0 751 1306 57,6 -0,6
Journalist-/fotoutdanning 392 687 57,1 380 681 55,8 407 710 57,3 384 671 57,2 0,2
Utvikling og miljø 369 725 50,9 371 731 50,8 426 806 52,8 495 894 55,4 4,5
Designutdanning 180 272 66,2 164 256 64,1 168 256 65,6 217 401 54,1 -12,1
Teologi 904 1720 52,6 874 1700 51,4 964 1781 54,1 864 1645 52,5 -0,0
Landbruksutdanning 52 80 65,0 34 61 55,7 25 44 56,8 36 70 51,4 -13,6
Utøvende musikkutdanning 699 1293 54,1 705 1321 53,4 650 1220 53,3 715 1406 50,9 -3,2
Økonomisk-administrativ utd. 8911 18841 47,3 9341 19450 48,0 9808 20091 48,8 10537 21383 49,3 2,0
Fiskerifag 185 460 40,2 151 367 41,1 137 293 46,8 129 266 48,5 8,3
Industridesign 43 121 35,5 49 125 39,2 54 133 40,6 60 135 44,4 8,9
Siviløkonomutdanning 552 1340 41,2 356 920 38,7 358 864 41,4 245 580 42,2 1,0
Idrettsutdanning 469 1097 42,7 491 1152 42,6 424 1005 42,2 443 1064 41,7 -1,1
Matematisk-naturvitensk. fag 5461 13919 39,2 5527 13853 39,9 5371 13182 40,7 5546 13357 41,5 2,3
Teknologi 1702 7017 24,3 1807 7074 25,5 1934 7224 26,8 2071 7396 28,0 3,7
Sivilingeniørutdanning 247 1121 22,0 226 1070 21,1 253 1105 22,9 301 1275 23,6 1,6
Ingeniørutdanning 1123 7814 14,4 1192 7844 15,2 1445 8340 17,3 1639 8917 18,4 4,0
Maritim utdanning 30 369 8,1 41 380 10,8 53 398 13,3 90 519 17,3 9,2
Sum 116227194695 59,7 116394193466 60,2 115486190089 60,8 118101193239 61,1 1,4
De fagene som er sterkt kvinnedominert, med over 80 % av de registrerte studentene, er tannpleier,
dyrepleie, døvetolkutdanning, sykepleierutdanning, ernæring, førskolelærerutdanning,
helsefag, barnevernpedagogutdanning, reseptarutdanning, sosionomutdanning, bioingeniørutdanning,
ergoterapeututdanning, pedagogiske fag. Det er over 80 % registrerte mannlige
studenter i ingeniørutdanning og maritim utdanning.
Små nominelle endringer i kjønnsbalansen i små fag gjør store utslag relativt sett, og bør
derfor ikke vektlegges. Blant de fagene som har en endring i kjønnssammensetningen på 4 %
eller mer fra 2005 til 2008, har kun tre flere enn 1 000 studenter (faglærerutdanning med - 5,1
prosentpoeng kvinnelige studenter), ingeniørutdanning (+ 4,0 prosentpoeng) og praktiskpedagogisk
utdanning (+ 4,9 prosentpoeng).
56

Blant større fag, fag med over 3 000 studenter, er det kun førskolelærerutdanningen som har
fått en større del mannlige studenter fra 2005 til 2008. Endringen er marginal, med 0,4 prosentpoeng
flere menn.
2.4.1 Kjønnsbalansen i MNT-fagene
Et vektlagt område for institusjonene i 2007 var at kjønnsbalansen skal bedres blant kandidatene
i matematikk og realfag, de såkalte MNT-fagene (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske
fag). Tabell 2.4.2 viser utviklingen fra 2005 i MNT-fagene.
Tabell 2.4.2 Registrerte studenter i MNT-fag, fordelt på studie og kjønn
2005 2006 2007 2008 % endring
♀
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀ 05-08
%
♀
♀
♀
Matematisk-naturvitensk. fag 5461 13919 39,2 5527 13853 39,9 5371 13182 40,7 5546 13357 41,5 2,3
Teknologi 1702 7017 24,3 1807 7074 25,5 1934 7224 26,8 2071 7396 28,0 3,7
Sivilingeniørutdanning 247 1121 22,0 226 1070 21,1 253 1105 22,9 301 1275 23,6 1,6
Ingeniørutdanning 1123 7814 14,4 1192 7844 15,2 1445 8340 17,3 1639 8917 18,4 4,0
Sum 8534 29872 28,6 8752 29841 29,3 9004 29850 30,2 9557 30944 30,9 2,3
Kvinneandelen i MNT-fagene har økt med 2,3 prosentpoeng fra 2005 til 2008. Økningen har
kommet i alle studier. Fortsatt er under hver femte ingeniørstudent en kvinne, men utviklingen
må sies å være positiv. Vedleggstabell V-2.42 viser utviklingen for den enkelte institusjon.
Det er stor spredning i kvinneandelen i MNT-fag mellom institusjonene, fra 4,2 % til 67,8 %.
Høyskolene i Volda (67,8 %) og Sogn og Fjordane (60,8 %) skiller seg ut med høyest kvinneandel
i MNT-fagene. Høgskolen i Sogn og Fjordane har hatt en økning på hele 19,7 prosentpoeng
fra 2005 til 2008. Høyskolene i Bodø og i Finnmark har rundt 50 % kvinner i MNT-fagene,
og har økt sine kvinneandeler med henholdsvis 19,2 og 12,7 prosentpoeng fra 2005 til 2008.
I den andre enden av skalaen ligger Høgskolen i Molde, med en kvinneandel på 4,2 % og en
reduksjon i kvinneandelen i MNT-fagene på 11,8 prosentpoeng fra 2005 til 2008.
2.4.2 Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen
Kvinneandelen i førskolelærerutdanningen er hele 87,9 %. Høgskolen i Tromsø skiller seg
klart ut i positiv retning, med en kvinneandel i førskolelærerutdanningene på 77,9 %.
Høgskolen i Tromsø har i tillegg en økning på 6,6 prosentpoeng menn i førskolelærerutdanningene
fra 2005 til 2008. Samisk høgskole har den sterkeste økningen, med 12,5 %. Samisk
høgskole har imidlertid svært få studenter, åtte i tallet. Det innebærer at de gikk fra ingen til
én mannlig førskolelærerstudent fra 2005 til 2008.
Høgskolen i Volda kommer dårligst ut med en kvinneandel på 94,4 %. Det er en økning på
2,1 prosentpoeng fra 2005.
2.5 Utviklingen av etter og videreutdanning
Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajourføring av en grunnutdanning,
uten å gi formell kompetanse. Etterudanningskurs er ikke eksamensrettet og gir ikke
57

formell kompetanse i form av studiepoenguttelling. Etterudanningskurs er eksempelvis
timebasert kurs eller seminarvirksomhet. 6
Videreutdanning er studiepoenggivende tilbud.
Med hensyn til etter- og videreutdanningen ved UH-institusjonene er det særlig interessant å
se om Kvalitetsreformen har hatt en negativ effekt på utviklingen. De høyere utdanningsinstitusjonene
har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen
påtatt seg et stadig større ansvar for å tilby etter- og videreutdanning for arbeids og næringsliv,
og til å legge til rette for at voksne arbeidstakere skal kunne vende tilbake til høyere
utdanning for kortere og lengre perioder. Dette forutsetter at tilbudene gjøres fleksible både
med hensyn til tidsbruk (deltid) og geografisk tilgjengelighet (fjernundervisning eller tilbud
som er desentralisert). Det har vært påpekt at Kvalitetsreformen, med sitt fokus på heltidsstudenten,
gjennomstrømming og hele studieprogrammer, kan tenkes å virke mot målene i
Kompetansereformen.
2.5.1 Om kildene
Det er en del usikkerhet når det gjelder kvaliteten på innrapporterte data om etterutdanning.
Siden dette stort sett dreier seg om eksternt finansiert virksomhet, som ikke gir utelling i
finansieringssystemet, er det grunn til å tro at dette får konsekvenser for nøyaktigheten på
rapporteringen. Man skal derfor tolke etterutdanningsdataene fra DBH med forsiktighet.
Siden videreutdanning er studiepoenggivende tilbud, er det her grunn til å anta en mer nøyaktig
rapportering enn for etterutdanning. Imidlertid har ikke kategoriseringen av hva som er
videreutdanning og hva som er årskurs vært helt klar. Det er derfor ikke helt uten forbehold
man bør tolke tallene fra DBH (Se tabell V-2.40 Utvikling i antall beståtte 60-studiepoengsenheter
(egenfinansiert) på nivå videreutdanning for fordeling på institusjonsnivå).
FAFOs Lærevilkårsmonitor 2006, NIFU STEP Arbeidsnotat 3/2006 Hvem er de nye
studentene? og SNF rapport nr 32/2006 Kompetanseutviklingsprogrammet 2000-2006
Sluttevaluering er også benyttet i analysen av etter- og videreutdanning.
2.5.2 Etterutdanning
Institusjonene rapporterer etterutdanning til DBH i form av antall deltakere og antall timers
kurstilbud (varighet). I tillegg er det lagt inn en kobling mellom deltakere og varighet av kurs.
Det siste gir en mulighet til å vekte aktiviteten i ”studentårsverk” 7 . Uttrykket er ikke dekkende
siden det ikke dreier seg om studenter. Begrepet benyttes likevel videre uten apostrofer.
Tabell 2.5.1 viser at det fra 2005 til 2006 var en økning i aktiviteten, og at det senere har vært
et klart fall, både med hensyn til antall deltakere og varighet.
6 Kilde: DBH
7Antall deltakere X varighet/1500
58

Tabell 2.5.1 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet
2005 2006 2007 2008
Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet
SH 41 316 14 239 56 595 31 477,4 44 391 22 071 41 651 18 795,5
U 15 339 6 245 11 686 4 843,5 13 318 7 003,5 13 640 3 449
SVH 1 726 514,5 1 344 412 1 757 900 2 017 576
KHS 16 366 360 246 391 675 438 1 093
PVH 1 274 611,6 1 901 1 569 2 347 1 457 3 280 859
PH 6 382 1 571,5 11 903 2 405 8 024 1 812 6 036 1 773
Sum 66 053 23 547,6 83 789 40 952,9 70 228 33 918,5 67 062 26 545,5
Tabell 2.5.2 viser utviklingen vektet i studentårsverk.
Tabell 2.5.2 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk
2005 2006 2007 2008 % endring 2007 - 2008
SH 870,2 1 157,9 777,4 632,1 -18,7
U 463,0 817,2 156,4 202,7 29,6
SVH 25,1 20,4 32,0 24,3 -24,1
KHS 0,4 2,6 4,9 6,4 30,6
PVH 33,4 48,9 48,5 37,5 -22,7
PH 129,8 123,5 59,5 80,4 35,1
Sum 1 521,8 2 170,6 1 078,7 983,5 -8,8
Etterutdanningen skjer i all vesentlighet ved de statlige høyskolene og universitetene. Universitetene
øker sin andel. For denne institusjonskategorien svinger det imidlertid mye fra år til år.
Høyskolene står for nesten 65 % av etterutdanningen, målt i studentårsverk. Den totale nedgangen
på 8,8 % fra 2007 til 2008 kan forklares med nedgangen her.
Siden 2005 har antall studentårsverk i etterutdanningen blir mer enn halvert.
2.5.3 Videreutdanning
En problematisk side ved rapportering og definering av videreutdanningsstudenten er spørsmålet
om hvor stor del av den ordinært registrerte studentmassen som egentlig er videreutdannere.
Det kan for eksempel noen ganger være uklart om en student skal klassifiseres på
videreutdanning eller årskurs og mindre enheter.
I NIFU STEPs ”Hvem er de nye studentene?” (Terje Næss og Liv Anne Støren, Arbeidsnotat
3/2006) avdekkes det at nye studenter (førstegangsstuderende) over 25 år står for 77 % av
veksten i den totale økningen i tallet på nye studenter i perioden 1991-2003. Blant de eldre
studentene er det en høyere andel deltidsstudenter. Tall fra 2003 viser at blant høyskolestudenter
over 25 år var 43 % deltidsstudenter, mot 20 % av høyskolestudentene totalt.
Mangel på insentiver for å tilby etter- og videreutdanning blir ofte løftet frem som et problem
av institusjonene. Evalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) (SNF rapport nr
32/2006) viste at økonomiske insentiver hadde en god effekt på utviklingen av tilbud. Offentlige
utdanningsinstitusjoner deltok i nær halvparten av de 739 prosjektene som fikk tilskudd i
programperioden (2000 - 2006).
59

Evalueringen av KUP viste at sluttbrukerne vurderte opplæringen levert av offentlige utdanningsinstitusjoner
som minst relevante for behovene i virksomheten. UH-institusjonene bør derfor
oppfordres til å styrke samarbeidet med arbeidslivet for å bedre relevansen av opplæringen.
Tabell 2.5.3 viser utviklingen i antall studenter som tar videreutdanning, fra 2005 til 2008.
Etter å ha økt jevnt fra 2005 til 2007, har økningen vært kraftig fra 2007 til 2008.
Tabell 2.5.3 Videreutdanning studenter totalt
(både internt- og eksterntfinansierte, høstsemester)
2005 2006 2007 2008
% endring % endring
2005-08 2007-08
SH 10 009 11 401 12 083 15 520 55,1 28,4
U 2 104 2 604 2 730 2 914 38,5 6,7
SVH 1 102 617 523 580 -47,4 10,9
KHS 9 13 13 - - -
PVH - - - 1 634 - -
PH 1 312 1 155 1 246 1 327 1,1 6,5
Sum 14 536 15 790 16 595 21 975 51,2 32,4
Som i etterutdanningen, er det høyskolene som står for mesteparten av videreutdanningen.
Det er også her økningen er mest betydelig.
Selv om det kan være uklart hvor grensen går mellom videreutdanning og årskurs og mindre
enheter, har det antakelig vært en reell økning av studenter på videreutdanning. Studenter på
årskurs og mindre enheter har vært svakt økende i hele perioden fra 2005 til 2008, jf. vedleggstabell
V-2.13. Det er derfor ikke grunn til å anta at den sterke økningen innen videreutdanning
skyldes endrede rapporteringsrutiner.
2.6 Studienes relevans
2.6.1 Kandidatundersøkelsen 2007
Resultatene fra Kandidatundersøkelsen 2007 viser at arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere
grads kandidater har utviklet seg svært positivt. Sysselsettingen er høy, arbeidsledigheten
rekordlav og lønnsveksten god.
Kandidatundersøkelsen gjennomføres av NIFU STEP annethvert år, og er basert på spørreskjemaer
til et utvalg kandidater et halvt år etter eksamen. Undersøkelsen omfatter universitetskandidater
med høyere grad, siviløkonomer (fra offentlige læresteder), ingeniører og
kandidater med en bachelorgrad fra universitetene i Oslo, Bergen Tromsø og NTNU som ble
uteksaminert i løpet av vårsemesteret 2007.
Sysselsettingen øker for høyere grads kandidater
Kandidatundersøkelsen viser at høykonjunkturen vi har hatt de siste par årene, også omfatter
nyutdannede kandidater fra universiteter og høyskoler. Til tross for at det våren 2007 ble
utdannet over 60 % flere høyere grads kandidater enn våren 2005 8 , økte sysselsettingen blant
nyutdannede fra 86 % i november 2005 til 92 % i november 2007. I samme periode gikk
8 Skyldes at våren 2007 var siste frist for å avlegge høyere grad etter gammel ordning.
60

arbeidsledigheten ned fra 8,1 til 3,9 %. Den totale mistilpasningen, som i tillegg til arbeidsledighet
også omfatter undersysselsetting 9 og irrelevant arbeid 10 , gikk ned fra 25,3 %. i 2005
til 14,5 % i 2007.
Drøyt halvparten av alle høyere grads kandidater hadde oppnådd fast, relevant heltidsjobb
mens 21,1 % hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb. Omtrent 10 % hadde oppnådd
fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Til sammen utgjør dette 10 prosentpoeng mer enn
tilsvarende tall for 2005. Det svært gode arbeidsmarkedet i perioden har også hatt betydning
for utviklingen i nyutdannedes lønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra november
2005 til november 2007 var 15,3 %, noe som er høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i
perioden. Det var først og fremst samfunnsvitere, jurister og kandidater i naturvitenskapelige
og tekniske fag som hadde en sterk nedgang i mistilpasningen.
Bedre for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag
Arbeidsmarkedet for kandidater fra naturvitenskapelige og tekniske fag fortsatte å bedre seg i
perioden 2005-2007. Andelen mistilpassede gikk ned fra 22,6 i 2005 til 9,7 % i 2007. Det var
nedgang i alle de ulike typene mistilpasning. Det gunstigere arbeidsmarkedet ga seg utslag i
en økning i lønningene på 17 %. Den sterkeste bedringen i arbeidsmarkedssituasjonen finner
vi blant kandidater i informasjons- og datateknologi og i elektrofag, mekanikk og maskin.
Biologer er den gruppen som har hatt de største problemene på arbeidsmarkedet de siste
årene.
Flest mistilpassede innen humanistiske og estetiske fag
Humanistene var i 2007 den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den høyeste
andelen mistilpassede. I alt 29,4 % var mistilpassede, noe som innebærer en nedgang på 12
prosentpoeng siden 2005. Det er først og fremst arbeidsledigheten og andelen undersysselsatte
som har gått ned. Humanistenes lønninger steg med 13,9 %. Kandidater i religionsfag hadde
det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer, mens kandidatene i litteratur- og bibliotekfag
hadde det høyeste med 41,5 %.
Samfunnsvitere har dårligere lønn
Andelen mistilpassede kandidater i samfunnsfag ble halvert i perioden 2005-2007, til 14,9 %.
Nedgangen gjelder alle typene mistilpasning. Samfunnsviterne hadde en dårligere lønnsutvikling
enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater, på 11,9 %. Psykologene og samfunnsøkonomene
hadde det beste arbeidsmarkedet, mens høyest andel mistilpassede finner vi blant kandidatene
i samfunnsgeografi, medie- og informasjonsfag og sosialantropologi.
Aller best for juristene
Juristene er den utdanningsgruppen med laveste andel mistilpassede i 2007. Kun 6,4 % var mistilpassede.
Det var en nedgang for alle typer mistilpasning. Juristenes lønninger økte med 12,9 %.
Andre høyere grads kandidater
Kandidater med lærerutdanning og pedagogiske fag, kandidater i helse- og sosial og idrettsfag
og kandidater i økonomisk-administrative fag hadde alle en mistilpasning som lå mellom
beskjedne 9,1 %. og 10,7 %. Sammenliknet med 2005 innebærer dette en liten nedgang i
9 Omfatter alle personer med arbeid i samsvar med utdanningen som jobber deltid fordi det ikke har vært mulig å få
heltidsarbeid.
10 Omfatter sysselsatte som mener at høyere utdanning er helt uten betydning for arbeidet og at innholdet i utdanningen
passer dårlig med arbeidsoppgavene.
61

andelen mistilpassede. Kandidatene i økonomisk-administrative fag hadde den kraftigste
lønnsveksten i perioden, med hele 24,9 %.
Lavere grads kandidater
Mer interessant arbeid for ingeniører
Kandidatundersøkelsen viser at høykonjunkturen også har hatt en positiv betydning for utviklingen
i høyskoleingeniørenes arbeidsmarked. Sysselsettingen økte fra 63 % i 2005 til 78 % i
2007, mens arbeidsledigheten gikk ned fra 11 til 3,1 %. Andelen mistilpassede totalt sett gikk
ned fra 28,8 til 12,1 %. Omtrent halvparten av dette skyldes andelen irrelevant arbeid. I perioden
2005-2007 økte lønningene med 19,4 %, noe som er klart sterkere for befolkningen som
helhet og også sterkere enn for høyere grads kandidater. Mistilpasningen varierer en del mellom
de ulike utdanningsgruppene. Blant kandidatene i informasjons- og datateknologi var 17,5 %.
mistilpassede, mens bare rundt 9 % av kandidatene i elektrofag, mekanikk og maskin og i
bygge- og anleggsfag var det.
Mange i irrelevant arbeid blant bachelorkandidatene
Det er første gang kandidatene med en bachelorgrad fra breddeuniversitetene er med i undersøkelsen.
Nesten 80 % av bachelorkandidatene hadde en målsetting om en master eller ph.d.-
utdanning. Totalt sett hadde hele 71 % av kandidatene studier som hovedbeskjeftigelse høsten
2007. Dette tyder på at en bachelorutdanning fra et breddeuniversitet i liten grad fungerer som
en selvstendig yrkesutdanning selv under høykonjunktur.
Dette bildet underbygges ytterligere av kandidatenes arbeidsmarkedstilpasning. 62 % var
sysselsatt et halvt år etter eksamen, men kun 13 % hadde fast eller midlertidig relevant
heltidsjobb. I alt 22 % hadde en fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb, men denne gruppen
er dominert av kandidater som studerer videre. Kun 4,2 % av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken
var arbeidsledige og 3,8 % undersysselsatt. Hele 35,8 % av bachelorkandidatene som
var i arbeidsstyrken var i irrelevant arbeid, og 43,8 % var mistilpassede, noe som er svært
høyt. Dette har dels sammenheng med at tallet på mistilpassede er sett i forhold til antall
personer i arbeidsstyrken som relativt sett utgjør en mindre gruppe blant bachelorkandidatene
enn blant ingeniørene og høyere grads kandidater. Tatt i betraktning den høye andelen i videre
utdanning, fremstår bachelorkandidatene som relativt veltilpassede i arbeidsmarkedssammenheng.
2.7 Utvikling av undervisningskomponenten for de statlige
institusjonene
2.7.1 Innledning
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler består av en basiskomponent, en undervisningskomponent
og en forskningskomponent, der de to sistnevnte er resultatbaserte komponenter.
I dette avsnittet drøftes utviklingen i undervisningskomponenten og aktuelle problemstillinger
i forbindelse med denne. Flere av disse variablene drøftes andre steder i tilstandsrapporten,
men da med et annet formål.
Selv om kunsthøyskolene ikke er inkludert i finansieringssystemet tas aktuelle variabler også
med for denne kategorien.
62

2.7.2 Utvikling i antall studiepoeng
Undervisningskomponenten inneholder totalt antall avlagte studiepoeng innenfor 6 ulike
kostnadskategorier og antall inn og utreisende studenter.
Undervisningskomponenten er en komponent med åpen ramme. Dette innebærer at økt antall
studiepoeng genererer et gitt antall midler, uavhengig av hvordan andre institusjoner presterer
samme året. Økningen i avlagte studiepoeng i perioden 2003-2008 har til sammen gitt institusjonene
i sektoren (både statlige og private) i overkant av 700 mill. kroner i friske midler
gjennom undervisningskomponenten.
Figur 2.7.1 Utvikling i avlagte 60-studiepoengsenheter
for universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler 2004-2008
Figur 2.7.1 viser utviklingen i avlagte studiepoeng i perioden 2004-2008. Vi ser at utviklingen
i avlagte studiepoeng har vært økende frem til 2005. Fra 2006 viser tallene en nedgang i
avlagte 60-studiepoengsenheter. Nedgangen fra 2006 til 2007 var på 0,4 %. Og foreløpige tall
for 2008 viser at nedgangen øker, nedgangen for 2007-2008 er på 1,4 %. Fordelt på institusjonskategori
ser vi at universitetene og de vitenskapelige høyskolene har en liten økning,
mens de statlige høyskolene har en nedgang.
Når det gjelder endringer i kostnadskategorier har det siste år vært en forholdsvis stor nedgang i
kategori F, mens kategori E og D har hatt en mindre nedgang. De statlige høyskolene har
nedgang i alle kategorier. Universitetene bidrar til oppgang i alle kategorier unntatt kategori D
hvor de har nedgang. Det er ellers mindre endringer i kategori A-C.
2.7.3 Mulige forklaringsfaktorer
For å forklare utviklingen i avlagte studiepoeng er det interessant å sammenstille denne med
blant annet antall nye studenter, registrerte studenter og studiepoeng per student. Også i disse
tallene er UMB og UiS med i universitetskategorien fra og med 2005, mens UiA er i universitetskategorien
fra og med 2008.
Tabell 2.3.6 tidligere i kapittel 2 viser utviklingen i nye studenter fra 2005 til 2008. Her
fremgår det at fra 2007 til 2008 totalt sett har vært en økning på omlag 1 000 nye studenter.
63

De statlige høyskolene står for den største økningen med om lag 500 nye studenter, mens
universitetene og de vitenskapelige høyskolene har hatt en marginal økning. Det kan synes
motstridene at antall nye studenter har økt parallelt med at antall avlagte studiepoengsenheter
går ned. For å belyse dette nærmere må vi se på utviklingen i registrerte studenter, dvs. det
totale antallet studenter.
Tabell 2.3.5 tidligere i kapittel 2 viser registrerte studenter ved de statlige institusjonene i
perioden 2005-2008. Tallene omfatter ikke interne opptak, herunder opptak til mastergradsstudier.
Foreløpige tall for 2008 viser at det har vært en økning på om lag 2 700 studenter fra
2007 til 2008, dvs. en økning fra 164 901 til 167 608 (1,6 %). Dette sammenfaller ikke med
nedgangen i avlagte 60-studiepoengsenheter. Ser vi nærmere på de ulike institusjonskategoriene
ser vi imidlertid at det er høyskolene som har den desidert største økningen i antall
studenter (3,6 %). Universitetene har en liten nedgang på 0,3 %, mens de vitenskapelige har
en økning på 5,4 %.
Nedgangen i antall registrerte studenter ved universitetene kombinert med en økning i avlagte
studiepoeng på 7 % indikerer at studentene ved universitetene avlegger flere studiepoeng enn
før og at det er skjedd klare resultatforbedringer.
For høyskolene sin del har antall registrerte studenter økt med nær 2 700 mens avlagte studiepoeng
har sunket med hele 5 500 60-studiepoengsenheter. Dette kan tyde på at høyskolesektoren
som helhet har blitt mindre produktiv fra 2007 til 2008.
Indikatoren studiepoeng per student vil belyse denne problemstillingen ytterligere, jfr. tabelllene
2.3.10 og 2.3.11 tidligere i kapittel 2. Fra 2007 til 2008 har avlagte studiepoeng per
student i sektoren gått ned fra 42,6 til 41,5. I statlig sektor har nedgangen vært størst ved høyskolene,
med hele 1,4 studiepoeng, eller 3,4 %. Tett fulgt av universitetene med 1,1 studiepoeng,
eller 2,6 %. Noe av dette kan forklares ved at universitetene hadde det største potensialet til
forbedring ved at en rekke høyskoler allerede hadde innført tettere oppfølging av den enkelte
student før Kvalitetsreformen ble implementert. De statlige høyskolene har hatt en nedgang
fra 44,5 til 43,0. Dette må sees i sammenheng med variablene diskutert ovenfor, der en ser
reduksjon i antall studenter parallelt med en forholdsvis stor nedgang i antall avlagte studiepoeng.
Nedgangen i produksjon av studiepoeng per student dempes av at strykprosenten har sunket,
og vist klare tegn til forbedring. For universitetene viser det at økningen i studiepoengproduksjonen
i stor grad forklares av reduksjonen i strykprosenten. Tabell 2.3.19 tidligere i kapittel 2
viser at de statlige institusjonene har hatt en nedgang i strykprosenten på 0,4 % fra 2007 til
2008. Universitetene har hatt størst nedgang med 6,3 %.
Ved innføringen av Kvalitetsreformen ble kravet om ekstern sensur ved alle eksamener
endret. I kjølvannet av dette oppsto det en debatt i universitets og høyskolesektoren om det er
mulig å identifisere en sammenheng mellom den resultatbaserte delen av finansieringssystemet
og omfanget av stryk. Dette temaet ble også omhandlet i evalueringen av Kvalitetsreformen
og den påfølgende St. meld nr. 7 (2007-2008). Meldingen slår fast at bildet ikke er så entydig
som kritikerne hevder. Hvis en ser alle institusjonene under ett, har strykprosenten gått ned fra
10,3 % i 2002 til 7,6 % i 2008. Strykprosenten har imidlertid ikke gått ned i alle fag etter
innføring av Kvalitetsreformen. I fagene der det har vært en nedgang, startet nedgangen før
Kvalitetsreformen ble innført. Ved noen studier har det også vært en moderat økning i strykprosenten
etter 2003. Det ser heller ikke ut til å være en tendens til en økning i bruken av de
svakeste ståkarakterene.
64

Det er vanskelig å isolere de ulike effektene av Kvalitetsreformen fra hverandre. Mulige
årsaker til redusert strykprosent kan både være forbedret utdanningskvalitet og oppfølging fra
institusjonenes side, endringer i studiefinansieringen, samt at studiestrukturen er organisert i
mindre omfattende eksamener. Dette er ønskede effekter av reformen, og gir ikke grunnlag
for å hevde at læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn.
2.7.4 Utvikling på enkeltinstitusjoner
Universiteter
Blant universitetene har UiO lavest produksjon av studiepoeng per student med 36,9, samtidig
har antall registrerte studenter gått ned med om lag 2 000 og har hatt en nedgang på 4 % i
studiepoengproduksjonen. UiB har hatt den største nedgangen i antall avlagte studiepoeng på
om lag 4,4 %, og har samtidig hatt en nedgang i antall studenter på 6,9 % Det gir en nedgang i
antall studiepoeng per student. Alle universitetene har nedgang i produksjonen av studiepoeng
per student.
Vitenskapelige høyskoler
Når det gjelder de vitenskapelige høyskolene er det NMH som har hatt den beste utviklingen
med en økning i avlagte studiepoeng på 9 % og en marginal reduksjon i antall studenter. Dette
har gitt en økning på avlagte studiepoeng fra 46,5 i 2007 til 50,2 i 2008. NHH har også hatt en
økning i avlagte studiepoeng på over 8 %, men dette skjer parallelt med en økning i studenter
(på 14 %) slik at økningen i avlagte studiepoeng per student ikke blir like stor. Med unntak av
NIH har alle de vitenskapelige høyskolene hatt en økning i avlagte studiepoeng per student.
Statlige høyskoler
Blant høyskolene er det Høyskolene i Bergen, Bodø, Buskerud, Lillehammer Telemark og
Vestfold som har hatt økning i avlagte studiepoeng, parallelt med at antall registrerte studenter
har økt eller er tilnærmet uendret. Relativt stor nedgang i produksjonen av studiepoeng
er det ved Høyskolene i Akershus, Finnmark, Oslo, Sør-Trøndelag og Tromsø. Disse har også
nedgang i antall studenter (unntatt Sør-Trøndelag som har tilnærmet uendret studenttall).
Høyskolen har en økning på begge felt noe som kan tyde på at de sliter med rekrutteringen.
Høyskolen i Nesna har hatt et dramatisk fall i studiepoengproduksjonen per student. Den har
falt med nær 19 %, fra 36,8 studiepoeng per student til 29,9. Høyskolen har mange deltidsstudenter.
Omregning til heltidsstudenter gir en nedgang i studiepoengproduksjon per student
fra 51,2 til 40,2, eller en nedgang på 21,5 %. Utviklingen er radikal i forhold til resten av
høyskolesektoren.
Når der gjelder høyskolene i mellomsjiktet har disse mindre endringer i avlagte studiepoeng
på over/under 5 % og disse samsvarer mer eller mindre med endringer i antall studenter slik at
endringer i avlagte studiepoeng per student fra 2006 til 2007 ikke blir så store. Høyskolene
som kommer best ut i forhold til 2006 er Harstad, Narvik, Vestfold og Ålesund. Alle disse
høyskolene har hatt en forholdsvis god økning i antall avlagte studiepoeng, parallelt med at
antall studenter er uendret eller har gått ned slik at avlagte studiepoeng per student har styrket seg.
65

2.7.5 Utvikling i studieprogrammer
St. meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning peker på at
institusjonene har benyttet innføringen av nytt gradssystem til å gjøre omfattende endringer i
studietilbudene. Det er etablert mange nye mastertilbud ved statlige høyskoler og det har i
tillegg vært en sterk økning i antall årsstudier ved institusjonene. Meldingen har presisert at
institusjonene bør arbeide for at førstegangssøkende til høyere utdanning blir motivert til å
velge helhetlige studieløp fra første studieår. Se avsnitt 2.2 tidligere i kapittel 2 for utviklingen
i studietilbudene ved institusjonene fra 2006 til 2007.
Ved innføringen av finansieringssystemet var det et mål at finansieringssystemet skulle være
fleksibelt og gjøre det enklere å opprette/nedlegge studietilbud. Vi ser at institusjonene har
benyttet seg av denne fleksibiliteten.
2.7.6 Inn og utreisende studenter
Institusjonene får 6 300 kroner (2008-satser) for inn og utreisende utvekslingsstudenter som
har opphold på 3 måneder eller mer. Kapittel 3 omhandler blant annet utviklingen i antall
utvekslingsstudenter i perioden 2005-2008. Vi ser at universitetene og de vitenskapelige
høyskolene har hatt en markant økning i antall utvekslingsstudenter fra 2007 til 2008 med
hhv. 15,9 % og 20,4 %. De statlige høyskolene har hatt en nedgang på 8,2 %.
2.8 Oppsummering
Utvikling i studietilbud
Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første årene
etter Kvalitetsreformen har stoppet opp.
Andelen registrerte studenter på årskurs, bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt
stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter,
bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene som har flest masterstudenter. Høyskolene
har en stor andel av studentene sine på årskurs.
Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av
forpliktende relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel
mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å
få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har
økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad.
Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006
til 2008.
Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som
har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002,
men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har
holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens
studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og
estetiske fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden.
66

De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og
idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men
jevn økning i tilbudet de siste årene.
Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har
steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen
mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag 1 900.
Differansen i antall søkere er derimot godt over 12 000. Til tross for det omfattende tilbudet
av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative
fag og teknologiske fag flere søkere i 2008. Det er likevel en bedring i søkertallet
til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere
til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en
betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet
blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og
realfag.
Rekruttering
Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i
høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i 2006.
Økningen har først og fremst kommet i høyskolsektoren. De statlige vitenskapelige
høyskolene har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet.
Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24-år, mens antall
studenter i aldersgruppen 25-29 år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall studenter
over 40 år.
Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg
søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer
med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass
(3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6). Høyskolene
i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass i 2008.
Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet i Oslo
har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2).
Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen
har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og
tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne.
Gjennomstrømning
For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak
økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private
høyskolene.
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men
de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små
nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i
antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene
og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned.
67

Data fra Felles Studentsystem viser at gjennomføringen på normert tid ved universitetene har
bedret seg fra kullet som startet i 2003 til kullet som startet i 2005/2006. Dette gjelder i størst
grad høyere gradsstudier, men også for bachlorgraden har det vært en bedring.
Ferdige kandidater
Antallet ferdige kandidater sank med 1,8 % fra 2007 til 2008. Nedgangen kom i offentlig sektor
(- 4,4 %). Privat sektor hadde en økning på 17,0 %.
Økonomiutdanningene hadde en kraftig økning i kandidatproduksjonen. Sykepleierutdanningen
hadde en nedgang på 7,5 %, og var på det laveste siden 2001. Kandidatproduksjonen i MNTfagene
fortsetter å synke. Produksjonen sank med 3,7 % fra 2007 til 2008. Utviklingen i
registrerte studenter indikerer at produksjonen av MNT-kandidater vil synke ett år til, flate ut
et par år, for så å få en liten økning i 2012.
Kjønnsballansen i utdanningen
Andel kvinnelige studenter fortsetter å øke, men ikke så mye som i tidligere år. 61,1 % av
studentene er nå kvinner. Det er marginale endringer i de typiske kvinnefagene. MNT-fagene
har en positiv utvikling med hensyn til kjønnsballanse. 30,9 % av studentene i disse fagene er
kvinner. Det er en økning på 2,3 % siden 2005.
68

3. Forskning
3.1 Innledning
I dette kapitlet om forskning gir vi et bilde av hvordan det står til på forskningssiden ved våre
institusjoner. Hvordan er kompetansesituasjonen, rekrutteringen til forskning og selve forskningsproduksjonen
i stort? Hvor ligger utfordringene for de ulike sektorene og institusjonene?
Sterke og svake sider ved forskning – og FoU-aktivitetene?
Mer konkret ser vi nærmere på følgende områder:
Stillingsstrukturen – institusjonenes kompetanseprofil
o Andelen kvinner i de ulike faglige stillingskategoriene
o Andelen førstestillinger
o Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger
Faglig ledelse
Forskningssatsing
o Elitesatsinger i forskning og innovasjon
Forskerutdanning
o Avlagte doktorgrader
o Fordeling av stipendiatstillinger
o Gjennomstrømming
o Nærings-ph.d.
o Sammenlikning med andre nordiske land
Vitenskapelig publisering
o Publisering ved norske institusjoner versus andre land
• Artikkelpublisering og relative siteringsindekser
o Publisering i universitets- og høyskolesektoren
• Publikasjonspoeng
• Publiseringsnivå og form
Forskning – og FOU-aktivitet
o FOU-utgifter og finansiering
o Tildeling av NFR og EU-midler
Resultater fra relevante undersøkelser: Arbeidsvilkår i norsk forskning;
Universitetsadministrasjonen i Kvalitetsreformens tiår
For å belyse det ovennevnte brukes primært data fra DBH, NIFU STEP og Norges
forskningsråd.
3.2 Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil 11
Med ny felles lov om universiteter og høyskoler i 1995 fikk institusjonene i universitets- og
høyskolesektoren en felles stillingsstruktur. Med dette åpnet man formelt sett for en akademisk
drift i den statlige høyskolesektoren. Fordelingen av ansatte på ulike stillingskategorier
viser kompetanseprofilen på de ulike institusjonsgruppene, mens utviklingen over tid vil
kunne si om det har vært en akademisk drift i den statlige høyskolesektoren eller ikke.
11 Dette blir også omtalt i kapittel 6.
69

3.2.1 Universitetene
Antall årsverk fordelt på stillingskategorier ved universitetene viser at rundt 42 % av undervisnings-,
forsknings- og rekrutteringsstillinger er professorater og førstestillinger i 2008.
Rekrutteringsstillingene utgjør i overkant av en tredjedel (ca. 35 %), se tabell 3.2.1. I perioden
2005 til 2008 har det vært en relativt sterk vekst i antall årsverk. Det har vært en vekst på
1148 årsverk totalt (9 %), og mesteparten kom fra 2007 til 2008 (613 årsverk eller 5 %).
Sistnevnte skyldes nesten ene og alene at Høgskolen i Agder i 2008 endret status til universitet
under navnet Universitetet i Agder (med sine 591 årsverk). Men det er verdt å merke seg
at det også har vært en betydelig vekst i antall årsverk fra 2005 til 2007 (535 årsverk eller 4,3 %).
Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, finner man den sterkeste
veksten i både absolutte og relative tall blant stipendiatstillingene. I absolutte tall har det også
vært en vekst i antall professorstillinger, men andelen av professorer i forhold til vitenskapelig
personale har blitt gradvis redusert. Dataene fra DBH viser at antallet årsverk i førstestillinger
har holdt seg relativt stabilt eller gått svakt ned i perioden. Tilsvarende gjelder for universitetslektorer.
Postdoktorer ligger relativt stabilt men har et lite oppsving fra 2007 til 2008, mens
det har vært en klar tendens til økt bruk av forskerstillinger.
Tabell 3.2.1 Stillinger ved universitetene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 2 213,3 23,1 2 233,3 22,7 2 276,4 22,7 2 323,7 21,8
Professor II 12 165,1 1,7 167,4 1,7 165,3 1,6 172,0 1,6
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 5 0,1 5,8 0,1 5 0,0 7 0,1
Førsteamanuensis 1 681,9 17,5 1 739,9 17,6 1 754,1 17,5 1 785,8 16,8
Førstelektor 142,6 1,5 168,6 1,7 164,5 1,6 171,1 1,6
Sum førstestillinger 4 208,0 43,8 4 314,9 43,8 4 365,4 43,5 4 459,6 41,9
Amanuensis 145,5 1,5 136,8 1,4 115,7 1,2 96,2 0,9
Univ.lektor/høysk.lektor 852,7 8,9 807,6 8,2 781,3 7,8 768,6 7,2
Forsker 517,2 5,4 585,1 5,9 655,3 6,5 730,4 6,9
Postdoktor 717,8 7,5 700,1 7,1 762,0 7,6 879,8 8,3
Stipendiat 2 789,1 29,1 2 999,8 30,4 3 055,5 30,4 3 438,4 32,3
Vitenskapelig assistent 327,9 3,4 277,2 2,8 275,6 2,7 245,8 2,3
Høyskolelærer/øvingslærer 40,5 0,4 37,7 0,4 32,1 0,3 32,0 0,3
Sum underv., forskning og rekr. 9 598,6 100 9 859,2 100 10 042,9 100,0 10 651,0 100
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
66,5 - 74,5 - 78,4 - 84,0 -
Bibliotekstillinger 345,8 - 356,7 - 331,9 - 332,3 -
Ingeniører 1 932,5 - 2 002,8 - 2 060,6 - 2 164,8 -
Tekniske stillinger for u/f/f 395,5 - 382,3 - 360,3 - 254,7 -
Sum støttestillinger 2 740,3 - 2 816,2 - 2 831,3 - 2 835,7 -
Sum 12 338,9 - 12 675,4 - 12 874,2 - 13 486,7 -
Merknad: Totalsummen i tabellen er summen av DBH stillingsgruppene Undervisnings-, forskningsog
formidlingsstillinger (2008: 10 651,0), og Støttestillinger for undervisning, forskning og
formidling (2007: 2835,7). Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken.
Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007).
Vedleggstabell V-3.1a viser stillingsstrukturen ved våre 7 universiteter.
Ved Universitetet i Oslo ser vi at det er en reduksjon i andelen av førstestillinger (her i
betydningen førsteamanuenser og og førstelektorer) i perioden 2005 til 2008 (fra i overkant av
12 Professor II er 20 % stillinger. Det er derfor et betydelig større antall personer i professor II posisjoner ved institusjonen
enn det tallet anført i tabellen antyder.
70

14 % til ca. 12 %). Vi finner også en reduksjon i andelen av professoratene (fra 28 % til i
rundt 26 %), mens stipendiatstillingene har en vekst i perioden (fra ca. 30 % til ca. 33 %). Det
er også en relativt stor økning i bruken av forskerstillinger ved UIO (fra 8,5 % til 10 %).
Andelen av postdoktorer ligger mellom 9 og 10 % i perioden, mens universitetslektorer ligger
mellom 4 og 5 %
Ved Universitetet i Bergen har det vært en svak reduksjon i andelen av førstestillinger i perioden
2005 til 2008 (fra ca. 22 % til ca. 20 %), mens andelen professorater stadig reduseres
(fra rundt 29 % i 2005 til 25 % i 2008). Stipendiatene øker derimot sin andel fra ca. 28 % i
2005 til ca. 33 % i 2008.
Ved NTNU i Trondheim ligger andelen av førstestillinger relativt stabilt (rundt 15-16 % i
perioden 2005-2008). Her holder andelen av professorater seg stabilt rundt 23 % i denne
tidsperioden. Andelen stipendiater ligger på et stabilt nivå rundt 37 % frem til 2007, men gjør
et byks til i underkant av 40 % i 2008.
Ved universitetet i Tromsø ligger andelen førstestillinger relativt stabilt rundt 22 – 23 % i
perioden 2005 til 2008. Andelen av professorater reduseres svakt fra 24 % i 2005 til rundt 21
% i 2008, mens den kraftigste veksten også her finner sted blant stipendiatene (fra 27 % i
2005 til i underkant av 31 % i 2008). Det er også en viss vekst i bruken av forskerstillinger
(fra 6 % til 7 %) og en relativt kraftig vekst i andelen postdoktorer (fra ca. 6 % til 10 %)
Universitetet for Miljø og Biovitenskap fikk sin universitetsstatus i 2005 (tidligere Norges
landbrukshøgskole). Her ligger andelen professorater rundt 26-27 % i hele tidsperioden.
Andelen førstestillinger har en reduksjon fra ca. 27 % til ca. 20 % Andelen stipendiater øker
også her sakte men sikkert fra rundt 24 % i 2005 til ca. 28 % i 2008. Det er også relativt
mange forskerstillinger ved UMB (i overkant av 10 %).
Universitetet i Stavanger – som fikk sin universitetsstatur i 2005 - skiller seg sammen med
Universitetet i Agder - ut med en helt annen stillingsstruktur enn de øvrige universitetene.
UIS og UIA sin stillingsstruktur er mer lik kategorien av høyskoler med et relativt stort
innslag av tidligere DH-utdanninger. UIS har langt færre stipendiater (ca. 18 % i 2008 – men
økende i hele perioden fra 2005) og professorater (ca. 15 %) enn de øvrige universitetene.
Universitetslektorer (tidligere høyskolelektorer) (26 % i 2008) og førsteamanuenser (28 % i
2008) er de største stillingsgruppene her. Her må det likevel understrekes at det har vært en
kraftig reduksjon i andelen av universitetslektorer fra 2005 (ca. 36 % i 2005 til ca. 26 % i
2008).
Universitetet i Agder – som fikk universitetsstatus i 2008 – har i enda større grad enn UIS en
kompetanseprofil lik de mest forskningsintensive høyskolene. Her ligger andelen professorer
på ca. 15-16 % og andelen stipendiater på 12-14 % i tidsperioden 2005 til 2008. Andelen
førstelektorer ligger på i overkant av 11 %, mens andelen førsteamanuenser ligger i underkant
av 23 % i 2008. Andelen universitetslektorer utgjør den klart største gruppen på rundt 30 % i
2008, men andelen har gått ned fra ca. 35 % i 2005. Andelen av forskere og postdoktorer er
her svært beskjeden – rundt 1 % på begge i 2008.
Tabell 3.2.2 viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008
for universitetene samlet. Her fremgår det at kvinnene utgjør rundt 40 % av det totale faglige
personalet – og det øker sakte men sikker hvert år. Generelt sett er kvinneandelen høyere jo
lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. Men det er økning på alle nivåer i tidsperioden
71

fra 2005 til 2008: Andelen kvinnelige professorer har økt med 2,3 prosentpoeng (fra 17,1 %
til 19,4 %); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt med 2,8 proentpoeng (fra 31,9 % til
34,7 %); andelen kvinnelige førstelektorer har økt med 5,3 prosentpoeng (fra 36,5 % til 41,8
%); andelen kvinnelige universitetslektorer har holdt seg stabilt på rundt 52 % i tidsperioden;
andelen kvinnelige forskere har holdt seg stabilt rundt 40 %; andelen av kvinnelige postdoktorer
har økt med 3,6 prosentpoeng (fra 42 % til 45,6 %); mens andelen kvinnelige stipendiater
har økt med 2,5 prosentpoeng (fra 46,1 % til 48,6 %).
Vedleggstabell V-3.2b viser andelen kvinner ved de enkelte universitetene fordelt på stillingskategori.
Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike universitetene.
Når det gjelder andelen kvinnelige professorer så er den i 2008 klart høyest ved Universitetet i
Oslo med ca. 23 %. Kvinneandelen professorer for de øvrige universitetene fordeler seg som
følger: UiB og UiT ca. 20 %; UMB og UiA ca. 17 %; NTNU ca. 16 %; og UiS 12 %.
Blant førsteamanuensene finner vi også den høyeste kvinneandelen ved Universitetet i Oslo
med 39 % i 2008, med universitetene i Bergen og Tromsø hakk i hel med en andel på 38 %.
Andelen kvinnelige førsteamanuenser ved NTNU og UIS er på 31 %, mens tilsvarende
andeler ved UiA og UMB og UiS ligger på hhv. 29 %, 24 %.
Når deg gjelder kvinnelige stipendiater finner vi i 2008 den høyeste andelen ved UiA med 59
%, tett fulgt av UMB og UiT med 57 %, UiO med 54 % og UiS med 52 %. De laveste
andelene kvinnelige stipendiater finner vi ved UiB og NTNU med hhv. 47 % og 39 %.
Tabell 3.2.2 Andel kvinner ved Universiteter
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 2 213,3 17,1 2 233,3 17,7 2 276,4 18,4 2 323,7 19,4
Professor II 165,1 11,6 167,4 12,8 165,3 13,4 172,0 14,6
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 5 20 5,8 17,2 5 20 7 14,3
Førsteamanuensis 1 681,9 31,9 1 739,9 33,0 1 754,1 34,5 1 785,8 34,7
Førstelektor 142,6 36,5 168,6 40,1 164,5 40,9 171,1 41,8
Sum førstestillinger 4 208,0 23,5 4 314,9 24,6 4 365,4 25,5 4 459,6 26,2
Amanuensis 145,5 25,2 136,8 27,5 115,7 27,2 96,2 25,3
Univ.lektor/høysk.lektor 852,7 51,8 807,6 52,7 781,3 51,9 768,6 51,9
Forsker 517,2 38,7 585,1 38,4 655,3 41,2 730,4 39,6
Postdoktor 717,8 42,0 700,1 41,3 762,0 42,3 879,8 45,6
Stipendiat 2 789,1 46,1 2 999,8 47,9 3 055,5 48,4 3 438,4 48,6
Vitenskapelig assistent 327,9 53,4 277,2 53,9 275,6 57,3 245,8 54,8
Høyskolelærer/øvingslærer 40,5 54,0 37,7 63,7 32,1 62,6 32,0 72,1
Sum underv., forskning og rekr. 9 598,6 36,0 9 859,2 37,0 10 042,9 37,8 10 651,0 38,6
Andre stillinger underv., forskning
og formidling
66,5 46,8 74,5 48,5 78,4 50,7 84,0 50,9
Bibliotekstillinger 345,8 81,5 356,7 81,6 331,9 81,6 332,3 81,6
Ingeniører 1 932,5 33,6 2 002,8 34,7 2 060,6 36,3 2 164,8 35,2
Tekniske stillinger for u/f/f 395,5 66,4 382,3 68,2 360,3 72,1 254,7 72,3
Sum støttestillinger 2 740,3 44,7 2 816,2 45,5 2 831,3 46,5 2 835,7 44,4
Sum 12 338,9 37,9 12 675,4 38,9 12 874,2 39,7 13 486,7 39,8
Merknad: Totalsummen i tabellen er summen av DBH stillingsgruppene Undervisnings-, forskningsog
formidlingsstillinger (2008: 10 651,0), og Støttestillinger for undervisning, forskning og
formidling (2007: 2835,7). Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken.
Dette har ført til en endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007).
72

3.2.2 De vitenskapelige høyskolene
Tabell 3.2.3 viser at fagpersonalet ved de vitenskapelige høyskolene har omtrent tilsvarende
kompetanseprofil som fagpersonalet ved universitetene. Her finner vi at en noe høyere andel
av årsverkene er knyttet til førstestillinger og professorater, i overkant av halvparten. Andel
stipendiater (ca. 28 %) og postdoktorstillinger (ca. 5 %) er noe lavere enn ved universitetene,
og det ser også ut til at forskerstillingen benyttes i noe mindre grad ved de vitenskapelige
høyskolene enn ved universitetene. Det har vært en jevn vekst i antall årsverk fra 2005 til
2008 (70 årsverk eller 8 %).
Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, er det relativt små
endringer å spore. Amanuensisstillinger reduseres etter intensjonene gradvis, professor og
førsteamanuensisstillingene ligger omtrent på samme nivå, mens det er en svak vekst i
postdoktor- og stipendiatstillinger i tidsperioden 2005 til 2008. Samtidig er førstelektorstillingene
på tilsvarende vis som ved universitetene nesten ikke tatt i bruk ved de vitenskapelige
høyskolene.
Kompetanseprofilen ved de enkelte vitenskapelige høyskolene er vist i vedleggstabell V-3.1b.
Her fremgår det at det er relativ stor forskjell i kompetanseprofilene mellom de ulike vitenskapelige
høyskolene. Ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og ved Norges handelshøgskole
(NHH) ligger professorandelen på hhv. ca. 34 % og 33 % i 2008, mens de tilsvarende
tallene for Norges musikkhøgskole (NMH), Norges veterinærhøgskole (NVH) og
Norges idrettshøgskole (NIH) ligger på hhv. ca. 30 %., 23 %, og 15 %. Andelen av førstestillinger
(primært førsteamanuenser) varierer fra rundt 43 % ved NMH, 25 % ved NVH, 22
% ved NHH, og til ca. 13 % og 19 % ved hhv. AHO og NIH. Stipendiatstillingene er relativt
sett størst ved AHO med ca. 34 %, deretter følger NIH, NVH og NHH med +/- 30 %, mens vi
finner NMH i den andre enden av skalaen med ca. 14 %. Bruken av forskerstillinger er
relativt stor ved NHH, NVH og NIH (7 – 8 %), mens den ikke brukes i det hele tatt ved NMH
og i svært liten grad ved AHO.
Tabell 3.2.3 Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 164,8 25,8 173,0 25,4 186,4 27,0 178,3 25,4
Professor II 9,4 1,5 9,5 1,4 8,9 1,3 12,6 1,8
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent - - - - - - 0,2 0,0
Førsteamanuensis 159,7 25,0 161,2 23,7 159,2 23,1 166,3 23,7
Førstelektor 7,5 1,2 0,2 0,0 12,0 1,7 11,0 1,6
Sum førstestillinger 341,3 53,4 343,9 50,6 366,4 53,1 368,3 52,6
Amanuensis 17,0 2,7 15,5 2,3 13,4 1,9 11,8 1,7
Univ.lektor/høysk.lektor 53,9 8,4 81,2 11,9 56,7 8,2 53,2 7,6
Forsker 29,6 4,6 32,6 4,8 26,9 3,9 29,8 4,3
Postdoktor 28,7 4,5 29,6 4,4 36,6 5,3 35,8 5,1
Stipendiat 157,4 24,6 162,2 23,8 177,2 25,7 192,5 27,5
Vitenskapelig assistent 7,8 1,2 14,0 2,1 12,3 1,8 8,8 1,3
Høyskolelærer/øvingslærer 4 0,6 1 0,1 - - 0,6 0,1
Sum underv., forskning og rekr. 639,6 100,0 680,0 100 689,4 100 700,8 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 22,7 - 21 - 18,8 - 17,9 -
Bibliotekstillinger 25,5 - 27 - 21,6 - 23,3 -
Ingeniører 97,1 - 100,5 - 104,6 - 99,8 -
Tekniske stillinger for u/f/f 59,5 - 62,7 - 71,8 - 72,8 -
Sum støttestillinger 204,7 - 211,2 - 216,7 - 213,7 -
Sum 844,3 - 891,2 - 906,1 - 914,5 -
73

Tabell 3.2.4 viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008
for de vitenskapelige høyskolene samlet. Her fremgår det at kvinnene utgjør 43 % av det
totale faglige personalet – og det øker gradvis fra år til år. Akkurat som ved universitetene
finner vi generelt sett at kvinneandelen er høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man
kommer. Men det er økning på alle nivåer i tidsperioden fra 2005 til 2008: Andelen kvinnelige
professorer har økt fra 12,1 % til 14,7 % i denne tidsperioden (dvs. en økning på 2,6
prosentpoeng); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 33,3 % til 35,7 % (dvs. en
økning på 2,4 prosentpoeng); mens andelen kvinnelige stipendiater har økt fra 48,3 % til 56,1 %
(dvs. en økning på 7,8 prosentpoeng).
Tabell 3.2.4 Andel kvinner ved statlige vitenskapelige høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 164,8 12,1 173,0 11,7 186,4 13,0 178,3 14,7
Professor II 9,4 8,5 9,5 6,3 8,9 11,2 12,6 10,3
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent - - - - - - 0,2 100
Førsteamanuensis 159,7 33,3 161,2 34,1 159,2 35,9 166,3 35,7
Førstelektor 7,5 70,5 0,2 - 12,0 64,9 11,0 58,2
Sum førstestillinger 341,3 23,2 343,9 22,0 366,4 24,6 368,3 25,4
Amanuensis 17,0 17,7 15,5 53,2 13,4 14,9 11,8 17,0
Univ.lektor/høysk.lektor 53,9 36,9 81,2 39,8 56,7 45,4 53,2 40,4
Forsker 29,6 40,9 32,6 45,8 26,9 41,3 29,8 35,6
Postdoktor 28,7 54,6 29,6 49,3 36,6 42,6 35,8 49,7
Stipendiat 157,4 48,3 162,2 52,5 177,2 55,9 192,5 56,1
Vitenskapelig assistent 7,8 45,2 14,0 41,3 12,3 35,9 8,8 39,8
Høyskolelærer/øvingslærer 4 25 1 - - - 0,6 -
Sum underv., forskning og rekr. 639,6 32,9 680,0 34,8 689,4 36,0 700,8 36,6
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
22,7 70,0 21 70,7 18,8 68 17,9 52,4
Bibliotekstillinger 25,5 75,7 27 76,3 21,6 75,0 23,3 76,8
Ingeniører 97,1 71,2 100,5 64,4 104,6 65,8 99,8 62,0
Tekniske stillinger for u/f/f 59,5 64,4 62,7 60,5 71,8 63,3 72,8 65,2
Sum støttestillinger 204,7 69,6 211,2 65,4 216,7 66,1 213,7 63,9
Sum 844,3 41,8 891,2 42,1 906,1 43,2 914,5 43,0
Vedleggstabell V-3.2c viser andelen kvinner ved de enkelte vitenskapelige høyskolene fordelt
på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike vitenskapelige
høyskolene.
Når det gjelder andelen kvinnelige professorer så er den i 2008 klart høyest ved NIH med ca.
32 %. Kvinneandelen professorer for de øvrige fordeler seg som følger: NVH og AHO ca. 19
%; NHH ca. 11 %; og NMH 8 %.
NVH har den høyeste andelen kvinnelige førsteamanuensene med ca. 55 % i 2008. Deretter
følger NIH og AHO med ca. 48 %, NMH ca. 24 % og NHH med ca. 21 %.
Blant stipendiatene finner vi den høyeste kvinneandelen ved NVH med hele 73 % i 2008.
Deretter følger AHO med 61 %, NMH 59 %, NIH 47 % og NHH 43 %.
3.2.3 De statlige høyskolene
Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de statlige høyskolene viser at
kompetanseprofilen på fagpersonalet er vesentlig forskjellig fra kompetanseprofilen på perso-
74

nalet ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene, se tabell 3.2.5. Litt under halvparten
av det faglige personalet er tilsatt i høyskolelektorkategorien, mens 6 % er tilsatt i professorstillinger.
Andelen førsteamanuenser ligger rundt 18 %, mens andelen førstelektorer ligger
rundt 11 % i 2008. Andelen av stipendiatstillinger ligger på 8 %, og en tilsvarende stor andel
er tilsatt som høyskolelærere/øvingslærere.
Antall faglige årsverk har økt fra 5550,3 i 2005 til 5936,8 i 2008 – en økning på 386,5 årsverk
eller 7 % 13 . Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi følgende
mønster: Det er en reduksjon i antallet høyskolelektorer både i absolutte og relative tall (fra 49
% i 2005 til 46 % i 2008), det er en relativt sterk reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer fra
ca. 13 % i 2005 til 8 % i 2008 (noe som også er intensjonen), og det er en gradvis avvikling av
amanuensisstillingene. Når det gjelder førstestillingsnivået så holder andelen av førsteamanuenser
seg stabilt i perioden (på rundt 17 – 18 % i hele perioden), mens det er en jevn vekst i
andelen av førstelektorer (fra ca. 9 % til 11 %). Videre ser vi en viss økning både absolutt og
relativt blant professorene (fra ca. 4 % i 2005 til 6 % i 2008) og en viss økning blant stipendiatene
(fra ca. 7 % til 8 %).
Generelt kan det sies å ha vært en vekst blant forskerrekrutterings- og toppstillingene, mens
det parallelt med dette har det vært en nedgang i antall årsverk i stillingsgrupper som ligger
lavere enn førstestillinger. Dette styrker antagelsen om at det har vært en akademisk drift i
høyskolesektoren – noe som også til dels er resultatet av en ønsket utvikling fra myndighetenes
side (jf. NOKUT sitt krav om at minst 20 % av personalet som underviser på Bachelornivå
skal ha førstestillingskompetanse, mens 50 % av personalet som underviser på masternivå
eller høyere skal ha det). Samtidig må det understrekes av kompetanseprofilen for de statlige
høyskolene fremdeles har sitt tyngdepunkt i stillingsgruppene under førstestillingsnivå – i
motsetning til hva som er tilfellet for de vitenskapelige høyskolene og universitetene.
Vedleggstabell V-3.1c viser stillingsstrukturen ved våre 24 statlige høyskoler i fra 2005 til
2008. Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike statlige høyskolene.
Den høyeste andelen toppstillinger (professor 1 og II – samt dosentstillinger) og førstestillinger
(førsteamanuensis og førstelektor) finner vi ved Høgskolen i Lillehammer – 21 % og 35
%. Deretter følger høyskolene i Bodø (12 % og 31 %) og Molde (14 % og 23 %). De fleste
høyskolene har en relativt stor andel med førstestillinger, men svært få i toppstilling. Dette
gjelder høyskolene i Finnmark (1 % professorer), Stord/Haugesund (2 %), Harstad (2 %),
Nesna (2 %), Sogn og Fjordane (3 %), Nord-Trøndelag (3 %), Ålesund (4 %), Østfold (4 %),
Bergen (4 %) og Sør-Trøndelag (4 %).
Når det gjelder andelen stipendiatstillinger så varierer denne fra 3 – 5 % (høyskolene i
Bergen, Nesna, og Ålesund), 5 – 10 % (Akershus, Finnmark, Harstad, Hedmark, Lillehammer,
Nord-Trøndelag, Oslo, Telemark, Østfold, Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Volda) til
10 – 15 % (høyskolene i Bodø, Buskerud, Gjøvik, Molde, Narvik, Sør-Trøndelag, og Vestfold).
Samisk høyskole skiller seg ut med en andel stipendiatstillinger i 2008 på ca. 19 %.
13 Det har også vært en vekst i antall årsverk fra 2007 til 2008 – og dette til tross for at Høgskolen i Agder fikk
universitetsstatus i 2008 – og dermed inkludert i universitetskategorien og tatt ut av de statlige høyskolene i 2008-
statistikken.
75

Tabell 3.2.5 Stillinger ved de statlige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 189,5 3,8 221,5 4,3 256,2 4,9 290,2 5,4
Professor II 28,1 0,6 29,5 0,6 28,4 0,5 32,6 0,6
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 19,2 0,4 16,6 0,3 20,2 0,4 27,5 0,5
Førsteamanuensis 815,9 16,4 850,4 16,6 891,2 17,2 971,1 18,1
Førstelektor 429,1 8,6 485,8 9,5 512,5 9,9 569,5 10,6
Sum førstestillinger 1 481,8 29,8 1 603,8 31,4 1 708,4 33,0 1 890,9 35,3
Amanuensis 90 1,8 77,1 1,5 73,1 1,4 68,8 1,3
Univ.lektor/høysk.lektor 2 418,1 48,6 2 457,4 48,1 2 459,3 47,4 2 475,4 46,2
Forsker 30,6 0,6 30,3 0,6 23,5 0,5 26,3 0,5
Postdoktor 3,9 0,1 2,9 0,1 9 0,2 11,9 0,2
Stipendiat 324,6 6,5 344,0 6,7 413,6 8,0 447,5 8,3
Vitenskapelig assistent 6,5 0,1 10,0 0,2 6,5 0,1 9,5 0,2
Høyskolelærer/øvingslærer 621,0 12,5 583,9 11,4 490,1 9,5 429,6 8,0
Sum underv., forskning og rekr. 4 976,5 100 5 109,3 100 5 183,5 100,0 5 359,9 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 0,2 - 0,2 - 10,9 - 12 -
Bibliotekstillinger 216,7 - 221,4 - 222,5 - 224,0 -
Ingeniører 316,8 - 297,4 - 305,7 - 320,7 -
Tekniske stillinger for u/f/f 40,1 - 42,1 - 29,8 - 20,2 -
Sum støttestillinger 573,8 - 561,1 - 568,9 - 576,9 -
Sum 5 550,3 - 5 670,4 - 5 752,4 - 5 936,8 -
Merknad: Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en
endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007).
Tabell 3.2.6 viser andelen kvinner i de ulike stillingskategoriene i tidsperioden 2005 til 2008
for de statlige høyskolene samlet. Her fremgår det kvinnene utgjør 52 % av det totale faglige
personalet – og det øker gradvis fra år til år. Akkurat som ved universitetene og de vitenskapelige
høyskolene finner vi generelt sett at kvinneandelen er høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet
man kommer. Også her er det en økning på alle nivåer i tidsperioden fra 2005 til 2008:
Andelen kvinnelige professorer har økt fra 17,4 % til 21,7 % i denne tidsperioden (dvs. en økning
på 4,3 prosentpoeng); andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 28,6 % til 36,4 %
(dvs. en økning på 7,8 prosentpoeng); andelen kvinnelige førstelektorer har økt fra 33 % til
45,4 % (dvs. en økning på 12,4 prosentpoeng); andelen kvinnelige høyskolelektorer har økt
fra 57,4 % til 60,7 % (dvs. en økning på 3,3 prosentpoeng); mens andelen kvinnelige stipendiater
har økt fra 54,9 % til 62,5 % (dvs. en økning på 7,6 prosentpoeng).
76

Tabell 3.2.6 Andel kvinner ved de statlige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 189,5 17,4 221,5 17,9 256,2 18,7 290,2 21,7
Professor II 28,1 17,4 29,5 14,3 28,4 19,7 32,6 23,0
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 19,2 10,4 16,6 18,1 20,2 9,9 27,5 13,1
Førsteamanuensis 815,9 28,6 850,4 31,8 891,2 35,1 971,1 36,4
Førstelektor 429,1 33,0 485,8 37,9 512,5 41,8 569,5 45,4
Sum førstestillinger 1 481,8 28,0 1 603,8 31,2 1 708,4 34,1 1 890,9 36,3
Amanuensis 90 22,9 77,1 21,4 73,1 22,6 68,8 22,7
Univ.lektor/høysk.lektor 2 418,1 57,4 2 457,4 58,3 2 459,3 59,8 2 475,4 60,7
Forsker 30,6 53,0 30,3 62,1 23,5 47,7 26,3 58,6
Postdoktor 3,9 74,4 2,9 65,5 9 33,3 11,9 25,2
Stipendiat 324,6 54,9 344,0 53,7 413,6 59,2 447,5 62,5
Vitenskapelig assistent 6,5 46,2 10,0 70,4 6,5 56,9 9,5 76,8
Høyskolelærer/øvingslærer 621,0 71,7 583,9 73,9 490,1 72,1 429,6 70,0
Sum underv., forskning og rekr. 4 976,5 49,6 5 109,3 50,7 5 183,5 51,8 5 359,9 52,4
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
0,2 - 0,2 - 10,9 10,1 12 16,7
Bibliotekstillinger 216,7 87,1 221,4 88,6 222,5 88,7 224,0 86,5
Ingeniører 316,8 19,6 297,4 20,4 305,7 20,8 320,7 21,3
Tekniske stillinger for u/f/f 40,1 8,7 42,1 15,9 29,8 11,7 20,2 7,4
Sum støttestillinger 573,8 44,3 561,1 47,0 568,9 46,7 576,9 46,0
Sum 5 550,3 49,1 5 670,4 50,4 5 752,4 51,3 5 936,8 51,8
Merknad: Fra 2008 er universitetet i Agder innlemmet i universitetsstatistikken. Dette har ført til en
endring i de historiske dataene (2005, 2006, 2007).
Vedleggstabell V-3.2a viser andelen kvinner ved de enkelte statlige høyskolene fordelt på
stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de ulike høyskolene.
Når det gjelder andelen kvinnelige professorer 14 så er den i 2008 klart høyest ved Høgskolen i
Akershus med 47 %. Kvinneandelen professorer fordeler seg ellers som følger på høyskolene:
Buskerud 32 %, Bergen 31 %, Vestfold 30 %, Oslo 27 %, Molde 25 %, Telemark 23 %, Bodø
20 %, Hedmark 18 %, Gjøvik 17 %, Volda 4 %, og Lillehammer 3 %.
Blant førsteamanuensene finner vi også den høyeste andelen kvinner ved HIAK med 59 % i
2008. For de øvrige fordeler andelen kvinnelige førsteamanuenser seg som følger på høyskolene:
Oslo 52 %, Stord/Haugesund 46 %, Bergen og Sør-Trøndelag 44 %, Telemark og Tromsø 35
%, Harstad 34 %, Buskerud 33 %, Hedmark og Østfold 31 %, Finnmark, Nord-Trøndelag og
Nesna 28 %, Bodø 27 %, Vestfold og Ålesund 25 %, Molde 24 %, Lillehammer og Narvik 23
%, Volda 22 %, Gjøvik 21 %, og Sogn og Fjordane 18 %.
Den høyeste andelen kvinnelige førstelektorer finner vi ved høyskolene i Oslo, Tromsø og
Bodø med hhv. 67 %, 66 % og 65 % i 2008. For de øvrige fordeler andelen kvinnelige
førstelektorer seg som følger på høyskolene: Bergen 59 %, Hedmark 52 %, Gjøvik 51 %,
Finnmark 49 %, Sør-Trøndelag 48 %, Akershus og Vestfold 46 %, Harstad 40 %, Volda 36
%, Østfold 32 %, Buskerud 30 %, Stord/Haugesund og Telemark 29 %, Sogn og Fjordane 26
%, Nord-Trøndelag 25 %, Lillehammer 23 %, Nesna 19 %, og Narvik 17 %.
Blant høyskolelektorene er kvinnene i klart flertall ved de aller fleste høyskolene. Kvinneandelen
er høyest ved høyskolene i Molde, Oslo og Harstad med hhv. 80 %, 78 % og 74 % i 2008. For
14 Kun tatt med kvinneandeler der det i absolutte tall er 10 eller flere kvinner – gjelder alle stillingskate-goriene.
77

de øvrige fordeler andelen kvinnelige høyskolelektorer seg som følger på høyskolene: Bergen
65 %, Akershus, Samisk og Finnmark 64 %, Sogn og Fjordane og Tromsø 61 %, Buskerud 60 %,
Bodø og Vestfold 59 %, Hedmark 58 %, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 57 %, Telemark
56 %, Nesna 55 %, Volda 53 %, Østfold 52 %, Gjøvik 51 %, Lillehammer 50 %, Stord/Haugesund
48 %, Ålesund 42 % og Narvik 29 %.
Blant stipendiatene er det også svært høye kvinneandeler ved aller fleste høyskolene. De
høyeste finner vi ved høyskolene i Nord-Trøndelag, Stord/Haugesund, Akershus og Oslo med
hhv. hele 86 %, 78 %, 75 % og 74 % i 2008. Deretter følger høyskolene: Lillehammer og
Volda 72 %, Finnmark 71 %, Tromsø 69 %, Hedmark 65 %, Buskerud, Molde, Sør-Trøndelag
og Telemark 60 %, Bergen og Østfold 57 %, Sogn- og Fjordane 55 %, Bodø 54 %, Vestfold
49 %, Gjøvik 40 % og Narvik 29 %.
3.2.4 De statlige kunsthøyskolene
Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de statlige kunsthøyskolene
viser at kompetanseprofilen på fagpersonalet er svært høy. Andelen professorer ligger rundt
25 % i hele tidsperioden 2005 til 2008, og tilsvarende gjelder også for førsteamanuensene.
Den tredje store gruppen er høyskolelektorer som i 2008 har en andel rundt 33 % - men
relativt sett synes det som om denne gruppen gradvis reduseres. Stipendiatgruppen utgjør 11
% av det faglige personalet i 2008 (se tabell 3.2.7).
Men de statlige kunsthøyskolene er små. Antall faglige årsverk har økt fra 120,1 i 2005 til
134,5 i 2008 – en økning på 14,4 årsverk eller 12 %.
Vedleggstabell V-3.1d viser stillingsstrukturen ved våre to statlige kunsthøyskoler i fra 2005
til 2008. Her fremgår at kompetanseprofilen er nærmest identisk ved de to institusjonene –
dvs. som beskrevet generelt for kunsthøyskolene over. Målt i antall årsverk – er Kunsthøgskolen i
Oslo (97 faglige årsverk) omtrent dobbelt så stor som Kunsthøgskolen i Bergen (47).
Tabell 3.2.7 Stillinger ved de statlige kunsthøyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 23,9 21,6 25,2 22,8 30,8 24,2 30,2 24,1
Professor II 4 3,6 2,6 2,4 1,6 1,3 1,6 1,3
Førsteamanuensis 27,7 25,1 28,5 25,8 29,6 23,2 31,9 25,4
Førstelektor 2,9 2,6 2,7 2,4 3,9 3,0 3,2 2,5
Sum førstestillinger 58,5 52,9 58,9 53,4 65,8 51,6 66,8 53,3
Amanuensis 1,5 1,4 1,5 1,4 0,5 0,4 0,5 0,4
Univ.lektor/høysk.lektor 41,3 37,4 43,4 39,3 45,1 35,3 41,1 32,8
Stipendiat 5 4,5 2 1,8 12 9,4 14 11,2
Vitenskapelig assistent 1 0,9 0,5 0,5 1,3 1,0 0,5 0,4
Høyskolelærer/øvingslærer 3,3 2,9 4,1 3,7 2,9 2,2 2,4 1,9
Sum underv., forskning og rekr. 110,5 100,0 110,4 100,0 127,5 100,0 125,3 100,0
Bibliotekstillinger 7,4 - 8,4 - 9,2 - 8,2 -
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1,2 - 1,2 - - - - -
Sum støttestillinger 9,5 - 10,5 - 10,2 - 9,2 -
Sum 120,1 - 121,0 - 137,7 - 134,5 -
Halvparten av det faglige personalet ved de statlige kunsthøyskolene er kvinner. I 2008 ligger
kvinneandelen blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 44 % og 45 %, mens den
78

ligger på 52 % blant høyskolelektorene. I stipendiatgruppen er 57 % kvinner i 2008 (se tabell
3.2.8).
Tabell 3.2.8 Andel kvinner ved de statlige kunsthøyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 23,9 36,2 25,2 31,3 30,8 42,2 30,2 43,5
Professor II 4 45 2,6 46,2 1,6 50 1,6 -
Førsteamanuensis 27,7 35,0 28,5 39,0 29,6 41,3 31,9 44,6
Førstelektor 2,9 94,4 2,7 100 3,9 69,9 3,2 63,3
Sum førstestillinger 58,5 39,1 58,9 38,8 65,8 43,6 66,8 43,9
Amanuensis 1,5 100 1,5 100 0,5 100 0,5 100
Univ.lektor/høysk.lektor 41,3 58,1 43,4 57,3 45,1 54,5 41,1 51,9
Stipendiat 5 40 2 50 12 58,3 14 57,1
Vitenskapelig assistent 1 - 0,5 100 1,3 - 0,5 -
Høyskolelærer/øvingslærer 3,3 23,1 4,1 33,3 2,9 26,3 2,4 31,9
Sum und., forsk.og rekr 110,5 46,2 110,4 47,2 127,5 48,2 125,3 47,8
Bibliotekstillinger 7,4 86,4 8,4 88,0 9,2 89,1 8,2 87,8
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1,2 100 1,2 - - - - -
Sum støttestillinger 9,5 79,1 10,5 69,7 10,2 80,3 9,2 78,3
Sum 120,1 48,8 121,0 49,2 137,7 50,6 134,5 49,9
Vedleggstabell V-3.2d viser andelen kvinner ved de to kunsthøyskolene fordelt på stillingskategori.
Her fremgår det at visse forskjeller mellom de to kunsthøyskolene.
Andelen kvinnelige professorer er på hele 53 % ved Kunsthøyskolen i Bergen, mens tilsvarende
andel ved Kunsthøyskolen i Oslo er 31 % i 2008. Også blant førsteamanuensene finner vi en
svært høy andel kvinner KHIB – 62 %, mens tilsvarende andel ved KHIO ligger på 37 %. Når
det gjelder høyskolelektorgruppen finner vi den høyeste kvinneandelen ved KHIO med 54 %
mot 45 % ved KHIB.
3.2.5 De private vitenskapelige høyskolene
Som det fremgår av tabell 3.2.9, har de private vitenskapelige høyskolene hatt en nedgang i
antall årsverk i faglige stillinger fra 2005 til 2007, men det er en relativ kraftig økning fra
2007 til 2008 igjen – som gjør at de private vitenskapelige høyskolene nå omtrent er på 2005
nivå (387 årsverk totalt i 2008). Andelen årsverk i topp – og førstestillinger har økt fra 193,1 i
2005 til 217,5 i 2008 – en økning på 13 %. Så å si hele økningen har kommet innenfor professorog
førsteamanuensisstillingene. Denne utviklingen innebærer en markert kompetanseheving
av personalet i de private vitenskapelige høyskolene. Sammenliknet med de statlige vitenskapelige
høyskolene er imidlertid professorandelen noe lavere, og førsteamanuensisandelen noe
høyere. Da de statlige knapt bruker førstelektorstillinger, har likevel de private en høyere andel
førstestillinger og professorer samlet sett.
79

Tabell 3.2.9 Stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 85,2 22,1 85,1 23,2 86,3 23,3 91,6 24,1
Professor II 0,8 0,2 2,5 0,7 4,9 1,3 5,7 1,5
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 0,3 1 0,3 1 0,3 1 0,3
Førsteamanuensis 87,3 22,6 86,0 23,4 95,5 25,8 90,0 23,7
Førstelektor 18,8 4,9 34,8 9,5 29,2 7,9 29,2 7,7
Sum førstestillinger 193,1 50,0 209,4 57,1 216,9 58,7 217,5 57,2
Amanuensis 10,5 2,7 10,6 2,9 3 0,8 2,6 0,7
Univ.lektor/høysk.lektor 54,9 14,2 56,2 15,3 62,9 17,0 78,2 20,6
Forsker 19,2 5,0 9,2 2,5 12,2 3,3 12,7 3,3
Postdoktor 2 0,5 3,2 0,9 2 0,5 5 1,3
Stipendiat 93,5 24,2 71,2 19,4 61,0 16,5 58,4 15,4
Vitenskapelig assistent 6,1 1,6 3,1 0,8 9 2,4 4 1,1
Høyskolelærer/øvingslærer 6,9 1,8 4 1,1 2,7 0,7 1,7 0,4
Sum underv., forskning og rekr. 386,1 100 366,9 100,0 369,7 100,0 380,0 100
Bibliotekstillinger 5,8 - 5,1 - 5,2 - 6,1 -
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 5,8 - 6,1 - 6,2 - 7,1 -
Sum 391,9 - 373 - 375,9 - 387,1 -
Merknader: 1) Det teologiske menighetsfakultet ble akkreditert vitenskapelig høyskole 1. januar
2005. Misjonshøgskolen og Handelshøyskolen BI ble akkreditert 1. juni 2008. I tabellen er alle tre
regnet som vitenskapelige høyskoler.
Den største forskjellen i stillingsstruktur mellom de private og de statlige vitenskapelige
høyskolene finner vi for rekrutteringsstillinger. Mens de private har en andel stipendiater og
postdoktorer på 17 %, ligger de statlige på 33 % i 2008. Hovedforklaringen er at de statlige
relativt sett har langt flere stipendiatstillinger med bevilgning fra KD enn de private. En annen
markert forskjell er bruken av stillingskategoriene universitets- og høyskolelektor, som i
private vitenskapelige høyskoler har en andel på 21 % av stillingene, mot 8 % i statlige. Alt i
alt er likevel ikke kompetanseprofilene veldig forskjellige mellom de private og de statlige
institusjonene i kategorien vitenskapelige høyskoler, bortsett fra at de statlige har en noe mer
topptung kompetanse, og klart høyere andel rekrutteringsstillinger blant sitt faglige personale.
Målt i antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger har de private
institusjonene i 2008 en andel på 35 % av personalet ved de vitenskapelige høyskolene i
Norge. Innenfor det private segmentet er BI totalt dominerende med nærmere 80 % av det
faglige personalet (rundt 60 % av alle de private institusjonene – også inkludert de private
høyskolene).
Kompetanseprofilen ved de tre private vitenskapelige høyskolene er vist i vedleggstabell
V-3.1e. Her fremgår det at det er en viss forskjell i kompetanseprofilene mellom de ulike
institusjonene. I 2008 har Det teologiske menighetsfakultet og Misjonshøgskolen i Stavanger
en noe høyere andel av professorer enn ved Handelshøyskolen BI – hhv. 34 % og 43 % mot
23 %.
80

Andelen av førsteamanuenser i 2008 er på 26 % og 28 % ved BI og Misjonshøgskolen – men
utgjør kun 12 % ved MF 15 . Stipendiatstillingene er relativt sett størst ved MF med ca. 29 %,
mens tilsvarende andel ved BI er 12 %.
Kun 28 % av det faglige personalet ved de private vitenskapelige høyskolene er kvinner (se
tabell 3.2.10). I 2008 ligger kvinneandelen blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 9
% og 36 %, mens den ligger på 23 % for førstelektorene og 31 % blant høyskolelektorene. I
stipendiatgruppen er 46 % kvinner i 2008.
Tabell 3.2.10 Andel kvinner ved private vitenskapelige høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 85,2 5,4 85,1 5,9 86,3 9,3 91,6 9,0
Professor II 0,8 25 2,5 4 4,9 - 5,7 -
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 87,3 29,7 86,0 25,8 95,5 30,4 90,0 35,9
Førstelektor 18,8 14,9 34,8 20,7 29,2 15,8 29,2 22,6
Sum førstestillinger 193,1 17,4 209,4 16,5 216,9 19,2 217,5 21,7
Amanuensis 10,5 19,0 10,6 18,9 3 - 2,6 -
Univ.lektor/høysk.lektor 54,9 29,9 56,2 30,6 62,9 30,0 78,2 30,5
Forsker 19,2 17,2 9,2 10,9 12,2 16,4 12,7 15,7
Postdoktor 2 50 3,2 - 2 100 5 40
Stipendiat 93,5 55,8 71,2 45,1 61,0 51,8 58,4 45,5
Vitenskapelig assistent 6,1 29,8 3,1 32,3 9 44,4 4 50
Høyskolelærer/øvingslærer 6,9 29,0 4 40 2,7 - 1,7 17,6
Sum underv., forskning og rekr. 386,1 29,0 366,9 24,4 369,7 27,1 380,0 27,3
Bibliotekstillinger 5,8 82,8 5,1 80,4 5,2 80,8 6,1 83,6
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 5,8 82,8 6,1 67,2 6,2 67,7 7,1 71,8
Sum 391,9 29,8 373 25,1 375,9 27,8 387,1 28,1
Merknader: 1) Det teologiske menighetsfakultet ble akkreditert vitenskapelig høyskole 1. januar
2005. Misjonshøgskolen og Handelshøyskolen BI ble akkreditert 1. juni 2008. I tabellen er alle tre
regnet som vitenskapelige høyskoler.
Vedleggstabell V-3.2e viser andelen kvinner ved de tre private vitenskapelige høyskolene
fordelt på stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom de tre institusjonene.
I 2008 er andelen kvinnelige professorer kun på 6 % ved MF og 11 % ved BI. Blant førsteamanuensene
ligger kvinneandelen på hhv. 36 % ved MF og 45 % ved BI. I høyskolelektorgruppen
er omtrent halvparten kvinner ved BI, mens dette kun gjelder for 26 % ved MF.
Andelen kvinnelige stipendiater er 47 % ved MF og 46 % ved BI.
3.2.6 Private høyskoler
Fordelingen av antall årsverk på ulike stillingskategorier ved de private høyskolene viser at
kompetanseprofilen på fagpersonalet er relativt lik den ved de statlige høyskolene, og dermed
vesentlig forskjellig fra kompetanseprofilen på personalet ved universitetene og de vitenskapelige
høyskolene, se tabell 3.2.11. Litt over halvparten av det faglige personalet er tilsatt i høyskolelektorkategorien,
mens ca. 5 % er tilsatt i professorstillinger. Andelen førsteamanuenser ligger
15 Svært små tall for MF og Misjonshøgskolen.
81

undt 15 %, mens andelen førstelektorer ligger rundt 11 % i 2008. Andelen av stipendiatstillinger
ligger på 4 %. De private høyskolene har også en relativt stor andel høyskolelærere/øvingslærere
– rundt 12 %.
Antall faglige årsverk har økt fra 480,6 i 2005 til 529,9 i 2008 – en økning på 49,3 årsverk
eller 10 %. Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi
følgende mønster: Det er en reduksjon i andelen høyskolelektorer fra 58 % i 2005 til 53 % i
2008, (i absolutte tall er det kun en marginal reduksjon), det er en viss reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer
fra ca. 15 % i 2005 til 12 % i 2008, og det er en gradvis avvikling av
amanuensisstillingene. Andelen av førsteamanuenser har økt fra 11 % i 2005 til 15 % i 2008
og vi finner den samme trenden for førstelektorene (fra 7 % i 2005 til 11 % i 2008). Professorandelen
ligger relativt stabilt rundt 4 – 5 % i tidsperioden, og det er heller ingen stor vekst
blant stipendiatene som i hele perioden holder seg på et beskjedent nivå (2 – 4 %). Det er med
andre ord blant førsteamanuensene og førstelektorene vi finner veksten.
Utviklingen de siste 4 årene tyder på en svak tendens til akademisk drift i de private høyskolene,
da førstestillinger/professorer har økt sine andeler av det faglige personalet. Likevel er kategoriene
under førstestillings- og professornivå stadig totalt dominerende også i den private
høyskolesektoren. Andelen av faglig personale på høyskolelærer/øvingslærernivå er i likhet
med i statlige høyskoler på vei ned.
Hvis vi ser på kompetanseprofil i forhold til fagområdene de private institusjonene dekker,
skinner fordelingen av de vitenskapelige høyskolene på fagområder tydelig igjennom. Innen
teologi og økonomisk-administrative fag, hvor de private vitenskapelige høyskolene befinner
seg, er andelen førstestillinger/proferssorer og andelen rekrutteringsstillinger langt høyere enn
i øvrige kategorier. Motsvarende er andelen høyskolelektorer langt høyere på høyskoler innen
helsefag, kunstfag og pedagogikk, hvor det ikke finnes vitenskapelige høyskoler.
Tabell 3.2.11 Stillinger ved private høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel
Antall Andel Antall Andel
Professor 15,7 3,4 15,1 3,4 19,2 4,0 17,7 3,6
Professor II 1,3 0,3 3,6 0,8 4,3 0,9 4,9 1,0
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 0,2 1 0,2 1 0,2 2 0,4
Førsteamanuensis 48,6 10,7 53,6 12,0 58,5 12,0 75,1 15,0
Førstelektor 32,6 7,1 39,2 8,8 46,2 9,5 52,2 10,5
Sum førstestillinger 99,1 21,7 112,5 25,2 129,2 26,6 152,0 30,4
Amanuensis 5,3 1,2 3 0,7 4 0,8 3 0,6
Univ.lektor/høysk.lektor 264,3 58,0 252,2 56,6 268,1 55,2 263,0 52,7
Forsker 6,4 1,4 3 0,7 1,3 0,3 - -
Stipendiat 10,1 2,2 12,1 2,7 12,9 2,6 19,3 3,9
Vitenskapelig assistent 3,3 0,7 - - 0,8 0,2 - -
Høyskolelærer/øvingslærer 67,4 14,8 63,1 14,2 69,9 14,4 61,9 12,4
Sum underv., forskning og rekr. 455,9 100,0 445,9 100,0 486,2 100 499,1 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - 1 - 3 - 1 -
Bibliotekstillinger 24,2 - 21,3 - 25,3 - 26,2 -
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,5 - - - 0,7 - 2,6 -
Sum støttestillinger 24,7 - 23,3 - 30,0 - 30,8 -
Sum 480,6 - 469,2 - 516,2 - 529,9 -
Vedleggstabell V-3.1f viser stillingsstrukturen ved de 21 private høyskolene i fra 2005 til
2008. Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike institusjonene.
82

Siden det er snakk om svært små tall – gir det liten mening i å trekke frem de relative andelene
i de ulike stillingskategoriene.
Hele 63 % av det faglige personalet ved de private høyskolene er kvinner (se tabell 3.2.12).
Men den er ikke veldig høy i den øverste delen av stillingshierarkiet. I 2008 ligger kvinneandelen
blant professorene og førsteamanuensene på hhv. 11 % og 46 %, mens den ligger på 53 % for
førstelektorene og 72 % blant høyskolelektorene. I stipendiatgruppen er 53 % kvinner i 2008,
mens 69 % av høyskolelærere/øvingslærere er kvinner.
Tabell 3.2.12 Andel kvinner ved Private høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 15,7 12,7 15,1 17,2 19,2 15,1 17,7 11,2
Professor II 1,3 15,4 3,6 25,0 4,3 41,9 4,9 42,9
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 2 -
Førsteamanuensis 48,6 34,2 53,6 37,7 58,5 34,3 75,1 45,9
Førstelektor 32,6 45,6 39,2 57,9 46,2 41,6 52,2 53,8
Sum førstestillinger 99,1 34,0 112,5 41,3 129,2 34,0 152,0 43,8
Amanuensis 5,3 - 3 - 4 - 3 -
Univ.lektor/høysk.lektor 264,3 66,4 252,2 69,0 268,1 72,3 263,0 72,4
Forsker 6,4 70,3 3 66,7 1,3 100 - -
Stipendiat 10,1 39,8 12,1 25,3 12,9 30,0 19,3 52,6
Vitenskapelig assistent 3,3 69,7 - - 0,8 100 - -
Høyskolelærer/øvingslærer 67,4 77,1 63,1 75,3 69,9 75,3 61,9 68,7
Sum underv., forskning og rekr. 455,9 59,7 445,9 61,2 486,2 60,9 499,1 62,1
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - 1 100 3 33,3 1 100
Bibliotekstillinger 24,2 82,4 21,3 87,1 25,3 81,8 26,2 85,9
Ingeniører - - 1 100 1 100 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,5 - - - 0,7 - 2,6 -
Sum støttestillinger 24,7 80,8 23,3 88,2 30,0 75,7 30,8 76,3
Sum 480,6 60,8 469,2 62,6 516,2 61,8 529,9 62,9
Vedleggstabell V-3.2f viser andelen kvinner ved de enkelte private høyskolene fordelt på
stillingskategori. Her fremgår det at det er visse forskjeller mellom institusjonene – alt fra en
andel på 9 % kvinner av det totale faglige personalet til 97 % i den andre enden av skalaen.
3.3 Andel førstestillinger
3.3.1 Andel førstestillinger per institusjonskategori
I perioden 2005 til 2008 ser vi at andelen førstestillinger har steget noe ved de statlige høyskolene
(+3,2 prosentpoeng). Ved universitetene har andelen gått noe ned (-3,6 prosentpoeng),
selv om de absolutte tallene øker. Dette har sammenheng med den sterke veksten i rekrutteringsstillingene
ved universitetene – som gjør at den relative andelen her spiser opp mye i
forhold til totalen.
Førstestillingsandelen har holdt seg stabil ved kunsthøyskolene og de statlige og private vitenskapelige
høyskolene. De private høyskolene kan vise til en økning på 0,5 prosentpoeng (se
tabell 3.3.1).
83

Tabell 3.3.1 Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Statlige høyskoler 1 481,8 23,2 1 603,8 24,1 1 708,4 24,9 1 890,9 26,4
Universiteter 4 208,0 65,9 4 314,9 64,9 4 365,4 63,7 4 459,6 62,3
Statlige vitenskapelige høyskoler 341,3 5,3 343,9 5,2 366,4 5,3 368,3 5,1
Kunsthøyskoler 58,5 0,9 58,9 0,9 65,8 1,0 66,8 0,9
Private vitenskapelige høyskoler 193,1 3,0 209,4 3,2 216,9 3,2 217,5 3,0
Private høyskoler 99,1 1,6 112,5 1,7 129,2 1,9 151,9 2,1
Sum 6 381,8 100,0 6 643,5 100,0 6 852,1 100 7 155,0 100,0
Merknad: Førstestillinger omfatter her stillingskategoriene: Professor, Professor II, dosent,
førsteamanuensis og førstelektor.
3.3.2 Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og
vitenskapelige stillinger
Tabell 3.3.2 viser forholdet mellom vitenskapelige stillinger, støttestillinger og administrative
stillinger. Her ser vi at totalt for sektoren har andelen vitenskapelige stillinger, administrative
stillinger og støttestillinger ligget på et stabilt nivå på hhv. ca. 58 %, 29 % og 12 % i hele
perioden 2005-2008.
Tabell 3.3.2 Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total
2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 58,0 58,0 58,0 58,5
Støttestillinger 12,8 12,7 12,6 12,1
Administrative stillinger m.m. 29,2 29,3 29,4 29,4
Merknad: Vitenskapelige stillinger omfatter undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger
tilsvarende stillingsprofiltabellene over. Støttestillinger omfatter støttestillingene i tabellene over.
Administrative stillinger omfatter alle administrative stillinger utover de andre kategoriene.
Tabell 3.3.3 viser imidlertid at forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer
relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene. For det første, støttestillinger opp mot
vitenskapelig arbeid, er primært utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige
høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene er de små.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de
statlige og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private
vitenskapelige høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger – over halvparten i
samtlige fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp. Også kunsthøyskolene
har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) – men den synes gradvis
å bli redusert i årene fra 2005 til 2008.
Det er imidlertid store variasjoner innen de ulike institusjonskategoriene. I vedleggstabellene
V-3.5a til V-3.5f vises forholdet mellom administrative stillinger, vitenskapelige stillinger og
støttestillinger ved hvert lærested i de ulike institusjonskategoriene.
Blant universitetene er det relativt små forskjeller i forholdet mellom de ulike stillingskategoriene.
Universitet i Agder og Universitetet i Stavanger har en noe høyere andel administrativt
ansatte enn de øvrige universitetene, men til gjengjeld har disse få støttestillinger (omtrent på
samme nivå som de fleste statlige høyskolene).
84

Blant de statlige høyskolene skiller Samisk høgskole seg ut med den høyeste andelen administrative
stillinger (ca. 54 % i 2008). Men også høyskolene i Oslo, Akershus og Hedmark skiller
seg ut med en høy andel i administrative stillinger (rundt 36-38 %).
I den andre enden av skalaen finner vi høyskolene i Bergen, Gjøvik, Molde, Vestfold og
Ålesund med en andel administrative stillinger rundt 24-26 %
Blant de statlige vitenskapelige høyskolene skiller Norges idrettshøgskole seg ut med en
relativt stor andel administrative stillinger – rundt 38 % i 2008 (mot 44 % i 2005). I den andre
enden av skalaen finner Norges musikkhøyskole og Norges veterinærhøgskole med en andel i
administrative stillinger på hhv. 22 % og 21 %
Begge de statlige kunsthøyskolene har en relativt høy andel i administrative stillinger (godt
over 40 % i alle de fire årene).
Blant de tre private vitenskapelige høyskolene er det Handelshøyskolen BI som drar opp den
høye andelen i administrative stillinger – rundt 55 % i alle de fire årene (2005 til 2008).
Tilsvarende andeler ved Det teologiske Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen i Stavanger
ligger rundt hhv. 30 % og 26 % i 2008.
Andelen i administrative stillinger varierer relativt mye mellom de ulike private høyskolene,
alt fra rundt 57 % ved Høgskolen i Staffeldtsgate, 43 % ved Barrat Due musikkinstitutt, 40 %
ved Bergen Arkitekt Skole i den ene enden av skalaen, til rundt 22 % ved Høyskolen Diakonova,
26 % ved Baptistenes Teologiske seminar og rundt 27 % ved Rudolf Steinerhøyskolen,
Lovisenberg diakonale høgskole, Haraldsplass Diakonale høgskole og Dronning Mauds Minne.
Tabell 3.3.3 Forholdet mellom ulike stillingskategorier i ulike institusjonskategorier,
andel av total
Statlige høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,3 62,6 62,1 62,3
Støttestillinger 7,2 6,9 6,8 6,7
Administrative stillinger m.m. 30,5 30,5 31,1 31,0
Universiteter 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 56,6 56,5 56,6 57,2
Støttestillinger 16,2 16,1 16,0 15,2
Administrative stillinger m.m. 27,2 27,4 27,5 27,6
Statlige vitenskapelige høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 54,3 55,6 54,7 55,7
Støttestillinger 17,4 17,3 17,2 17,0
Administrative stillinger m.m. 28,3 27,2 28,1 27,4
Kunsthøyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 47,0 44,3 50,5 51,6
Støttestillinger 4,1 4,2 4,0 4,1
Administrative stillinger m.m. 49,0 51,5 45,5 44,4
85

Private vitenskapelige høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 48,4 47,1 47,7 48,4
Støttestillinger 0,7 0,8 0,8 0,9
Administrative stillinger m.m. 50,9 52,1 51,5 50,8
Private høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 61,2 64,3 64,5 63,8
Støttestillinger 3,3 3,4 4,0 3,9
Administrative stillinger m.m. 31,3 32,3 31,5 32,3
En fersk undersøkelse fra NIFU STEP som har sett på endringer i universitetsadministrasjonen
før og etter innføringen av kvalitetsreformen – dvs. i tidsperioden fra 1999 og til og med
2007, viser at det har vært en vekst i universitetsadministrasjonen – men denne har vært
mindre enn veksten i det vitenskapelige personalet (Gornitzka, Larsen og Gunnes, 2009).
Samtidig viser dataene fra denne undersøkelsen at det er de høyere administrative stillingskategoriene
som øker, mens antallet kontorstillinger minker. Skiller man mellom ulike typer
kategorier høyere administrative stillinger er det saksbehandlersjiktet som utgjør den dominerende
gruppen tallmessig, og som også har sterkest vekst med mer enn en fordobling i antall
årsverk fra 1999 til 2007.
Administrative stillinger fordelt på ulike organisasjonsnivå viser at det i første rekke er
administrasjonen på instituttnivå som øker, og at instituttadministrasjonen forsterker sin
posisjon som nivået med flest administrative ressurser.
Data om universitetspersonalets bakgrunn med hensyn til kjønn, alder og utdanning viser at
universitetsadministrasjonen har gjennomgått en ytterligere feminisering med en kvinneandel
i 2007 på 72 % mot 60 % i 1999. Som for de vitenskapelige stillingene, er toppledernivået det
eneste administrative stillingsnivået der kvinnene ikke er i overvekt. Når det gjelder utdanningsbakgrunn
har samfunnsviterne overtatt humanistenes stilling som den største gruppen i administrasjonen.
Aldersmessig er dessuten administratorene betydelige yngre i snitt enn fast vitenskapelig
personale.
Denne undersøkelsen får en bredere omtale senere i kapitlet, jf kapittel 3.12.2.
3.4 Faglig ledelse
Evalueringene som er gjennomført av Norges forskningsråd har nesten entydig pekt på
manglende faglig ledelse på så å si alle fagområder. Resultatet har blitt fragmenterte små og
underkritiske enheter med utydelig faglig profil og få felles forskningsinteresser. Mangelen på
faglige og forskningsmessige strategier har i følge evalueringspanelene ledet til at undervisningsbehovene
har fått for sterk forrang i ansettelsesprosesser og dermed også for enhetenes
faglige innretning.
De to sist gjennomførte fagevalueringene er henholdsvis av historiefaglig forskning og grunnleggende
forskning i kjemi. Den førstnevnte bekrefter flere av funnene fra tidligere evalueringer.
Blant annet uttrykker de faglige lederne for flere av de største historiemiljøene i Norge at det
hverken er mulig eller ønskelig å utvikle felles retningslinjer eller strategier for forskningssatsinger
innenfor sin enhet. Kjemievalueringen gir imidlertid et mer nyansert bilde. Den er
særlig interessant fordi kjemifaget også ble evaluert i 1997. Evalueringspanelet finner at det
86

har skjedd viktige endringer i løpet av det siste tiåret: “especially changes in attitude and in
management structures to allow strategic planning in research.”(Fra Executive Summary, s.7).
Den siste kjemievalueringen indikerer derfor at UH-sektoren beveger seg i riktig retning på
ledelsesområdet. Innsatsen som har vært lagt ned både i å prøve ut nye ledelsesmodeller, og å
skolere faglige ledere bedre, synes å bære frukter.
NIFU STEP evaluerte i 2008 styrings- og ledelsesmodellen ved Det matematisk-naturvitenskapelige
fakultet ved Universitetet i Bergen (Frølich og Stensaker 2008). Rapporten påpeker
de samme positive trekkene som evalueringen av kjemifaget. Betydningen av strategisk
ledelse er i dag stor ved fakultetet, og tilfredsheten med de ansatte instituttlederne synes å
være stor blant alle grupper ansatte. Evalueringene av ikke bare kjemi, men alle de store MNdisiplinene
på slutten av 90-tallet, er på mange måter kimen til de positive endringene
fakultetet har gjennomgått på områdene styring, ledelse og strategi. Dagens styrings- og
ledelsesmodell ved fakultet er imidlertid ikke fri for forbedringsmuligheter. Dårlig informasjon
om beslutningsprosesser, og dermed mindre muligheter til å påvirke beslutningsprosessene,
trekkes frem som negativt.
Problemer med økende avstand mellom topp og bunn i organisasjonen, er også et av
hovedfunnene i Rokkansenterets evaluering av styrings- og ledelsesstrukturen ved NTNU
(Hope, Ringkjøb og Rykkja 2008). På den ene siden har NTNU styrket beslutningsdyktigheten
og effektiviteten ved å samle administrativ og faglig ledelse sentralt og på fakultetsnivå.
På den andre siden oppleves avstanden som vesentlig mellom de fortsatt valgte lederne på
instituttnivå og toppledelsen. De ansatte har enten ikke merket noen forandring, eller har
opplevd en forverring av mulighetene for medvirkning og innflytelse etter innføringen av ny
ledelsesmodell. Evalueringen konkluderer med at ledelsens interne legitimitet ved NTNU er
svekket. Derimot har ledelsens eksterne legitimitet blitt viktigere, bl.a. gjennom de eksterne
representantene i institusjonens styre. Det er en særlig viktig utfordring å forankre og formidle
i organisasjonen hvordan dagens styrings- og ledelsesmodell er tenkt å styrke den faglige
kvaliteten. Å lykkes med det vil være avgjørende for den interne legitimiteten.
3.5 Forskningssatsing
3.5.1 Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i
forskning og innovasjon 16
I Norges forskningsråd sin indikatorrapport (2007, s. 157) er det laget en tekstboks som
beskriver ordningene med Sentre for fremragende forskning (SFFene - og evalueringen av
disse), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) samt ordningen med NCE – ”Norwegian
Centres of Expertise”. Denne gjengis i sin helhet i avsnittene under.
Sentre for fremragende forskning
Ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) ble lansert i St.meld. nr. 39 (1998–
1999) Forskning ved et tidsskille. Motivasjonen var å fremme langsiktig grunnforskning av
høy internasjonal kvalitet. Flere land introduserte omtrent samtidig lignende ordninger med
16 Dette delkapitlet baserer seg på Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: ”Det norske forsknings- og
innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2007 (s. 157).
87

«Centres of Excellence». Forskningsrådet hadde ansvaret for utformingen av ordningen, og av
i alt 129 miljøer som søkte i 2002, fikk 13 status som SFF. Både universiteter, forskningsinstitutter
og næringslivet kan være vertsinstitusjon for sentrene som over ti år mottar 6–20
millioner i årlig støtte fra Norges forskningsråd. Med de nye sentrene fra 2006 innebærer dette
en samlet utgift på over 235 millioner kroner hvert år. Mot slutten av 2006 ble det blant i alt
98 søkere valgt ut åtte nye forskningssentre som også har fått statusen SFF.
Evaluering av Sentre for fremragende forskning
Mot slutten av 2006, etter tre og et halvt år, gjennomførte Forskningsrådet en planlagt midtveisevaluering
av de første tretten sentrene. Denne munnet ut i at samtlige skal beholde sin status
som SFF ut hele tiårsperioden til 2013. I evalueringen ble ni av tretten sentre bedømt som
eksepsjonelt gode, mens fire av sentrene skåret litt lavere, i hovedsak fordi de kunne organiseres
bedre. De sistnevnte ble gitt anbefalinger av den internasjonale evalueringskomiteen om
hvilke endringer og forbedringer de burde gjennomføre. Evalueringen la vekt på oppnådde
vitenskapelige resultater, forskningsplaner, organisering og ledelse ved sentrene. Generelt ble
sentrenes effekt på forskningsmiljøet de opererer i, fremhevet som meget positiv. Det ble lagt
vekt på vitenskapelig og strategisk fokusering, villighet og evne til å operere tverrvitenskapelig,
sterkt og dynamisk lederskap, evne til, på alle nivåer, å tiltrekke de internasjonalt beste
forskerne.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
Ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble foreslått i St.meld. nr. 20
(2004–2005) Vilje til forskning. I juni 2006 kunne Forskningsrådet presentere fjorten miljøer
som ble plukket ut, fra totalt 58 søkergrupper, for oppstart i 2007. SFI-konseptet har sitt
forbilde i de såkalte «Competence Centres» som flere land har etablert, blant annet Sverige.
SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært
samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene
skal bygges opp ved en vertsinstitusjon (lærested, forskningsinstitutt eller forskningstung
bedrift) som har markert seg innenfor de aktuelle områdene, i samarbeid med en bedriftspartner.
Ordningen skiller seg fra SFF-ordningen ved mer egenfinansiering og egeninnsats, og
ved at SFI-ordningen er mer næringsrettet. Forskningsrådet alene har en ramme på over 1
milliard for de åtte årene som de fjorten sentrene kan motta midler. I tillegg kommer finansieringen
fra vertsinstitusjonen og partneren på minst like mye. Bidrag fra bedriftspartnere skal
utgjøre minst 25 % av budsjettet.
Norwegian Centres of Expertise – NCE-programmet
Ordningen med NCE – «Norwegian Centres of Expertise» er forankret i et samarbeid mellom
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA – Selskapet for industrivekst SF. Programmets
samfunnsøkonomiske formål er formulert slik: ”NCE-programmet skal bidra til økt nasjonal
verdiskaping ved å utløse satsinger på næringsklynger med stort utviklingspotensial.” Man
støtter seg på klyngeteori der man peker på at geografisk nærhet er viktig for effektiv flyt av
kunnskap, spesielt taus kunnskap. I tillegg legger ordningen til grunn at disse næringsklyngene
bare kan oppstå fra lokalt næringsliv, men at programmet kan være en katalysator for videreutviklingen.
Som for SFF- og SFI-ordningene ønsker man at miljøer med mye FoU som allerede
er langt fremme på sine områder, skal få muligheten til å utvikle seg ytterligere for å hevde
seg internasjonalt. Ordningen bidrar med finansiell støtte med inntil 50 % av omsetningen og
7 millioner per år, og med kompetanse, verktøy og faglige kontakter.
88

Programmets første utlysning i 2006 resulterte i at seks regionale næringsklynger fikk status
som NCE. Det har en varighet på ti år.
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
Bakgrunnen for at Forskningsrådet har etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig
energi (FME) er å finne i flere forhold, bl.a. klimaforliket fra 2008, og de gode
erfaringene med SFF- og SFI-ordningene. Formålet med FME-ordningen er å etablere
tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig
forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og
miljøområdet. FME skal heve kvaliteten på norsk forskning, og fremskaffe anvendbar kunnskap
og løsninger innen temaområdet. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig
energi er ett av målene for FME‟ene. Evaluering av liknende kompetansesentra i andre land
har vist at utviklingen av høyt kvalifiserte medarbeidere med innsikt i brukernes problemstillinger
er ett av de viktigste bidragene fra sentrene.
FME-ordningen ble utlyst i mai 2008, og åtte sentre ble utpekt i februar 2009, hvorav seks er
lokalisert i instituttsektoren og to i UH-sektoren.
Tabell 3.5.1 gir en oversikt over vertsinstitusjon og navn på senter for SFF, SFI, NCE og
FME.
89

Tabell 3.5.1 SFF, SFI, NCE og FME i 2009.
Vertsinstitusjon/plassering
SFF (2002-2013)
Institutt for fredsforskning
Norges Geotekniske institutt
UMB
NTNU
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
SFF (2006-2016)
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Simula Research Laboratory AS
SFI (2007-2012/2015)
Universitetet i Oslo
Rikshospitalet-Radiumhospitalet
NTNU
Universitetet i Tromsø
Univ.sykehuset i Nord-Norge
SINTEF
SINTEF Fiskeri og havbruk
FAST asa
IFE
Norsk regnesentral
Christian Michelsen Research
NCE (2006-2016)
Kongsberg
Møre
Horten
Hordaland
Trøndelag
Raufoss
FME (2009-2016)
SINTEF Energiforskning
Christian Michelsen Research
IFE
NTNU
UMB
Kilde: Norges forskningsråd
Navn på senter
Centre for the Study of Civil War
International Centre for Geohazards
Aquaculture Protein Centre
Center for Quantifiable Quality of Service in Communication
Systems
International Centre for the Biology of Memory
Ships and Ocean Structures
Bjerknes Centre for Climate Research
Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR)
Periphery and Centre in Medieval Europe.
Center for Molecular Biology and Neuroscience
Centre for Mathemathics for Applications (CMA)
Physics of Geological Processes
Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics
Equality, Social Organization, and Performance
Confronting theory with Nordic lessons (ESOP)
Centre for the Study of Mind in Nature
Centre of Excellence: Centre for Ecological and Evolutionary
Synthesis (CEES)
Centre for Cancer Biomedicine
Centre for Immune Regulation
Centre for Geo-Biosphere Research: Deep Seafloor, Deep
Biosphere & Roots of Life
Center of Theoretical and Computational Chemistry
Centre for Software components for biomedical flows
Innovative Natural Gas Processes and Products
Stem Cell Based Tumor Therapy (SENIT)
Center for e-Field and Integrated Operations for Upstream
Petroleum Activities
Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare
Structural IMpact Laboratory
MabCent; Marine bioactives & drug discovery
Tromsø Telemedicine Laboratory
COIN – Concrete Innovation Centre
Norwegian Manufacturing Future
CREATE - CRI in Aquaculture Technology
Information Access Disruptions
Multiphase Flow Assurance Innovation Centre
Statistics for Innovation
The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and
Technology
NCE – Systems Engineering
NCE – Maritime
NCE – Microsystems
NCE – Ekspertsenter undervannsteknologi
NCE – Instrumenteringsklyngen i Trøndelag
NCE – Lettvektsmaterialer
BIGCCS Centre – International CCS Research Centre
Centre for Environmental Design of Renewable Energy
Research Centre for Offshore Wind Technology
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy
Subsurface CO 2 storage – Critical Elements and Superior
Strategy (SUCCESS)
The Norwegian Centre for Solar Cell Technology
The Research Centre on Zero Emission Buildings
Bioenergy Innovation Centre
3.5.2 Høyskolene
Strategiske høyskoleprosjekter (SHP)
Strategiske høyskoleprosjekter (SHP) er en FoU-satsing rettet mot de statlige høyskolene
under Kunnskapsdepartementet. Satsingen skal styrke forskning, faglig utviklingsarbeid og
FoU-kompetanse i sektoren. Den skal gi de statlige høyskolene mulighet til å bygge opp FoUkompetanse
av høy kvalitet.
90

Figur 3.5.1 De ulike høyskolenes andel av SHP i 2008.
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Oslo
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Samisk høgskole
Prosjekt 1
Prosjekt 2
Prosjekt 3
0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000
Kilde: Norges forskningsråd
Virkemidler for regional innovasjon (VRI)
Norges forskningsråd har også utviklet et nytt program, Virkemidler for regional FoU og
innovasjon (VRI). Et av målene for programmet er å videreutvikle samarbeidet mellom
høyskolene og andre regionale utviklingsaktører. Programmet skal også bidra til dialog om
institusjonsstrategier.
Figur 3.5.2 Bevilgede prosjektmidler per høyskole – Virkemidler for regional innovasjon (VRI) for 2008*
Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Vestfold
Prosjekt 1
Prosjekt 2
0 2 000 000 4 000 000
Kilde: Norges forskningsråd
*Kun midler til høyskoler som er hovedkontraktspartner
91

Praksisrettet FoU
Det overordnede målet for det Praksisrettet FoU-programmet er å bidra til kunnskapsutvikling
som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet skal fremme FoUarbeidet
i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving
og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.
Figur 3.5.3 Bevilgede prosjektmidler per høyskole - Praksisrettet FoU i skolen
for 2008
Høgskolen i Akershus
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Oslo
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Prosjekt 1
Prosjekt 2
0 2 000 000 4 000 000
Kilde: Norges forskningsråd
3.5.3 Kunsthøyskolene og kunstneriske stipendprogram
Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid er etablert som en parallell til de ordinære
doktorgradsprogrammene. Det skal ivareta og tilpasses utøvende og skapende kunstnerisk
virksomhet, og selve kunstutøvelsen skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter. Programmet
fører frem til kompetanse på nivå med førsteamanuensis på linje med de organiserte doktorgradsprogrammene.
Stipendprogrammet er treårig. De første seks kandidatene ble tatt opp i 2003.
Tabell 3.5.2 Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet
som er finansiert over KDs budsjett i perioden 2003-2008.
2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kunsthøgskolen i Oslo 2 2 3 3 5 4
Kunsthøgskolen i Bergen 2 2 2 3 4 6
NMH 2 2 3 4 6 6
NTNU 0 2 2 3 1 2
Høgskolen i Lillehammer 0 1 2 2 1 1
UiB/Griegakademiet 0 0 0 0 0 1
Totalt 6 9 12 15 17 20
Kilde: KD/KHiB
92

Stipendiatene inngår aktivt i institusjonenes FoU-arbeid. I perioden 2003 til 2008 ser vi mer
enn en tredobling av antall stipendiater.
3.6 Forskerutdanning
3.6.1 Innledning
En overordnet målsetting for doktorgradsutdanningen er å redusere frafallet og bidra til at
flere gjennomfører utdanningen på normert tid. Denne analysen vurderer hvor institusjonene
står i forhold til denne målsettingen, gjennom å se på utviklingen i antallet avlagte doktorgrader,
samt gjennomstrømningstallene. Tallene vurderes i lys av de senere års opptrappingsplan
for stipendiatstillinger. Det er videre interessant å se utviklingen i antallet avlagte doktorgrader
i Norge opp mot utviklingen i de andre nordiske landene. Ettersom tallene i doktorgradsutdanningen
er svært varierende mellom fagene, og særlig lav innenfor humaniora og samfunnsfag
(jf. forskningsmeldingen), er det interessant å se på utviklingen innenfor ulike fagområder
også.
3.6.2 Avlagte doktorgrader
I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser. Dette er 214 flere enn i 2007 og en
økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002) om 1100 disputaser årlig ble dermed
nådd i 2008.
Ph.d..-graden står ifølge NIFU STEP for tre fjerdedeler av det samlede antall doktorgrader i
2008 (se tabell 3.6.1). I henhold til forskrift fra Kunnskapsdepartementet kan de gamle
gradene tildeles til og med studieåret 2007/2008. Fra høsten 2008 er alle de gamle gradtitlene
gått ut bortsett fra dr.philos.-graden. Deretter blir det bare tildelt ph.d.-grader, bortsett fra
dr.philos. som vil bli beholdt som en ”fri” grad.
Siden årtusenskiftet har det vært en økning på hele 86 % (fra 647 avlagte doktorgrader i 2000
til 1244 doktorgradsdisputaser i 2008), så her har det vært en meget sterk produktivitetsvekst.
Tabell 3.6.1 Doktorgrader per gradstittel.
2004 2005 2006 2007 2008
Dr.philos 93 90 68 69 48
Dr.med 94 76 71 50 41
Dr.juris 6 6 10 16 12
Dr.theol 6 4 6 7 3
Dr.techn - - - -
Dr.odont 5 9 4 -
Dr.med.vet 11 6 5 2 3
Dr.agric - - - -
Dr.oecon 20 19 18 21 7
Dr.ing 115 109 79 37 26
Dr.scient 212 202 111 67 52
Dr.artium 64 50 67 46 29
Dr.polit 72 72 84 63 65
Dr.psychol 12 10 12 5 4
Ph.d. 72 202 370 647 954
Totalt 782 855 905 1 030 1244
Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP
93

3.6.3 Sterk økning ved Universitetet i Oslo, NTNU, UMB og NVH
Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da spesielt
Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod
for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008. Ved UiO ble det gjennomført 91 flere disputaser
i 2008 enn i 2007, en relativ økning på 26 % NTNU hadde en økning fra året før på 22
%, mens de tilsvarende tallene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø var hhv.
15 % og 4 %. Det er ellers verdt å merke seg at det ble gjennomført 20 flere disputaser ved
UMB i 2008 enn i 2007 – en økning på hele 43 %., mens Norges veterinærhøgskole
uteksaminerte 10 flere doktorgrader i 2008 enn i 2007 (en økning på hele 111 %).
Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte
doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest
produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive private vitenskapelige
høyskolene – tett fulgt av Menighetsfakultetet (se tabell 3.6.2).
Tabell 3.6.2 Doktorgrader per lærested.
2004 2005 2006 2007 2008
UiO 266 319 293 344 435
UiB 158 157 179 202 233
NTNU 191 218 244 257 314
Univ. i Tromsø 70 60 60 100 104
UMB 40 49 48 47 67
Univ. i Agder 4 2 3
Univ. i Stavanger 3 6 13 18 12
NVH 16 15 16 9 19
NHH 11 10 12 19 15
NIH 8 4 5 5 6
Norges musikkhøyskole 2 - 2 1 4
AHO 3 4 6 5 6
Høgskolen i Bodø - 4 3 5 6
Høgskolen i Molde - - 3 2 5
Handelshøyskolen BI 10 6 10 6 7
Menighetsfakultetet 4 3 4 6 5
Misjonshøyskolen - - 3 2 2
Sum 782 855 905 1030 1244
Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP
Figur 3.6.1 gir en oversikt over doktorgrader etter utstedende institusjon i tidsperioden fra
1980 til og med 2008. Her fremgår de ”gamle” universitetenes helt sentrale rolle som
doktorgradsprodusent.
Vedleggstabellene V-3.6a gir en oversikt over doktorgrader ved de enkelte universitetene
fordelt etter fakultet i tidsperioden 2005-2008.
94

Figur 3.6.1 Doktorgrader 1980-2008 etter utstedende institusjon.
NTNU (Univ. i
Trondheim)
28 %
Univ. i Bergen
19 %
Univ. i Oslo
35 %
Univ. i Tromsø
7 %
UMB (NLH)
6 %
NHH
2 %
NVH
2 %
Andre
2 %
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
3.6.4 Stadig flere kvinner
De siste fem årene har kvinneandelen ligget på rundt 40 %. I 2007 steg den til nærmere 45 %.
I 2008 har den stabilisert seg på 45 %. Som i de to foregående år er det kvinneflertall i medisin.
Det er også et knapt kvinneflertall i humaniora, mens det er like mange kvinner og menn i
samfunnsvitenskap. I teknologi er bare en av fem kvinner og i naturvitenskap er noe i overkant
av en tredjedel det (se tabell 3.6.3 og figur 3.6.2). Vedleggstabell V-3.19 og vedleggsfigur
V-3.1 viser at kvinneandelen i et historisk perspektiv har økt fra 10 % i 1980 til i overkant av
30 % i 1998 og så til 45 % i 2008.
Tabell 3.6.3 Doktorgrader 2008 per fagområde og kjønn
Kvinner Menn Totalt % Kv.
Humaniora 67 64 131 51
Samfunnsvitenskap 137 137 274 50
Matematikk/naturvitenskap 105 179 284 37
Teknologi 30 111 141 21
Medisin og helsefag 184 152 336 55
Landbruksfag/veterinærmedisin 37 41 78 47
Totalt 560 684 1244 45
Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP
95

Figur 3.6.2 Doktorgrader 1999-2008. Andel kvinner per år
Kilde: NIFU STEP
3.6.5 Hver fjerde doktorgrad avlegges av utenlandske statsborgere
Andelen utlendinger er fortsatt høy – hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk
statsborgerskap (se figur 3.6.3).
Figur 3.6.3 Andel utenlandske doktorgrader ved norske lærersteder 1991 - 2008
Kilde: NIFU STEP
Tabell 3.6.4 gir en oversikt over doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunktet i
tidsperioden 1990 til 2008. Her fremgår det at i 2008 kom 27 % fra Vest- og Sør-Europa, 24 %
fra Asia, 17 % fra Afrika, 14 % fra Norden, 13 % fra Øst-Europa, 4 % fra Nord-Amerika og
1 % fra Latin-Amerika. Dersom vi tar gjennomsnittstallene for perioden 2000-2008 finner vi
denne fordelingen av doktorander etter statsborgerskap: Vest- og Sør-Europa 24 %, Asia 22 %,
Afrika 19 %, Norden 17 %, Øst-Europa 12 %, Nord-Amerika 4 %, og Latin-Amerika 2 %.
96

Tabell 3.6.4 Doktorgrader 1990-2008 etter statsborgerskap på disputastidspunktet
Statsborgerskap 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum 1990-99
Norge 357 388 399 434 501 536 520 551 595 625 4 906
Norden 6 6 9 7 10 15 19 15 12 20 119
Vest- og Sør-Europa 10 2 11 15 11 19 11 19 21 17 136
Øst-Europa - 1 2 1 1 2 4 3 2 5 21
Nord-Amerika 3 6 3 6 4 2 4 7 11 6 52
Latin-Amerika 3 - 1 1 - 2 2 2 3 1 15
Afrika 2 3 1 4 6 7 17 8 9 4 61
Asia 12 9 13 23 17 19 25 20 32 16 186
Australia og New Zealand - - - - 1 - - - - 1 2
Totalt 393 415 439 491 551 602 602 625 685 695 5 498
Prosentandel med utenlandsk
statsborgerskap
9 7 9 12 9 11 14 12 13 10 11
Statsborgerskap 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Sum
2000-08
Norge 566 548 628 577 636 675 688 789 936 6 043
Norden 13 21 17 27 27 34 37 43 42 261
Vest- og Sør-Europa 20 30 22 33 37 42 50 55 83 372
Øst-Europa 11 14 16 14 14 20 23 38 40 190
Nord-Amerika 4 3 5 6 5 7 8 7 11 56
Latin-Amerika 2 1 6 4 3 3 6 6 3 34
Afrika 15 27 17 31 30 37 38 42 54 291
Asia 15 33 28 31 29 36 54 49 74 349
Australia og New Zealand 1 - - - 1 1 1 1 1 6
Totalt 647 677 739 723 782 855 905 1 030 1 244 7 602
Prosentandel med utenlandsk
statsborgerskap
Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP
13 19 15 20 19 21 24 23 25 21
3.6.6 Utviklingen i de ulike fagområdene
Tabell 3.6.5 viser utviklingen i avlagte doktorgrader i de ulike fagområdene i perioden 1999
til 2008. Her ser vi at det er en pen vekst i alle fagområder – og da spesielt innen medisin og
helsefag. I forhold til den sterke satsingen på realfag, er det noe overraskende at økningen
ikke er større innen matematikk/naturvitenskap og teknologi. Figur 3.6.4 viser den samlede
fordelingen av doktorgrader på fagområder i tidsperioden 1999-2008. Her ser vi at de ”harde”
fagområdene (matematikk/naturvitenskap, teknologi og medisin samt landbruksfag og veterinærmedisin)
utgjør nærmere 70 % av den samlede doktorgradsproduksjonen i tidsperioden.
Tabell 3.6.5 Doktorgrader 1999-2008 per fagområde og år
Fagområde 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
1999-
2008
Humaniora 58 67 78 86 72 88 82 110 118 131 890
Samf.vitensk. 119 117 110 132 159 143 147 183 223 274 1607
Mat./nat. 179 171 178 167 182 184 221 209 266 284 2041
Teknologi 121 124 113 135 102 123 124 122 123 141 1228
Medisin og helsefag 183 135 151 154 158 189 220 216 246 336 1988
Landbr.fag/vet.med 35 33 47 65 50 55 61 65 54 78 543
Totalt 695 647 677 739 723 782 855 905 1030 1244 8297
Kilde: Doktorgradsregistret/NIFUSTEP
97

Figur 3.6.4 Doktorgrader 1999-2008. Fordeling på fagområder
Kilde: Doktorgradsregistret/NIFUSTEP
3.6.7 Finansiering av doktorgrader
Tabell 3.6.6 gir en oversikt over avlagte doktorgrader ved våre høyere utdanningsinstitusjoner
i perioden 2005 til 2008 fordelt etter hvor de er finansiert. Her fremgår det at det har vært en
sterk vekst i alle finansieringskategorier av avlagte doktorgrader i perioden. Avlagte doktorgrader
finansiert over grunnbudsjettet har økt fra 230 i 2005 til 394 i 2008, en økning på 71
%. Avlagt doktorgrader finansiert over Norges forskningsråd har den samme tidsperioden økt
fra 276 til 363, en økning på 32 %. Avlagte doktorgrader finansiert over andre eksterne kilder
har økt fra 349 til 487, en økning på 40 %.
Tabell 3.6.6 Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjonskategori
Egen budsjettramme
Norges
forskningsråd
Andre
eksternfinansierte
Sum totalt
Sum kvinner
05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08
SH 2 6 2 7 - - 1 - 2 - 4 5 4 6 7 12 - 1 4 4
U 216 250 300 359 261 271 278 347 332 320 392 462 809 841 970 1 168 325 327 433 521
SVH 11 13 19 22 14 10 7 13 8 18 13 15 33 41 39 50 17 14 16 26
PVH 1 4 4 6 1 3 7 3 7 10 3 5 9 17 14 14 3 5 6 9
Sum 230 273 325 394 276 284 293 363 349 348 412 487 855 905 1 030 1 244 345 347 459 560
Tabell 3.6.7 viser en oversikt over årsverk i stipendiatstillinger fordelt etter finansieringskilde
i 2007 og 2008. Her fremgår universitetenes store dominans uavhengig av finansieringskilde i
begge år (se også figur 3.6.5).
Tabell 3.6.7 Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2007 og 2008
Eget grunnbudsjett
Norges
Arbeidsmarkedstiltak
Andre
Totalt antall årsverk
forskningsråd
finansieringstiltak
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
SH 343,5 368,2 48,1 39,7 - - 46,2 39,6 437,7 447,5
U 1831,0 20083,3 826,1 981,0 0,8 0,8 338,6 373,3 2996,5 3438,4
SVH 144,5 159,8 22,8 25,8 - - 7 7 174,3 192,6
KHS 7 9 - - - - 5 5 12 14
PVH 27 46,4 4 5 - - 10 7 41 58,4
PH 6,2 17,8 - - - - 2 1,5 9,2 19,3
Sum 2359,1 2684,6 901,0 1051,5 0,8 0,8 409,8 433,4 3670,6 4170,2
98

Figur 3.6.5 Årsverk stipendiatstillinger i 2007 og 2008 etter institusjonskategori, relative andeler
PH
PVH
KHS
SVH
2008
2007
U
SH
Kilde: DBH
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Antall avlagte doktorgrader per vitenskapelig årsverk 17 er innført som kvantitativ styringsparameter
for de statlige institusjonene. Tabellen under viser resultatene på denne styringsparameteren
per institusjon i 2007 og 2008.
Tabell 3.6.8 Antall avlagte doktorgrader per vitenskapelige årsverk*
Avlagte
doktorgrader
2007
Vitenskapelige
års verk
2007
Avlagte
doktorgrader
2008
Vitenskapelige
års verk
2008
Avlagte
doktorgr.
per
vit.årsv.
2007
Avlagte
doktorgr.
per
vit.årsv.
2008
Endring,
absolutt
Endring,
%
HiBo 5 247 6 268,5 0,02 0,02 0,00 10
HiMo 2 89,6 5 92 0,02 0,05 0,03 143
HiO - - 1 681,3 - 0,00 - -
Sum, snitt SH 7 336,6 12 1041,8 0,02 0,01 -0,01 -45
NTNU 257 1533 314 1605,3 0,17 0,20 0,03 17
UMB 47 369,9 67 367,5 0,13 0,18 0,06 43
UiA 2 410,6 3 450,9 0,00 0,01 0,00 37
UiB 202 1279,2 233 1305,6 0,16 0,18 0,02 13
UiO 344 2210,1 435 2221,8 0,16 0,20 0,04 26
UiS 18 454,2 12 486,1 0,04 0,02 -0,01 -38
UiTø 100 730,3 104 775,3 0,14 0,13 0,00 -2
Sum, snitt U 970 6987,3 1168 7212,5 0,14 0,16 0,02 17
AHO 5 49,6 6 44,8 0,10 0,13 0,03 33
NHH 19 157,9 15 156,8 0,12 0,10 -0,02 -20
NIH 5 64 6 70 0,08 0,09 0,01 10
NMH 1 109,5 4 105,2 0,01 0,04 0,03 316
NVH 9 131,1 19 131,4 0,07 0,14 0,08 111
Sum, snitt SVH 34 512,1 44 508,2 0,07 0,09 0,02 30
*) ”Vitenskapelig årsverk” omfatter stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og
rekrutteringsstillinger minus stipendiater. UFR-stillinger er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1.
Vedleggstabellen V-3.8 viser oversikten over årsverk stipendiatstillinger etter finansieringskilde
fra årene 2005 til 2008 ved de ulike institusjonene.
3.6.8 Gjennomstrømming
Tabellene 3.6.9 – 3.6.13 viser gjennomstrømningen i den organiserte doktorgradsutdanning
ved høyere statlige utdanningsorganisasjoner fra 2005 til 2008.
17 I denne styringsparameteren omfatter ”vitenskapelig årsverk” stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og
rekrutteringsstillinger minus stipendiater. Denne stillingsgruppen (UFR-stillinger) er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1
99

Tabell 3.6.9 Gjennomstrømning - Antall disputerte
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
SH 25 45 52 45 2 3 3 5 8 7 6 9 35 55 61 59
U 196 239 286 334 241 225 231 277 173 171 177 160 610 635 694 771
SVH 13 13 17 22 7 8 4 7 1 8 - 4 21 29 21 33
PVH 2 4 3 6 1 3 7 3 4 8 - 3 7 15 10 12
PH 2 3 - 3 - - - - - 1 - 1 2 4 - 4
Sum 238 304 358 410 251 239 245 292 186 195 183 177 675 738 786 879
Tabell 3.6.10 Gjennomstrømning - Årsverk netto
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
SH 2,5 3,7 3,6 3,8 5 3,3 3,1 3,9 3,8 3,1 4,4 5,9 2,9 3,6 3,7 4,2
U 3,9 4,1 3,5 4,2 3,9 4,0 3,6 4,0 4,4 4,2 3,8 5,3 4,0 4,1 3,6 4,3
SVH 3,5 4,5 3,8 4,0 3,8 6,2 6,5 5,1 4,2 3,8 - 10,4 3,6 4,8 4,3 5,0
PVH 4,2 5,1 3,8 7,5 4,5 4,8 6,6 3,9 4,8 3,1 - 9,3 4,6 3,9 5,7 7,0
PH 3,5 2,2 - 3,3 - - - - - 1 - 3,2 3,5 1,9 - 3,3
Sum 3,7 4,0 3,5 4,2 3,9 4,1 3,8 4,0 4,4 4,0 3,9 5,5 4,0 4,0 3,7 4,4
Tabell 3.6.11 Gjennomstrømning - Årsverk brutto
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
SH 4,2 5,6 6,6 6,3 7 4,8 3,5 5,2 5,2 5 4,9 7,6 4,6 5,5 6,3 6,4
U 4,8 5,0 4,4 5,3 4,4 4,7 4,3 5,0 5,1 4,7 4,9 6,2 4,7 4,8 4,5 5,4
SVH 4,8 6,4 4,6 4,6 5,2 6,4 9,2 5,8 4,3 4,1 - 10,4 4,9 5,8 5,5 5,6
PVH 5,3 6,4 4,7 10,3 5,5 5,5 7,7 4,6 5,8 3,7 - 11 5,6 4,8 6,8 9,1
PH 1,5 4,2 - 8 - - - - - 1 - 5 1,5 3,4 - 7,3
Sum 4,7 5,2 4,8 5,4 4,5 4,8 4,4 5,1 5,1 4,6 4,9 6,5 4,7 4,9 4,7 5,5
Tabell 3.6.12 Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
SH 4 6 3 6 1 1 2 1 1 3 - 2 6 10 5 9
U 66 98 58 93 50 97 45 90 106 154 56 130 222 349 159 313
SVH 3 8 3 6 1 - - 1 1 1 3 - 5 9 6 7
PVH 1 1 - - - - - - 3 2 1 - 4 3 1 -
PH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum 74 113 64 105 52 98 47 92 111 160 60 132 237 371 171 329
Tabell 3.6.13 Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
SH 30 38 31 10 4 3 3 3 7 3 1 1 41 44 35 14
U 292 269 638 200 192 191 355 175 301 244 336 83 785 704 1 329 458
SVH 13 13 14 8 5 9 14 11 1 6 7 11 19 28 35 30
PVH 11 11 6 3 1 3 5 3 19 8 - 2 31 22 11 8
PH - 2 - 1 - - - - - - - - - 2 - 1
Sum 346 333 689 222 202 206 377 192 328 261 344 97 876 800 1 410 511
Dataene for gjennomstrømning er ikke gode nok for å få et kvalifisert inntrykk av gjennomstrømningen.
KD har utarbeidet et nytt opplegg for datainnhenting her, men dette materialet
foreligger ikke da denne rapporten gikk i trykken.
Det vi imidlertid kan lese ut av tabellene over er at det i 2008 er en betydelig økning i antall
disputerte og at både netto og brutto gjennomstrømningen er økt betraktelig. Det samme har
antallet avbrutte avtaler, noe som står i kontrast til de bedrede gjennomstrømningstallene.
Tabellene viser også en betydelig nedgang i avtaler eldre enn 5 år. Tallene for de enkelte
100

høyere utdanningsinstitusjonene finnes i vedleggstabellene fra V-3.9 til og med V-3.13 i
Vedlegg 3.
I NIFU STEPs Doktorgradsregister finner vi en oversikt over gjennomsnittlig antall år fra
eksamen til disputas fordelt etter fagområde. Her er det viktig å understreke at tallene ikke gir
mål på effektiv tidsbruk på doktorgradsarbeidet, men bare tidsspennet fra grunnutdanningen
til disputas. Tabell 3.6. 14 viser en oversikt i tidsperioden fra 1980 og frem til og med 2008.
Her fremgår det at det stor forskjell mellom fagområdene, med humaniora, samfunnsvitenskap
og medisin som bruker svært lang tid (11 til 14 år) i den ene enden av skalaen, til matematikk/naturvitenskap,
teknologi samt landbruks- og veterinærmedisin i den andre enden,
som bruker mye kortere tid (7 til 9 år). For humaniora og samfunnsvitenskap er tendensen at
de bruker gradvis mindre tid, mens tidsbruken ligger relativt stabilt i de øvrige fagområdene.
Tabell 3.6.14 Doktorgrader 1980-2008. Gj.snittlig antall år fra eksamen til disputas etter fagområde
Gj.sn.
1980-89
Gj.sn.
1990-99
2000
2001
Fagområde
Humaniora 14,2 13,2 13,0 13,5 12,5 11,9 11,9 11,5 12,9 11,9 11,4 12,2
Samfunnsvitenskap 12,1 11,6 12,9 12,2 11,3 10,7 10,3 10,3 11,7 11,3 11,4 11,3
Matematikk/naturvitenskap 7,5 7,3 6,6 6,8 7,3 6,9 6,9 7,7 7,0 7,0 7,9 7,2
Teknologi 8,0 7,5 7,5 7,7 7,8 7,9 6,9 7,6 7,5 7,6 8,2 7,6
Medisin og helsefag 12,9 13,5 13,3 13,5 13,2 13,2 13,6 11,8 12,2 12,2 11,9 12,6
Landbruksfag og
veterinærmedisin
8,8 8,8 9,7 8,8 9,3 9,9 8,5 8,6 9,0 9,2 8,7 9,0
Totalt 10,2 9,9 10,1 10,2 10,1 10,0 9,8 9,6 10,1 9,9 10,2 10,0
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
3.6.9 Gjennomsnittsalder ved disputas
I Norge har det vært sett på som et problem at uteksaminerte doktorander har høy alder (se
tabell 3.6.15). Det har heller ikke vært noen gunstig utvikling de senere år, til tross for ny
struktur. I 2008 var gjennomsnittalderen 38,1 år, og i fra 2000 og frem til i dag har den ligget
relativt stabilt på 37 – 38 år. Det er her relativt store fagområdeforskjeller i gjennomsnittsalderen
ved disputas – fra rundt 40 og 41 år i hhv. humaniora og samfunnsvitenskap til 34 år i
matematikk/naturvitenskap og teknologi (2008-tall).
Man kan imidlertid forvente at dette gradvis vil forbedre seg når den nye gradsstrukturen
(3+2+3) får satt seg, fordi denne avhjelper tre av problemene med tidligere ordning. Evalueringen
av den norske doktorgradordningen fastslo at mange studenter er ganske gamle når de
avslutter hovedfag, det tar ofte lang tid fra de avslutter hovedfag til de påbegynner en doktorgradsstudium,
mange bruker lengre tid enn normert, og det tar ofte lang tid til disputas. Disse
fire momentene var hovedårsak for den høye alderen.
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Gj.sn.
2000-08
101

Tabell 3.6.15 Doktorgrader 1980-2008. Gjennomsnittsalder ved disputas etter fagområde
Gj.sn.
1980-89
Gj.sn.
1990-99
2000
2001
Fagområde
Humaniora 42,5 42,9 43,6 43,9 42,2 41,2 42,8 41,2 41,8 41,1 40,4 41,9
Samfunnsvitenskap 39,7 40,5 41,8 41,1 41,2 40,0 39,5 40,0 42,1 41,8 41,5 41,1
Matematikk/naturvitenskap 34,5 34,5 33,4 33,1 33,7 33,7 33,8 34,1 33,6 33,7 34,3 33,8
Teknologi 33,1 32,5 32,5 32,9 33,4 33,5 31,9 33,0 34,0 33,8 33,8 33,2
Medisin og helsefag 39,3 40,6 40,3 41,1 41,2 40,8 41,5 40,7 40,4 40,5 40,1 40,7
Landbruksfag og
veterinærmedisin 34,9 35,8 36,6 36,6 36,5 36,7 35,5 35,6 36,9 37,1 36,1 36,4
Totalt 36,7 37,1 37,4 37,6 37,8 37,6 37,6 37,4 38,2 38,1 38,1 37,8
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Fra høsten 2008 er alle de gamle gradtitlene gått ut bortsett fra dr.philos.-graden. Gjennomsnittsalderen
for de som har avlagt ph.d.-graden ligger lavere enn gjennomsnittsalderen for de
med de utgående gradene. De som tar dr.philos.-graden er naturlig nok noe eldre (se tabell
3.6.16).
Tabell 3.6.16 Doktorgrader 2006-2008 etter gjennomsnittsalder ved disputas og gradstype.
Gradstype Gjennomsnittsalder Antall
Ph.d. 36,1 1971
Utgåtte grader 40,9 1023
Dr.philos. 44,8 185
Alle 38,2 3179
Kilde: Doktorgradsregistret/NIFU STEP
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Gj.sn.
2000-08
3.6.10 Nærings-ph.d.
Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) etablerte tidlig i
2008 en ny ordning for nærings-ph.d. For 2008 blir ordningen finansiert gjennom midler fra
Brukerorientert Innovasjonsarena (BIA-midler) via NHD, mens KD og NHD i samarbeid vil
trappe opp ordningen fra og med 2009. Ordningen ble i første omgang etablert for fem år,
men vil bli vurdert med tanke på å bli permanent, etter femårsperioden utløp.
Nærings-ph.d. er et tiltak som vil bidra til å øke næringslivets forskningskompetanse, skape
arenaer for samspill mellom næringsliv og universiteter, samt å stimulere til økt forskningsinvestering
i næringslivet. Spesielt viktig vil nærings-ph.d. være for teknologifagene. Stipendiaten
skal være ansatt i bedriften og i større grad arbeide med bedriftsrettede problemstillinger
av strategisk betydning for bedriftens forretningsutvikling. Det er bedriftene som søker
midler. Bedriften blir således kontraktsbasert part i ph.d.-utdanningen. Bedriftene finansierer
også minimum 50 % av ph.d.-utdanningen.
Stipendperioden i ordningen skal omfatte maksimalt fire år, der et eventuelt fjerde år er
valgfritt. Ordningen finansieres gjennom bedriftenes bidrag (50 %) og offentlige tilskudd (50
%). Finansieringen organiseres rundt to hovedtiltak:
a) tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter
b) tilskudd til nasjonale forskerkurs og faglig infrastruktur
Norges forskningsråd fikk oppdraget med å iverksette ordningen og utlyse midler. Den første
utlysningen kom tidlig i 2008, og det ble lyst ut i alt 10 nærings-ph.d stipendiater. Tabell
3.6.17 viser hvilke bedrifter som fikk innvilget nærings-ph.d. stipendmidler i 2008. Tabellen
102

viser også på hvilke fagområder doktorgradsarbeidene omhandler og hvilke gradsgivende
institusjoner stipendiatene er knyttet til.
Tabell 3.6.17 Bevilgninger innen nærings-ph.d.-ordningen i 2008
Prosjektnr Bedrift Gradsgivende Stipendiat Disiplin/Fagfelt
Breivoll Inspection
Universitet i Tromsø
189624
Technologies, Tromsø Veiledning også fra Kandidat 1
Signalbehandling,
Liten teknologibedrift NORUT
hydroakustikk
189685
189647
189648
189650
189680
190916
192073
189920
189655
Kilde: NFR 2009
Cowi, norsk avd Ås
Internasjonalt konsern,
rådgivende ingeniører
Gexcon, Bergen
Forskningsintensivbedrift
26 ansatte
Interagon, Trondheim
Liten biotedkbedrift
North Cape Minerals,
Rud, (Lillesand, Alta)
Stor bergverksbedrift
Lytix Biopharma, Tromsø
Liten bedrift
OstomyCure, Oslo
Liten biotekbedrift
Eliptic Lab, Oslo
Liten IKT bedrift
Aker Solutions,
Trondheim
Del av stort internasjonal
konsern
(Initiativtaker er Carbon
cones AS er nystartet
bedrift)
Miriam, Halden
Liten IKT bedrift
Universitet for Miljø og
Biovitenskap
Universitetet i Bergen
Veiledning også fra
Harvard
Kandidat 2
Kandidat 3
Miljøteknologi
Prosessikkerhet
NTNU Kandidat 4 Bioteknologi
NTNU Kandidat 5
Tekniske geofag,
Prosessmineralogi
Universitetet i Tromsø Kandidat 6 Bioteknologi
Sahlgrenska
Akademin, Göteborgs
Universitet
Veiledning også fra
Rikshospitalet
Universitetet i Oslo
Veiledning også fra
Matforsk
Kandidat 7
Kandidat 8
Bioteknologi
IKT, signalbehandling,
statistikk, sensorisk
analyse
NTNU Kandidat 9 Materialteknologi
NTNU Kandidat 10 IKT
Fra og med 2009 ble nærings-ph.d.-ordningen etablert uavhengig av BIA-programmet, samtidig
som kriteriet om teknologisk forskning ble tatt bort. Nærings-ph.d.-ordningen er nå en
tverrgående ordning rettet mot de fleste fagområder. I det ordinære budsjettet for 2009
bevilget KD midler tilsvarende 10 nye nærings-ph.d.-stipendiatstillinger, mens Nærings- og
handelsdepartementet foreslo en bevilgning på 10 mill. NOK. Dette var allerede en opptrapping
i forhold til 2008. I regjeringens krisetiltaksplan ble bevilgningene til nærings-ph.d.-
ordningen trappet ytterligere opp. Som en del av regjeringens krisepakke bevilget både KD og
NHD ytterligere 12,5 millioner til nærings-ph.d.-ordningen for 2009. I alt innebærer dette en
mangedobling av antall stipendiater.
103

3.7 Fordeling av stipendiatstillinger
Tabell 3.7.1 Fordeling av stipendiatstillinger fordelt på institusjonskategori.
Stillinger
fordelt pr.
2003
Nye stillinger i
2004 2005 2006 2007 2008
Stillinger
fordelt
pr. 2008
Nye
stillinger
i 2009
Universiteter 1 353 152 64 283 0 272 2124 115
Statl.vit.høyskoler 104 9 9 19 0 14 155 4
Priv.vit.høyskoler 27 6 4 10 0 3 50 2
Statlige høyskoler 193 28 18 28 0 55 322 26
Priv.høyskoler 3 0 0 0 0 3 6 1
Kunst.utv.progr. 6 3 3 5 0 3 20 3
UNIS 6 2 2 5 0 0 15 0
Andre* 0 0 0 0 0 0 0 16
Totalt 1 692 200 100 350 0 350 2692 167
Kilde: KD
Merknader: Institusjonene er plassert i den kategorien de tilhører i 2009. * I 2009-budsjettet ble 15
stillinger fordelt til Forskningsrådet, hvorav 10 til nærings-ph.d. og fem til nordområdesatsingen,
samt en stilling til Oslofjordalliansen.
Tabellen over viser fordelingen av stipendiatstillinger mellom institusjonskategorier i
Universitets- og høyskolesektoren. Det har vært en sterk, om enn noe ujevn vekst i antall nye
stipendiatstillinger på hele 2000-tallet. Opptrappingen av stipendiatstillinger er en viktig
faktor bak de siste årenes kraftige vekst i antall avlagte doktorgrader. Det meste av stillingsveksten
i perioden tabellen dekker, har gått til universitetene, men de statlige høyskolene har
fått en relativt større økning. Antallet stillinger ved de private vitenskapelige høyskolene har
vokst raskere enn ved de statlige. Noe ulike kriterier og vurderinger har ligget til grunn for
den konkrete fordelingen mellom institusjoner de forskjellige årene. Ved fordelingen i 2008-
og 2009-budsjettene er det bl.a. lagt vekt på institusjonenes resultater i forskningskomponenten
i finansieringssystemet. Fra og med 2008-budsjettet er andeler av stillingene til de
gamle universitetene øremerket MNT-fag og medisin. Kunnskapsdepartementet tildelte 35
postdoktorstillinger til universitetene og de vitenskapelige høyskolene i 2009-budsjettet, bl.a.
for å skape en bedre balanse i stillingsstrukturen.
I 2004 ble det avdekket en betydelig underutnyttelse av de øremerkede stipendiatstillingene i
sektoren. En vedvarende underutnyttelse vil svekke satsingen på doktorgradsutdanningen.
Departementet har derfor bedt institusjonene om å rapportere antallet årsverk i egenfinansierte
stipendiatstillinger i relasjon til hvor mange stillinger institusjonene har fått tildelt fra KD.
Tabell 3.7.2 viser en oversikt over institusjonenes oppfyllingsgrad i 2008.
104

Tabell 3.7.2 Stipendiatstillinger finansiert fra KD. Institusjonenes oppfyllingsgrad.
Stillinger
fordelt pr.
2007
Nye
stillinger
2008
Stillinger
fordelt pr.
2008
Tilsatte
stipendiater
over
gr.bev.
2006
Tilsatte
stipendiater
over
gr.bev.
2007
Tilsatte
stipendiater
over
gr.bev.
2008
Differanse
fordelte
stilling og
tilsatte
stipendiater
2008
H. i Akershus 7 1 8 6,6 9,1 10 2
H. i Bergen 14 4 18 15 12,8 9,8 -8,2
H. i Bodø 22 6 28 20,8 23,8 31,3 3,3
H. i Buskerud 13 2 15 11,8 13,8 16,5 1,5
H. i Finnmark 6 1 7 6 8 10,3 3,3
H. i Gjøvik 8 2 10 5,7 5 6 -4
H. i Harstad 5 1 6 5 8 6 0
H. i Hedmark 14 3 17 18,3 20,3 20,6 3,6
H. i Lillehammer 15 3 18 11,5 11,9 12,1 -5,9
H. i Molde 13 2 15 12 10 9,9 -5,1
H. i Narvik 10 1 11 9 8 12 1
H. i Nesna 5 1 6 3 3 2 -4
H. i Nord-Trøndelag 10 2 12 13,6 15,6 17,8 5,8
H. i Oslo 25 8 33 36,4 38,6 43,5 10,5
H. i Sogn og Fjordane 8 2 10 7,8 15 13,5 3,5
H. i Sør-Trøndelag 17 3 20 34,4 46 49,8 29,8
H. i Telemark 18 3 21 18,1 20,3 21,8 0,8
H. i Tromsø 7 2 9 7,6 6,8 9,2 0,2
H. i Vestfold 14 3 17 15,9 21,4 19,8 2,8
H. i Volda 11 2 13 14 15,1 13,5 0,5
H. i Østfold 12 2 14 7 13,3 14,6 0,6
H. i Ålesund 6 1 7 4 5,8 4 -3
H. Stord/Haugesund 9 1 10 13 10,8 10 0
Samisk høgskole 5 1 6 5 3,6 4,6 -1,4
Sum statl. høysk. 274 57 331 301,5 346 368,6 37,6
NTNU 434 70 504 435,6 455,4 506,5 2,5
UMB 78 14 92 72,4 90,4 93,8 1,8
UiA 31 7 38 47,4 41,9 64,8 26,8
UiB 389 52 441 328 366,5 409,6 -31,4
UiO 641 97 738 654,5 646,1 709,7 -28,3
UiS 48 7 55 43 53,9 67,6 12,6
UiTø 224 23 247 184,9 224,3 231,4 -15,6
Sum universitet 1845 270 2115 1765,8 1878,5 2083,4 -31,6
AHO 13 2 15 13 13,1 20 5
NIH 29 3 32 25,3 29,6 28,1 -3,9
NHH 61 2 63 51,4 59,1 59,9 -3,1
NMH 13 2 15 13,2 17,2 17,2 2,2
NVH 25 5 30 25,9 29,6 34,6 4,6
Sum stat.vit.høysk. 141 14 155 128,8 148,6 159,8 4,8
MF 17 1 18 16 16,2 15,6 -2,4
BI 25 2 27 19,1 24 26,8 -0,2
MHS 5 5 5 5 4 -1
Sum priv.vit.høysk. 47 3 50 40,1 45,2 46,4 -3,6
Diakonhjemmet 1 3 4 2,7 3,4 4,7 0,7
NLA,b. og m.studier 1 0 1 2 1 1 0
NLA, lærerhøgskolen 1 0 1 1 1 2 1
Sum priv.høysk 3 3 6 5,7 5,4 7,7 1,7
Totalt 2 310 347 2 657 2241,9 2423,7 2665,9 8,9
Kilde: KD/DBH
Samlet sett er sektoren stadig på plussiden med hensyn til antall egenfinansierte stipendiatårsverk
i forhold til tildelte stillinger. Overskuddet er imidlertid kraftig redusert fra 2007, og
det har vært en negativ utvikling i alle institusjonskategorier. De to statlige høyskolekategoriene,
samt de private høyskolene, har alle mindre overskudd enn i 2007. Universitetene og de
private vitenskapelige høyskolene har begge større underskudd enn foregående år. Ser vi på
enkeltinstitusjoner, er variasjonen stor. Noen institusjoner satser sterkt av egne midler på
stipendiatstillinger. Det gjelder særlig høyskolene i Sør-Trøndelag og Oslo, samt universitetene i
Agder og Stavanger. De to førstnevnte står alene for hele overskuddet blant de statlige høyskolene.
Utviklingen har vært negativ ved alle de fire breddeuniversitetene. UiB, UiO og
UiTø har til sammen et underskudd på om lag 75 stipendiatårsverk. NTNU er stadig så vidt på
plussiden, men har nesten 20 færre stipendiatårsverk enn i 2007. Blant de statlige høyskolene
utmerker høyskolene i Bergen, Gjøvik, Lillehammer, Molde og Nesna seg i negativ retning,
med samlet om lag 27 stipendiatårsverk for lite. Høyskolen i Narvik har gått fra å underutnytte
stillingene i 2007, til å komme på plussiden.
105

3.8 Sammenlikning med andre nordiske land
3.8.1 Sammenlikning av avlagte ph.d. med andre nordiske og baltiske land
Tabell 3.8.1 gir en oversikt over avlagte doktorgrader i de nordiske land i perioden fra og med
2000 til og med 2007.
Tabell 3.8.1 Sammenligning av antall avlagte doktorgrader med andre nordiske og baltiske land
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Danmark 1008 1024 1026 1073 960 1103 975 1072
Finland 1156 1206 1223 1257 1399 1422 1409 1526
Island 5 4 6 9 10 14 15 9
Norge 647 677 739 723 782 855 905 1030
Sverige 2177 2413 2477 2701 2763 2757 2767 2807
Norden 4993 5324 5471 5763 5914 6151 6071 6444
Estland 117 149 188 226 209 131 143 153
Latvia 21 48 52 80 79 112 93 158
Litauen 472 348 441 367 303 389 393 391
Baltikum 610 545 681 673 591 632 629 702
Totalt 5603 5869 6152 6436 6505 6783 6700 7146
Kilde: NORBAL
Her fremgår det at Sverige og Finland utdanner klart flest kandidater med doktorgrad, og det
er også disse landene som har hatt den største økningen hele perioden sett under ett. Norge har
imidlertid en god vekst, selv om vi har et lavere totaltall enn de andre landene, bortsett fra
Island. Også justert for folketallet ligger Norge lavere, med 219 pr mill capita i 2007, mot 289
i Finland og 307 i Sverige (se tabell 3.8.2).
Tabell 3.8.2 Sammenligning av antall avlagte doktorgrader per mill. capita
med andre nordiske land
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Danmark 189 191 191 199 178 204 179 196
Finland 223 232 235 241 268 271 268 289
Island 167 144 226 249 225 233 189 154
Norge 144 150 163 158 170 185 194 219
Sverige 245 271 277 302 307 306 305 307
Norden 207 220 225 236 241 250 245 260
Estland 85 109 138 167 155 97 106 114
Latvia 9 20 22 34 34 49 41 69
Litauen 134 100 127 106 88 114 115 116
Baltikum 84 76 95 94 83 89 89 100
Totalt 178 187 195 204 206 214 211 225
Kilde: NORBAL
3.8.2 Økende kvinneandel i de nordiske land
I 2007 var nesten halvparten av de som disputerte for doktorgraden kvinner i de nordiske og
baltiske land, mot 35 % ti år tidligere. Kvinneandelen varierer imidlertid mellom regionene.
De baltiske statene har hatt en høy kvinneandel i hele tiårsperioden, hvor det i toppårene 2003
og 2004 var 60 % kvinner blant doktorandene. Av de nordiske landene har Finland og Sverige
hatt den høyeste kvinneandelen i hele tiårsperioden, men Norge har hatt den sterkeste veksten
fra 2006 til 2007 (se figur 3.8.1). I 2007 ligger kvinneandelen i Finland og Sverige på hhv. 51
% og 47 %, mens Danmark og Norge ligger noe lavere med hhv 45 % og 42 %. Ser man på
106

kjønnsfordelingen på fagområdenivå, er kvinnene i flertall innenfor humaniora,
samfunnsvitenskap, medisin og helsefag og landbruksvitenskap/veterinærmedisin, mens
mennene er i flertall i naturvitenskapelige og teknologiske fag.
Figur 3.8.1 Doktorgrader i de nordiske og baltiske landene 1997-2007. Kvinneandeler i prosent
Kilde: NIFU STEP/NORBAL
På grunn av få avlagte doktorgrader er ikke Island inkludert i denne figuren.
3.8.3 Høy gjennomsnittsalder ved disputas
Gjennomsnittsalderen ved avlagt doktorgrad er forholdsvis høy og stabil i de nordiske landene
i perioden 2000 til 2007 (se tabell 3.8.3). De eldste doktorandene finner vi i Finland, Norge og
Sverige. Her er gjennomsnittsalderen i størrelsesorden 37-38 år. Doktorandene er noe yngre i
Danmark, samt i de baltiske statene. Gjennomsnittsalderen avhenger imidlertid av hvilket
fagområde doktorgraden er tatt innenfor. I humaniora og samfunnsvitenskap er doktorandene
ofte eldre enn i teknologi og naturvitenskap; her er det imidlertid variasjoner fra land til land.
Jevnt over, for fagområdene samlet, er kvinnene et par tre år eldre enn sine mannlige kolleger
når de disputerer.
Tabell 3.8.3 Sammenligning av gjennomsnittsalder ved disputas
med andre nordiske land
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Danmark 34,6 34,4 34,5 34,6 34,6 34,7 34,8 35,0
Finland 37,8 38,0 37,6 38,4 38,2 38,3 38,0 37,7
Island 42,4 37,3 37,0 34,3 37,7 39,9 38,5 37,0
Norge 37,4 37,6 37,8 37,6 37,6 37,4 38,2 38,1
Sverige 37,7 37,3 37,4 37,1 37,3 37,2 37,2 37,3
Estland 33,9 33,3 33,4 34,5 36,5 36,6 34,8 36,7
Latvia 34,3 34,2 33,9 34,5 33,6 33,3 36,5 37,3
Litauen 34,3 34,2 33,9 34,5 33,6 33,3 33,5 33,8
Kilde: NORBAL
107

3.9 Vitenskapelig publisering
3.9.1 Innledning
Vitenskapelig publisering er fra og med rapporteringsåret 2004 inkludert som indikator i
finansieringssystemet. Det overordnede målet til resultatbasert omfordeling (RBO) er å stimulere
til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere
gode forskningsresultat. Innføringen av denne indikatoren har vært gjenstand for en rekke
diskusjoner i ulike fagmiljøer, og den blir også evaluert i 2009 sammen med resten av finansieringssystemet
for UH-sektoren.
I dette kapittelet vil vi vurdere Norge i forhold til andre land ved bruk av ISI-data. Videre vil
data fra NSD bli brukt til å analysere utviklingen i antall publikasjonspoeng, fordelt på blant
annet årsverk og kvalitetsnivå.
3.9.2 Norsk publisering i internasjonalt og nordisk perspektiv
Da Norge tidlig på 2000-tallet innførte nytt og delvis resultatbasert finansieringssystem for
UH-sektoren, var bakgrunnen bl.a. følgende diagnose for norsk forskning: Norske forskere
publiserte for lite, og i kanaler av for lav kvalitet. Hvordan står norsk publisering seg internasjonalt
i dag, og hvordan har utviklingen vært over tid? Forskningsrådet har helt siden midten av
1990-tallet utgitt en indikatorrapport for norsk forskning, hvor NIFU STEP står for en bibliometrisk
analyse av internasjonal vitenskapelig artikkelpublisering. Dataene omfatter alle de
forskningsutførende sektorene i Norge, men UH-sektoren 18 har en ganske dominerende plass,
med nærmere tre fjerdedeler av publiseringene. Derimot er humaniora og samfunnsvitenskap
forholdsvis dårlig dekket, grunnet mye bok- og/eller nasjonal publisering.
Analysen viser at omfanget av norsk publisering målt i antall artikler per innbygger stadig har
økt, i likhet med publiseringen i verden som helhet. Utviklingen skyldes både reell vekst i
forskningsvolumet, men også utvidet datagrunnlag i ISI-basen, som er kilden for denne typen
bibliometriske analyser. Hvis vi ser på den relative veksten, har Norges posisjon stadig styrket
seg vis a vis andre land, særlig gjennom de siste 5-6 årene. Blant et utvalg på 20 land, ligger
Norge nå på femte plass målt i antall artikler per 1000 innbyggere, se tabell 3.9.1.
Tabell 3.9.1 Artikkelpublisering i et utvalg land i 2007
Nr. Land Antall artikler
Prosentandel av
verdens
produksjon
Antall artikler per
1000 innbyggere
Gj.snittlig årlig
endring i
artikkeltallet
2003-07
1 Sveits 17707 1,5 2,37 4,1
2 Sverige 17004 1,4 1,88 2,0
3 Danmark 9219 0,8 1,70 2,4
4 Finland 8408 0,7 1,60 1,8
5 Norge 7094 0,6 1,53 6,9
6 Israel 10518 0,9 1,52 -0,2
7 Nederland 24105 2,0 1,48 3,8
8 Canada 45441 3,7 1,41 5,4
9 Australia 28492 2,3 1,39 4,9
10 New Zealand 5522 0,5 1,33 4,7
10 Storbritannia 79784 6,6 1,33 2,7
12 Belgia 13346 1,1 1,28 4,0
13 Irland 4657 0,4 1,13 11,2
14 Østerrike 8904 0,7 1,08 2,3
15 USA 293371 24,2 0,99 1,9
16 Tyskland 73184 6,0 0,89 1,8
17 Frankrike 52142 4,3 0,84 1,3
18 Taiwan 17941 1,5 0,79 9,6
18 Hellas 8709 0,7 0,79 8,9
20 Spania 32378 2,7 0,75 6,6
Kilde: NIFU STEP, oppdateringer til indikatorrapporten, ny tabell A.9.5
18 Inkludert universitetssykehusene
108

Norge har en høyere veksttakt enn de aller fleste vestlige land, med unntak av en del mindre
EU-land, som Helles, Portugal og Irland. Det landet som uten sammenlikning ekspanderer
mest, er Kina. Relativt nye forskningsnasjoner som Sør-Korea, Taiwan, India og Brasil vokser
også sterkt.
Volumvekst er ikke nødvendigvis det samme som at norsk forskning har fått større gjennomslag
internasjonalt. Som mål på gjennomslag brukes ofte relativ siteringsindeks, det vil si hvor
mange ganger en gjennomsnittlig norsk artikkel er sitert i forhold til verdensgjennomsnittet.
NIFU STEPs analyser viser at også på dette kvalitetsmålet for forskning, har Norge hatt en
meget positiv utvikling. Fra en posisjon under verdenssnittet på 80-tallet, ligger Norge nå 20-
25 % over. Imidlertid er det grunn til å anta at det stadig økende innslaget av relativt lite
siterte artikler fra de nye forskningsnasjonene i Østen, bidrar til å dra verdensgjennomsnittet
nedover. Forbedringen for Norge er dermed kanskje ikke like stor i absolutt forstand som
figur 3.9.1 kan gi inntrykk av.
Figur 3.9.1 Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden 1981-2005
150,0
140,0
130,0
120,0
110,0
100,0
90,0
Danmark
Sverige
Norge
Finland
Verdensgjennomsnitt
80,0
-81 -83 -85 -87 -89 -91 -93 -95 -97 -99 -01 -03 -05
Kilde: Thomson Scientific/NIFU STEP/Indikatorrapporten 2007
Her ser vi at Norge har styrket sin posisjon relativt til de tre andre nordiske landene. Under
skal vi komme tilbake til en mer grundig studie av utviklingen i nordisk publisering.
Samarbeid om publisering på tvers av landegrensene er en indikator på internasjonalisering av
norsk forskning. Fra tidlig 90-tall og frem til i dag har andelen norske artikler med medforfattere
fra andre land steget fra ca. 30 % til over 50 %. De hyppigste samarbeidslandene er
USA og Storbritannia, med samforfatterskap på henholdsvis 15 og 11 % av artiklene. Deretter
følger Sverige og Tyskland.
En nylig publisert svensk undersøkelse (Sandström og Sandström 2009) analyserer utviklingen
i nordiske landenes publisering i perioden 1998-2006. Forfatterne har her benyttet et
snevrere utvalg tidsskrifter fra ISI enn NIFU STEP: Kjernesettet av tidsskrifter som ISI har
indeksert sammenhengende siden 1992-93. Eventuelle virkninger av at ISI har utvidet
dekningen, og at mange nyetablerte tidsskrifter er innlemmet i basen, filtreres dermed bort.
Undersøkelsen samsvarer likevel godt med de generelle trendene NIFU STEP påviser, og
dokumenterer også at Norges utvikling skiller seg positivt ut i nordisk sammenheng. Antallet
artikler øker i alle landene, men markant mye sterkere i Norge fra og med 2003. Siterings-
109

graden for de norske artikler i utvalget er nå høyere enn for både svenske og finske artikler.
Helt frem til 2003 lå den norske siteringsgraden til dels betydelig lavere enn i våre østlige
naboland. Norsk publisering har med andre ord opplevd en kraftig volumvekst samtidig som
kvaliteten målt i antall siteringer har fortsatt å øke. Analysen viser også at norsk forskning
etter 2002 har orientert seg mot internasjonalt samarbeid i sterkere grad enn forskningen i de
øvrige nordiske landene. Norge ligger nå på topp i Norden målt i gjennomsnittlig antall
samarbeidsland per artikkel.
Forfatterne diskuterer om ulikheter i ressurstilførselen til forskning i de nordiske landene kan
forklare den positivt avvikende utviklingen til Norge. Det er visse indikasjoner på at i hvert
fall UH-sektoren i Norge etter 2003 har hatt større ressursvekt enn i øvrige land. Normalt vil
det ta tid før en slik økning omsettes i bedre resultater – i analysen er det observert en parallell
vekst. I følge forfatterne kan det derfor være grunn til å anta at den sterke oppmerksomheten
rundt resultatbasert finansiering i Norge, og mulig innføring av en publiseringsindikator, fikk
en positiv psykologisk effekt før selve indikatoren ble etablert.
3.9.3 Publisering i universitets- og høyskolesektoren
Fra 2007 til 2008 har veksten i antall publikasjonspoeng vært på 10 % dersom en ser hele
sektoren under ett. Veksten er den største fra ett år til ett annet så lenge indikatoren har
eksistert, utenom veksten fra 2004 til 2005, som delvis kan forklares med utvidet rapporteringsgrunnlag.
Den prosentvise veksten er sterkest for de private vitenskapelige høyskolene.
Universitetene har imidlertid den desidert største økningen målt i publikasjonspoeng (se figur
3.9.2 og tabell 3.9.2).
Figur 3.9.2 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden 2005-2008.
Private høyskoler
Priv. vitensk. høyskoler
St. vitensk. høyskoler
Statlige høyskoler
2005
2006
2007
2008
Universiteter
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000
For de statlige høyskolene fortsatte veksten i 2008, om enn ikke like kraftig som i året før. De
statlige vitenskapelige høyskolene hadde en negativ utvikling i 2007, men er nå over nivået i
2006, etter en pen økning sist år. Det ser ut som om veksttakten ved de private høyskolene er i
ferd med å avta, etter flere år med prosentvis svært kraftig vekst i antall publikasjonspoeng.
110

Tabell 3.9.2 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-08 Prosent endring
Statlige høyskoler 852,7 886,3 1 196,1 1 334,2 138,1 11,6
Universiteter 7 393,8 8 001,0 8 567,3 9 342,0 774,6 9,0
Statlige vitenskapelige høyskoler 336,0 330,2 299,4 343,7 44,3 14,8
Private vitenskapelige høyskoler 247,6 282,4 301,9 350,4 48,6 16,1
Private høyskoler 49,6 100,9 132,8 152,2 19,4 14,6
Sum 8 879,8 9 600,7 10 497,5 11 522,5 1 025,0 9,8
Endringen år for år mellom institusjonskategoriene i den prosentvise andelen av publikasjonspoengene
er minimal (se tabell 3.9.3). Den langsiktige trenden ser imidlertid ut til å være at
universitetene taper terreng, men de har stadig over 80 % av publikasjonspoengene i sektoren.
Også de statlige vitenskapelige høyskolene er på vikende front, mens statlige høyskoler og de
private institusjonene vinner nye andeler.
Tabell 3.9.3 Prosentvis andel publikasjonspoeng
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-08 Prosent endring
Statlige høyskoler 9,60 9,23 11,39 11,58 0,19 1,62
Universiteter 83,27 83,34 81,61 81,08 0,00 0,00
Statlige vitenskapelige høyskoler 3,78 3,44 2,85 2,98 0,13 4,58
Private vitenskapelige høyskoler 2,79 2,94 2,88 3,04 0,17 5,76
Private høyskoler 0,56 1,05 1,27 1,32 0,06 4,43
Sum 100 100 100,00 100,00 0,00 0,00
Tabell 3.9.4 viser institusjonene med størst økning i antall publikasjonspoeng. Universitetet i
Oslo står alene for ca. 43 % av økningen i sektoren målt i poeng. Også de andre breddeuniversitetene
øker mye målt i publikasjonspoeng, fra ca. 70 til ca. 150. Hvis vi ser på institusjonene
med den prosentvis største økningen, er det imidlertid de statlige høyskolene som skårer best.
Også Det teologiske menighetsfakultetet oppnådde en sterk prosentvis vekst i 2008. Det
illustrerer utviklingen fremstilt i tabell 3.9.2: Mens universitetene vokser absolutt mest i antall
publikasjonspoeng, er den prosentvise veksten høyere i andre institusjonskategorier.
Tabell 3.9.4 Institusjoner med størst økning i publikasjonspoeng (absolutte tall).
2005 2006 2007 2008
Endring
07-08
%
endring
Universitetet i Oslo 2839,5 2976,9 3122,4 3557,6 435,2 13,9
NTNU 1685,9 1799,8 2096,5 2 248,0 151,5 7,2
Universitetet i Tromsø 601,8 683,7 755,0 865,0 110,0 14,6
Høgskolen i Oslo 192,4 151,4 204,0 293,7 89,7 44,0
Universitetet i Bergen 1441,2 1579,5 1674,3 1741,2 66,9 4,0
Det teologiske menighetsfakultet 88,3 70,2 81,0 128,8 47,8 59,0
Høgskolen i Volda 47,1 46,0 52,8 87,8 35,0 66,3
Høgskolen i Hedmark 37,0 34,9 64,1 90,5 26,4 41,2
Universitetet i Agder 211,7 277,2 235,9 259,2 23,3 9,9
Universitetet i Stavanger 232,7 323,0 325,0 343,8 18,8 5,8
Tabell 3.9.5 viser institusjonene med størst nedgang i antall publikasjonspoeng. Listen ”toppes”
av Høgskolen i Telemark, som nesten har fått halvert antallet publikasjonspoeng fra 2007 til
2008. Målt i prosent er det Samisk høgskole, Høgskolen i Tromsø og Haraldsplass diakonale
høgskole som kommer dårligst ut. Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i
Sogn og Fjordane er begge inne på listen for andre året på rad.
111

Tabell 3.9.5 Institusjoner med størst nedgang i publikasjonspoeng (absolutt tall).
2005 2006 2007 2008
Endring
07-08
%
endring
Høgskolen i Telemark 61,2 54,5 73,3 39,9 -33,4 -45,6
UMB 381,0 360,8 358,3 327,2 -31,1 -8,7
Samisk høgskole 8,0 16,2 33,9 14,2 -19,7 -58,1
Høgskolen i Tromsø 13,9 4,6 28,3 17,5 -10,8 -38,2
Markedshøyskolen Campus Kristiania 3,6 20,9 25,6 17,0 -8,6 -33,6
Høgskolen i Sogn og Fjordane 46,0 40,7 28,8 20,6 -8,2 -28,5
Handelshøyskolen BI 139,9 184,4 184,7 176,7 -8,0 -4,3
Høgskolen i Molde 22,9 38,5 42,3 37,8 -4,5 -10,6
Haraldsplass diakonale høgskole 3,5 2,0 8,9 4,4 -4,5 -50,6
Høgskolen i Sør-Trøndelag 44,1 36,2 59,3 56,6 -2,7 -4,6
Vedleggstabell V-3.27ff gir oversikt over vitenskapelige publisering for hver enkelt institusjon
i alle institusjonskategorier.
Selv om antallet publikasjonspoeng øker i alle institusjonskategoriene, er variasjonen stor
institusjonene mellom innenfor hver kategori. Blant universitetene er det Universitetet i
Tromsø og Universitet i Oslo som har den prosentvis største økningen, med henholdsvis 15 %
og 14 % Det er andre året på rad UiTø øker med en tosifret prosent. Universitetet i Agder kan
fremvise en økning på ca. 10 %. UMB er det eneste universitetet som har en nedgang i antall
publikasjonspoeng i 2008. De fire gamle breddeuniversitetene dominerer innenfor kategorien,
med til sammen over 8400 publikasjonspoeng, eller 90 % av universitetenes resultat.
Alle de tre statlige vitenskapelige høyskolene som er med på publiseringsindikatoren, opplevde
en økning i publikasjonspoengene i 2008. Størst prosentvis vekst ser vi ved Norges idrettshøgskole
(28 %), deretter kommer Norges veterinærhøgskole (16 %), og så Norges handelshøgskole
(8 %). Det hører med til bildet at særlig NIH, men også NVH hadde en ikke ubetydelig
nedgang i publiseringsomfanget i 2007, mens NHH har økt, om enn moderat, begge år.
Målt i antall publikasjonspoeng er NHH og NVH veldig grovt regnet omtrent halvparten så
store som UiA og UiS, men større enn alle de statlige høyskolene, med unntak for HiO.
De private vitenskapelige høyskolene teller tre institusjoner. Det teologiske menighetsfakultet
har en meget sterk resultatutvikling i 2008 (opp 59 %), mens Handelshøyskolen BI har en
svak tilbakegang (ned 4 %). Misjonshøgskolen øker med 24 %. BI er inne på listen over de ti
mest publiserende institusjonene i sektoren, men MF ligger rett utenfor, på en ellevteplass,
dvs. at disse to private institusjonene er betydelige aktører i sektoren når det gjelder vitenskapelig
publisering.
Variasjonen i resultatutviklingen er stor innad i kategorien statlige høyskoler. Over halvparten
av institusjonene endrer seg med en tosifret prosent opp eller ned fra 2007. Gitt at de fleste
høyskolene er små i publiseringssammenheng, er det naturlig med store prosentvise utslag.
Likevel har den desidert største av høyskolene, HiO, en av de friskeste prosentvise økningene
med 44 % flere publikasjonspoeng i 2008 enn året før. Aller størst økning relativt sett fikk
imidlertid Høgskolen i Harstad, som doblet antall publikasjonspoeng. Flere av høyskolene
ligger nå rett under 100 publikasjonspoeng, og de vil passere denne grensen om veksten
fortsetter også i 2009. Det gjelder bl.a. høyskolene i Lillehammer, Bodø og Hedmark. Den
prosentvis kraftigste nedgangen fikk den nå fusjonerte Høgskolen i Tromsø (ned 56 %).
Institusjonen noterte seg for lavest poengsum av samtlige statlige høyskoler i 2008, med 12,5
112

poeng. Dette utgjør bare 1,4 % av resultatet for UiTø. Det nye Universitetet i Tromsø vil
derfor neppe få noe vesentlig større publiseringsomfang som følge av fusjonen. Så vidt flere
publikasjonspoeng enn HiTø hadde høyskolene i Ålesund, Akershus og Nesna, samt Samisk
høgskole.
Blant de private høyskolene har det store flertallet færre enn ti publikasjonspoeng i 2008. For
det første er de små, og for det andre er de primært utdanningsinstitusjoner. Imidlertid har vi
fire private høyskoler som alle er større en de minste statlige målt i antall publikasjonspoeng:
Diakonhjemmet høgskole, Norsk lærerakademi – bachelor- og masterstudier, Dronning Mauds
minne og Campus Christiania står til sammen for over 70 % av poengene blant de private
høyskolene. Av disse er det NLA og DMM som har hatt størst prosentvis vekst i 2008, med
henholdsvis 55 % og 19 %.
Dersom vi fordeler publikasjonspoengene på antall årsverk i undervisnings-, forsknings- og
rekrutteringsstillinger, eller fordeler publikasjonspoengene på antall årsverk i førstestillinger
og postdoktorstillinger, ser vi at ansatte i førstestilling og postdoktorstilling ved universitetene
og de vitenskapelige høyskolene, publiserer vesentlig mer enn tilsvarende ansatte ved høyskolene,
se tabell 3.9.6.
Tabell 3.9.6 Publikasjonspoeng per UFR-årsverk og årsverk i førstestilling + postdoc
Publikaskjonspoeng pr UFRårsverk*
Publikasjosjonspoeng pr årsverk i
førstestilling+postdoc**
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 0,17 0,17 0,23 0,25 0,57 0,55 0,70 0,70
Universiteter 0,77 0,81 0,85 0,88 1,50 1,60 1,67 1,75
Statlige vitenskapelige
høyskoler
Private vitenskapelige
høyskoler
0,71 0,69 0,60 0,67 1,32 1,27 1,07 1,22
0,64 0,77 0,82 0,92 1,27 1,33 1,38 1,58
Private høyskoler 0,13 0,26 0,31 0,35 0,57 0,98 1,05 1,12
Sum 0,56 0,59 0,64 0,66 1,28 1,34 1,41 1,46
* "UFR-årsverk” er antall årsverksekvivalenter i de undervisnings-, forsknings- og
rekrutteringsstillingene som er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1.
** ”Førstestilling+postdoc” er førstestillingene slik de er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1, pluss
postdoktorstillinger.
De private vitenskapelige høyskolene har over tid passert både de statlige vitenskapelige
høyskolene og universitetene målt i antall publikasjonspoeng per UFR-årsverk (definert i
tabell 3.9.6). Hvis vi imidlertid ser på publikasjonspoeng pr årsverk i førstestillinger og postdoktorer,
er universitetene mest produktive. En vesentlig årsak til forskjellen mellom de to
regnemåtene er at universitetene har en langt høyere andel stipendiater i arbeidsstokken. Denne
kategorien tilsatte publiserer relativt mindre enn tilsatte i førstestillinger, og vil dermed bidra
til å trekke forholdstallet ned ved universitetene når UFR-årsverkene brukes i nevneren. De
private høyskolene ligger noe over de statlige per UFR-årsverk, men mer enn 50 % høyere
målt per førstestilling+postdoc. Forskjellen gjenspeiler primært en høyere kompetanseprofil i
den vitenskapelige staben i de statlige høyskolene. Det er rett og slett en langt mindre andel
førstestillinger å dele poengene på i de private høyskolene. Det vises til vedlegget for nærmere
opplysninger om den enkelte institusjon. I vedleggstabell V-3.29 vises også antall publikasjonspoeng
per førstestilling+postdoc.
113

Publiseringsnivå og -form
Ser vi hele sektoren under ett, har vi aldri hatt en høyere andel av publikasjonene på nivå 2
enn i 2008. Oppgangen er på 1,1 prosentpoeng fra 2007, noe som må sies å være en stor
økning (se tabell 3.9.7).
Tabell 3.9.7 Prosentvis andel publiseringer på nivå og publikasjonsform, 2008
Publiseringsnivå
Publikasjonsform
Nivå 1 Nivå 2 Periodikaartikler Antologiartikler Monografier
Statlige høyskoler 88,62 11,38 56,37 39,86 3,79
Universiteter 77,32 22,68 71,87 25,49 2,71
Statlige vitenskapelige høyskoler 74,16 25,84 87,82 11,54 0,97
Private vitenskapelige høyskoler 84,16 15,84 54,24 41,67 4,10
Private høyskoler 88,24 11,76 67,68 28,46 3,86
Sum 79,10 20,90 69,63 27,57 2,86
Hvis sektoren holder eller til og med øker andelen på nivå to ytterligere, er det en klar indikasjon
på at ikke bare publiseringsomfanget, men også kvaliteten på norsk publisering har økt. Se
figur 3.9.3 for utviklingen i nivå 2-andelen over tid.
Figur 3.9.3 Andelen publikasjoner på nivå 2 2004-2008
21,5
21
20,5
20
19,5
19
18,5
18
17,5
17
16,5
Kilde: DBH
Andel i % på nivå 2
2004 2005 2006 2007 2008
De høyeste andelene på nivå 2 finner vi ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene.
Så vel statlige som private høyskoler har bare halvparten så stor nivå 2-andel. De
private vitenskapelige høyskolene står i en mellomstilling.
I fordelingen mellom publikasjonsformene, er den største endringen over tid at antologiartiklene
øker på bekostning av periodikaartikler, se fig. 3.9.4. Dette til tross for at antologiartikler
er lavere vektet, særlig på nivå 2. Imidlertid er det ikke dramatiske forskyvninger, med unntak
for endringen fra 2004 til 2005, som delvis kan forklares ut fra flere godkjente kanaler for
antologiartikler.
114

Figur 3.9.4 Fordeling på publikasjonsform 2004-2008
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2004 2005 2006 2007 2008
Periodikaartikler
Antologiartikler
Monografier
Kilde: DBH
Forskjeller i fordelingen på de tre publikasjonsformene mellom institusjonskategorier
gjenspeiler i stor grad ulike fagprofiler. For eksempel er humaniora tungt til stede i de private
vitenskapelige høyskolene, mens det er et stort innslag av naturvitenskap/medisin ved de
statlige. Det forklarer den høye andelen bokpubliseringer og lave andelen periodikaartikler i
førstnevnte kategori, og vice versa. Det vises til vedlegget for informasjon om hver enkelt
institusjon.
Vedleggstabell V-3.28 gir en oversikt over nivå-2-andeler ved de enkelte institusjonene.
Internasjonalt samforfatterskap
Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på
omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Tabell 3.9.8 viser
utviklingen i andelen ISI-indekserte artikler med internasjonalt samforfatterskap ved universitetene
og de vitenskapelige høyskolene. Her fremgår det at i 2007 er i gjennomsnitt mer enn
halvparten artikler med internasjonalt samforfatterskap. Universitetene har en noe høyere andel
internasjonalt samforfatterskap enn de vitenskapelige høyskolene, som i 2008 ligger på 45 %.
Tabell 3.9.8 Prosentandel artikler med internasjonalt samforfatterskap
2004 2005 2006 2007
NTNU 47,2 43,3 42,7 46,5
UMB 43,9 43,2 45,5 50,7
Universitetet i Agder 26,9 46,5 50,0 59,3
Universitetet i Bergen 56,9 54,3 58,6 58,5
Universitetet i Oslo 52,7 50,8 51,8 53,7
Universitetet i Stavanger 45,7 47,5 36,7 35,2
Universitetet i Tromsø 46,6 52,6 51,9 53,1
Gj.snitt, universiteter 51,3 49,9 51,0 52,8
NHH 47,6 44,0 31,7 31,1
NIH 34,4 35,6 51,9 58,3
NVH 48,7 49,0 47,2 44,7
Gj.snitt, vit.høyskoler 46,0 45,0 45,6 44,9
Kilde: NCR Norway 2007 / NSI Deluxe 2007 / NIFU STEP
Det er imidlertid store variasjoner både mellom institusjonene og over tid. Blant de fire breddeuniversitetene
ligger UiB på topp hvert år, mens NTNU og UiO ligger relativt stabilt på et noe
115

lavere nivå, særlig for NTNU sin del. UiTø og også UMB har hatt en gjennomgående positiv
trend i løpet av tidsperioden. Begge institusjonene har om lag 7 prosentpoeng høyere andel
internasjonalt samforfatterskap i 2007 enn i 2004. For universitetene som helhet har andelen
blitt 1,5 prosentpoeng høyere gjennom perioden. Det er verdt å merke seg den avvikende
utviklingen ved de to nye universitetene i Agder og Stavanger. Mens UiA har hatt en svært
kraftig økning i andelen internasjonalt samforfatterskap, har den falt markant ved UiS.
Imidlertid er antallet ISI-indekserte artikler ved disse to institusjonene så pass lavt at det ikke
bør trekkes veldig bastante konklusjoner om utviklingen.
Det samme er tilfelle for de vitenskapelige høyskolene. Hovedbildet er likevel at andelen
internasjonalt samforfatterskap ligger stabilt rundt 45-46 % ved disse institusjonene. NIH kan
fremvise noe av den samme kraftige veksten som UiA, mens NHH ser ut til å ha en fallende
tendens. NVH viser en svakt synkende trend.
Norsk vitenskapsindeks – en felles, nasjonal base for vitenskapelig publisering
Kunnskapsdepartementet oppnevnte i februar 2008 en nasjonal arbeidsgruppe som skulle se
på mulighetene for å etablere en felles database for vitenskapelig publisering i Norge.
Gruppen ble ledet av forsker Gunnar Sivertsen fra NIFU STEP, og UH-sektoren, instituttsektoren,
de regionale helseforetakene, samt eksisterende dokumentasjonssystemer Frida og
Forskdok, var representert. Viktige momenter som aktualiserer en felles database er:
Resultatfinansiering basert på vitenskapelig publisering er innført eller skal innføres
i alle de berørte sektorene.
Sampubliseringen er utstrakt mellom sektorene, og publisering som indikator på
forskningssamarbeid dokumenteres best i en felles base.
Datakvaliteten vil bli bedre hvis felles publikasjoner dokumenteres en gang i
samme base.
Parallelle løsninger unngås ved å etablere et felles dokumentasjonssystem for
publisering.
Gjennomsiktigheten og synligheten i en felles løsning vil bidra til et
statistikkgrunnlag av høy kvalitet for den vitenskapelige publiseringen fra all
forskning i Norge.
Innstillingen fra arbeidsgruppen kom i oktober 2008 (Sivertsen (red.), 2008). Gruppen
anbefaler bl.a. at:
Det etableres en felles database for dokumentasjon av vitenskapelig publisering i
Norge. Basen benevnes Norsk vitenskapsindeks (NVI).
Alle forskningsinstitusjoner som benytter vitensskapelig publisering som indikator i
finansieringssystemene sine skal bruke NVI.
NVI inngår i et nasjonalt system for forskningsinformasjon med flere formål enn å
dokumentere vitenskapelig publisering.
NVI og det nasjonale systemet for forskningsinformasjon skal bygge på en
omstrukturering og videreutvikling av det eksisterende systemet Frida.
NVI skal ha mulighet for innsyn og kvalitetssikring på tvers av institusjoner, og felles
publikasjoner skal kun registreres en gang.
Det etableres et nytt nasjonalt forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet som
får ansvaret for å etablere, drifte og utvikle NVI og det nasjonale systemet for
forskningsinformasjon.
116

De tre forskningsutførende sektorene skal være likeverdig representert i styret for
forvaltningsorganet.
Rapporten har vært på bred høring i alle tre sektorene, og Kunnskapsdepartementet og Helseog
omsorgsdepartementet er i gang med å følge opp forslagene.
3.10 Resultatbasert forskningsfinansiering
Tabellen under viser utviklingen i uttelling per resultatenhet for de fire indikatorene som
inngår i den resultatbaserte delen av forskningskomponenten i finansieringssystemet (RBO).
Satsene er i løpende priser.
Tabell 3.10.1 Uttelling i kr. per resultatenhet for indikatorene i RBO 2006-2009
2006 2007 2008 2009
Publikasjonspoeng (kr. per poeng) 45 611 40 030 40 370 38 540
Avlagte doktorgrader (kr. per grad) 460 156 436 860 430 470 394 870
NFR-midler (kr. per krone) 0,13 0,14 0,15 0,14
EU-midler (kr. per krone) * 1,79 1,62 2,13 1,99
Kilde: KD, Orientering om forslag til statsbudsjettene 2006-2009
Merknad: * F.o.m. 2008-budsjettet er det kun rammeprogrammidlene fra EU som gir uttelling. Det
er årsaken til ”hoppet” i satsen for dette året.
Både for antall publikasjonspoeng og avlagte doktorgrader har det vært en vedvarende positiv
resultatutvikling i sektoren. Da det i den resultatbaserte omfordelingen konkurreres innen en
lukket ramme, er baksiden av medaljen stadig fallende uttelling per resultatenhet. Tabellen er
ikke prisjustert. Den reelle ”verdiforringelsen” er dermed enda større enn tallene kan gi
inntrykk av. Kun for NFR-midler er insentivvirkningen opprettholdt på et stabilt nivå. For
EU-midlene er det tidsseriebrudd mellom 2007 og 2008 på grunn av teknisk justering av
innholdet i indikatoren, se fotnote under tabellen. Uttellingen ser ut til å være fallende også
for EU-indikatoren, men her er insentivvirkningen stadig meget sterk, da en forskningskrone
fra EU gir nesten det dobbelte til institusjonene. Den konkrete resultatutviklingen for hver
indikator er omtalt i andre kapitler.
3.11 Forsknings- og FOU-aktivitet
Universitets- og høyskolesektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet, og i 2007
utgjorde FoU i denne sektoren 31 % av norsk FoU-innsats (mot 26 % i 2001) 19 .
FoU-utgiftene ved universiteter og høyskoler utgjorde totalt vel 11,7 milliarder kr i 2007.
Dette er en betydelig økning fra 2005, da FoU-utgiftene utgjorde 9,1 milliarder kr.
Noe av økningen skyldes endringer i datagrunnlaget ved helseforetakene, men størstedelen av
veksten er reell. Holder vi helseforetakene utenfor, utgjorde realveksten i universitets- og
høyskolesektoren 15,2 % mellom 2005 og 2007, eller 7,3 % i gjennomsnitt per år. Dette er en
større vekst enn i instituttsektoren som hadde en årlig realvekst på 4,9 %, men lavere enn i
næringslivet som hadde 9,1 % realvekst. En viktig forklaring på veksten i universitets- og
19 Gjennomsnittet for FoU-utgiftene til universitets- og høyskoleforskningen for OECD var 17 prosent (2001-tall. I 2001 var
det kun i Canada og Nederland at de relative FoU-utgiftene i UH-sektoren var større enn i Norge, hhv. 29 % og 27 %.
117

høyskolesektoren er at antallet forskningsstipendiater og postdoktorer har fortsatt å øke
mellom 2005 og 2007. Disse gruppene har høye FoU-komponenter i arbeidstiden sin.
Driftsutgiftenes andel av de totale FoU-utgiftene i 2007 utgjorde 90 % (samme som 2005) -
lønnsandelen alene 52 % (mot 56 % i 2005). Kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg og
anlegg) stod for 10 %.
Figur 3.11.1 viser utviklingen i totale FoU-utgifter i UH-sektoren i tidsperioden 1997 til 2007.
Her fremgår en klar vekst i alle utgiftsarter. Totalt sett har det nesten vært en tredobling i de
totale FoU-utgiftene i denne tiårsperioden. Denne sterkeste veksten har skjedd innen utgiftskategorien
”Lønn og sosiale utgifter”, mens veksten har vært langt svakere innen utgiftskategoriene
”Vitenskapelig utstyr” og ”Bygg og anlegg”.
Figur 3.11.1 Totale FoU-utgifter i Universitets- og høyskolesektoren i perioden 1997-2007 etter utgiftsart.
Faste 2000 priser. Mill. kr.
12000
10000
8000
6000
4000
Bygg og anlegg
Vitenskapelig utstyr
Annen drift
Lønn
2000
0
1997 1999 2001 2003 2005 2007
Kilde: NIFU STEP
I alt ble det utført 11000 FoU-årsverk i sektoren i 2007. Av disse stod det vitenskapelige
personalet for knappe 8500, mens teknisk-administrativt personale utførte 2500 FoU-årsverk.
Antallet FoU-årsverk i sektoren økte betydelig mellom 2005 og 2007. Forklaringen ligger i de
samme forhold som er nevnt om FoU-utgiftene, se ovenfor.
Størsteparten av FoU-virksomheten i sektoren fant sted ved universitetene, som stod for til sammen
83 % av FoU-utgiftene i 2007. De vitenskapelige høyskolene med flere stod for 6 % og
de statlige høyskolene for 11 %. Den relativt største økningen fra 2005 finner vi ved de
vitenskapelige høyskolene med 22 % (i faste 2005-priser). Også de statlige høyskolene hadde
en betydelig vekst, med 15 %, mens veksten var noe lavere ved universitetene (14 %) – (se
tabell 3.11.1).
118

Tabell 3.11.1 FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og 2007
etter institusjonstype. Mill. kroner.
2005 2007 Endring 2005-2007**
Institusjonstype* Mill. kr. Prosentandel Mill. kr. Prosentandel Løpende
priser
Faste priser
Statlige høyskoler 983,4 10,8 1258,5 10,7 28,0 19,0
Universiteter 7527,7 82,8 9700,1 82,7 28,9 14,0
Vitenskapelige høyskoler m.fl. 585,2 6,4 764,4 6,5 30,6 21,9
Totalt 9096,3 100,0 11723,0 100,0 28,9 15,2
Kilde: NIFU STEP
Merknader: * Høgskolen i Agder ble til Universitet fra 1.9.2007. I denne tabellen inngår
institusjonen under statlige høyskoler. ** I fastprisberegningene er helseforetakene holdt utenfor.
FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler ble i alt vesentlig finansiert av offentlige
kilder – grunnbevilgninger, forskningsrådsmidler og oppdragsinntekter fra offentlige etater og
institusjoner. Fire prosent ble finansiert med oppdrag fra næringslivet og en litt større andel
fra andre innenlandske kilder (som bl.a. omfatter medisinske fond). Utenlandske kilder bidrar
med en mindre andel. Veksten fra 2005 til 2007 var om lag den samme i grunnbudsjettene
som i de eksterne midler utenom grunnbudsjettene. Offentlige kilder utenom Norges
forskningsråd hadde størst økning fra 2005 til 2007. Til tross for lavere vekst er Norges
forskningsråd likevel den klart viktigste finansieringskilde for forskningen i sektoren når vi
ser bort fra basisbevilgningene. Midlene fra næringslivet økte bare i mindre grad fra 2005 til
2007, og utenlandsmidlene – særlig EU-midlene – viste reell nedgang (se tabell 3.11.2).
Tabell 3.11.2 FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren i 2007 etter institusjonstype
og finansieringskilde. Mill. kroner.
Næringslivet Offentlige kilder Andre
kilder
Utlandet
Institusjonstype* Totalt Herav NFR Totalt Herav
EU-midler
Universiteter 392,2 8660,6 1773,9 387,5 259,9 155,9 9700,2
Vitenskapelige høyskoler m.fl. 48,8 577,6 82,6 132,3 5,6 3,5 764,3
Statlige høyskoler 31,2 1183,2 119,9 24,6 19,5 12,3 1258,5
Totalt 472,2 10421,4 1976,4 544,4 285,0 171,7 11723,0
Prosent 4,0 88,9 16,9 4,6 2,4 1,5 100,0
Prosentvis endring 2005-2007* 2,1 21,9 11,3 18,7 -3,2 -3,8 20,1
Kilde: NIFU STEP
Merknader: Høgskolen i Agder ble til Universitet fra 1.9.2007. I denne tabellen inngår institusjonen
under statlige høyskoler. * I fastprisberegningene er helseforetakene holdt utenfor.
En tredjedel av driftsutgiftene til FoU i 2007 ble brukt ved institutter og enheter klassifisert
under fagområdet medisin og helsefag. En femtedel er registrert under hvert av fagområdene
samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap. Humaniora og teknologi står for en
tiendedel hver og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin en trettiendedel. Medisin og
helsefag økte mest fra 2005 (noe på grunn av utvidet datagrunnlag) (se figur 311.2).
Totalt
119

Figur 3.11.2 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren i 2005 og 2007
etter fagområde. Mill. kr.
I fortsettelsen vil vi bruke data fra NIFU STEP sin FOU statistikkbank for se nærmere på
utviklingen i ressursinnsatsen og finansieringen av FOU ved de enkelte lærestedene 20 i de
senere år.
3.11.1 FoU-utgifter og finansiering
FoU-utgifter
I tabell 3.11.3 vises utviklingen i de totale FoU-utgiftene for universitets- og høyskolesektoren
og ved de enkelte universitetene (pluss NHH og NVH) fra 1995 og frem til 2007. Med
unntak av NHH, har samtlige læresteder en sterk vekst i ressursinnsatsen til FoU i denne
tiårsperioden.
Universitetene utgjorde hoveddelen av FoU-utgiftene i sektoren i 2007, med 83 % av FoUutgiftene,
mens de statlige høyskolene og de vitenskapelige høyskolene stod for henholdsvis
11 og 6 %. Den relativt største økningen fra 2005 finner vi ved de vitenskapelige høyskolene
med 22 % (i faste 2005-priser). I et lengre perspektiv, for eksempel mellom 1995 og 2007,
økte spesielt andelen til de statlige høyskolene betydelig. Den samme tendensen vises når vi
ser på hvordan veksten i FoU-utgiftene fordelte seg ulikt mellom lærestedstypene. Det var
høyest vekst blant de statlige høyskolene, tett fulgt av universitetene. Dermed fortsetter
trenden med stadig mer FoU ved de statlige høyskolene.
202005-statistikken omfatter 45 ulike læresteder; fra de store universitetene til små private høyskoler. NIFU STEP FOU
statistikkbank gir en oversikt over samtlige universiteter, samt for de vitenskapelige høyskolene Norges handelshøgskole og
Norges veterinærhøgskole. For de statlige høyskolene gis det kun data hele sektoren – det vil si at det ikke vises tall for det
enkelte lærested. I tillegg opereres det med en tredje samlekategori ”Andre” – som består av de resterende statlige og private
vitenskapelige høyskolene (Norges musikkhøgskole, ArkitektHøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultetet,
MisjonsHøgskolen i Stavanger, Handelshøyskolen BI, samt de statlige kunsthøyskolene, PolitiHøgskolen i Oslo,
Diakonhjemmets høgskolesenter, Norsk lærerakademi, Dronning Mauds Minne (fra 2007), Forsvarets skolesenter (fra 2007)
og UNIS.
120

Tabell 3.11.3 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren (mill. kr.)
1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
NTNU 840,8 1057,1 1289,2 1211,9 1631,2 1903,5 2000,6
UMB 233,2 228,7 254,2 297,5 317,4 334,1 445,0
UiB 746,5 828,7 993,6 1118,1 1255,5 1572,6 1699,9
UiO 1299,9 1513,9 1824,5 1904,8 2149,4 2769,8 2779,1
UiTø 383,9 452,5 493,1 623,8 717,4 755,3 826,7
UiS - - - - - 192,4 203,5
NHH 98,2 69,9 75,1 76,3 85 95,4 120,5
NVH 77,2 93 105,1 114,4 138,7 146,2 141,7
Andre 128,1 169,8 214,2 249,8 304,8 343,6 502,1
St. hsk 331,3 432,2 570,4 677,6 895,7 983,4 1258,4
Helseforetak 1745,1
Totalt 4139,1 4845,8 5819,4 6274,2 7495,1 9096,3 11722,7
Kilde: NIFU STEP
Lærestedsgruppen andre omfatter: Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole,
Arkitekthøyskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Norsk
lærerakademi, Handelshøyskolen BI, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Politihøgskolen i
Oslo, Diakonhjemmets høgskolesenter, Dronning Mauds Minne Høgskole, Forsvarets skolesenter,
Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.
Totale FoU-utgifter og utgiftsart
Tabell 3.11.4 viser hvordan utviklingen i de totale FOU-utgiftene har vært fra 2005 til 2007 i
universitets- og høyskolesektoren. Totalt økte både drifts- og kapitalutgifter til FoU i sektoren,
men for kategorien vitenskapelige høyskoler m.fl. gikk kapitalutgiftene til FoU ned med 14 %
mellom 2005 og 2007, i faste priser.
Tabell 3.11.4 Totale FoU-utgifter i universitets- og høyskolesektoren
Mill. kr. Løpende priser.
2005 2007 Total Drift Kapital
Totalt
Driftsutgifter
Kapitalutgifter
Andel i total
Universitetene 7527,7 6706,7 821,0 83 9700,2 8605,2 1094,9 83 29 28 33
Vit. høyskoler m.fl. 585,2 540,1 45,0 6 764,3 725,8 38,5 6 31 34 -14
Statlige høyskoler 983,4 943,6 39,9 11 1258,4 1201,4 57,1 11 28 27 43
Totalt 9096,3 8190,4 905,9 100 11722,9 10532,5 1190,4 100 29 29 31
Kilde: NIFU STEP
Merknader: Vitenskapelige høyskoler m.fl. omfatter: Norges idrettshøgskole, Norges
musikkhøgskole, Arkitekthøyskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen i
Stavanger, Norsk lærerakademi, Handelshøyskolen BI, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS),
Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmets høgskolesenter, Dronning Mauds Minne Høgskole (fra
2007), Forsvarets skolesenter (2007), Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.
Helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner inngår under UiB, UiO, NTNU og UiT. I 2007
utgjorde FoU-utgiftene ved disse enhetene til sammen 1925,8 mill. kr.
Det har vært en utvidelse av kategorien vit.høyskoler m.fl. i 2007.
Totalt
Driftsutgifter
Kapitalutgfiter
Andel i total
2005-2007 Endring i
%
2005-2007 Endring i
%
2005-2007 Endring i
%
Rundt en tredjedel av de totale utgiftene til FoU i universitets- og høyskolesektoren i 2007 ble
brukt ved institutter og enheter klassifisert under fagområdet medisin. En femtedel er registrert
under hvert av fagområdene samfunnsvitenskap og matematikk- og naturvitenskap. Humaniora
og teknologi står for en tiendedel hver og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin ca.
5 % (se tabell 3.11.5). Samtlige fagområder – med unntak av landbruks- og fiskerifag og
veterinærmedisin (-8 %) - har hatt en vekst fra 2005 til 2007, størst i medisin (36 %)– men her
skyldes noe av veksten utvidet datagrunnlag ved universitetssykehusene. (I de øvrige fagområdene
har veksten i de totale FoU-utgiftene fra 2005 til 2007 fordelt seg slik: Teknologi: 21 %;
Humaniora: 24 %; Samfunnsvitenskap: 29 %; Matematikk- og naturvitenskap: 33 %).
121

Tabell 3.11.5 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren totalt 2007
Fordelt etter utgiftsart. (mill. kr.)
Lønn og Andre
Driftsutgifter
sosiale driftsutgifter
Kapitalutgifter
utgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Totale
utgifter
Humaniora 1085,3 657,2 428,1 57,5 13,7 43,7 1142,8
Samfunnsvitenskap
2286,1 1303,8 982,3 109,5 30,7 78,8 2395,6
Mat.nat 2165,4 1136,9 1028,4 315,3 137,7 177,5 2480,7
Teknologi 1112,4 618,8 493,7 105,0 74,2 30,7 1217,4
Medisin og
3549,5 2206,6 1342,9 534,4 125,4 409,0 4084,0
Helsefag
Landbr.-, fisk.
og vet.med.
333,7 145,7 188,0 68,8 11,5 57,3 402,5
Totalt 10532,5 6069,1 4463,5 1190,4 393,3 797,1 11722,9
Kilde: NIFU STEP
Merknad: Helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner inngår under UiB, UiO, NTNU og UiT. I
2007 utgjorde FoU-utgiftene ved disse enhetene til sammen 1925,8 mill. kr.
Som det fremgår av tabellen utgjør driftsutgiftene (som består av lønn og sosiale utgifter –
samt andre driftsutgifter) den klart største posten i samtlige fagområder: (90 % totalt; 95 % i
humaniora; 95 % i samfunnsvitenskap; 91 % i teknologi; 87 % i matematikk og naturvitenskap
og i medisin; og 83 % landbruks-, fiskeri og veterinærmedisinske fag). Kapitalutgiftene
som består av vitenskapelig utstyr og bygg og anlegg utgjør m.a.o. rundt 10 % totalt. Kapitalutgiftene
varierer en del fra år til år fordi ett av elementene - FoU-utgiftene til bygg og anlegg
varierer mye fra år til år avhengig av om det er igangsatt byggeprosjekter eller ei.
Vedleggstabellene V-3.22ff og V-3.23ff viser de totale FoU-utgifter fordelt etter fagområde
og utgiftsart ved de ulike universitetene, NHH, og NVH i 2007. Her fremgår det at det relativt
små avvik ved de enkelte lærestedene i forhold til det generelle bildet som er beskrevet over.
Finansiering av FoU
FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler finansieres i alt vesentlig av offentlige
kilder (ca. 90 %): grunnbevilginger (som utgjør majoriteten), Norges forskningsråd og
oppdragsinntekter fra offentlige etater og institusjoner. Om lag 4 % finansieres gjennom
oppdrag fra næringslivet og litt mindre fra andre innenlandske kilder (i underkant av 4 % -
som bl.a. omfatter medisinske fond). Utenlandske kilder bidrar også med en mindre andel (i
overkant av 2 %). Sammenlignet med 2005 har det vært en svak økning i den offentlige
finansieringen av UH-sektoren i 2007 (fra 88 % til 90 %).
Som det fremgår av tabell 3.11.6 så finner vi i hovedtrekk det samme mønsteret innenfor alle
de ulike fagområdene. Vi finner den største offentlige finansieringsandelen i humaniora med
94 % (93 % i 2005). I samfunnsvitenskap ligger den på 92 % (93 % i 2005), i landbruks-,
fiskerifag og veterinærmedisin på 92 % (86 % i 2005), i medisin og helsefag på 90 % (86 % i
2005), i matematikk- og naturvitenskap på 89 % (88 % i 2005), mens vi finner den laveste
offentlige finansieringsandelen i teknologi med 83 % (85 % i 2005).
122

Tabell 3.11.6 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren etter finansieringskilde
Fordelt på fagområder i 2007. (mill. kr.)
Grunnbudsjett
fin. -liv kilder
m.v. kilder utland
totalt
Ekstern Nærings Offentl.
NFR
Dep. Andre Øvrig
EU
Utlandet
Totalt
Humaniora 865,2 277,6 17,0 212,2 118,6 93,7 20,4 21,0 6,9 28,0 1142,8
Samfunnsvitenskap
1659,2 736,3 69,9 544,5 297,4 247,1 67,0 54,9 30,3 54,9 2395,6
Mat.nat 1401,1 1079,6 119,0 800,3 706,7 93,6 77,2 34,2 48,9 83,1 2480,7
Teknologi 642,0 575,4 143,7 370,5 331,2 39,3 14,9 10,1 36,3 46,4 1217,4
Medisin og
helsefag
Landbr.-, fisk.
og vet.med.
2755,4 1328,6 102,2 907,1 418,8 488,4 259,0 15,7 44,5 60,2 4084,0
249,6 152,9 20,3 120,1 103,8 16,3 0,0 7,7 4,8 12,5 402,5
Totalt 7572,5 4150,4 472,2 2954,7 1976,4 978,3 438,4 113,3 171,7 285,1 11722,9
Kilde: NIFU STEP
Merknad: Helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner inngår under UiB, UiO, NTNU og UiT. I
2007 utgjorde FoU-utgiftene ved disse enhetene til sammen 1925,8 mill. kr.
Dersom vi her foretar en grovsortering mellom FoU som finansieres av hhv. offentlige (inkl.
grunnbevilgning) og eksterne kilder (næringsliv, fond/gaver og utland), fremtrer det visse
forskjeller mellom de ulike lærestedene. UiB har den laveste offentlige finansieringsandelen
med 87 % (men lå på 83 % i 2005). Deretter følger NTNU med 88 % (89 % i 2005), UiT med
90 % (92 % i 2005), UiS med 90 % (men lå på 83 % i 2005), UiO med 91 % (89 % i 2005),
og UMB med 91 % (84 % i 2005). NHH og NVH har den høyeste andelen offentlig finansiering
med 95 % (hhv. 95 % og 89 % i 2005). Med unntak av NTNU og NHH– har den offentlige
finansieringsandelen økt ved samtlige læresteder.
Ved de statlige høyskolene21 finansieres i gjennomsnitt 94 % av offentlige kilder (95 % i 2005),
men tilsvarende tall for kategorien ”andre læresteder” er 86 % (90 % i 2005).
3.11.2 Statstilskudd og midler fra EU
Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd og EU er en indikator på om den
høyere utdanningsinstitusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekt(er).
Tabell 3.11.7a og b gir en oversikt over statstilskudd, midler fra EUs rammeprogram
og forholdet mellom disse for samtlige statlige UH-institusjoner i perioden 2005 – 2008.
21 I fjorårets tilstandsrapport (tilstandsrapport) finnes det en gjennomgang av FoU ved de statlige høyskolene, jfr. kapittel
2.11 (Tilstandsrapport 2008).
123

Notatside
124

Tabell 3.11.7a Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2005 og 2006
2005 2006
EU-midler ift.
statstilskudd
Statstilskudd
EUmidler
Statstilskudd
EUmidler
EU-midler ift.
statstilskudd
H. i Agder 628 397 2 316 0,4 653 805 4 132 0,6
H. i Akershus 210 560 1 387 0,7 231 295 636 0,3
H. i Bergen 459 666 543 0,1 484 953 747 0,2
H. i Bodø 338 790 1 844 0,5 351 551 1 344 0,4
H. i Buskerud 196 832 414 0,2 213 352 286 0,1
H. i Finnmark 157 169 149 0,1 163 564 993 0,6
H. i Gjøvik 144 326 512 0,4 144 594 284 0,2
H. i Harstad 99 895 433 0,4 106 868 339 0,3
H. i Hedmark 308 219 3 945 1,3 319 648 3 018 0,9
H. i Lillehammer 180 566 - - 205 007 - -
H. i Molde 118 495 - - 123 341 - -
H. i Narvik 142 667 218 0,2 144 268 1 121 0,8
H. i Nesna 105 999 172 0,2 103 863 84 0,1
H. i Nord-Trøndelag 299 841 941 0,3 310 018 1 030 0,3
H. i Oslo 856 808 2 672 0,3 887 221 4 229 0,5
H. i Sogn og Fjord. 219 400 324 0,1 211 110 393 0,2
H. i Sør-Trøndelag 505 496 801 0,2 528 857 2 395 0,5
H. i Telemark 394 918 1 370 0,3 412 285 161 0,0
H. i Tromsø 228 579 292 0,1 234 893 475 0,2
H. i Vestfold 248 954 41 0,0 262 702 1 021 0,4
H. i Volda 192 046 732 0,4 200 269 831 0,4
H. i Østfold 379 861 1 041 0,3 377 709 889 0,2
H. i Ålesund 126 314 55 0,0 130 480 140 0,1
H. Stord/Haugesund 191 744 59 0,0 203 849 66 0,0
Samisk høgskole 33 739 638 1,9 35 221 868 2,5
Sum stat. høysk. 6 769 281 20 899 0,3 7 040 723 25 482 0,4
NTNU 2 572 879 28 084 1,1 2 646 307 26 467 1,0
UiB 1 882 391 35 438 1,9 1 960 495 19 925 1,0
UiO 3 178 787 45 059 1,4 3 342 198 50 657 1,5
UiS 630 993 202 0,0 666 497 4 379 0,7
UiTø 1 103 772 11 590 1,1 1 136 314 8 227 0,7
UMB 472 888 4 914 1,0 477 982 5 527 1,2
Sum universiteter 9 841 710 125 287 1,3 10 229 793 115 182 1,1
AHO 87 033 - - 91 168 164 0,2
NHH 250 383 841 0,3 264 006 1 193 0,5
NIH 113 827 146 0,1 117 992 308 0,3
NLH - - - - - -
NMH 149 304 441 0,3 152 757 478 0,3
NVH 200 798 5 207 2,6 202 407 6 094 3,0
Sum vit. høysk. 801 345 6 635 0,8 828 330 8 237 1,0
Sum 17 412 336 152 821 0,9 18 098 846 148 901 0,8
125

Tabell 3.11.7b Statstilskudd, EU-midler og forholdet mellom disse, 2007 og 2008
Statstilskudd
EU
midler
totalt
2007 2008
Midler fra
EUs rammeprogram
Eu midler
ift statstilskudd
Statstilskudd
EU midler
totalt
Midler fra
EUs rammeprogram
EU midler
ift statstilskudd
HiAk 238 727 268 - 0,1 263 075,6 92,7 - 0,0
HiBe 506 714 1 077 1 036 0,2 514 176,7 4 197 - 0,8
HiBo 247 257 552 182 0,2 397 655,0 696 696 0,2
HiBu 216 754 - 149 - 0,0 233 895,1 279 279 0,1
HiFi 171 196 131 131 0,1 186 032,5 402 - 0,2
HiG 153 714 12 - 0,0 157 545,4 2 802 2 510 1,8
HiHa 106 539 528 - 0,5 106 499,8 788 - 0,7
HiHe 336 230 3 434 - 1,0 352 783,4 1 929 - 0,6
HiL 205 066 - - - 241 313,2 - - -
HiMo 128 855 - - - 142 768,9 18 - 0,0
HiNa 140 754 556 - 0,4 146 663,0 197 - 0,1
HiNe 98 399 18 - 0,0 106 652,2 - - -
HiNT 311 043 61 61 0,0 323 361,4 77,6 77,6 0,0
HiO 930 076 4 751 289 0,5 985 300,1 9 308,6 95,0 0,9
HiSF 212 844 97 - 0,1 234 164,0 2 - 0,0
HiST 544 094 2 596 1 636 0,5 573 562,8 590 590 0,1
HiTe 423 247 127 - 0,0 452 550,4 155,4 - 0,0
HiTø 242 335 1 350 1 131 0,6 252 035,8 962 587 0,4
HiVe 318 652 2 147 1 009 0,7 344 008,8 1 838,2 922,4 0,5
HiVo 203 828 531 - 0,3 219 568,1 626 - 0,3
HiØ 371 755 1 179 229 0,3 381 561,9 1 128 220 0,3
HiÅ 141 148 277 223 0,2 150 019,4 227 66 0,2
HSH 212 262 152 73 0,1 219 856,5 73 73 0,0
SH 55 937 90 90 0,2 67 496,0 107,8 107,8 0,2
Sum SH 6 517 426 19 785 6 090 0,3 7 052 546,2 26 496,4 6 223,9 0,4
NTNU 2 687 114 37 293 31 943 1,4 3 179 154,4 49 991 43 624 1,6
UMB 516 749 5 458 5 390 1,1 603 611,3 7 041,3 5 841,7 1,2
UiA 685 137 2 499 1 303 0,4 691 379,0 1 848,2 481,5 0,3
UiB 2 009 372 23 676 22 408 1,2 2 325 614,0 15 228,2 12 609 0,7
UiO 3 701 622 65 528 53 261 1,8 4 042 943 68 473 51 883 1,7
UiS 674 453 3 008 3 008 0,5 740 933,5 3 072,0 2 622,5 0,4
UiTø 1 144 404 10 432 8 187 0,9 1 405 111,7 17 038 14 357 1,2
Sum U 11 418 851 147 894 125 500 1,3 12 988 746,8 162 691,7 131 418,7 1,3
AHO 97 057 - - - 106 456,0 1 173 1 173 1,1
NHH 275 228 659 335 0,2 296 205,5 86 - 0,0
NIH 122 188 459 89 0,4 141 674,8 204 - 0,1
NMH 154 965 - - - 187 539,5 193,4 - 0,1
NVH 207 580 3 847 3 847 1,9 244 458,5 9 868,5 9 868,5 4,0
Sum SVH 857 018 4 965 4 271 0,6 976 334,3 11 524,9 11 041,5 1,2
KhiB 75 144 - - - 88 145,7 - - -
KhiO 185 575 - - - 209 589,4 - - -
Sum KH 260 719 - - - 297 735,1 - - -
126

Statstilskudd
EU midler
totalt
2007 2008
Midler fra
EUs rammeprogram
Eu midler
ift
statstilskudd
Statstilskudd
EU midler
totalt
Midler fra
EUs rammeprogram
EU midler
ift
statstilskudd
MF 52 047 - - - 56 740 - - -
BI 174 411,0 509,2 509,2 0,3 187 434,1 99,3 99,3 0,1
MHS 15 388 - - - 18 870 - - -
Sum PVH 241 846,0 509,2 509,2 0,2 263 044,1 99,3 99,3 0,0
ATH 9 406 - - - 10 259,0 16,0 - 0,2
BTS 1 957 - - - 1 895 - - -
BDM 13 425 - - - 14 737,2 - - -
BA 10 563 - - - 11 958 - - -
BDH 19 894 - - - 21 230 - - -
BH 7 560 - - - 10 251,0 - - -
EH 2 824 - - - 3 439 - - -
DH 88 804 - - - 95 390 810 810 0,9
DMM 62 302 120 - 0,2 66 844 183,5 - 0,3
FM 6 637 - - - 6 736 - - -
HDH 19 105 - - - 20 140 - - -
Staff 8 497 - - - 9 220 - - -
HLB 2 087 - - - 2 342 - - -
HD 32 326 - - - 34 756 - - -
LDH 54 075,0 - - - 56 751 - - -
CK 16 269 - - - 18 656 - - -
MG 11 255 - - - 11 916 - - -
NLA BM 34 686 - - - 36 856 - - -
NLA L 43 982 - - - 44 502 - - -
NITH 19 497 - - - 18 320 - - -
RS 9 269 - - - 10 704 - - -
Sum PH 474 420,0 120 - 0,0 506 902,3 1 009,5 810 0,2
Sum 19 770 279,9 173 273,2 136 370,2 0,9 22 085 308,8 201 821,7 149 593,3 0,9
Kilde: DBH
Merknader: Oversikt over statstilskudd, EU-midler totalt, EU’s rammeprogram for forskning og Eu
midler totalt i prosent av statstilskudd. Statstilskudd er hentet fra tildelingsbrevet for årene frem til
2008. Fra og med 2008 hentes tallet fra konto 39 i saldobalansen. EU midler hentes fra note 1 i
regnskapsoppstillingen for forløpig årsregnskap. Det er en tabell for hhv 2005 og 2006, og en for
2007 og 2008.
Forkortelser: se kapittel 9, vedlegg 1.
Samlet for hele sektoren ligger EU-tildelingen relativt stabilt rundt, eller i underkant av en
prosent av statstilskuddet. EU-tildelingen utgjør en større andel av statstilskuddet ved
universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene enn ved de statlige høyskolene. Dette
er naturlig, da forskningsmidler utgjør mesteparten av EU-tildelingen. Andelen varierer mye
sterkere ved de statlige vitenskapelige høyskolene enn ved universitetene. De førstnevnte er
alle relativt små institusjoner, og mye mer sårbare for avslag på enkeltsøknader enn
universitetene.
EU-tildelingen til statlige høyskoler økte med 30 % fra 2007 til 2008. Økningen har i all
hovedsak skjedd innenfor utdannings- og andre midler. Fra rammeprogrammet har det vært
og er det fortsatt få høyskoler som mottar midler, og jevnt over det snakk om svært små
summer. I 2008 er unntakene høyskolene i Gjøvik og Vestfold, som har henholdsvis 2,5- og 1
mill.kr. i forskningsmidler fra EU dette året. Ved universitetene vokste tildelingen fra rammeprogrammene
fra 2007 til 2008 langt mindre enn den totale EU-tildelingen, 10 % mot 5 %.
127

NTNU og UiTø var de eneste universitetene som økte tildelingene fra rammeprogrammene
substansielt i 2008. UiO og særlig UiB opplevde fall i forskningsmidlene fra EU i fjor. Det
samme gjelder de to nye universitetene i Stavanger og Agder. Nivået på tildelingen over
rammeprogrammene ved institusjonene er uansett svært lavt i universitetssammenheng.
Blant de vitenskapelige høyskolene er det verdt å merke seg at hverken NHH eller NIH fikk
forskningsmidler fra EU i 2008, mens NVH nesten tredoblet resultatet fra foregående år. De
private institusjonene mottar generelt enda mindre EU-midler enn de statlige. Det er ikke
unaturlig, da mange av dem er svært små, og har lite forskning. I 2008 er det kun Diakonhjemmet
Høgskole og Handelshøyskolen BI som har hentet hjem midler fra rammeprogrammet.
Selv på andre EU-midler, som i stor grad er knyttet til utdanning, er tildelingen nærmest
fraværende.
3.11.3 Statstilskudd og midler fra Norges forskningsråd
Tabell 3.11.8a og b gir en oversikt over statstilskudd, midler fra Norges forskningsråd og
forholdet mellom disse i perioden 2005 – 2008.
128

Notatside
129

Tabell 3.11.8a Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse 2005 - 2006
Statstilskudd
2005 2006
Nfr
midler
Nfr midler ift
statstilskudd
Statstilskudd
Nfr
midler
Nfr midler ift
statstilskudd
Høgskolen i Akershus 210 560 491 0,2 231 295 681 0,3
Høgskolen i Bergen 459 666 6 218 1,4 484 953 6 896 1,4
Høgskolen i Bodø 338 790 3 906 1,2 351 551 7 056 2,0
Høgskolen i Buskerud 196 832 3 117 1,6 213 352 2 381 1,1
Høgskolen i Finnmark 157 169 2 322 1,5 163 564 3 568 2,2
Høgskolen i Gjøvik 144 326 4 537 3,1 144 594 3 834 2,7
Høgskolen i Harstad 99 895 1 176 1,2 106 868 1 090 1,0
Høgskolen i Hedmark 308 219 4 208 1,4 319 648 4 170 1,3
Høgskolen i Lillehammer 180 566 6 996 3,9 205 007 6 812 3,3
Høgskolen i Molde 118 495 2 543 2,1 123 341 2 979 2,4
Høgskolen i Narvik 142 667 1 035 0,7 144 268 1 599 1,1
Høgskolen i Nesna 105 999 1 413 1,3 103 863 1 263 1,2
HiNT 299 841 1 970 0,7 310 018 2 158 0,7
Høgskolen i Oslo 856 808 17 226 2,0 887 221 14 895 1,7
HiST 505 496 1 444 0,3 528 857 2 939 0,6
Høgskolen i Telemark 394 918 7 316 1,9 412 285 4 363 1,1
Høgskolen i Tromsø 228 579 489 0,2 234 893 960 0,4
Høgskolen i Vestfold 248 954 4 979 2,0 262 702 6 323 2,4
Høgskolen i Østfold 379 861 2 026 0,5 377 709 1 669 0,4
Høgskolen i Ålesund 126 314 2 258 1,8 130 480 3 355 2,6
HSH 191 744 460 0,2 203 849 745 0,4
HSH 219 400 3 472 1,6 211 110 3 602 1,7
Høgskolen i Volda 192 046 2 176 1,1 200 269 1 076 0,5
Samisk høgskole 33 739 4 569 13,5 35 221 2 944 8,4
Sum statlige høyskoler 6 140 884 86 347 1,4 6 386 918 87 358 1,4
NTNU 2 572 879 446 609 17,4 2 646 307 457 354 17,3
UMB 472 888 129 829 27,5 477 982 92 042 19,3
Universitetet i Agder 628 397 15 028 2,4 653 805 16 753 2,6
Universitetet i Bergen 1 882 391 285 233 15,2 1 960 495 285 048 14,5
Universitetet i Oslo 3 178 787 574 996 18,1 3 342 198 542 575 16,2
Universitetet i Stavanger 630 993 10 693 1,7 666 497 18 762 2,8
Universitetet i Tromsø 1 103 772 157 240 14,2 1 136 314 135 616 11,9
Sum universiteter 10 470 107 1 619 628 15,5 10 883 598 1 548 150 14,2
AHO 87 033 221 0,3 91 168 2 714 3,0
Norges handelshøgskole 250 383 2 940 1,2 264 006 6 272 2,4
Norges idrettshøgskole 113 827 1 794 1,6 117 992 1 849 1,6
Norges musikkhøgskole 149 304 - - 152 757 557 0,4
Norges
veterinærhøgskole
Sum statlige
vitenskapelige
høyskoler
200 798 42 748 21,3 202 407 45 610 22,5
801 345 47 703 6,0 828 330 57 002 6,9
Kunsthøgskolen i Bergen 70 885 - - 72 922 - -
Kunsthøgskolen i Oslo 173 908 - - 179 845 - -
Sum kunsthøyskoler 244 793 - - 252 767 - -
Sum 17 657 129 1 753 678 9,9 18 351 613 1 692 510 9,2
130

Tabell 3.11.8b Statstilskudd, NFR-midler og forholdet mellom disse 2007-2008
Statstilskudd
2007 2008
Nfr midler
Nfr midler ift
statstilskudd
Statstilskudd
Nfr midler
Nfr midler
ift
statstilsk.
Høgskolen i Akershus 238 727 2 460 1,0 263 075,6 3 657 1,4
Høgskolen i Bergen 506 714 5 607 1,1 514 176,7 6 353 1,2
Høgskolen i Bodø 247 257 11 670 4,7 397 655,0 10 687 2,7
Høgskolen i Buskerud 216 754 7 593 3,5 233 895,1 10 052 4,3
Høgskolen i Finnmark 171 196 3 204 1,9 186 032,5 4 604 2,5
Høgskolen i Gjøvik 153 714 6 326 4,1 157 545,4 5 350 3,4
Høgskolen i Harstad 106 539 923 0,9 106 499,8 136 0,1
Høgskolen i Hedmark 336 230 4 388 1,3 352 783,4 8 890 2,5
Høgskolen i Lillehammer 205 066 5 957 2,9 241 313,2 1 799 0,7
Høgskolen i Molde 128 855 3 867 3,0 142 768,9 3 872 2,7
Høgskolen i Narvik 140 754 1 960 1,4 146 663,0 4 780 3,3
Høgskolen i Nesna 98 399 361 0,4 106 652,2 400 0,4
Høgskolen i Nord-
Trøndelag
311 043 2 203 0,7 323 361,4 5 066 1,6
Høgskolen i Oslo 930 076 23 638 2,5 985 300,1 24 528 2,5
Høgskolen i Sør-Trøndelag 544 094 4 381 0,8 573 562,8 5 061 0,9
Høgskolen i Telemark 423 247 6 423 1,5 452 550,4 3 793 0,8
Høgskolen i Tromsø 242 335 1 501 0,6 252 035,8 3 451 1,4
Høgskolen i Vestfold 318 652 9 091 2,9 344 008,8 13 996 4,1
Høgskolen i Østfold 371 755 2 195 0,6 381 561,8 2 458 0,6
Høgskolen i Ålesund 141 148 3 191 2,3 150 019,4 2 293 1,5
Høgskolen
Stord/Haugesund
Høgskolen i Sogn og
Fjordane
212 262 1 801 0,8 219 856,5 7 546 3,4
212 844 4 803 2,3 234 164,0 3 204 1,4
Høgskolen i Volda 203 828 4 432 2,2 219 568,1 7 311 3,3
Samisk høgskole 55 937 9 615 17,2 67 496,0 5 317 7,9
Sum statlige høyskoler 6 517 426 127 589 2,0 7 052 546,2 144 604 2,1
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
Universitetet for miljø- og
biovitenskap
2 687 114 479 498 17,8 3 179 154,4 513 628 16,2
516 749 124 820 24,2 603 611,3 133 067 22,0
Universitetet i Agder 685 137 32 534 4,7 691 379,0 25 111 3,6
Universitetet i Bergen 2 009 372 411 490 20,5 2 325 614,0 331 805 14,3
Universitetet i Oslo 3 701 622 591 192 16,0 4 042 943 641 450 15,9
Universitetet i Stavanger 674 453 21 603 3,2 740 933,5 30 288 4,1
Universitetet i Tromsø 1 144 404 142 442 12,4 1 405 111,7 173 524 12,3
Sum universiteter 11 418 851 1 803 579 15,8 12 988 746,8 1 848 873 14,2
Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo
97 057 6 237 6,4 106 456,0 6 617 6,2
Norges handelshøgskole 275 228 5 037 1,8 296 205,5 5 497 1,9
Norges idrettshøgskole 122 188 1 383 1,1 141 674,8 707 0,5
Norges musikkhøgskole 154 965 546 0,4 187 539,5 470 0,3
Norges veterinærhøgskole 207 580 53 318 25,7 244 458,5 50 311 20,6
Sum statlige
vitenskapelige
høyskoler
857 018 66 521 7,8 976 334,3 63 602 6,5
Kunsthøgskolen i Bergen 75 144 252 0,3 88 145,7 623 0,7
Kunsthøgskolen i Oslo 185 575 - - 209 589,4 - -
Sum kunsthøyskoler 260 719 252 0,1 297 735,1 623 0,2
Det teologiske
menighetsfakultet
52 047 750,0 1,4 56 740 593,5 1,0
Handelshøyskolen BI 174 411,0 13 253,3 7,6 187 434,1 18 903,5 10,1
Misjonshøgskolen,
Stavanger
Sum private
vitenskapelige
høyskoler
15 388 - - 18 870 351,9 1,9
241 846,0 14 003,3 5,8 263 044,1 19 848,9 7,5
Ansgar Teologiske
Høgskole
9 406 - - 10 259,0 - -
131

Baptistenes Teologiske
Seminar
Barratt Due
musikkinstitutt
Statstilskudd
2007 2008
Nfr midler
Nfr midler ift
statstilskudd
Statstilskudd
Nfr midler
Nfr midler
ift
statstilsk.
1 957 - - 1 895 - -
13 425 - - 14 737,2 - -
Bergen Arkitekt Skole 10 563 - - 11 958 - -
Betanien diakonale
høgskole
Den norske
balletthøyskole
Den norske
eurytmihøyskole
Diakonhjemmet Høgskole,
Oslo
Dronning Mauds Minne,
høgskole for
førskolelærerut
19 894 - - 21 230 - -
7 560 - - 10 251,0 - -
2 824 - - 3 439 - -
88 804 223 0,3 95 390 205 0,2
62 302 106,3 0,2 66 844 60 0,1
Fjellhaug Misjonshøgskole 6 637 - - 6 736 - -
Haraldsplass diakonale
høgskole
19 105 - - 20 140 - -
Høgskolen i Staffeldtsgate 8 497 - - 9 220 - -
Høgskulen landbruk og
bygdenæringar
2 087 - - 2 342 - -
Høyskolen Diakonova 32 326 - - 34 756 - -
Lovisenberg diakonale
høgskole
Markedshøyskolen
Campus Kristiania
54 075,0 - - 56 751 - -
16 269 - - 18 656 - -
Mediehøgskolen 11 255 - - 11 916 - -
NLA Høgskolen 34 686 91 0,3 36 856 98 0,3
NLA Lærerhøgskolen 43 982 - - 44 502 - -
Norges
Informasjonsteknologiske
Høgskole
19 497 - - 18 320 - -
Rudolf Steinerhøyskolen 9 269 - - 10 704 - -
Sum private høyskoler 474 420,0 420,3 0,1 506 902,3 363 0,1
Sum 19 770 279,9 2 009 907,6 10,2 22 085 308,8 2 077 913,9 9,4
Midler fra Norges forskningsråd er den klart største eksterne inntektskilden for universitetene.
NFR-midlenes andel av statstilskuddet svinger rundt 15 %. Det innebærer at NFR er en
betydelig større finansieringskilde for forskning selv ved universitetene enn hva EU er.
Andelen av statstilskuddet ser imidlertid ikke ut til å øke ved universitetene i det fireårsperspektivet
vi her legger til grunn.
Derimot ser det ut til at andelen er økende ved de statlige høyskolene. Disse institusjonene har
fått mer midler å søke på i NFR senere år, bl.a. strategiske høyskoleprogrammer (SHP). Andelen
av statstilskuddet er likevel ikke mer enn 2,1 % i 2008. Høyskoler med en klar teknologiprofil,
som høyskolene i Gjøvik, Vestfold, Buskerud og Narvik, har gjennomgående en
høyere NFR-andel enn de andre høyskolene. Aller høyest ligger likevel Samisk høgskole. De
statlige vitenskapelige høyskolene ligger som gruppe omtrent midt mellom universitetene og
høyskolene når det gjelder andelen NFR-midler av statstilskuddet. Her er variasjonen svært
stor mellom institusjonene. NVH har ved siden av UMB den høyeste andelen NFR-midler av
samtlige norske UH-institusjoner, mens de øvrige, med unntak for AHO, ligger til dels svært lavt.
De fleste høyskolene mottar forholdsvis beskjedne summer fra NFR. Kun fire skoler fikk mer
enn 10 mill.kr. i 2008. Mest fikk HiO med 24,5 mill.kr. De som økte mest i rene penger fra 2007
til 2008 var høyskolene i Stord/Haugesund og Vestfold, med henholdsvis 5,5- og 5 mill.kr. De
som mistet mest i forhold til 2007 var Høgskolen i Lillehammer og Samisk høgskole, med om
lag 4 mill.kr. hver. Siden summene per skole gjennomgående er så vidt små, er det mange
132

skoler som har store prosentvise endringer den ene eller den andre veien uten at det nødvendigvis
er snakk om store tall.
Universitetene øker alle tildelingene fra NFR, med unntak for UiB som her et kraftig fall i
inntekten på nesten 20 % eller 80 mill.kr. Prosentvis øker UiA og UiS mest, men fra et relativt
lavt utgangspunkt. I kroner og øre er økningen størst ved UiO og NTNU, med 50- og 34
mill.kr. Ved de vitenskapelige høyskolene er det små endringer i NFR-tildelingene.
Blant de private institusjonene er BI totalt dominerende på NFR-inntekter. Av de drøye 20
mill.kr. de private hentet inn fra NFR i 2008, utgjør BI sin andel nesten 19 mill.kr. Det
resterende er i hovedsak tildelt de to andre private vitenskapelige høyskolene MF og
Misjonshøgskolen. I tillegg har også Diakonhjemmet høgskole noen midler fra NFR. BI økte
sine NFR-inntekter kraftig fra 2007 til 2008, med ca. 5 mill.kr.
Tabellen under viser prosentvis fordeling av NFR-midlene for 2008 per statlig institusjonskategori
innenfor hvert hovedvirkemiddel:
Tabell 3.11.9 Prosentandel av NFR-tildeling innenfor ulike virkemidler
Brukerstyrte
innov.
progr.
Grunn-
forskn.-
progr.
Handlingsrettede
progr.
Store
progr.
Fri
prosjektstøtte
Andre
grunnforskn.-
prosjekt
Strat.
inst.-
støtte SFF/SFI Andre
SH, %-andel 2 4 16 0 1 0 37 0 11
Univ*, %-andel 80 96 84 96 99 100 63 100 85
SVH, %-andel 18 0 1 4 1 0 0 0 4
Kilde: Forskningsrådet
*Inkludert universitetssykehusene
Universitetene er totalt dominerende innenfor fem av disse virkemidlene, bl.a. Fri prosjektstøtte,
og SFF/SFI, hvor tildelingene er gjort mer eller mindre i helt åpen konkurranse kun basert på
kvalitetskriterier. I tillegg gjelder det Grunnforskningsprogrammer, Store programmer og
Andre grunnforskningsprosjekt. Disse fem virkemidlene utgjør til sammen ca. 2/3-deler av
NFR-tildelingene til den statlige UH-sektoren.
De statlige høyskolene mottar over 1/3-del av UH-tildelingen over strategisk institusjonsstøtte.
Virkemidlet inkluderer Strategiske høyskoleprogram (SHP), som er forbeholdt denne
institusjonstypen. Også innenfor Handlingsrettede programmer henter de statlige høyskolene
ut midler av en viss størrelse. Her finner vi bl.a. programmer som Praksisrettet FoU. Se ellers
omtale av FoU-satsing i høyskolene i kap. 3.5.2.
De vitenskapelige høyskolene har en andel på 18 % av den statlige UH-sektorens tildelinger
over Brukerstyrte innovasjonsprogrammer. Den høye andelen kan så og si utelukkende tilskrives
NVH, men AHO har også noen midler over dette virkemidlet.
Hvis vi ser på UH-sektorens andel av NFR-tildelingene over tid, er det små endringer: I 2001
mottok UH (inkludert universitetssykehusene) 29,6 % av de totale NFR-tildelingene. I 2008
hadde andelen økt med ett prosentpoeng, til 30,6 %. Om utviklingen indikerer at UH-sektoren
har styrket seg i konkurransen med de andre forskningsutførende sektorene som en følge av
insentivene i den resultatbaserte omfordelingen (RBO), er vanskelig å si. Det kan like gjerne
være endringer i virkemiddelporteføljen til NFR som ligger bak.
133

3.12 Resultater fra relevante undersøkelser
3.12.1 Arbeidsvilkår i norsk forskning 22
Her presenteres hovedresultatene fra en undersøkelse av arbeidsvilkår for vitenskapelig
ansatte i universitetssektoren og forskere i instituttsektoren gjennomført ved årsskiftet 2007-
08 av NIFU STEP. Undersøkelsen inngår i en omfattende internasjonal studie – ”The
Changing Academic Profession” (CAP) – med over tjue deltakerland fra alle verdensdeler.
Resultater fra de komparative analysene publiseres imidlertid i etterkant av de nasjonale
rapportene. Den norske delen av undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd og
Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen).
Nedenfor følger et kort sammendrag av undersøkelsen.
NIFU STEP har her gjennomført en undersøkelse av arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte
ved norske forskningsinstitusjoner; universiteter, vitenskapelige høyskoler og i instituttsektoren.
Vel 1800 forskere deltok i undersøkelsen. Respondentenes vurdering av ressurssituasjonen,
både når det gjelder tilgangen på økonomiske ressurser, støttepersonell og fysiske fasiliteter,
forholdet mellom forskning og undervisning, og oppfatninger av ledelse, organisasjon og
arbeidsmiljø, blir presentert og drøftet med vekt på forskjeller blant forskere med tilhørighet i
ulike sektorer og fagområder.
Kjønnsdimensjonen følges her også grundig opp som følge av at Komité for integreringstiltak
– kvinner i forskning (Kif-komiteen) har bidratt med finansiering av studien.
Økonomiske vilkår – et problem
Det norske systemet kritiseres for dårlig finansiering og for at gjeldende organiseringsformer
innen administrasjon og undervisning bidrar til mindre sammenhengende tid til forskning.
Undersøkelsen viser at flertallet av respondentene er misfornøyd med tilgangen på økonomiske
ressurser. Et klart flertall mener også at forventningen om å skaffe ekstern finansiering
har økt siden de ble ansatt første gang. Minst tilfreds er forskerne i humanistiske og medisinske
fag i så henseende. Flertallet av respondentene er mindre fornøyd med tilgangen på sekretærassistanse,
undervisningsassistenter og forskningsassistenter.
Behov for endring i universitetssektoren?
Forskerne i instituttsektoren er generelt mer fornøyd med ressurssituasjonen. De oppgir
dessuten at de har bedre mulighet for innflytelse og kommunikasjon mellom ledelse og faglig
ansatte. De er bedre informert om hva som skjer ved institusjonen og rapporterer i mindre
grad om tungvinte administrative prosesser enn hva som oppgis blant respondentene i
universitetssektoren.
Flertallet av respondentene oppgir at de samarbeider med andre forskere i Norge eller andre
land, men vi finner betydelige forskjeller mellom ulike grupper. Forskerne i instituttsektoren
oppgir en betydelig høyere grad av samarbeid enn hva tilfellet er for universitetsforskere, hvor
nær en tredjedel oppgir at deres egen forskning har et individuelt preg. Slike sektorvise mønstre
reflekterer viktige forskjeller i institusjonsstørrelse, mandat og prinsipper for organisering
mellom de to sektorene.
22 Basert på NIFU STEP rapport 9/2009 ”Arbeidsvilkår i norsk forskning”.
134

I spørsmål som omhandler forskningsorientering finner man også sektorvise ulikheter når det
gjelder grad av anvendt orientering, selv om forskjellene ikke er så store som forventet ut fra
etablerte forestillinger. Flertallet av respondentene ser forventningen til forskningsproduktivitet
som en trussel mot kvaliteten på forskningen, og her er det ingen signifikante forskjeller
mellom de to sektorene.
Forskjeller mellom menn og kvinner
I mindre grad enn de mannlige forskerne deltar kvinnene i internasjonalt forskningssamarbeid
og i fagfellevurdering. Færre kvinner erfarer å være del av et inkluderende forskningsmiljø
ved den institusjonen de arbeider. Slike svarmønstre reflekterer til en viss grad den kjønnssegregering
som eksisterer mellom fagdisipliner, som tendenser til at det eksisterer relativt
sett høyere kvinneandeler blant humanistiske fag, og i tverrfaglige forskningsmiljøer orientert
mot nasjonale problem. Det er slik sett ikke overraskende at færre kvinnelige forskere deltar i
prosesser rettet mot kommersialisering og teknologioverføring.
Samspillet mellom velferdsstat og forskning har vært viktig for å løfte frem kvinnelige forskere
i norsk sammenheng. Men ifølge forskerne, ser man nå at det oppstår nye, ressursrike områder
i forskningen, arenaer der kvinner stiller svakere. Blant dem som også underviser, erfarer
kvinnelige forskere i mindre grad enn sine mannlige kolleger synergi mellom forskning og
undervisning og de er mer misfornøyd når det gjelder kommunikasjon med ledelsen. Slike
funn er ifølge NIFU STEP viktige empiriske indikasjoner på at kvinnelige forskere ikke, i
samme grad som menn, er integrert hverken i de formelle og uformelle nettverk (lokalt,
nasjonalt og internasjonalt) eller fagområder som er viktig for å publisere, skaffe økonomiske
og andre ressurser som er viktig for å lykkes i en forskerkarriere.
Kvinnelige forskere oppgir at de er mindre fornøyd med tilgangen på støttepersonell (sekretærassistanse,
undervisnings- og forskningsassistenter) enn sine mannlige kolleger, og dette er
spesielt fremtredende blant kvinnelige forskere innenfor humanistiske og medisinske fag.
Mest fornøyd er forskerne med bibliotekressursene og med sine egne kontorer. Men, selv om
de færreste er enig i at arbeidsforholdene har bedret seg siden de ble ansatt første gang, oppgir
et flertall av forskerne at de er fornøyd med sin nåværende jobb.
3.12.2 Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår 23
Siden årtusenskiftet har administrasjonen ved de fire tradisjonelle universitetene økt betydelig,
men ikke mer enn vitenskapelige stillinger totalt. 24 I 1999 var det cirka 2600 årsverk i administrative
stillinger ved universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Per 2007 har
antallet årsverk i administrative stillinger vokst til cirka 3200, det vil si en vekst på 21 % fra
1999. For vitenskapelig personalets del er veksten 27 %.
Denne undersøkelsen viser at tendensen fra siste del av 1990-tallet fortsetter, også da økte
antall årsverk i vitenskapelige stillinger mer enn antall årsverk i administrative stillinger. I
perioden før (fra 1987 til 1995) vokste derimot administrasjonen mer enn vitenskapelige
stillinger. Årsverk i vitenskapelige stillinger kan vise til sterk vekst fra cirka 6800 stillinger i
1999 til cirka 8700 stillinger i 2008. Dette innebærer at vekstkurven i vitenskapelig stab er
23 Basert på NIFU STEP rapport 15/2009 ”Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår”, s. 38-41.
24 Stillingsgruppen ”vitenskapelige stillinger” i NIFU STEP Rapport 15/2009 er med noen få unntak sammenfallende med
vår stillingsgruppe ”undervisnings- forsknings- og rekrutteringsstillinger” slik den er definert i vedleggstabellene V-3.1.
135

noe brattere enn veksten i administrasjonen. I følge NIFU STEP forskerne skyldes denne
økningen årsverk i midlertidige stillinger, mens det har vært en ubetydelig økning i årsverk i
faste vitenskapelige stillinger i perioden fra 1999 til 2007 sett under ett, og fra 2003 til 2008
har det blitt færre vitenskapelig ansatte i fast stilling.
Dataene viser videre at det er de høyere administrative stillingskategoriene som øker, mens
antall kontorstillinger minker. Også denne utviklingen er en fortsettelse av tidligere dokumenterte
tendenser. Skiller vi mellom ulike typer kategorier høyere administrative stillinger er det
saksbehandlersjiktet som utgjør den dominerende gruppen tallmessig, og som også har sterkest
vekst med mer enn en fordobling fra om lag 1200 til ca 2500 årsverk fra 1999 til 2007. Økningen
i antall mellomledere er beskjeden, mens gruppen toppledere er stabil. Et nytt trekk på 2000-
tallet er fremveksten av eksternt finansierte administrative stillinger. Totalt sett ble det registrert
302 slike stillinger ved universitetene i 2007 mot 161 i 1999.
I følge NIFU STEP er dette tendenser som aktualiserer spørsmål om og hvordan finansielle og
forskningsorganisatoriske endringer påvirker administrasjon. Den store studenttilstrømningen
man så i høyere utdanning på 1990-tallet har ikke fortsatt i perioden 1999-2007. Følgelig er
det færre studenter per administrativt ansatt i 2007 enn vi så på 1990-tallet. Administrative
stillinger fordelt på ulike organisasjonsnivå viser at det i første rekke er administrasjonen på
instituttnivå som øker, og at instituttadministrasjonen forsterker sin posisjon som nivået med
flest administrative ressurser. Sentraladministrasjonen og fakultetsadministrasjon har hatt en
relativt lik vekst, men sentraladministrasjonen har vært og er betydelig større enn fakultetsadministrasjonen.
Data om universitetspersonalets bakgrunn med hensyn til kjønn, alder og utdanning viser at
universitetsadministrasjonen har gjennomgått en ytterligere feminisering med en kvinneandel
i 2007 på 72 % mot 60 % i 1999. Toppledernivået er det eneste administrative stillingsnivået
der kvinnene ikke er i overvekt. Når det gjelder utdanningsbakgrunn har samfunnsviterne
overtatt humanistenes stilling som den største gruppen i administrasjonen. Aldersmessig er
dessuten administratorene betydelige yngre i snitt enn fast vitenskapelig personale.
Hvilke forhold er det så som har påvirket dette endringsmønsteret i administrasjonen? I følge
NIFU STEP forskerne er det grunn til å tro at det er et samspill mellom indre og ytre faktorer
som bidrar til endring. Man har observert at utviklingen i administrative ressurser ved universitetene
i denne perioden ikke er en ren refleks av vekst i studenttallet, mens det i tidligere
undersøkelser derimot var en parallell utvikling mellom antall studenter og administrasjonens
størrelse. Det er altså andre faktorer enn studenttall som bidrar til endringene i administrasjonen.
For å få større forståelse av drivkreftene bak administrativ endring har NIFU STEP forskerne
vist til betydningen av de store reformene som sektoren har vært i gjennom. Her trekkes
sammenhengen mellom styrings- og ledelsesmodell og fordeling av administrative ressurser
internt ved universitetene frem. Dataene om administrativ vekst på ulike organisasjonsnivå
understreker betydningen av å se på denne forbindelseslinjen.
I rapporten påpekes det at veksten i instituttadministrasjonen begynte lenge før Kvalitetsreformen,
men den har vært særlig bratt etter reformen i 2003. I følge forskerne åpnet Kvalitetsreformen
opp for utfasing av et samlet administrasjonshierarki og styrehierarki ved
lærestedene. Det kan være at endringer i de parallelle hierarkiene endrer administratorenes
organisasjonsidentitet. Selv om administrativt personale tidligere formelt var en del av det
samlede administrative korps ved lærestedet, følte de samtidig tilhørighet til enheten de
arbeidet ved (Gornitzka, Kyvik og Larsen 1996). Denne type organisering kan ha lagt
136

grunnlag for en ”tohattet” identitet og multiple lojalitetsbånd blant administrativt personale, et
fenomen som har blitt identifisert i andre typer administrative flernivåsystem (Egeberg 2006).
Når lærestedene nå i stadig større grad har gått inn for enhetlig ledelse og administrativt
personale er under instituttleders instruksjonsmyndighet, styrkes trolig den horisontale
forbindelseslinjen i organisasjonen, mens den vertikale svekkes. I så fall utvikler administrasjonen
seg til et flernivåsystem med klare skiller nivåene imellom, det vil si at de ulike
organisasjonsnivåene styrkes. Det er mye som taler for at veksten i instituttadministrasjonen
henger sammen med organisatoriske endringer.
I tillegg til de dokumenterte kvantitative endringene er det ifølge NIFU STEP forskerne all
grunn til å tro at perioden har betydd store kvalitative endringer for administrasjonens rolle
ved universitetene. Gitt den interessen som har vært knyttet til styrings-, organisasjons- og
ledelsesspørsmål i Kvalitetsreformens epoke er det bemerkelsesverdig at oppmerksomheten
mot administrative spørsmål har vært så vidt liten. Både dette forholdet og oppmerksomheten
som er i ferd med å vise seg internasjonalt burde tilsi et behov for systematisk innsikt i
administrasjonens arbeidsoppgaver, organisering, kompetanse og kapasitet. Faktum er at det
nå er en betydelig administrativ stab med høye formelle kvalifikasjoner som innehar et anselig
sett av stillinger ved landets universiteter og høyskoler. Man med andre ord sterkere konturer
av en administrativ profesjon.
3.13 Oppsummering - forskning
Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil
Institusjonenes kompetanseprofil sier noe om forutsetningene og mulighetene til å drive
forskning og FOU-arbeid. Dette er en betraktning en bør ha i mente når man diskuterer
forskning og FOU-relaterte saker med institusjonene i forbindelse med etatsstyringen. Figur
3.13.1 viser kompetanseprofilen blant de faglig ansatte i den statlige og private høyere
utdanningssektoren i 2008. Her fremgår det at det er stor variasjon mellom de statlige og
private høyskolene på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høyskolene på den
andre siden. Den statlige og private høyskolesektoren – har fremdeles en langt svakere
akademisk kompetanseprofil enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene – til tross for
NOKUTs krav om at 20 % av personalet som underviser på bachelornivå og 50 % på
masternivå skal ha førstestillingskompetanse eller høyere.
137

Figur 3.13.1 Kompetanseprofilen blant de faglige ansatte i de ulike institusjonskategoriene i UH-sektoren 2008.
For universitets- og høyskolesektoren samlet har det vært en klar vekst i kvinneandelen i alle
stillingskategorier. Men fremdeles er det slik at kvinneandel generelt sett er høyere jo lavere
ned i stillingshierarkiet man kommer. Figur 3.13.2 viser kvinneandeler i ulike stillingskategorier
i tidsperioden 2002 til 2008.
Figur 3.13.2 Kvinneandeler i ulike stillingskategorier i årene fra 2002 til og med 2008
Universitets- og høyskolesektoren samlet.
Kvinneandeler i ulike stillingskategorier
70
60
50
Professor
Førsteamanuensis
40
Førstelektor
30
Postdoktor
Stipendiat
20
10
Universitet/-
høyskolelektor
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
34 Kunnskapsdepartementet
138

Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger
For universitets- og høyskolesektoren samlet har forholdet mellom vitenskapelige stillinger,
støttestillinger og administrative stillinger holdt seg på et stabilt nivå i årene fra 2005 og til og
med 2008, hhv. ca. 58 %, 12 %, og 29 % (se figur 3.13.3).
Forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene.
For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært
utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene
er de små.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige
og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige
høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger – over halvparten i samtlige
fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp – rundt 55 % i alle de fire
årene. Også Kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) –
men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til 2008.
Figur 3.13.3 Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger
i UH-sektoren samlet i tidsperioden 2005-2008.
60
50
40
30
20
Administrative stillinger
Støttestillinger
Vitenskapelige stillinger
10
0
2005 2006 2007 2008
Forskerutdanning
I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser – noe som er rekord. Dette er 214
flere enn i ”rekordåret” 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002)
om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i 2008.
Veksten fra 2007 til 20087 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da
spesielt Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO)
alene stod for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008.
Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte
doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest
produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive private vitenskapelige
høyskolene – tett fulgt av Menighetsfakultetet.
139

De siste fem årene har kvinneandelen ligget på rundt 40 %. I 2007 steg den til nærmere 45 %.
I 2008 har den stabilisert seg på 45 % (se figur 3.13.4). Som i de to foregående år er det
kvinneflertall i medisin. Det er også et knapt kvinneflertall i humaniora, mens det er like
mange kvinner og menn i samfunnsvitenskap. I teknologi er bare en av fem kvinner og i
naturvitenskap er noe i overkant av en tredjedel det.
Andelen utlendinger er fortsatt høy – hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk
statsborgerskap.
Figur 3.13.4 Doktorgrader 1980-2008. Prosentandel kvinner
Prosent
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008
År
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Vitenskapelig publisering
Vitenskapelig publisering er fra og med 2004 inkludert som indikator i finansieringssystemet.
Det overordnede målet til resultatbasert omfordeling (RBO) er å stimulere til økt forskningsaktivitet
og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere gode forskningsresultat.
Omfanget av norsk publisering målt i antall artikler per innbygger har økt mye de senere
årene. Hvis vi ser på den relative veksten, har Norges posisjon stadig styrket seg vis a vis
andre land, særlig gjennom de siste 5-6 årene. Blant et utvalg på 20 land, ligger Norge nå på
femte plass målt i antall artikler per 1000 innbyggere.
Antall publikasjonspoeng per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er
innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf tildelingsbrevene
for 2008. Institusjonene har rapportert på denne parameteren i sine Rapport og Planer. Tabell
3.13.1 viser antall publikasjonspoeng per undervisnings- og forskerstilling ved de respektive
institusjonene (statlige).
140

Tabell 3.13.1 Antall publikasjonspoeng per undervisnings- og forskerstilling
Publikasjonspoeng
2007
UFRårsverk
2007 *
Publikasjonspoeng
2008
UFRårsverk
2008 *
Publikasjonspoeng
per
UFR-årsverk
2007
Publikasjonspoeng
per
UFR-årsverk
2008
Endring,
absolutt
Endring,
%
HiAk 16,4 156,7 15,7 167,7 0,10 0,09 -0,01 -11
HiBe 70,8 429,9 68,3 452,1 0,16 0,15 -0,01 -8
HiBo 88,5 287,3 96,2 312,3 0,31 0,31 0,00 0
HiBu 40,6 157 43,1 170,4 0,26 0,25 -0,01 -2
HiFi 22,1 151,2 27,3 149,4 0,15 0,18 0,04 25
HiG 38,9 135,7 50,8 141,1 0,29 0,36 0,07 26
HiHa 8,9 84,9 17,8 86,4 0,10 0,21 0,10 97
HiHe 64,1 263,2 90,5 287,1 0,24 0,32 0,07 29
HiL 95,6 153 98,7 162,9 0,62 0,61 -0,02 -3
HiMo 42,3 101,6 37,8 105,4 0,42 0,36 -0,06 -14
HiNa 25,7 101,4 31 108,5 0,25 0,29 0,03 13
HiNe 11,6 84,7 16 81,2 0,14 0,20 0,06 44
HiNT 41,4 228 40,1 230,1 0,18 0,17 -0,01 -4
HiO 204 703,8 293,7 734,1 0,29 0,40 0,11 38
HiSF 28,8 175,7 20,6 168,9 0,16 0,12 -0,04 -26
HiST 59,3 446 56,6 440,1 0,13 0,13 0,00 -3
HiTe 73,3 311,7 39,9 322,7 0,24 0,12 -0,11 -47
HiTø 28,3 212,3 17,5 213,6 0,13 0,08 -0,05 -39
HiVe 61,3 262,2 67,2 281 0,23 0,24 0,01 2
HiVo 52,8 170,9 87,8 178 0,31 0,49 0,18 60
HiØ 39,8 260,5 37,3 263,6 0,15 0,14 -0,01 -7
HiÅ 12,1 102 13,2 103,5 0,12 0,13 0,01 8
HSH 35,5 160,4 53 158,8 0,22 0,33 0,11 51
SH 33,9 43,4 14,2 41,7 0,78 0,34 -0,44 -56
Sum SH 1196 5183,5 1334,3 5360,6 0,23 0,25 0,02 8
NTNU 2096,5 2421,6 2248 2657,5 0,87 0,85 -0,02 -2
UMB 358,3 504,4 327,2 508,6 0,71 0,64 -0,07 -9
UiA 235,9 464,5 259,2 524,4 0,51 0,49 -0,01 -3
UiB 1674,3 1869,4 1741,2 1956,4 0,90 0,89 -0,01 -1
UiO 3122,4 3186,3 3557,6 3290,1 0,98 1,08 0,10 10
UiS 325 544,5 343,8 595,3 0,60 0,58 -0,02 -3
UiTø 755 1052,1 865 1118,7 0,72 0,77 0,06 8
Sum U 8567,4 10042,8 9342 10651 0,85 0,88 0,02 3
NHH 146 221 158,3 219,7 0,66 0,72 0,06 9
NIH 59,8 98,6 76,7 103,1 0,61 0,74 0,14 23
NVH 93,6 178,5 108,6 187,8 0,52 0,58 0,05 10
Sum SVH 299,4 498,1 343,6 510,6 0,60 0,67 0,07 12
*) "UFR-årsverk” er antall årsverk i de undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillingene som
er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1.
Fra 2007 til 2008 har veksten i antall publikasjonspoeng vært på 12 % dersom en ser hele sektoren
under ett. Veksten er den største fra ett år til ett annet så lenge indikatoren har eksistert,
utenom veksten fra 2004 til 2005, som delvis kan forklares med utvidet rapporteringsgrunnlag.
Den prosentvise veksten er sterkest for de private vitenskapelige høyskolene. Universitetene
har imidlertid den desidert største økningen målt i publikasjonspoeng (se figur 3.13.5).
Figur 3.13.5 Antall publikasjonspoeng per institusjonskategori i perioden 2005-2008.
Private høyskoler
Priv. vitensk. høyskoler
St. vitensk. høyskoler
Statlige høyskoler
2005
2006 Universiteter
2007
2008
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000
For de statlige høyskolene fortsatte veksten i 2008, om enn ikke like kraftig som i året før. De
statlige vitenskapelige høyskolene hadde en negativ utvikling i 2007, men er nå over nivået i
141

2006, etter en pen økning sist år. Det ser ut som om veksttakten ved de private høyskolene er i
ferd med å avta, etter flere år med prosentvis svært kraftig vekst i antall publikasjonspoeng.
Deltakelse i forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd og EU
Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd og EU er en indikator på om en
høyere utdanningsinstitusjon har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekt(er).
Også på dette området skiller universitetene seg klart ut i positiv forstand, og da
særlig med hensyn til tildeling av midler til forskning fra Norges forskningsråd.
a) Tildeling av midler fra Norges forskningsråd
NFR-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger
er innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf tildelingsbrevene
for 2008. Institusjonene har rapportert på denne parameteren i sine Rapport og Planer. Tabell
3.13.2 viser NFR-tildeling per undervisnings- og forskerstilling ved de ulike institusjonene
(statlige).
Tabell 3.13.2 NFR-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling
NFRtildeling
(1000 kr.)
2007
UFRårsverk
2007 *
NFRtildeling
(1000 kr.)
2008
UFR-årsverk
2008 *
NFR-tildeling
(1000 kr.) per
UFR-årsverk
2007
NFR-tildeling
(1000 kr.) per
UFR-årsverk
2008
Endring,
absolutt
(1000
kr.)
Endring
%
HiAk 2 460 156,7 3 657 167,7 15,70 21,81 6,11 39
HiBe 5 607 429,9 6 353 452,1 13,04 14,05 1,01 8
HiBo 11 670 287,3 10 687 312,3 40,62 34,22 -6,40 -16
HiBu 7 593 157 10 052 170,4 48,36 58,99 10,63 22
HiFi 3 204 151,2 4 604 149,4 21,19 30,82 9,63 45
HiG 6 326 135,7 5 350 141,1 46,62 37,92 -8,70 -19
HiHa 923 84,9 136 86,4 10,87 1,57 -9,30 -86
HiHe 4 388 263,2 8 890 287,1 16,67 30,96 14,29 86
HiL 5 957 153 1 799 162,9 38,93 11,04 -27,89 -72
HiMo 3 867 101,6 3 872 105,4 38,06 36,74 -1,32 -3
HiNa 1 960 101,4 4 780 108,5 19,33 44,06 24,73 128
HiNe 361 84,7 400 81,2 4,26 4,93 0,66 16
HiNT 2 203 228 5 066 230,1 9,66 22,02 12,35 128
HiO 23 638 703,8 24 528 734,1 33,59 33,41 -0,17 -1
HiST 4 381 446 5 061 440,1 9,82 11,50 1,68 17
HiTe 6 423 311,7 3 793 322,7 20,61 11,75 -8,85 -43
HiTø 1 501 212,3 3 451 213,6 7,07 16,16 9,09 129
HiVe 9 091 262,2 13 996 281 34,67 49,81 15,14 44
HiØ 2 194 260,5 2 458 263,6 8,42 9,32 0,90 11
HiÅ 3 191 102 2 293 103,5 31,28 22,15 -9,13 -29
HSH 1 801 160,4 7 546 158,8 11,23 47,52 36,29 323
HiSF 4 803 175,7 3 204 168,9 27,34 18,97 -8,37 -31
HiVo 4 432 170,9 7 311 178 25,93 41,07 15,14 58
SH 9 615 43,4 5 317 41,7 221,54 127,51 -94,04 -42
Sum SH 127 589 5183,5 144 604 5360,6 24,61 26,98 2,37 10
NTNU 479 498 2421,6 513 628 2657,5 198,01 193,27 -4,73 -2
UMB 124 820 504,4 133 067 508,6 247,46 261,63 14,17 6
UiA 16 267 464,5 25 111 524,4 35,02 47,89 12,86 37
UiB 411 490 1869,4 331 805 1956,4 220,12 169,60 -50,52 -23
UiO 591 192 3186,3 641 450 3290,1 185,54 194,96 9,42 5
UiS 21 603 544,5 30 288 595,3 39,67 50,88 11,20 28
UiTø 142 442 1052,1 173 524 1118,7 135,39 155,11 19,72 15
Sum U 1 787 312 10042,8 1 848 873 10651 177,97 173,59 -4,38 -2
NHH 5 037 221 5 497 219,7 22,79 25,02 2,23 10
NIH 1 383 98,6 707 103,1 14,03 6,86 -7,17 -51
NVH 53 318 178,5 50 311 187,8 298,70 267,90 -30,80 -10
Sum SVH 59 738 498,1 56 515 510,6 119,93 110,68 -9,25 -8
*) "UFR-årsverk” er antall årsverk i de undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillingene som
er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1.
b) Tildelingen av forskningsmidler fra EU
EU-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger
er innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf tildelingsbrevene
for 2008. Institusjonene har rapportert på denne parameteren i sine Rapport og Planer. Tabell
3.13.3 viser EU-tildeling per undervisnings- og forskerstilling per institusjon (statlig).
142

Tabell 3.13.3 EU-tildeling (1000 kr.) per undervisnings- og forskerstilling
EU-tildeling
(1000 kr.)
2007
UFR-årsverk
2007
EUtildeling
(1000 kr.)
2008
UFRårsverk
2008
EU-tildeling
(1000 kr.)
per UFRårsverk
2007
EU-tildeling
(1000 kr.)
per UFRårsverk2008
Endring,
absolutt
(1000
kr.)
Endring,
%
HiAk 0 156,7 0 167,7 0,00 0,00 0,00 0
HiBe 41 429,9 0 452,1 0,10 0,00 -0,10 -100
HiBo 182 287,3 1 312,3 0,63 0,00 -0,63 -99
HiBu 0 157 279 170,4 0,00 1,64 1,64 -
HiFi 131 151,2 0 149,4 0,87 0,00 -0,87 -100
HiG 0 135,7 2 510 141,1 0,00 17,79 17,79 -
HiHa 0 84,9 0 86,4 0,00 0,00 0,00 0
HiHe 0 263,2 0 287,1 0,00 0,00 0,00 0
HiL 0 153 0 162,9 0,00 0,00 0,00 0
HiMo 0 101,6 0 105,4 0,00 0,00 0,00 0
HiNa 0 101,4 0 108,5 0,00 0,00 0,00 0
HiNe 0 84,7 0 81,2 0,00 0,00 0,00 0
HiNT 61 228 78 230,1 0,27 0,34 0,07 27
HiO 289 703,8 95 734,1 0,41 0,13 -0,28 -68
HiSF 0 175,7 0 168,9 0,00 0,00 0,00 0
HiST 1 636 446 590 440,1 3,67 1,34 -2,33 -63
HiTe 0 311,7 0 322,7 0,00 0,00 0,00 0
HiTø 1 131 212,3 587 213,6 5,33 2,75 -2,58 -48
HiVe 1 009 262,2 922 281 3,85 3,28 -0,57 -15
HiVo 0 170,9 0 178 0,00 0,00 0,00 0
HiØ 229 260,5 220 263,6 0,88 0,83 -0,04 -5
HiÅ 223 102 66 103,5 2,19 0,64 -1,55 -71
HSH 73 160,4 73 158,8 0,46 0,46 0,00 1
SH 90 43,4 108 41,7 2,07 2,59 0,52 25
Sum SH 5 095 5183,5 5 529 5360,6 0,98 1,03 0,05 5
NTNU 31 943 2421,6 43 624 2657,5 13,19 16,42 3,22 24
UMB 5 390 504,4 5 842 508,6 10,69 11,49 0,80 7
UiA 1 303 464,5 482 524,4 2,81 0,92 -1,89 -67
UiB 22 408 1869,4 12 609 1956,4 11,99 6,45 -5,54 -46
UiO 53 261 3186,3 51 883 3290,1 16,72 15,77 -0,95 -6
UiS 3 008 544,5 2 623 595,3 5,52 4,41 -1,12 -20
UiTø 8 187 1052,1 14 357 1118,7 7,78 12,83 5,05 65
Sum U 125 500 10042,8 131 420 10651 12,50 12,34 -0,16 -1
NHH 335 221 0 219,7 1,52 0,00 -1,52 -100
NIH 89 98,6 0 103,1 0,90 0,00 -0,90 -100
NVH 3 847 178,5 9 869 187,8 21,55 52,55 31,00 144
Sum SVH 4 271 498,1 9 869 510,6 8,57 19,33 10,75 125
*) "UFR-årsverk” er antall årsverk i de undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillingene som
er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1.
Det er en politisk målsetting at Norge bør hente ut minst like mye forskningsmidler fra EU
som vi legger inn. Faktum er her at returen er fallende. Det er derfor grunn til å tro at hele
sektoren har et uutnyttet potensial. Høyskolene henter generelt lite forskningsmidler fra EU.
Universitetene henter jevnt over inn langt mer midler. Likevel er det særlig her potensialet er
størst.
143

4. Internasjonalisering
4.1 Innledning
Det er et mål i Kvalitetsreformen at alle studenter som ønsker det skal ha mulighet for å ta
deler av utdanningen sin ved en utenlandsk institusjon. Utveksling av både lærere og studenter
skal bidra til høyere kvalitet på undervisningen og på forskningen. Utveksling gis et
økonomisk insentiv i finansieringssystemet, der hver institusjon får uttelling for totalt antall
inn- og utreisende studenter. Dette gjenspeiles i målene for institusjonene i 2008. Institusjonene
skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt
utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. Det er
vektlagt at institusjonene skal legge til rette for at rekrutteringspersonale får et opphold av
minst tre måneders varighet ved en utenlandsk forskningsinstitusjon
Dette avsnittet tar for seg utviklingen i utvekslingen. Det er kun utvekslingsopphold på
grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram, med en varighet på minst 3 måneder, som er
inkludert i den statistikken som institusjonene leverer til DBH. Videre bør dataene sees i
sammenheng med utviklingen i antall helstudenter, det vil si de som tar hele utdanningen sin i
utlandet.
Det er tatt utgangspunkt i tall for utreisende og innreisende studenter, samt tilsvarende for
ansatte. Kapitlet tar også for seg hvor studentene drar og noen andre relevante variabler. Når
det gjelder kvaliteten på data for ansattes mobilitet, er denne utilfredsstillende. Studentdata er
derimot gode.
Analysen nedenfor avdekker at det er mye fokus på internasjonalisering ved institusjonene, og
tallene for utveksling av studenter går opp.
Flere av institusjonene har ikke nådd sine mål om utveksling, og det er mange som har mye
arbeid igjen både når det gjelder avtaler med utenlandske institusjoner og arbeidet med å
tilrettelegge på egen institusjon for utenlandske studenter.
4.2 Inn- og utreisende studenter utvekslingsstudenter
4.2.1 Utreisende studenter
Andelen utvekslingsstudenter av registrerte studenter har vært svakt jevnt stigende siden 2005.
Figur 4.2.1 viser utviklingen innen de ulike institusjonskategoriene. Figuren viser at de
vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene har langt høyere andel utvekslingsstudenter av
registrerte studenter (utvekslingsrate) enn universitetene og de statlige høyskolene. Figuren
viser også at de private høyskolene i liten grad sender studenter ut som utvekslingsstudenter.
Det er store variasjoner mellom de ulike skolene, slik vedleggstabellene V-4.1 til V-4.11
viser. Denne store variasjonen blir kommentert i punkt 4.2.3.
De statlige vitenskapelige høyskolene hadde den største fremgangen i andelen utreisende
utvekslingsstudenter, etter å ha gått markant tilbake i 2007.
144

Figur 4.2.1 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram
i fht. registrerte studenter
8
7
% utreisende utvekslinsgstudenter av registrerte studenter om høsten
6
5
4
3
2
1
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitenskapelige
høyskoler
Kunsthøyskoler
Private vitenskapelige
høyskoler
Private høyskoler
Gjennomsnitt offentlig
sektor
Gjennomsnitt privat
sektor
Gjennomsnitt
0
2005 2006 2007 2008
Reisemål
Tabell 4.2.1 viser en oversikt over de 30 mest populære landene for utreisende studenter.
145

Tabell 4.2.1 Oversikt over utreisende utvekslingsstudenter fordelt på land
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-08 i %
USA 335 465 477 595 24 118
Australia 409 405 406 522 28 116
Storbritannia 281 409 371 348 - 6 - 23
Tyskland 206 235 225 240 6 15
Danmark 212 234 183 230 25 47
Spania 243 279 191 212 10 21
Frankrike 164 194 237 176 - 25 - 61
Singapore 74 117 117 140 19 23
Sør-Afrika 160 167 135 139 2 4
Canada 100 111 151 137 - 9 - 14
Sverige 126 124 82 121 47 39
Italia 93 85 86 93 8 7
Tanzania 44 66 43 91 111 48
Nederland 84 88 103 83 - 19 - 20
Kina 52 99 83 74 - 10 - 9
Uspesifisert land 391 109 106 70 - 33 - 36
Finland 50 70 53 62 16 9
Namibia 56 58 68 59 - 13 - 9
Østerrike 39 33 39 54 38 15
Japan 19 26 29 48 65 19
New Zealand 61 82 54 48 - 11 - 6
Sveits 19 31 38 46 21 8
Ghana 7 18 27 39 44 12
Russland 15 24 44 38 - 13 - 6
Malaysia - - 12 34 183 22
Portugal 46 51 55 34 - 38 - 21
Belgia 22 29 19 33 73 14
Zambia 4 9 22 33 50 11
Argentina 12 4 14 31 121 17
Irland 21 17 27 29 7 2
Endring
2007-08
USA, Australia og Storbritannia er de suverent mest populære landene for utreisende
studenter. Slik har det vært siden før Kvalitetsreformen. Det har imidlertid skjedd en
innbyrdes forskyvning mellom de tre landene de siste årene. USA sementerer sin posisjon
som det mest populære landet. I 2004 var USA på tredjeplass. USA har den sterkeste
nominelle økningen, med 118 flere studenter. Australia har en sterkere relativ økning enn
USA, med en på 28 %, mot USAs 24 %.
Danmark og Sverige har også en stor øking. Dette kan forklares med særlig lave tall i 2007.
En kuriositet er den store økningen i antall studenter som reiser til Tanzania. Antallet
studenter har mer enn fordoblet seg siden 2007, til 91. Noe av forklaringen, men ikke hele,
ligger i at 2007 også var et bunnår for Tanzania.
Frankrike er det landet som skiller seg mest ut i negativ retning. De har mistet 25 % av
studentene fra 2007. Også her ligger forklaringen for en stor del i årvisse variasjoner. 2007
var et toppår.
Figur 4.2.2 viser hvilket nivå utvekslingsstudentene studerer på. Tallene er hentet fra SIUs
tilstandsrapport for 2008 (SIU 2008). Figuren er ikke helt sammenlignbar med figuren 4.2.1,
siden den tar for seg de nominelle tallene, og er delt inn i studieår, ikke kalenderår. Figuren er
i tillegg basert på opphold ned til en halv måned.
146

Figur 4.2.2 Norske delstudenter i utlandet på bachelor- og masternivå
6000
5000
4000
3000
bachelor
master
2000
1000
0
1999/0
0
2000/0
1
2001/0
2
2002/0
3
2003/0
4
2004/0
5
2005/0
6
2006/0
7
2007/0
8
bachelor 2713 3076 3132 3647 4386 4809 5147 4757 4798
master 1506 1644 1557 1583 1928 1825 1863 1801 1933
Kilde: Tilstandsrapport 2008, SIU
Figur 4.2.2 viser både at antall utvekslingsstudenter økte markant ved innføringen av Kvalitetsreformen
i 2003, og at økningen særlig kom på bachelornivå.
Antallet bachelorstudenter som tar et utenlandsopphold har stabilisert seg på rundt 4 800 per
år, etter en topp i 2005/06.
Antallet mastergradsstudenter som tar et opphold i utlandet har holdt seg nokså stabilt på ca.
1 900 etter innføringen av Kvalitetsreformen.
Figur 4.2.3 viser varigheten på oppholdet til delstudentene i utlandet.
Figur 4.2.3 Varighet på delstudentenes utenlandsopphold
6000
5000
4000
3000
0,5-3,5 mnd
3,5-8,0 mnd
8,0-11,0 mnd
2000
1000
0
1999/
00
2000/
01
2001/
02
2002/
03
2003/
04
2004/
05
2005/
06
2006/
07
2007/
08
0,5-3,5 mnd 378 442 477 167 272 236 301 226 232
3,5-8,0 mnd 2854 3314 3268 4046 5028 5314 5648 5306 5513
8,0-11,0 mnd 1013 977 955 1026 1028 1093 1068 1032 986
Kilde: Tilstandsrapport 2008, SIU
Studenter som tar ett semester ute dominerer.
147

Utveksling og alder
Det er rimelig å anta at alder påvirker utferdstrangen i negativ retning. Dess eldre en student
er, dess større sjanse er det for at hun har stiftet familie, fått barn og kjøpt bolig. Familiære og
økonomiske forpliktelser vil rimeligvis gjøre det vanskeligere å reise utenlands i minst tre
måneder.
Figur 4.2.4 viser hvordan de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene 25 fordeler seg med
hensyn til utvekslingsfaktor for utreisende studenter og aldersmedian (se infoboks).
Figur 4.2.4 Utveksling og alder
36
34
32
Aldersmedian
30
28
26
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitenskapelige høyskoler
Kunsthøyskoler
24
22
20
0 2 4 6 8 10 12
Utvekslingsfaktor for utreisende studenter
Den gjennomsnittlige utvekslingsfaktoren for utreisende studenter i offentlige institusjoner
var 2,3 i 2008. Aldersmedianen blant alle høyere utdanningsinstitusjoner er 25,13 år jf.
vedleggstabell V-2.44. Den røde ovalen i figur 4.2.4 viser at når over halvparten av studentene
er over 30 år, påvirker det graden av utreisende studenter. Det er ett unntak. Høyskolen i
Harstad (rød sirkel) har en aldersmedian på 30,59 år og en utvekslingsfaktor for utreisende
studenter på 3,8. De fem andre høyskolene med høy aldersmedian er Høgskolen i Akershus
(34,17 år), Samisk høgskole (33,04 år), Høgskolen i Nesna (32,91 år), Høgskolen i Finnmark
(31,87 år) og Høgskolen i Bodø (30,53 år).
Den røde streken i figur 4.2.4 viser at det er liten sammenheng mellom alder og utreisende
studenter, så lenge aldersmedianen er under 27 år. 29 av 38 institusjoner befinner seg i denne
gruppen.
INFOBOKS
Aldersmedian
Aldersmedian er den alderen der 50 % av studentene innen en gruppe er yngre, og 50 % er eldre. Indikatoren er
ment å gi et enkelt bilde på den generelle alderssammensetningen av studentmassen. Metoden for utregning er
beskrevet i vedleggstabell V-2.44.
25 Dataene fra de private institusjonene var for mangelfulle til å kunne plottes inn i figuren.
148

Utveksling innen ulike studieretninger
Figur 4.2.5 viser den faglige orienteringen hos utreisende utvekslingsstudenter.
Figur 4.2.5 Utreisende utvekslingsstudenters faglige orientering
3000
2500
2000
1500
1000
500
Humaniora/estetikk
Undervisning
Samf.fag/øk/adm
Naturvit./tekn.
Hotell/reiseliv
Helse/sosial
Fsikeri/landbr.
Uspesifisert
Kilde: Tilstandsrapport 2008, SIU
0
1999
/00
2000
/01
2001
/02
2002
/03
2003
/04
2004
/05
2005
/06
2006
/07
2007
/08
Humaniora/estetikk 797 784 759 848 972 1024 1068 1013 986
Undervisning 394 511 509 598 648 599 729 774 679
Samf.fag/øk/adm 1541 1656 1670 1798 2399 2533 2637 2435 2728
Naturvit./tekn. 654 706 701 751 822 843 835 732 728
Hotell/reiseliv 98 114 82 107 149 147 160 77 88
Helse/sosial 560 803 853 1010 1200 1388 1436 1419 1429
Fsikeri/landbr. 114 91 93 79 79 62 65 48 45
Uspesifisert 81 68 33 48 59 47 87 66 48
Studenter innen samfunnsfag og økonomi over 40 % av de utreisende studentene. Det er også
i denne gruppen andelen studenter har økt mest de siste ti årene. Fra 1999 til 2004/05 var det
er sterk økning i antall utvekslingsstudenter innen helse- og sosialfag. Senere har utviklingen
flatet ut. Gruppen er den nest største, med over 20 % av studentene.
4.2.2 Innreisende studenter
Figur 4.2.6 viser den prosentvise andelen av innreisende utvekslingsstudenter i Norge, i perioden
2005 til 2008, av registrerte studenter om høsten. Kurvene ligner kurvene for utreisende
utvekslingsstudenter. Det er en markant forskjell. Mens utvekslingsraten for utreisende studenter
har flatet ut, øker fortsatt utvekslingsraten for innreisende studenter. Forholdet er ytterligere
drøftet nedenfor, i punkt 4.2.3 om utveksling samlet.
149

Figur 4.2.6 Antall innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram
i fht. registrerte studenter
7
% innreisende utvekslinsgstudenter av registrerte studenter om høsten
6
5
4
3
2
1
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitenskapelige
høyskoler
Kunsthøyskoler
Private vitenskapelige
høyskoler
Private høyskoler
Gjennomsnitt offentlig
sektor
Gjennomsnitt privat
sektor
Gjennomsnitt
0
2005 2006 2007 2008
Innreisendes herkomst
Tabell 4.2.2 viser en oversikt over de 30 landene som har flest innreisende utvekslingsstudenter
til Norge. Tyskland, Frankrike og Spania sender flest studenter. Slik har det vært siden Kvalitetsreformen.
150

Tabell 4.2.2 Oversikt over innreisende utvekslingsstudenter fordelt på land
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-08 i %
Tyskland 639 803 787 821 4 34
Frankrike 264 360 438 489 11 51
Spania 247 276 363 371 2 8
Nederland 136 157 173 236 36 63
Italia 190 177 212 218 2 6
Polen 102 119 157 175 11 18
USA 91 122 137 152 10 15
Tsjekkia 42 88 109 144 32 35
Russland 159 132 122 141 15 19
Sverige 97 103 101 113 11 12
Norge 126 148 142 109 - 23 - 33
Østerrike 104 105 91 108 18 17
Danmark 120 118 142 107 - 24 - 35
Belgia 54 95 86 101 17 15
Storbritannia 81 92 97 98 1 1
Singapore 5 53 62 96 54 34
Uspesifisert land 551 258 162 92 - 43 - 70
Canada 41 50 90 88 - 2 - 2
Kina 32 141 88 88 0 0
Finland 97 98 88 82 - 6 - 6
Ungarn 48 46 54 79 46 25
Australia 35 54 55 61 10 6
Litauen 32 44 66 60 - 9 - 6
Sveits 32 35 53 53 0 0
Korea, republikken 11 16 32 52 62 20
Portugal 28 40 40 44 10 4
Ghana 12 19 23 43 86 20
Hong Kong 4 35 36 36 0 0
Latvia 17 20 18 36 100 18
Japan 15 23 21 30 42 9
Endring
2007-08
Det er spesielt verdt å merke seg den markante økningen av nederlandske studenter i Norge.
Økningen har vært over tid. Fra 2007 til 2008 er økningen på 36 %. Økningen er på 74 % fra
2005 til 2008. Ellers har Frankrike, Tsjekkia, Tyskland og Singapore en markant økning.
Studenter fra Danmark faller med 24 % fra 2007 til 2008. Dette kan delvis forklares med at
2007 var et toppår.
Nye fremmedspråklige tilbud
Mange institusjoner oppretter nye fremmedspråklige tilbud og er opptatt av å gjøre seg
attraktive for utenlandske studenter. I all vesentlighet er det snakk om tilbud på engelsk. I
2007 ble det for første gang laget en oversikt over fremmedspråklige tilbud. Antall tilbud har
økt kraftig fra 2007 til 2008, fra 2 568 til 3 529.
Tre institusjoner har rapportert inn en økning på over 100 fremmedspråklige tilbud, Universitetet
i Tromsø gikk opp 219, fra 94 i 2007 til 313 i 2008, NTNU opp 216, fra 656 til 872 og
Norges handelshøgskole fra ingen i 2007 til 114 i 2008.
Den kraftige økningen kan med stor sikkerhet til en viss grad skyldes mangelfull rapportering
i 2007. Det er for eksempel ikke riktig at NHH ikke hadde fremmedspråklige tilbud i 2007.
Vedleggstabell V-4.19 viser oversikten på institusjonsnivå.
151

4.2.3 Utveksling samlet
Forholdet mellom inn- og utreisende studenter
Tabell 4.2.3 viser den prosentvise andelen innreisende studenter av utvekslingsstudenter
totalt. Hvis man ser bort fra de private høyskolene er forskjellen ikke store mellom de ulike
institusjonskategoriene.
Samlet trekker de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene noen flere studenter til seg enn
de sender ut. Tungen på vektskålen er universitetene, som har hatt en jevn økning i andelen
innreisende studenter siden 2005.
De statlige høyskolene sender litt flere studenter ut enn de tiltrekker seg. De statlige vitenskapelige
høyskolene varierer fra år til år, mens kunsthøyskolene jevn over tilstrekker seg
flere studenter enn de sender ut.
De private vitenskapelige høyskolene gjorde et byks i 2006, og økte andelen innreisende
studenter med 13 %. Siden har andelen holdt seg over 50 %. De private høyskolene har en
motsatt tendens. Andelen innreisende studenter er stadig synkende.
Tabell 4.2.3 Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter
2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 46,2 44,8 47,2 45,8
Universiteter 50,7 53,6 56,5 57,0
Statlige vitenskapelige høyskoler 54,5 48,5 52,0 49,3
Kunsthøyskoler 51,9 53,3 58,6 54,9
Sum offentlige 49,7 50,8 53,4 53,0
Private vitenskapelige høyskoler 39,7 52,6 52,2 50,7
Private høyskoler 44,4 37,1 36,4 26,4
Sum private 40,2 50,7 51,0 46,9
Sum alle 48,9 50,7 53,2 52,4
Variasjonene er store fra institusjon til institusjon, særlig blant de statlige høyskolene. Det er
også store variasjoner fra år til år, innen samme institusjon. Det siste er naturlig nok særlig
gjeldende for de mindre institusjonene. Vedleggstabell V-4.7 viser utviklingen på institusjonsnivå.
Av institusjoner med utvekslingsstudenter har følgende en andel på over to tredjedeler med
innreisende studenter (prosentandel i parentes): Høgskolen i Narvik (95,5), Høgskolen i
Nesna (85,7), Høgskolen i Molde (84,7), Høgskolen i Telemark (78,5), Bergen Arkitekt Skole
(75,0), Høgskolen i Finnmark (69,2), Universitetet for miljø- og biovitenskap (67,9) og
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (67,9).
Tilsvarende har følgende en andel på under en tredjedel med innreisende studenter: Lovisenberg
diakonale høgskole (5,9), Høgskolen i Bergen (16,1), Diakonhjemmet Høgskole (29,2),
Høgskolen i Ålesund (31,8), Høgskolen i Lillehammer (31,9), Høgskolen i Harstad (32,3) og
Høgskolen i Nord-Trøndelag (33,3).
152

Utvekslingsstudenter samlet ved ulike institusjonskategorier
Figur 4.2.7 viser den prosentvise andelen utvekslingsstudenter av registrerte studenter, i de
ulike institusjonskategoriene. Naturlig nok gjenspeiler figuren tendensene som er vist i
figurene 4.2.1 og 4.2.6 for ut- og innreisende studenter.
Figur 4.2.7 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram i fht. registrerte studenter
14
% utvekslinsgstudenter av registrerte studenter om høsten
12
10
8
6
4
2
Statlige høyskoler
Universiteter
Statlige vitenskapelige
høyskoler
Kunsthøyskoler
Private vitenskapelige
høyskoler
Private høyskoler
Gjennomsnitt offentlig
sektor
Gjennomsnitt privat
sektor
Gjennomsnitt
0
2005 2006 2007 2008
Utvekslingsfaktoren for hele den høyere utdanningssektoren er i gjennomsnitt 4,9 jf. vedleggstabell
V-4.12. Kunsthøyskolene og de vitenskapelige høyskolene deltar tilsynelatende i lagt
større grad enn universitetene og de statlige høyskolene i studentutveksling. Men bildet bedrar
noe. Variasjonene innen hver institusjonskategori (bortsett fra universitetene) er svært store.
Høyskolene
Blant høyskolene skiller Høgskolen i Volda og Høgskolen i Harstad seg ut i positiv retning
med en utvekslingsfaktor i 2008 på henholdsvis 5,9 % og 5,6 %. Høgskolen i Lillehammer
kan vise til den mest positive utviklingen siden 2005, men en økning i utvekslingsfaktoren
faktoren på 2,5 prosentpoeng.
153

I den andre enden av skalaen skiller Samisk høgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og
Høgskolen i Nesna seg ut, med utvekslingsfaktorer på henholdsvis 0,0 %, 0,5 % og 0,6 %.
Universitetene
Variasjonen i utvekslingsfaktorene ved universitetene er liten. De fleste holder seg rundt
gjennomsnittet på 6,7 %. Universitetet i Bergen skiller seg mest ut i positiv retning med en
utvekslingsfaktor på 8,6 % og en justeringsfaktor på 1,8 prosentpoeng.
I den andre enden av skalaen skiller universitetene i Stavanger og Agder seg ut, med utvekslingsfaktorer
på henholdsvis 4,0 og 4,5.
De vitenskapelige høyskolene
Det er betydelig variasjon i utvekslingen av studenter blant de vitenskapelige høyskolene.
Norges handelshøgskole og Arkitekt- og designhøgskolen kommer best ut med utvekslingsfaktorer
på henholdsvis 18,7 % og 13,9 %, og en økning siden 2005 på henholdsvis 4,7 % og
1,8 %. Norges handelshøgskole er den høyere utdanningsinstitusjon med høyest utvekslingsfaktor.
Norges veterinærhøgskole skiller seg klart ut med lavest utvekslingsfaktor, på 3,4 %.
Kunsthøyskolene
Det er stor variasjon på utvekslingsfaktoren ved, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i
Oslo. Utvekslingsfaktorene er henholdsvis 18,4 % og 7,5 %.
Privat sektor
Privat sektor kjennetegnes av svært lite studentutveksling. Handelshøyskolen BI kommer best
ut (4,7). Dette er likevel lavere enn gjennomsnittet for hele utdanningssektoren. På grunn av
BIs størrelse ligger de private vitenskapelige høyskolene i gjennomsnitt kun litt lavere enn
sektorgjennomsnittet.
Flertallet av de private høyskolene har ikke rapportert inn om noe studentutveksling i 2008.
Dronning Mauds Minne (4,7) og Bergen Arkitekt Skole (3,2) kommer bedre ut enn flertallet
av statlige høyskoler.
Utveksling i korte profesjonsutdanninger
I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning blir det trukket frem
som en særlig utfordring at det er liten grad av studentutveksling i de korte profesjonsutdanningene
(Stortingsmelding nr. 14, s. 53). (Korte profesjonsutdanninger er her definert som de
utdanningene som er listet opp i tabell 4.2.5.) Senter for internasjonalisering av høgre utdanning
peker i sin Tilstandsrapport 2008 på at institusjonene med medisin- og sykepleierutdanning er
av den oppfatning at reglene for å få uttelling for utenlandsopphold er for rigide:
”Både innenfor sykepleie og medisin oppfattes regelen om at utenlandsopphold
skal ha en varighet på minimum tre måneder for å gi uttelling i
finansieringssystemet, som rigid og lite tilpasset disse fagenes karakteristika. Mye
av mobiliteten her er av kortere varighet. Praksisperiodene i
sykepleieutdanningen er normalt på åtte uker.” (SIU 2009, s. 54 ff)
SIU peker også på andre forklaringsfaktorer som er til hinder for utveksling av sykepleierstudenter:
154

De integrerte læreplanene og kravet til praksis, har vært oppfattet som en barriere for
internasjonalisering og mobilitet.
Norge anses for å være langt fremme innenfor etikk og pasientsyn. Det er noe motvilje
mot å sende studenter til institusjoner og land der disse aspektene oppleves å være
mindre ivaretatt.
Norske sykehus er motvillige til å ta i mot utenlandske praktikanter som ikke
behersker et nordisk språk.
Tabell 4.2.4 viser utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008.
Tabell 4.2.4 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008
Institusjonskategori
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Statlige høyskoler 964 38810 2,5
Universiteter 122 6004 2,0
Private høyskoler 70 3907 1,8
Totalt 1156 48721 2,4
Tabell 4.2.5 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008, per studium
Utdanning
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Ortopediingeniørutdanning 6 31 19,4
Radiografutdanning 38 568 6,7
Audiografutdanning 7 108 6,5
Ergoterapeututdanning 37 606 6,1
Barnevernpedagogutdanning 98 2079 4,7
Journalist-/fotoutdanning 29 671 4,3
Fysioterapeututdanning 34 909 3,7
Tannteknikerutdanning 2 58 3,4
Sykepleierutdanning 351 12586 2,8
Sosionomutdanning 67 2546 2,6
Bioingeniørutdanning 18 714 2,5
Vernepleierutdanning 71 2801 2,5
Faglærerutdanning 28 1206 2,3
Ingeniørutdanning 174 8917 2,0
Allmennlærerutdanning 101 6855 1,5
Bibliotekarutdanning 6 418 1,4
Førskolelærerutdanning 88 6563 1,3
Tannpleier 1 155 0,6
Døvetolkutdanning 0 121 0,0
Reseptarutdanning 0 291 0,0
Yrkesfaglærerutdanning 0 518 0,0
Totalt 1156 48721 2,4
Se ellers vedleggstabellene V-4.13 til 4.18 for resultatene på institusjonsnivå.
Figur 4.2.8 viser sammenhengen mellom aldersmedianen og utvekslingsfaktoren i alle korte
profesjonsutdanninger i utdanninger med mer enn 400 studenter i de aktuelle fagene.
155

Figur 4.2.8 Aldersmedian og utveksling i korte profesjonsutdanninger
34
32
30
Aldersmedian
28
26
24
22
20
0 1 2 3 4 5 6
Utvekslingsfaktor
Figuren viser nøyaktig den samme tendensen som vi kunne se i figur 4.2.4, hvor alle utreisende
utvekslingsstudenter var plottet inn.
Høyskolene i Akershus, Finnmark og Nesna, samt Diakonhjemmet høyskole, ligger i den røde
ovalen. Liten grad av studentutveksling ved disse skolene kan et stykke på vei forklares med
at studentene har høy alder. Det kan imidlertid ikke forklare at Høgskolen i Nesna ikke har
noen utvekslingsstudenter i korte profesjonsutdanninger.
Høgskolen i Harstad er også her et unntak, med høy utvekslingsfaktor og høy aldersmedian.
Høgskolen i Harstad viser at det er fullt mulig å få til utveksling, selv med relativt gamle
studenter.
Et annet interessant poeng er at den lave utvekslingsfaktoren for profesjonsutdanningene
samlet sett ikke kan forklares med høy alder i studentmassen. Aldersmedianen for de korte
profesjonsutdanningene er et halvt år lavere (24,61 år) enn for hele sektoren (25,13 år).
Se ellers vedleggstabell V-4.18 for resultatene på institusjonsnivå.
4.3 Inn- og utreisende helstudenter
4.3.1 Heltidsstudenter i utlandet
Lånekassen fører statistikk over de studenter som tar hele sin grad i utlandet. Figur 4.3.1 viser
utviklingen fra 2004/2005 til 2007/2008.
156

Figur4.3.1 Norske gradsstudenter i perioden 2004-2008.
16 000
14 000
12 000
Antall gradsstudenter i utlandet
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008
Studieår
Kilde: Lånekassen
Antallet studenter som tar hele sin grad i utlandet har sunket hvert år siden 2002/2003. Antall
gradsstudenter har gått ned 15,2 % fra 2004/2005 til 2007/2008. Nedgangen er svært jevn og
var på 4,7 % i siste periode, det samme som i perioden før. Til sammenligning har antall
delstudenter økt med 12,4 % fra 2005 til 2008, og 9,3 % fra 2007 til 2008.
Tabell 4.3.1 viser en oversikt over hvor studentene reiser.
Storbritannia er det mest populære reisemålet for helstudenter. Det har vært en liten nedgang i
antallet, men siden den har vært mindre enn den totale nedgangen, relativt sett, styrker
Storbritannia sin posisjon. Blant andre land med mer enn 500 gradsstudenter har Polen en
markant økning i antall gradsstudenter (10,7 %). Australia markerer seg med en tilbakegang
på 17,2 %.
157

Tabell 4.3.1 Studenter som tar en hel grad i utlandet, fordelt på land
2006/2007 2007/2008
Endring
% endring
Land Antall % av alle Antall % av alle
Storbritannia 2520 20,4 2472 21,0 -48 -1,9
Danmark 2042 16,5 2076 17,6 34 1,7
Australia 1748 14,1 1448 12,3 -300 -17,2
Polen 870 7,0 963 8,2 93 10,7
USA 874 7,1 867 7,4 -7 -0,8
Sverige 783 6,3 758 6,4 -25 -3,2
Ungarn 726 5,9 680 5,8 -46 -6,3
Nederland 359 2,9 353 3,0 -6 -1,7
Tyskland 351 2,8 303 2,6 -48 -13,7
Tsjekkia 238 1,9 254 2,2 16 6,7
Frankrike 280 2,3 249 2,1 -31 -11,1
Slovakia 142 1,1 186 1,6 44 31,0
Canada 192 1,6 185 1,6 -7 -3,6
Irland 185 1,5 144 1,2 -41 -22,2
Italia 215 1,7 140 1,2 -75 -34,9
Spania 151 1,2 97 0,8 -54 -35,8
New Zealand 112 0,9 83 0,7 -29 -25,9
Sveits 114 0,9 81 0,7 -33 -28,9
Sør-Afrika 60 0,5 59 0,5 -1 -1,7
Finland 28 0,2 32 0,3 4 14,3
Østerrike 26 0,2 32 0,3 6 23,1
Kina 24 0,2 30 0,3 6 25,0
Arabiske Emirater 48 0,4 29 0,2 -19 -39,6
Latvia 11 0,1 27 0,2 16 145,5
Island 24 0,2 22 0,2 -2 -8,3
Argentina 16 0,1 19 0,2 3 18,8
Thailand 18 0,1 18 0,2 0 0,0
Singapore 16 0,1 18 0,2 2 12,5
Romania 12 0,1 18 0,2 6 50,0
Bosnia/Hercegovina 11 0,1 17 0,1 6 54,5
Chile 19 0,2 14 0,1 -5 -26,3
Belgia 20 0,2 13 0,1 -7 -35,0
Israel 11 0,1 10 0,1 -1 -9,1
Andre 129 1,0 96 0,8 -33 -25,6
Totalt 12375 100,0 11793 100,0 -582 -4,7
Kilde: Lånekassen
Blant landene med under 500 gradsstudenter markerer Slovakia seg med en økning på 31,0 %.
Middelhavlandene virker ikke lenger så forlokkende på norske gradsstudenter. Spania, Italia
og Frankrike har en nedgang på henholdsvis 35,8 %, 34,9 % og 11,1 %. Ellers er det verdt å
bemerke at et sentralt land som Tyskland har en reduksjon på 13,7 %.
Det er likevel et høyt antall studenter som tar hele utdanningen i utlandet i forhold til de som
tar deler av utdanningen i utlandet. Tendensen er imidlertid synkende. I 2008 var det 4 796
utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram, inkludert individbaserte
avtaler 26 . Antalet helstudenter i 2007/2008 var 11 793 (jf. tabellen over). Det medfører et
forholdstall på 1:2,46. Antallet utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram,
inkludert individbaserte avtaler var i 2007 4 403. Antallet utreisende helstudenter i
2006/2007 var 12 375. Det medfører at forholdstall på 1:2,81.
4.3.2 Utenlandske heltidsstudenter i Norge
Tabell 4.3.2 viser antallet studenter med utenlandsk pass per registrerte student ved de ulike
offentlige institusjonskategoriene.
Tabell 4.3.2 Utenlandske studenter per registrerte student
2005 2006 2007 2008
Utenl. Reg. stud
% U
% U
% U
% U
Utenl. Reg. stud
Utenl. Reg. stud
Utenl. Reg. stud
av R
av R
av R
av R
SH 2897 75735,1 3,8 3224 75341 4,3 3415 75423,3 4,5 3742 78106,3 4,8
U 7813 89297,8 8,7 8304 88257,7 9,4 8441 84440,1 10,0 9011 84192,9 10,7
SVH 366 4771,8 7,7 403 4853,5 8,3 456 5037,3 9,1 554 5309 10,4
KH 96 852 11,3 95 824 11,5 93 796 11,7 94 788 11,9
Totalt 11172 170656,7 6,5 12026 169276,2 7,1 12405 165696,7 7,5 13401 168396,2 8,0
26 Kilde: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/utveksling_rapport.cfm
158

Andelen utlendinger har vært jevnt økende fra år til år i alle institusjonskategoriene. De
statlige høyskolene skiller seg ut fra de tre andre institusjonskategoriene, med en utlendingsandel
på 4,8 %, mens den var mellom 10,4 % og 11,9 % for universiteter, vitenskapelige høyskoler
og kunsthøyskoler. Variasjonen er også, med et par unntak i hver ende, mye mindre
blant institusjonene i de tre sistenevnte kategoriene, enn ved høyskolene.
Blant høyskolene er det særlig Samisk høgskole (34,1 %), Høgskolen i Narvik (16,7 %) og
Høgskolen i Oslo (9,3 %) som markerer seg med mange utlendinger.
Samisk høgskole har en spesiell rolle. Det er en høyskole for samene som sådan, uavhengig
av landegrense. Høyskolen skriver på sine Internettsider at skolen skal være ”en ledende
institusjon for urfolksforskning og høyere utdanning, som bevarer og utvikler samisk språk,
kultur og samfunnsliv” (http://www.samiskhs.no/index.php?c=3&kat=Visjon). Av 35
utlendinger høsten 2008 var 15 finner, 11,5 svensker og 6 russere.
Det var 161 utenlandske studenter i Narvik høsten 2008. 72 var kinesere og 42 russere. Disse
utgjorde over 70 % av utlendingene.
To tredjedeler av utlendingene på Høgskolen i Oslo er i DBH uspesifiserte med hensyn til
land. Det er derfor ikke mulig å si noe generelt om utlendingenes herkomst på HiO.
Høyskolene i Nesna (1,1 %) og i Lillehammer (1,4 %) er de eneste offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner som har en utlendingsandel på under 2 %.
Ser man bort fra Samisk høgskole, med sine spesielle forutsetninger, er Norges veterinærhøgskole
(19,4 %) og UMB (16,4 %) de utdanningsinstitusjonene med høyest andel
utlendinger. NVH har 91 utlendinger fra 31 land. 23 av disse er svenske. Ellers er ingen
nasjon representert med mer enn 6 studenter.
UMB har studenter fra 80 land. De med flest studenter er Etiopia (63,6), Nepal (28),
Frankrike (21), Kina (21) og Tyskland (20).
Norges idrettshøgskole (3,0) og Universitetet i Agder (5,8 %) har færrest utenlandske studenter,
hvis man ser bort fra høyskolene.
Kvoteordningen
En vesentlig andel av de utenlandske studentene kommer til Norge gjennom SIUs kvoteordning.
Ordningen tilbyr 1 100 studieplasser per år (ca. 20 % på bachelor, 60 % på master og
20 % på ph.d.). 800 av plassene er øremerket studenter fra utviklingsland. 300 er øremerket
studenter fra Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia.
Tabell 4.3.2 viser hvor utenlandske studenter i Norge kommer fra.
Tyske studenter er den suverent største gruppen. Det er likevel en annen fordelingstendens på
utlendinger i Norge, enn reisemål for norske helstudenter som reiser ut. Tabell 43.1 viste at
over 50 % av studentene reiste til Storbritannia, Danmark og Australia. De tre landene som
har flest studenter i Norge, Tyskland, Russland og Kina, utgjør kun litt over 16 % av de utenlandske
studentene.
159

Tabell 4.3.2 Utenlandske studenter i Norge, fordelt på land
Land 2005 2006 2007 2008 Økning 2005-08 % økning 2005-08
Tyskland 780 898 933 967 187 24,0
Russland 636 632 634 692 56 8,8
Kina 535 582 569 583 48 9,0
Sverige 566 584 552 526 -40 -7,1
Frankrike 268 316 353 402 134 50,0
Iran 241 254 265 315 74 30,7
Spania 210 311 316 314 104 49,5
Etiopia 193 226 242 296 103 53,4
USA 230 261 277 296 66 28,7
Danmark 359 340 305 294 -65 -18,1
Polen 170 206 202 272 102 60,0
Pakistan 163 183 182 211 48 29,4
Italia 154 180 180 209 55 35,7
Nederland 85 110 153 204 119 140,0
Ghana 119 143 162 196 77 64,7
Storbritannia 170 156 150 177 7 4,1
Finland 172 175 159 165 -7 -4,1
Irak 134 142 137 140 6 4,5
Ukraina 80 101 132 133 53 66,3
Litauen 121 135 124 125 4 3,3
Nepal 69 84 89 123 54 78,3
Uganda 77 93 96 120 43 55,8
Tsjekkia 47 80 75 119 72 153,2
India 83 94 100 117 34 41,0
Tanzania 107 106 111 114 7 6,5
Bosnia-Hercegovina 167 147 120 107 -60 -35,9
Canada 67 64 88 103 36 53,7
Romania 99 111 125 99 0 0,0
Island 94 99 100 97 3 3,2
Serbia og Montenegro 87 111 97 92 5 5,7
Ungarn 51 47 63 91 40 78,4
Østerrike 77 73 72 86 9 11,7
Bulgaria 67 81 75 76 9 13,4
Tyrkia 56 77 84 76 20 35,7
Nigeria 32 39 47 72 40 125,0
Sri Lanka 64 80 70 72 8 12,5
Vietnam 65 70 77 71 6 9,2
Bangladesh 42 57 64 70 28 66,7
Indonesia 50 56 53 70 20 40,0
Hviterussland 50 49 70 67 17 34,0
Latvia 70 70 52 67 -3 -4,3
Sveits 38 61 53 66 28 73,7
Japan 55 65 61 64 9 16,4
Afghanistan 52 47 59 61 9 17,3
Brasil 34 42 55 60 26 76,5
Belgia 36 30 50 59 23 63,9
Sør-Korea 21 35 36 59 38 181,0
Kamerun 42 65 73 58 16 38,1
Serbia 0 0 20 57 57 -
Australia 28 50 38 56 28 100,0
Mexico 38 37 37 55 17 44,7
Sudan 30 40 46 53 23 76,7
Kenya 41 36 46 52 11 26,8
Andre 27 4080 4138 4279 4488 408 10,0
Sum 11398 12264 12606 13610 2212 19,4
Tabell 4.3.3 viser antall utenlandske studenter, fordelt på studium. Studier med mer enn 50
utlendinger er systematisert etter antall studenter i 2008. Resten er systematisert alfabetisk.
27 Andre er land med færre enn 50 studenter høsten 2008: Albania, Algerie, Andorra, Angola, Argentina, Armenia,
Aserbajdsjan, Benin, Bhutan, Bolivia, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Den
demokratiske republikken Kongo, Den dominikanske republikk, Den sentralafrikanske republikk, Djibouti, Ecuador, Egypt,
El Salvador, Elfenbenskysten, Eritrea, Estland, Falklandsøyene, Fiji, Filippinene, Færøyene, Gambia, Georgia, Grenada,
Grønland, Guatemala, Guinea, Guinea-Bissau, Haiti, Hellas, Honduras, Hong Kong, Irland, Israel, Jamaica, Jordan,
Kambodsja, Kasakhstan, Kirgisia, Kokos-øyene, Kongo, Kroatia, Kuwait, Kypros, Laos, Lesotho, Libanon, Liberia, Libya,
Liechtenstein, Luxembourg, Madagaskar, Makedonia, Malawi, Malaysia, Maldivene, Mali, Malta, Marokko, Mauritania,
Mauritius, Moldova, Monaco, Mongolia, Montenegro, Mosambik, Myanmar, Namibia, New Zealand, Nicaragua, Nord-
Korea, Ny Caledonia, Oman, Palestina, Panama, Paraguay, Peru, Portugal, Rest-Jugolavia, Reunion og Mayotte, Rwanda,
Salomonøyene, Samoa, Saudi-Arabia, Senegal, Seychellene, Sierra Leone, Singapore, Slovakia, Slovenia, Somalia,
Sovjetunionen (sic), Syria, Sør-Afrika, Tadsjikistan, Taiwan, Tchad, Thailand, Tibet, Togo, Tonga, Trinidad og Tobago,
Tunis, Turkmenistan, Uruguay, Usbekistan, Vahuatu, Venezuela, Yemen, Zambia, Zimbabwe, Øst-Timor samt uspesifisert
land og statsløse personer.
160

Tabell 4.3.3 Utenlandske studenter i Norge, fordelt på studium
Studium 2005 2006 2007 2008 % økning 2005-08
Samfunnsvitenskap 1973 2166 2086 2229 13,0
Historisk-filosofiske fag 2034 2120 2298 2140 5,2
Matematisk-naturvitenskapelige fag 1218 1352 1389 1608 32,0
Teknologi 431 552 727 680 57,8
Økonomisk-administrativ utdanning 354 381 462 600 69,5
Sykepleierutdanning 481 498 511 537 11,6
Ingeniørutdanning 378 411 388 447 18,3
Juridiske fag 319 369 357 430 34,8
Pedagogiske fag 437 443 372 392 -10,3
Medisin 361 360 350 348 -3,6
Helsefag 221 281 284 346 56,6
Utvikling og miljø 180 196 225 301 67,2
Sivilingeniørutdanning 182 193 187 286 57,1
Psykologi 239 202 167 167 -30,1
Førskolelærerutdanning 136 145 160 165 21,3
Utøvende musikkutdanning 146 130 132 143 -2,1
Arkitektur 75 98 146 123 64,0
Farmasi 66 89 92 100 51,5
Teologi 105 109 106 98 -6,7
Faglærerutdanning 49 55 129 96 95,9
Praktisk-pedagogisk utdanning 100 104 101 96 -4,0
Odontologi 109 89 96 87 -20,2
Integrerte 4. og 5-årige masterpr. i lærerutd. 56 72 80 84 50,0
Sosionomutdanning 94 104 98 83 -11,7
Bioingeniørutdanning 69 82 88 74 7,2
Veterinærutdanning 41 38 58 70 70,7
Visuell kunst 73 73 67 67 -8,2
Allmennlærerutdanning 104 80 67 65 -37,5
Vernepleierutdanning 64 72 63 62 -3,1
Siviløkonomutdanning 65 60 78 53 -18,5
Barnevernpedagogutdanning 39 49 45 52 33,3
Reseptarutdanning 28 39 45 50 78,6
Audiografutdanning 2 2 3 4 100,0
Bibliotekarutdanning 22 19 13 13 -40,9
Designutdanning 18 14 16 22 22,2
Dyrepleie 2 3 1 0 -100,0
Døvetolkutdanning 2 1 1 1 -50,0
Ergoterapeututdanning 19 24 15 16 -15,8
Ernæring 18 17 18 17 -5,6
Examen philosophicum 54 27 14 15 -72,2
Fiskerifag 44 50 47 43 -2,3
Fysioterapeututdanning 35 33 29 30 -14,3
Idrettsutdanning 46 41 15 28 -39,1
Industridesign 0 7 11 11 -
Journalist-/fotoutdanning 6 9 7 7 16,7
Kunstfagutdanning 16 16 11 16 0,0
Maritim utdanning 6 14 13 19 216,7
Ortopediingeniørutdanning 0 0 0 3 -
Radiografutdanning 25 31 38 38 52,0
Scenekunst 12 19 27 24 100,0
Studieprogram videregående nivå 45 49 35 25 -44,4
Tannpleier 10 20 29 28 180,0
Tannteknikerutdanning 3 7 4 8 166,7
Yrkesfaglærerutdanning 6 6 4 12 100,0
Annet 779 843 801 1151 47,8
Sum 11398 12264 12606 13610 19,4
Det er særlig samfunnsvitenskap, historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige
fag som er populære blant utlendingene. 44 % av alle utlendingene går på disse tre studiene.
Blant studiene med mer enn 200 utenlandske studenter er det fra 2005 til 2008 en særlig
økning i økonomisk-administrativ utdanning (69,5 %), utvikling og miljø (67,2 %), teknologi
(57,8 %) og sivilingeniørutdanning (57,1). Blant studier med mindre enn 200 utenlandske
studenter er det en særlig økning i faglærerutdanning (95,9 %), reseptarutdanning (78,6 %),
Veterinærutdanning (70,7 %) og arkitektur (64,0).
Det er liten nedgang i antallet utenlandske studenter blant de mest populære studiene. Det
mest nevneverdige er at allmennlærerutdanning har gått ned 37,5 %.
161

4.4 Utveksling av tilsatte
Tabellene 4.4.1 og 4.4.2 viser utreisende og innreisende faglig ansatte for de norske UHinstitusjonene
i årene 2005 til 2008. Dette er utenlandske forskere som gjester institusjonen i
løpet av rapporteringsåret, samt institusjonens egne forskere som har hatt faglige opphold ved
en institusjon i utlandet. Mobiliteten baseres enten på grunnlag av organiserte utvekslingsprogram
eller på grunnlag av individbaserte avtaler. De innreisende/utreisende forskerne må
ha et opphold på minimum en ukes varighet for å bli tatt med i disse tabellene.
Tabell 4.4.1 Utreisende faglig ansatte
2005 2006 2007 2008
Endring 2007-08
i %
Endring 2007-
08
Statlige høyskoler 754 775 775 883 13,94 108
Universiteter 1 069 1 632 1 490 1 068 - 28,32 - 422
Statlige vitenskapelige
høyskoler
131 121 177 189 6,78 12
Kunsthøyskoler 32 9 4 3 - 25 - 1
Private vitenskapelige
høyskoler
39 43 50 48 - 4 - 2
Private høyskoler 56 52 44 59 34,09 15
Sum 2 081 2 632 2 540 2 250 - 11,42 - 290
Tabell 4.4.1 viser at det i UH-sektoren totalt er en reduksjon av faglig ansatte med opphold
ved en utenlandsk UH-institusjon, men det er klare variasjoner mellom de ulike institusjonskategoriene.
Universitetene har flest som reiser ut, men ifølge DBH-tallene har det vært en
nedgang fra 2007 til 2008 på 28 %. Relativt sett finner vi den sterkeste økningen i utreisende
ved de statlige og de private høyskolene der det har vært en økning på hhv. 14 % og 34 % fra
2007 til 2008.
Tabell 4.4.2 viser at det også har vært en reduksjon i antallet utenlandske gjesteforskere i UHsektoren
fra 2007 til 2008 (-20 %). Med unntak av de statlige høyskolene har samtlige
institusjonskategorier her en nedgang. Utviklingen er spesielt bekymringsfull ved universitetene
som har en nedgang på hele 270 gjesteforskere (- 28 %) fra 2007 til 2008.
162

Tabell 4.4.2 Innreisende faglig ansatte
2005 2006 2007 2008 Endring 2007-08 i % Endring 2007-08
Statlige høyskoler 323 339 406 409 0,7 3
Universiteter 658 857 964 694 - 28,0 - 270
Statlige vitenskapelige høyskoler 68 51 123 110 - 10,6 - 13
Kunsthøyskoler 33 28 27 2 - 92,6 - 25
Private vitenskapelige høyskoler 7 23 18 16 - 11,1 - 2
Private høyskoler 16 21 34 20 - 41,2 - 14
Sum 1 105 1 319 1 572 1 251 - 20,4 - 321
Tabell 4.4.3 viser utvekslingen av faglige ansatte ved de enkelte institusjonene ved de statlige
høyskolene. Her fremgår det at det er størst aktivitet på utvekslingen av faglig ansatte ved
høyskolene i Oslo, Akershus, Bodø, Telemark og Hedmark, mens vi finner høyskolene i
Ålesund, Lillehammer, Buskerud og Gjøvik i den andre enden av skalaen.
Tabell 4.4.3 Utveksling av faglig ansatte, statlige høyskoler
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Høgskolen i Akershus 29 23 12 80 41 103 2,4 0,3
Høgskolen i Bergen - 23 - 66 - 89 - 0,3
Høgskolen i Bodø 42 43 55 83 97 126 0,8 0,5
Høgskolen i Buskerud 2 - 5 3 7 3 0,4 -
Høgskolen i Finnmark 3 4 19 10 22 14 0,2 0,4
Høgskolen i Gjøvik - - 5 7 5 7 - -
Høgskolen i Harstad 12 10 12 15 24 25 1 0,7
Høgskolen i Hedmark 14 26 72 63 86 89 0,2 0,4
Høgskolen i Lillehammer - - 5 2 5 2 - -
Høgskolen i Molde 17 8 34 19 51 27 0,5 0,4
Høgskolen i Narvik 16 9 38 28 54 37 0,4 0,3
Høgskolen i Nesna - 20 - 12 - 32 - 1,7
Høgskolen i Nord-Trøndelag 42 17 42 26 84 43 1 0,7
Høgskolen i Oslo 91 93 171 150 262 243 0,5 0,6
Høgskolen i Sør-Trøndelag 5 15 32 53 37 68 0,2 0,3
Høgskolen i Telemark 27 39 39 75 66 114 0,7 0,5
Høgskolen i Tromsø 15 25 45 43 60 68 0,3 0,6
Høgskolen i Vestfold 6 4 20 37 26 41 0,3 0,1
Høgskolen i Østfold 32 34 39 37 71 71 0,8 0,9
Høgskolen i Ålesund 2 3 3 2 5 5 0,7 1,5
Høgskolen Stord/Haugesund 22 - 14 - 36 - 1,6 -
Høgskolen i Sogn og Fjordane 12 10 52 30 64 40 0,2 0,3
Høgskolen i Volda 16 1 60 37 76 38 0,3 0,0
Samisk høgskole 1 2 1 5 2 7 1 0,4
Sum 406 409 775 883 1 181 1 292 0,5 0,5
Tabell 4.4.4 viser utvekslingen av faglige ansatte (både på grunnlag av individuelle og institusjonell
avtaler) ved de enkelte universitetene. Her ser vi at der er en reduksjon i både innreisende
gjesteforskere og utreisende faglig ansatte ved samtlige institusjoner. Spesielt Universitetet i
Agder utmerker seg med en svært lav utveksling av faglig ansatte, men også NTNU og universitetene
i Bergen og Oslo har en skuffende nedgang i utvekslingen. Universitetet i Tromsø har
ikke rapportert.
163

Tabell 4.4.4 Utveksling av faglig ansatte, universiteter
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 263 255 308 261 571 516 0,9 1,0
Universitetet for miljø- og biovitenskap 83 50 87 66 170 116 1,0 0,8
Universitetet i Agder 39 5 84 25 123 30 0,5 0,2
Universitetet i Bergen 230 163 356 317 586 480 0,6 0,5
Universitetet i Oslo 256 184 428 307 684 491 0,6 0,6
Universitetet i Stavanger 37 37 97 92 134 129 0,4 0,4
Universitetet i Tromsø 56 - 130 - 186 - 0,4 -
Sum 964 694 1 490 1 068 2 454 1 762 0,6 0,6
Tabell 4.4.5 og 4.4.6 viser utvekslingen av faglig ansatte ved de enkelte vitenskapelige høyskolene
og de to kunsthøyskolene.
Tabell 4.4.5 Utveksling av faglig ansatte, vitenskapelige høyskoler
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 21 20 20 21 41 41 1,1 1,0
Norges handelshøgskole 45 37 61 40 106 77 0,7 0,9
Norges idrettshøgskole 7 13 11 4 18 17 0,6 3,3
Norges musikkhøgskole 33 18 49 32 82 50 0,7 0,6
Norges veterinærhøgskole 17 22 36 92 53 114 0,5 0,2
Sum 123 110 177 189 300 299 0,7 0,6
Norges veterinærhøgskole har en økning i utvekslingen av faglig ansatte, Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo ligger på stedet hvil, mens de øvrige har en negativ utvikling.
Tabell 4.4.6 Utveksling av faglig ansatte, kunsthøyskolene
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Kunsthøgskolen i Bergen 27 - 4 - 31 - 6,8 -
Kunsthøgskolen i Oslo - 2 - 3 - 5 - 0,7
Sum 27 2 4 3 31 5 6,8 0,7
Det er verdt å merke seg at det ikke foregår noe som helst utveksling av faglig ansatte ved
Kunsthøyskolen i Bergen i 2008, noe som står i sterk kontrast til den relativt høye aktiviteten i
2007. Også ved Kunsthøyskolen i Oslo er det et svært lavt nivå av faglig utveksling.
Tabell 4.4.7 og 4.4.8 viser utvekslingen av faglig ansatte ved de enkelte private vitenskapelige
høyskolene og de private høyskolene. Her fremgår det at det har funnet sted en kraftig reduksjon
av utreisende faglig ansatte fra 2007 til 2008 ved Det teologiske menighetsfakultet, mens det
har vært en liten økning i utvekslingen av faglig ansatte ved Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen
i Stavanger.
Tabell 4.4.7 Utveksling av faglig ansatte, private vitenskapelige høyskoler
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Det teologiske menighetsfakultet - 3 21 3 21 6 - 1
Handelshøyskolen BI 12 8 22 33 34 41 0,5 0,2
Misjonshøgskolen, Stavanger 6 5 7 12 13 17 0,9 0,4
Sum 18 16 50 48 68 64 0,4 0,3
Ved de fleste private høyskolene er utvekslingen av faglig ansatte relativt lav. Dronning
Mauds Minne, Den norske baletthøyskolen, Rudolf Steinerhøyskolen, Haraldsplass diakonale
høyskole og NLA Høgskolen skiller seg ut både mht nivå og en positiv utvikling.
164

Tabell 4.4.8 Utveksling av faglig ansatte, private høyskoler
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008
Ansgar Teologiske Høgskole 1 - - 2 1 2 - -
Bergen Arkitekt Skole - 1 - 1 - 2 - 1
Den norske balletthøyskole - 7 - 5 - 12 - 1,4
Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 12 1 7 5 19 6 1,7 0,2
Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerut 10 6 16 17 26 23 0,6 0,4
Haraldsplass diakonale høgskole - 4 - 7 - 11 - 0,6
Høyskolen Diakonova 7 - 8 - 15 - 0,9 -
NLA Høgskolen - - 8 11 8 11 - -
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 1 1 - - 1 1 - -
Rudolf Steinerhøyskolen 3 - 5 11 8 11 0,6 -
Sum 34 20 44 59 78 79 0,8 0,3
Helt avslutningsvis vil vi imidlertid understreke at vi på dette området er litt usikre på hvor
gode og pålitelige disse dataene om faglig utveksling er. Mistanken er at rapportering her
generelt er for svak. En indikasjon på at dataene er svake, er at data for internasjonal sampublisering
går i stikk motsatt retning (jfr. Kapittel 3.9.3).
Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på
omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Ved universitetene er
noe over halvparten av alle ISI-indekserte artiklene basert på internasjonalt samforfatterskap,
mens de tilsvarende andelene for de statlige vitenskapelige høyskolene ligger rundt 45 – 46 %.
4.5 Oppsummering
4.5.1 Utvekslingsstudenter
Andelen utvekslingsstudenter av registrerte studenter øker noe. Økningen kommer i innreisende.
I 2008 var det 4,9 % utvekslingsstudenter i forhold til registrerte studenter (utvekslingsfaktor)
i offentlig sektor. I privat sektor er det få institusjoner som har et antall
utvekslingsstudenter av betydning. Det er særlig de statlige vitenskapelige høyskolene og
kunsthøyskolene som har høy utvekslingsfaktor, men variasjonene er store fra institusjon til
institusjon.
Studentenes alder kan være en delforklaring på at enkelte institusjoner har lav utvekslingsfaktor.
Det er imidlertid kun seks institusjoner der dette ser ut til å kunne spille inn.
Korte profesjonsutdanninger har lav utvekslingsfaktor, slik det er påpekt i Stortingsmelding
nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering. Utvekslingsfaktoren var i 2008 på 2,4, halvparten av
utdanningssektoren samlet. Dette kan ikke forklares med høy alder i studentmassen. Aldersmedianen
for studentene i korte profesjonsutdanninger er et halvt år lavere enn sektoren
samlet.
Universitetene og høyskolene arbeider aktivt med studentutveksling. Det er flere som peker
på at det er for få som tar et opphold i utlandet. Institusjonene har utarbeidet egne målsettinger
for å få opp både antallet som reiser ut og antallet som kommer inn. Når det gjelder evnen og
viljen til å ta i mot studenter fra utlandet, ser det ut til å være en viss forskjell mellom universiteter
og store høyskoler på den ene siden og de små høyskolene på den andre siden.
Universitetene, flere vitenskapelige og store statlige høyskoler har stor bredde i tilbud på
engelsk. Videre ser det ut til at de har gode ordninger, også ut over det rent faglige, for å ta i
165

mot utenlandske studenter. Det er dog flere institusjoner, ofte små høyskoler, som erkjenner
en utfordring når det gjelder å legge til rette for utenlandske studenter. Noen påstår til og med
at de ikke har kapasitet til å ha et tilbud på engelsk.
Generelt kan man si om utvekslingen at det er et stykke igjen før alle studenter som ønsker det
har et utenlandsopphold i løpet av studiet. Det er likevel positivt at institusjonene gir dette
oppmerksomhet og at det ofte er utarbeidet strategier for å lykkes bedre.
Spørsmålet om utvekslingen gir faglige resultater er derimot noe uklart. Evalueringen av
Kvalitetsreformen viser at de faglige ansatte ikke føler at utvekslingen har noe å si for kvaliteten
på - eller den faglige utviklingen av - studiene. Det ser ut til å være en stor utfordring å
knytte internasjonaliseringsarbeidet til de faglige ansatte.
4.5.2 Utveksling av heltidsstudenter
Stadig færre studenter tar hele grader utenlands. Nedgangen fra 2006/07 til 2007/08 var på 4,7
%. Over halvparten av studentene drar til Storbritannia, Danmark og Australia.
Antallet studenter med utenlandsk pass i Norge har økt med 19,4 % fra 2005 til 2009. 44 % av
alle utlendingene studerer samfunnsvitenskap, historisk-filosofiske fag og matematisk-naturvitenskapelige
fag.
4.5.3 Utveksling av faglig tilsatte
For universitets- og høyskolesektoren samlet er det en reduksjon av faglig ansatte med
opphold ved en utenlandsk UH-institusjon, men det er klare variasjoner mellom de ulike
institusjonskategoriene. Universitetene har flest som reiser ut, men ifølge DBH-tallene har det
vært en nedgang fra 2007 til 2008 på 28 % Relativt sett finner vi den sterkeste økningen i
utreisende ved de statlige og de private høyskolene der det har vært en økning på hhv. 14 %
og 34 % fra 2007 til 2008
Det har også vært en reduksjon i antallet utenlandske gjesteforskere i UH-sektoren fra 2007 til
2008 (-20 %). Med unntak av de statlige høyskolene har samtlige institusjonskategorier her en
nedgang. Utviklingen er spesielt bekymringsfull ved universtitene som har en nedgang på hele
270 gjesteforskere (- 28 %) fra 2007 til 2008.
Vi vil imidlertid understreke at vi på dette område en litt usikre på hvor gode og pålitelige
disse dataene om faglig utveksling er. Mistanken er at rapportering her generelt er for svak.
En indikasjon på at dataene er svake, er at data for internasjonal sampublisering går i stikk
motsatt retning (jfr. Kapittel 3.9.3).
Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på
omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Ved universitetene er
noe over halvparten av alle ISI-indekserte artiklene basert på internasjonalt samforfatterskap,
mens de tilsvarende andelene for de statlige vitenskapelige høyskolene ligger rundt 45 – 46 %.
166

5. Institusjonene og omverdenen
5.1 Innledning
Kravene om at forskningen skal utnyttes til samfunnets beste øker stadig. Gjennom publisering
og kommersialisering skal forskningsresultatene bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer,
utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den forskningsbaserte undervisningen.
Formidlingen av forskningen må treffe både allmennhet, næringsliv, offentlig sektor og
forskersamfunnet. Åpne tilgjengelige forskningsresultater vil kunne styrke forståelsen av
hvorfor det er viktig å satse på forskning og innebære en demokratisering av den.
For å sikre positiv effekt av forskning må forskningsmessige prioriteringer og forskningsprosesser
utvikles i dialog med sentrale aktører. Det må også legges godt til rette for at resultater og økt
kompetanse deles og gir læring og innsikt for forskningsmiljøer, brukere og næringsliv. Potensialet
for innovasjon og kommersiell utnytting er en side ved dette. Samarbeid i forskningsog
innovasjonsprosesser er avgjørende både for kvaliteten på forskningen og i hvilken grad
forskningen tas i bruk.
Institusjonenes samarbeid med samfunns- og næringsliv er derfor en viktig del av de høyere
utdanningsinstitusjonenes virksomhet. I universitets- og høyskoleloven § 1-3 om Institusjonenes
virksomhet, heter det bl.a.:
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser
b) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
c) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid
d) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land,
lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale
organisasjoner
De høyere utdanningsinstitusjonenes relevans for samfunns- og næringsliv har, som nevnt,
fått økt oppmerksomhet de siste årene. Bl.a. var ett av flere formål med Kvalitetsreformen å
øke samspillet mellom UH-institusjonene og samfunnet. I St.meld. nr. 27 (2000–2001) heter
det ”Det er også viktig at institusjonene (…) anspores til å utføre FOU i samsvar med
behovene i arbeids- og samfunnsliv, at det blir mer effektive kunnskapsoverføringer fra
universiteter og høyskoler til arbeids- og samfunnsliv.”
I dette kapitlet vil vi bl.a. gi et bilde av omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet/ekstern
finansiering, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, arbeidet
med håndteringen av immaterielle rettigheter (IPR), og eierskap/randsone ved de høyere
statlige utdanningsinstitusjonene. I tillegg ser vi nærmere på omfanget av Skattefunn-relaterte
prosjekter i UH-sektoren, samt status for universitetsmuseene. I omtalen av kommersialiseringsaktivitetene
bringer vi i år noen foreløpige resultater fra den pågående evalueringen av
FORNY-programmet i Norges forskningsråd, samt en gjennomgang av erfaringer med kommersialisering
i andre land, spesielt USA, UK, Belgia, Nederland og New Zeeland. Basert på
en rask undersøkelse høsten 2008 presenterer vi også en statusbeskrivelse av hvor universitetene
i dag står i arbeidet med å håndtere immaterielle rettigheter.
Når det gjelder formidling i form av populærvitenskapelige bidrag, kronikkskriving, medieopptredener
og lignende, har vi også i år svært få data å forholde oss til. Vi nøyer oss derfor
kun med å nevne denne aktiviteten innledningsvis. Mange av institusjonene har utviklet
167

systemer som dokumenterer omfang og type av slike formidlingsaktiviteter. Dette vil evt.
komme frem i deres Rapporter og Planer.
Vi baserer oss på statistikk og rapporter fra DBH, NIFU STEP, Handelshøyskolen i Bodø,
Nordlandsforskning, Menon og Norges forskningsråd. I tillegg refererer vi rapporter fra
OECD, en rekke internasjonale undersøkelser om kommersialiseringsaktiviteter og de høyere
utdanningsinstitusjonenes plan- og budsjettdokumenter.
5.2 Formidling og deltakelse
Formidling kan være forskerrettet, brukerrettet og allmennrettet, men gjenspeiler alltid ønsket
kommunikasjon og samhandling med samfunnsliv, offentlig forvaltning og næringsliv. Dagens
finansieringssystem har egne resultatbaserte komponenter for forskning og utdanning, men
ikke for den tredje hovedoppgaven, formidling. Innføring av en formidlingskomponent har
vært utredet i to omganger, men er altså ikke gjennomført. To viktige årsaker til det har vært
at det har vært vanskelig å finne treffsikre indikatorer og at registreringsutfordringene blir store.
Formidling må være et viktig anliggende for forskere og ledelse ved institusjonene. Institusjonene
har til dels, og bør sette sine egne mål for formidlingsaktiviteten, der de også kan
måle og belønne denne. Ved gjennomgangen av institusjonenes rapporter for 2008 og planer
for 2009 får vi et variert bilde. Enkelte institusjoner, spesielt universitetene, har utviklet gode
systemer for premiering av og motivering til forskningsformidling, mens andre er uklare på
dette. Regjeringen mener derfor at det er behov for å stimulere institusjonenes samfunnskontakt,
og vil i forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet vurdere innføring av
en formidlingskomponent på nytt. Uansett utfallet av dette arbeidet er det vanskelig å tenke
seg en komponent som dekker alle typer formidling.
5.3 Eksternt finansiert virksomhet. Bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet
Eksternt finansiert virksomhet er virksomhet som ikke er finansiert gjennom institusjonenes
statlige grunnbevilgning. Det kan være virksomhet finansiert av Norges forskningsråd, av
privat næringsliv, av andre offentlige etater og organisasjoner eller av utenlandske organisasjoner
(f.eks. EU). Det kan dreie seg om forsknings- og utviklingsvirksomhet eller om utdanningsvirksomhet,
og da etter- og videreutdanningskurs. Vårt fokus i dette kapitlet er først og
fremst den delen av eksternt finansiert virksomhet som ikke stammer fra EU eller Norges
forskningsråd, og da spesielt oppdragsmidlenes størrelse. Fra og med i år blir imidlertid
begrepene bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet benyttet. Tabellene vi referer vil dermed
både omtale eksterfinansiert virksomhet (tidsserier) og inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) ved de respektive institusjonene (i 2008).
I tallene for EFV og BOA i dette kapitlet er bidrag fra EUs forskningsprogrammer, EUs
Leonardoprogram og bidrag fra Norges forskningsråd holdt utenom.
5.3.1 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR
Tabell 5.3.1 gir en oversikt over eksternt finansiert virksomhet utenom EU, samt dets andel av
totale driftsinntekter i 2005 - 2008. Her stiller universitetene i særklasse med den største
andelen og en jevn fremgang i hele perioden (2005-2008). Se også merknaden til tabell 5.3.2.
168

Tabell 5.3.1 viser at de statlige høyskolene har hatt en vekst i inntekter til eksternt finansiert
virksomhet i perioden 2005 - 2006. Fra 2006 til 2008 ser vi en markant nedgang. Inntekter til
eksternt finansiert virksomhet utgjør imidlertid bare beskjedne 5-7 % av totale driftsinntekter.
For universitetenes del ser vi en svak økning i hele perioden, mens de vitenskapelige høyskolene
har ligget så å si på samme nivå, bortsett fra en liten nedgang i 2005. Andelen av
eksternt finansiert virksomhet har imidlertid ikke endret seg merkbart, hverken for universitetene
eller de vitenskapelige høyskolene. (Se også tabellene 5.3.4 og 5.3.5 for inntektene til
bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet på institusjonsnivå).
Tabell 5.3.1 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter
(i mill. kroner) 2005 og 2006
EFV utenom EU
og NFR
2005 2006
EFV utenom EU og NFR
ift.driftsinnt
EFV utenom EU
og NFR
EFV utenom EU og NFR
ift.driftsinnt
Statlige høyskoler 425 044 6,1 469 904 6,5
Universiteter 1 295 582 8,9 1 315 908 8,7
Statlige vitenskapelige
høyskoler
113 285 11,2 124 302 11,7
Kunsthøyskoler 2 636 1,0 2 609 1,0
Tabell 5.3.2 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR, og som andel av totale driftsinntekter
(i mill. kroner) 2007 og 2008
2007 2008
EFV utenom EU
og NFR
EFV utenom EU og NFR
ift.driftsinnt
EFV utenom EU
og NFR
EFV utenom EU og NFR
ift.driftsinnt
Statlige høyskoler 488 484 6,4 423 068,0 5,2
Universiteter 1 432 434 8,9 1 029 447,6 5,9
Statlige vitenskapelige
høyskoler
134 959 14,2 83 962,0 6,9
Kunsthøyskoler 8 621 3,0 1 055,8 0,3
Private vitenskapelige
høyskoler
65 725,4 6,0 73 507,6 6,1
Private høyskoler 59 924,0 8,7 48 298,2 6,6
Merknad: De lave tallene for universitetene i 2008 skyldes at Universitetet i Oslo ikke har
rapportert inn tallene innen fristen.
169

5.3.2 Eksternt finansiert virksomhet fordelt på kilde
Tabell 5.3.3 Eksternt finansiert virksomhet, gjennomsnittlig fordeling på kilde (prosent)
Offentlige Organisasjoner Næringsliv Eu midler Annet
2004 60,8 2,0 26,0 3,5 7,7
2005 59,9 2,0 29,9 4,2 4,0
Statlige høyskoler
2006 56,7 2,3 30,7 4,3 6,0
2007 52,2 3,3 31,2 3,9 9,4
2008 44,4 3,5 37,0 5,7 9,4
2004 44,1 6,2 28,3 8,1 13,4
2005 42,7 9,2 22,7 9,0 16,4
Universiteter
2006 43,5 5,4 25,0 8,3 17,8
2007 38,6 7,1 27,8 9,4 17,1
2008 31,3 14,1 28,7 10,0 15,9
2004 25,0 7,1 57,9 7,4 2,5
2005 15,6 6,4 69,0 5,5 3,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 2006 21,1 3,5 64,3 6,2 4,9
2007 23,0 4,1 68,2 3,5 1,2
2008 16,3 5,2 61,8 12,1 4,7
2004 78,3 4,9 9,4 - 7,4
2005 89,3 1,1 2,2 - 7,5
Kunsthøyskoler
2006 32,4 54,5 4,5 - 8,6
2007 90,2 6,6 2,1 - 1,2
2008 44,2 42,0 3,5 - 10,3
Tabell 5.3.3 viser at brorparten av inntektene til eksternt finansiert virksomhet ved universitetene
og høyskolene stammer fra andre offentlige kilder (utenom NFR). De vitenskapelige
høyskolene, derimot, klarer åpenbart å engasjere næringslivet i større grad enn de andre
institusjonskategoriene (mellom 57 og 69 %.).
Et problem med dataene fra DBH, er at de ikke gir oss mulighet til å gjøre noen dekomponering
av FOU og utdanningsvirksomhets bidrag til den eksternt finansierte virksomheten.
NIFU-STEPs statistikk viser de høyere utdanningsinstitusjonenes eksterne utgifter til FOU,
og hvor stor andel ekstern FOU er av de totale utgiftene til FOU. Tidsserien for disse dataene
er 2005 og 2007 (jfr. kap. 3.11.1 FoU utgifter og finansiering). Et problem med statistikken
fra NIFU STEP er at den ikke viser totale FOU-utgifter for hver enkelt høyskole. Derfor er det
ikke mulig å angi andel av eksternt finansierte FOU-utgifter. For å få et inntrykk av omfang
av ekstern finansiert virksomhet i forhold til den totale FOU-virksomheten for høyskolene,
har vi tatt med en tabell som viser andel av personalet som mottok eksterne midler til FOU
etter finansieringskilde ved den enkelte høyskole.
5.3.3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
Tabellene 5.3.4 og 5.3.5 gir en oversikt over inntektene til bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet ved de enkelte institusjonene i 2008. Tabell 5.3.6 viser driftsinntektene og BOA i
forhold til disse. Ved de private institusjonene er ikke bidrags- og oppdragsfinansierte
prosjekter skilt ut separat.
170

Tabell 5.3.4 Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved offentlige instit. utenom EU-midler
og midler fra NFR
Bidragsinntekter
utenom EU og NFR
Oppdragsinntekter
utenom EU og NFR
2008
Sum
Prosentvis
fordeling
bidrag
Prosentvis
fordeling oppdrag
Høyskolen i Akershus 3 952 3 498 7 451 53,0 46,9
Høyskolen i Bergen 16 692 32 987 49 679 33,6 66,4
Høyskolen i Bodø - 60 298 60 298 - 100,0
Høyskolen i Buskerud 20 937 4 587 25 524 82,0 18,0
Høyskolen i Finnmark 4 712 3 281 7 993 59,0 41,0
Høyskolen i Gjøvik 5 624 8 685 14 309 39,3 60,7
Høyskolen i Harstad 1 662 3 240 4 902 33,9 66,1
Høyskolen i Hedmark 10 000 30 203 40 203 24,9 75,1
Høyskolen i
Lillehammer
7 849 10 254 18 103 43,4 56,6
Høyskolen i Molde 303 7 044 7 347 4,1 95,9
Høyskolen i Narvik 4 038 524 4 562 88,5 11,5
Høyskolen i Nesna 1 069 533 1 602 66,7 33,3
Høyskolen i Nord-
Trøndelag
13 355 7 649 21 004 63,6 36,4
Høyskolen i Oslo 21 304 7 274 28 578 74,5 25,5
Høyskolen i Sør-
Trøndelag
9 088 13 564 22 652 40,1 59,9
Høyskolen i Telemark 5 901 4 865 10 766 54,8 45,2
Høyskolen i Vestfold 10 363 35 886 46 249 22,4 77,6
Høyskolen i Østfold 12 343 16 696 29 039 42,5 57,5
Høyskolen i Ålesund 5 862 21 555 27 417 21,4 78,6
Høyskolen
Stord/Haugesund
Høgskolen i Sogn og
Fjordane
1 239 13 001 14 240 8,7 91,3
1 840 6 024 7 864 23,4 76,6
Høgskolen i Volda 5 887 5 190 11 077 53,1 46,9
Samisk høyskole 290 -296 -6 - -
Sum statlige
høyskoler
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
Universitetet for miljøog
biovitenskap
164 311 296 543 460 853 35,7 64,3
334 909 89 984 424 893 78,8 21,2
32 198 44 660 44 780 71,9 99,7
Universitetet i Agder 25 730 23 520 49 250 52,2 47,8
Universitetet i Bergen 131 145 9 886 141 031 93,0 7,0
Universitetet i
Stavanger
120 55 912 88 110 0,1 63,5
Universitetet i Tromsø 105 133 10 981 116 114 90,5 9,5
Sum universiteter 629 235 234 943 864 178 72,8 27,2
Arkitektur- og
designhøyskolen i Oslo
Norges
handelshøgskole
4 453 68 4 521 98,5 1,5
4 457 38 341 42 798 10,4 89,6
Norges idrettshøyskole 14 789 3 298 18 087 81,8 18,2
Norges
musikkhøyskole
Norges
veterinærhøgskole
Sum statlige vitenskapelige
høyskoler
Kunsthøyskolen i
Bergen
900 343 1 243 72,4 27,6
1 556 16 602 18 158 8,6 91,4
26 155 58 652 84 807 30,8 69,2
768 280 1 048 73,3 26,7
Kunsthøyskolen i Oslo - - - - -
Sum kunsthøyskoler 768 280 1 048 73,3 26,7
Sum 820 469 590 418 1 410 886 58,2 41,8
Kilde: KD/DBH
Merknad: Tabellen viser Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet og Sum tilskudd til annen
bidragsfinansiert aktivitet hentet fra note 1. UiO og Høyskolen i Tromsø har ikke levert inntekter
spesifisert på bidragsfinansiert og oppdragsfinansiert, men benytter den gamle posten Inntekter fra
ekstern finansiert virksomhet. De vil dermed ikke komme med i tabellen.
171

Tabell 5.3.5 Inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved private vitenskapelige høyskoler og
private høyskoler
Institusjon
Bidrags- og oppdragsinntekter
(BOA)
Ansgar Teologiske Høyskole 0
Baptistenes Teologiske Seminar 0
Barratt Due musikkinstitutt 839
Bergen Arkitekt Skole 355
Betanien diakonale høyskole 0
Den norske balletthøyskole 1 738
Den norske eurytmihøyskole 0
Det teologiske menighetsfakultet 3 921
Diakonhjemmet Høyskole, Oslo 15 322
Dronning Mauds Minne, høyskole for førskolelærerut 850
Fjellhaug Misjonshøyskole 0
Handelshøyskolen BI 50 090
Haraldsplass diakonale høyskole 2 733
Høyskolen i Staffeldtsgate 0
Høgskulen landbruk og bygdenæringar 207
Høyskolen Diakonova 2 079
Lovisenberg diakonale høyskole 510
Markedshøyskolen Campus Kristiania 0
Mediehøyskolen 19 900
Misjonshøyskolen, Stavanger 0
NLA Høyskolen 3 853
NLA Lærerhøyskolen 572
Sum private 104 224
Merknad: De private institusjonene skiller ikke mellom oppdrag og bidrag i sine regnskaper. Dette
blir derfor presentert sammen.
I og med at kategoriene bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er relativt nye, ser vi i denne
sammenhengen ikke på tidsserier. Fra før av så vi at det for alle de offentlige institusjonskategoriene
en betydelig økning fra 2004 til 2005, mens andelen oppdragsfinansiert aktivitet
har ligget noenlunde stabil i årene 2005-2007. Vi har tidligere sett (fjorårets tilstandsrapport)
at NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 18 % til 21 % av statstilskuddet.
Universitetet i Tromsø kom også godt ut med en økning fra 14 % i 2006 til 16 % i
2007. Universitetet i Oslo og UMB rapporterte en nedgang i oppdragsinntektene. Av
høyskolene er det spesielt Høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig
økning, mens de andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang.
172

Tabell 5.3.6 Driftsinntekter, BOA utenom EU-midler og midler fra NFR, og forholdet mellom disse
2008
Driftsinntekter
BOA utenom EU
og NFR
BOA utenom EU og NFR ift. driftsinntekter
(prosent)
Høgskolen i Akershus 293 423 7 451 2,5
Høgskolen i Bergen 612 647 49 679 8,1
Høgskolen i Bodø 482 254 60 298 12,5
Høgskolen i Buskerud 282 423 25 524 9,0
Høgskolen i Finnmark 210 241 7 993 3,8
Høgskolen i Gjøvik 190 711 14 309 7,5
Høgskolen i Harstad 117 766 4 902 4,2
Høgskolen i Hedmark 424 705 40 203 9,5
Høgskolen i Lillehammer 286 620 18 103 6,3
Høgskolen i Molde 160 323 7 347 4,6
Høgskolen i Narvik 159 948 4 562 2,9
Høgskolen i Nesna 113 689 1 602 1,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag 367 839 21 004 5,7
Høgskolen i Oslo 1 093 120 28 578 2,6
Høgskolen i Sør-Trøndelag 628 766 22 652 3,6
Høgskolen i Telemark 487 993 10 766 2,2
Høgskolen i Tromsø 284 949 22 242 7,8
Høgskolen i Vestfold 421 806 46 249 11,0
Høgskolen i Østfold 445 279 29 039 6,5
Høgskolen i Ålesund 185 376 27 417 14,8
Høgskolen Stord/Haugesund 250 230 14 240 5,7
Høgskolen i Sogn og Fjordane 255 210 7 864 3,1
Høgskolen i Volda 244 530 11 077 4,5
Samisk høgskole 87 442 -6 0,0
Sum statlige høyskoler 8 087 287 483 095 6,0
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Universitetet for miljø- og
biovitenskap
4 515 700 424 893 9,4
882 333 44 780 5,1
Universitetet i Agder 814 343 49 250 6,0
Universitetet i Bergen 3 051 744 141 031 4,6
Universitetet i Oslo 5 458 651 363 566 6,7
Universitetet i Stavanger 922 119 88 110 9,6
Universitetet i Tromsø 1 854 365 116 114 6,3
Sum universiteter 17 499 256 1 227 744 7,0
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 123 131 4 521 3,7
Norges handelshøgskole 354 447 42 798 12,1
Norges idrettshøgskole 187 089 18 087 9,7
Norges musikkhøgskole 191 720 1 243 0,6
Norges veterinærhøgskole 364 881 18 158 5,0
Sum statlige vitenskapelige
høyskoler
1 221 267,9 84 807 6,9
Kunsthøgskolen i Bergen 92 034 1 048 1,1
Kunsthøgskolen i Oslo 218 233 - -
Sum kunsthøyskoler 310 267 1 048 0,3
Sum 27 118 077 1 796 694 6,6
Kilde: KD
Merknad: Tabellen inkluderer sum BOA-inntekter utenom EU og NFR også for Universitetet i Oslo
og Høgskolen i Tromsø, da tidligere EFV tilsvarer summen av BOA.
Som vi ser av tabellen over varierer BOA-inntektene atskillig, både mellom institusjonskategoriene,
men også innefor samme kategori. De som kommer dårligst ut i dette er Universitetet
i Bergen, kunsthøyskolene, Høgskolen i Nesna og Norges musikkhøgskole. De som kommer
best ut er Universitetet i Stavanger med 9,6 %, NTNU (9,4 %) og høyskolene i Ålesund,
Vestfold og Bodø. Der det står oppført en strek (”-”) er det ikke rapportert noe inn.
173

5.4 Kommersialisering av forskning ved offentlig finansierte
forskningsinstitusjoner
Kommersialisering av forskningsresultater er en formidlingsaktivitet som sikrer at forskningen
kommer til nytte og anvendelse i samfunnet, og bidrar derfor til å legitimere bevilgninger
til forskning. Gjennom kommersialisering av forskningsresultater kan forskningsbaserte
ideer fra universiteter og høyskoler (og selvsagt helseforetak og forskningsinstitusjoner)
bearbeides til prosesser, tjenester eller varer som kan selges i et marked eller bidra til
videreutvikling av eksisterende varer, tjenester eller prosesser. Utvikling av medisiner,
krefttester og miljøteknologi er gode eksempler på at kunnskapen kan komme mange til nytte.
Forskningsresultater har et potensial for verdiskaping som må realiseres utenfor rammen av
tradisjonell akademisk virksomhet. For at investeringer i FoU ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner
skal føre til økt verdiskaping på sikt, må resultatene og den nye kunnskapen
inngå i verdiskapende virksomhet. Hovedbegrunnelsen for offentlig satsing på kommersialisering
av forskningsresultater er at kunnskapen som frembringes i de offentlig finansierte
forskningsinstitusjonene, skal komme samfunnet til nytte, enten det er i form av nye og bedrede
produkter eller produksjonsmåter. Forskning kan også bidra til bedre offentlige tjenester.
Kommersialisering av forskningsresultat innbefatter bla. bedriftsetableringer, lisensiering og
salg av teknologi. Håndtering av immaterielle rettigheter, som for eksempel patentering spiller
her en sentral rolle. En vesentlig forutsetning for kommersialisering av forskningsresultater er
at det foregår grunnforskning av høy kvalitet. Det er ikke alle forskningsresultater som kan
eller bør kommersialiseres, men det er viktig å ha et system hvor mulighetene for dette blir
vurdert.
Både for å fremme innovasjon i næringslivet, og gi forskningen retning og langsiktighet, er
det også viktig å legge til rette for at samspillet mellom bedrifter og universiteter, høyskoler,
forskningsinstitutter og helseforetak kan fungere smidig og balansert. Næringslivet vil ofte
være en krevende samarbeidspartner overfor forskningsmiljøene. Forskningsmiljøene kan
tilføre virksomhetene kunnskapskapital både på kort og lang sikt. Samtidig kan næringsaktører
bidra vesentlig til forskningsmiljøenes valg av tema og prioriteringer. Kvaliteten på og
omfanget av dette samspillet har stor betydning for den videre utviklingen av, ikke bare
Norges innovasjonsevne, men også innhold og organisering av landets UH-institusjoner.
For å realisere forskningsbaserte innovasjoner ble det med virkning fra 1. januar 2003
gjennomført en lovendring i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Endringen ga universiteter og
høyskoler rett til å få overført rettighetene til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater
fra sine ansatte forskere. Universitets- og høyskoleloven ble også endret i 2003 for at forskningsresultater
fra offentlige forskningsinstitusjoner i større grad blir tatt i bruk i verdiskapende
virksomhet. Endringene i universitets- og høyskoleloven ga institusjonene et større ansvar for
samarbeid med samfunns- og arbeidsliv og økt anvendelse av vitenskapelige metoder og
resultater i næringslivet. Intensjonen bak lovendringene i Norge var i hovedsak å sikre at
forskningsresultater kommer samfunnet til nytte. En utfordring for institusjonene ligger i å
finne en passende balanse mellom åpenhet og spredning av kunnskap, og den enkelte virksomhets
behov for eksklusive rettigheter.
Lovendringene i 2003 førte til behov for omstilling ved institusjonene. Universitetene har
etablert egne teknologioverføringskontorer (TTO-er), de fleste som egne aksjeselskaper men
tett knyttet til moderinstitusjonen (såkalte in-house-aksjeselskaper). Det har generelt blitt
større oppmerksomhet om sikring og håndtering av immaterielle rettigheter, både ved den
174

enkelte institusjon og i TTO-ene. Enkelte høyskoler har også startet samarbeid med blant
annet universitetene for å få et slikt apparat på plass.
Det foreligger lite statistikk omkring kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter
og høyskoler som går mer enn noen få år tilbake i tid. KD har imidlertid bedt institusjonene å
rapportere på antall forretningsideer, lisensieringer, patenter og etablerte foretak (se tabell
5.4.3 under). Dette henger sammen med at kommersialisering som satsingsområde er forholdsvis
nytt, og det har vært få krav til rapportering knyttet til området. FORNY-programmet i
Forskningsrådet er det sentrale offentlige virkemiddelet for kommersialisering av forskningsresultater
fra universiteter og høyskoler. Materialet fra evalueringen av FORNY-programmet
og internasjonale rapporter om erfaringer med kommersialisering viser en sterk økning i
antallet kommersialiseringer (bedriftsetableringer og lisensieringer) både nasjonalt og internasjonalt
de siste årene.
I Norges forskningsråd sin indikatorrapport (2007, s. 158) er det laget en tekstboks som
beskriver teknologioverføringsenhetene ved universitetene. Også rapporten om virkemidler
for kommersialisering har omhandelt denne problematikken (Rasmussen, Sørheim&Widding,
2007). Gjengivelsen under baserer seg i stor grad på disse rapportene, rapporteringsdata fra
FORNY-programmet i NFR, rapporter utarbeidet i forbindelse med evalueringen av FORNY
(rapporter fra Menon, NIFU-STEP, Nordlandsforskning og Handelshøyskolen i Bodø).
5.4.1 FORNY-programmet
FORNY-programmet avvikles i sin nåværende form ved årsskiftet 2009/2010. Nedgangen i
2009 i forhold til årene før reflekterer dette.
Tabell 5.4.1 Universiteter og vitensk. hsk. som ble innstilt til støtte fra FORNY i 2007 - 2009
Innstilling Innstilling Innstilling
Universitet/vitenskapelig høyskole/helse 2009 2008 2007
UMB 600 000 1 000 000 1 260 000
Birkeland Innovasjon 3 000 000 3 500 000 4 000 000
NTNU/St. Olavs 3 000 000 3 700 000 4 150 000
Universitetet i Tromsø /UNN 900 000 1 000 000 1 260 000
NVH 375 000
Simula Research Lab 250 000 350 000 400 000
Universitetet i Stavanger/Prekubator 1 000 000 1 000 000 400 000
Arkitektur- og designhøyskolen Oslo 150 000 150 000
Norges Idrettshøyskole 300 000 300 000
BTO 4 100 000 5 000 000 5 900 000
Universitetet (Høyskolen) i Agder 400 000 450 000 500 000
Bioparken 900 000 1 100 000
Helse Sør-Øst 1 800 000 1 500 000
Sum universiteter og vit.høyskoler 16 100 000 19 050 000 18 545 000
Kilde: NFR
Tabell 5.4.2 Høyskoler som ble innstilt til støtte fra FORNY i 2007 – 2009
Innstilling Innstilling Innstilling
Høyskoler 2009 2008 2007
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø 350 000 450 000 450 000
Høgskolen i Buskerud 300 000 375 000 375 000
Høgskolen i Finnmark 150 000 0 150 000
Høgskolen i Molde 100 000 150 000 200 000
Høgskolen i Narvik 400 000 400 000 0
Høgskolen i Nord-Trøndelag 300 000 400 000 400 000
Høgskolen i Oslo 450 000 550 000 400 000
Høgskolen i Sør-Trøndelag 700 000 800 000 700 000
Høgskolen i Telemark 350 000 400 000 450 000
Høgskolen i Vestfold 300 000 310 000
Høgskolen i Volda 100 000 150 000 200 000
Høgskolen i Østfold 250 000 300 000 300 000
Høgskolen i Ålesund 250 000 250 000 150 000
InnovasjonNet Norge 0 1 225 000 1 265 000
LEN, infrastruktur i Midt-Norge 600 000
Pilotsamarbeid FORNY Møre 0 250 000 150 000
Sum høyskoler: 4 300 000 6 000 000 5 500 000
Kilde: NFR
175

Som vi ser av tabellene over er det betydelige beløp fra FORNY-programmet som går til UHinstitusjonene.
Mottakerne av infrastrukturmidler i FORNY-programmet registrerte totalt 691 (se figur 5.4.1)
nye interessante forskningsbaserte forretningsideer i 2006, noe som innebærer en nedgang på
8 % fra 2005. For å få statusen foretningsidé så må innspillene tilfredsstille en rekke kriterier.
Den må være konkret formulert og registrert, og det kommersielle potensialet må antas å være
betydelig.
Tall fra Norges forskningsråd viser at antall forskningsbaserte forretningsideer gjennom
FORNY som ble vurdert som interessant i 2007 var 682, og 672 i 2008. Vi ser en betydelig
nedgang fra 2007 når det gjelder de statlige høyskolene, men derimot en mindre oppgang når
det gjelder universitetene.
Figur 5.4.1 Antall forskningsbaserte forretningsideer gjennom FORNY i 2005 – 2008
Kilde: NFR 2008
Mottakerne av infrastrukturmidler i FORNY oppgir at totalt 222 ideer er blitt videreført for
kommersialisering i løpet av 2006. Dette innebærer at man har besluttet å føre ideene videre
mot bedriftsetablering eller lisensiering. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd viser
imidlertid at i 2007 var dette gått noe tilbake, nemlig til 209. I 2008 ble det registrert 273
ideer videreført, som er en klar forbedring i forhold til 2007. Fra 2005 til 2006 så vi en klar
nedgang på 21 %, som av kommersialiseringsaktørene ble forklart ved at kvalitet ble prioritert
fremfor kvantitet.
Mye tyder på at nedgangen i antall veies opp av en markant kvalitetsforbedring, noe som ikke
minst understrekes av at antall kommersialiseringer i arbeid har gått opp vesentlig. Den
relative nedgangen på høyskolesiden ser vi også her. Høyskolene sto for 16 % av ideene som
ble rapportert videreført for kommersialisering i 2005, men bare 11 % i 2006. At det er en
såpass stor økning fra 2007 til 2008 er da et godt tegn, da det er snakk om en økning i
kvalitativt gode prosjekter. Både de statlige høyskolene og universitetene/de vitenskapelige
høyskolene kan dokumentere en økning fra 2007 til 2008.
176

Figur 5.4.2 Forskningsbaserte forretningsideer videreført for kommersialisering 2005-2008
Kilde: NFR 2008
5.4.2 Gjennomgang av de offentlige virkemidlene for kommersialisering av
forskningsresultater
På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har
Handelshøyskolen i Bodø gjort en gjennomgang av virkemidler for kommersialisering av
forskningsresultater (Rasmussen, Sørheim&Widding, 2007). Rapporten konkluderer med at
de lovmessige og organisatoriske grep som har vært gjort har vært hensiktsmessige og at
utviklingen går i riktig retning. Innretningen av virkemidlene har gradvis bidratt til at disse
aktivitetene har endret seg fra å være randsoneaktiviteter til å bli en del av institusjonenes
primæroppgaver. Utrederne mener de viktigste utfordringene for å styrke kommersialiseringsarbeidet
videre bl.a. er følgende:
At forskningsinstitusjonene i større grad enn i dag ser på teknologioverføring og
kommersialisering som en primæroppgave.
Arbeidet med næringslivssamarbeid og arbeidet med kommersialisering ved
institusjonene bør koordineres bedre.
Nåværende og fremtidige finansieringsordninger med offentlig involvering bør samkjøres
bedre slik at midlene kanaliseres dit behovet er størst.
Det bør utvikles bedre koplinger mellom forskningsmiljøene, investorer og næringsliv i
idéutviklings- og etableringsfasen.
I rapporten trekkes behovet for kompetanse opp som en sentral utfordring. Kommersialisering
av forskningsresultater er svært kompetansekrevende og det kan stilles spørsmål ved om det
er hensiktsmessig at alle institusjoner bør bygge opp egne enheter med bred kompetanse på
alle felt. I rapporten stilles det også spørsmål ved om det er andre institusjoner enn Universitetet
i Oslo og NTNU som egentlig har nok tilfang av kommersialiserbare ideer til å opprettholde
en egen TTO. I Oslo-området bevilger for eksempel FORNY i dag midler til syv ulike
kommersialiseringsaktører, om man inkluderer Kjeller-miljøet og Universitetet for miljø- og
biovitenskap. I Trondheim bevilges det til tre ulike aktører. I Bergen, Stavanger og Tromsø, er
det i dag etablerte samarbeid hvor flere institusjoner benytter samme TTO. Gitt de ulike institusjonenes
størrelse bør mulighetene for spesialisering og samordning, eventuelt sammenslåing
av kommersialiseringsaktører vurderes, både på institusjonsnivå og på departementsnivå.
177

5.4.3 Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak
Sammenlikner vi med tilsvarende tall fra tilstandsrapporten for 2006 og 2007, ser vi at det fra
2006 til 2008 har skjedd en betraktelig økning når det gjelder mottak og vurdering av forretningsideer,
fra 193 i 2006 (tall som kom frem i institusjonenes egenrapportering i 2006 - DBH var
underrapportert på dette punktet) via 331 totalt i 2007 til 351 i 2008 (tall fra DBH). Økningen
fra 2007 til 2008 er relativ moderat, men viser allikevel at dette er aktiviteter som intensiveres,
men svært ulikt fra institusjon til institusjon. Av disse rapporterer universitetene 268, de
statlige høyskolene 79 og de vitenskapelige høyskolene kun 3, atskillig lavere enn i fjor (16).
UMB har enten ikke registrert dette, eller de har ikke rapportert. Av høyskolene er det spesielt
HiNarvik som utmerker seg positivt (5 i 2007 til 41 i 2008). De andre gode høyskolene som
HiNT ligger hhv på samme nivå, mens HiST har gått ned (fra 18 til 11). Ellers kan HiBuskerud
nevnes med sine 8, mens de andre høyskolene har enten svært få eller ingen forretningsideer,
noe som kan tyde på at oppmerksomheten om dette ikke er nevneverdig stor ved disse institusjonene.
Tabell 5.4.3 Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i 2008
Mottatte
forretningsideer
Registrerte
patenter
Inngåtte
lisensieringskontrakter
Nye foretak
etablert
Høgskolen i Akershus - - - -
Høgskolen i Bergen - - - -
Høgskolen i Buskerud 8 - - 4
Høgskolen i Finnmark 1 - - 1
Høgskolen i Gjøvik - - - -
Høgskolen i Narvik 41 1 - 1
Høgskolen i Nord-Trøndelag 11 - - -
Høgskolen i Oslo 2 - - 1
Høgskolen i Sør-Trøndelag 11 2 - 2
Høgskolen i Telemark - - - 1
Høgskolen i Tromsø - - - -
Høgskolen i Vestfold - - - -
Høgskolen i Østfold - - - -
Høgskolen i Ålesund 5 - - 2
Sum SH 79 3 - 12
NTNU 80 51 4 10
Universitetet i Agder 11 - - -
Universitetet i Bergen 75 - 5 1
Universitetet i Oslo 73 20 8 2
Universitetet i Stavanger 18 2 - 1
Universitetet i Tromsø 11 - - 1
Sum U 268 73 17 15
AHO 2 - - -
Norges handelshøgskole - - - -
Norges idrettshøyskole 1 - - -
Sum SVH 3 - - -
Sum 350 76 17 27
Kilde: DBH
Antall lisensieringer har også økt fra ca 2 i 2006 over 11 i 2007 til 17 i 2008. Alle ved universitetene,
og da utelukkende ved UiO (8), NTNU (4) og UiB (5). I 2006 ble det ikke rapportert
inn noen nye patenter med utspring i UH sektorens forskningsmiljøer, mens det for 2007 kom
opp i 44 for universitetenes del (samtlige her fra NTNU) og 1 fra de statlige høyskolene. I
2008 er dette økt til 76, der NTNU skiller seg positivt ut med 51, fulgt av UiO med sine 20.
Av de andre universitetene er det kun UiS som har 2 registrerte patenter. I alt er det i 2008
etablert 27 nye foretak med basis i sektorinstitusjonenes forskning (2007: 20). 15 av disse
stammer fra universitetene, mens 12 er etablert ved statlige høyskoler. Vi ser her at økningen
først og fremst skjer ved enkelte statlige høyskoler (spesielt høyskolene i Buskerud, Sør
178

Trøndelag og Ålesund). NTNU har registrert de fleste nyetableringene ved universitetene med
sine 10 nye foretak. UiO har gått tilsvarende ned (fra 8 i 2007 til 2 i 2008).
Totalt representerer dette en viss økning fra i fjor, men langt fra noen revolusjonerende endring.
Generelt kan vi si at økningen kan skyldes en økt bevissthet om betydningen av og mulighetene
som ligger i kommersialisering av forskningsresultater, samt at virkemidlene for å få dette
til har modnet og økt i omfang.
5.4.4 TTOer og andre kommersialiseringsaktører ved univers. og høyskoler
Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og
vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office – TTO – om disse. TTOene
skal arbeide med kommersialisering av forskning. Dette er en krevende oppgave som
fordrer både langsiktighet og høy kompetanse på en rekke områder. TTO-enhetene utgjør en
grenseflate mellom forskningen og markedet, og denne mellomposisjonen gjør at TTOene
ofte kan bli utsatt for kritikk fra både næringslivet og sin egen moderorganisasjon.
TTO-ene har to hovedoppgaver. For det første skal de bidra til å spre informasjon og til å
endre holdninger i fagenhetene ved universitetene. Dette gjelder blant annet mulighetene for å
arbeide med kommersialisering ved siden av en universitetsstilling, og hvordan patentering og
vitenskapelig publisering kan kombineres. For det andre hjelper TTO-ene forskere med kommersielle
ideer til å ta ideene noen skritt nærmere markedet. Assistanse til patentering, lisensiering,
teknologi- og markedsvurdering, bedriftsetablering og kapitalinnhenting er viktige
aktiviteter. Vanligvis melder forskerne om kommersielt interessante ideer ved hjelp av et
skjema til TTO. Enheten har et visst tidsrom til å bestemme seg for å gå videre med ideen
eller ikke. Forskerne har uansett rett til fritt å publisere forskningsresultatene sine, selv om
noen vil velge å utsette dette en periode med tanke på eventuell patentering.
Arbeidet i TTO-ene finansieres i stor grad av Forskningsrådets FORNY-program, av Kunnskapsdepartementet
og av midler fra lærestedene selv. Inntektene fra arbeidet er foreløpig
meget beskjedne, men enhetene er unge, og kommersialisering av forskning skjer gjennom
langsiktige prosjekter. Selv om lovendringen er lik for alle lærestedene, og selv om finansieringen
av TTO-enhetene er ganske lik, er disse enhetene blitt svært forskjellige både i størrelse,
innretning og organisering. Dette skyldes nok ulikheter i universitetenes erfaring og kultur når
det gjelder kommersialisering, deres størrelse og omgivelser, samt erfaringene med den eksisterende
støttestrukturen. I Europa er flertallet av TTO-enhetene en del av universitetsadministrasjonen
– mens man i Norge stort sett har foretrukket eksterne aksjeselskaper. Utenlandske
undersøkelser viser at det er svært få TTO-er som tjener penger, og at det er få kommersielle
prosjekter som virkelig gir høy avkastning. Det er vanskelig å si noe om hva som kan
forventes av en TTO – variasjonen i resultater er enorm og avhenger av mange eksterne
faktorer, ikke minst forskningens kvalitet og tilgangen på kapital og entreprenører.
TTOenes eksistens er ikke ukontroversiell. Noen ser på dem som et tegn på at universitetene
beveger seg for langt mot å tjene penger og å tjene særinteresser snarere enn allmennheten.
Andre mener at de er et fordyrende og forsinkende mellomledd, og at forskerne selv er best
egnet til å skape nytteverdi gjennom direkte kontakt med bedrifter og andre brukere. Det som
imidlertid er kjernen her er at myndighetene forventer av universitetene at de legger til rette
for at forskningen kan tas i bruk, f.eks. ved å patentbeskytte der det er nødvendig. Det er også
åpenbart at noen av ideene som kommer ut av universitetene – selv om de kan være aldri så
interessante – ikke vekker noen spesiell interesse hos bedrifter og andre brukere. En rekke
179

teknologier ville aldri sett dagens lys uten at universitetene og deres TTO-er la ned et
betydelig utviklingsarbeid, og noen forskere har stort behov for hjelp til å bringe sine
resultater noen skritt nærmere utnyttelse.
Likevel kommer vi ikke utenom at de norske TTO-ene opererer i et minefelt. Ikke bare er de i
enkelte tilfeller opprettet i direkte konkurranse med eksisterende støtteenheter, de har også
vært direkte uønsket av velkjente professorer med egen kommersialiseringserfaring, og av
professorer som synes at kommersialisering i seg selv er en vederstyggelighet. Dette er velkjent
fra andre land, hvor enkelte TTO-er er blitt vingeklippet av eierne sine. Resultatet er
noen ganger blitt til ufokuserte sørvisenheter som blir sittende igjen med middelmådige ideer
fra middelmådige forskere; de gode forskerne med de gode ideene klarer å lure seg rundt
denne støttestrukturen.
I indikatorrapporten (op.cit: 158) anbefales det at vi fokuserer på rammebetingelsene for
teknologioverføringene. Her heter det bla.:
”I forsknings- og innovasjonspolitikken kan det derfor være mer fruktbart å se
mer på rammebetingelsene for teknologioverføring enn på TTO-enhetene i seg
selv. Sistnevntes aktiviteter og muligheter påvirkes i relativt stor grad av f.eks.
lovgivningen og universitetenes oppfølging av den. Noen sentrale spørsmål er:
Hva slags rutiner har universitetene for innmelding av ideer fra forskerne? Hvilke
muligheter gir departementale retningslinjer lærestedene til å bygge opp TTOenheter
med egne midler? Hvordan avgjøres eierskap når flere
finansieringskilder er inne i bildet? Hva skal gjøres med ideer som ikke er
patenterbare?
Hverken myndigheter eller universitetsledelse kan fritas for ansvaret for slike
spørsmål ved at TTO-funksjonen legges til et eksternt aksjeselskap”.
På 1980 og 1990-tallet ble det opprettet forskningsparker i randsonen av forskningsmiljøene
ved universitetene. Forskningsparkene ble etablert for å tilby lokaler og infrastruktur til
forskningsbaserte prosjekter. De skal fungere som møteplass mellom forskningsmiljøene og
næringslivet, og skal være med på å støtte opp om forskningsbaserte ideer. I tillegg fungerer
forskningsparkene som agenter for å skaffe tilgang til slike ressurser utenfor
forskningsparkene.
Videre er det i mange norske byer også etablert såkalte kunnskapsparker. Disse arbeider med
innovasjonsprosjekter i grenselandet mellom næringsliv og høyskolene. Disse selskapene skal
bidra til et samspill mellom høyskolenes fagmiljøer og regionens næringsliv. I tillegg til å
fungere som en ”kunnskapsmegler” mellom næringsliv og høyskolene, har de ofte egne
eksternfinansierte prosjekter. De fleste kunnskapsparkene har også en inkubatorfunksjon.
Universitetene
I 2005 ble 88 % av FoU-utgiftene i universitets- og høyskolesektoren finansiert av offentlige
kilder. Fra 2007 er det 7 universiteter i Norge. Med en innsats på 11,7 milliarder kroner (hele
UH-sektoren med universitetssykehusene i 2007), står disse for over 80 % av FoU-aktiviteten
i universitets- og høyskolesektoren.
De norske universitetene har tradisjonelt ikke vært proaktive i arbeidet med kommersialisering
av forskning, selv om det finnes unntak i mange av fagmiljøene. Mange ser på etabler-
180

ingen som en passiv respons på lovendringene fra 2003. Kommersialiseringsrapporten (op cit)
peker imidlertid på at institusjonene i stor grad har klart å etablere innovasjon og kommersialisering
som en del av sine kjerneoppgaver.
Fra KDs side var intensjonen at TTOene skulle være ganske slanke og ubyråkratiske. Dessuten
skulle eksisterende kompetanse benyttes, og samarbeid med eksterne aktører var viktig.
Norske myndigheter har derfor i beskjeden grad bevilget midler for å bygge TTO-funksjoner,
slik det ble gjort i Danmark. Det har imidlertid skjedd en betydelig styrking av FORNYprogrammet
som i stor grad har gått til å finansiere aktiviteten ved de nye TTO-kontorene.
NTNU
NTNU har valgt å etablere et heleid AS, NTNU Technology Transfer, som ble stiftet 22.
oktober 2003. Selskapet har i dag 16 ansatte. NTNU Technology Transfer definerer sin
misjon slik (Styrets beretning 2005:3): ”Selskapets formål er å sikre, forvalte, foredle, markedsføre
og selge bruks- og eiendomsrett til kunnskap, ideer, oppfinnelser og andre immaterielle
eiendeler som skapes ved NTNU. NTNU har gitt selskapet fullmakt og enerett til å
håndtere alle sine rettigheter og interesser relatert til kommersialisering av forskningsresultater.
Selskapet har lignende oppdrag for St. Olavs Hospital”. TTOen ved NTNU har en
forretningsmodell som forutsetter omfattende involvering i de prosjektene de involverer seg i.
De ønsker å bidra til patentering, lisensiering, kontraktinngåelser og eventuelle salg av
teknologien. Deres mål er å være en megler mellom teknologien og markedet, der hensikten
er å bringe teknologien fra NTNU til markedet. Meglerrollen løses gjennom å yte sørvis til
forskerne, samtidig som de er en one-stop-shop for industrien som leter etter nyttig teknologi.
NTNU Technology Transfer tar eierandeler i porteføljeselskapene.
Den grundigste dokumentasjon av virksomheten finnes i evalueringen av NTNU Technology
Transfer fra 2006. Evalueringen konkluderer med at NTNU må utvikle en langt mer detaljert
IPR strategi som må følges opp i kontrakter og avtaler. Videre anbefales en avklaring av
TTOets arbeidsoppgaver i forhold til IPR forvaltning, næringsutvikling, profilering og kontraktsadministrasjon.
NTNU Technology Transfer anbefales også å arbeide med kompetanseutvikling.
Til slutt mener evaluatorene at det er behov for en presisering av målene for TTOets
virksomhet og at internasjonale sammenligningsstudier vil være nyttige.
Leiv Eiriksson Nyskapning (LEN) er en forskningspark tilknyttet NTNU, men har en rekke
aksjonærer der de største eierpostene eies av SIVA, Pir Management AS, FOKUS Bank ASA,
Trondheim Havn, NTNU og Sinvent, samt en intern eierandel. LENs hensikt er:
Utvikling av nye forretningskonsepter
Aktiv og kompetent investor i nyetablerte bedrifter
Inkubator for mentoring og utvikling av nye bedrifter
Etablerertjeneste – rådgivning / kurs for nyetablerere
Fasilitator for nettverksutvikling for bedriftsklynger
LEN søker ideer og prosjekter som har et interessant forretningspotensial for så å kunne
bygge disse videre til bedrifter som gir avkastning gjennom investering i aktuelle bedrifter.
LEN tilbyr også inkubator og tjenester til selskaper i etablererfasen. Det er eksempelvis LEN
som har kontrakt med NTNU på driftingen av Inkubator Gløshaugen. NTNU er også medeier
i Proventure AS, som ble etablert i mars 2005 for å forvalte såkornfond for Trondheim.
181

Universitetet i Oslo
Av de norske universitetene er det Universitetet i Oslo som har jobbet mest med å utvikle avtaler
og regelverk for å håndtere de formelle sidene ved kommersialisering. Dette innebærer
blant annet å innføre klare avtaler med de ansatte når det gjelder rettighetene til arbeidsresultater.
Birkeland Innovasjon AS ble etablert i 2004 som universitetets Technology Transfer Office.
Birkeland Innovasjon har ansvaret for å sikre og forvalte UiOs intellektuelle rettigheter til
forskningsresultater. Videre skal de stimulere til kunnskapsbasert innovasjon ved å drive
opplysende virksomhet ved UiO for å skape forståelse blant forskerne for betydningen av
innovasjon og nyskaping som en del av UiOs virksomhet. I tillegg skal Birkeland Innovasjon
velge ut og drive frem prosjekter som er egnet for kommersialisering ved lisensiering til
eksisterende industri eller ved etablering av nye selskaper. Birkeland har 14 ansatte og er
organisert i fire forretningsområder; creative industries, ICT og engineering, life science og
IPR samt industrial relations.
Forskningsparken AS er også tilknyttet UiO, men har i alt 40 aksjonærer. De største aksjonærene
er Universitetet i Oslo (33,4 %), SIVA (30,5 %) og Oslo kommune (11,0 %). Forskningsparken
skal bidra til nyskaping, spesielt fra forsknings- og utviklingsmiljøer i Oslo, ved å
samlokalisere næringsrelevant forskning og bedrifter samt gi bedrifter en raskere vei til
lønnsom drift i sitt innovasjonssenter. Innovasjonssenteret er Forskningsparkens tilbud til
bedrifter. Bedrifter som kvalifiserer kan med kort bindingstid leie lokaler – fra enkeltplasser i
landskap via vanlige cellekontorer til større teamkontorer. Leietakerne får tilgang til sørvistjenester,
kontakt med ledende rådgivere, finansieringsbistand og et stort nettverk i og utenfor
huset. Dette betales det markedspris for. Spesielt lovende firmaer kan søke et utvidet tilbud
(inkubator), der Forskningsparken også investerer i bedriften.
Universitetet i Bergen
Gjennom etableringen av ForInnova AS i 1999 ble Universitetet i Bergen (representert ved
UNIFOB) medeier i en formell aktør som aktivt arbeidet med kommersialisering av forskning,
blant annet ved hjelp av bevilgninger fra FORNY-programmet. Etter lovendringene i 2003 ble
det opprettet et eget TTO internt ved UiB. Nåværende struktur kom på plass i 2005 da UiB
(40 %), Helse Bergen (40 %) og Havforskningsinstituttet (20 %) etablerte Bergen Teknologioverføring
AS (BTO). BTO foretar en førstehåndsvurdering av ideene, mens det er den enkelte
arbeidsgiver som avgjør om eiendomsretten skal overtas for kommersialisering. BTO AS er et
non-profit aksjeselskap som arbeider aktivt med å fremme en kommersialiseringskultur blant
de ansatte, administrativt koordinere kommersialiserings-prosessen, registrere prosjekter
avklare IPR og rettighetsspørsmål. BTO har 9 ansatte. BTO AS skal:
Sikre og forvalte både arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter til kommersialiserbare
ideer.
Stimulere til bedre kommersiell utnyttelse av forskning.
Sammen med forskeren skal BTO AS utvikle strategier for hvordan ideen best kan utnyttes
med tanke på:
Lisensering/salg
Selskapsetablering
Forskningssamarbeid
UiB var med på etableringen av Sarsia Innovation AS i 2001, som både er en forskningspark
og bidragsyter med kapital til kommersialiseringsprosjekter.
182

Universitetet i Tromsø
I Tromsø har de viktigste forskningsaktørene gått sammen om å etablere en felles TTOfunksjon.
TTO Nord ble etablert 15. april 2005 og eies av Universitetet i Tromsø (UiTø) 51
%, Norut Gruppen AS 24,5 % og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) 24,5 % TTO
Nord har et hovedansvar for idégenerering og tidlig fase arbeid med kommersialiseringsprosjektene
samt å selge lisenser i de tilfeller det er aktuelt. TTO-Nord samarbeider nært med
NorInnova som tidligere var kommersialiseringsaktør i Tromsø.
NorInnova AS het inntil 2003 Forskningsparken i Tromsø AS. NorInnova AS er et innovasjonsselskap
for kommersialisering av nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer.
NorInnovas bidrag til utvikling av ny næringsvirksomhet kan skje gjennom etablering av nye
bedrifter, eller ved salg av patenter eller lisenser til eksisterende bedrifter. NorInnova AS har
10 ansatte. Selskapets aksjonærer er Norut Gruppen AS 51 %, SIVA SF 24 %, Statoil ASA 10
%, og 6 private aksjonærer med mindre andeler. Universitetet i Tromsø er største aksjonær i
Norut Gruppen. Forretningsmodellen er kortfattet slik:
Nyskaping: Sikring av industrielle rettigheter og utvikling av forretningskonsept basert på
forskning og ny teknologi.
Investering: Deltakelse med risikovillig egenkapital og aktivt eierskap i utvikling av nye
teknologi- og forskningsbaserte bedrifter. De har et eget investeringsfond på 50 millioner
kroner.
Innovasjonsarenaer: Tilrettelegging og utvikling av innovative møteplasser mellom FoUmiljø,
gründere, etablert næringsliv og offentlig forvaltning.
NordInnova AS forvalter også et fond på 50 millioner kroner. I tillegg har de en avtale med
Såkorninvest Nord (SINAS), som forvalter et fond på 75 millioner kroner. SINAS er lukket. I
2006 fikk NorInnova Invest i oppdrag å administrere et distriktsrettet såkornfond på inntil 260
millioner kroner.
Universitetet for Miljø- og Biovitenskap
Bioparken (tidl. Forskningsparken i Ås) ble stiftet i 1991, som et kompetanse- og nyskapingssenter
spesielt for det biovitenskapelige kunnskapsmiljøet. Sentrale oppgaver er knyttet til
evaluering, planlegging, utvikling, kommersialisering og styring av nye produkter/tjenester i
teknologibedrifter. Eierne er Norges ledende bio-baserte fagmiljø, ved Universitetet for miljøog
biovitenskap og forskningsinstituttene i Ås, virkemiddelapparatet ved SIVA og Akershus
fylkeskommune, samt næringslivsbedrifter.
Bioparkens innsats skal bidra til å skape nye forretningsområder og/eller styrke eksisterende
næringsvirksomhet gjennom kommersialisering av forskningsresultater og ny teknologi, og
gjennom å støtte nyetablerte kunnskapsbedrifter gjennom sitt inkubatortilbud. Bioparken
samarbeider med Norges største biovitenskapelige fagmiljø (eksempelvis Norges veterinærhøgskole,
Akvaforsk, Bioforsk, Matforsk, Skogforsk og Veterinærinstituttet), som teller over
1000 forskere og en omsetning på over 1 mrd. kroner. Anvendt forskning og utvikling i
samarbeid med næringslivet kjennetegner miljøet.
Universitetet i Stavanger
Prekubator AS ble stiftet i 2002, og eies av de største forskningsmiljøene i Stavangerregionen.
Disse er Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus, IRIS (International
Researc Institute of Stavanger), Norconserv, Rogaland Kunnskapspark og Næringsrådet i
183

Rogaland. I dag har universitetet en rammeavtale med Prekubator som tar hånd om kommersialiseringsarbeidet
fra idésøk, sikring av IPR, forretningsplanlegging, tilgang til offentlige
virkemidler og til kommersielle partnere. Prekubator er en nøytral enhet for kommersialisering
av ideer fra forskning. De skal forvalte, utvikle og styrke ideer som har et kommersielt potensial.
Prekubator har tilhold i og et nært samarbeid med Rogaland Kunnskapspark som har ulike
tilbud om bistand til nyetableringer som inkubator, og et såkornfond på 17 millioner kroner.
Videre har Prekubator et samarbeid med Procom Venture som er en privat investeringsaktør,
med utspring fra Rogalandsforskning og private partnere med lang erfaring. Procom Venture
går i noen tilfeller tidlig inn i prosjektene og er med på å utvikle disse mot en opsjon på
eierandel ved etablering. Procom Venture har også inngått samarbeid med forskningsinstitusjoner
andre steder i landet og er spesialist på oljerelatert virksomhet.
Høyskolene
Fokus på kommersialiseringsarbeid varierer sterkt mellom de ulike høyskolene. Fra 2005 har
FORNY hatt en øremerket satsing mot høyskolene hvor flertallet av landets høyskoler årlig
får innvilget søknader om infrastrukturmidler. I 2006 fikk 12 høyskoler direkte bevilgninger,
mens flere høyskoler får slike bevilgninger gjennom felles søknad med forskningsparker og
TTOer. Disse tildelingene ligger i størrelsesorden 200 000-700 000 kroner og har gjort disse
institusjonene i stand til å drive med ulike kulturfremmende tiltak, samt å etablere nettverk
mot aktuelle samarbeidspartnere. Noen av høyskolene har inngått samarbeidsavtaler med
universitetenes TTOer eller forskningsparker om kommersialiseringsassistanse, men generelt
ser det ut til at kommersialisering har mindre fokus ved høyskolene enn ved universitetene.
De høyskolene som har ingeniørutdanning, ser ut til å være mest aktive i arbeidet med
kommersialisering. Dette gjelder for eksempel Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Sør-
Trøndelag.
5.4.5 De statlige høyskolene som regionale utviklingsaktører
Larsen og Kyvik (2006) ser i sin rapport om FoU ved de statlige høyskolene også på deres
rolle som regional drivkraft. Høyskolene som drivkraft i regionen de er lokalisert i, har vært
en del av offentlig politikk i mange år, og i økende grad har også høyskolenes rolle i regional
innovasjon blitt vektlagt. Også høyskoler som oppgraderes til universiteter, er ment å spille en
aktiv rolle i regional utvikling. I kriteriene for å bli universitet heter det at av de fire doktorgradene
som kreves, skal to ha særlig regional relevans. FoU-arbeidet i høyskoler og nye
universiteter skal derfor være relevant sett fra et regionalt perspektiv. Selv om undersøkelsen
ikke gir et fullgodt svar på relevansen av FoU-arbeidet for regionen, er det åpenbart et stort
sprik mellom statlige mål for høyskolenes rolle i regional utvikling og innovasjon og den
rollen høyskolene faktisk spiller. Det viser seg blant annet i at kun 6 % av høyskolepersonalet
hadde forskningssamarbeid med industrien i perioden 2003-05. I følge en artikkel i fagbladet
Forskningspolitikk nr. 1. 2007 kan det være flere årsaker til at høyskolene ikke innfrir forventningene
om å være en drivkraft i regional utvikling.
For det første har flesteparten av de utdanningene høyskolene tilbyr, et begrenset potensial
for å drive FoU-arbeid rettet inn mot regionalt næringsliv og lokal forvaltning. Det
skyldes dels manglende samsvar mellom utdanningstilbud og lokal næringslivsstruktur,
dels at de fleste utdanningene har andre formål.
For det andre er FoU-kompetansen ved høyskolene relativt lav.
184

For det tredje er FoU-virksomheten i ingeniørutdanningene (som kanskje har det største
potensialet til å bidra på dette feltet) lite utviklet, og fagpersonalet i disse utdanningene
bruker klart mindre tid på FoU enn sine kolleger i de andre utdanningene.
For det fjerde er insentivstrukturen i høyskolesektoren i liten grad rettet inn mot å drive
slik virksomhet. Opprykk til førsteamanuensis og professor vil i hovedsak være basert på
disiplinfaglig forskning i henhold til de samme akademiske kriteriene som i
universitetssektoren. I tillegg gir departementets indikatormodell for resultatbasert
omfordeling av forskningsmidler ingen uttelling for utviklingsarbeid for lokalt næringsliv
og forvaltning.
For det femte er omfanget av regionalt finansierte FoU-prosjekter ved høyskolene svært
lavt. Dette skyldes dels manglende kompetanse og interesse ved høyskolene for å utføre
slike oppdrag, men det kan også tenkes at betalingsvilligheten og betalingsevnen blant
småbedrifter og i lokalforvaltningen for å gjennomføre slike prosjekter er overvurdert.
Den relativt lave FoU-kompetansen ved høyskolene og høyskolenes svake rolle i regionale
utviklingsprosesser er to hovedutfordringer sektoren står overfor. Sett i forhold til de
oppgavene som er pålagt høyskolesektoren gjennom Universitets- og høyskoleloven, og de
forventninger som stilles til høyskolene av statlige og regionale myndigheter, kan det stilles
spørsmål ved om utviklingen mot et kompetanseløft for hele sektoren går for sakte.
Dersom de statlige høyskolene skal være en drivkraft i regional utvikling gjennom sin FoUvirksomhet,
står således høyskolene og statlige myndigheter overfor store utfordringer. Det
kan blant annet stilles spørsmål ved om tiltak og prioriteringer har vært tilstrekkelig målrettet
på dette feltet. Ingeniørutdanningenes svakt utviklede FoU-virksomhet synes å ha fått lite
oppmerksomhet, dels på grunn av at dette problemet er blitt overskygget av manglende
studentsøkning og påfølgende nedbygging av antall studieplasser, og kanskje også på grunn
av en manglende forståelse for den rollen disse utdanningene kan spille i regionale utviklingsprosesser.
I denne sammenheng kan det vises til Sveits, som har en tilsvarende høyskolesektor
som i Norge, og hvor det er ingeniørutdanningene som er de klart mest FoU-intensive og som
har velutviklede relasjoner til det regionale næringslivet.
VRI, strategiske høyskoleprosjekter og regionale forskningsfond
I tillegg til de strategiske høyskolesatsingene er etableringen av regionale forskningsfond og
programsatsingen VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i regi av Norges forskningsråd,
viktige virkemidler som kan gi høyskolene ytterligere muligheter til å styrke sin rolle som
regional innovasjonsaktør. Se nærmere omtale av VRI og de strategiske høyskoleprosjektene i
kapittel 3.
Samarbeid med instituttsektoren
Styrket samarbeid mellom instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren har de senere
årene vært et politisk mål slik det har blitt fremsatt i forskningsmeldingene. Dels har dette
skjedd ved at institutter har blitt tettere organisatorisk integrert med universiteter og høyskoler,
dels ved tettere samarbeid om forskningsprosjekter. I dette avsnittet ser vi om disse utviklingstrekkene
gjenfinnes i tilgjengelige indikatorer, nemlig omfanget av instituttansattes veiledningsoppgaver
i universitets- og høyskolesektoren, og omfanget av ansatte med bistillinger i de
respektive sektorene. I begge tilfeller ser vi på perioden 1997–2006. Fremstillingen baserer
seg i stor grad på indikatorrapporten (NFR 2008).
185

5.5 Erfaringer med kommersialisering i private vitenskapelige
høyskoler og private høyskoler
De private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene har svært ulik profil, og det er
kun i forhold til noen få av disse det gir mening å snakke om kommersialisering av forskningsresultater.
Handelshøyskolen BI vil for eksempel definere sitt bidrag til innovasjon og
kommersialisering som en gjennomgående aktivitet fordi fagprofilen på høyskolen er rettet
inn mot produksjonen av kandidater som er ettertraktede i næringslivet. For høyskolene på
teologiområdet, er det derimot vanskeligere å se denne type effekter. Det gir heller ingen
mening å snakke om TTOer (Teknologioverføringsenheter) i denne forbindelse. I den grad
dette skulle være relevant vil TTOene ved de offentlige universitetene kunne bistå.
Det foreligger svært lite statistikk omkring kommersialisering av forskningsresultater fra de
private høyskolene og de private vitenskapelige høyskolene. Senere kan det være aktuelt for
KD å be også noen av disse institusjonene om å rapportere på antall forretningsideer, lisensieringer,
patenter og etablerte foretak. Dette henger sammen med at kommersialisering som
satsingsområde er forholdsvis nytt, og det har vært få krav til rapportering knyttet til området.
5.6 Erfaringer med kommersialisering i andre land - eksempler 28
Helt siden lovendringene kom i stand har spørsmålet om hva man kan og bør forvente av
kommersialisering av offentlig finansiert forskning gått igjen. Det finnes ikke noe eksakt svar
på dette, men det er to ting som går i igjen i debatten. For det første er ikke ambisjonen med
lovendringene at institusjonene skal tjene mest mulig penger, men at forskningsresultater skal
bli anvendt og benyttet i en samfunnsmessig kontekst. For det andre ser vi igjen og igjen at
både policydokumenter og diskusjoner i mediene peker på at kommersialiseringen av
forskning i Norge i dag er for dårlig, og at det er et stort potensial for å bedre dette forholdet.
For at slike ambisjoner skal gi mening må vi gå inn i diskusjonen om hva som er legitimt å
forvente når det gjelder kommersialisering av forskning. Det finnes ikke noe eksakt svar på
dette, men et sted å begynne er å se på de internasjonale erfaringene. Hva har andre land gjort
på området, og hvilke erfaringer sitter de med? Einar Rasmussen ved Bodø Handelshøyskole
har laget en kort oversikt over slike erfaringer i land som USA, UK, Canada, Belgia og
utvalgte teknologioverføringsselskaper i Europa. Disse erfaringene sammenliknes da med
erfaringene fra det norske FORNY-programmet.
5.6.1 USA
Amerikanske universiteter blir betraktet som veldig suksessrike når det gjelder kommersialisering
av forskningsresultater, men en stor del av nyetableringene og lisensieringene er
knyttet til et lite antall institusjoner. Av disse igjen skiller The Massachusetts Institute of
Technology (MIT) seg ut som det forsknings- og innovasjonsmiljøet i USA som kan vise til
de beste resultatene på dette feltet (se boks 5.6.1 under). Tabell 5.6.1 viser antallet nyetableringer
ved 20 toppuniversiteter i USA fra 1981 til 2001.
28 Følgende fremstilling er basert på innspill til Forskningsmeldingen og et diskusjonsnotat Einar Rasmussen ved Bodø
Handelshøyskole skrev i forbindelse med evalueringen av FORNY programmet i regi av Norges forskningsråd
våren 2009 (Rasmussen, E. 2009: Discussion note: Commercialization of research from public research
institutions: international examples, Bodø). Oversettelse av tekst i bokser: Erik F. Øverland
186

Boks 5.6.1: Massachusetts Institute of Technology (MIT), Cambridge, US
Når man diskuterer kommersialisering av forskningsresultater, blir ofte MIT trukket frem som det ultimate
sammenlikningsgrunnlaget. MIT ble rangert som den beste forsknings- og utdanningsinstitusjonen når det
gjelder kommersialisering i USA i perioden 1981 – 2001 ved å ha bidratt til hele 283 spin-offs. Dette antallet er
imponerende når man tar i betraktning at antall ansatte kun er rundt 900, hvorav mindre enn 600 er knyttet til
MNT-fag. MITs forskningsbudsjett var på 435,5 millioner USD i 2001. Selv om MIT ikke er direkte
sammenliknbar med europeiske eller norske institusjoner er det allikevel et interessant og relevant
referansepunkt. O‟Shea et al. (2007) har analysert MIT og kommet med en liste over faktorer som har bidratt til
MITs suksess:
MITs fremragende forskning på en rekke praktiske områder kombinert med en sterk vilje til å
gjennomføre tverrdisiplinær forskning, har bidratt vesentlig til den type kunnskap som start-opp
selskaper kan dra nytte av.
MIT har over lang tid utviklet uformelle interne og eksterne nettverk mellom myndigheter, næringsliv
og akademia. Disse nettverkene har økt i omfang og bidratt til forskningsfinansiering ved MIT,
samtidig som det har bidratt til kunnskapsdeling og formidling av forskningen. Dette har igjen ført til
at høyteknologisk entreprenørskap er blitt stimulert.
MIT har en dedikert og erfaren organisatorisk infrastruktur, slik som en TLO (Technology Licencing
Office) og entreprenørskapsprogrammer. Disse ressursene er rettet inn på å få frem ny teknologi med
store muligheter innenfor bioteknologi og informasjons-/kommunikasjonsteknologi, i tillegg til at de
anvendes for å skolere potensielle akademiske entreprenører til å utvikle suksessrike start-ups.
MIT har alltid demonstrert en sterk vilje og engasjement til å utnytte forskningsresultater kommersielt.
Dette engasjementet er ledsaget av en klar policy, som også anvendes konsistent, som støtter opp om
og oppmuntrer vitenskapelig personale til å etablere ny virksomhet.
Innenfor TLOen har MIT personale som er teknologisk godt skolert, samtidig som de har lang erfaring
med å samarbeide med næringslivet. Disse er veldig orientert mot og har stor tilfredsstillelse av
'getting the deal done.'
MITs suksessrike tradisjon og historikk med å kommersialisere radikale teknologier (gjennom
nyetableringer) har skapt en slags “suksess skaper suksess” etablererkultur blant vitenskapelige ansatte
og andre deler av personalet.
Akademikere ved MIT har positive holdninger til kommersialisering av teknologi og nyetableringer.
MIT har også en lang tradisjon for å få finansiert prosjekter fra både industrien og det militære, noe
som i stor grad har bidratt til kommersielt orienterte innovasjoner.
MIT er lokalisert i (og har vært målrettet i å utvikle) en av de ledende høyteknologiklyngene i USA.
Dette gir akademikere/forskere tilgang til en kritisk ekspertise og ressurser til å etablere nye selskaper.
Tabell 5.6.1 Rangering av Spinoff-resultater ved 20 eliteuniversiteter i USA 1980–2001
Rangering
1995–2001
Universitet
Total antall
nyetabler.
1980–2001
Total antall
nyetabler.
1995–2001
Total antall
nyetabler.
1980–1994
Rangering
1980–1994
1 Massachusetts Institute of Technology 218 132 86 1
2 University of California System 148 118 30 7
3 Stanford University 101 73 28 8
4 California Institute of Technology 69 67 2 82
5 University of Washington 74 51 23 12
6 University of Minnesota 85 49 36 5
7 University of Michigan 60 42 18 15
8 University of Georgia 65 41 24 11
9 University of Utah 102 40 62 2
10 Johns Hopkins University 48 35 13 27
11 State University of New York (SUNY) 48 34 14 23
12 University of Southern California 34 32 2 82
12 Penn State University 49 32 17 18
14 University of Pennsylvania 48 31 17 18
15 Purdue Research Foundation 33 29 4 64
15 North Carolina State University 32 29 3 72
15 Columbia University 37 29 8 38
15 University of Virginia 38 29 9 35
19 Georgia Institute of Technology 42 28 14 25
19 Iowa State 45 28 17 18
Kilde: O'Shea et al. (2005) hentet fra AUTM Licensing Survey FY 1980–2001.
Også utenfor USA er nyetableringer (spin-off aktiviteter) betydelig. Tabell 5.6.2 viser
omfanget av nyetableringer sprunget ut av universitetsmiljøer i en rekke utvalgte land.
Sammenlikning mellom land er selvsagt vanskelig på dette området, ikke minst på grunn av
187

mangel på statistikk og variasjoner i måten kommersialisering av forskningsresultater blir
definert på.
Tabell 5.6.2 Nyetableringer ved universiteter i utvalgte land
Land Periode Antall spin-offs
USA 1980-2003 4543
Canada 1962-2003 1100
Frankrike 1984-2005 1230
Nederland 1980-1990s 300
Australia 1984-1999 97
UK 1981-2003 1650
Belgia 1980-2005 320
Sverige Opp til 1990-årene 3000-5000 (estimat)
Tyskland 1997-1999 470-4000 (estimat)
Kilde: (Wright et al., 2007, s. 2)
5.6.2 Europa og Canada
Det meste av faglitteraturen om kommersialisering av forskningsresultater dreier seg om
universitetene, og mer enn halvparten av dem igjen handler om situasjonen i USA
(Rothaermel et al., 2007). I det siste har det imidlertid blitt gjennomført flere studier i andre
land, særlig i Europa. Tabell 5.6.3 viser resultater fra noen empiriske studier av spin-off
aktiviteter ved utvalgte forskningsinstitusjoner i Europa. Noen av disse finner du også igjen i
tekstbokser utover i teksten. Nylig gjennomførte bl.a. Wright et al. (2008) en studie av
mellomstore universiteter i Europa for å identifisere deres rolle i kunnskapsoverføringen.
Dette var University of Nottingham, University of Ghent, University of Antwerp, Free
University Brussels, University of Karlsruhe, og Universitetet i Uppsala. Disse universitetene
utviklet et lite antall spin-off firmaer hvert år og hadde en portefølje på noe mellom 5 og 27
spin-offs (se tabell 5.6.3).
188

Tabell 5.6.3 Empirisk studie som inkluderer data om spin-offs fra spesifikke universiteter og Public Research
Institutes (PRIs) *
Studie Institusjoner Kommersielt utbytte Kommentar
(Wright et al., University of
27 spin-offs (1991-2004) Forskningsinvestering EUR 150 millioner
2008)
Nottingham
University of Ghent 12 spin-offs (1991-2004) Forskningsinvestering EUR 121 millioner
University of
2 spin-offs (1991-2004) Forskningsinvestering EUR 44 millioner
Antwerp
Free University 10 spin-offs (1991-2004) Forskningsinvestering EUR 48 millioner
Brussels
(Clarysse et al.,
2005)
Leuven R&D 27 spin-offs (1995-2002)
(van Burg et al.,
2008)
(Druilhe and
Garnsey, 2004)
(Moray and
Clarysse, 2005)
(Bekkers et al.,
2006)
(Zhao, 2004)
(Leitch and
Harrison, 2005)
(Shane and
Stuart, 2002)
(Rasmussen,
2008)
(Rasmussen et al.,
2006)
(Chrisman et al.,
1995)
( van der Sijde
and Tilburg, 2000)
(Kirby, 2006)
(Benneworth and
Charles, 2005;
Coenen, 2007)
(Jacob et al.,
2003)
IMEC 12 spin-offs (1995-2002)
BioM 30 spin-offs (1995-2002)
Clealys 31 spin-offs (1995-2002)
Twente 60 spin-offs (1995-2002) Se Boks 5.6.5
Scientific Generics 9 spin-offs (1995-2002)
TTP 7 spin-offs (1995-2002)
Eindhoven U of 31 spin-offs (1997-2006)
Tech
Cambridge
109 spin-offs (1979-2002) Se Boks 5.6.2
University
IMEC 12/11 Spin-offs/start-ups (1991- Forskningsinvestering EUR 136 millioner
2002)
VIB 3/0 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 52 million
VITO 0/1 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 45 millioner
Katholieke
21/17 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 183 millioner
Universiteit Leuven
University of Ghent 2/12 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 76 millioner
Free University 9/0 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 48 millioner
Brussels
University of
1/2 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 44 millioner
Antwerp
LUC 3/2 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 19 millioner
KUB 0/0 Spin-offs/start-ups (1991-02) Forskningsinvestering EUR 0,8 millioner
64 Dutch
1.07 Spin-offs/year
universities
103 Dutch PROs 0.67 Spin-offs/year
Royal Melbourne 1 Spin-off in 2000 50 000 students
Institute of
Technology
34 Australian
universities
32 Spin-offs in 2000 Forskningsinvestering USD 2700
millioner
Queens University 37 Spin-offs (1985-2002)
Belfast
MIT 134 Spin-offs (1980-1996 Se Boks 5.6.1
University of British
Columbia
2/117 Spin-offs (ett år 2004/05 / til
idag)
Se Boks 5.6.3
Trinity College 43 Spin-offs (1985-2001)
Dublin
NTNU 120 Spin-offs (1980s-2001) 20 i 1999, 13 i 2000
Chalmers Rundt 15 Spin-offs pr år Studentbedrifter inkludert
University of Oulo 10-20 Spin-offs pr år Studentbedrifter inkludert
University of
124 Spin-offs og 25 non-profit
Survey til alle 1335 fakultets-
Calgary
organisasjoner (1970-1993)
medlemmene
University of
280 Spin-offs (1976-1997) Se Boks 5.6.5
Twente
University of
6 Spin-offs (ett år 2000/01)
Surrey
University of
26 Spin-offs (over 20 år)
Newcastle
Chalmers
University of
Technology
225 Spin-offs (inntil 1998)
* Note: de fleste studier rappporterer kun på IPR baserte spin-offs.
De fleste case-studiene av spin-off og teknologi overføringsaktiviteter ved spesielle universiteter
anser spesielt eksemplene fra Silicon Valley og Cambridge, UK (se Boks 5.6.2) som
spesielt vellykkede. Skjønt man kan lære mye fra disse og andre høyteknologiklynger, så
representerer de en miks av vitenskapelig og industriell styrke som gjør det vanskelig å bruke
slike case som referansemålestokk (benchmark) overfor andre miljøer.
Boks 5.6.2: Cambridge University, UK
Cambridge er godt kjent for sin høyteknologiklynge delvis basert på vitenskapsbasen ved Cambridge
University, ofte referert til som „the Cambridge Phenomenon‟. I 1985 viste undersøkelser at hele 25 % av
høyteknologibedriftene i regionen hadde sin grunnlegger enten fra universitetet eller en annen
forskningsinstitusjon. The University of Cambridge Entrepreneurship Center driver en database som inneholder
184 spin-off selskaper fra University of Cambridge med oppstart i perioden 1979-2002. Druilhe og Garnsey
(2004) fant at 109 av disse selskapene var direkte spin-offs, selskaper som ble bygget opp på teknologi og
forskningsresultater utviklet ved universitetet, samtidig som de involverte akademisk ansatte og studenter. I
bare 42 av disse eksemplene deltok universitetet formelt i selskapsdannelsen ved bl.a. å ta eiendom til
189

immaterielle rettigheter eller som deleier i selskapet. Mot slutten av 1990-årene startet Cambridge University
opp en rekke nye tiltak for å oppmuntre og bistå akademiske entreprenører. Dette inkluderte en
studentorganisasjon, the University of Cambridge Entrepreneurship Center, the University Challenge Fund,
samt et en TTO med enda flere ressurser. Antallet utviklede spin-offs økte fra gjennomsnittlig 4 til 5 i perioden
1989 – 1998, til mer enn en dobling i årene etter (11 i 1998, 16 i 1999, 8 i 2000, 15 i 2001, og 8 i 2002).
I Druilhe and Garnsey (2004) sin analyse klassifiserte de disse 109 Cambridge spin-offs i følgende kategorier:
20 konsulent-/tjenesteytende firmaer, 37 utviklingsselskaper, 23 produktbaserte selskaper, og 29 software
bedrifter. Studien konkluderte med at de ressurser som er nødvendig for å starte opp ny virksomhet, varierer
betydelig mellom de ulike firmakategoriene.
Et annet vellykket eksempel finner vi ved University of British Columbia (UBC) i Canada,
som har klart både å skape betydelige inntekter samtidig som de følger en relativ bred modell
for teknologioverføring (se Boks 5.6.3)
Boks 5.6.3: University of British Columbia (UBC), Canada
UBC ligger høyt oppe på de internasjonale rankingene, og utdanner ca 7000 lavere grads og 2000 høyere grads
studenter hver år. De har mer enn 12000 ansatte og en totalomsetning på mer enn 1,5 milliarder Canadiske
Dollar (CAD). Forskningsbudsjettet ligger på ca 500 millioner CAD, hvorav ca 10 % er finansiert av
næringslivet. UBC er rangert som en av de topp 10 universiteter i Nord Amerika når det gjelder
kommersialisering av forskningsresultater og patentaktiviteter innenfor Biologi/Bioteknologi. I løpet av de siste
10 årene har UBC utviklet flere spin-offs selskaper per dollar investert i forskning enn MIT og Stanford
(www.ubc.ca). De viktigste virkemidlene er The UBC University–Industry Liaison Office (UBC UILO) og UBC
Prototype Development Program (PDP).
UBCs Spin-off portefølje
UBC har benyttet følgende kriterier for å definere en UBC spin-off: Selskapet må enten være 1) etablert på
lisensiert UBC teknologi, 2) ha finansiert forskning ved UBC for å utvikle teknologi som skal bli lisensiert, eller
3) bidratt til tjenester som opprinnelig har vært tilbudt gjennom en eksisterende UBC avdelinger eller enheter
(UBC UILO, 2005b). I 2005 utarbeidet UBC UILO en rapport om status for spin-off aktivitetene, der til
sammen 117 bedrifter inngår. 41 % var inaktive, 39 % aktive, 11 % er fusjonert med andre eller blitt kjøpt opp,
mens 9 % befant seg i en veldig tidlig fase. Halvparten av de aktive firmaene var relatert til
biologi/bioteknologi, en tredjedel materialteknologi, og ca en sjettedel til informasjons- og
kommunikasjonsteknologi – IKT. Antallet jobber skapt var over 1900 og nesten alle var lokalisert i British
Columbia. 17 av bedriftene ble omsatt på børsen med en verdi på over 3,2 milliarder CAD. UBC har investert
17 millioner CAD i relevante teknologier samtidig som myndighetene støtter etableringene med opp til 82
millioner CAD. Private investeringer beløper seg på 1,8 milliarder CAD. Tilbakeføringen av forskningsmidler
til universitetet er kalkulert til 41 millioner CAD, 32 millioner CAD i royalties, og ca 4,5 millioner CAD i
verdiskaping på eierandeler i spin-offs.
Kilde: basert på Rasmussen (2008) og søk på internett
En annen studie, Lynskey, 2008, gjennomgikk spin-off aktiviteter fra utvalgte universiteter i
Storbritannia (se Boks 5.6.4).
Boks 5.6.4: Spin-offs ved ti universiteter i UK
Kommersialiseringen av forskningsresultater har stått veldig høyt på agendaen i Storbritannia i de siste to
tiårene. Lynskey (2008) studerte spin-off aktiviteter fra 10 britiske universiteter. Her inngikk de fire største
forskningsuniversitetene, samt tre andre store universiteter, samt tre mindre institusjoner. Det gjennomsnittlige
antallet spin.offs fra de største universitetene i perioden 1998-2002 var 25, mens de to andre gruppene kunne
fremvise gjennomsnittlig 12 spin-offs. Sett i forhold til investeringene av ressurser hadde de mindre
universitetene det beste resultatet, men disse nyetableringene var mindre i størrelse. Noen av disse reflekterte
det forhold at de største universitetene hadde et mye større innslag av medisinsk og bioteknologisk forskning. Et
av hovedpoengene i Lynskeys undersøkelse var at antall nyetableringer ikke kan være noen god indikator for
næringslivsrelevans eller entreprenørisk aktivitet ved et universitet. Både universitetenes strategier og typer av
190

nyetableringer varierer betydelig.
Figur 5.6.1Universiteter i UK 2006 - 2007
Også ved universitetet i Twente har de gjort interessante erfaringer (se Boks 5.6.5).
Boks 5.6.5: TOP programmet ved universitetet i Twente
TOP-programmet (Temporary Entrepreneurial Position program) ble etablert i 1984 av universitetet i Twente
og regionale myndigheter. Hensikten med programmet var å oppmuntre kandidater fra universitetet til å starte
opp egne kunnskapsbedrifter. Gradvis ble målsettingen utvidet til også gjelde ansatte ved universitetet,
kandidater ved andre universiteter og polytekniske høyskoler, og folk fra næringslivet. I de første årene var
oppstartbedriftene lokalisert på universitetsområdet. Etter det første året ble de plassert et nytt sted
(www.utwente.nl/top). Fra 1984-1997 ble det skapt 170 nye etableringer. 135 av disse eksisterte fremdeles i
1997, og initiativet har skapt 1400 nye jobber Twente-regionen (van der Sijde og Tilburg, 2000).
En sammenlikning av data fra flere land (Heher, 2006) viser at man i gjennomsnitt kan forvente
én offentliggjøring av forretningsideer/oppfinnelser per 2 eller 2,5 millioner USD. Mellom 30 %
og 50 % av disse offentliggjøringene resulterer i patenter eller lisenser. Graden av kommersialisering
synes å være nært knyttet til investeringene i forskning, fordi det er vanskelig å peke
på spesifikke initiativ eller tiltak som klart bidrar til øke graden av kommersialisering. Selv
om statistikk i USA har samlet data i mange år, har et nylig gjennomført Europeisk initiativ
samlet informasjon om sentere eller kontorer for kunnskaps- og teknologioverføring i Europa
(Boks 5.6.6).
Boks 5.6.6: Spørreundersøkelsen Proton om kunnskaps-/teknologioverføringskontorer (Technology-
/Knowledge Transfer Offices) i Europa
Den årlige undersøkelsen til Proton for året 2006 omfatter 325 såkalte kunnskapsoverføringskontorer eller -
sentre (knowledge transfer offices (KTO)) i Europa. Disse sentrene sysselsetter i gjennomsnitt 8,3
heltidsansatte, har et budsjett på ca 438 000 EURO (ca NOK 4 290 000), og er i gjennomsnitt 11 år gamle. I
gjennomsnitt registrerte hver KTO 18,3 oppfinnelser (invention disclosure), 8,7 prioriterte patentsøknader, og
fikk innvilget 2,5 nye patenter i 2006. Når det gjelder lisensiering så inngikk KTOene gjennomsnittlig 11,3
avtaler hvorav de kunne høste inntekter av 2,3 av disse avtalene, hver med gjennomsnittlig EUR 270 000. Det
totale antallet spin-offs i 2006 var 473, et gjennomsnitt på 1,6, mens gjennomsnittlig nyetablerte bedrifter var
191

over 5.
En annen studie av teknologioverføringsenheter (Technology Transfer Offices – TTO) i
Europa utdyper dette bildet ytterligere og viser at næringslivsfinansierte forskningskontrakter
er veldig viktig del av en TTOs virksomhet (Se boks 5.6.7).
Boks 5.6.7: CEMI undersøkelsen av teknologioverføringsenheter (Technology Transfer Offices-TTO) ved
universiteter i Europa
CEMI studien ble adressert til TTOene ved alle universitetene i vest europeiske land som publiserte mer enn
200 vitenskapelige artikler i perioden 2004-2006. 211 av 355 aktuelle universiteter svarte på undersøkelsen.
Hovedfunnene var:
Økonomisk utvikling, og særlig lokal utvikling er vurdert som mer viktig for de fleste respondentene
enn ren inntektsgenering.
Næringslivsfinansierte forskningskontrakter er, for flesteparten av respondentene, like viktig, eller
enda viktigere enn lisensiering. Næringslivsfinansierte forskningskontrakter er det imidlertid ofte
dårlig statistikk på.
En gjennomsnittlig TTO i dette universet hadde 2,9 ansatte med en ph.d.-grad innenfor MNT-fag, 2,5
ansatte med fem års eller mer erfaring fra næringslivet, av totalt 10,8 ansatte.
Det er store forskjeller når det gjelder størrelsen på TTOene mellom de ulike europeiske landene. For
eksempel så har en gjennomsnittlig TTO i Østerrike åtte ganger så mange ansatte som en
gjennomsnittlig sveitsisk TTO per 1000 vitenskapelige publikasjoner..
Europeiske TTOer er unge: 60 % ble dannet de siste 10 årene.
29 % av TTOene som ble spurt mottar en del av lisensieringsinntekter eller næringslivsfinansierte
kontrakter.
TTOer fra Ireland, Storbritannia, Belgia, Sveits og Danmark produserer flere lisenser enn
gjennomsnittet i Europa.
TTOer fra Sverige, Nederland, finland, Sveits og Tyskland bidrar til flere nyetableringer enn det
europeiske gjennomsnittet.
TTOer fra Danmark, Spania, Sveits og Frankrike kan skilte med flere næringslivsfinansier forskning
enn det europeiske gjennomsnittet.
Resultatet fra kommersialiseringsaktiviteter er hovedsakelig blitt vurdert i forhold til antall
patenterbare oppfinnelser, antall spin-offs, og inntekter relater til slike aktiviteter. Dette
fokuset er i tiltakende grad blitt kritisert for å være for snevert (Langford et al., 2006; Litan et
al., 2007; Rasmussen, 2006; Sorensen and Chambers, 2008). Bare en underliggende del av
den nye kunnskapen som er utviklet ved universitetene er i et format som gjør at det kan bli
identifisert som innovasjoner/oppfinnelser. Av disse innovasjoner/oppfinnelser er ikke alle en
del av TTO-systemet, og langt mindre enn halvparten av dette resulterer i patentsøknader.
Bare noen av disse igjen blir lisensiert, og de fleste vil aldri generere større inntekter enn til å
dekke kostnadene i forbindelse med utviklingen. I følge AUTM undersøkelsen (AUTM,
2003) genererte bare 145 av 20 086 rapporterte lisenser mer enn USD 1 million I 2002.
TTOenes virke er, selv ved topp universiteter, i hovedsak basert på en eller få multimillion
dollar lisenser (Carlsson and Fridh, 2002). Dette stiller spørsmålstegn ved valg av indikatorer
og mål når det gjelder denne delen av universitetenes virke. Et snevert fokus på patenter,
lisenser og spin-offs, er ikke på linje med den øvrige misjonen til universitetene. Teknologioverføring
fra universiteter kan ta mange former, og et begrenset antall kvantitative indikatorer
er kun i stand til å fange opp deler av universitetenes kommersialiseringsarbeid.
192

5.6.3 Resultatene i Norge sammenliknet med de internasjonale erfaringene
Sammenlikner vi disse internasjonale erfaringene med resultatene fra det norske FORNYprogrammet
ser vi at norske kommersialiseringsaktører fremdeles har et godt stykke å gå for å
være på høyden med selv gjennomsnittlige universiteter fra USA og Europa. Det første knippet
av spin-offs fra FORNY-programmet i perioden 1995-2000 teller 120 oppstartbedrifter. I
2006 eksisterte fremdeles 89 av disse med totalt 492 ansatte. 12 bedrifter hadde mer enn 10
ansatte, mens det var kun 3 bedrifter der antall ansatte oversteg 20. Statistikken i Norge er
svært preget av en suksessbedrift, nemlig Opera Software, som i 2006 stod for mer enn 230 av
de totalt 492 ansatte. Mens antall selskaper etablert langt på vei er på samme nivå som
sammenliknbare miljøer internasjonalt, kommer man i Norge mye dårligere ut når det gjelder
vekstrate. Mens 10 % av de norske oppstartbedriftene hadde mer enn 10 ansatte etter 6 til 11
år, viser data fra f.eks. Storbritannia at rundt 30 % av universitetenes spin-offs hadde fler enn
10 ansatte 1 – 6 år etter oppstart (Lynskey, 2008). De norske nyetableringene lå enda lenger
etter dersom man ser på de 153 bedriftene som ble etablert mellom 2001 og 2006. I 2006
hadde kun 2 bedrifter, noe over 1 %, flere enn 10 ansatte.
De norske bedriftene skiller seg imidlertid klart ut fra sammenliknbare eksempler når det
gjelder typer av bedrifter. Universiteter som UBC (Boks 5.6.3) rapporterer at 69 firmaer har
skapt 1900 nye jobber. Denne og andre institusjoner har en portefølje av forskningsbaserte
bedrifter, der universitetet har bidratt med immaterielle rettigheter (IR). Andre initiativ, som
for eksempel TOP programmet ved Universitetet i Twente (Boks 5.6.5) med 135 livsdyktige
bedrifter og 1400 nye jobber inkluderer også andre typer av kunnskapsbaserte prosjekter som
ikke nødvendigvis er basert på IR fra universitetet. FORNY bedriftene består av en kombinasjon
av dette, men veksttakten og antall nyetableringer er i forhold til de internasjonale eksemplene
veldig lav.
Et viktig anliggende er å balansere mellom å putte mye ressurser inn i få spin-offs som er
forventet å ha et stort vekstpotensial på den ene siden, eller å spre ressursene slik at det oppstår
mange nyetableringer. FORNY synes å ha begge tilnærminger, men ser ikke ut til å være i
stand til hverken å støtte oppunder en høy vekst-strategi, eller å kunne bidra til etableringen
av et stort antall nyetableringer (Rasmussen, 2009).
Internasjonal sammenlikning (Rasmussen, 2009):
• Jobbskaping
– US: gjennomsnittlig 83 nye jobber pr spin-off
– UK: gjennomsnittlig 44 jobber pr spin-off
– Twente: gjennomsnitt på 10 jobber (1400/135)
– UBC: gjennomsnitt på 27 jobber (1900/69)
– Norge (FORNY): gjennomsnitt på 6 jobber pr spin-off (492/80)
• Veksttakt
– UK: 30% >10 ansatte innen1 til 6 år
- FORNY: 1% > 10 ansatte innen 0 til 5 år
5.7 Entreprenørskap
Det er vanskelig å definere, operasjonalisere og derigjennom måle det direkte og eksplisitte
omfanget av entreprenørskap i Norge. Tilsvarende er det ikke rett frem å måle vilkårene for
og virkningene av entreprenørskap. Det kan være vanskelig å skille årsaker og virkninger, og
193

en kan tenke seg at det finnes vekselvirkninger. Det kan for eksempel tenkes at entreprenørskap
bidrar til økt verdiskaping, men også at økt verdiskaping legger til rette for, og fører til, økt
entreprenørskap. Universitetenes og høyskolenes rolle på dette område er også vanskelig å
vurdere.
Ulike undersøkelser og studier med forskjellige indikatorer gir imidlertid et innblikk i og
således også indikasjoner på omfanget av entreprenørskap i Norge, og rapporteringene fra
institusjonene sier noe om omfang og hvilke typer tilbud man har på studiesiden som direkte
omhandler entreprenørskap. Inntrykket vi nå sitter med er at entreprenørskap har fått
tiltakende oppmerksomhet og at både universiteter og høyskoler i økende grad ser entreprenørskap
som en viktig del av undervisningstilbudet. Se for eksempel Grunderskolen ved UiO.
Kultur for entreprenørskap
Studien til GEM Norge 2006 29 indikerer at vi har en kultur for entreprenørskap i Norge.
Studien indikerer at om lag 1 av 10 personer (9,1 %) i den voksne befolkningen var involvert i
tidligfase entreprenørskap i 2006, og kun Island hadde en høyere andel i Europa. Studien
indikerer imidlertid at det er store forskjeller i Norge mellom kvinner (6 %) og menn (12 %),
og at andelen kvinner kun var 32 %.
At denne generelle bedringen i entreprenøriell kompetanse og kultur også gjelder for UHsektoren
er økningen i antall undervisningstiltak på området et vitnesbyrd om. Se vedleggene
V-5.2ff bak for oversikter over utdanningstilbud ved de ulike institusjonene som berører
nyskaping og entreprenørskap.
5.8 Immaterielle rettigheter – IR (eng: IPR)
Utviklingen av – og tilpasningen til – kunnskapsøkonomien, har ført til sterkere fokusering på
immaterielle rettigheter (IR) i den vestlige verden. En vesentlig utfordring for et kunnskapssamfunn
er evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. I et slikt samfunn vil UH-sektoren i
større grad bidra til verdiskaping. Institusjonenes engasjement i kommersialiseringsarbeid og
dermed også deres policy når det gjelder håndtering av immaterielle rettigheter blir dermed
viktigere. Hvis institusjonene skal engasjere seg sterkere i kommersialiseringsarbeid, dvs.
arbeide for å sikre den økonomiske utnyttelsen av oppfinnelser, må de gis anledning til å sikre
samfunnets investeringer i forskning og utdanning, og kunnskapsoverføringen mellom universitetene
og næringslivet må styrkes.
Under diskusjon om beskyttelse gjennom for eksempel patenter, lisenser, merkevare etc.,
ligger en betraktning om at utbyttet av kunnskap blir større jo flere som bruker den og at
beskyttelse av kunnskap gjennom hemmelighold, patenter og eksklusive lisensieringsavtaler,
kan sette uheldige begrensninger på åpen spredning og bruk. En for sterk regulering kan
svekke kunnskapsdeling, vitenskapelige fremskritt, innovasjonstakt og økonomisk vekst. Det
ligger dermed en hovedutfordring i å finne en balanse mellom åpen kunnskapsspredning og
beskyttelse av bruken.
29 GEM står for Global Entrepeneurship Monitor, og er et internasjonalt forskningsprosjekt rettet mot entrepenørskap. Norge
er med for tredje år på rad. Se også http://www.gemconsortium.org
194

Dette forutsetter at innovatørene i samfunns- og næringsliv kan finne og forstå det som
utvikles i forskningsmiljøene og at forskningsmiljøene er villige til å bruke sin kunnskap til å
løse ulike teoretiske og teknologiske problemer som hindrer videre utvikling av et bestemt
produkt eller tjeneste. Endringer i lovverket innebærer behov for en langt mer profesjonell
håndtering av UH-institusjonenes forvaltning av IR, til beste for norsk næringsliv, og dette
endrer også i vesentlig grad på samarbeidsflaten mellom næringslivet og forskningsmiljøene.
Manglende ivaretakelse av IR vil på en avgjørende rolle kunne hindre norske aktører i å
utnytte forskningsresultater på en kommersiell måte og dermed svekke den nasjonale
konkurranseevnen. Nasjonal, offentlig finansiert forskning vil dermed risikere ikke å realisere
i den verdiskapingen som lå til grunn for støtte.
Det pågår for tiden en prosess i sektoren for å utvikle en bedre håndtering av immaterielle
rettigheter ved universitetene og høyskolene og for Norges forskningsråds bevilgninger.
Utkast til felles retningslinjer for universitetene og prinsipper for håndtering av immaterielle
rettigheter i NFR ble presentert i 2008, mens UH-institusjonene er i ferd med å utvikle sine
prinsipper på området.
Problemstillinger knyttet til fastlegging av immaterielle rettigheter er en spesiell utfordring
ved samarbeid med næringslivet. Mens næringslivet forut for lovendringene hadde noe lettere
tilgang på de industrielle rettighetene knyttet til forskningsprosjekter som de finansierte eller
var med å finansiere, er universiteter og høyskoler nå en mer aktiv part i å håndtere eller å
gjøre hevd på industrielle rettigheter fra forskningsprosjekter som de deltar i sammen med
næringslivet. I så måte er Norge nå i ferd med å tilpasse seg situasjonen i sammenliknbare
land. Formålet med endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven og universitets- og
høyskoleloven var å få til en bedre utnyttelse av forskningsresultater fra universiteter og
høyskoler.
5.8.1 Status for arbeidet med immaterielle rettigheter ved norske
universiteter
Alle universitetene har satt håndteringen av immaterielle rettigheter på dagsorden. Til tross
for den koordineringsprosessen som fant sted i regi av Forskningsrådet befinner universitetene
seg på ulike stadier i denne prosessen. Lengst frem har vi universitetet i Oslo og NTNU.
Universitetetene i Agder og Stavanger befinner seg i den andre enden av skalaen, selv om
også disse har lagt ned betydelig arbeid med å utvikle en IR-strategi. UiA har for eksempel
styrebehandlet temaet flere ganger mens de allerede var en høyskole. Flere universiteter peker
på et grunnleggende problem når det gjelder den brede definisjonen av IR. Behovet for å
skille opphavsrett fra håndteringen av patenter og lisenser blir trukket frem av flere som
avgjørende for å kunne håndtere IR på en god måte.
De fleste universitetene har hatt styrebehandling på dette området, om enn på ulike stadier og
nivåer. Det gjenstår fremdeles en god del arbeid, både hva angår koordineringen mellom
institusjonene og implementeringen av slike prinsipper i kontrakter og intern policy.
Universitetet i Oslo
UiO vedtok allerede i 2004 en politikk for håndtering av immaterielle rettigheter, og denne er
styrebehandlet og godkjent. Se:
http://www.admin.uio.no/fa/felles/fa/juridisk/ipr/IPR_rapport.pdf
195

Norges forskningsråd tok utgangspunkt i denne politikken da de forsøkte å samordne arbeidet
med IR-politikken for alle universitetene i Norge. UiOs IR-politikk, slik den er i dag, omhandler
ikke opphavsrettslig materiale. Imidlertid pågår det en utredning om dette (Sejersted utvalget),
som forventes å være ferdig om ikke alt for lang tid. Dette er en veldig viktig avgrensning, og
en avgrensning som Forskningsrådet ikke har foretatt for sin egen håndtering av IR.
Det UiO arbeider mest med per dags dato når det gjelder problemstillinger knyttet til immaterielle
rettigheter, er praktiske problemstillinger som følger av det å skulle implementere rettighetspolitikken.
Dette dreier seg for eksempel om rettslige spørsmål knyttet til deres forskere
som oppfinnere på den ene siden, og senere som deleiere i spin-outs. Dette er etter UiOs
mening et problematisk område som så langt er underfokusert. Temaet involverer også
sidegjøremålsreglementet ved UiO, samtidig som det tydeliggjør behovet for en politikk
vedrørende "Conflict of Interests".
I tillegg til ovennevnte arbeides det mye med konkrete avtaler i samarbeidsprosjekter med
næringslivet for å ivareta at UiOs IR-politikk, samt at prinsippene for Forskningsrådets
rettighetspolitikk (vedtatt våren 2008), etterleves. Eierskap til prosjektresultater, kompensasjon
og publiseringsrettigheter er viktige stikkord i så måte. I den anledning jobber UiO med å
utarbeide en god mal for denne typen prosjekter.
Universitetet i Bergen
Universitetsstyret ved UiB behandlet i møte 12.06.08 forslaget til hovedlinjer for en felles IRpolitikk
utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen,
Tromsø, samt fra NTNU og Forskningsrådet og gjorde følgende vedtak (sak 63):
1. Universitetsstyret slutter seg til intensjonen med en felles rettighetspolitikk for Norges
universiteter.
2. Styret er ikke overbevist om at det foreliggende forslaget til rettighetspolitikk er godt nok.
3. Universitetsledelsen bes å vurdere dette nærmere og avklare den videre saksgangen med
de øvrige universitetene.
UiB anser forslaget til retningslinjer som NFR-prosessen resulterte i som mangelfull, selv om
forslaget til hovedlinjer er vedtatt av Universitetet i Tromsø og NTNU. UiB oppnevner nå en
arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide forslag til en policy for bruk av IR ved UiB. Arbeidet
sees i sammenheng med oppfølgingen av det rettighetsarbeidet som skjedde i regi av
Universitetet i Oslo, NTNU og Forskningsrådet.
Utfordringene i denne saken er, slik universitetsledelsens ser det, særlig knyttet til faglitterære
publikasjoner og læremidler.
Universitetet i Tromsø
UiT har de siste årene bygget opp et apparat som skal jobbe med kommersialisering av
forskningsresultater. UiT er største eier av TTO Nord AS (www.ttonord.no), som for tiden
har 5,2 årsverk. Dersom det blir aktuelt å etablere nye bedrifter, kommer NorInnova
(www.norinnova.no) inn som samarbeidspartner. UiT har et eget Kommersialiseringsutvalg
(http://uit.no/forsknavd/kommersialiseringsutvalget/1) (KU) som fatter avgjørelser om
hvorvidt UiT skal overta rettighetene til oppfinnelser gjort av universitetets forskere. KU har
medvirket i utarbeidelsen av retningslinjer knyttet til immaterielle rettigheter. UiT har en
intern rådgiverstilling som bl.a. arbeider med immaterielle rettigheter og kommersialisering.
196

UiT har også en juriststilling som bl.a. skal ha immaterielle rettigheter, kontrakter med mer
som arbeidsfelt.
UiT har vedtatt en Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter. Hensikten med dette var
å få et minimumsgrunnlag for tilnærmet lik opptreden fra universitetenes side ovenfor eksterne
samarbeidspartnere og oppdragsgivere, enten dette gjelder nasjonale eller internasjonale
aktører. IR-policyen slår fast at resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller
frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetets eiendom, så langt
dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter. Den nye rettighetspolitikken
omfatter ikke bare patenterbare oppfinnelser, men også alle typer arbeidsresultater som kan
utnyttes næringsmessig. Universitetsstyret vedtok rettighetspolitikken i mai 2008. UiT er nå i
ferd med å implementere den vedtatte IR-policyen i form av reglement, ansatteavtaler og
kontrakter.
Forskningsrådets nylig vedtatte rettighetspolitikk er harmonisert og understøtter ifølge UiT på
en god måte universitetenes IR-policy. Det er UiTs klare oppfatning at en tilslutning til Felles
rettighetspolitikk fra UH sektoren vil bringe universitetenes felles arbeid fremover. UiT og de
andre institusjonene vil da kunne fremstå mer enhetlig og stå sterkere i forhandlingene med
kommersielle aktører. Det blir vurdert som svært uheldig dersom forskjellig rettighetspolitikk
blir en konkurransefaktor mellom institusjonene i deres orientering mot og samarbeid med
næringslivet.
UiT anser det veldig utfordrende å kommunisere og implementere kompliserte IR-forhold i
kontrakter med eksterne oppdragsgivere. UiT har derfor igangsatt arbeid med å etablere
kontraktsmaler og de vurderer det som en stor fordel dersom det ble etablert nasjonale
kontraktsmaler som ivaretok UH sektorens spesielle behov bl.a. mht publisering.
Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitetet, NTNU
NTNUs styre vedtok i møtet den 27.mars 2008 å slutte seg til dokumentet ”Rettighetspolitikk
for Norges universiteter”. Dokumentet, som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av universitetene
etter anmodning fra rektormøtet, ble avgitt til NFR i oktober 2007. Dokumentet er
ment å utgjøre en felles ”stamme” i de enkelte universitetenes egen IR-politikk.
Den 12. juni 2008 ble det fremmet sak for universitetsstyret om vedtakelse av forslag til en
egen institusjonell IR-politikk for NTNU. Styret besluttet å sende saken tilbake til administrasjonen
til fornyet utredning før ny styrebehandling.
NTNUs IPR-utvalg arbeider med å lage en revidert versjon av IR-dokumentet. Det tas sikte på
å legge frem et revidert politikkdokument for universitetsstyret til vedtakelse senest på styrets
siste møte før sommeren 2009. NTNUs mål er at den endelige IR-politikken ved NTNU skal
fremstå som både kommuniserende i formen og balansert i sitt innhold.
NTNU opplever dette som en vanskelig oppgave, da IR-området er et felt med tunge, kryssende
interesser mellom ulike ”stakeholders”. NTNU er svært opptatt av at så vel deres tilsatte
som studentene skal komme ut av vår interne IR-prosess som vinnere. NTNU gir klart uttrykk
for en positiv vurdering av lovfestingen av den individuelle akademiske friheten i UH-loven.
§ 1-5(6) - en lovendring som etter NTNUs oppfatning styrker universitetets evne til å forvalte
immateriell eiendom på en samfunnsgagnlig måte.
197

NTNU vil i økende grad informere om og fokusere på universitetets rolle som stor bruker av
IPR skapt av andre, både i relasjon til de eskalerende kostnader de har hatt/har knyttet til kjøp
av lisenser for bruk av beskyttende verk og i relasjon til de ulike risiki uhjemlet bruk av slike
verk eksponerer dem for. NTNU er på denne bakgrunn grunnleggende positivt innstilt til de
initiativ som er tatt av så vel departementet som UHR og andre i retning av å øke kunnskapene
om og bruken av Open Access-løsninger.
NTNU er også opptatt av at universitetets rettigheter til prosjektbakgrunn og prosjektresultater
for fremtiden blir bedre ivaretatt i de kontrakter de inngår med eksterne parter (BOA-prosjekter).
Et viktig pågående arbeid for å nå denne målsettingen er en revisjon av deres nåværende kontraktsmaler
for bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter.
NTNU tar sikte på at de nye malene, der IPR er gitt en betydelig mer fremtredende rolle enn i
gjeldende maler, vil bli implementert i virksomheten med virkning fra 01.01.09.
Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, UMB
Siden mai i 2008 har UMB jobbet med et prosjekt som skal se på IR policy. Prosjektet er delt
inn i tre deler.
1. Undersøkelser
2. Forslag til oppdatert IR policy
3. Vedtakelse av oppdatert IR policy
Innholdet i policyarbeidet har to sider a) overdragelse av rettigheter fra ansatte til universitetet
(intern side), og b) rettighetspolitikk i forhold til tredjeparter (ekstern side).
UMB har tatt utgangspunkt i det pilotarbeidet som nå foregår ved UiO som ser på opphavsrettslige
problemstillinger. Dette arbeidet er nå i ferd med å ferdigstilles. Ellers har UMB
også orientert seg mot det andre arbeidet UiO har gjort på IR politikk i sin helhet. UiO
implementerte prinsipper for håndtering av IR i arbeidskontrakter (kun for nyansatte) fra og
med 2006. Dette har også vært forsøkt fulgt opp av NTNU, men forslaget ble nedstemt ved
styrebehandling i juni 2008. UMBs vurdering av grunnen for at dette ble nedstemt er at det
var en del misforståelser, samt uvilje fra forskere om å overdra eierskap til sin "kunnskap" og
faglitterære verk til universitetene samt uklarheter om mandatet/statusen til dokumentet
"Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter".
Etter UMB fikk nyheten om at arbeidet ved NTNU fikk seg "et skudd for baugen" har UMB
avventet videre utredningsarbeid, inntil utredningsarbeidet ved UiO blir fullført og til det
foreligger signaler fra NTNU om hvordan de har tenkt å arbeide videre. Grunnen til dette er at
UMB har begrenset med ressurser å sette inn i et utredningsarbeid. UMB er med andre ord i
”ventemodus” og venter på signaler fra UiO og NTNU.
UMB har et policydokument som synes å dekke den eksterne siden rimelig godt: "Retningslinjer
for forvaltning av intellektuelle rettigheter (IPR) i forbindelse med oppdrag for
næringslivet". Dette ble vedtatt av høyskolestyret i 2004, da UMB var NLH og det anses
fremdeles gjeldende for UMB.
Dokumentet nevnt over dekker den eksterne siden av IR politikken rimelig godt. Siden
policyarbeidet har blitt utsatt på UiO og NTNU og fordi UMB har begrenset med utrednings-
198

kapasitet, bruker utredningsressursene tiden sin på å implementere de allerede vedtatte
prinsippene i standardkontrakter som forventes ferdig i januar/februar.
For å løse den interne siden, må det legges ved en overdragelseserklæring for arbeidstakere
som deltar i prosjekter med eksterne parter. Det anses imidlertid av flere ved UMB som
uforsvarlig å sette i gang en prosess om endring av arbeidskontrakter før utredningsarbeidet
ved UiO og NTNU er ferdig.
Arbeidet med IR-policy ved UMB tas opp igjen så snart det har blitt en avklaring fra UiO og
NTNU, eventuelt så snart det tas et initiativ fra rektormøtet/UHR/KD for å oppdatere eller
avklare statusen til dokumentet "Felles retningslinjer for Norges universiteter".
UMB tok initiativ til et møte den 30. september med de ansvarlige for IR arbeid ved alle
universitetene. UiS, UiB, NTNU og UMB stilte samt to representanter fra NFR. UiT frafalt i
siste liten, men sendte sitt forslag til ny standardkontrakt for oppdrag/bidragsforskning. Møtet
ble vurdert som meget fruktbart og avstedkom en interessant diskusjon. UMB vurderer
initiativet fra KD om å fasilitere/samle/lede et felles arbeid på området som veldig positivt.
Formålet med dette må være å sørge for at policyen ved universitetene blir harmonisert slik at
universitetene kan lære av hverandre, og ikke bruke dette som konkurransefaktor.
UMB sitter imidlertid med inntrykket av at alle som jobber på dette området ved de respektive
universitetene er nedlesset av løpende oppgaver.
Universitetet i Stavanger
UiS har igangsatt et arbeid med å utarbeide og implementere en IR – policy, og har oppnevnt
en gruppe sammensatt av representanter fra forskningsmiljøene, administrasjonen og TTO
(Prekubator AS) for å lage et forslag. Dette skal, etter planen, legges frem for styret våren
2009. Gruppen skal også utarbeide en plan for å implementere politikken/retningslinjene da
disse vil få konsekvenser for arbeidsavtaler, kontrakter og prosjektavtaler.
UiS hadde også en representant i arbeidsgruppen for utarbeidelse av en felles IR – politikk for
alle de norske universitetene (se omtale over). Arbeidsgruppens utkast til en slik politikk er
benyttet som et grunnlag for arbeidet med å lage retningslinjer for institusjonen.
UiS ønsker fremdeles å delta i et evt. nasjonalt arbeid på området og mener at det er av stor
betydning at de immaterielle rettighetene forvaltes på lik måte i sektoren.
Universitetet i Agder
I S-sak 08/05 behandlet styret ved UiA retningsliner for kommersialisering av forskingsresultater.
Utgangspunktet var endringene i ”Lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere”. I denne
saken ble det blant annet gjort vedtak om iverksetting av meldeplikt for oppfinnelser som kan
patenteres. I etterkant av vedtaket ble det utarbeidet et meldeskjema som er tilgjengelig på
UiAs nettsider. Det ble også vedtatt å reforhandle samarbeidsavtalen om kommersialisering
av forskingsresultater med Coventure AS (tidligere - Sørlandets Teknologisenter AS).
I S-sak 08/110 behandlet universitetsstyret Felles politikk for rettigheter ved norske universitet.
Universitetsstyret ga sin tilslutning til dette dokumentet med unntak for punktet om ”faglitterære
publikasjoner og annet forskings- og undervisningsmateriale”. Styret ba om at det blir fremmet
199

en egen sak om dette på et senere tidspunkt. I tillegg ba styret om at det blir utarbeidet utfyllende
retningslinjer og et oppdatert meldesystem. Dette arbeidet er ikke gjennomført ennå.
I tillegg til arbeidet på institusjonsnivå har Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og
Senter for entreprenørskap undervisning innenfor IR-området. UiA ser et økende behov for
kompetanse om og retningsliner for IR, blant annet for å videreutvikle et godt og ryddig samarbeid
med næringslivet. UiA har også sett behov for kunnskap om IPR i sammenheng med
EU-prosjekter. I tillegg opplever de at nye undervisningsformer og nye samarbeidsformer
internt og eksternt stiller nye krav til kunnskap om IPR, ikke minst når det gjelder forhold
som er omfattet av åndsverkloven. Spørsmål om IPR dukker også opp i forhold til tilsatte som
har deltidsjobb utenfor universitetet eller som driv forretningsvirksomhet. UiA har kontakt
både med andre universiteter og med Norges forskingsråd om spørsmål som gjelder IR.
Forskerforbundet og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)
Forskerforbundet og NFF ble i mars 2008 kjent med dokumentet "Felles rettighetspolitikk for
Norges universiteter". Forskerforbundet og NFF er til dels meget kritiske til disse retningslinjene.
Etter Forskerforbundets og NFFs oppfatning er dokumentet så upresist at det ikke på
noen måte er egnet til å forankre universitetenes rettighetspolitikk i. De viser i denne forbindelse
til et notat fra professor Olav Torvund som utdyper og begrunner hvorfor de to organisasjoner
tar avstand fra dokumentet. Flere av universitetene har utarbeidet policydokumenter
om overdragelse av immaterielle rettigheter basert på dette dokumentet. Forskerforbundet og
NFF mener det vil gi et svært uheldig signal til omverdenen om institusjoner som representerer
det fremste innen kunnskap og kvalitet, skulle basere sin rettighetspolitikk på et dokument
med et så unøyaktig innhold. Forskerforbundet og NFF er kjent med at et utvalg ved
UiO arbeider med å utrede immateriellrettslige problemstillinger i virksomhetsperspektiv. De
ba sommeren 2008 om at arbeidet med å utvikle institusjonenes rettighetspolitikk stilles i bero
inntil UiO-utvalgets innstilling foreligger, og at dokumentet "Felles rettighetspolitikk for
Norges universiteter" ikke lenger benyttes som grunnlag for drøftelser om rettighetspolitikken.
På denne bakgrunnen har Forskerforbundet orientert sine lokallag ved universitetene
og høyskolene om likeledes å avvise dokumentet.
Forskerforbundet og NFF organiserer til sammen det store flertallet av opphavsmenn som er
vitenskapelig tilsatt, og samarbeider om å løse spørsmål som knytter seg til medlemmenes
immaterielle rettigheter. De ser frem til, sammen med representanter for universitetene og
høyskolene, å utarbeide nasjonale retningslinjer (og evt. avtaleformularer) som på en god
måte kan balansere institusjonenes interesser med den enkelte tilsattes interesse i å ivareta
sine egne immaterielle rettigheter.
5.9 Eierskap i selskaper
De statlige institusjonene ble gitt fullmakt til å opprette aksjeselskap i 2003 (Innst. S. nr. 337
(2000-2001)) på bakgrunn av tilrådningene fra Mjøs-utvalget (NOU 1999:18). Formålet var
bl.a. å gi institusjonene mulighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som selvstendige
rettsubjekt.
Eierskap i aksjer skal være i tråd med reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende
samarbeid og erverv av aksjer (rundskriv F-20-07) og retningslinjer for Kunnskapsdepartementet
og underliggende etaters forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper.
Reglementet stiller krav om at aksjene skal ha faglig interesse for virksomheten. Faglig inter-
200

esse kan også omfatte infrastruktur, men opprettelsen av slike selskap krever godkjenning av
departementet. Institusjonens styre skal fastsette resultatmål for eierskap i selskaper.
De statlige institusjonenes adgang til å opprette selskaper og kjøpe aksjer i eksisterende selskaper
forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter etter vedtak i
Stortinget 30 . På bakgrunn av formålet med fullmaktene og hensynet til institusjonenes fleksibilitet,
er departementets praksis å gi institusjonene alle fullmaktene, med mindre særlige
forhold tilsier noe annet. Departementet kan når som helst trekke fullmaktene tilbake. Fullmaktene
medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet over institusjonen.
Høyskolen i Bergen fikk ikke aksjefullmakt for 2008 på grunn av mangelfull behandling av
kjøp av aksjer. Øvrige institusjoner fikk fullmakt til å kjøpe og selge aksjer i 2008. Departementet
ble våren 2008 oppmerksom på at høyskolene i Tromsø og Narvik ureglementert hadde
bidratt med stiftelseskapital til en stiftelse, noe som måtte omtales for Stortinget. På bakgrunn
av dette inndro departementet høyskolenes fullmakt til å kjøpe og selge aksjer i 2008. Videre
ble det avdekket at NTNU hadde sviktende rutiner for forvaltningen av statens eierinteresser,
og det ble avdekket feil både i forbindelse med avhending av aksjer og rapportering. Forholdene
måtte omtales for Stortinget. Etter en samlet vurdering inndro departementet NTNUs fullmakt
til å kjøpe og selge aksjer i 2008. Departementet legger til grunn at nevnte institusjoner har
forbedret sine rutiner, og institusjonene fikk i tildelingsbevet fullmakt til å kjøpe og selge
aksjer i 2009. Universitetene i Bergen og Tromsø har overført mottatte gaveforsterkningsmidler
til stiftelser i strid med regelverket, og departementet har omtalt saken for Stortinget. På
bakgrunn av dette fikk universitetene i Bergen og Tromsø ikke fullmakt til å opprette selskaper
eller å kjøpe eller selge aksjer fra 1. januar 2009, og inntil videre. Dette innebærer at
universitetene må søke departementets samtykke dersom de ønsker å opprette selskaper eller å
kjøpe eller selge aksjer.
DBH har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet en selskapsdatabase 31 , som er et
register over selskaper med statlige eierinteresser i virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet.
Formålet med selskapsdatabasen er at departementet, og også institusjonene, til enhver
tid kan finne oppdatert informasjon om disse selskapene. Selskapsdatabasen skal være et godt
verktøy for departementet og institusjonene i forvaltningen av statens eierinteresser. Institusjonene
rapporterer også aksje- og eierinteresser til statsregnskapet gjennom denne databasen.
Tabellen nedenfor viser verdien av institusjonenes eierposter i aksjeselskap. Det skilles
mellom aksjer som er anskaffet og som institusjonene forvalter med hjemmel i aksjefullmakten,
jf. ovenfor (gruppe 2) og andre aksjer (gruppe 1) 32 .
Tabell 5.9.1 Aksjeinteresser, bokført verdi
2003 2004 2005 2006 2007 2008
Gruppe 1 46 148 172 44 888 547 39 111 647 38 508 976 34 811 647 34 479 000
Gruppe 2 61 572 416 79 145 875 136 413 711 141 405 541 152 857 761 157 346 839
Sum 107 720 588 124 034 422 175 525 358 179 914 517 187 669 408 191 825 839
Kilde: St.meld. nr. 3 og KDs rapportering til statsregnskapet
Tabellen viser at det har vært en kraftig økning i bokført verdi av aksjer siden 2003 da institusjonene
fikk aksjefullmakten. Økningen var særlig stor i 2005, men det er også en markant
økning i 2007, og en liten økning i 2008.
30 Budsjettinnst. S. nr. 12 (2008-2009) vedtak IV Diverse fullmakter nr. 2.
31 http://dimp.nsd.uib.no/selskap/
32 Dette gjelder aksjer som ble anskaffet før 1. januar 2003 og aksjer som er anskaffet senere med dekning i bevilgning over
90-post i statsbudsjettet. Aksjer i gruppe 1 er bokført i statens kapitalregnskap.
201

Kunnskapsdepartementet og underliggende universiteter og høyskoler forvalter pr 1.1.2009
eierinteresser i 94 selskaper fordelt på 108 eierposter, se vedleggstabell V-5.1. Av disse har 30
selskaper dominerende statlig kontroll, hovedsakelig gjennom 50 % statlig eierandel eller
mer. 16 selskaper er 100 % eiet av staten. Institusjonene har avsluttet eierskapet i syv selskaper i
2008, mens det er ervervet aksjer i fem selskaper, hvorav tre nye. For øvrig har det skjedd
enkelte endringer i institusjonenes eierandeler i selskapene.
Kunnskapsdepartementet forvalter direkte eierskapet i UNINETT AS, Norsk samfunnsvitenskapelig
datatjeneste AS, Universitetssenteret på Svalbard AS og Simula Research Laboratory
AS. De tre første eier staten fullt ut, det sistnevnte med 80 %.
Statlige universiteter og høyskoler har eierinteresser på mindre enn 50 % i 65 av selskapene.
Av disse har 37 selskaper statlig eierandel på 10 % eller mindre. I 13 selskaper eier staten
under 1 % av aksjene.
Vi har ikke kartlagt eierskap i selskaper ved de private høyskolene/vitenskapelige høyskolene.
Tabell 5.9.2 Eierposter i aksjeselskap per 31.12.2008
Antall eierposter totalt
Eierp.>=50%
Høgskolen i Akershus 1 0
Høgskolen i Bergen 2 1
Høgskolen i Bodø 6 2
Høgskolen i Buskerud 3 1
Høgskolen i Finnmark 1 0
Høgskolen i Gjøvik 1 0
Høgskolen i Harstad 3 0
Høgskolen i Hedmark 2 0
Høgskolen i Molde 5 1
Høgskolen i Narvik 3 0
Høgskolen i Nesna 1 0
Høgskolen i Nord-Trøndelag 3 0
Høgskolen i Oslo 3 0
Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 1
Høgskolen i Telemark 2 0
Høgskolen i Tromsø 1 0
Høgskolen i Vestfold 2 0
Høgskolen i Volda 3 0
Høgskolen i Østfold 2 0
Høgskolen i Ålesund 4 0
Høgskolen Stord/Haugesund 4 0
Sum statlige høyskoler 54 6
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12 4
Universitetet for miljø- og biovitenskap 6 1
Universitetet i Agder 2 1
Universitetet i Bergen 9 4*
Universitetet i Oslo 5 2
Universitetet i Stavanger 6 1
Universitetet i Tromsø 6 5**
Sum universiteter 46 18
Norges handelshøgskole 2 1
Norges veterinærhøgskole 1 0
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 3 1
Kunnskapsdepartementet 33 5 5
Sum andre 5 5
Totalsum 108 30
Kilde: KDs rapportering til statsregnskapet
Merknader: * Inkl. Bergen teknologioverføring AS der UiB har dominerende innflytelse. ** Inkl.
TTO Nord. der UiT har dominerende innflytelse.
Tabellen over viser antall eierposter i aksjeselskaper for hver institusjon og antall selskaper
der institusjonen eier 50 % av aksjene eller mer eller på annen måte har dominerende
innflytelse. Universitetene har i gjennomsnitt seks til syv eierposter. NTNU og Universitetet i
Bergen har flest, hhv. tolv og ni. Høyskolene har i gjennomsnitt to eierposter. Høyskolen i
Bodø og Høgskolen i Molde har flest med hhv. seks og fem eierposter. Samlet sett har de
store universitetene gjennomgående større aksjeposter enn høyskolene.
33 Høyskolen i Oslo forvalter eierinteressene i Arbeidsforskningsinstituttet AS.
202

Åtte institusjoner har ikke aksjer. Dette gjelder begge kunsthøyskolene, tre høyskoler (HiL,
HSF og SH) og tre vitenskapelige høyskoler (AHO, NIH, NMH).
Formålet med å gi institusjonene fullmakter til å opprette aksjeselskap var bl.a. å gi institusjonene
mulighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som selvstendige rettsubjekt.
Grunnleggende forskning og undervisning og mer brukerrettet aktivitet kan kreve ulik
organisering. Utvidete fullmakter for institusjonene på dette området gir derfor institusjonene
større fleksibilitet og mulighet for selv å kunne velge den mest hensiktsmessige organiseringen
for sin samlede virksomhet. Teknologioverføringskontorene (TTO) ved universitetene er
organisert i egne aksjeselskap, bortsett fra ved UMB. I tillegg har noen institusjoner stiftet
aksjeselskap for annen eksternt finansiert virksomhet alene eller sammen med andre aktører.
NIFU STEP har foretatt en casestudie av faglig utbytte og organisering av eksternt finansiert
virksomhet i randsonen ved fire av institusjonene 34 (Gulbrandsen, 2007). Det er ikke imidlertid
ikke foretatt en samlet kartlegging av dette feltet.
Samlet sett fremstår omfanget av aksjer eid av universiteter og høyskoler som stort, selv om
selskapene i mange tilfeller er små og har aksjekapital som ikke er større enn lovens minimum.
Institusjonene synes i ulik grad å ha et reflektert forhold til formålet med aksjene. Det kan for
eksempel være vanskelig å se hvordan det å eie under én % av aksjene i et selskap bygger opp
under institusjonens strategi. Det har blitt fremholdt at institusjonen fra eksterne aktører har
blitt invitert til å kjøpe aksjer som ledd i kontakten med næringslivet eller for å være representert
i styret. I disse tilfellene bør institusjonene være seg bevisst at kontakt med næringsliv
og styrerepresentasjon ikke nødvendigvis trenger å forutsette statlig eierskap.
5.10 Skattefunn
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført
for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003.
Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter.
Norges forskningsråd godkjenner prosjektene i forhold til FoU-innhold. Ordningen er
geografi-, teknologi- og bransjenøytral. Skattefunn fungerer som en tilskuddsordning ved at
eventuell fradragsverdi ut over skyldig skatt betales ut til foretaket ved skatteoppgjøret. Det
har vist seg at utbetaling ut over utlignet skatt utgjør tre firedeler av samlet støtte.
Næringslivet mottok om lag 1,2 mrd. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret
2005, noe som var en reduksjon på 12,5 % fra 2004. Ligningsoppgjøret for 2006 tyder på at
støtten har stabilisert seg i underkant av 1,2 mrd. kroner. Søknader til Norges forskningsråd så
langt i 2008 indikerer at bruken av Skattefunn går litt ned i forhold til nivåene i 2006 og 2007.
Endringer i kostnadsberegningen fra 1. januar 2007 og andre tiltak for bedre økonomistyring
reduserte imidlertid skatteutgiften noe.
Antall søknader til skattefunnordningen er gått betydelig ned etter toppåret i 2003. En mulig
forklaring på det er at det har tatt noe tid etter at bedrifter har sendt inn sin søknad til Skattefunn
etter opprettelsen av ordningen, til de klarer å generere nye forskningsprosjekter. Til
gjengjeld har prosjektene vokst i størrelse, noe som bidrar til at samlet støtte ser ut til å ha
stabilisert seg.
34 Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høyskolen i Sør-Trøndelag
203

Støtte gjennom Skattefunn utgjør knapt 4 % av totalfinansieringen av FoU i foretak med 10
eller flere sysselsatte i 2005, nesten like mye som andre offentlige finansieringsordninger til
sammen. Skattefradraget har relativt større betydning for mindre foretak, og i små foretak
med 10–49 sysselsatte utgjør Skattefunn 10 % av den totale FoU-finansieringen. Vel 3 700
foretak har fått godkjent Skattefunn-prosjekt med aktivitet i 2005. Disse utgjør 1,3 % av alle
foretak utenom offentlig forvaltning og primærnæringene.
Måloppnåelse og resultater for skattefunnordningen er nærmere belyst gjennom en evaluering
av ordningen for perioden 2002–2006, utført av Statistisk sentralbyrå. Hovedkonklusjonen i
evalueringen er at skattefunnordningen fungerer godt og i henhold til formålet med ordningen.
Skattefunn og UH-sektoren
Hvor relevant er universitets- og høyskolemiljøene i skattefunnsammenheng? Budsjett- og
resultatstall fra Norges forskningsråd viser at universitets- og høyskolemiljøene spiller en
sentral rolle i denne ordningen, og synes å være en attraktiv partner for næringslivet.
Tabell 5.10.1 Prosjekter i samarbeid med Universiteter 2007 og 2008
Antall
prosjekter
2007
Budsjetterte
innkjøp av FOU
tjenester 2007
(mill kr)
Antall prosjekter
2008
Budsjetterte
innkjøp av FOU
tjenester 2008
(mill kr)
NTNU 129 52,1 125 43,8
UMB 33 11,7 31 10,7
Universitetet i Agder 11 1,8 12 1,1
Universitetet i Bergen 29 12,8 32 12,3
Universitetet i Oslo 35 11,9 48 17,7
Universitetet i Stavanger 10 3,1 12 0,9
Universitetet i Tromsø 22 16 19 19,5
Kilde: NFR
Tabell 5.10.2 Prosjekter i samarbeid med norske høyskoler i 2007 og 2008
Antall
prosjekter
2007
Budsjetterte
innkjøp av FOU
tjenester 2007
(mill kr)
Antall prosjekter
2008
Budsjetterte
innkjøp av FOU
tjenester 2008
(mill kr)
Høgskolen i Akershus 4 1,7 3 1,1
Høgskolen i Bergen 7 2,7 6 3,8
Høgskolen i Bodø 9 3,3 13 4
Høgskolen i Buskerud 5 0,4 3 0,4
Høgskolen i Finnmark 0 0 - -
Høgskolen i Gjøvik 4 1,4 5 1,5
Høgskolen i Harstad 2 0,2 0 0
Høgskolen i Hedmark 2 0,8 - -
Høgskolen i Lillehammer 2 0,13 1 0,03
Høgskolen i Molde 3 0,3 1 0,04
Høgskolen i Narvik 4 0,2 1 0,2
Høgskolen i Nord Trøndelag 1 0,05 0 0
Høgskolen i Oslo 3 0,26 2 0,25
Høgskolen i Sogn og Fjordane 1 0,04 2 0,01
Høgskolen i Sør-Trøndelag 6 1,0 5 0,6
Høgskolen i Telemark 5 1,3 4 0,95
Høgskolen i Tromsø 0 0 - -
Høgskolen i Vestfold 6 1,6 11 4,1
Høgskolen i Østfold 4 1,4 6 1,6
Høgskolen i Ålesund 6 1,6 10 1,6
Høgskolen Stord / Haugesund 3 0,12 - -
Norges veterinærhøgskole 19 8,8 15 7,3
Kilde: NFR
Dette er budsjetterte tall for omfang av universitetenes og høyskolenes deltagelse i Skattefunn
for året 2007 og 2008. De reelle tallene finner vi i sluttrapportene fra prosjektene. Budsjettallene
gir imidlertid en god indikasjon på hvor de endelige tallene vil ligge. Tall fra sluttrapportene
viser at innkjøp av FoU tjenester fra universiteter og høyskoler ligger på ca 80-85 % av budsjettet
oppgitt i prosjektsøknadene.
204

5.11 Universitetsmuseene
5.11.1 Innledning
Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim og Stavanger har et nasjonalt ansvar for å
drive universitetsmuseer. Universitetsmuseene er underlagt universitetsstyrene, med ansvar og
rettigheter på linje med fakultetene. Universitetsstyrene fastsetter selv strategien for institusjonens
utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglige virksomhet.
Riksrevisjonen pekte i Dok. nr. 3:9 (2003-2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen
og sikringen ved fem statlige museer, på at mange av samlingene ved universitetsmuseene
ikke ble oppbevart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av universitetsmuseene
ikke var god nok. Våren 2008 la Riksrevisjonen frem en ny rapport om bevaringen og
sikringen av samlingene ved statlige museer, jf Dokument nr. 3:10 (2007-2008). Rapporten
konkluderte med at bevarings- og sikringsforholdene er bedre, men at de fortsatt er utilfredsstillende.
Undersøkelsen viste også forbedringer i departementets og universitetenes styring
siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse, men at det fortsatt var svakheter i styringssystemet.
Kunnskapsdepartementet la våren 2008 frem St. meld. nr. 15(2007-2008) Tingenes tale - om
universitetsmuseene. Departementet konstaterte i meldingen at det må arbeides videre med
utforming og forbedring av indikatorene for sikring og bevaring, og at det er behov for en
bedre samordning av rapporteringen fra institusjonene til departementet. Kunnskapsdepartementet
arbeider nå med å forbedre rapporteringene til departementet og ønsker å bidra til en
mer enhetlig begrepsbruk. Ansvaret for rapporteringen ligger imidlertid til institusjonene.
Rapporteringen og tolkningen av data må ses i lys av dette.
5.11.2 Gjennomgående trekk ved rapporteringen
Tabellene 5.11.1 og 5.11.2 viser sentrale trekk fra rapporteringene i 2006 og 2007, mens tabell
5.11.3 viser publikumsbesøk, omvisninger, utstillinger osv. ved museene i 2008.
Tabell 5.11.1 Sentrale trekk fra rapport for 2006
Kulturhistorisk museum
Tilfredsstillende
sikkerhetsnivå
Tilfredsstillende
fysiske betingelser
Oslo
Hoveddelen er tilfredsstillende
sikret. Unntak: Vikingskiphuset
Hoveddel har ikke
tilfredsstillende bevaringsnivå.
Samlingene flyttes til nytt
magasinbygg i 2007/2008
Naturhistorisk
museum Oslo
Andel av samlingene
digitalisert 95% 23 %
Bergen
museum
Tromsø
museum
20 % 80 % 40 %
6,7 % 50 % 60 %
Ikke
oppgitt
15,1
%
Vitenskapsmuseet
Trondheim
Ikke aggregerte tall.
Andel varierer fra 75% -
90%*.
Ikke aggregerte tall.
Andel varierer fra 60% -
90% *
Ikke aggregerte tall.
Andel varierer fra 12% -
77% *
* De geologiske samlingene ved Vitenskapsmuseet anses som sovende/ikke prioriterte og er ikke
tatt med i oversikten.
Tabell 5.11.2 Sentrale trekk fra rapport for 2007
Kulturhistorisk museum
Tilfredsstillende
sikkerhetsnivå
Tilfredsstillende
fysiske betingelser
Andel av samlingene
digitalisert
Oslo
Naturhistorisk
museum Oslo
Bergen
museum
Tromsø
museum
Vitenskapsmuseet
Trondheim
70 % 20 % 80 %. 46 % 47 %.
62,5 % 6,8 % 50 % 15 % 31 %
90 % 23 % 81,1 % 77 % 51 %
Det gjennomgående trekket ved rapporteringen er at det er stor variasjon mellom det som ble
rapportert inn for 2006 og det som ble rapportert inn for 2007. For noen av institusjonene
viser tallene en dramatisk nedgang i andel av samlingene som har tilfredsstillende sikrings og
205

evaringsforhold. Dette på tross av at Kunnskapsdepartementet har øremerket betydelige
midler til sikring og bevaring ved universitetsmuseene over flere år.
Rapporteringen for 2006 og 2007 har vært en innkjøringsperiode. En forklaring på de
oppsiktsvekkende tallene kan være problemer i forhold til rapporteringen. Tilfredsstillende
standarder for bevaring og sikkerhet er definert i henhold til standarder utarbeidet av en
arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høyskolerådets museumsutvalg (UHRM). Metoden
er omfattende og universitetsmuseene har meldt inn behov for å justere og videreutvikle
denne metodikken.
Dersom rapporteringen til departementet ikke gir et riktig bilde av forholdene, er den ikke
egnet som virkemiddel i styringen av universitetsmuseene. Rapporteringen for 2008 må bli
bedre. Kunnskapsdepartementet vil ta ytterligere grep for å bedre samordning av rapporteringen
til departementet. I tillegg til at dette vil være et tema på etatsstyringsmøtene med
universitetene vil Kunnskapsdepartementet innkalle universitetene til et eget møte om dette.
Tabell 5.11.3 viser innrapporteringen i sin helhet fra universitetsmuseene for 2008.
Tabell 5.11.3 Innrapporterte data fra universitetsmuseene for 2008
Bergen
museum
Kulturhistorisk
museum
Naturhistorisk
museum
Tromsø
museum
Vitenskapsmuseet
Publikumsbesøk – antall personer 60 160 457 861 460 679 50 794 91 500
Antall omvisinger – antall grupper
(eksklusive skoleklasser)
Antall omvisninger for skoleklasser
(antall skoleklasser)
30 40 50 107 74
432 691 404 157 431
Antall faste utstillinger 56 1 26 9 5
Antall midlertidige utstillinger 6 5 3 11 24
Prosentandel av samlingene som er
digitalisert (elektronisk tilgjengelig)
Prosentandel av samlingene som er
tilgjengelig på WEB
Prosentandel magasinlokaler med
tilfredsstillende standard for
sikkerhet
Prosentandel magasinlokaler med
tilfredsstillende standard for bevaring
90 90 25 89 69,6
14 80 19 53 18,6
80 65,1 20 50 51
50 81,4 8,5 17 32
Utlånssaker – antall saker 1 658 12 164 61 68
Utlånssaker – antall objekter 7 400 225 6 913 983 1 493
Omfanget av arkeologiske
utgravninger som en del av
kulturminneforvaltningen - antall
Omfanget av arkeologiske
utgravninger som en del av
kulturminneforvaltningen - årsverk
Omfanget av arkeologiske
utgravninger som en del av
kulturminneforvaltningen -
regnskapstall
21 70 - 37 56
15,3 43 - 9,6 10
17 200 000 38 541 000 - 9 200 000 11 200 000
En vurdering av rapporteringen fra hvert museum står nedenfor.
5.11.3 Universitetsmuseene ved Universitetet i Oslo
Sammenlikning mellom data for 2006 - 2008 - Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM)
I 2006 rapporterte KHM med prosentandeler bare i forhold til andel digitalisert materiale. Da
oppgav de at 95 % trolig var digitalisert. For 2007 rapporterer de om at 90 % var digitalisert
og at 70 % av samlingene har tilfredsstillende sikkerhetsnivå mens 62,5 % av samlingene har
tilfredsstillende fysiske betingelser. I 2008 er prosentsatsen igjen på 90 for graden av digitalisering,
mens 65,1 % av magasinene blir oppgitt å være tilfredsstillende sikret. Tallene for sikring
og bevaring kan ikke sammenliknes mot 2006 tallene, mens tallene for digitalisering viser en
206

nedgang i andel av samlingene som er digitalisert. Dette kan skyldes at museet ikke har greid
å digitalisere tilveksten til samlingene eller at rapportering ikke er god nok.
Sammenlikning mellom data for 2006 - 2008, Naturhistorisk museum i Oslo (NHM)
NHM har rapportert inn de samme tallene for andel av samlingene som er tilfredsstillende
sikret og bevart og digitalisert i 2007 som i 2006. Det betyr altså ingen forbedring på tross av
at Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til dette formålet både i 2006 og 2007. For
2008 ser vi at de har rapportert det samme tall (20 %) når det gjelder tilfredsstillende sikkerhet,
men en liten økning fra 23 % til 25 % på digitalisering.
Rapporteringen for 2008
Rapporteringen ser fremdeles ut til å være svært mangelfull. I motsatt fall oppfyller ikke
KHM og NHM sitt samfunnsansvar på viktige områder. Museene har i år også rapportert om
omvisninger av skoleklasser, midlertidige utstillinger, utlånssaker eller utgravinger.
5.11.4 Universitetet i Bergen, Bergen Museum i (BM)
Sammenlikning mellom data for - 2008.
Bergen Museum har som Naturhistorisk museum i Oslo rapportert inn de samme tallene for
andel av samlingene som er sikret og bevart i 2007 som i 2006. Det betyr derfor ingen forbedringer
på tross av at Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til formålet. En forklaring
knyttet til andel av samlingene som har tilfredsstillende fysiske betingelser kan være at
museet ikke har maktet å konservere/bevare gjenstandene i takt med tilveksten. Andel av
samlingene som er digitalisert er rapportert for 2007 men var ikke rapportert i 2006 og kan
derfor ikke sammenliknes. For 2008 ser vi at andelen digitalisert er økt fra 81,1 % til 90 %,
mens andel sikret fremdeles er på 90 %.
5.11.5 Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum (TM)
Sammenlikning mellom data for 2006 - 2008.
Tallene for Tromsø viser fremgang i forhold til andel av samlingene som er tilfredsstillende
sikret, men en dramatisk nedgang i andel av samlingen som er har tilfredsstillende fysiske
betingelser fra 60 % til 15 %. Her har det vært en svært negativ utvikling på tross av at
departementet har øremerket midler til sikring og bevaring. Tallene viser derimot en fremgang
i andel av samlingene som er digitalisert – fra 15 % i 2006 til 77 % 2007. I 2008 er andelen
med tilfredsstillende standard for bevaring 17 %, en liten økning fra 2007. Sikkerheten er økt
fra 46 % i 2007 til 50 % i 2008, mens digitaliseringen er økt fra 77 % i 2007 til 89 % i 2008.
5.11.6 NTNU, Vitenskapsmuseet (VM)
Sammenlikning mellom data for 2006 - 2008.
Tallene for 2006 var ikke aggregerte. De viste at andelen av samlingene som hadde tilfredsstillende
sikkerhetsnivå varierte fra 75 % til 90 % Tallet for 2007 var 47 %, dvs. en markert
nedgang.
207

Andel av samlingene som hadde tilfredsstillende fysiske betingelser i 2006 varierte fra 60 %
til 90 % Tallet for 2007 var 31 %, også en klar nedgang. En forklaring på nedgangen kan være
at de geologiske samlingene som ikke har vært prioriterte ikke var medregnet i 2006, men var
ikke inkludert i 2007. Tilsvarende viste andel av samlingene som var digitaliserte en variasjon
fra 12 % til 77 % i 2006, mens 51 % var oppgitt å være digitalisert i 2007. I 2008 er andelen
digitalisert økt fra 51 % i 2007 til 69,6 % i 2008, mens andelen som er sikret forsvarlig er økt
fra 46 % til 51 % i samme periode.
5.12 Oppsummering – institusjonene og omverdenen
Bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA)
Den totale andelen oppdragsfinansiert virksomhet i UH-sektoren viser en betydelig økning fra
2004 til 2005, mens andelen har ligget noenlunde stabil i årene 2005-2007. Vi ser imidlertid at
NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 17,9 til 21 % av statstilskuddet.
Universitetet i Tromsø kommer også godt ut med en økning fra 13,7 % i 2006 til 16 % i 2007.
Universitetet i Oslo og UMB rapporterer en nedgang i oppdragsinntektene. Av høyskolene er
det spesielt høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig økning, mens de
andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang. I 2008 har vi omdefinert
tabellene og de statistiske enhetene og starter opp med ny tidsserie fra og med 2008, der både
bidrags- og oppdragsinntekter spesifiseres.
Kommersialisering og TTOer
Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og
vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office – TTO – om disse. TTOene
skal arbeide med kommersialisering av forskning – en langsiktig og komplisert oppgave
som krever høy kompetanse på flere ulike områder. I TTO-enhetene trekkes grensene mellom
forskningen og markedet, og denne vanskelige mellomposisjonen kan være utsatt for kritikk
fra begge sider.
TTOene har etter hvert etablert seg og man begynner nå å se fruktene av deres arbeid. Når det
gjelder tilfanget av forretningsideer så gikk antallet kraftig ned rett etter lovendringen (kilde
NTNU) for så sakte, men sikkert øke. Den kraftige økningen fra 2006 til 2007 vitner om at
TTOenes rolle har fått større legitimitet og sett fra universitetenes ståsted så er de kommet for
å bli. Rasmussen, Sørheim og Widding (2007) konkluderer også med at virkemidlene for
kommersialisering, der TTOene spiller en sentral rolle, er viktige og gode tiltak (”på rett vei”),
men at det selvsagt er mange utfordringer man må håndtere, både på politisk og institusjonelt
plan i årene som kommer.
På tross av at de ofte har beskjeden størrelse, er TTO-ene omdiskuterte i en del land. Noen ser
på dem som et tegn på at universitetene beveger seg for langt mot å tjene penger og å tjene
særinteresser snarere enn allmennheten. Andre mener at de er et fordyrende og forsinkende
mellomledd, og at forskerne selv er best egnet til å skape nytteverdi gjennom direkte kontakt
med bedrifter og andre brukere. Samtidig er det klart at myndighetene oftest forventer av
universitetene at de legger til rette for at forskningen kan tas i bruk, f.eks. ved å patentbeskytte
der det er nødvendig. Det er også åpenbart at noen av ideene som kommer ut av universitetene
– selv om de kan være aldri så interessante – ikke vekker noen spesiell interesse hos bedrifter
og andre brukere. En rekke teknologier ville aldri sett dagens lys uten at universitetene og
deres TTO-er la ned et betydelig utviklingsarbeid, og noen forskere har stort behov for hjelp
208

til å bringe sine resultater noen skritt nærmere utnyttelse. Myndighetene forventer imidlertid
ikke at kommersialiseringen skal være en viktig inntektskilde for institusjonene.
FORNY-programmet er under evaluering og skal videreføres om enn på andre måter. De
foreløpige resultatene viser at FORNY-programmet ligger langt etter tilsvarende aktiviteter og
satsinger i andre land mht hva som kan og bør forventes når det gjelder kommersialisering av
forskning. I forbindelse med denne evalueringen vil også TTO-funksjonen ved universitetene
gås gjennom med tanke på en ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av dets aktiviteter.
Både antall, størrelse og innhold i denne funksjonen er gjenstand for vurdering. Som også
både Indikatorrapporten 2008 og de foreløpige resultatene av evalueringen av FORNYprogrammet
er inne på, er det noen sentrale spørsmål for den videre utviklingen av dette feltet
som bør trekkes frem. Disse kan for eksempel være: Hva slags rutiner har universitetene for
innmelding av ideer fra forskerne? Hvilke muligheter gir departementale retningslinjer
lærestedene til å bygge opp TTO-enheter med egne midler? Hvordan avgjøres eierskap når
flere finansieringskilder er inne i bildet? Hva skal gjøres med ideer som ikke er patenterbare?
Hverken myndigheter eller universitetsledelse kan fritas for ansvaret for slike spørsmål ved at
TTO-funksjonen legges til et eksternt aksjeselskap. Bør det være en TTO pr universitet, eller
er det mer fornuftig å etablere enheter med større nedslagsfelt, kanskje også med spesialisering
og arbeidsdeling?
Immaterielle rettigheter
Flere av disse spørsmålene peker også på hvor viktig det er at institusjonene utvikler en
effektiv strategi for håndtering av immaterielle rettigheter (IR). Som det fremgår i denne
rapporten er institusjonene godt i gang med dette arbeidet. UiO har her kommet lengst, og de
fleste universiteter har utviklet og vedtatt sine respektive strategier. Blant høyskolene er dette
bilde atskillig mer variert. Noen er gode på dette, mens andre ikke har hatt fokus på dette i
nevneverdig grad.
Eierskap i selskaper
KD og underliggende institusjoner forvalter eierinteresser i 94 selskaper. Av disse har 30
dominerende statlig kontroll. Eierinteressene fordeler seg på 50 eierposter på høyskolene, 46
på universitetene og tre på vitenskapelige høyskoler, i tillegg til fem på KD. Universitetene
har flest større eierposter og har dominerende innflytelse i 18 av selskapene. I 37 av selskapene
er statlig eierandel på 10 % eller mindre, og i 13 selskaper eier staten under 1 %.
Universitetsmuseene
Når det gjelder universitetsmuseene har det bl.a. fra Riksrevisjonen vært påpekt utilstrekkelige
sikrings- og bevaringsforhold ved universitetsmuseene. Som en oppfølging har Kunnskapsdepartementet
i samarbeid med universitetene og universitetsmuseene innført mål- og resultatindikatorer
for bevarings-, sikrings- og digitaliseringsarbeidet. Universitetsmuseene har utarbeidet
en felles metode for registrering av samlingene ved universitetsmuseene. Metoden sammen
med rapportering på mål og resultatindikatorer skal gjøre departementet og universitetene
bedre i stand til å styre museene og sette gode mål.
Det gjennomgående trekket ved rapporteringen er at det er stor variasjon mellom det som ble
rapportert inn for 2006 og det som ble rapportert inn for 2007. For noen av institusjonene
viser tallene i denne perioden en dramatisk nedgang i andel av samlingene som har tilfredsstil-
209

lende sikrings og bevaringsforhold. Dette på tross av at Kunnskapsdepartementet har øremerket
betydelige midler til sikring og bevaring ved universitetsmuseene over flere år.
For 2008 ser vi en bedring når det gjelder sikkerhet og digitalisering for de fleste museene.
6. Organisasjon og ressursforvaltning
6.1 Innledning
I målstrukturen for 2008 sier sektormål 4 at institusjonene skal ha en personal- og økonomiforvaltning
som sikrer effektiv utnytting av ressursene. Dette er en forutsetning for god
måloppnåelse på de øvrige hovedmålene for sektoren. Sektormålet har sitt utspring i
Universitets- og høyskolelovens § 1-3 c) som sier at ”universiteter og høyskoler skal arbeide
for å fremme lovens formål ved å (…) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke
tilføring av eksterne ressurser”.
I 2008 gjaldt dette sektormålet kun for de statlige institusjonene. Dette har sammenheng med
at de private institusjonene ikke er underlagt departementets alminnelige styrings- og instruksjonsmyndighet.
Departementet har heller ikke et eierforhold til de private høyskolene og de
private vitenskapelige høyskolene. Departementet har derfor en mer begrenset styringsrolle
her enn overfor de statlige institusjonene. Private institusjoner som mottar statstilskudd
omfattes imidlertid av departementets tilsynsrolle med hensyn til at driften skjer innenfor de
rammer som universitets- og høyskoleloven setter og at midlene benyttes etter forutsetningene.
For 2009 er ordlyden for sektormålet endret slik at det kan gjelde hele sektoren: ”Universiteter
og høyskoler skal organiseres og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget
blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser”.
I dette kapitlet vil det være noen egne tabeller for de statlige og de private institusjonene. Dette
henger sammen med forskjeller i rapporteringskrav på grunn av ulik styringsrolle jf. over.
Vi gjør oppmerksom på at kompetanseprofil og likestilling som er to av styringsparametrene
for virksomhetsmålene under personalforvaltning, behandles i kapittel 3 og omtales derfor
ikke videre her.
6.2 Styret
De statlige institusjonenes økte autonomi etter kvalitetsreformen forutsetter at universiteter og
høyskoler har økt oppmerksomhet på faglig og profesjonell ledelse, strategisk tenkning og
omstillingsevne. Som institusjonens øverste organ har styret ansvar for å trekke opp strategien
for institusjonens faglige virksomhet. Styret skal følge opp at institusjonens strategier og
faglige utvikling er i samsvar med de mål som er fastsatt av departementet og Stortinget. I
planlegging og oppfølging av institusjonenes virksomhet skal styret foreta vurderinger av
risiko i forhold til oppnåelse av de mål som er satt. Styret har ansvar for at systemer for risikostyring
er etablert i nødvendig utstrekning og at korrigerende tiltak blir iverksatt ved behov.
Styret skal sørge for en effektiv forvaltning av institusjonens ressurser, og har ansvar for at
merknader fra Riksrevisjonen blir fulgt opp. Hvert år skal styret avgi årsregnskap med redegjørelse
for resultater av virksomheten og fastsette resultatmål og budsjett. Styret har også
210

ansvar for å føre tilsyn med den daglige ledelsen av virksomheten. Departementet følger opp
institusjonene gjennom årlige etatsstyringsmøter med institusjonenes styrer.
Det foreligger en avhandling om styring og ledelse av universiteter og høyskoler (Larsen, I.
M., 2007). Avhandlingen ser på endringer i styrings- og ledelsessystemet fra slutten av 1980-
tallet og frem til 2005.
6.2.1 Intern styre- og ledelsesmodell
De statlige institusjonenes styrer har fått fullmakt til å fastsette virksomhetens interne organisering
på alle nivå, og også bestemme om hvorvidt det skal være styringsorganer under styret.
På institusjonsnivå kan styret velge mellom to ordninger for rektorat; enten en todelt ledelsesmodell
der rektor velges for en periode på fire år og er styrets leder, eller en enhetlig ledelsesmodell
der rektor ansettes på åremål og er ansvarlig for både den faglige og administrative
driften ved institusjonen. I den siste modellen blir styrets leder en ekstern representant som
oppnevnes av departementet.
Stadig flere institusjoner har gått over til enhetlig ansatt ledelse. Av statlige universiteter og
høyskoler har åtte institusjoner 35 denne ledelsesmodellen på institusjonsnivå. På lavere
styringsnivåer, dvs. avdelings- eller instituttnivå, er det enhetlig ledelse som dominerer, men
det er fortsatt variasjoner, se tabell V- 6.1. Høgskolen i Ålesund og Norges musikkhøgskole
har ikke rapportert intern styremodell.
6.2.2 Private institusjoner
Universitets- og høyskoleloven stiller krav om at private institusjoner skal ledes av et styre
som øverste organ samt noen krav til styresammensetning. Styret skal avlegge årsregnskap
med redegjørelse for resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år. Institusjonene
som mottar statstilskudd må også rapportere på linje med de statlige institusjonene om
resultater fra virksomheten og måloppnåelse til departementet. Departementet har et årlig
felles dialogmøte med de private institusjonene.
6.3 Administrative ansatte
Det er styrets ansvar at vektingen av faglige versus administrative ressurser står i forhold til
institusjonens behov. Administrasjon og organisasjon må være tilpasset de strategiske faglige
prioriteringene. Gjennom oppfølgingen av de statlige institusjonene ser departementet at
mange institusjoner har en utfordring med administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre
god kvalitet i økonomiforvaltningen.
Det er ikke skjedd store endringer i forholdstallet mellom vitenskapelige stillinger, støttestillinger
og administrative stillinger siden 2005. Vi viser til analysen i kapittel 3.3, tabell
3.3.3 og vedleggstabellene V-3.3a - V.3.3i. Andelen administrative stillinger har økt
marginalt ved høyskolene og ved universitetene, mens den er redusert ved de vitenskapelige
høyskolene og kunsthøyskolene. Andelen vitenskapelige stillinger har økt eller er på samme
35 Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Høgskolen i Sogn og Fjordane, NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
211

nivå for alle institusjonskategoriene.
Andelen administrative ansatte varierer mellom institusjonene. Samisk høgskole og
Handelshøyskolen BI har over 50 % administrative ansatte, mens Norges veterinærhøgskole,
Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Ålesund og Høyskolen Diakonova har under 25 %.
administrative ansatte i 2008.
Administrative oppgaver er knyttet til styring, ledelse og forvaltning. Mange administrative
oppgaver kan ikke løsrives fra den vitenskapelige kompetansen, og utføres derfor delvis av de
vitenskapelige ansatte, i et samspill med ansatte i administrative stillinger. Dette kan dreie seg
om styring og ledelse, bedømmelsesarbeid, undervisningsadministrasjon og forskningsadministrasjon.
Undersøkelser (Frølich, Waagene, 2008) viser at det vitenskapelige personalets tidsbruk på
administrative arbeidsoppgaver totalt sett har vært relativt stabilt, men at innholdet i undervisning
og forskning muligens har endret seg slik at mer av tiden brukes til faglig administrativt
arbeid. Omfanget av eksamensarbeid har økt etter Kvalitetsreformen og de fleste vitenskapelige
ansatte bruker mer tid på dette. Etablering av et formelt system for kvalitetssikring har sannsynligvis
også berørt undervisningsadministrasjonen. Det vitenskapelige personalet bruker
også mer tid på søknadsprosesser for å få ekstern finansiering enn tidligere. Dette gjelder
særlig utlyste midler fra NFR og EU som også gir uttelling i finansieringssystemet for sektoren.
Intern styringsordning påvirker også omfanget av administrative oppgaver ved institusjonene.
Dette er knyttet til ulike typer verv og møtedeltakelse.
En analyse av universitetene (Gornitzka et al, 1998) konkluderte med at institusjonene i
økende grad har blitt byråkratisert i betydningen av at flere ressurser brukes til administrasjon
enn til forskning og undervisning. Dette har sammenheng med økt studenttall og eksterne
oppdrag men også en profesjonalisering av administrasjonen. En helt fersk undersøkelse
(Gornitzka, Larsen og Gunnes, 2009) som er referert til i kapittel 3.12.2, viser at andelen
administrative ansatte har blitt redusert i perioden 1999 til 2007.
Noen av de statlige institusjonene har samarbeidet om en intern utredning om ulike sider ved
problemer og utfordringer på det administrative området, og mulighetene for å få til et nærmere
samarbeid om effektive tiltak 36 .
6.4 Sykefravær
Sykefravær er et av områdene under personalforvaltning som de statlige institusjonene må
rapportere på. Det er et mål at sykefraværet reduseres og at det treffes tiltak for å rekruttere
personer med nedsatt funksjonsevne. Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en
konsekvens av dette og departementet er opptatt av at denne avtalen følges opp på den enkelte
institusjon.
Kunsthøgskolen i Oslo har ikke rapportert sykefravær. På spørsmålet om institusjonen har IAavtale
mangler det registrering fra 8 institusjoner 37 , men alle de øvrige rapporterer at de har
slik avtale.
36 Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.
37 Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, NTNU, Universitetet i
Agder, Norges musikkhøgskole, KunstHøgskolen i Bergen.
212

De statlige institusjonene rapporterer sykefravær fordelt på kjønn for hhv undervisnings-,
forsknings- og formidlingsstillinger, administrativt personale og teknisk/administrativt
personale. Sykefraværet skal også spesifiseres på egenmeldt fravær og legemeldt fravær.
Tabell over sykefravær i prosent for 2007 og 2008 er vedlagt (V-6.2).
Rapporteringen av sykefravær er mangelfull ved noen av institusjonene. Flere institusjoner
bemerker at SAP ikke åpner for registrering av fravær på ulike stillingsgrupper. Høgskolen i
Molde oppgir at de ikke registrerer egenmeldt fravær for vitenskapelig personale.
På bakgrunn av ovennevnte svakheter ved dataene er det ikke laget gjennomsnittstall på
sykefravær for sektoren og det bør utvises varsomhet ved sammenligning av sykefravær
mellom institusjonene. Ved de store institusjonene med mange avdelinger kan også høyt
sykefravær ved en avdeling skjule seg bak tallene. Tilsvarende vil langtidsfravær for et fåtall
personer ved små institusjonen kunne gi store utslag i sykefraværsprosenten for enkelte grupper.
6.5 Økonomisk situasjon
6.5.1 Driftssituasjon
Institusjonenes driftssituasjon kan analyseres ut fra hvordan driften finansieres (finansieringskilder)
og om kostnadene ved driften står i forhold til inntektene.
Tabell 6.5.1 Statstilskudd
Statstilskudd
2005 2006
I % av totale
driftsinntekter
Statstilskudd
I % av totale
driftsinntekter
Statlige høyskoler 6 140 884 88,4 6 386 918 87,8
Universiteter 10 470 107 72,1 10 883 598 72,2
Statlige vitenskapelige
høyskoler
801 345 79,0 828 330 78,3
Kunsthøyskoler 244 793 93,7 252 767 93,2
Sum 17 657 129 77,6 18 351 613 77,5
Statstilskudd
2007 2008
I % av totale
driftsinntekter
Statstilskudd
I % av totale
driftsinntekter
Statlige høyskoler 6 517 426 85,6 7 052 546,2 87,2
Universiteter 11 418 851 70,7 12 988 746,8 74,2
Statlige vitenskapelige
høyskoler
857 018 89,9 976 334,3 79,9
Kunsthøyskoler 260 719 91,6 297 735,1 96,0
Private vitenskapelige
høyskoler
241 846,0 21,9 263 044,1 21,9
Private høyskoler 473 243,0 65,2 508 079,3 65,8
Sum 19 769 102,9 73,7 22 086 485,8 75,9
Kilde: DBH. For de statlige institusjonene er tallene for 2008 hentet fra saldobalansen
Tabellen over viser statstilskudd per institusjonskategori. På grunn av endret datakilde for de
statlige institusjonene i 2008 er tallene ikke direkte sammenlignbare 38 . Kunsthøyskolene har
samlet sett høyest andel statstilskudd med 96 %. Ved de statlige institusjonene varierer
andelen statlige tilskudd fra 97,8 % ved Norges musikkhøgskole til 67 % ved Norges veterinærhøgskole,
begge vitenskapelige høyskoler. Det vil si at vi finner de største variasjonene i
38 Før 2008 ble statstilskudd hentet fra tildelingsbrevet og driftsinntekter fra note 1 i foreløpig årsregnskap.
213

denne institusjonskategorien. For høyskolene varierer andelen fra 93,8 % ved Høgskolen i
Nesna, til 77,2 % ved Samisk høgskole. For universitetene varierer andelen fra 84,9 % ved
Universitetet i Agder, til 70,4 % ved NTNU.
Ved de private institusjonene er det store variasjoner i andel statstilskudd i forhold til totale
driftsinntekter. Institusjonene med høyest andel statstilskudd av totale driftsinntekter i 2008 er
Høgskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole, Betanien diakonale høgskole,
Barratt Due musikkinstitutt og Den norske Eurytmihøgskole med 87 til 92 %. Dette er en
andel statlig finansiering på linje med flere av de statlige institusjonene. Ved Handelshøyskolen
BI og Markedshøyskolen Campus Kristiania utgjør statstilskudd lavest andel av
totale driftsinntekter med 17 og 25 %. Disse høyskolene har egenbetaling fra studentene som
sin største finansieringskilde.
I tillegg til statstilskudd finansierer institusjonene driften med salgsinntekter og bidrags- og
oppdragsinntekter fra stat, kommune, organisasjoner og næringsliv, i tillegg til EU. Bidragsog
oppdragsinntekter og eierskap i selskaper er omtalt bredt i kapittel 5. Institusjonene mottar
også i noen grad gaver. Noen private institusjoner mottar også driftsstøtte fra eiere.
De private institusjonene som mottar statstilskudd finansierer også driften med studieavgifter.
Tabell 6.5.2 Egenbetaling fra studentene ved de private institusjonene
Private vitenskapelige
høyskoler
Studie- og
eksamensavgifter
2007 2008
I % av totale
driftsinntekter
Studie- og
eksamensavgifter
I % av totale
driftsinntekter
721 001,4 65,4 786 496,0 65,5
Private høyskoler 138 862,3 19,1 152 252,5 19,7
Sum 859 863,7 47,0 938 748,5 47,6
Det har vært en liten økning i egenbetaling fra studentene samlet sett for de private høyskolene.
Egenbetaling som andel av totale driftsinntekter har økt noe ved ca halvparten av institusjonene
mens den andre halvparten har redusert andelen egenbetaling. Ved Markedshøyskolen
Campus Kristiania og Handelshøyskolen BI utgjør egenbetaling over 70 % av driftsinntektene.
Lavest andel egenbetaling er det ved Misjonshøgskolen i Stavanger og Dronning Mauds
Minne høgskole med 2,8 %.
Tabell 6.5.3 Lønnskostnader
Lønnskostnader
2007 2008
I % av totalt
driftskostnader
Lønnskostnader
I % av totalt
driftskostnader
Statlige høyskoler 4 651 601,8 61,9 5 066 396,7 63,3
Universiteter 9 623 406,2 59,3 10 548 947,5 60,3
Statlige vitenskapelige
høyskoler
658 579,5 60,0 769 477,5 62,0
Kunsthøyskoler 148 834,8 52,4 156 757,8 52,7
Private vitenskapelige
høyskoler
644 335,6 65,9 701 773,3 65,9
Private høyskoler 459 490,0 64,3 487 489,0 65,4
Sum 16 186 247,7 60,4 17 730 841,9 61,5
Lønnskostnadene utgjorde i gjennomsnitt 61,5 % av totale driftskostnader i 2008. Det er en
økning på 1,1 % fra 2007. De private institusjonene har høyest andel lønnskostnad, mens
kunsthøyskolene har lavest. Det er en økning i andel lønnskostnader for alle institusjonskategorier
med unntak av private vitenskapelige høyskoler. For de private institusjonene
varierer andel lønnskostnader fra 77,7 % ved Rudolf Steinerhøyskolen til 46 % ved NITH.
214

For de statlige høyskolene ligger Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Vestfold høyest med
hhv. 69,9 og 67,3 % mens Høgskolen i Narvik ligger lavest med 57,3.
Lønnskostnader utgjør sammen med husleie den største delen av driftskostnadene ved institusjonene.
Dette er på kort sikt hovedsakelig faste kostnader og må vurderes i forhold til driftsinntekter,
aktivitetsnivå og resultater som påvirker statstilskuddet eller andre inntekter. En
økning i andelen som går til lønn kan bety at institusjonen blir mer sårbare ved svikt i
inntektene. Dette må også ses i sammenheng med institusjonenes likviditet og soliditet.
Tabell 6.5.4 Driftsresultat
2007 2008
Driftsresultat Resultatgrad Driftsresultat Resultatgrad
Statlige høyskoler 100 595,9 1,3 77 792,1 1,0
Universiteter 22 508,0 0,1 17 604,6 0,1
Statlige vitenskapelige høyskoler - 31 087,2 - 3,3 - 18 863,5 - 1,5
Kunsthøyskoler - 437,0 - 0,2 12 833,5 4,1
Private vitenskapelige høyskoler 124 625,9 11,3 135 706,5 11,3
Private høyskoler 10 986,8 1,5 26 603,2 3,4
Sum 227 192,4 0,8 251 676,2 0,9
Differansen mellom institusjonens driftsinntekter og driftskostnader utgjør institusjonens
driftsresultat. Driftsresultatet gir uttrykk for om institusjonen har en god driftsøkonomisk
situasjon, dvs. om driftskostnadene står i et rimelig forhold til driftsinntektene. For å vurdere
nivået på driftsresultatet ser vi på utviklingen i resultatgrad, dvs. driftsresultat i forhold til
driftsinntekter. Som tabellen over viser er resultatgraden samlet sett redusert for de statlige
høyskolene, mens den er stabil ved universitetene og de private vitenskapelige høyskolene.
De statlige vitenskapelige høyskolene, kunsthøyskolene og de private høyskolene viser en
forbedring samlet sett, men resultatgraden er fortsatt negativ for de statlige vitenskapelige
høyskolene med unntak av Norges veterinærhøgskole.
Om lag halvparten av institusjonene, både for statlige og private institusjoner, har en økning i
resultatgrad fra 2007 til 2008, se vedlegg V-6.6. 25 institusjoner har negativt driftsresultat i
2008. Dette gjelder 11 statlige høyskoler, to universiteter, fire statlige vitenskapelige høyskoler
og åtte private høyskoler. Det er store forskjeller i resultatgrad mellom institusjonene. Av de
statlige institusjonene har Samisk høgskole høyest resultatgrad med 19,9, mens Norges
musikkhøgskole har lavest med -5,2. Av de private institusjonene har Markedshøyskolen
Campus Kristiania høyest resultatgrad med 17,1, mens Fjellhaug Misjonshøgskole har lavest
med -31,9.
Tabell 6.5.5 Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat 2008
Avregning Resultat oppdragsvirksomhet
Resultatgrad for
oppdragsvirksomhet
Statlige høyskoler 74 072 21 991 7,4
Universiteter -62 918 -5 493 -2,3
Statlige vitenskapelige høyskoler -23 562 7 711 13,1
Kunsthøyskoler 12 771 0 0,0
Årsresultat
Private vitenskapelige høyskoler 33 814,0
Private høyskoler 20 268,4
Sum - 40 583,4 2 538 283,9 2 551 783,0
Kilde: DBH / foreløpig årsregnskap 2008
215

Avregninger er årets avsetning av bevilgningen til de statlige institusjonene. Som tabellen
over viser har de statlige institusjonene samlet sett en negativ avregning, dvs. at de har brukt
mer midler enn årets bevilgning. De samlede avsetningene i sektoren har dermed gått ned.
Omfanget av institusjonenes eksternt finansierte virksomhet er omtalt i kapittel 5. Her tar vi
imidlertid for oss resultatet, dvs. om den eksternt finansierte virksomheten gir et overskudd
eller underskudd tilbake til institusjonen, etter at alle direkte og indirekte kostnader er dekket.
Institusjonene med høyest resultatgrad er AHO og Høgskolen Stord/Haugesund. Flere institusjoner
har også negativt resultat. Resultatgraden er særlig lav ved Høgskolen i Narvik og
Samisk høgskole, se tabell V-6.7. Negative resultater tærer på institusjonens virksomhetskapital,
se tabell 6.5.9 nedenfor og tabell V-6.9.
Ni private høyskoler har ikke oppgitt årsresultat i tabellen over foreløpig årsregnskap, se
vedlegg V-6.7. Tabellen er derfor ikke fullstendig. Av institusjonene som har rapportert ser vi
at fire institusjoner rapporterer om negativt årsresultat.
De private vitenskapelige høyskolene og private høyskolene som mottar statstilskudd har ikke
anledning til å ta ut overskudd. Overskudd fra driften det enkelte år kan overføres til neste år.
Statstilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode.
For å vurdere hvordan institusjonenes driftsresultater innvirker på institusjonens økonomiske
situasjon må det ses i sammenheng med institusjonenes likviditet, avsetningsnivå og soliditet.
6.5.2 Likviditet og soliditet
For å vurdere institusjonenes likviditetssituasjon har vi sett på følgende nøkkeltall:
Balanselikviditet; forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, viser hvor stor
relativ andel av omløpsmidler som er bundet i det kortsiktige kredittomløpet
Arbeidskapital; differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter
For de private institusjonene er det også relevant å se på soliditeten. Denne måler vi ved
følgende nøkkeltall:
Egenkapitalprosent; viser egenkapital i prosent av totalkapitalen (gjeld + egenkapital)
”Gearing”; viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og egenkapital, er et uttrykk for
institusjonens reserver
De private høyskolene har ulik selskapsform. De fleste er stiftelser men det er også to aksjeselskap
og ett andelslag. Noen er selvstendige rettssubjekter mens andre er en heleid del av
andre virksomheter, og inngår regnskapsmessig som en avdeling i denne virksomhetens
regnskap, eller som et datterselskap i et konsern. I en vurdering av høyskolens soliditet og
likviditet har vi benyttet selskapets regnskaper. Dette gjelder 10 av de private høyskolene 39 . I
de vedlagte tabellene er det likevel høyskolenavnet som er oppgitt. Høyskolen Diakonova har
ikke levert regnskap for stiftelsen og er derfor ikke med i tallene. På grunn av ubalanse i de
39 Barratt Due Musikkinstitutt, Betanien diakonale høgskole, Diakonhjemmet høgskole, Fjellhaug misjonshøgskole,
Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høyskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole,
Mediehøgskolen Gimlekollen, Markedshøyskolen Campus Kristiania.
216

foreløpige tallene som er levert til departementet har vi også tatt ut Den norske balletthøyskole
og Den norske eurytmihøyskole.
For de statlige institusjonene brukes ikke begrepet soliditet på samme måte. Her ser vi på
følgende størrelser:
Avsetningene; samlede avregninger av bevilgningsfinansiert aktivitet
Virksomhetskapital; samlede overskudd/underskudd fra oppdragsfinansiert aktivitet 40
Tabell 6.5.6 Likviditet
Statlige
høyskoler
Likviditetsgrad Arbeidskapital
2007 2008
Arbeidskapital
i % av
driftsinntekter
Likviditetsgrad Arbeidskapital
Arbeidskapital
i % av
driftsinntekter
1,6 755 216,5 9,9 1,6 859 707,4 10,5
Universiteter 1,4 1 659 213,8 10,3 1,6 1 908 316,3 10,3
Statlige
vitenskapelige
høyskoler
1,7 119 644,8 12,5 1,6 123 439,2 10,1
Kunsthøyskoler 1,3 10 173,6 3,6 1,5 23 540,0 7,7
Private
vitenskapelige
høyskoler
Private
høyskoler
0,5 - 130 419,8 - 11,8 0,5 - 156 720,8 - 13,1
0,9 - 30 724,3 - 4,2 1,0 8 207,6 1,1
Sum 1,4 2 383 104,6 8,9 1,5 2 653 242,0 9,1
Kilde: DBH / foreløpig årsregnskap 2008
Tabellen ovenfor indikerer at det er de private institusjonene som har størst ufordringer likviditetsmessig.
Åtte av de private institusjonene har negativ arbeidskapital pr. 31.12.2008 som
gir uttrykk for en presset likviditetssituasjon. Dette er tre flere enn i 2007. Av de statlige
institusjonene har AHO negativ arbeidskapital i 2008. For alle disse ni institusjonene ser
likviditetssituasjonen ut til å ha blitt mer presset siden 2007. Kunsthøgskolen i Oslo som
hadde negativ arbeidskapital i 2007 har bedret sin likviditet.
Tabell 6.5.7 Soliditet ved de private institusjonene
2007 2008
Egenkapital prosent Gearing Egenkapital prosent Gearing
Private vitenskapelige høyskoler 24,88 0,55 26,23 0,58
Private høyskoler 36,65 0,67 42,92 0,49
Sum 29,77 0,61 33,47 0,53
Egenkapitalprosenten til de private institusjonene varierer fra 6,4 % ved NLA Lærerhøgskolen
til 74,9 % ved Bergen Arkitekt skole 41 . Høgskulen for landbruk og bygdenæringar har
negativ egenkapital pr 31.12.2008. Gearingen viser at ytterligere 5 institusjoner har en høy
kortsiktig gjeld i forhold til egenkapitalen, se tabell V-6.10.
Nøkkeltallene viser at mange av de private høyskolene har en presset økonomisk situasjon.
Årsaken til den økonomiske situasjonen ligger i flere faktorer: oppstart av nye studier uten
basisfinansiering, økning av forskningsinnsats, arbeid for institusjonsakkreditering, innføring
av studieadministrative systemer og rutiner for kvalitetssikring, midlertidig rekrutteringssvikt
eller sviktende eksterne inntekter.
40 Før 2008 ble også bidragsfinansiert aktivitet ført til overskudd. Fra 2008 føres dette som avregning.
41 Egenkapitalprosenten til Høgskolen i Staffeldtsgate viser høyere enn dette, 79,1 %, men dette gjelder eierselskapet der
høgskolen inngår.
217

Tabell 6.5.8 Avsetninger for statlige institusjoner
Avsetning
2007 2008
Avsetning i % av
statstilskudd
Avsetning
Avsetning i % av
statstilskudd
Statlige høyskoler 665 633,4 10,2 674619 9,6
Universiteter 1 425 335,0 12,5 1 426 880 11,0
Statlige vitenskapelige
høyskoler
76 540,3 8,9 63 310 6,5
Kunsthøyskoler 10 173,6 3,9 23 526 7,9
Sum 2 177 682,3 11,4 2 192 368 10,3
Kilde: DBH/foreløpig årsregnskap 2008
De samlede avsetningene i sektoren viser en liten økning fra 2007, men sett i forhold til
statstilskudd er andelen redusert med ca 1,1 % fra 2007 til 2008. Universitetene og de vitenskapelige
høyskolene har samlet sett hatt størst nedgang, mens kunsthøyskolene har økt sine
avsetninger. Samisk høgskole har høyest avsetninger, mens Høgskolen i Nesna og AHO har
hhv. ubetydelige og negative avsetninger. Ytterligere fem institusjoner 42 har et avsetningsnivå
på under 5 % av statstilskuddet.
Tabell 6.5.9 Virksomhetskapital
2007 2008
Statlige høyskoler 110 749,4 111 120,2
Universiteter 541 688,7 541 197,0
Statlige vitenskapelige høyskoler 43 675,1 57 692,0
Sum 696 113,1 710 009,2
Kilde: DBH / foreløpig årsregnskap 2008
Virksomhetskapitalen har økt marginalt i sektoren. Nedgangen ved universitetene skyldes at
Universitetet i Oslo har redusert sin virksomhetskapital. Dette gjelder også enkelte av
høyskolene, særlig Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Hedmark. UMB har en stor økning
i virksomhetskapitalen.
6.6 Kvalitet og kontroll i økonomiforvaltningen ved de statlige
institusjonene
Reglement for økonomistyring i staten gjelder for de statlige institusjonene. Reglementet har
som formål at statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger, fastsatte mål og resultatkrav oppnås, statlige midler brukes effektivt og at
statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte, jamfør reglementets § 1. Departementet
har også fastsatt en instruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og
høyskoler, og eget reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid
og erverv av aksjer (jamfør rundskriv F-20-07).
Riksrevisjonen viser i Dokument nr. 1 (2008-2009) til flere utfordringer når det gjelder
kvaliteten og kontrollen i økonomiforvaltningen. Blant annet kommenterer Riksrevisjonen
risikostyring som viktig verktøy i mål- og resultatstyringen, uensartet presentasjon av
regnskapene og svakheter og feil i etterlevelsen av regelverket for eksternt finansiert
virksomhet.
I tildelingsbrevet for 2009 har departementet også pekt på at institusjonene må sikre forbedring
og kvalitetssikring av data som registreres i DBH, systemer og rutiner som sikrer
42 Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Nesna, Høgskolen Stord/Haugesund.
218

gjennomføring av budsjettene i samsvar med forutsetningene for bevilgningene, styring og
forvaltning av selskap der institusjonen forvalter statens eierinteresser, tidsregistrering og
dokumentasjon ved utbetaling av overtidsgodtgjørelse og etterlevelse av regelverket for
offentlige anskaffelser. Det er styrets ansvar å påse at institusjonene har tilstrekkelig
administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre god kvalitet i økonomiforvaltningen.
Dette kapitlet gir en analyse av avsetningene og kvaliteten på regnskapene ved de statlige
institusjonene.
6.6.1 Gjennomføring av budsjett
De statlige institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har som følge av overgang til
nettobudsjettering med unntak fra bruttoprinsippet og kontantprinsippet, rett og plikt til å
bruke de midlene de tildeles fra staten strategisk og fleksibelt. Dette forutsetter at institusjonene
disponerer sine midler langsiktig og i samsvar med egne strategier, men likevel slik at
de gjennomfører det budsjettet Stortinget har tildelt institusjonene det respektive år.
Med utgangspunkt i å ha identifisert avsetningsnivået og endringen i denne, er det interessant
å se nærmere på spesifiseringsgraden og hvorvidt denne gjenspeiler en langsiktig og strategisk
økonomistyring ved institusjonene.
Det er særlig interessant å se på omfang og utvikling av utsatt virksomhet og begrunnelse for
behovet for avsetninger til strategiske formål. I tillegg bør andre avsetninger, dvs. uspesifiserte
avsetninger, være så lavt som mulig.
Tabell 6.6.1 Avsetninger, spesifikasjon i note 15 (i 1000 kr)
31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008 2008 i %
NFR 581 031 556 232 574 663 455 567 20,8 %
Større investeringer - KD 280 054 235 484 495 104 347 437 15,9 %
Utsatt virksomhet - KD 1 235 874 1 259 119 377 349 548 787 25,1 %
Strategiske formål - KD 414 985 389 383 17,8 %
Andre departementer 164 921 190 666 8,7 %
Andre avsetninger 221 879 118 583 136 072 135 528 6,2 %
Sum avsetninger 2 318 838 2 169 418 2 163 094 2 067 369 94,5 %
Bidrag 120 966 5,5 %
Sum avsetninger 2 188 335 100 %
Kilde: Foreløpig årsregnskap 2005-2008
Som tabellen ovenfor viser er det avsetningene knyttet til bidragsfinansiering som er årsaken
til økningen i avsetningene fra 2007 til 2008 på 1,2 %. Det er en prinsippendring som gjør at
disse midlene nå vises som avsetning i regnskapet. Tidligere ble slike midler ført som overskudd.
Vi kan derfor si at avsetningene har gått ned i forhold til 2007 med 4,3 %. Det er
særlig avsetningene til større investeringer og NFR som går ned. Avsetninger til større
investeringer hadde en økning i 2007 i forhold til tidligere år og går nå ned igjen. Avsetningene
til strategiske formål går også marginalt ned i forhold til 2007, mens avsetningene til utsatt
virksomhet øker. Det er likevel på et lavere nivå enn i 2005 og 2006 43 . Andre avsetninger er
på samme nivå som i 2007. Avsetningene fra KDs bevilgning utgjør ca 65 % av de samlede
avsetningene.
Tabellene nedenfor viser hvordan avsetningen fra KD og NFR fordeler seg på ulike formål for
de ulike institusjonskategoriene i 2008.
43 Endrede retningslinjer for note 15 i regnskapet gjør at spesifiseringene ikke er direkte sammenlignbare.
219

Tabell 6.6.2 Spesifisering av avsetningene fra KD per 31.12.2008
Utsatt
virksomhet
Strategiske
formål
Større
investeringer
Andre
avsetninger
Statlige høyskoler 245 893 127 975 61 272 84 441
Universiteter 276 896 239 222 278 362 36 079
Statlige vitenskapelige høyskoler 20 689 13 065 6 610 7 901
Kunsthøyskoler 5 309 9 121 1 193 7 107
Sum 548 787 389 383 347 437 135 528
Kilde: Foreløpig årsregnskap 2008
Tabell 6.6.3 Spesifisering av avsetningene fra NFR per 31.12.2008
Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger
Statlige høyskoler 22 252,1 5 793,8 104 8 147
Universiteter 299 163,4 6 611 1 359 126
Statlige vitenskapelige høyskoler - 123,8 - 273,9 - - 150
Kunsthøyskoler - 209 195,3 - -
Sum 321 082,7 12 326,1 1 463 8 123
Merknad: * NTNU er ikke med i dataene da de ikke har fordelt prosjektene etter disse kategoriene.
Tabellene over viser at samlet sett har høyskolene og de vitenskapelige høyskolene en stor
andel avsetninger til utsatt virksomhet i 2008. Ved universitetene er de største avsetningene
midler fra NFR, mens kunsthøyskolene begrunner sine avsetninger i stor grad til strategiske
formål, men de har også en høy andel andre avsetninger.
Spesifiseringen av avsetningene per institusjon er vedlagt (Tabell V-6.12 og V-6.13). Dersom
vi ser på avsetninger til utsatt virksomhet og andre avsetninger under ett har Høgskolen i
Lillehammer størst andel avsetninger, etterfulgt av Høgskolen i Harstad og Høgskolen i
Ålesund. I den andre enden finner vi Norges musikkhøgskole og Universitetet i Tromsø som
har negative avsetninger.
Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Agder, Samisk høgskole og Høgskolen i Volda har
store avsetninger til strategiske formål.
6.6.2 Regnskapsavlegget
Institusjonene skal utarbeide et foreløpig årsregnskap innen 16. februar 2009. Det foreløpige
årsregnskapet skal være godkjent av institusjonens styre og skal bestå av:
resultatregnskap
balanseoppstilling
kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen
noter
periodisert resultatbudsjett for 2008
utfylt kontrollark
styrets kommentar til regnskapet (ledelseskommentar)
Ledelseskommentarene skal inneholde styrets vurdering av institusjonenes drift i regnskapsåret
og inneholde følgende elementer:
en kortfattet beskrivelse av institusjonens formål
en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige
regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik
omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter i forhold til tidligere
årsregnskap
220

omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap
gjennomføringen av budsjettet for 2008 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet
for 2008. Utviklingen i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet skal
omtales
gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder
trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader
Institusjonenes sammenstiller det endelige årsregnskapet for 2008 etter at Riksrevisjonen har
avlagt sitt revisjonsbrev. Dette skjer etter at denne rapporten er publisert. Riksrevisjonen
hadde ingen vesentlige merknader til regnskapene for 2007. Dette var en forbedring fra
regnskapsåret 2006 der fire institusjoner fikk slike merknader 44 .
6.7 Oppsummering
Åtte av de statlige institusjonene har gått over til enhetlig ledelse på institusjonsnivå, dvs. at
det er ansatt rektor og ekstern styreleder. På avdelings- og instituttnivå er enhetlig ledelse det
vanligste. Det varierer om det også er valgte styrer eller råd på disse nivåene.
Andelen administrative ansatte i sektoren har vært stabilt de siste årene. På institusjonsnivå
varierer andelen fra over 50 % til under 25 %. (2008).
De samlede avsetningene i sektoren øker med 1,2 % i 2008 men det skyldes at avsetninger av
bidragsmidler nå føres som avsetning. Ser vi bort fra virkningen av denne prinsippendringen
går avsetningene ned med 4,3 % fra 2007 til 2008. Det er særlig avsetningene til større investeringer
og NFR som går ned.
11 statlige høyskoler, to universiteter, fire statlige vitenskapelige høyskoler og åtte private
høyskoler har negative driftsresultater i 2008. Lønnskostnader utgjør for de aller fleste en
økende andel av driftskostnadene.
I 2008 kom i gjennomsnitt 39,1 % av inntektene til de private institusjonene fra statstilskudd,
47,6 % fra egenbetaling fra studentene, mens 13,3 % kom fra andre kilder, for eksempel gaver
eller oppdrag. Sammenlignet med 2007 er andelen egenbetaling økt med 0,6 % mens andre
inntekter er redusert tilsvarende. Det var også en reduksjon på 1 % i andelen andre inntekter
fra 2006 til 2007. Det er også verdt å merke seg at flere av de private institusjonene har en
andel statlig finansiering på linje med (eller høyere) enn flere av de statlige høyere
utdanningsinstitusjonene.
44 Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Hedmark
221

7. Hvor går den norske universitets- og høyskolesektoren?
Trender og langsiktige utviklingstrekk
7.1 Innledning
I dette kapitlet vil vi forsøke oss på å gi en vurdering av den fremtidige utviklingen i den
norske universitets- og høyskolesektoren. Hvilke trender og langsiktige utviklingstrekk
nasjonalt og internasjonalt vil påvirke utviklingen i vår universitets- og høyskolesektor? Mer
konkret vil vi berøre følgende problemstillinger:
Opprettholdes mangfoldet i den norske UH-sektoren? Struktur, arbeidsdeling og
konsentrasjon – hva skjer?
Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap?
Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon
- Høyere utdanning i endring i de nordiske land
- Fremveksten av eliteinstitusjoner i Europa
- OECDs anbefalinger i ”Tertiary Education for the knowledge society”
Rangeringenes rolle for kvalitetstenking i den norske – og internasjonale UHsektoren?
EUs initiativ for ”mapping” og ”ranking”
Måling av læringsutbytte i høyere utdanning – illusjon eller virkelighet?
Langsiktig politikkutvikling og risikostyring i UH-sektoren
- OECD CERIs prosjekt om universitetenes fremtid
Langsiktige perspektiver på norsk universitets- og høyskolesektor
- Demografi og geografi – hvor viktig er disse med hensyn til å forme våre
høyere utdanningslandskap?
- Teknologi – hvilken rolle spiller denne?
I tilstandsrapporten stiller vi denne gangen også spørsmålet: Hvor kan sektoren bevege seg
over en tidsperiode på 15 - 20 år frem i tid? Vi har ingen ambisjon om å svare utførlig på dette
i denne sammenhengen, men peker på behovet for å foreta en slik analyse, og samtidig si noe
om det metodiske og hvorfor dette er viktig for å kunne foreta reelle risikoanalyser av sektoren
som sådan. En konkretisering og utarbeiding av en fremtidsstudie i hvilke retninger
universitets- og høyskolesektoren kan utvikle seg over tid, vil kunne foretas i samarbeid med
eksterne kompetansemiljøer som for eksempel NIFU-STEP eller andre miljøer internasjonalt.
CERI i OECD og utredningsmiljøer i EU kan også være interessante partnere i dette.
Helt avslutningsvis i kapitlet har vi laget et såkalt ”WILD CARD” eller ”science fiction” om
universitetet om 50 år.
7.2 Opprettholdes mangfoldet i den norske universitets- og
høyskolesektoren?
7.2.1 Struktur, arbeidsdeling og konsentrasjon – hva skjer?
Innledning
Norge har en godt utbygd struktur av universiteter og høyskoler. De norske høyere utdanningsinstitusjonene
er spredt og fordelt til alle deler av vårt langstrakte land. Denne infrastrukturen
gir studiesøkende i alle deler av landet tilgang til utdanning av høy kvalitet og skal sikre
222

tilgang på velkvalifiserte arbeidstakere i næringsliv og offentlig virksomhet. Det er imidlertid
store forskjeller mellom de ulike institusjonene med hensyn til størrelse, akademisk profil og
organisatorisk struktur samt geografisk lokalisering (fra samlokaliserte til nettverksinstitusjoner
med til dels store geografiske avstander mellom studiestedene).
Den norske høyere utdanningssektoren består i dag av 7 universiteter, 5 statlige vitenskapelige
høyskoler, 3 private vitenskapelige høyskoler, 2 kunsthøyskoler, 24 statlige høyskoler og 21
private høyskoler. I tillegg har vi en Politihøyskole og 4 militær akademier (som ikke inngår i
DBHs statistikk).
I alt hadde vi høsten 2008 i overkant av 206 000 studenter i Norge og rundt 30 000 ansatte (se
tabell 1 og tabell 2). 12 % av studentmassen gikk på private høyere utdanningsinstitusjoner 45 .
Når det gjelder studenttallet, antar vi at det vil øke en del i årene som kommer – både på
grunn av demografiske forhold og som en følge av den globale finanskrisen (se kapittel 1.6.1).
Tabell 7.2.1 Registrerte studenter totalt ved våre høyere utdanningsinstitusjoner 2002- 2008,
fordelt etter institusjonstype.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 96 116 100 296 100 433 93 562 94 323 93 704 88 483
Statlige vitenskapelige høyskoler 7 297 7 585 7 805 5 764 5 410 5 524 5 781
Universiteter 74 205 72 628 72 472 82 708 81 815 78 555 86 256
Kunsthøyskoler 810 855 842 852 824 796 788
Private høyskoler 26 951 24 591 24 686 24 469 24 191 24 392 24 843
Herav private vitenskapelige høyskoler (BI, MF og
Misjonshøyskolen)
18 608 16 616 16 292 15 433 15 247 15 395 15 684
Sum 205 379 205 955 206 238 207 355 206 563 202 971 206 151
Merknad: Handelshøyskolen BI og Misjonshøyskolen i Stavanger ble akkreditert som vitenskapelig
høyskole i 2008, mens Det teologiske menighetsfakultetet ble akkreditert i 2005.
Tabell 7.3.2 Totalt antall tilsatte ved våre høyere utdanningsinstitusjoner i perioden 2004-2008,
fordelt etter institusjonstype.
Institusjonstype
Totalt
2004 2005 2006 2007 2008
Kvinner
%
Totalt
Kvinner
%
Totalt
Kvinner
%
Totalt
Kvinner
%
Totalt
Kvinner
%
Statlige høyskoler 9361,9 53,6 8766,3 53,6 8970,8 54,7 9111,8 55,3 8603,1 56,2
Universiteter 14120 44,7 16176,6 45,4 16644 46,1 16988,7 46,9 18616,5 47,4
Statlige vitenskapelige
høyskoler
2002,3 44,2 1177,2 45,5 1223,9 45,5 1260,7 47,1 1258,7 46,9
Kunsthøyskoler 229,9 47 235,4 47,6 249,3 44,9 252,7 49,6 236,3 48
Private høyskoler 1579,1 54,4 1542,2 54,8 1471,7 54,4 1529 55,7 1568,5 55,8
Sum 27293,3 48,3 27897,7 48,5 28559,7 49,2 29143 50 30283,1 50,3
7.2.2 Høyere utdanning i endring – et kort tilbakeblikk
Den høyere utdanningssektoren i Norge har de siste tjue årene vært utsatt for store endringer.
For det første – Høgskolereformen – reorganiseringen av det regionale høyskolesystemet i
1994, der 98 regionale ble slått sammen til 26 statlige høyskoler. Sammenslåingsprosessen
omfattet de tidligere distriktshøyskolene, de pedagogiske høyskolene, de helsefaglige
45 I statsbudsjettet 2009 ble det tildelt midler til 21 private høyskoler og 3 private vitenskapelige høyskoler. Omkring
halvparten av disse har rundt 200 studenter eller færre. Om lag 60 %. av studentene ved de private høyere
utdanningsinstitusjonene studerer ved Handelshøyskolen BI.
223

høyskolene, ingeniørhøyskolene, sosialhøyskolene og en rekke andre spesialiserte yrkesfaglige
høyskoler. Høgskolereformen ble iverksatt for å oppnå faglige, økonomiske og administrative
stordriftsfordeler.
For det andre, i 2002 til 2005, ble Kvalitetsreformen implementert i det norske høyere
utdanningssystemet. Hovedårsakene til Kvalitetsreformen var nasjonale behov for å styrke
kvaliteten i høyere utdanning og forskning, samt at den kom som en tilpasning av det norske
systemet til den europeiske Bologna-prosessen. Stikkordsmessig medførte Kvalitetsreformen
bl.a.:
Innføringen av et nytt ”Bologna” gradssystem (3+2+3 system – Bachelor, Master og
Ph.d som hovedmodell)
Innføringen av et nytt studiepoengsystem (European Credit Transfer System – ECTS –
der 60 studiepoeng tilsvarte et års fulltidsstudium)
Innføringen av et nytt karaktersystem fra A til F
Systematisk kvalitetssikring og utvikling – etableringen av NOKUT i 2003
Bedre oppfølging av studentene
De høyere utdanningsinstitusjonene får økt frihet og en høy grad av selvstyre
(autonomi). De offentlige universitetene og høyskolene ble gjort om til statlige
forvaltningsorganer med spesielle fullmakter
Innføring av en resultatbasert finansieringsordning i høyere utdanning
Økt vekt på internasjonalisering
En felles lov for både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner (2005)
Kvalitetsreformen som ga de høyere utdanningsinstitusjonene mer frihet og akademisk autonomi
hadde også konsekvenser for departementets styring av sektoren. Både de offentlige og
private høyere utdanningsinstitusjonene ble nå styrt gjennom en felles lov og finansieringssystem
– supplert med årlige etatsstyringsmøter for alle de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene
og et årlig dialogmøte med ledelsen ved de private høyere utdanningsinstitusjonene.
Med Kvalitetsreformen ble den tidligere detaljstyringen av UH-sektoren avviklet, og man fikk
innført et mer overordnet mål og resultatstyring – supplert med risikostyring. Kunnskapsdepartementet
– iverksatte nå en relativt omfattende monitorering av UH-sektoren – basert på
årlig rapportering fra UH-institusjonene.
Siden høyskolereformen i 1994 har strukturen av institusjoner og studiesteder i hovedsak
ligget fast. Private høyskoler har økt sin virksomhet og har fått sine rettigheter og plikter
definert i lov om universiteter og høyskoler. Etter at det ble åpnet for endring av institusjonskategori
gjennom akkreditering, skjer det en utvikling der flere høyskoler arbeider for å bli
universiteter, og siden 2005 har vi gjennom den nevnte prosessen fått tre nye universiteter.
Parallelt endres kravene til den høyere utdanningssektoren i takt med endringer i samfunnet,
der økende internasjonalisering av så vel utdanning som arbeidsliv er et viktig aspekt.
I mai 2006 ble et Regjeringsoppnevnt utvalg nedsatt for å vurdere den videre utviklingen av
norsk høyere utdanning i lys av samfunnets behov. Utredningen tok utgangspunkt i universitetenes
og høyskolenes samfunnsrolle. Soria Moria-erklæringens mål om å styrke det regionale
universitets- og høyskolesystemet var en sentral premiss for arbeidet. Utredningen anla et
tidsperspektiv på ti til tjue år.
Stjernø-utvalget avla sin innstilling til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
22. Januar 2008 (NOU 2008:3 (2008)). Her ble det understreket at det norske høyere utdannings-
224

systemet var under press både innenfra og utenfra. For mange UH-institusjoner er sårbare – de
sliter med svak rekruttering, er små og akademisk fragmentert – spesielt institusjonene som
var lokalisert i de rurale strøkene. Videre har evalueringer påvist sviktende kvalitet i flere
sentrale utdanninger, og flere prosesser trekker i retning av spredning av utdanninger og
fagmiljøer. Parallelt med dette satser andre land – også våre nordiske naboer – på å konsentrere
ressursene for å sikre kvaliteten i høyere utdanning og for å møte den internasjonale
konkurransen og utfordringene fra kunnskapsøkonomien. I følge Stjernø-utvalget bør ikke
Norsk høyere utdanning gå i motsatt retning.
Utvalget hevdet at nåværende antall UH-institusjoner i Norge var for høyt og de foreslo derfor
en sterkere konsentrasjon, spesialisering og arbeidsdeling gjennom offentlig styrte fusjoner
(fra 38 statlige høyere utdanningsinstitusjoner til 8-10). Hovedargumentene for fusjonene var
at: Større enheter vil resultere i kvalitativt sterkere akademiske institusjoner, samt akademiske,
administrative og økonomiske stordriftsfordeler.
Kort oppsummert – så var både den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet og majoriteten
av høringsuttalelsene fra UH-institusjonene enig i Stjernø-utvalgets diagnose – men de
var ikke enig i deres forslag til strukturell løsning. De ønsket ingen offentlig styrte fusjoner i
UH-sektoren.
Høyere utdannings- og forskningsminister Tora Aasland ga sin tilslutning til utvalgets
vektlegging på samarbeid, spesialisering, konsentrasjon og arbeidsdeling mellom de høyere
utdanningsinstitusjonene – men hun understreket at dette må skje på frivillig basis.
For ministeren og departementet er det viktig å stimulere kvalitet langs ulike akser i et
diversifisert høyere utdanningssystem: Vi trenger m.a.o. ulike typer av høyere utdanningsinstitusjoner
eller utdanningsprofiler i vårt UH-system – et institusjonslandskap med faglige
sterkere miljøer, bedre forskning og gode utdanninger.
7.2.3 Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap?
Høyere utdanning har de siste årene vært preget av økt konkurranse om studenter, både
nasjonalt og internasjonalt. Finansieringssystemet har bidratt til denne utviklingen.
Forskningen både her i landet og internasjonalt endrer seg i retning av større fagmiljøer med
bedre forskningsmiljøer. Tverrfagligheten øker. Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler
og talenter øker. Mange land bygger eliteinstitusjoner. Denne konkurransen fremmer
kvalitet, men kan også skape utilsiktede hindre for det nasjonale samarbeidet og god ressursutnyttelse
på tvers av institusjonene.
Etter Stjernø-utvalgets utredning og den relativt brede tilslutningen til dens diagnose – er det
for tiden en rekke frivillige prosesser på gang blant våre høyere utdanningsinstitusjoner – alt
fra ulike former for samarbeidsallianser til fusjoner. Formålet er å styrke sin posisjon i det
høyere utdanningsmarkedet – regionalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Mange institusjoner
er på leit etter sin ”riktige” institusjonsprofil, og stadig flere institusjoner har innsett at
løsningen på økt konkurranse ikke er å favne for bredt, men snarere å utvikle en klar profil og
inngå fruktbare samarbeid. Politisk ledelse i KD har signalisert at de kommer til å støtte
prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten for å sikre bedre kvalitet og
gode studiemiljøer, samt prosesser som leder til avtaler om arbeidsdeling.
225

Institusjonene i Tromsø (høyskolen og universitetet) har fusjonert (01.01.09) til det nye
universitetet i Tromsø, og det er lagt planer for Innlandsuniversitet 46 samt en eventuell
sammenslåing mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011. Videre har det blitt
foretatt en politisk beslutning om at UMB og NVH skal slås sammen på Ås i 2018. Gjennom
Oslofjordalliansen 47 og UH-nett Vest 48 blir det samarbeidet om konkrete utdanningstilbud.
Listen er ikke uttømmende – og det dukker stadig opp nye initiativ (eksempelvis samarbeidsavtale
mellom UiA, UiS og HiTe, samarbeid mellom institusjonene i Trønderlag etc.).
Også i den private høyskolesektoren foregår det mange interessante strukturelle endringsprosesser.
Diakonhjemmet høgskole og Rogaland høgskole har fusjonert, det samme har Oslo
Markedshøyskole og Norsk reiselivshøyskole, og NLA Høgskolen og NLA lærerhøgskolen
vurderer å gjøre det samme. I tillegg har Barrat Due musikkinstitutt inngått en intensjonsavtale
om tettere samarbeid og arbeidsdeling med Norges musikkhøyskole, og flere private
høyskoler har inngått samarbeid om utdanningstilbud og forskning, både med private og
statlige høyere utdanningsinstitusjoner.
Prosessene er bl.a. begrunnet i en erkjennelse av at samhandling er ønskelig og nødvendig,
både av faglige, økonomiske og administrative grunner. Også KD er av den oppfatning at bare
gjennom systematisk samarbeid kan sektoren bli bedre. De politiske signalene er derfor at
institusjonene i tiden som kommer bør utvikle klarere profiler, definere tydelige satsingsområder
og i større grad finne samarbeidspartnere.
Dette vil bli viktige temaer i KDs etatsstyringsmøter med de statlige høyere utdanningsinstitusjonene
og KDs dialogmøte med de private høyskolene våren 2009. I etatsstyringsrunden
er det i år for første gang fastsatt egne møter med ulike samarbeidskonstellasjoner.
KD ser det som viktig at både de statlige og private høyere utdanningsinstitusjonene tar de
nødvendige grep slik at institusjonene forblir konkurransedyktige og finner sin plass i hhv. det
regionale, nasjonale og/eller internasjonale høyere utdannings- og forskningsmarkedet. Vi
trenger et mangfoldig og levedyktig høyere utdanningssystem – der samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon er vesentlige stikkord for å lykkes.
46 Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Lillehammer (HIL) samarbeider med
fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om Prosjekt Innlandsuniversitetet. Målet med prosjektet er å kunne sende søknad
om universitetsstatus for Universitetet i Innlandet innen 1.1.2012. Universitetet i Innlandet har som målsetting å være et nært,
moderne og skapende universitet. Det skal være en moderne nettverksinstitusjon som tilbyr et nært og kompetent lærings-og
studentmiljø, og hvor kunnskap skapes i dialog mellom studenter, fagmiljø og samfunns-og næringsliv – heter det på
hjemmesiden.
47 Her er det innledet et institusjonelt forpliktende samarbeid hvor det blant annet inngår konkrete planer om felles
studieprogram. Oslofjordalliansen er et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Høgskolen i
Buskerud (HiBu), Høgskolen i Vestfold (HVE) og Høgskolen i Østfold (HiØ).
Ved de fire institusjonene er det rundt 14.000 studenter. Alliansen har studiesteder spredt rundt i en region med to millioner
mennesker. Intensjonsavtalen om et samarbeid innen Oslofjordalliansen ble inngått i desember 2007. I første omgang har
dette resultert i en felles ingeniørutdanning, men det er planer på langt flere fagområder.
48 UH-nett Vest er et formelt nettverkssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og
Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Nettverket ble opprettet 1.januar 2008, og samarbeidsavtalen gjelder for fem år
fremover. Nettverket skal i første omgang styrke den faglige aktiviteten ved hver enkelt institusjon. De enkelte institusjonene
skal fremdeles være egne, selvstendige institusjoner, og videreutvikle egne særtrekk og fortrinn. Men sammen skal de ta en
tydelig regional, nasjonal, og internasjonal rolle når det gjelder utdanning og forsking. Lærerutdanning og
forskningssamarbeid har i 2008/09 et hovedfokus i samarbeidet.
226

7.3 Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur,
arbeidsdeling og konsentrasjon
7.3.1 Høyere utdanning i endring i de nordiske land
Det kan synes som om strukturendringene i de øvrige nordiske landene følger den generelle
dynamikken i OECD-området. OECD knytter i stor grad høyere utdanning til økonomi.
Samtidig er det en økende internasjonal konkurranse om talentene – det vil si de beste
studentene og forskerne – og konkurransen blir stadig mer global. En konsekvens er at de
høyere utdanningsinstitusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomisk/administrative
ressursene i større og mer slagkraftige fagmiljøer. Flere land har begynt å rendyrke dannelsen
av eliteuniversiteter. USA og Storbritannia har hatt eliteinstitusjoner i lengre tid – og nå følger
flere europeiske land etter (bl.a. Tyskland og Frankrike).
De nordiske landene prøver å balansere dette opp mot de gamle universitetsidealene. Vi kan
slå fast at innføringen av a-, b- og c-universiteter ikke passer inn i den norske konteksten.
Danmark har derimot valgt å peke ut tre superuniversiteter. I Finland jobber en mot et eliteuniversitet
i Helsinki. I Sverige – som i Norge - står tanken om at alle institusjoner skal være
likeverdige mer sentralt. Her skal likevel det nye finansieringssystemet skape en nivådeling. I
Norge og Sverige satser en blant annet på Senter for fremragende forsking. Norge og Sverige
går for kvalitet i enkelte miljø, og ikke for kvalitet i institusjonen som helhet.
I de andre nordiske landene foregår det flere prosesser som angår strukturene innenfor høyere
utdanning. Gjennomgangstonen er fusjoner og konsortier, og dette blir også realiteten flere
steder. Danmark har nylig gjennomført en omfattende strukturreform. Finland planlegger en
ny reform og i Sverige er det flere endringer på gang. I fortsettelsen følger en kort oversikt
over nylig innførte eller planlagte endringer i de nordiske landene med hensyn til konsentrasjon,
samarbeid og arbeidsdeling. I tillegg gis en kort redegjørelse av eksellenseinitiativet i
EU, Tyskland og Frankrike, samt en kort gjengivelse av hovedanbefalingene fra OECD i
deres ferske gjennomgang av medlemslandenes høyere utdanningspolitikk.
Sverige
Svenske myndigheter ønsker færre universiteter
I 2007 var det i alt 36 offentlige universiteter og högskoler i Sverige (hvorav 14 med
universitetstittel). Her er det også en gryende diskusjon om det bør skje fusjoner innenfor
universitetssystemet. Lederen for Högskoleverket, Anders Flodström, gikk høsten 2007 ut
med et forslag om at antall universiteter burde reduseres fra 14 til fem. Argumentasjonen
knytter seg til behovet for å ha sterkere enheter og miljøer som er bedre i stand til å konkurrere
internasjonalt, samt at med så mange institusjoner oppstår det lett en uhensiktsmessig
konkurranse mellom universitetene. Reaksjonene på forslaget i Sverige er at det er et
interessant utspill og en meget spennende debatt. Mange tar til orde for behovet for konsentrasjon
og spissing, men det er ulike synspunkter på om det bør gjennomføres fusjoner og i så
fall hvor mange universiteter det bør være.
Prosessen har frem til nå gått tregt, men noe har hendt. Universitetet i Växjö og Högskolan i
Kalmar har nylig skrevet under en fusjonsavtale. Mälardalens högskola og Universitetet i
Örebro har skrevet under en avtale som ikke handler om fusjon, men om felles overstyring.
Dessuten diskuterer de to nordligste svenske universitetene, Luleå og Umeå et nærmere
samarbeid. Men Sverige ligger langt tilbake når det gjelder omstrukturering sammenlignet
med det som foregår eller har foregått i Danmark og Finland.
227

Den gryende sammenslåingsprosessen er ikke resultat av en pågående strukturreform. Den
svenske regjeringen legger ikke press på institusjonene. Initiativene kommer fra sektoren selv,
men de som ønsker sammenslåinger får gjerne friske penger tilført 49 .
Ny finansieringsmodell
Den største endringen i Sverige er knyttet til finansieringsmodellen. I fjor leverte et regjeringsoppnevnt
utvalg, ledet av professor Dan Brändström, en innstilling til en omfattende
endring av svensk forskningsfinansiering. I korte trekk går forslaget ut på at penger skal
tildeles etter kvalitet og prestasjoner – og skal m.a.o. være et ledd i spissingen og konsentrasjonen
av forskningen. Forskningsmidler fra staten blir fordelt ut fra hvor mye støtte universitetene
får fra det svenske vitenskapsrådet. Institusjoner som får mye støtte fra Vitenskapsrådet,
får mer fra regjeringen. Forslaget har vært ut til en svært omfattende høring – og det er
ennå ikke fattet noen endelig beslutning om innføring av en eventuell ny
forskningsfinansiering.
Bologna-prosessen
Det som driver reformviljen i Sverige er spørsmålet om kvalitet, og utfordringene med hensyn
til å kunne være konkurransedyktige i Europa og globalt. Argumentasjonen går på at siden
Sverige ikke er i sentrum i Europa er det spesielt viktig at man har sterke forskningsmiljøer –
samtidig som har en tilstrekkelig bredde på miljøene som gjør dem attraktive for europeiske
forskningstalent. I sum peker prosessene på at Sverige er i ferd med å gå i retning av færre og
større høyere utdanningsmiljøer.
Danmark
Dansk omstrukturering
De mest omfattende prosessene finner sted i Danmark, der det nylig er blitt gjennomført
fusjonsprosesser mellom universiteter og forskningsinstitutter. Argumentasjonen den danske
regjeringen har lagt til grunn, er at dette er nødvendig for at institusjonene skal kunne gi
utdanning og gjennomføre forskning på et høyt internasjonalt nivå. Miljøene må bli mer
slagkraftige og konkurransedyktige. Bakgrunnen for fusjonene er den danske Globaliseringsstrategien
fra mars 2006, hvor det fremheves at ”Uddannelse og forskning er grundlaget for
vækst og velstand i en globaliseret verden”.
Fusjonene var basert på «tvungen frivillighet». Resultatet ble at 12 universiteter og 13 sektorforskningsinstitutter
fra 1. januar 2007 ble til elleve nye institusjoner. En svært stor andel av
ressursene (97 %) samles på sju universiteter. Over to tredeler av ressursene samles på tre
store «superuniversiteter», Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks
Tekniske Universitet, hvor det til sammen er innfusjonert ti andre institusjoner, hovedsakelig
forskningsinstitutter. Samtidig ble det fra 1. januar 2008 gjennomført fusjoner innenfor
høyskolesektoren, der tidligere institusjoner som ga lærerutdanning, sykepleierutdanning og
andre høyskoleutdanninger, ble slått sammen til større enheter («professionshøjskoler»). Dette
tilsvarer på mange måter Høgskolereformen fra 1994 i Norge, men resulterer i langt færre
institusjoner (sju).
Arbeidsdelingen mellom universiteter og høyskoler er klar. Det er universitetene som driver
med forskning. Stikkord som «robust, synlig og konkurransedyktig» var sentrale i prosessen.
49 Eksempelvis fikk Universitetet i Växjö og Högskolan i Kalmar 20 million SEK ved sin sammenslåing.
228

Sammenslåingen i universitetssektoren ble gjennomført under slagordet ”Danske universiteter
i verdensklasse” (jf. etableringen av universitetene i København og Aarhus samt Danmarks
Tekniske Universitet som har fått status som eliteuniversitet).
Økt autonomi
Ellers er det verdt å merke seg at de danske universitetene (fra 2003/2004) er selveiende
institusjoner med styret som øverste myndighet. Alle de danske høyere utdanningsinstitusjonene
har ekstern styreflertall og ekstern leder. Universitetenes status som selveiende institusjoner
innebærer ikke et fravær av statlige regler, men regler som er fleksible og som skaper
et rom egen selvstendig ledelse. Vitenskapsministeriet inngår utviklingskontrakter med universitetene
– som gir grunnlaget for universitetenes målsettinger for utdanning, forskning og
formidling. Danmark har for øvrig relativt nylig nærmest kopiert det norske finansieringssystemet
for høyere utdanning 50 .
Finland
Finsk omstrukturering
Finland har i dag et binært høyere utdanningssystem med universiteter (20 i alt) på den ene
siden og yrkesrettede høyskoler (29 i alt) på den annen side. I Finland er det likevel etablert
flere konsortier mellom universiteter og yrkeshøyskoler. Det er også under utvikling flere
eksempler på tettere formalisert samarbeid, muligens også fusjoner, mellom universiteter og
mellom universiteter og yrkeshøyskoler. For eksempel er en konføderasjon mellom universitetene
i Joensuu og Kuopio øst i landet under etablering under navnet ”Östra Finlands
Universitet” 51 .
I Helsinki-regionen er ”The Innovation University” under etablering. Dette er et samarbeid
mellom University of Art and Design, Helsinki University of Technology og Helsinki School
of Economics. Målet er å skape et integrert innovasjonsmiljø mellom design, teknologi og
business. Også her er forventningen at resultatet etter hvert vil bli full sammenslåing, basert
på et bredt og forpliktende samarbeid for å skape mekanismer og arenaer som skal fremme
innovasjon. Målet er et universitet i eliteklassen, som både vil være i stand til å konkurrere
med de beste utenlandske universitetene og være en interessant partner for dem. Første skritt
på veien mot åpningen 1. januar 2009 har vært etableringen av «Helsinki School of Creative
Entrepreneurship» i 2007. Helsinki Universitet er ikke med i dette samarbeidet. Der er uttrykt
bekymring for at ”The Innovation University” vil medføre en uhensiktsmessig konkurranse
om begrensede forskningsmidler.
Men fortsatt en binær modell: universiteter vs polytekniske høyskoler
Statsråd Sari Sarkomaa (utdanning og forskning) besluttet 5. desember 2007 et prinsippvedtak
om utviklingsplanen for utdanning og forskning årene 2007-2012. Universitetene og de
polytekniske høyskolene utvikles fortsatt ifølge den binære modellen på basis av ulike
50 Universitetene finansieres overordnet gjennom fire kanaler: a) Utdanningsmidler (taksametertilskudd): produksjon av
ECTS-poeng; b) Basisforskningsmidler; c) Konkurranseutsatte forskningsbevilgninger (forskningsrådene, fonds etc.); d)
Forskningsbasert myndighetsbetjening: utføres på grunnlag av avtaler mellom det enkelte fagministerium og det respektive
universitet.
51 Det er lagt frem en plan der målet er å etablere en felles struktur så langt det er mulig. Prosessen begrunnes i at det er
behov for en helt annen type universitet enn i dag om visjonen om fremgang for Finland skal realiseres. Konføderasjonen
forventes å gå over i en full sammenslåing, men i første omgang skal det etableres felles ledelses- og administrative
funksjoner og felles fakulteter og strukturer på tvers av de etablerte. Gevinsten antas å bli at det kan utvikles mer attraktive og
konkurransedyktige utdanningsprogrammer, samtidig som institusjonene blir viktigere brikker i innovasjonssystemet
gjennom at forskningen når et høyere nivå og får en mer internasjonal profil.
229

studieprogrammer og nivå og oppgaver (forskning versus utviklingsarbeid) som skiller dem
fra hverandre. Finansieringen skal ytterligere konkurranseutsettes.
Økt autonomi – juridisk selvstendige institusjoner
I slutten av februar 2009 kom Regjeringen med et nytt forslag til universitetslov i Finland.
Her foreslås det at universitetene frigjøres fra staten og de selv får velge hvorvidt de ønsker å
bli offentlig rettslige sammenslutninger eller privat rettslige stiftelser. Loven behandles av
Riksdagen i løpet av våren 2009, og trer eventuelt i kraft fra og med 01.08.09. Universitetene
vil fremdeles være garantert å få en relativt stor offentlig basisfinansiering, men intensjonen
er at universitetene økonomisk sett skal få flere ben å stå på og bli mer konkurransedyktig
både nasjonalt og internasjonalt. Det skal ikke innføres studieavgifter, men det vil innføres en
prøveordning med studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS-land i visse magisterprogram.
Dagens kontraktsstyring av forskningen ved de finske universitetene skal etter den nye loven
mykes noe opp.
4 % mål på forskning
Målet for forskningspolitikken er å styrke kunnskapen og kompetansen samt den finske
forskningens nivå og synlighet internasjonalt. For å understøtte den finske forskningen går
man inn for å finansiere høykvalitativ forskning og spesielt støtte forskningsområder som
gjennom ekstra innsats forventes å få internasjonalt gjennomslag.
Statsminister Matti Vanhanens II regjering øker den offentlige finansieringen av forskning og
utvikling med målet om at den offentlige og private FoU-finansieringen til sammen skal stige
til fire prosent av BNP. Forskningsfinansieringen skal i følge regjeringenes program bl.a. økes
gjennom Finlands Akademis forskningsfinansiering og universitetenes basisfinansiering. Den
finske regjeringen poengterer (som de øvrige land) forskningens kvalitet og effektivitet.
7.3.2 Eliteuniversiteter i Europa
EU er blitt stadig viktigere når det gjelder utdannings- og forskningspolitikk. EU-kommisjonens
analyse og løsningsforslag ligger nært opptil den markedsøkonomiske tankegangen.
Kommisjonen vil forsterke universitetets rolle i ”Kunnskapens Europa”, med høyere
utdanning og forskning som støttefunksjon for næringsutvikling og økonomisk verdiskaping.
Universitetet blir i sjelden grad sett som en kulturbærende institusjon.
Kommisjonens topprioritet er utviklingen av eliteuniversiteter som kan konkurrere med de
beste amerikanske universitetene. Ressursene må økes og konsentreres om de beste
forskningsmiljøene. De øvrige må finne sin nisje. De må spesialisere seg og utforme egne
profiler og prioriteringer ut fra tilgjenglige ressurser og muligheter. Resultatet vil være et mer
lagdelt europeisk system.
(EU har et økt fokus på forskning, og i 2008 ble European Institute of Technology (EIT)
etablert (litt etter mønster fra det verdensledende Massachusetts School of Technology (MIT)).
230

7.3.3 Tyskland
Fremdyrking av eliteuniversiteter
I Tyskland har det skjedd en rekke ting de senere år. På kort tid er det tyske universitetssystemet
blitt forandret fra en situasjon med relativt likeverdige, men underfinansierte
institusjoner, i retning av et todelt system med noen få velfinansierte universitet, og mange
andre som føler at de er i ferd med å bli degradert til ”utdanningsinstitusjoner”. Fremragende
forskere på ikke-selekterte universitet føler nå at de blir degradert etter hvert som spalting
mellom de selekterte og ikke selekterte øker (inntil de eventuelt blir kjøpt opp av de nye
spissuniversitetene). Det universitetssystemet som i sin tid ble vurdert som det beste i verden
og som fremmet akademisk konkurranse mellom forskere ut i fra et ideal om noenlunde like
arbeidsvilkår, er nå hierarkisert etter organisasjonskjennetegn. Hovedargumentet for reformen
er at også Tyskland (som bl.a. USA og England) trenger ”global players” i den internasjonale
kampen om kunnskapshegemoni. Bare noen få universitet kan oppnå en slik status i
masseutdanningens tid.
Spissing av forskningen var nødvendig om Tyskland skulle henge med i den internasjonale
konkurransen. Man måtte komme vekk fra likhetsidealet. Dette krevde også nye former for
samarbeid mellom delstater og føderalstaten om finansiering av det beste. Internasjonale
komiteer ble satt i sving for å bistå i seleksjonen. Ved å bygge på de som alt var best, kunne
en legitimere en satsing som gjorde disse bedre. Det ellers så alt for flate forskningslandskapet
trengte ”fyrtårn”. Tiden var forbi for det innad rettede ”elfenbeinstårnet”. Eller som det også
ble sagt, det trengtes en prosess der en ”kronet” de universitetsorganisasjonene som fikk frem
dem som var på høyden ”internasjonalt”. Det ble satset på organisasjonsutvikling, ikke på
personer eller hjerner. Det var ikke lenger ”gode forskere” eller nettverk av forskere som var
fremragende, men ”hele” universitet.
Høsten 2006 etablerte derfor det tyske Bundesministerium für Bildung und Forschung (BMBF)
det såkalte eksellenseinitiativet. 1,9 milliarder Euro ble lagt ut på anbud for de høyere utdanningsinstitusjonene.
9 høyere utdanningsinstitusjoner har nå vunnet anbudsrunden (i de to
anbudsrundene) i en del av dette programmet. Mange av disse universitetene har også fått
støtte til å lage doktorgradsskoler, eller til å utvikle fremragende forskernettverk. Totalt er
altså 1.9 milliarder Euro satt av over 5 år til dette såkalte ”eksellensinitiativet”.
Konkret handler ”eksellensinitiativet” om konkurranse om finansiering i henhold til tre
prosjektorienterte områder. Disse er:
Forskerskoler (Graduiertenschulen) som tilbyr strukturerte doktorgradsprogrammer
innenfor et fremragende forskningsområde med bred faglig tematikk. Målet er å styrke
rekrutteringen til vitenskapelige posisjoner betraktelig. Så langt er ca 40 Forskerskoler
fått tildelt rundt en million Euro pr år (ca. 9 mill. NOK). Totalt omfatter dette området
40 Millioner Euro årlig.
Såkalte fremragende klynger (Exzellenzclustern) skal etableres ved de fremste og
mest internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøene, for å bedre samarbeidet
mellom disse miljøene og eksterne forskningsinstitutter, vitenskapelige høyskoler
(Fachhochschulen ) og næringslivet. Hver av de 30 utvalgte klyngene får bevilget i
gjennomsnitt 6,5 millioner Euro (58,8 mill NOK) per år. Totalt omfatter denne
ordningen 195 millioner Euro (1 755 mill NOK) per år.
Ved å understøtte såkalte fremtidskonsepter for utvikling av universitetsbasert
høykvalitetsforskning (Zukunftskonzepten zum Ausbau universitärer
Spitzenforschung) skal forskningsprofilene til maksimum 10 utvalgte universiteter
231

styrkes. Forutsetning er at universitetet eller høyskolen kan forevise minst en
fremragende klynge, en Forskerskole, samt en helhetlig strategi for å bli et globalt
anerkjent „vitenskapelig fyrtårn“ (Leuchtturm der Wissenschaft). Til dette formålet er
det satt av totalt 210 Millioner Euro (1 890 mill NOK) per år. Hver av institusjonene
som støttes får gjennomsnittlig 21 millioner Euro (189 mill NOK).
Vedleggstabell V-7.1 viser en oversikt per februar 2009 over hvilke institusjoner som inngår i
”eksellensnettverket”, forskerskolene og fremtidens forskningskonesepter/-miljøer i Tyskland.
Den tyske reformen er altså gjennomført på imponerende kort tid. Under 3 år har gått siden
diskusjonen om spissing og eksellente institusjoner ble satt på dagsorden av det tyske sosialdemokratiske
partiet (SPD). Politikere med ambisjoner på vegne av forskningen og ”forskningspolitikere”
fra forsknings og utdanningssektoren selv, har gjennom sitt samarbeid om å drive
dette tiltaket igjennom blitt berømmet for sin handlekraft. Men motreaksjonene har heller ikke
latt vente på seg.
En av de debattbøkene som i dag er mest omtalt i Tyskland, skrevet av den kjente sosiologen
Richard Münch, diskuterer denne seleksjonen av eliteuniversitet i sin fulle bredde. Tittelen på
boken er ”Den akademiske eliten”. Gjennom en godt dokumentert studie viser Münch at den
eliten som nå er mer eller mindre politisk konstruert gjennom utvelgelsen av de 9 spissuniversitetene,
langt fra er den akademiske eliten fagfolkene selv ville valgt ut om de skulle peke på
de som til en hver tid er de beste, dvs. de mest kreative, de som skaper noe nytt, de som
gjennom faglig debatt vekker mest oppmerksomhet.
Fremtidstenkning og foresight
I tillegg har BMBF utarbeidet en rekke strategier og tiltak for å fremme forskning og innovasjon.
De viktigste øvrige virkemidler er 15 milliarder Euro til styring av innovasjon, en såkalt
Hightech-strategi (etablert august 2006). I tillegg har BMBF etablert et seks milliarder Euro
program for å støtte oppunder nyere utviklinger/impulser for forskningsbasert innovasjon og
vekst. BMBF gjennomfører og har gjennomført flere såkalte foresightprogrammer. Disse
utgjør et sentralt bakgrunnsmateriale for den politiske og strategiske avveiningen i tysk
forsknings- og innovasjonspolitikk. Tidligere har de gjennomført omfattende teknologisk
foresight og assessment (eks. delphi-studier), senere programmet FUTUR, og har i dag en
rekke satsinger for å finne frem til fremtidige markeder, teknologiområder og prioriterte
forskningstemaer.
7.3.4 Frankrike
Også i Frankrike er elitesatsingen innen høyere utdanning høyt oppe på agendaen. Nyetablerte
Paris School of Economics (PSE) utfordrer andre eliteuniversiteter i det globale høyere
utdanningsmarkedet.
PSE bryter med det franske utdanningssystemet på flere punkter. Forskerne rekrutteres fra de
fire beste "grandes écoles", og skolen organiseres som en stiftelse med en blanding av statlig
og privat finansiering. Målet er ikke å dyrke en fagtradisjon eller et miljø, men ganske enkelt
å bli en toneangivende aktør på globalt plan.
Den nye franske regjeringen under Sarkozy fikk vedtatt ny universitetslov i august 2007.
Endringene i loven innebærer langt større autonomi for den enkelte institusjon. Så vel økonomien
som personalområdet var under den tidligere loven underlagt til dels sterk statlig detalj-
232

styring. Her er nå ansvaret i mye større grad overført til institusjonene selv. Videre skal
styrene bli mindre, og den eksterne styrerepresentasjonen styrkes vesentlig. Regjeringen har
videre lovet å øke sektorens offentlige finansiering med 40 % innen 2012. De friske midlene
skal kanaliseres gjennom forskningsrådene. Grunnbevilgningen vil dermed synke markant i
forhold til konkurranseutsatt finansiering. Tanken er at den økte autonomien og styrket
finansiering gjennom konkurransearenaer sammen skal lede til større fokus på eksellens i
sektoren.
De kritiske røstene til lovendringen har vært mange. Motstanderne frykter bl.a. at rektorene
skal få for mye makt, og at ytre økonomisk og politisk press skal svekke den akademiske
friheten.
Klassifisering av universiteter
Det franske departementet, og evalueringsorganet for høyere utdanning og forskning arbeider
sammen om en typologi for landets universiteter. Hensikten er både å hjelpe institusjonene til
å posisjonere seg i forhold til hverandre, og å utvikle resultat- og ytelsesanalyser. Institusjonene
karakteriseres via en multidimensjonal tilnærming. Metoden benytter de fire aksene studenter,
grader/studieprogrammer, menneskelige ressurser og forskning. Institusjonene plasseres så
relativt til hverandre i et todimensjonalt diagram, ut fra karakteristika på disse fire aksene. Jo
nærmere de ligger hverandre i diagrammet, jo likere er de. Diagrammet gir derfor mulighet til
å gruppere i klynger av beslektede institusjoner. Resultater på bestemte indikatorer, for
eksempel suksessrate for bachelorstudenter, kan projiseres inn i samme diagram. Metoden vil
kunne ha overføringsverdi til andre europeiske land, men det må undersøkes nærmere.
7.3.5 Oppsummering
Det er nå en kjennsgjerning at de fleste europeiske land merker presset om å etablere eliteuniversiteter.
Betegnelsen ”eliteuniversitet” blir ofte benyttet i omtale av institusjoner som skårer
aller høyest på internasjonale rangeringer, særlig for forskning.
Tradisjonelle universiteter reorganiseres, og det etableres nye enheter som får tilført ekstra
ressurser slik at de rykker opp til et høyere nivå enn de andre. Det må imidlertid ikke oppfattes
som en "amerikanisering" av det europeiske universitetssystemet: Mesteparten av finansieringen
er fortsatt statlig, og andelen oppdragsforskning er begrenset. De kan ikke konkurrere med
amerikanerne om lønninger, og frister heller med nye fasiliteter og langsiktig finansiering.
Et annet sentralt trekk er stimulering til samarbeid, konsortier og fusjoner. Konkurransen om
de beste forskerne, studentene og oppmerksomhet fra næringslivet, har ført til nye allianser og
samarbeidsmønstre for å nå sin posisjon i det regionale, nasjonale og globale høyere
utdannings- og forskningsmarkedet. Et typisk eksempel på dette er den tyske satsingen på
forskerskoler, fremragende klynger og fremtidsrettet toppforskning ved utvalgte universiteter.
7.3.6 OECDs anbefalinger i ”Tertiary Education for the Knowledge society”
OECD satte i 2004 i gang et omfattende arbeid med henblikk på en internasjonal gjennomgang
av medlemslandenes høyere utdanningspolitikk. I tillegg til denne overordnede
rapporten inkluderer arbeidet 24 nasjonale rapporter, 14 rapporter fra eksterne evalueringsteam
og en rekke forskningsrapporter. Dette arbeidet er den mest omfattende analyse som er
gjort av høyere utdanningspolitikk. Rapporten tar for seg 24 av medlemslandene i OECD.
233

Målsettingen med analysen var å bidra til at landene skulle dele innovative og suksessfulle
initiativ og identifisere hvilke opsjoner som maksimerer bidraget fra høyere utdanning i
oppnåelsen av nasjonale økonomiske og sosiale mål (OECD, 2008a og 2008b).
Høyere utdanningspolitikk er i følge OECD stadig viktigere på den internasjonale politikkagenda.
Den utbredte oppfatning om at høyere utdanning er en viktig konkurransefaktor i en
kunnskapsdrevet global økonomi har gjort høyere utdanning viktigere enn før. Det er nødvendig
for alle land å heve utdanningsnivået til arbeiderne, å opprettholde en globalt konkurransedyktig
forskningsbase og utvikle kunnskapsspredning til det beste for samfunnet.
Gjennom de fire hovedmålene, utvikling av human kapital (læring), bygging av kunnskapsbaser
(forskning og kunnskapsutvikling), formidling og bruk av kunnskap (interaksjon) og
vedlikehold av kunnskap (overføring mellom generasjoner), bidrar høyere utdanning til sosial
og økonomisk utvikling.
Rekkevidden og viktigheten av høyere utdanning har endret seg betydelig over tid. Der
høyere utdanning tidligere kun var noe som var knyttet til universitetene har vi i dag en
diversifisert sektor med flere typer institusjoner som høyskoler og polytekniske høyskoler.
Disse har blitt opprettet for bl.a. å utvikle en nærmere relasjon mellom utdanning og
arbeidsliv og øke tilgangen på høyere utdanning sosialt og geografisk.
Det er en kilde til konflikt mellom søken etter kunnskap som et selvbestemt institusjonelt mål
og de nasjonale målsettinger knyttet til høyere utdanning. Utfordringen i styringen av den
høyere utdanningssektoren er å føre institusjonenes mål sammen med de bredere sosiale og
økonomiske målene til nasjonen. De fleste landene i studien, også Norge, står foran en
utfordring i forhold til økning i fremtidig studietilbøyelighet, utvikling av kvaliteten i
utdanningen og et stabilt og robust finansieringssystem. Mange land er også i en overgangsfase
hvor fokus skifter fra kvantitet til større vekt på kvalitet, sammenheng og rettferdighet i
høyere utdanning. Dette i tillegg til høyere utdannings rolle i forhold til forskning og
innovasjon, tilstrekkelig forskerrekruttering, tilknytningen til arbeidsmarkedet og internasjonalisering,
er de viktigste utfordringene i den videre utviklingen av høyere utdanningspolitikk
ifølge OECD.
Til tross for store ulikheter og tradisjoner mellom land anviser OECD en rekke politikkutfordringer
som er felles for landene i studien.
Etablering av en visjon for høyere utdanning
En første prioritet må være å utvikle en omfattende og sammenhengende visjon for fremtidig
høyere utdanning, til bruk for fremtidig politikkutforming på mellomlang og lang sikt med
nasjonale sosiale og økonomiske målsettinger. Ideelt burde den være resultatet av en systematisk
nasjonal strategisk gjennomgang av høyere utdanning og inneholde en klar formulering
av det strategiske formålet. En bred enighet om en slik visjon vil kunne forsone forskjellige
interesser fra forskjellige grupper som staten, institusjonene, studentene, akademia, forskningsmiljø,
privat sektor og samfunnet.
Det er ikke en enkelt modell eller tilnærming for å utforme et bredt og diversifisert system for
høyere utdanning. For eksempel kan forskjellige høyere utdanningssystem utvikles enten med
klare institusjonelle sektorer eller innefor en enkelt institusjonell type.
234

Sørge for at mulighetene ved høyere utdanning bidrar til landenes økonomiske og sosiale
målsettinger
Alle OECDs anbefalinger vektlegger nødvendigheten av å ha et utadrettet fokus i sektoren og
hos institusjonene. Dette innebærer at utdanningskapasitet og faglige profiler er overens med
behovene i arbeidsmarkedet regionalt, at det er koblinger mellom forskningsmiljø og bedrifter
ift. forskning og innovasjon, ekstern representasjon i styrer ved institusjonene, en betydelig
andel ekstern finansiering av institusjonenes aktivitet og en bred internasjonaliserings policy.
For å oppmuntre institusjonene til bevisst å bidra til de overordnede målene ved høyere
utdanning burde de avkreves å levere strategiske planer innrettet mot den nasjonale strategien.
Herunder anbefaler OECD også at den institusjonelle autonomien utvides for å oppnå større
grad av ansvarliggjøring og effektivitet.
Utvikle trygge instrument for styring av høyere utdanning
Ettersom styresmaktene avstår fra direkte å gripe inn i styringen av institusjonene og tar på
seg ansvaret for overordnet politikk og resultatbasert evaluering har de behov for å endre sin
kompetanse og organisering. Det kan utvikles styringsinstrument hvor en opprettholder
ansvarlighet og samtidig tillater institusjonell autonomi. Mulige måter å møte disse to målene
og samtidig optimalisere utbyttet i forhold til kvalitet og effektivitet i utdanning, inkluderer
instrumenter som aktivitetsbaserte kontrakter, resultatbasert finansiering og innsamling og
spredning av mer og bedre informasjon. Dette for bedre overordnet forståelse av sektoren til
bruk i politikk utvikling.
Statlig kontroll og overbikk er ikke det eneste verktøyet i styringen av adferden til i utdanningsinstitusjoner
– i noen tilfeller er det heller ikke det beste i følge OECD. Det avhenger av
de nasjonale omstendighetene. Styresmaktene kan ønske å evaluere hvordan de strategisk kan
brukes institusjonell konkurranse og studentens makt (ift. studievalg) som et middel til å
oppnå et høyere utbytte av høyere utdanningssektoren. Dette kan oppnås i følge OECD ved å
anerkjenne nye typer av institusjoner, tillate omdisponering av institusjonenes tilskudd, utvide
mulighetene for fellesgrader og oppfordre til mobilitet mellom institusjoner og forbedre
muligheten for informasjon til studentene om kvalitet ved studier og studiesteder.
Utvikle en finansieringsstrategi som forenkler bidraget fra det høyere utdanningssystemet til
samfunn og økonomi
Det grunnleggende for en finansieringsstrategi er at offentlig finansiering er med på å styre
sektoren slik at verdier føres tilbake til samfunnet og økonomien. En rettesnor i utviklingen av
finansieringssystemer er å relatere systemet til politikkmålene som settes for sektoren i forhold
til kvalitet, kostnadseffektivitet, ekspansjon og kapasitet. Finansiering av høyere utdanning
burde baseres på flere pilarer i følge OECD.
Det må være en kostnadsdeling mellom det offentlige og studentene (og dens familie). Dette
fordi det private utbytte ved å ta høyere utdanning tilsier at kandidaten burde kunne ta sin del
av kostnaden ved det utdanningstilbud en har benyttet seg av. Dette blir tydeligere når en ser
for seg at finansieringen av høyere utdanning ble begrenset og ga seg utslag i reduksjon i
antall studieplasser eller redusert institusjonell kvalitet. Altså anbefaler OECD en viss egenbetaling
fra studentene.
Finansiering av høyere utdanning må ta inn over seg at bruken av offentlige midler må ses i
relasjon til den relevans dette har for samfunnet som helhet.
235

I finansieringen må det også være en omfattende studiefinansiering. En blanding av lån og
stipend gir en fornuftig studiefinansiering til dekning av levekostnader og egenbetalinger for
studenten. Dette vil også begrense studentens behov for å ta deltidsarbeid ved siden av studiene.
Den siste pilaren utviklingen av finansieringssystemer for høyere utdanning er at kriteriet for
fordeling av midler til institusjonene må være klar for alle parter. Dette oppnås best gjennom
en transparent formel hvor fordelingsmekanismer separeres fra politisk press og øremerkede
tiltak. Basisen for allokering av grunnbevilgning til institusjonene burde til en viss grad være
rettet mot studiepoengsproduksjon. Likevel burde resultatorienterte finansieringsmekanismer
brukes forsiktig for å unngå uønskede effekter.
Legge vekt på kvalitet og relevans
I arbeidet med å bygge en felles forpliktelse om kvalitet i utdanningen er det viktig at
målsettingen med kvalitetssikringssystemet er klar for alle og at forventningene formuleres på
linje med høyere utdanningsstrategien. Et godt utformet kvalitetssikringssystem kan forventes
å sikre at studentene har fått en kvalitativt god og relevant utdanning, at det overordnede
systemet bidrar til sosial og økonomisk utvikling nasjonalt, at det er rettferdig tilgang til
institusjonenes utdanninger og utbytte.
Utviklingen av et kvalitetssikringssystem må ses på som en pågående prosess. Mens det er et
klart behov og rasjonale for ekstern overvåkning i de tidlige fasene i utviklingen av systemet
for å sikre en grunnleggende basis for kvalitet er felles gjennom systemet, vil dette behovet
svekkes over tid. Derfor vil det være viktig at ekstern kvalitetssikring går mot en rådgivende
rolle med henblikk på utvikling etter hvert som den grunnleggende basis for kvalitet er lagt.
Økt grad av tilgjengelighet og mulighet til høyere utdanning
I mange land må tilgjengelighet og mulighet til høyere utdanning i større grad bli en del av
den offentlige debatten og i et viktigere element i politikk utformingen. En konsekvent og
sammenhengende tilnærming vil være å få frem bakgrunnen til at høyere utdanning ikke er
tilgjengelig for alle.
For å øke tilgangen til høyere utdanning mener OECD at det burde legges mer vekt på rådgivning
og veiledning av skoleelever i forhold til utdanningsvalg, en mer integrert planlegging
av det sekundære og tertiære utdanningssystemet, åpne for muligheten til å følge enhver
videregående fagretning inn i høyere utdanning, et variert tilbud av tertiær utdanning som er
tilpasset elever med forskjellige skolebakgrunn, utvide mulighetene for desentralisert utdanning
og regionale utdanningssentre, positiv diskriminering av grupper med utdanningsmessige
mangler og insentiver til institusjonene som utvider og gir ekstra støtte til studenter med
funksjonshemninger.
Posisjonering av nasjonale system på en internasjonal arena.
Vektleggingen av internasjonalisering varierer betydelig mellom landene i OECD. Dette
avhenger av deres politiske og økonomiske maktposisjon, størrelse og geografiske plassering,
kultur, kvaliteten og særtrekk ved landets høyere utdanningssystem, språkets betydning/posisjon
internasjonalt og internasjonaliseringspolitikken over tid. I en slik sammenheng er det viktig
for land å utvikle en nasjonal strategi for internasjonalisering som basert på de landspesifikke
236

målene en har for høyere utdanningssektoren, forskning og innovasjon og kunnskapsbygging
generelt.
7.4 Rangeringenes rolle for kvalitetstenkingen
i den norske og internasjonale høyere utdanningssektor
7.4.1 Innledning
Hvert år utgis det internasjonale rangeringslister av høyere utdanningsinstitusjoner der også
norske universiteter og fagområder er med. Til tross for at slike universitetsrangeringer er
kontroversielle, blir de i internasjonal sammenheng stadig viktigere for å definere hva som
kjennetegner en god institusjon. Også i Norge får slike rangeringer relativt mye oppmerksomhet
i media og blir brukt i mange ulike sammenhenger.
Mange universiteter, også norske, bruker denne informasjonen for alt den er verdt for å tiltrekke
seg nye studenter – hvis de scorer rimelig bra, vel å merke. Der hvor studenter etter
hvert blir et knapphetsgode blir det viktig å kapre mange og gode studenter. Stikkordsmessig
kan vi si at universitetsrangeringene har blitt så etterspurte fordi:
Universitetene bruker rangeringene i markedsføring
Rangeringene hjelper studentene med å redusere store datamengder og gjør det lettere
å velge utdanningsinstitusjon
Myndighetene i mange land er interessert i rangeringer fordi de bidrar til å øke
konkurransen og dermed gir insentiv til å øke kvaliteten i utdanning
Avisenes salgstall øker ved publisering av rangeringer
Det er en rekke problemer knyttet til rangering av universiteter. I mangel av gode måter å
måle kvaliteten i høyere utdanning på ser det imidlertid ut til at rangeringene har kommet for
å bli. I motsetning til mange andre land har vi ikke egne nasjonale universitetsrangeringer i
Norge. Internasjonale rangeringer preger imidlertid i økende grad våre universiteter, og disse
rangeringene får gjerne mye oppmerksomhet. Vi må derfor ha et bevisst forhold hva disse
rangeringene måler. Hva er fordelene og ulempene med universitetsrangeringer?
Grovt sett kan vi skille mellom to typer internasjonale rangeringer av høyere
utdanningsinstitusjoner: totalrangeringer som rangerer institusjonene under ett (omfatter alle
fagområder), og rangeringer som kun tar for seg spesifikke fagområder.
De siste årene har det blitt publisert to omfattende totalrangeringer som sammenlikner institusjoner
fra hele verden. Shanghai Jiao Tong University (SJTU) har siden 2003 utgitt Academic
ranking of world universities (ARWU). Rangeringen oppdateres i august hvert år. Bakgrunnen
for rangeringen var ønsket om å sammenlikne kinesiske universiteter med ledende universiteter
verden over. Den andre store totaltrangeringen er World University Rankings (WUR) som
utgis av TIMES Higher Education Supplement (THES). Den ble første gang utgitt i 2004.
Også denne rangeringen oppdateres hver høst. Målet er å tilby et konsistent og systematisk
overblikk over verdens beste universiteter for høyere utdanning i en globalisert verden.
ARWU inkluderer flere enn 1 000 institusjoner i rangeringen, men bare de 500 på topp
publiseres. Det er egne lister med de 100 universitetene på topp i Europa, Asia og Nord- og
Latin Amerika. I WUR sammenliknes 200 universiteter over hele verden.
237

Newsweek har utgitt en tredje internasjonal totalrangering som vurderer hvor globale og åpne
universitetene er. Rangeringen vurderer åpenhet og mangfold, samt utmerkelse i forskning.
Som mål på dette, bruker Newsweek i hovedsak relevante data fra rangeringene til SJTU og
THES.
I tillegg til totalrangeringene finnes det et uttall rangeringer som vurderer spesielle fagområder
eller kvaliteter på tvers av landegrensene. Disse har lengre tradisjon enn totalrangeringene.
Det finnes blant annet rangeringer av økonomi- og MBA-utdannelser, realfag, informatikk,
samfunnsfag og humaniora. Først ute var rangeringene av handelshøyskoler, og denne
typen rangeringer er blant de som er mest utviklet og utbredt. Hele fem publikasjoner utgir
slike rangeringer: Financial Times, Business Week, Forbes, Economist Intelligence Unit og
Wall Street Journal. Forskning viser at disse rangeringene har stor innvirkning på utviklingen
ved handelshøyskolene (Wedlin 2006). Dette kan gi en indikasjon på hvordan rangeringer
etter hvert kan påvirke også andre fagområder.
7.4.2 Hvordan er rangeringene konstruert?
Et fellestrekk med rangeringer er at de bruker indikatorer for å beskrive kvalitet i utdanningsinstitusjonen.
Det er imidlertid ikke enighet om hvilke indikatorer som best representerer
kvalitet. Usher og Savino (2006) har sammenliknet en rekke rangeringer fra hele verden, og
fant ikke en eneste indikator som var felles for alle rangeringene. Indikatorene som blir brukt
kan deles inn i seks ulike kategorier:
1. Indikatorer for inntakskvalitet
2. Indikatorer for læringsressurser
a. Finansielle og materielle ressurser
b. Personale
3. Indikatorer for læringsresultater
4. Indikatorer for outcome
5. Forskningsindikatorer
6. Omdømmeindikatorer
Valget av indikatorer og vektingen av dem har svært mye å si for det endelige resultatet. Rangeringer
gir dermed et subjektivt bilde av kvalitet i høyere utdanning, og gjenspeiler kun
kvalitet på avgrensete områder. Når vi skal forholde oss til rangeringer, må vi derfor vite hva
de inneholder og hvordan de er konstruert.
7.4.3 Resultater fra de internasjonale universitetsrangeringene i 2008
The Times Higher Education Supplement: World University Ranking
Rangeringen er først og fremst basert på omdømmeindikatorer. Akademikeres vurderinger av
de beste universitetene innen sitt fagområde teller 40 %, mens arbeidsgiveres vurdering av
hvilke universiteter de ønsker å rekruttere fra, teller 10 % I tillegg teller siteringer og forholdstall
student-lærer 20 % hver, og internasjonal orientering 10 %. Siden rangeringen først ble publisert i
2004 har det blitt foretatt en rekke justeringer i indikatorene og beregningsmetodene. Samtidig
238

skifter panelene som foretar fagfellevurderinger av universitetene, hvert år 52 . Dette kan
forklare flere av endringene i universitetenes plassering fra år til år. Tabellen under viser
resultatene fra WUR i perioden 2005-2008.
Tabell 7.4.1 The Times Higher Education Supplement World University Rankings i 2005-2008.
Topp 25 samt nordiske og norske institusjoner blant de 200 beste i 2008.
2005 2006 2007 2008
Harvard University, US 1 1 1 1
Yale University, US 7 5 2 2
Cambridge University, UK 3 2 2 3
Oxford University, UK 4 3 2 4
California Institute of Technology, US 8 7 7 5
Imperial College London, UK 13 9 5 6
University College London, UK 28 25 9 7
University of Chicago, US 17 11 7 8
Massachusetts Institute of Technology, US 2 4 10 9
Colombia University, US 20 12 11 10
University of Pennsylvania, US 32 26 14 11
Princeton University, US 9 10 6 12
Duke University, US 11 13 13 13
Johns Hopkins University, US 27 23 15 13
Cornell University, US 14 15 20 15
Australian National University, Australia 23 16 16 16
Stanford University, US 5 6 19 17
University of Michigan 36 29 38 18
Tokyo University, Japan 16 19 17 19
McGill University, Canada 24 21 12 20
Carnegie Mellon University 44 35 20 21
King’s College London, UK 73 73 24 22
University of Edinburgh 30 33 23 23
ETH Zurich, Switzerland 21 24 42 24
Kyoto University 31 29 25 25
Copenhagen University, Denmark 66 54 93 48
Uppsala University, Sweden 180 111 71 63
Aarhus University, Denmark 138 126 114 81
Lund University, Sweden 180 122 106 88
Helsinki University, Finland 62 116 100 91
Technical University of Denmark 194 130 133
Chalmers University of Technology, Sweden 166 147 197 162
Royal Institute of Technology, Sweden 196 172 192 173
Oslo University, Norway 138 177 188 177
University of Bergen, Norway 320 277 225 227
Stockholm University, Sweden 227 261 246 239
University of Turku, Finland 275 317 237 246
University of Gothenburg, Sweden 284 276 258
Stockholm School of Economics, Sweden 359 207 273 280
University of Southern Denmark 316 273 317 295
Umeå University, Sweden 329 311 299 299
Kuopio University, Finland 326 353 267 313
University of Tromsø, Norway 380 401 292 320
Norwegian University of Science and Technology, Norway 243 289 301 328
University of Tampere, Finland 369 383 319 336
University of Oulu, Finland 398 454 354 372
University of Jyväskylä, Finland 247 404 374 391
Harvard ser ut til å ha monopol på førsteplassen. De andre topp-plasseringene er det derimot
mer konkurranse om, og i 2008 er det Yale som innehar andreplassen, etterfulgt av
Cambridge og Oxford. Universiteter i engelsktalende land dominerer listen. Vi må helt ned på
16. plass før vi finner et universitet som ikke er amerikansk eller britisk, og ned til 19. plass
før vi finner et universitet i ikke-engelsktalende land. En medvirkende årsak til dette er at
siteringsindekser først og fremst inneholder data fra journaler publisert på engelsk.
Den beste norske institusjonen er Universitetet i Oslo. UiO falt fra 138. plass i 2005 og 177.
plass i 2006 til 188. plass i 2007, men er nå tilbake på plass 177. Deretter følger Universitetet
i Bergen på plass 227. Dette er en liten nedgang fra fjoråret, men en stor forbedring fra 2005
da universitetet lå på plass 320. I Bergens Tidende 22. oktober 2008 understreker rektor ved
UiB Sigurd Grønmo at utviklingen er et resultat av langsiktig satsing på forskning og møysommelig
arbeid for å bli mer synlige. Han er svært fornøyd med den gode utviklingen da det vil
gjøre universitetet mer attraktivt for det internasjonale forskningsmiljøet. Universitetet i
52 Årets panel og panelene fra de to foregående årene teller 1/3 hver.
239

Tromsø lå i 2008 på plass 320, etterfulgt av NTNU på plass 328. Begge universitetene har
gått noe ned på rangeringen siden i fjor.
Beste nordiske institusjon er universitetet i København på 48. plass. Flere av universitetene i
våre naboland har hatt svært god utvikling på rangeringen de siste årene, blant annet som
resultat av fusjoner og strukturelle endringer. Universitet i Uppsala har eksempelvis gått fra
plass 180 i 2005 til plass 63 i 2008, Universitetet i Aarhus har gått fra plass 138 til plass 81 og
Universitetet i Lund har gått fra plass 188 til plass 88.
Rangeringer på fagområder
THES utgir også årlig egne rangeringer over de 100 beste universitetene innen følgende
fagområder: Ingeniør og informasjonsteknologi, biovitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap
og kunst og humaniora. Slike rangeringer blir gjerne sett på som mer relevante.
Norske universiteter er ikke inne på noen av disse listene i 2008. Svenske universiteter har til
sammenlikning til sammen tolv plasseringer på disse rangeringene, danske universiteter har
åtte og finske har fem.
Jiao Tong University Shanghai: Academic Ranking of World Universities
Rangeringen er relativt omfattende og er basert på kvantitative indikatorer som først og fremst
måler fremragende forskning. Det er dessuten et stort fokus på realfag. Følgende indikatorer
teller 20 % hver: antall ansatte som har vunnet Nobelpris eller Fields-medalje (matematikk),
de hyppigst siterte forskerne, artikler publisert i Nature og Science og antall artikler i
siteringsindekser. I tillegg teller antall tidligere studenter som har vunnet Nobelpris eller
Fields-medalje, og akademiske resultater i forhold til størrelsen på institusjonen 10 % hver.
Tabellen under viser resultatene fra ARWU i 2003, 2004, 2006, 2007 og 2008.
240

Tabell 7.4.2 Jiao Tong University Shanghai Academic Ranking of World Universities.
Topp 25 samt nordiske og norske institusjoner på topp listen i 2008 og deres plasseringer 2003,
2004, 2006 og 2007.
2003 2004 2006 2007 2008
Harvard University, US 1 1 1 1 1
Stanford University, US 2 2 3 2 2
University of California, Berkeley, US 4 4 4 3 3
University of Cambridge, UK 5 3 2 4 4
Massachusetts Institute of Technology, US 6 5 5 5 5
California Institute of Technology, US 3 6 6 6 6
Colombia University, US 10 9 7 7 7
Princeton University, US 7 7 8 8 8
University of Chicago, US 11 10 8 9 9
Oxford University, UK 9 8 10 10 10
Yale University, US 8 11 11 11 11
Cornell University, US 12 12 12 12 12
University of California, Los Angeles, US 15 16 14 13 13
University of California, San Diego, US 14 13 13 14 14
University of Pennsylvania, US 18 15 15 15 15
University of Washington, Seattle, US 16 20 17 16 16
University of Wisconsin, Madison, US 27 18 16 17 17
University of California, San Francisco, US 13 17 18 18 18
Tokyo University, Japan 19 14 19 20 19
Johns Hopkins University, US 24 22 20 19 20
University of Michigan, Ann Arbor, US 21 19 21 21 21
University College London, UK 20 25 26 25 22
Kyoto University, Japan 30 21 22 22 23
University of Toronto, Canada 23 24 24 23 24
Swiss Fed Inst Teck- Zurich, Switzerland 25 27 27 27 24
University of Copenhagen, Denmark 65 59 56 46 45
Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 39 46 48 53 51
University of Oslo, Norway 63 68 68 69 64
University of Helsinki, Finland 74 72 74 73 68
University of Uppsala, Sweden 59 74 65 66 71
Stockholm University 102-151 97 84 86 86
Aarhus University, Denmark 102-151 101-152 102-150 102-150 93
Lund University, Sweden 93 92 90 97 97
Technological University of Denmark 201-250 153-201 151-200 151-202 152-200
Chalmers University of Technology, Sweden 251-300 202-301 201-300 203-304 201-302
Gothenburg University, Sweden 152-200 153-201 201-300 203-304 201-302
NTNU, Norway 301-350 302-403 201-300 203-304 201-302
Royal Institute of Technology, Sweden 201-250 153-201 201-300 203-304 201-302
Swedish University of Agricultural Science 201-250 202-301 201-300 203-304 201-302
Umeå University, Sweden 152-200 202-301 201-300 203-304 201-302
University of Southern Denmark 251-300 202-301 201-300 203-304 303-401
University of Oulo, Finland 401-450 404-502 401-500 305-402 303-401
University of Bergen, Norway 301-350 302-403 301-400 305-402 303-401
University of Turku, Finland 201-250 202-301 201-300 305-402 303-401
Linkoping University, Sweden 351-400 404-502 301-400 403-510 402-503
Stockholm Sch Economics, Sweden - - 301-400 305-402 402-503
Technological University of Helsinki, Finland 351-400 302-403 401-500 403-510 402-503
University of Jyvaskyla, Finland 301-350 302-403 401-500 403-510 402-503
University of Tromsø, Norway - 404-502 401-500 403-510 402-503
Også i ARWU ligger Harvard på topp alle årene, mens plasseringene til de andre universitetene
varierer noe fra år til. Det er imidlertid ikke så store variasjoner som i WUR, og det kan
forklares med at rangeringen stort sett har holdt fast ved de samme indikatorene og beregningsmåtene
siden starten i 2003. Til tross for at ARWU og WUR har ulike kriterier, er det de
samme institusjonene som dominerer listene. Også i ARWU er det universitetene i
engelsktalende land som ligger på topp, og særlig universiteter i USA og Storbritannia.
Universitetet i Oslo er det eneste norske universitetet blant de hundre beste. Universitetet
ligger på 64. plass i 2008, noe som er en liten bedring fra 69. plassen i fjor. Bedringen kan
forklares med at UiO kommer noe bedre ut når det gjelder antall siteringer i 2008. Nest beste
norske universitet er NTNU som også i år ligger i kategorien 201-302. Universitetet i Bergen
ligger i kategorien mellom 303-401, mens Universitetet i Tromsø ligger i kategorien mellom
402-503. Bare to nordiske universitet kommer bedre ut enn UiO: Universitetet i København
har gått opp fra 56. plass i 2006 til 46. plass i 2007 og 45. plass i 2008. Karolinska Institutet
ligger på plass 51, noe som er en liten bedring siden fjoråret, men en nedgang fra foregående år.
241

7.4.4 EUs initiativ for ”mapping” og ”ranking”
EU-kommisjonen har initiert et forskningsprosjekt som ser på verdien av å utvikle en typologi
for høyere utdanningsinstitusjoner i Europa (Bartelse og van Vught 2007). Utgangspunktet for
prosjektet er antagelsen om at styrken til det europeiske høyere utdanningssystemet er mangfoldet
blant utdanningsinstitusjonene. Rangeringer som sammenlikner svært ulike typer institusjoner
ved hjelp av de samme kriteriene, kan være med på å undergrave dette mangfoldet.
Institusjonene kan ønske å tilpasse seg kriteriene i rangeringene for at de skal score høyt på
disse, og de vil dermed bli likere. Utvikling av typologier kan hjelpe institusjonene til å definere
sin misjon og dermed bidra til at de finner en plass der de føler seg hjemme. Dette kan
forbedre rangeringer ved at det gir muligheten til å sammenlikne institusjoner som hører til
samme kategori. Dermed minskes faren for at man sammenlikner epler og pærer. Rangeringene
kan tilpasses de ulike institusjonskategorier, og på denne måten vil ikke idealet som alle
måles etter, kun være karakteristikkene til et forskningsuniversitet.
Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS) ved Universitetet i Twente har sammen
med University of Strathclyde, University of Aveiro og den tyske rektorkonferansen har siden
2005 arbeidet med å utvikle et europeisk klassifiseringssystem for høyere utdanningsinstitusjoner.
NTNU har vært en av pilotinstitusjonene og deltar nå i prosjektgruppen. Prosjektet
støttes av EU Sokrates under Lifelong Learning Programme.
I fase 1 var målet:
- vurdere behovet for et europeisk klassifiseringssystem
- utvikle en konseptuel modell som klassifiseringssystemet kunne bygge på
- foreslå et egnet sett dimensjoner og indikatorer
Fase 2 har hatt som mål:
- teste et utkast til klassifiseringssystem for å realitetsorientere det og tilpasse det til de
ulike interessentenes ønsker og behov
- utforske og øke legitimiteten til et europeisk klassifiseringssystem for høyere
utdanningsinstitusjoner
Resultatet er en flerdimensjonal klassifisering som i utgangspunktet ikke tar sikte på rangering,
men som avspeiler mangfoldet innenfor europeisk høyere utdanning. Dimensjonene – i alt 14
– dekker bl.a. utdanning, forskning, innovasjon, internasjonal orientering og kulturelt og
regionalt engasjement. Det er samtidig viktig å understreke at EU ser med så stor interesse på
klassifiseringssystemet at det kan tenkes å ligge i bunnen for det rangeringssystemet EU har
under utvikling, noe som bl.a. ble uttrykt skriftlig (og muntlig) av det franske formannskapet
på en stor konferanse i deres regi i november 2008.
Neste og siste etappe i prosjektet blir å raffinere dimensjoner og indikatorer som av interessentene
ble karakterisert som suboptimale, foreta en uttesting i større skala ved at flere
institusjoner deltar og foreslå hvordan systemet skal institusjonaliseres.
Sett fra departementets perspektiv er det europeiske klassifikasjonsprosjektet både spennende
og relevant. Det er viktig med et prosjekt som fokuserer på diversitet så vel unikhet blant de
høyere utdanningsinstitusjonene. Prosjektet kan bidra til:
Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål
Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser
Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier
Synliggjør de UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen
242

Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med
dagens rangeringssystem)
Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren.
Med hensyn til det sistenevnte strekpunktet – så er det opplagt at dersom klassifiseringsprosjektet
viser seg å bli vellykket – så kan KD vurdere å bruke tilnærmingen som et redskap
i vår styring av UH-sektoren.
Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. I DBH rapporteres statistiske opplysninger på
institusjonsnivå som med bearbeiding, vil gi opplysninger som en del av indikatorene i
klassifiseringssystemet krever. Dermed åpner det seg en mulighet for at DBH på vegne av alle
norske institusjoner rapporterer til et europeisk klassifiseringssystem på mange av de indikatorene
som der er definert. Disse opplysningene vil være godt kvalitetssikret.
En av svakhetene dagens statistikk – er tilgangen på gode indikatorer som måler kvalitet i
forskning – og spesielt i utdanningen. I forhold til det sistnevnte kan muligens en nylig
oppstartet mulighetsstudie i OECD med intensjon å måle læringsutbytte i høyere utdanning,
på sikt bli til god hjelp.
7.4.5 Måling av læringsutbytte i høyere utdanning – illusjon eller virkelighet?
OECDs utdanningsdirektorat startet i desember 2008 formelt opp en mulighetsanalyse på
måling av læringsutbytte i høyere utdanning (”OECD Feasibility Study for an Assessment of
Higher Education Outcomes” (AHELO)).
I følge OECD er hovedformålet med undersøkelsen:
Å sammenligne læringsutbytte på tvers av institusjoner
Å gi studentene og vitenskapelige ansatte et best mulig grunnlag for å velge
Å informere nasjonal politikkutvikling
Et redskap for de høyere utdanningsinstitusjonenes strategiske arbeid
Å få være med på utviklingsarbeidet for å vurdere kvaliteten på utdanningen som tilbys i
høyere utdanning er viktig. I mangelen på gode kvalitetsindikatorer innen høyere utdanning
har så langt internasjonale rangeringer av høyere utdanningsinstitusjoner basert på relativt
svake indikatorer fått råde på dette markedet.
Fra Norges side deltar NTNU og UMB. Begge skal delta i den såkalte ”generic skills strand”,
som tar for seg evnen til kritisk refleksjon, problemløsning, analytisk tenkning etc. I tillegg er
det også en ”disiplinær strand” som omfatter ingeniør- og økonomifag, en ”value-added
strand”, og en såkalt ”contextual strand”. Når det gjelder den sistnevnte kontekstuelle delen av
undersøkelsen, så ønsker OECD at denne integreres i de tre andre. Når det gjelder den
generiske undersøkelsen, vil et instrument som er utviklet av det amerikanske ”Collegiate
Learning Assessment” bli benyttet.
Per i dag er det 13 nasjoner med som fordeler seg som følger på de ulike ”strands”:
”Generic Skills”: Finland, Korea, Mexico, Norge
”Engineering”: Australia, Japan, Sverige, Storbritannia
”Economics”: Belgia (Fl.), Italia, Mexico, Nederland
243

Testene som rettes mot studenter som er i siste semester av sin Bachelor utdanning, vil først
utføres i vårsemesteret 2011 (2 – 3 måneder før det respektive lands typiske eksamensperiode).
Dersom AHELO vil vise seg å være gjennomførbar – og blir et nyttig instrument i forhold til
å måle læringsutbytte i høyere utdanning, så vil dette i kombinasjon med EUs klassifikasjonsprosjekt
kunne gi både myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner nyttig informasjon og
kunnskap, samt policy input for en videre utvikling av UH-sektoren.
7.5 Om langsiktig politikkutvikling og risikostyring i UH-sektoren
”Everything that can be invented has been invented”
C.H. Duell, US Patent Office, som samtidig foreslo å nedlegge patentkontoret i 1899.
Sitatet over viser hvor viktig det er ikke å tenke kortsiktig og endimensjonalt. I ettertid vet vi
at å følge et slikt råd hadde vært høyrisikosport. Skal man gjennomføre en god risikoanalyse
på et område, eller som her, en sektor, er det viktig å forsøke å forestille seg hvordan feltet
eller sektoren kan utvikle seg på lang sikt. Hvor lang sikt er avhengig av temaets egenart og
ambisjonen man har med risikovurderingene. Uansett bør det være en ambisjon å forsøke å
forestille seg hvordan sektoren kan utvikle seg i en 15 – 20 års periode. Over har vi gått
gjennom en del utviklingstrekk som vi ser konturene av i dag. I forlengelsen av dette vil vi
også peke på betydningen av å vurdere mulige utviklingsretninger for sektoren, der også
sentrale usikkerheter er tatt hensyn til. Dette krever metodisk nytenkning, som går utover
tradisjonelle fremskrivninger og rene trendanalyser. Dette er også noe som får tiltakende oppmerksomhet
internasjonalt, ikke minst i EU-systemet, men også i USA og andre deler av verden.
The European Environmental Agency samarbeider for eksempel med Rand Corporation i
USA om en revisjon av både modeller, teknikker og metoder for fremtidsanalyser. I EU ellers
har vi både Institute of Technology and Prospective Studies IPTS, og andre organer som
utreder fremtidig politikk og mulighetsområder på sentrale sektorområder i Europa ved hjelp
av scenarier og technology foresight. I tillegg til OECD International Futures Program har
OECD ved Center for Educational Research (CERI) nylig avsluttet prosjektene ”The Futures
of Universities” og ”Higher Education 2030”.
En sekkebetegnelse på disse nye tilnærmingene er foresight, eller på fransk, la prospective. I
Norden benyttes begrepene fremtidsstudier eller såkalt fremsyn. Hovedkjennetegnet ved slike
tilnærminger er at man ikke er ute etter å male frem den eneste mest sannsynlige fremtiden,
men utvikle modeller for ulike utfall av betydningsfulle usikkerheter i det feltet som analyseres.
Det appelleres også til å tenke kreativt med en erklært ambisjon om å være nytenkende.
Ved Cabinet Office i Storbritannia kjører man regelmessig slike analyser på betydningsfulle
politikk- og sektorområder (Mulgan 2000, Øverland 2001).
Politikkutvikling er på mange måter en kunst. Langsiktighet, originalitet, kreativitet, og en
viss realisme er alle egenskaper en suksessrik og tillitsvekkende politisk strategi må besitte.
Evnen til å tenke langsiktig gjennom såkalte foresightanalyser krever både metodisk innsikt
og prosessuell erfaring, og ikke minst en ”Fingerspitzgefühl” på grensen til kunstnerisk
sensibilitet. I tillegg må faglige perspektiver eltes og knas slik at de ikke reproduserer det vi
allerede vet, og det vi allerede har bestemt. Dette er også krav som etter hvert settes til
politikkutvikling innen universitets- og høyskolesektoren. En viktig utfordring er selvsagt
utarbeidelsen av et kvalifisert kunnskapsgrunnlag som dokumenterer hvordan sektoren har
utviklet seg over tid. En annen utfordring er på basis av dette å utarbeide kvalifiserte
244

antakelser om sektorens videre utvikling over tid, noe som kan danne bakteppet for en
kvalifisert risikovurdering av sektoren som sådan og av de enkelte institusjonene.
I en god politisk analyse med en slik tilnærming er det vanlig å utrede følgende spørsmål:
a) hvilke tyngre trender vil kunne påvirke sektoren over tid? Trender det antas at vi ikke
komme utenom?
b) hvilke sentrale usikkerheter og utfordringer står sektoren overfor på lenger sikt?
c) hvilke mulige og interessante politiske løsninger kan være svaret på disse
utfordringene?
d) hvilke mulige konsekvenser kan politiske beslutninger foretatt i dag og i nær fortid ha
på lang sikt?
Søker man på nettet eller leter i bøker og rapporter ser man raskt at det finnes en rekke
internasjonale bidrag til slike analyser internasjonalt. Det er umulig å gå gjennom alt dette
materialet, men i vår sammenheng vil starte med en gjennomgang av materiale fra to studier
med et overnasjonalt fokus
Center for Educational Research (CERI) ved OECDs prosjekter om Higher Education
2030 og University Futures.
Andre relevante studier med hhv nasjonalt, globalt og regional fokus som peker på behovet
for å tenke sektorutredning og politikkutvikling på denne måten er for eksempel
Globaliseringsutredningen i Danmark
Betraktninger fra Stjernø-utvalget og departementets oppfølging av denne
Science and society relationships in the age of globalization, NFR 2009
3 Annual Reports about “Crisis and transformation in the global economy” fra de
regionale myndighetene i Catalonia i Spania.
Uten at disse går inn i foresightanalyser selv.
7.5.1 OECD CERIs prosjekt om universitets fremtid
I prosjektene ”University Futures” og ”Higher Education 2030” gjennomførte OECD/CERI
en analytisk og tematisk studie av det disse mente var de viktigste trender innenfor sektoren.
Dette dannet så grunnlaget for utarbeidelsen av 6 scenarier om mulige roller universitetene
kan ha i fremtiden, samt 4 scenarier for høyere utdanning. De tematiske analysene konsentrerte
seg om følgende temaer:
Demografiske endringer
Hvordan vil demografiske endringer påvirke en fremtidig utforming av høyere
utdanning? Vil land måtte møte større krav til omfattende omstruktureringer grunnet
færre studenter og dårligere søkning?
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Hvordan kan IKT transformere gamle måter å drive undervisning, læring og forskning
ved universiteter og høyskoler? Kan dette bidra til en bredere tilgang til høyere
utdanning/forskning og til en lavere pris?
Globalisering
245

Hvordan påvirker den internasjonale mobiliteten av studenter, akademikere,
utdanningsprogrammer og institusjoner landskapet for høyere utdanning og den
respektive nasjonale politikken på dette området over tid? Hvordan forholder land seg
til økende internasjonalt press og konkurranse?
Markeds- og kvasimarkedskrefter
Hvilken rolle vil markedet og en eventuell fremvekst av et kvasimarked for høyere
utdanning og forskning i fremtiden? Vil UH-institusjoner bli mer etterspørselsdrevet
og derigjennom bidra til substansielle endringer i intern ledelsesorganisering og
undervisningspraksis?
Forskning ved universiteter og høyskoler
Vil dagens arbeidsdeling mellom akademiske miljøer og andre sektorer som bidrar til
innovasjon og forskning bli transformert i noe vi kunne kalle for
”kunnskapsøkonomi”? Vil (og skal?) akademisk forskning i fremtiden konsentreres til
et lite antall UH-institusjoner? Vil det tradisjonelle forholdet mellom forskning og
undervisning fortsette å eksistere i fremtiden? Hvordan påvirker IKT-revolusjonen
forskning ved universitetene?
Etterspørsel i arbeidsmarkedet
Endringer i økonomien og i arbeidsmarkedet vil kunne påvirke organiseringen av
høyere utdanning og forskning på sikt. Spesielt vil det kunne påvirke arbeidsdelingen
mellom de bestående institusjonene, samt samarbeidsrelasjonene mellom
institusjonene, næringsliv og offentlige virksomheter. Konkurransen fra såkalte
”emerging economies” når det gjelder tilbudet på høykvalifiserte arbeidskraft kan også
tenkes å påvirke UH-institusjoner innhold og organisering innen hele OECD-området.
7.5.2 Teknologianalyse
I diskusjonspaperet ”University Futures and New Technologies: Possibilities and Issues”
(Atkins, 2006) trekker OECD/CERI opp et teknologisk mulighetsrom. Notatet er riktignok i
hovedsak orientert mot informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men peker på utviklingsretninger
og mulige anvendelsesområder, der særlig begrepene ”Universities and higher
Education Institutions as knowledge communities” og ”Cyberinfrastructure” utgjør de sentrale
byggestenene i analysen. OECD kaller dette for ”cyberinfrastucture-enhanced knowledge
communities” (CKC‟s).
Universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn innebærer at institusjonene ikke lenger
blir sett på som noe som ”leverer” kunnskap, mens studentene og brukerne av forskningen er
de som ”mottar” denne. Kunnskapsutvikling er ikke lineær, men et komplekst samspill av en
rekke aktører både innenfor og utenfor den institusjonelle rammen. I tillegg innebærer
universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn at de er vel så mye digitale som fysiske
institusjoner. I forhold til det digitale kommer begrepet om cyber-infratstruktur inn. Hovedkomponentene
i en slik cyber-infrastruktur inkluderer i følge Atkins (Atkins, 2006: p5):
1. High performance, global scale networking as a hybrid of traditional packet
switching and the newer point-to-point optical “lambda” networks.
2. A special type of software called “middleware”, that makes it much easier to build
community specific, inter-institutional virtual organizations in efficient, secure, and
trustful ways. In the education community the emphasis is on middleware based on
open standards and open source software. Important middleware initiatives include
[17, 18]
246

3. High performance computation services capable of simulating complex phenomena
such as galaxy formation or social-physical models of global warming.
4. Data, information, knowledge management services federating vast networks of
digital libraries, archives, and museums (LAMs) providing content and sustainable
knowledge management services. They include comprehensive collections of
literature, data sets, and a large variety of multimedia objects. Preservation,
interoperability and re-use of scientific data is a high priority in many research
communities and there is a growing unmet need for people and institutions to provide
long-term curation and preservation.
5. Observation, measurement and fabrication services including arrays of networked
scientific instruments and sensors to measure and observe our world and beyond.
6. Interfaces and visualization services to support interaction between humans and the
ICT environments in ways that are natural and exploit the full range of human sensory
capabilities.
7. Collaboration service to enable distributed teams to work together as well or even
better than they can in physical proximity;
Uten å gå i detalj på innholdet i denne analysen, vil vi peke på betydningen av å gjennomføre
slike som bakgrunnsperspektiver for langtidsanalysene.
7.5.3 Scenarier
Basert på en analyse av disse tematiske trendperspektivene og den teknologiske analysen
utvikler CERI seks scenarier for fremtidens universitet. Scenariene varierer etter hvor stor
grad man antar at et sett forhold vil inntreffe. Dette illustreres i tabellen under:
Tabell 7.5.1 Seks scenarier for universitetenes fremtid
Scenario: 1 2 3 4 5 6
1 a) Valgfri innledende utdanning/hovedsak unge studenter x x x
b) Åpen/LLL/alle aldre x x x
2 c) I hovedsak offentlig finansiering x
d) Blandet finansiering (off+privat) x x
e) I hovedsak privat finansiering x x
3 f) Undervisning og forskning (sterk grad av forskning) x x+
g) Mest undervisning x x
h) Spesialisering etter off/private oppdrag x x
4 i) I hovedsak et nasjonalt fokus x x
j) Internasjonalt fokus blir ansett som viktig x x x x
5 k) Homogene institusjoner og ansatte x x
l) Polariserte institusjoner og ansatte x x x
6 m) Lav grad av e-læring og bruk av IKT x
n) Høy grad av e-læring og bruk av IKT x x x x x
Kilde: OECD/CERI 2006
Uten å gå inn på detaljene i de scenariene CERI her har utviklet vil vi skissere en mulig
begynnelse på en tilsvarende utredning i norsk kontekst.
247

7.6 Langsiktige perspektiver på norsk universitets- og
høyskolesektor
7.6.1 Sikkerhet - usikkerhet
At fremtiden er usikker er intet godt argument for å la være å forholde seg til den. Å utkrystallisere
hva vi kan være rimelige sikre på og hva som er usikkert bør være en viktig øvelse i
all politikkutvikling.
Vi kan vite hvor mange pensjonister vi kan få, vi vet hvor mange som studerer realfag i dag,
og dermed en del om hvem som vil forvalte og formidle realfagkompetanse i vår nærmeste
fremtid.
Vi vet også noe om hvordan infrastrukturen innen høyere utdanning er i dag og de nærmeste
årene. Ser man tilbake på endringene de siste tiårene kan man både si at mye har skjedd, men
uten de helt radikale endringene. Det er derfor mange gode grunner til at radikale endringer
ikke vil oppstå i de neste 15 årene heller. Dette utelukker imidlertid ikke at man bør gjennomføre
analyser som prøver å identifisere omfattende endringer i sektoren, selv om de kan virke
usannsynlige i dag. Det er nettopp her foresighttenkningen bryter med fremskrivningslogikken,
ved at man også forsøker å ”modellere” mulige fremtider som kan virke usannsynlige. Det
finnes nok av historiske eksempler som viser at dette kan være lurt. Endringer kan skje raskt
og være svært omfattende selv om det tilsynelatende ikke har vært mange tegn til at dette ville
skje i årene før det skjedde. I alle fall ikke for et utrent øye. Et klassisk eksempel her er
hvordan europeiske intellektuelle så sent som i oktober 1989 fremdeles antok at muren i
Berlin ville vare minst 50 år til. Hvor feil kan man ikke ta?
Vi vet også hvordan norsk næringslivsstruktur er i dag, og på 15 år kan vi ikke anta for
radikale endringer i denne. Riktignok kan eksisterende virksomhet under gitte forutsetninger
bryte sammen eller ødelegges nærmest over natten, men det skjer ikke ofte og det tar tid å
bygge nytt.
Som nevnt er det en rekke ting vi ikke kan si noe sikkert om i det hele tatt. 15 år er riktignok
ingen evighet, men vi vet fra historien at radikale endringer skjer plutselig. I alle fall fremtrer
de som plutselige for de aller fleste av oss. Til tross for kort tidshorisont og omfattende
fremskrivninger bør vi også i en 15 års periode være åpne for at det kan skje gjennombrudd på
ulike områder, for eksempel på teknologifeltet, som igjen kan få stor betydning for hele UHsektoren,
næringsliv, samfunn og, ikke minst, real- og ingeniørfagenes status og funksjon.
I tillegg er det knyttet store usikkerheter til karakteren av overnasjonalt samarbeid. Den siste
tidens utvikling i EU er bare ett av flere eksempler på dette. For å modellere ut disse usikkerhetene
kan vi starte med å identifisere mulige faktorer (trender) og aktører (endringsagenter)
som kan være det som utgjør den store forskjellen med tanke på en fremtidig utvikling i den
norske universitets- og høyskolesektoren.
Utformingen av for eksempel tre scenarier for UH-sektoren i Norge frem mot 2025 kan
variere rundt følgende usikkerheter:
Hvordan vil de nasjonale politiske forutsetningene utvikle seg frem mot 2025?
Hvor åpen er norsk økonomi? Hvor langt er den internasjonale arbeidsdelingen
kommet?
248

Hvor godt klarer norske utdannings- og forskningsinstitusjoner å tilpasse seg den
internasjonale arbeidsdelingen?
I hvilken grad klarer vi å etablere en langsiktig innovasjonspolitikk?
Hvilke holdninger vil folk ha til naturvitenskap og realfag og lang høyere utdanning i
det hele tatt?
Hvor omfattende vil den teknologiske utviklingen bli?
Hva skjer med miljøet? Hvordan forholder UH-sektoren, næringsliv, politikk og
samfunn seg til denne utfordringen?
Hvilken konkurransesituasjon vil UH-sektoren befinne seg i om 15 år?
Hvordan vil samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjonsprosesser arte seg i et 15-20
års perspektiv?
Et utvalg av de viktigste aktørene og faktorene som blir omhandlet i alle scenariene, men på
ulike måter, kan vi sammenfatte i følgende liste:
Aktører
Politikere
Forskere
Multinasjonale bedrifter
Norske bedrifter
Myndighetsorgan (dep., dir. mm)
Miljøorganisasjoner
Interesseorganisasjoner
Faktorer
Nærings- og innovasjonspolitikk
Utdannings- og forskningssystemet
Internasjonale forhold
Nasjonal infrastruktur
Forsknings- og utdanningspolitikk
Miljø og klima
Man kan sortere de faktorene og aktørene som påvirker UH-sektorens evne til innovasjon og
vekst i tre nivå:
De internasjonale politiske, miljømessige og økonomiske rammebetingelser og den
nasjonale politikkutforming
UH-sektorens nære rammebetingelser, herunder institusjonenes egne strategiske valg,
utdanningsinstitusjonenes produksjon, og allmennhetens holdninger til næringsdrift og
teknologisk utvikling.
Det norske næringslivets struktur og tilgangen på kompetent arbeidskraft.
Forholdet mellom de ulike nivåene kan illustreres på følgende måte:
249

Figur 7.6.1 Forholdet mellom ulike aktører i UH-sektoren
Internasjonale rammer
Oljepris
Miljøforhold
Konjunkturer
Teknologi
Regioner (Asia, EU,
Barentsregionen, USA)
Internasjonale institusjoner og
avtaler (FN, WTO, EØS, Kyoto)
Nasjonal politikk
Næring
Forskning
Utdanning
Finans
Infrastruktur
Arbeidsmarked
Næringsaktørenes valg
og strategier
Lokalisering
Investering
Strukturendring
(oppkjøp, fusjoner)
Utdanningssystem
Kapasitet/produksjon
Kvalitet
Fagprofil
Holdninger og trender i
samfunnet
Holdninger til realfag
Utdanningsvalg
Attraktivitet for
kunnskapsarbeidere
Næringsstruktur
Bransjer
Eksportsektor
Bedriftspopulasjon
(størrelse, high tech/
low tech)
Tilpasning
Mobilitet(region/sektor)
Substitusjon
Immigrasjon/emigrasjon
Populasjon av
realister/teknologer
Antall, aldersfordeling
Utdanningsnivå
Fagretning
Tverrfaglig orientering
Trender og drivkrefter.
I tillegg til dette finnes en rekke trender og drivkrefter. Både teknologiutviklingen og demografien
er eksempler på forhold som vil påvirke utviklingen av sektoren på sikt (se avsnitt under).
7.6.2 Demografi og geografi – hvor viktig er disse
mht å forme vårt høyere utdanningslandskap?
Vekst i ungdomskullene
Vi er nå i starten av en periode med stadig større ungdomskull. Figur 7.6.2 viser utviklingen i
antall 19-30-åringer frem til 2025 i befolkningsfremskrivningen til SSB. Det vil være over
150 000 flere i denne aldersgruppen i 2020 sammenliknet med i dag. Antall 20-åringer øker
med om lag 9 000 fra 2008 til 2011.
250

Figur 7.6.2 Fremtidig utvikling i antall 19-30-åringer
900000
850000
800000
750000
700000
650000
600000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Kilde: SSB
Med utgangspunkt i økningen i ungdomskullene, er fremtidig utvikling i antall studenter
beregnet ved hjelp av SSBs mikrosimuleringsmodell MOSART 53 , jf. figur 7.6.3. Det laveste
alternativet er basert på den demografiske utviklingen, og fanger opp studieaktivitet for folk
som blir studenter i fremtiden. Fremskrivningene viser at det vil være 276 907 studenter i
Norge i 2025, dvs. en økning på nærmere 63 000 studenter fra 2008. Denne økningen kommer
av rene demografiske effekter – økt befolkning – samt endringer i studieatferd som følger av
endret sammensetning av utdannede i eldre grupper i befolkningen. Utdanningstilbøyeligheten
er derimot uendret og dette utviklingsbildet kan ses på som et alternativ for status quo.
53MOSART er en dynamisk mikrosimuleringsmodell, utviklet av SSB, for fremskrivinger og analyser av fremtidig
arbeidstilbud, utdanningsnivå og trygd. Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang,
ARbeidstilbud og Trygd”. Denne varianten av modellen starter med et representativt utvalgt av befolkningen i Norge som er
født i perioden 1994-2008, og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, død,
fødsler, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, overganer til langtidsytelser fra Folketrygden og
arbeidstilbud og –inntekter.
251

Figur 7.6.3 Fremskrivninger antall studenter i høyere utdanning ved hjelp av MOSARTs referansealternativ,
konsistent med SSB Rapporter 2008/29
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
Registrerte studenter
Studenter 19-70 år
Studenter 19-60 år
høyt alternativ
0
Det er både sannsynlig og ønskelig at studietilbøyeligheten vil øke som følge av etterspørselsveksten
etter høyere utdannet arbeidskraft. Andelen av årskullene som ønsker å studere,
har økt over tid. Studiefrekvensen økte med 10 prosentpoeng fra kullet som var 19 i 1985 til
kullet som var 19 i 1989, og tilsvarende også mellom 1990 og 1998-kullene (Aamodt og
Stølen 2003). Andelen av 21-22-åringer i høyere utdanning har økt fra om lag 30 % i 1995 til
om lag 38 % i dag. Det høye alternativet i figur 1.6.2 viser utviklingen i antall studenter
dersom 50 % av kullene gjennomfører høyere utdanning før fylte 60 år. Dette alternativet gir
350 886 studenter i Norge i 2025, dvs. en økning på om lag 137 000 studenter sammenliknet
med 2008.
Geografisk utvikling
I følge SSBs beregninger vil den største delen av økningen i ungdomskullene komme på
Østlandet, slik vi ser i figuren under. SSBs anslag over fremtidig befolkning viser at sentraliseringstendensene
vil fortsette. Det er spesielt kommuner i de nordligste fylkene og det indre
Østlandet som vil kunne få lavere folketall (Brunborg og Texmon 2003).
252

Figur 7.6.4 Fremtidig geografisk fordeling av antall 19-24-åringer
250000
200000
150000
100000
50000
Østlandet
Vestlandet
Nord-Norge
Trøndelag
Sørlandet
0
2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024
Kilde: SSBs befolkningsfremskrivning
Som vi ser i figur 7.6.5 er studenter fra egen landsdel det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for
institusjonene. 63 % av studentene fra Østlandet søker seg til et lærested på Østlandet, mens
andelen er 56 % for studenter fra Vestlandet, 46 % for Trøndelag, 34 % for Sørlandet og 40 %
for Nord-Norge. Utviklingen i antall 19-24-åringer i regionen kan derfor ha mye å si for
lærestedenes evne til å rekruttere.
Figur7.6.5 Andel søkere til ulike landsdeler fordelt på fylkestilhørighet til søker
100,0 %
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Nord-Norge
Sørlandet
Trøndelag
Vestlandet
Østlandet
Kilde: SO
Hvilken betydning har lærestedsfylket for hvor de nyutdannede kandidatene bosetter seg og
arbeider? Clara Åse Arnesen (2003) har analysert bosettingsmønster og arbeidsmarkedstilpasning
blant kandidater fra humaniora, samfunnsfag, jus, realfag, ingeniører og sykepleiere
ved hjelp av NIFU STEPs kandidatundersøkelser i perioden 1995-2000. Hun har funnet at
lokal rekruttering til lærestedene begrenser kandidatenes mobilitet ut av utdanningsregionen.
Blant kandidatene fra Universitetet i Oslo var hele 88 % bosatt på Østlandet et halvt år etter
eksamen, og de fleste av disse i Oslo-området. Kanskje mer overraskende var det at 75 % av
253

kandidatene uteksaminert ved Universitetet i Tromsø, var bosatt i Nord-Norge et halvt år etter
eksamen, mens 70 % av kandidatene fra Universitetet i Bergen ble værende på Vestlandet og
bare 57 % av kandidatene fra NTNU ble værende i Trøndelag. Et annet interessant funn er at
jo bedre karakterer kandidaten har, jo større er sannsynligheten for at han/hun blir værende i
utdanningsregionen. Dette gjelder i størst grad Oslo-regionen. Blant universitetskandidatene
hadde juristene den laveste sannsynligheten for å bli værende i utdanningsregionen. Analysen
av ingeniørutdanningen viser at kandidatene fra Oslo og Rogaland hadde høyest sannsynlighet
for å være bosatt i utdanningsregionen. De fleste nyutdannede sykepleierne var rekruttert
lokalt, og lærestedsregionene greide i stor grad å holde på de ferdige kandidatene. Dette gjelder
i minst grad Sørlandet og i størst grad Vestlandet. Oslo, Telemark, Rogaland og Bergen hadde
de høyeste beregnede sannsynlighetene for å være bosatt i høyskolesregionen et halvt år etter
eksamen.
7.6.3 Teknologi – hvilken rolle spiller denne?
Teknologi er en av de viktigste faktorene som vil påvirke den høyere utdanningen på sikt.
Ikke bare vil teknologiutviklingen prege den tematiske innretningen i selve utdanningstilbudene,
men den vil vel så mye påvirke måten vi underviser på, og hvordan vi organiserer høyere
utdanning i fremtiden. Å tenke 15 – 20 år frem i tid er forbundet med stor usikkerhet, og ofte
mangler vi fantasi til å forestille oss hvilke muligheter teknologiutviklingen gir oss. Ikke
minst er trendanalyser på teknologiområdet preget av sjablongmessige og stereotype forventningsmønstre.
Kroneksempelet har vært overfokuseringen på IKT de siste årene, der ny
teknologi er blitt synonymt med internett og annen IKT. For å utvikle noenlunde robuste
antakelser om fremtiden må vi innse at teknologi er mye mer enn IKT og at veldefinerte
teknologiområder stadig blir utfordret. Stikkordet for endringene de siste decenniene er
konvergens, som innebærer at ulike teknologiområder nærmer seg og glir over i hverandre.
Innovasjoner og nytenkning har ofte kommet i kjølvannet av at teknologiområder og fagdisipliner
vi oppfattet er atskilte områder, begynner å oppheve grensene mot hverandre. Vi vet
noe om hvilke teknologiområder som har nærmet seg hverandre historisk, men hvordan dette
kan se ut i fremtiden er både uvisst og fascinerende.
Kjente former for konvergens
Biokjemi, molekylær biologi, evolusjonær medisin, computerlingvistikk, kognitiv psykologi,
og ikke minst begrepet ”mechatronics” er alle et resultat av en sammensmelting mellom ulike
fagområder og disipliner. ”Mechatronics” dukket for første gang opp i en delphi-studie 54 i
Japan tidlig på syttitallet. Begrepet var nyskapende i den forstand at det reflekterte en gryende
konvergens mellom klassisk mekanikk og elektronikk. I tiårene etter har slike perspektiver
vært veiledende for utformingen av en rekke utdanningstilbud. Det mest kjente eksemplet på
konvergens finner vi i sammensmeltingen av tale, bilde og informasjon/data. Telefon, dataskjermer,
datamaskiner, internett tilgang og videokameraer, er i ferd med å integreres. Jfr. for
eksempel Apples iTunes, som tilbyr TV, dataprosessering og musikkformidling i ett og
samme verktøy. Dette vet vi har ført til et stort press mot utdanningstilbudene de siste årene.
54 Delphi-studier er en technology foresight basert på omfattende spørreskjemaer til et stort antall eksperter
254

Nye typer konvergensteknologier
På utdanningsfeltet flommer vi over av e-læringskonsepter, virtuelle universiteter og
nettbaserte utdanningsprogram. Utviklingen av IK-teknologien og internett har satt høyere
utdanning i relieff på helt andre måter enn tidligere. I dag er vi imidlertid inne i en teknologisk
utvikling som går langt utover informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT). Vi
snakker om den såkalte NBIC konvergensen. NBIC står for Nanotechnology, Biotechnology,
Information- and Communication technologies. Graden av sammensmelting mellom disse
teknologiområdene er proporsjonal med en eksponential økning av det teknologiske mulighetsområdet.
Går vi inn i dette feltet kan vi fornemme utviklinger som kan få store konsekvenser
for utformingen av den høyere utdanningen i Norge og i resten av verden. I rapporten
“Converging Technologies – shaping the Future of European Societies”(2004) går EUs high
level expert group on converging technologies inn på hvordan disse teknologiområdene er
med på å muliggjøre hverandre (enabling technologies). Avansert bioteknologi krever enorm
kapasitet på informasjonsbehandlingen. Produksjonen av mikrochips forutsetter bioteknologiske
og organiske løsninger. Nanoteknologi bidrar til utviklingen av et felles ”rammeverk”
for alle former for ”hardware” ingeniørkunst i den forstand at alt som består av molekyler i
prinsippet kan bli integrert med hverandre.
NBIC teknologier kan få enorm betydning, også for høyere utdanning
På sikt muliggjør en slik teknologiutvikling ganske radikale endringer innenfor områder som
helse, medisin, produksjonen av materialer, energi, produksjon av mat- og fiskeprodukter
(landbruk/havbruk), bare for å nevne noe. Eksempelvis kan fremveksten av bio- og genteknologien
påvirke befolkningens alderssammensetning over tid. Vi kan få stadig flere friske eldre
som lever stadig lenger. Antar man at denne gruppen også opprettholder sin interesse, vilje og
evne til å lære, kan det ligge store utfordringer i å tilpasse utdanningstilbudet innen høyere
utdanningsgrupper som dette. Et fremtidig system for høyere utdanning må være oppmerksom
på og planlegge i forhold til en slik utvikling. Både måten vi organiserer utdanningen på, de
arbeidsformene vi tar i bruk, og, ikke minst, innholdet i utdanningstilbudet vil endres kraftig
som en følge av teknologiutviklingen. Kardinalspørsmålet kan nå bli: - Hvordan skal vi
utforme den høyere utdanningen slik at den følger prinsippet ”Interdisciplinary Excellence”?
Vi kan i dag iaktta fremveksten av følgende:
Skreddersydd medisin
Genterapi
Biomaterialer
Bioenergi
Biobanker
Miljøredning og miljøteknologi
Hydrogen
Ferskhetsteknologi (mat/fisk)
Sporingsteknologi (mat/fisk)
Elektrisk transport
Fornybar energi
Atomkraft, Thorium
Intelligente agenter og piller (nanoteknologi)
Smarte klær (nanoteknologi)
Kvantecomputere/nye prosessorer basert på nano- og bioteknologi
Kunstige muskler
255

Nanofisk
Individualisert mat
PC i lommen (integrert tale, bilde, data)
Web 2.0
Real World Web rww
Automatisering
Kommersialisering
Konkurranseutsetting
Globalisering
Globale allmenninger (eks. Wikipedia)
Aldring og eldrebølge
Dersom man får teknologiske gjennombrudd på bare noen av disse områdene eller trendene
blir dominerende, så kan dette bety store utfordringer for det bestående utdannings- og
forskningssystemet. Innholdet i etablerte utdanningsløp må endres, forskningsinnsats må
styres i andre retninger, og det vil bli stilt andre krav til hvordan forholdet mellom universitet,
høyskoler og næringsliv organiseres.
Cyberinfrastucture-enhanced Knowledge Communities - CKC
Utdanning, forskning og teknologi sees ofte i relasjon til bruk og utvikling av IKT. I
eksemplet fra OECD/CERI over diskuterte man såkalt ”cyberinfrastucture-enhanced
knowledge communities” (CKC‟s).
7.6.4 Scenarier
Gjennom en analyse av trender, drivkrefter og slike usikkerheter som er beskrevet over, samt
å kombinere disse elementene på ulike måter, er det mulig å utvikle kvalitative substansielle
scenarier for hvordan sektoren kan utvikle seg over tid. Disse kan utgjøre bakgrunnsperspektiv
og rammer for en kvalitativ fremtidig risikovurdering.
7.7 Tenk om….!?! – et WILD CARD 55
UNIVERSITETET OM 50 ÅR
15. April 2059. FNs President ser fornøyd utover forsamlingen av rektorer for de 12 store
verdensuniversitetene – World Universities (WU) on Technologies, Philosophies,
Economics, Social Sciences and Futures. Det er tid for det halvårige rapporteringsmøtet til
FN, der alle WUer må fremvise resultatene fra de langsiktige grunnleggende forskningsprogrammene
og demonstrere sin evne til å skape unike campus (virtuelle og reelle). Ved
verdensuniversitetene i 2059 er det rom for refleksjon og dialog om de store spørsmål.
Gjenetableringen av ”de store spørsmålenes arena” ble for ti – femten år siden en
kjempesuksess etter at universitetet som fenomen var i ferd med å forsvinne. Universitetene
hadde i lang tid mistet det de hadde vært gode på i mange hundre år – nemlig å være stedet
for schola og agora, dannelse, meningsutveksling og kontemplasjon. Finansieringsmodellen
og antatte forventninger til leveranser, gjorde sitt til at universitetene sakte men sikkert ble
mer lik dets brukere. Istedenfor å bidra til merverdi for omgivelsene ved å opprettholde sin
unikhet, ble universitetet som institusjon nærmest redusert til et hvilken som helst
55 Et såkalt WILD CARD er en spissformulert ekstremsituasjon som gjerne går langt inn i fremtiden og som ofte kan fremtre
som usannsynlig for de fleste. Undersøkelser viser imidlertid at slike wild cards har blitt realiteter raskere enn man har antatt.
256

forsknings- og konsulentselskap uten nevneverdig imponerende strategisk fremtidshorisont. I
dag er det selvsagt også avgjørende og viktig at universitetene har gode bånd til
næringslivsaktører, offentlige virksomheter og politiske institusjoner, men de gjør dette med
en selvtillit og visshet om egen unikhet og fortreffelighet som vi må gå mer enn hundre år
tilbake i tid for å finne – om enn overhodet.
Verdensuniversitetene i 2059 må også vise at de har et stort antall studenter fra alle deler av
verden, og ikke minst, eksellente forskere og undervisningspersonell. Å bli professor ved en
av WUene er den høyeste faglige utmerkelse en akademiker kan oppnå. I WUene har
dessuten tidligere fag- og profesjonsgrenser delvis smeltet sammen. Delvis har det oppstått
nye fagområder. Skillet mellom for eksempel bioteknologi, nanoteknologi og
informasjonsteknologi er veldig utydelig om ikke fullstendig visket ut. Lenge gikk disse
teknologiene under tittelen synergiteknologier, men i dag sier man ikke annet enn
basisteknologi. Dessuten er det ikke mulig å snakke om teknologi lenger uten å tenke både
filosofi, poesi og samfunn. Akademiet tilstrebes en holistisk tilnærming, der en god
basisteknolog også må være relativt godt bevandret i filosofien og poesien, for ikke å snakke
om samfunnsvitenskap og psykolog. Utdanningen kan ta noe lenger tid enn før, men den er
derfor en læring for livet som kvalifiserer studentene på til nå uante og overraskende måter.
Skillet mellom forskning og undervisning er nesten forsvunnet, ikke minst fordi omverdenen
er blitt helt avhengig av uteksaminerte studenter som samtidig også er forskere. Den globale
økonomien består i dag hovedsaklig av virksomheter der forskningsporteføljen er den
dominerende aktiviteten. Selv håndverksbedriftene må kjenne sin basisteknologi og
respektive forskningsresultater. WUene er også organisert på andre måter enn hva tidligere
generasjoner har vært vant til. Campusene befinner seg riktignok fysisk i de ulike
verdensregionene, men campusene gjenskapes også virtuelt i land og regioner over hele
verden. Nasjonale universiteter er enten forsvunnet eller omgjort til fysisk-virtuelle
representasjoner av WUene. For å bli et WU må du gjennom en meget omfattende
kvalitetsvurdering, som er ganske annerledes enn det man tidligere hadde. Klassiske kriterier
som gjennomstrømming er for eksempel byttet ut med fleksibilitetsindikatorer som gir
uttelling dersom akademikere og studenter gjør andre ting enn å være på campus, for
eksempel å lede prosjekter i næringslivet. ”En utdanning har ingen begynnelse eller slutt”
sier man i alle taler og politiske pamfletter. På grunn av den bevisste begrensningen på
antallet slike WUer globalt, er kvalitetsvurderingen og kvalitetskriteriene svært avanserte. I
tillegg tar de lang tid. Betydningen av disse universitetene blir understreket ved at det er FN
Presidenten selv som offentliggjør alle nye WUer i globale konferanser. I Norden ble man
veldig fornøyde da FN Presidenten nylig annonserte at den fysiske campusen til den nyeste
WUen for Nord Europa skal legges til Oslo. Det var en gedigen triumf for alle som hadde
vært med å forberede søknaden og sammenliknbart med å få tildelt 5 olympiske leker på en
gang.
Studietilbudene godkjennes av en global kvalitetskomité. På grunn av det begrensede antallet
WUer og den høye kvaliteten på undervisningen og forskningen, møter den årlige
annonseringen av hvilke studietilbud som tilfredsstiller den globale kvalitetskomiteens krav
enorm interesse. Søkningen mot WUene er så enorm at man til tross for at de fleste
oppholder seg i den virtuelle campusen under utdanningen, regner det som sannsynlig Oslos
befolkning vil tredobles etter få år som et resultat av at den fysiske campusen til WU 12 ble
lagt til Oslo. Samlet rekrutterer og utdanner WUene bortimot 80 % av de mest talentfulle
studentene i verden. 56
56 Kanskje blir det slik. Kanskje ikke. Å forestille seg hva slags universitet/-er vi har om 50 år er forbundet med stor
usikkerhet. I et så langt tidsspenn vil selv relativt sikre antagelser om den demografiske utviklingen og aldringen av
befolkningen være gjenstand for usikkerhet. Vi må derfor ta tak i de viktigste av disse usikkerhetene selv og forsøke å
forestille oss fremtidens universitet som variabler langs usikkerhetens akser. Dette krever imidlertid et lenger
utredningsarbeid og sprenger rammene i denne sammenhengen, men det er jo nettopp slike usikkerheter som trigger
refleksjonen og gjør nye og spennende perspektiver mulige. Slik sett er fremtidsbildet over kun ett av mange mulige scenarier
for hvordan universitetet som institusjon kan se ut i 2059.
257

8. Litteratur, kilder og internettsider
Arnesen, C.Å. (2003): Nyutdannedes regionale tilpasning, NIFU STEP
Arnesen, C.Å. (2008): Arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen for universitets- og
høgskolekandidater utdannet våren 2007, Kandidatundersøkelsen NIFU STEP
AUTM. (2003): AUTM Licensing Survey FY 2002. Northbrook, IL: Association of
University Technology Managers.
Bekkers, R., Gilsing, V., & van der Steen, M. (2006): Determining factors of the effectiveness
of IP-based spin-offs: Comparing the Netherlands and the US. Journal of Technology
Transfer, 31, 545-566.
Benneworth, P., & Charles, D. (2005): University spin-off policies and economic
development in less successful regions: Learning from two decades of policy practice.
European Planning Studies, 13(4), 537-557.
Bjørnstad, R., Fredriksen D., Gjelsvik, M. L., Stølen, N. M. (2008): Tilbud og etterspørsel
etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025 Rapporter 2008/29, SSB
Brunborg H. og Texmon I. (2003): Fortsatt sentralisering, Regionale
befolkningsframskrivninger 2002-2020, SSB Økonomiske analyser 4/2003
Budsjettinnst. S. nr. 12 (2008-2009): vedtak IV Diverse fullmakter nr. 2.
Carlsson, B., & Fridh, A. C. (2002): Technology transfer in United States universities - A
survey and statistical analysis. Journal of Evolutionary Economics, 12(1-2), 199-232.
Chrisman, J. J., Hynes, T., & Fraser, S. (1995): Faculty entrepreneurship and economic
development -the case of the university of Calgary. Journal of Business Venturing, 10(4),
267-281.
Clarysse, B., Wright, M., Lockett, A., de Velde, E. V., & Vohora, A. (2005): Spinning out
new ventures: a typology of incubation strategies from European research institutions. Journal
of Business Venturing, 20(2), 183-216.
Det norske universitetsråd (2000): Mål med mening. En utredning om etablering av en felles
nasjonal karakterskala. Innstilling fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det norske universitetsråd.
Det norske universitetsråd, Rapport nr. 1.-
Dokument nr. 1 (2008-2009): Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjettåret 2007.
Druilhe, C. l., & Garnsey, E. (2004): Do Academic Spin-Outs Differ and Does it Matter? The
Journal of Technology Transfer, 29(3/4), 269-285.
FAFOs Lærevilkårsmonitor 2006
Finansdepartementet (2006): Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om
økonomistyring i staten.
258

Frølich, N. og Stensaker, B. (2008): Produktivitet, pragmatisme og polarisering. Evaluering
av styrings- og ledelsesmodellen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved
Universitetet i Bergen. NIFU STEP rapport 47/2008.
Frølich, N. og Waagene, E. (2008): Administrative arbeidsoppgaver for det vitenskapelige
personalet ved universiteter og høyskoler i lys av Kvalitetsreformen. NIFU STEP rapport
10/2008.
Gornitzka Å., Larsen, I.M. og Gunnes, H. (2009): Universitetsadministrasjon i
Kvalitetsreformens tiår. NIFU STEP rapport 15/2009.
Gulbrandsen, M. (2007): Faglig utbytte og organisering av eksternt finansiert virksomhet i
UoH-randsonen, NIFU STEP rapport 28/2007.
Hovdhaugen, E., Frølich, N., og Aamodt, P. O. (2008): Finnes det en “universalmedisin” mot
frafall? En analyse av universitetenes holdning til og tiltak mot frafall blant studenter. NIFU
STEP rapport 9/2008
Heher, A. D. (2006): Return on investment in innovation: implications for institutions and
national agencies. Journal of Technology Transfer, 31, 403-414.
Hope, K.L., Ringkjøb, H-E. og Rykkja, L.H. (2008): Evaluering av styring og ledelse ved
NTNU. Rokkansenteret rapport 4/2008.
Innst. S. nr. 337 (2000-2001)
Jacob, M., Lundqvist, M., & Hellsmark, H. (2003): Entrepreneurial transformations in the
Swedish University system: the case of Chalmers University of Technology. Research Policy,
32(9), 1555-1568.
Kirby, D. (2006): Creating Entrepreneurial Universities in the UK: Applying
Entrepreneurship Theory to Practice. The Journal of Technology Transfer, 31(5), 599-603.
Kunnskapsdepartementet (2007): ”Kostnadseffektivitet i høyskolesektoren.” Analyserapport
1/2007. Oslo
Kunnskapsdepartementet (2007): Reglement om statlige universiteter og høyskolers
forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Rundskriv F-20-07.
Kunnskapsdepartementet (2008): Tildelingsbrev til universiteter og høyskoler for 2009
Kunnskapsdepartementet (2008): Tilstandsrapport for universiteter og høyskoler i Norge
Larsen, I.M. (2007): Om styring og ledelse av universiteter og høgskoler. Mellom
fagfellesskap, hierarki, politikk og marked. Avhandling ved Institutt for statsvitenskap, Det
samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, januar 2007.
http://www.statsvitenskap.uio.no/fag/polit/disputas/2007/larsen.html
259

Langford, C. H., Hall, J., Josty, P., Matos, S., & Jacobson, A. (2006): Indicators and outcomes
of Canadian university research: Proxies becoming goals? Research Policy, 35(10), 1586-
1598.
Leitch, C. M., & Harrison, R. T. (2005): Maximizing the potential of university spin-outs: the
development of second-order commercialisation activities. R & D Management, 35(3), 257-
272.
Litan, R. E., Mithell, L., & Reedy, E. J. (2007): Commercializing university innovations: a
better way. Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research.
Lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 nr 15.
Lynskey, M. J. (2008): The entrepreneurial university and spin-out firms in the UK. Industry
& Higher Education, 22(2), 81-98.
Moray, N., & Clarysse, B. (2005): Institutional change and resource endowments to sciencebased
entrepreneurial firms. Research Policy, 34(7), 1010-1027.
Mulgan, G. (2002): Governing in Time: Long-Termism and the Role of Futures Thinking in
the IK Government, Opening Speech at Conference – The role of foresight in the selection of
research policy priorities, Seville May 2002
Neumann, Iver B. & Øverland, E.F. (2004): International Relations and Policy Planning: the
Method of Perspectivist Scenario Building, International Studies Perspectives (2004) 5, 258-
277
Norges forskningsråd (2008): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og
indikatorer – 2007. Oslo
NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet
NOU 2008:3 (2008): Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Oslo.
NOU 1999:18 (1999): Organisering av oppdragsvirksomhet. En vurdering av rammene for
oppdragsvirksomhet ved institusjoner innenfor høgre utdanning.
Næss, T. og Støren, L. A. (2006): ”Hvem er de nye studentene?”, NIFU STEP, Arbeidsnotat
3/2006
OECD (2006): Thematic Review of Tertiary Education, Norway country note, 2006
OECD (2008a): Tertiary Education for the Knowledge Society. Volume 1. Special Features:
Governance, Funding, Quality. Paris.
OECD (2008b): Tertiary Education for the Knowledge Society. Volume 2. Special Features:
Equity, Innovation, Labour Market, Internationalisation. Paris.
260

O'Shea, R. P., Allen, T. J., Chevalier, A., & Roche, F. (2005): Entrepreneurial orientation,
technology transfer and spinoff performance of US universities. Research Policy, 34(7), 994-
1009.
O'Shea, R. P., Allen, T. J., Morse, K. P., O'Gorman, C., & Roche, F. (2007): Delineating the
anatomy of an entrepreneurial university: the Massachusetts Institute of Technology
experience. R & D Management, 37(1), 1-16.
Rasmussen, E. (2006): Two models for university technology transfer operation: patent
agency and 2g. International Journal of Technology Transfer and Commercialisation, 5(4),
291-307.
Rasmussen, E., Borch, O. J., Sørheim, R., & Gjellan, A. (2006): Government initiatives to
support the commercialization of research - an international benchmarking study: Bodø
Graduate School of Business.
Rasmussen, Sørheim og Widding (2007): ”Gjennomgang av virkemidler for
kommersialisering av forskningsresultater”, HandelsHøgskolen i
Bodø/NTNU/Nordlandsforskning
Rasmussen, E. (2008): Government instruments to support the commercialization of
university research: Lessons from Canada. Technovation, 28(August), 506-517.
Rasmussen, E. (2009): Discussion note: Commercialization of research from public research
institutions: international examples, Bodø
Rothaermel, F. T., Agung, S. D., & Jiang, L. (2007): University entrepreneurship: a taxonomy
of the literature. Ind Corp Change, 16(4), 691-791.
Sandström, U. og Sandström, E. (2009): Nationella särdrag i nordisk publiceringsutveckling
1998-2006. Forskning om Forskning nr. 1/2009.
Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (2008): Tilstandrapport 2006-2007.
Internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Mars 2008
Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (2009): Tilstandrapport 2008.
Internasjonalisering av norsk høgre utdanning. Februar 2009,
http://www.siu.no/no/Konferanser-og-publikasjoner/Publikasjoner/SIUs-tilstandsrapport-for-
2008
Shane, S. (2004): Academic entrepreneurship -University spinoffs and wealth creation.
Cheltenham: Edward Elgar Publishing, Inc.
Shane, S., & Stuart, T. (2002): Organizational endowments and the performance of university
start-ups. Management Science, 48(1), 154-170.
Sivertsen, G. (red) (2008): Norsk vitenskapsindeks. Forslag til en felles database for
vitenskapelig publisering innenfor et nasjonalt system for forskningsinformasjon. Innstilling
fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. NIFU STEP rapport 33/2008.
261

SNF rapport nr 32/2006 Kompetanseutviklingsprogrammet 2000-2006 Sluttevaluering
Sorensen, J., & Chambers, D. (2008): Evaluating academic technology transfer performance
by how well access to knowledge is facilitated––defining an access metric. The Journal of
Technology Transfer, 33(5), 534-547.
St.meld. nr. 3: Statsrekneskapen for 2003 (2003-2004)
St.meld. nr. 3 (2004-2005): Statsrekneskapen for 2004
St.meld. nr. 3 (2005-2006): Statsrekneskapen for 2005
St.meld. nr. 3 (2006-2007): Statsrekneskapen for 2006
St.meld. nr. 3 (2007-2008): Statsrekneskapen for 2007
St.meld. nr 7 (2007-2008): Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning
St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen
St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning
UBC UILO. (2005a): Prototype Development Program Report. Vancouver: University of
British Columbia University-Industry Liaison Office
UBC UILO. (2005b): Spin-off Company Summary Report. Vancouver: University of British
Columbia University-Industry Liaison Office
UBC UILO. (2008): 2007/08 Annual Report. Vancouver: University of British Columbia
University-Industry Liaison Office
UHR (2008), Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren,
http://www.uhr.no/documents/Generelle_karakterbeskrivelser___endelig_versjon_1.pdf
Utdannings- og forskningsdepartementet: Hovedinstruks fra Utdannings- og
forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler
van Burg, E., Romme, A. G. L., Gilsing, V. A., & Reymen, I. M. M. J. (2008): Creating
University Spin-Offs: A Science-Based Design Perspective. Journal of Product Innovation
Management, 25(2), 114-128.
van der Sijde, P., & Tilburg, J. (2000): Support of university spin-off companies.
Entrepreneurship and innovation(February), 13-21.
Wright, M., Clarysse, B., Lockett, A., & Knockaert, M. (2008): Mid-range universities'
linkages with industry: Knowledge types and the role of intermediaries. Research Policy,
37(8), 1205-1223.
Wright, M., Clarysse, B., Mustar, P., & Lockett, A. (2007): Academic entrepreneurship in
Europe. Cheltenham: Edward Elgar.
262

Zhao, F. (2004): Commercialization of research: a case study of Australian universities.
Higher Education Research & Development, 23(2), 223-236
Øverland, E.F. (2001): Perspectivist Scenario building. The ‟missing link‟ of planning? Plan
2/3 2001 Oslo
Øverland, E.F. (2005): Foresight – Art or systematic Methods?, in Johne&Øverland (ed)
“Live off, live with, live for. Our Biotechnology Future”, Cappelen Publishing, June 2005
Aamodt, P.O. og Stølen, N.M. (2003): Vekst i utdanningssystemet, Utdanning 2003
Aamodt P.O., Prøitz, T. S., Hovdhaugen, E. og Stensaker, B. (2007): Læringsutbytte i høyere
utdanning. En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer. NIFU STEP
rapport 40/2007
Internett kilder – internasjonale utviklingstrekk:
Tyskland:
http://www.bmbf.de/
http://www.bmbf.de/de/1321.php
http://www.spitzencluster.de/de/468.php
http://www.bmbf.de/de/12673.php
Finland:
http://www.minedu.fi/OPM/?lang=en
Sverige:
http://www.regeringen.se/sb/d/2063
Danmark:
http://www.uvm.dk/
http://www.eng.uvm.dk/
Frankrike:
http://www.education.gouv.fr/
http://www.enseignementsup-recherche.gouv.fr/
Andre kilder:
http://dimp.nsd.uib.no/selskap
http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev
www.nokut.no
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Informasjonstekst&cid=1187748085396&p
agename=ForskningsradetNorsk%2FHovedsidemal
263

9 Vedlegg
Vedlegg 0 Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametere ...................................................................................................... 268
Vedlegg 1 Forkortelser .................................................................................................................................................................... 281
Vedlegg 2 Utdanning ....................................................................................................................................................................... 283
Tabell V-2.1ff Nye studietilbud ved de statlige høyskolene i 2008 ................................................................................... 284
Tabell V-2.2ff Avviklede studietilbud ved de statlige høyskolene i 2008 ......................................................................... 294
Tabell V-2.3ff Nye studietilbud ved universitetene i 2008 ............................................................................................... 302
Tabell V-2.4ff Avviklede studietilbud ved universitetene i 2008 ...................................................................................... 304
Tabell V-2.5ff Nye studietilbud ved de statlige vitenskapelige høyskolene i 2008 ........................................................... 307
Tabell V-2.6 Avviklede studietilbud ved statlige vitenskapelige høyskolene i 2008 ......................................................... 307
Tabell V-2.7 Nye studietilbud ved kunsthøyskolene i 2008 .............................................................................................. 307
Tabell V-2.8 Avviklede studietilbud ved kunsthøyskoler i 2008 ....................................................................................... 307
Tabell V-2.9 Nye studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i 2008 ..................................................................... 307
Tabell V-2.10 Avviklede studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i 2008 .......................................................... 307
Tabell V-2.11f Nye studietilbud ved private høyskoler i 2008 .......................................................................................... 308
Tabell V-2.12f Avviklede studietilbud ved private høyskoler i 2008 ................................................................................. 308
Tabell V-2.13 Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter ................................................ 309
Tabell V-2.14 Bachelor, aggregerte tall på programmer og studenter ............................................................................. 310
Tabell V-2.15 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå ............................................................ 311
Tabell V-2.16 Søknader ..................................................................................................................................................... 312
Tabell V-2.17 Opptakstall (egenfinansierte) ..................................................................................................................... 313
Tabell V-2.18 Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) .................................................................................. 315
Tabell V-2.19 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) ............................................................................. 318
Tabell V-2.20 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2004 ........................................................................................... 320
Tabell V-2. 21 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2005 .......................................................................................... 321
Tabell V-2.22 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2006 ........................................................................................... 322
Tabell V-2.23 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2007 ........................................................................................... 323
Tabell V-2.24 Ferdig uteksaminerte kandidater (egenfinansiert) ..................................................................................... 324
Tabell V-2.25 Ferdige kandidater (egenfinansiert), førskolelærere ................................................................................. 326
Tabell V-2.26 Ferdige kandidater (egenfinansiert), sykepleierutdanning ........................................................................ 326
Tabell V-2.27 Ferdige kandidater (egenfinansierte), MNT-fag ......................................................................................... 327
Tabell V-2.28 Nye studiepoeng (egenfinansiert) .............................................................................................................. 328
Tabell V-2.29 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) ...................................................................................... 330
Tabell V-2.30 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert), heltidsekvivalent ......................................................... 331
Tabell V-2.31 Strykprosent ............................................................................................................................................... 332
Tabell V-2.32 Antall primærsøkere per studieplass .......................................................................................................... 333
Tabell V-2.33 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere ..................................................................................................... 334
Tabell V-2.34 Gj.snittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og prosentandel studenter med karakterene A og B ....... 335
Tabell V-2.35 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling – forholdstall .......................................... 336
Tabell V-2.36 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan, studiepoeng .............................................................. 338
Tabell V-2.37 Karakterfordeling alle nivåer 2008 (egenfinansierte) ................................................................................. 340
Tabell V-2.38 Karakterfordeling på ulike nivåer 2008 (egenfinansierte) .......................................................................... 341
Tabell V-2.39 Karakterfordeling alle nivåer 2008,unntatt stryk (egenfinansierte) ........................................................... 342
Tabell V-2.40 Utvikling i antall beståtte 60-studiepoengenheter (egenfinansiert) på nivå videreutdanning .................. 344
Tabell V-2.41 Ferdige kandidater MNT - fag (ingeniør, siv.ing., teknologifag, mat.nat.) .................................................. 346
Tabell V-2.42 Kvinneandel i MNT-fag ............................................................................................................................... 347
Tabell V-2.43 Kvinneandel i førskolelærerutdanning ....................................................................................................... 347
Tabell V-2.44 Aldersmedian .............................................................................................................................................. 348
Tabell V-2.45 Differanse aldersmedian totalt og i korte profesjonsutdanninger ............................................................. 349
Vedlegg 3 Forskning ........................................................................................................................................................................ 350
Stillingsstruktur ............................................................................................................................................................................... 351
Tabell V-3.1a Stillinger ved universitetene ....................................................................................................................... 351
Tabell V-3.1b Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene ............................................................................................... 353
Tabell V-3.1c Stillinger ved de statlige høyskolene........................................................................................................... 355
Tabell V-3.1d Stillinger ved de kunsthøyskoler ................................................................................................................. 363
Tabell V-3.1e Stillinger ved de Private vitenskapelige høyskoler ..................................................................................... 364
Tabell V-3.1f Stillinger ved private høyskoler ................................................................................................................... 365
265

Tabell V-3.2a Andel ansatte kvinner ved Statlige høyskoler............................................................................................. 369
Tabell V-3.2b Andel ansatte kvinner ved Universiteter .................................................................................................... 377
Tabell V-3.2c Andel ansatte kvinner ved Statlige vitenskapelige høgskoler ..................................................................... 380
Tabell V-3.2d Andel ansatte kvinner ved Kunsthøyskoler ................................................................................................ 381
Tabell V-3.2e Andel ansatte kvinner ved Private vitenskapelige høyskoler ..................................................................... 382
Tabell V-3.2f Andel ansatte kvinner ved private høyskoler .............................................................................................. 383
Andel førstestillinger per institusjonskat. og forholdet mellom stillingskategoriene ................................................................ 388
Tabell V-3.3 Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori ............................................................................... 388
Tabell V-3.4 Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total ........................................................................... 388
Tabell V-3.5a Forholdet mellom ulike stillingskategorier Statlige høyskoler , andel av total ........................................... 388
Tabell V-3.5b Forholdet mellom ulike stillingskategorier Universiteter, andel av total ................................................... 390
Tabell V-3.5c Forholdet mellom ulike stillingskategorier Statlige vitenskapelige høgskoler, ........................................... 391
Tabell V-3.5d Forholdet mellom ulike stillingskategorier Kunsthøyskoler, andel av total ............................................... 391
Tabell V-3.5e Forholdet mellom ulike stillingskategorier Private vitenskapelige høyskoler, ........................................... 391
Tabell V-3.5f Forholdet mellom ulike stillingskategorier Private høyskoler, .................................................................... 392
Forskerutdanning på institusjonsnivå ........................................................................................................................................ 394
Tabell V-3.6a Forskerutdanningen ved universitetene .................................................................................................... 394
Tabell V-3.6b Forskerutdanningen ved de vitenskapelige høyskolene ........................................................................ 401
Tabell V-3.6c Forskerutdanningen ved de statlige høyskolene (kun doktorgradsgivende høgskoler) ............................. 403
Tabell V-3.7 Forskerutdanningen ved de private vitenskapelige høyskolene .................................................................. 405
Tabell V-3.8 Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2008 ........................................................................ 406
Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanningen ....................................................................................................... 407
Tabell V-3.9 Gjennomstrømning - Antall disputerte ......................................................................................................... 407
Tabell V-3.10 Gjennomstrømning - Årsverk netto ............................................................................................................ 408
Tabell V-3.11 Gjennomstrømning - Årsverk brutto .......................................................................................................... 409
Tabell V-3.12 Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler ....................................................................................................... 410
Tabell V-3.13 Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år ............................................................................................... 411
Tabell V-3.14 Fordeling av nye stipendiatstillinger 2009 på enkeltinstitusjoner .............................................................. 412
Tabell V-3.15 Doktorgrader ved Universitetet i Oslo 1980-2008 etter fakultet ............................................................... 413
Tabell V-3.16 Doktorgrader ved Universitetet i Bergen 1980-2008 etter fakultet ........................................................... 414
Tabell V-3.17 Doktorgrader ved NTNU 1980-2008 etter fakultet .................................................................................... 415
Tabell V-3.18 Doktorgrader ved Universitetet i Tromsø 1980-2008 etter fakultet. ......................................................... 416
Figur V-3.1 Doktorgrader 1980-2008. Prosentandel kvinner ........................................................................................... 417
Tabell V-3.19 Doktorgrader 1980-2008 etter kjønn ......................................................................................................... 417
FoU-utgifter og finansiering ....................................................................................................................................................... 418
Tabell V-3.20ff Totale FoU-utgifter ved universitetene 2007 ........................................................................................... 418
Tabell V-3.21ff Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene 2007 ................................................................... 419
Tabell V-3.22a Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler 2007 ...................................................................................... 419
Tabell V-3.22b Totale FoU-utgifter ved andre læresteder 2007....................................................................................... 419
Tabell V-3.23ff Totale FoU-utgifter ved universitetene 2007 ........................................................................................... 419
Tabell V-3.24ff Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene 2007 ................................................................... 420
Tabell V-3.25 Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler 2007 ........................................................................................ 421
Tabell V-3.26 Totale FoU-utgifter ved andre læresteder 2007 ......................................................................................... 421
Publisering .................................................................................................................................................................................. 422
Tabell V-3.27ff Oversikt over totalpublisering ved de ulike høyere utdanningsinstitusjonene ....................................... 422
Tabell V-3.28 Andel av forfatterandeler i nivå 2 publiseringskanaler (nivå 2-andel) ....................................................... 426
Tabell V-3.29 Publikasjonspoeng pr. førstestilling+postdoc* ved de høyere utdanningsinstitusjonene ......................... 427
Tabell V-3.30 Forfatterandeler – utgivere/forlag, 20 største ........................................................................................... 428
Tabell V-3.31 Forfatterandeler – ISSN-kanaler, 20 største ............................................................................................... 428
Vedlegg 4 Internasjonalisering ........................................................................................................................................................ 429
Tabell V-4.1 Utreisende utvekslingsstudenter per institusjon ......................................................................................... 430
Tabell V-4.2 Utvekslingsfaktor utreisende studenter ....................................................................................................... 431
Tabell V-4.3 Innreisende utvekslingsstudenter per institusjon ........................................................................................ 432
Tabell V-4.4 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram ............................................................................ 433
Tabell V-4.5 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter ...... 433
Tabell V-4.6 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter ........................ 433
Tabell V-4.7 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter .... 433
Tabell V-4.8 Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter .............................................................................. 434
Tabell V-4.9 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter ...... 435
Tabell V-4.10 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter .. 435
266

Tabell V-4.11 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter ...................... 435
Tabell V-4.12 Utvekslingsfaktor av studenter på institusjonsnivå .................................................................................... 436
Tabell V-4.13ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved de statlige høyskolene i 2008 ............................. 437
Tabell V-4.14ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved universitetene i 2008 ......................................... 439
Tabell V-4.15ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved de private høyskolene ......................................... 440
Tabell V-4.16 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008, per institisjon .................................................... 441
Tabell V-4.17 Utvekslingsfaktor og aldersmedian, institusjonsvis i 2008 ......................................................................... 442
Tabell V-4.18 Utvekslingsfaktor og aldersmedian i korte profesjonsutdanninger, institusjonsvis i 2008 ........................ 443
Tabell V-4.19 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud ................................................................................................ 443
Tabell V-4.20 Prosent utenlandske statsborgere av registrerte studenter ...................................................................... 444
Tabell V-4.21 Utveksling ansatte ...................................................................................................................................... 445
Vedlegg 5 Institusjonene og omverdenen ...................................................................................................................................... 446
Tabell V-5.1 Eierposter i aksjeselskap ............................................................................................................................... 447
Tabell V-5.2ff Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng ........................................................................................ 448
Vedlegg 6 Organisasjon og ressursforvaltning ................................................................................................................................ 455
Tabell V-6-1 Styre- og ledelsesmodell .............................................................................................................................. 456
Tabell V-6.2a Sykefravær i prosent 2008 .......................................................................................................................... 457
Tabell V-6.2b Sykefravær i prosent 2007 .......................................................................................................................... 458
Tabell V-6.3 Statstilskudd ................................................................................................................................................. 459
Tabell V-6.4 Egenbetaling ................................................................................................................................................. 461
Tabell V-6.5 Lønnskostnader ............................................................................................................................................ 462
Tabell V-6.6 Driftsresultat ................................................................................................................................................. 463
Tabell V-6.7 Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat .............................................................................. 464
Tabell V-6.8 Likviditet ....................................................................................................................................................... 465
Tabell V-6.9 Virksomhetskapital ....................................................................................................................................... 466
Tabell V-6.10 Soliditet ....................................................................................................................................................... 466
Tabell V-6.11 Avsetninger for statlige institusjoner ......................................................................................................... 467
Tabell V-6.12 Spesifisering av avsetningene fra KD per 31.12.2008................................................................................. 467
Tabell V-6.13 Spesifisering av avsetningene fra NFR per 31.12.2008............................................................................... 468
Vedlegg 7 Langsiktige utviklingstrekk ............................................................................................................................................. 469
Tabell V-7.1 Oversikt over institusjoner som inngår i ”eksellensnettverket”, forskerskolene og framtidens
forskningskonsepter/-miljøer i Tyskland. ......................................................................................................................... 470
267

Vedlegg 0 Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametere
Sektormål 1 Studienes kvalitet
Universiteter
Sektormål 1
Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som
er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
Under sektormål 1 skal universitetene i 2008 legge vekt på:
• vise videreutviklingen av kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene
blir forankret i fagmiljøene
• vise hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke
kvaliteten i utdanningen
• omtale strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise
avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og
utsatte fag, relevans etc.
• omtale strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til
utviklingen av den faglige virksomheten
• rapportere for gjennomføring av plan for oppfølging av Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningens (NOKUTs) evaluering av allmennlærerutdanning, jf departementets
brev 11. desember 2006 (gjelder Universitetet i Stavanger)
Virksomhetsmål 1.1 Universitetene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med
relevans for samfunnets behov
Styringsparametere
• Antall primærsøkere per studieplass
• Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte fagområder
Virksomhetsmål 1.2 Universitetene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og
vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god
gjennomstrømning
Styringsparametere
• Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år
• Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 1.3 Universitetene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid
av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer
kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv.
Styringsparametere
• Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende)
• Antall fremmedspråklige utdanningstilbud
268

Vitenskapelige høyskoler
Sektormål 1
De vitenskapelige høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap på sine
fagområder.
Under sektormål 1 skal vitenskapelige høyskoler i 2008 legge vekt på:
• vise videreutviklingen av kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene
blir forankret i fagmiljøene
• vise hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke
kvaliteten i utdanningen
• omtale strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise
avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og
utsatte fag, relevans etc.
• omtale strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til
utviklingen av den faglige virksomheten
Virksomhetsmål 1.1 Vitenskapelige høyskoler skal utdanne kandidater med høy
kompetanse med relevans for samfunnets behov.
Styringsparametere
• Antall primærsøkere per studieplass
• Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte fagområder
Virksomhetsmål 1.2 Vitenskapelige høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med
undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold,
læringsutbytte og god gjennomstrømning.
Styringsparametere
• Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år
• Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 1.3 Vitenskapelige høyskoler skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid
av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer
kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv.
Styringsparametere
• Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende)
• Antall fremmedspråklige utdanningstilbud
269

Statlige høyskoler
Sektormål 1
Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er
basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
Under sektormål 1 skal høyskolene i 2008 legge vekt på:
• vise videreutviklingen av kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene
blir forankret i fagmiljøene
• vise hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke
kvaliteten i utdanningen
• omtale strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise
avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og
utsatte fag, relevans etc.
• omtale strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til
utviklingen av den faglige virksomheten
• redegjøre for utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist- og
primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen
av studentenes praksis
• rapportere for gjennomføring av plan for oppfølging av Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningens (NOKUTs) evaluering av allmennlærerutdanning, jf brev 11. desember
2006
Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med
relevans for samfunnets behov.
Styringsparametere
• Antall primærsøkere per studieplass
• Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder
Virksomhetsmål 1.2 Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og
vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god
gjennomstrømning.
Styringsparametere
• Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år
• Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid av høy
kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte
kandidater til samfunns- og næringsliv.
Styringsparametere
• Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende)
• Antall fremmedspråklige utdanningstilbud
270

Sektormål 2 Forskningens kvalitet
Universiteter
Sektormål 2
Universitetene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i
forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetene har
et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de
fagområder de tildeler doktorgrad.
Under sektormål 2 skal universitetene i 2008 legge vekt på:
• omtale arbeidet med å konsentrere forskningsinnsatsen og utvikle fagmiljøene
• omtale tiltak for å øke forskningsmidlene fra EU
• omtale tiltak for å øke gjennomstrømning i forskerutdanningen og status for
rekruttering i nye tildelte stipendiatstillinger
Virksomhetsmål 2.1 Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i
grunnforskningen. Samtidig skal universitetene konsentrere
forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet
innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og
utviklingsarbeid.
Styringsparametere
• Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
• NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
• Utveksling av ansatte via programavtaler
• EU- tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 2.2 Universitetene skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid
tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være
innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet
for øvrig.
Styringsparametere
• Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per vitenskapelig årsverk
271

Vitenskapelige høyskoler
Sektormål 2
De vitenskapelige høyskolene skal oppnå resultater av høy
internasjonal kvalitet i forskning og faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid. De vitenskapelige høyskolene har et særskilt ansvar
for grunnforskning og forskerutdanning på de fagområder de tildeler
doktorgrad.
Under sektormål 2 skal vitenskapelige høyskoler i 2008 legge vekt på:
• omtale arbeidet med å konsentrere forskningsinnsatsen og utvikle fagmiljøene
• omtale arbeidet for å rekruttere flere kvinner i faste vitenskaplige stillinger
• omtale tiltak for å øke gjennomstrømning i forskerutdanningen og status for
• rekruttering i nye tildelte stipendiatstillinger
Virksomhetsmål 2.1 Vitenskapelige høyskoler skal konsentrere forskningsinnsatsen for å
oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og
samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid.
Styringsparametere
• Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsker- og formidlingsstilling
• NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
• Utveksling av ansatte via programavtaler
• EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 2.2 Vitenskapelige høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt
samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og
dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig.
Vitenskapelige høyskolerer som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for
god gjennomføring av forskerutdanningen.
Styringsparametere
• Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per vitenskapelig årsverk
272

Statlige høyskoler
Sektormål 2
Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i
forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Høyskolene har
ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på
sine fagområder. Høyskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt
ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder
de tildeler doktorgrad.
Under sektormål 2 skal høyskolene i 2008 legge vekt på:
• omtale arbeidet med å konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene gjennom
samarbeid i egen institusjon eller mellom institusjoner
• omtale tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen
• omtale tiltak for å øke forskningsmidlene fra NFR
• omtale hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med internasjonal utdannings- og
forskningsvirksomhet.
Virksomhetsmål 2.1 De statlige høyskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning,
utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i
regionene. De to statlige kunsthøyskolene skal arbeide med kunstnerisk
utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende
virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag.
Styringsparametere
• Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
• NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
• Utveksling av ansatte via programavtaler
• EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling
Virksomhetsmål 2.2 Høyskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og
internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er
innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for
øvrig. Høyskoler som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for god
gjennomføring av forskerutdanningen.
Styringsparametere
• Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per vitenskapelig årsverk
273

Sektormål 3 Omverdenen
Universiteter
Sektormål 3
Universitetene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra
forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til
innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene.
Universitetene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan
delta i samfunnsdebatten.
Under sektormål 3 skal universitetene i 2008 legge vekt på:
• omtale arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen
• omtale arbeidet med å utvikle en policy (retningslinjer) for immaterielle rettigheter og
forbedre håndteringen av dette
• omtale arbeidet med å gjøre utdanningene tilgjengelige og fleksible for hele
befolkningen, uavhengig av bosted og livssituasjon
• vise hvordan institusjonene legger til rette for god tilgjengelighet av
forskningsresultater for allmennhet og samfunn
Virksomhetsmål 3.1 Universitetene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt
tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten.
Virksomhetsmål 3.2 Universitetene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling
gjennom innovasjon og verdiskapning.
Styringsparametere
• Omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV)
• Mottatte forretningsideer
• Nyopprettede selskaper basert på mottatte forretningsideer
274

Vitenskapelige høyskoler
Sektormål 3
De vitenskapelige høyskolene skal medvirke til å spre og formidle
resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og
medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene.
De vitenskapelige høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og
studenter kan delta i samfunnsdebatten.
Under sektormål 3 skal vitenskapelige høyskoler i 2008 legge vekt på:
• vise arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen
• omtale videreutviklingen av rollen som utviklingsaktører innen egne fagområder
• omtale arbeidet med å gjøre utdanningene tilgjengelige og fleksible for hele
befolkningen, uavhengig av bosted og livssituasjon.
• vise hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av
forskningsresultater for allmennhet og samfunn
Virksomhetsmål 3.1 Vitenskapelige høyskoler skal gjennom formidling og deltakelse i
offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten.
Virksomhetsmål 3.2 Vitenskapelige høyskoler skal medvirke til samfunns- og
næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning
Styringsparametere
• Omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV)
• Mottatte forretningsideer
• Nyopprettede selskaper basert på mottatte forretningsideer
275

Statlige høyskoler
Sektormål 3
Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra
forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til
innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene
skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i
samfunnsdebatten.
Under sektormål 3 skal høyskolene i 2008 legge vekt på:
• omtale arbeidet for å styrke bidraget til regional utvikling og innovasjon
• omtale arbeidet med å øke de eksternfinansierte inntektene
• omtale arbeidet med å gjøre utdanningene tilgjengelige og fleksible for hele
befolkningen, uavhengig av bosted og livssituasjon
• vise tiltak for å styrke publisering og formidling
Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt
tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten.
Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom
innovasjon og verdiskapning.
Styringsparametere
• Omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV)
• Mottatte forretningsideer (gjelder ikke kunsthøyskolene)
• Nyopprettede selskaper basert på mottatte forretningsideer (gjelder ikke
kunsthøyskolene)
276

Sektormål 4 Personal- og økonomiforvaltning
Universiteter
Sektormål 4
Universitetene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer
effektiv utnytting av ressursene.
Under sektormål 4 skal universitetene i 2008 legge vekt på:
• vise hvordan styret vurderer sitt ansvar for måloppfølging herunder
- vektingen av faglige versus administrative ressursbehov
- administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre god kvalitet i
økonomiforvaltningen
- hvordan prinsippene for god eierstyring følges opp i randsonen
- omfang og utvikling av utsatt virksomhet og begrunnelse for behovet for
avsetninger til strategiske formål
• vise om institusjonen har etablert etiske retningslinjer som dekker både den faglige
den administrative siden
• omtale oppfølging av at institusjonen fullt ut følger det til enhver tid gjeldende
regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter
• omtale institusjonens oppfølging av egen intern kontroll, ref. Reglement for
økonomistyring i staten § 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner.
Virksomhetsmål 4.1 Universitetene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å
rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonenes oppgaver
og ansvarsområder.
Styringsparametere
• andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger
Virksomhetsmål 4.2 Universitetene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt
arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Styringsparametere:
• Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori
Virksomhetsmål 4.3 Universitetene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med
fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn
til institusjonenes strategiske prioriteringer.
Styringsparametere:
• Resultat EFV
277

Vitenskapelige høyskoler
Sektormål 4
De vitenskapelige høyskolene skal ha en personal- og
økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene.
Under sektormål 4 skal vitenskapelige høyskoler i 2008 legge vekt på:
• vise hvordan styret vurderer sitt ansvar for måloppfølging herunder
- vektingen av faglige versus administrative ressursbehov
- administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre god kvalitet i
økonomiforvaltningen
- hvordan prinsippene for god eierstyring følges opp i randsonen
- omfang og utvikling av utsatt virksomhet og begrunnelse for behovet for
avsetninger til strategiske formål
• vise om institusjonen har etablert etiske retningslinjer som dekker både den faglige og
den administrative siden
• omtale oppfølging av at institusjonen fullt ut følger det til enhver tid gjeldende
regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter
• omtale institusjonens oppfølging av egen intern kontroll, ref. Reglement for
økonomistyring i staten § 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner
Virksomhetsmål 4.1 Vitenskapelige høyskoler skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som
bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonenes
oppgaver og ansvarsområder.
Styringsparametere
• andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker og formidlingsstillinger
Virksomhetsmål 4.2 Vitenskaplige høyskoler skal gjennom sin personalpolitikk medvirke
til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Styringsparametere:
• Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori
Virksomhetsmål 4.3 Vitenskapelige høyskoler skal ivareta høy kvalitet i
økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv
ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonenes strategiske
prioriteringer.
Styringsparametere:
• Resultat EFV
278

Statlige høyskoler
Sektormål 4 Høyskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer
effektiv utnytting av ressursene.
Under sektormål 4 skal høyskolene i 2008 legge vekt på:
• vise hvordan styret vurderer sitt ansvar for måloppfølging herunder
- Vektingen av faglige versus administrative ressursbehov
- Administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre god kvalitet i
økonomiforvaltningen
- Hvordan prinsippene for god eierstyring følges opp i randsonen
- Omfang og utvikling av utsatt virksomhet og begrunnelse for behovet for
avsetninger til strategiske formål
• vise om institusjonen har etablert etiske retningslinjer som dekker både den faglige og
den administrative siden
• omtale oppfølging av at institusjonen fullt ut følger det til enhver tid gjeldende
regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter
• omtale institusjonens oppfølging av egen intern kontroll, ref. reglement for
økonomistyring i staten § 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner
Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å
rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonenes oppgaver
og ansvarsområder.
Styringsparametere:
• andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger
Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt
arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Styringsparametere:
• Andel kvinner, totalt og per stillingskategori
Virksomhetsmål 4.3 Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med
fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn
til institusjonenes strategiske prioriteringer.
Styringsparametere:
• Resultat EFV
279

Sektormål 5 Universitetsmuseene
Sektormål 5 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et særskilt ansvar
for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige
samlinger og utstillinger for publikum.
Virksomhetsmål 5.1 Universitetene skal sørge for god sikring og bevaring av
museumssamlingene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven.
Styringsparametere:
• Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet
• Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring
• Andel digitalisering av samlingene
• Andel av samlingene som er tilgjelig på WEB
Virksomhetsmål 5.2 Universitetsmuseene skal gjennom samlingsvirksomheten være en
aktiv samfunnsaktør. Samlingene skal tilrettelegges for bruk i offentlig
forvaltning og av den interesserte allmennhet.
Styringsparametere
• Publikumsbesøk
• Antall omvisninger (av dette skoleklasser)
• Antall utstillinger (faste/midlertidige)
280

Vedlegg 1 Forkortelser
I en del tabeller er følgende forkortelser benyttet (forkortelsene i parentes):
Statlige høyskoler (SH)
Høgskolen i Agder (HiAg)
Høgskolen i Akershus (HiAk)
Høgskolen i Bergen (HiBe)
Høgskolen i Bodø (HiBo)
Høgskolen i Buskerud (HBu)
Høgskolen i Finnmark (HiFi)
Høgskolen i Gjøvik (HiG)
Høgskolen i Harstad (HiHa)
Høgskolen i Hedmark (HiHe)
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
Høgskolen i Molde (HiMo)
Høgskolen i Narvik (HiNa)
Høgskolen i Nesna (HiNe)
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
Høgskolen i Oslo (HiO)
Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF)
Høgskolen i Stavanger (HiS)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
Høgskolen i Telemark (HiTe)
Høgskolen i Tromsø (HiTø)
Høgskolen i Vestfold (HiVe)
Høgskolen i Volda (HiVo)
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Høgskolen i Ålesund (HiÅ)
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Samisk høgskole (SH)
Universiteter (U)
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Tromsø (UiTø)
Statlige vitenskapelige høyskoler (SVH)
Arkitektur- og designHøgskolen i Oslo (AHO)
Norges handelshøgskole (NHH)
Norges idrettshøgskole (NIH)
Norges landbrukshøgskole (NLH)
Norges musikkhøgskole (NMH)
Norges veterinærhøgskole (NVH)
Kunsthøyskoler (KH)
Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB)
Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO)
281

Private vitenskapelige høyskoler (PVH)
Det teologiske menighetsfakultet (MF)
Handelshøyskolen BI (BI)
Misjonshøgskolen (MHS)
Private høyskoler (PH)
Ansgar Teologiske Høgskole (ATH)
Baptistenes Teologiske Seminar (BTS)
Barratt Due Musikkinstitutt (BDM)
Bergen Arkitekt Skole (BA)
Betanien diakonale høgskole (BDH)
Markedshøyskolen Campus Kristiania (CK)
Den norske Balletthøyskole (BH)
Den norske Eurytmihøyskole (EH)
Diakonhjemmet høgskole (DH)
Dronning Mauds Minne Høgskole (DMM)
Fjellhaug Misjonshøgskole (FM)
Haraldsplass diakonale høgskole (HDH)
Høgskolen i Staffeldtsgate (Staff)
Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB)
Høyskolen Diakonova (HD)
Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)
Lovisenberg diakonale høgskole (LDH)
Mediehøgskolen Gimlekollen (MG)
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH)
Norsk Lærerakademi Høgskolen (NLA BM)
Norsk Lærerakademi Lærerhøgkolen (NLA L)
Norsk reiselivshøyskole (NRH)
Oslo Markedshøyskole (OM)
Rogaland Høgskole (RH)
Rudolf Steinerhøyskolen (RS)
Privat sektor (PS)
PS benyttes hvis dataene ikke er tilstrekkelige til at det gir mening å skille mellom de private vitenskapelige
høyskolene de private høyskolene.
282

Vedlegg 2
Utdanning
283

Tabell V-2.1ff Nye studietilbud ved de statlige høyskolene i 2008
Høgskolen i Akershus
Nivåkode
Oppstart Godkjent av Godkjent dato
Bærekraftige energisystemer og miljø B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-12 -
Ernæring, matlaging og helse LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-15 -
Innføring i ernæring, levevaner og helse LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-19 -
Enkeltemner knyttet til Husøkonomi og serviceledelse LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Karriereveiledning, yrkes-og utdanningsveiledning LN 45 Høst Institusjonen 2008-11-19 x
Enkeltemner knyttet til kostøkonomi, ernæring og ledelse LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten LN 15 Høst Institusjonen 2008-06-03 -
Videreutdanning i operasjonssykepleie LN 90 Vår Institusjonen 2002-09-17 x
Bachelor i Læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-12 -
Enkeltemner knyttet til Samfunnsernering LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Faglig ledelse for sykepleiere med lederansvar LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-08 -
Inclusion and Counselling LN 10 Vår Institusjonen 2008-05-07 -
Introduction to Norwegian Language and Culture LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Voksenpedagogikk og realkompetanse LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-16 -
Enkeltemner knyttet til Yrkesfaglærerutdanningen LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Høgskolen i Bergen
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Kvalitativ metode i teori og praksis, PhD nivå HN 10 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Kvantitative metoder og statistikk på PhD- nivå LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Digital kompetanse - Digitale verktøy LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Entreprenørskap for lærere i grunnskolen LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Flerkulturell barnehage og skole LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Videreutvikling av lese- og skriveferdigheter LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Naturfag for grunnskolen - fordypning LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Norsk som andrespråk 1 LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Klinisk arbeid med par LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Tekstilkultur - Emne 1 LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Tekstilkultur - Emne 2 LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Tegnspråk 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Videreutdanning i vold og traumatisk stress: tverrfaglig
forståelse og tiltak
Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere i helse- og
sosialfag
LN 60 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
LN 6 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
E-pedagogikk HN 7,5 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Ruting og Svitsjing LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Enkeltemner Avdeling for ingeniørutdanning LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Mastergrad i kunnskapsbasert praksis i helsefag- deltid M2 120 Høst NOKUT 2008-05-01 -
Entrepreneurship LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Matematikk for førskolelærere i barnehagen LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Naturfag LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Høgskolestudie i barne- og ungdomsarbeid - Modul 2 LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Høgskolestudie i barne- og ungdomsarbeid - Modul 4 LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
Naturfag for grunnskolen - fordypning LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Norsk som andrespråk 1 LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Organisasjon og ledelse i barnehagen LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Kvalitetsledelse LN 5 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Videreutdanning mekanikk LN 5 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Realfagskompetanse LN - Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Lærers internasjonale utdannings kurs LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Religion, livssyn og etikk - påbygging LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Arabisk for tospråklige lærere LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-03 -
KRL for tospråklige lærere LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Norsk som andrespråk + Samtidstekster for barn og unge
(E1+E2)
LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Norsk som andrespråk + Teksthistorie (E1+E4) LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
RLE for tospråklige lærere LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Naturfag AR 60 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
284

Høgskolen i Bodø
Oppstart Godkjent av
Godkjent
dato
Moderne Akvakultur LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-13 -
Bachelor i folkehelsearbeid B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-12 -
Bachelor i havbruksdrift og ledelse, Y-VEI B3 180 Høst Departementet 2008-02-28 x
Boligsosiale emner - nivå 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-28 -
Boligsosiale emner - nivå 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-28 -
Boligsosialt emne FU, del I LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-28 x
Boligsosiale emner FU, del II LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-28 x
Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-13 x
Diabetesbehandling og diabetesomsorg, årsstudium LN 60 Høst Institusjonen 2007-11-08 -
Engelsk didaktikk for 1. til 4. klassetrinn LN 10 Høst Institusjonen 2008-10-15 x
English for Business and Administration LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-15 -
Etikk og kommunikasjon LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-05 x
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring,
videreutdanning
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring,
videreutdanning
LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-03 x
LN 10 Høst Institusjonen 2008-11-25 x
Årsstudium i havbruk LN 60 Høst Institusjonen 2007-11-08 -
Helse, miljø og sikkerhet, halvårig studium LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-15 x
Idrett - mastermodul LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-03 -
Trenerutdanning LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-19 -
Dokumentasjon og IKT for førskolelærere i barnehagen LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-25 -
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-24 x
Kvalitetsledelse LN 30 Høst Institusjonen 2008-10-13 x
Master i historie M2 120 Høst NOKUT 2008-05-21 -
Master of Science in Management M2 120 Høst Institusjonen 2006-12-12 x
Master i havbruk - deltid M2 120 Høst Institusjonen 2008-03-14 x
MBA Desentralisert ME 90 Høst Institusjonen 2006-12-12 x
MBA Næringslivsjournalistikk MX 90 Høst Institusjonen 2006-12-12 -
Multimedial nettjournalistikk LN 30 Høst Institusjonen 2007-06-06 -
Master of Science in Sustainable Management M2 120 Høst Institusjonen 2007-12-12 -
Metode, vitenskapsteori og etikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-04 -
Nordisk litteratur LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-09 x
Torskeoppdrett LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-28 x
Pedagogisk entreprenørskap påbygging LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-21 -
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere - nettbasert AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-17 x
Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere -
nettbasert
AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-17 x
Praksisveiledning i sykepleie og helsefag, Sandnessjøen LN 15 Høst Institusjonen 2008-03-07 x
Praksisveiledning i sykepleie og helsefag, Vesterålen LN 15 Høst Institusjonen 2008-03-07 x
Skapende virksomhet i barnehage og skole LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-11 x
Statlig økonomistyring LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-05 -
Spansk påbygging 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-16 -
Styrearbeid LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Tilpassa opplæring i skolefag: KRL LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-09 -
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Høgskolen i Buskerud
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Enkeltemner AFH Avdeling for helsefag AR 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Enkeltemner AFOS Avdeling for optometri og synsvitenskap AR 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Enkeltemner ATEK Avdeling for teknologi AR 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Industri bachelor, ingeniørfag B3 180 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Bachelor i ingeniørfag, maskin Y-vei B3 180 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
IKT LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Læring, utvikling og oppdragelse LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Videreutdanning i ioniserende stråling LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Mellommenneskelig kommunikasjon LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Saksbehandling i offentlig forvaltning AR 60 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
PROARB LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Årsstudium i samfunnsfag,deltid AR 60 Høst Institusjonen 2007-10-05 x
Introduction to Research Methods and Scientific Theory HN 10 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Summer School LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Videreutdanning i demens, GERIA LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Videreutdanning i sår LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
285

Høgskolen i Finnmark
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Videreutdanning i akuttsykepleie AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Bachelor i medieproduksjon B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Bachelor i naturbasert verdiskapning B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
The barents region LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Barnevern i et minoritetsperspektiv LN 15 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Border studies, part 2 LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Tverrfaglig utdanning i boligsosialt arbeid LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Drama 3 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Academic writing in english LN 10 Høst Institusjonen 2008-01-01 -
ENGELSK 1, deltid LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Entreprenørskap og innovasjon for lærere LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Folkehelse LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Bachelor i førskolelærerutdanning, detid Kirkenes B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Bachelor i sykepleie, desentralisert Lakselv B3 180 Vår Institusjonen 2008-06-01 x
Kurs i helsefag LN 15 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Idrett 30 sp LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Idrett, 1-årig AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Idrett og friluftsliv, El Jaco LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
International management conversion studies AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Internasjonal markedsføring for reiselivet LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Kroppsøving, 1-årig AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Kulturarbeid, modul 1 LN 10 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Mat, helse og kultur 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Management of local and regional development LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Matematikk 3 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Multimedia og design 2 LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-01 x
Northern areas in time and space, 15 sp LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Nordområdepolitikk AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Pedagogisk veiledning LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-01 x
Russisk for næringslivet, oversettelse og tekstarbeid LN 25 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Samproduksjon kunst & håndverk, drama og musikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Spansk med kultur og litteratur 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Spansk 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Påbygning til bachelor i spesialped og tilpasset oppl, del 2,
Kirkenes
LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-01 x
Økonomi og administrasjon ii LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
Høgskolen i Gjøvik
286
Oppstart
Godkjent av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bachelor i ingeniørfag - bygg,landmåling (Fleksibelt) B3 180 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse
(Fleksibelt)
B3 180 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Bachelor i ingeniørfag - bygg, vann- og avløpsteknikk (Fleksibelt) B3 180 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Bachelor i ingeniørfag - Elkraft (Fleksibelt) B3 180 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Bachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse
(Fleksibelt)
B3 180 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Enkeltemner- avd IMT LN - Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Enkeltemner- avd ING LN - Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Hva er sykdom? -belyst gjennom sentrale emner innen
vitenskapsteori, etikk og språkfilosofi
Hva er sykdom? -belyst gjennom sentrale emner innen
vitenskapsteori, etikk og språkfilosofi
Hva er sykdom? -belyst gjennom sentrale emner innen
vitenskapsteori, etikk og språkfilosofi
LN 5 Vår Institusjonen 2007-10-01 -
LN 10 Vår Institusjonen 2007-10-01 -
LN 15 Vår Institusjonen 2007-10-01 -
Fotterapi til personer med diabetes LN 5 Vår Institusjonen 2007-12-01 -
Universell utforming for svaksynte LN 5 Høst Institusjonen 2008-11-03 x
Belysning i kontrollrom LN 5 Høst Institusjonen 2008-11-03 x
Mentoring Finansiell rådgivning LN 15 Høst Institusjonen 2008-11-03 -
Løsningsorientert og positiv ledelse LN 15 Høst Institusjonen 2008-12-15 -
Master i informasjonssikkerhet - deltid M2 120 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Master i klinisk sykepleie M2 120 Høst Departementet 2008-07-02 -
Master i medieteknikk-Cimet M2 120 Høst Institusjonen 2008-07-01 -
Master i medieteknikk - deltid M2 120 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering LN 15 Vår Institusjonen 2007-10-01 x
Videreutdanning i veiledning LN 60 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Årsstudium i medie-og informasjonsteknologi AR 60 Høst Institusjonen 2008-07-01 x

Høgskolen i Harstad
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Lønns- og personalarbeid (modul 2) LN 15 Høst Institusjonen 2007-07-15 -
Reiseliv og turisme, desentralisert/deltid 4år B3 180 Høst Institusjonen 2008-02-12 x
Revisjon, 1-årig påbygging - desentralisert AR 60 Vår Institusjonen 2008-02-25 x
Småbarnspedagogikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-25 -
Spesped - ADHD, Tourette, Asperger - del 4 LN 30 Vår Institusjonen 2008-04-25 -
Vitenskapsteori og forskningsmetode LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-21 -
Høgskolen i Hedmark
287
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bachelor i Administrativ databehandling med vekt på portaldesign, 2. år B3 180 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Årsstudium i administrativ databehandling AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Allmennlærerutdanning, 4-årig YU 240 Høst Institusjonen 2008-05-07 x
Bachelor i folkehelse - 2. året B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Bachelor i animasjon B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Bachelor med hovedvekt på musikk - 2. året B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Bachelor i virtuell kunst og design B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Bachelor i anvendt økologi B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Bachelor i natur- og økoturisme B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Bachelor i biologi B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Årsstudium i bioenergi AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Årsstudium i bioenergi og økonomi AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Årsstudium i bedriftsøkonomi AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Spatiotemporal Scaling in Ecosystem Management HN 5 Vår Institusjonen 2008-04-29 x
Evaluering i velferdsarbeid og som integrert del i aksjonsforskning LN 7,5 Vår Institusjonen 2008-01-15 -
Bachelor - Førskolelærerutdanning for tospråklige B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Bachelor i innovasjons- og entrepenørskapsledelse B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Internasjonal naturforvaltning LN 10 Vår Institusjonen 2007-11-18 x
Årsstudium i jakt, fiske og guiding AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Barnehageledelse LN 15 Vår Institusjonen 2008-02-28 -
Fortellerkunst og kommunikasjon - Naturguiding og kulturopplevelser LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-13 -
Naturfag: Kropp og helse (humanbiologi) LN 15 Vår Institusjonen 2007-12-12 -
Norsk på småskolesteget LN 10 Høst Institusjonen 2008-11-06 -
Utvidet veiledningskompetanse LN 20 Høst Institusjonen 2008-10-30 -
Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke - Modul 3 LN 10 Vår Institusjonen 2007-06-05 -
Kunnskapsledelse LN 30 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Bachelor i ledelse med økonomikunnskap B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Ledelse av kunnskapsstyrt politiarbeid LN 20 Vår Institusjonen 2008-04-02 -
Master i næringsrettet bioteknologi m/fordypning i
Bioprosessteknologi og molekylærgenetikk - fordypning 1
Master i næringsrettet bioteknologi m/fordypning i kommersialisering
av bioteknologi - fordypning 2
M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Master Psykisk helsearbeid - 2. året ME 120 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Master of Public Administration M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Årsstudium i organisasjon og ledelse AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
PPU - allmennfag AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
PPU - yrkesfag - deltid AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
PPU - allmennfag AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
PPU - yrkesfag AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Registrering av kulturminner i utmark LN 10 Vår Institusjonen 2007-11-15 x
Årsstudium i service, salg og markedsføring AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Bachelor i spillprogrammering B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Teamutvikling og teamledelse LN 5 Vår Institusjonen 2007-11-15 x
International Semester in Physical Education LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-13 x
Påbyggingsstudium i engelsk LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Kristendom, religion og livssyn 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Matematikk 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Påbyggingsstudium i musikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Naturfag og miljøfag 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Norsk 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Spesialpedagogikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Kom i gang med norsk - Introduksjonskurs i norsk for utenlandske stud. LN 2 Vår Institusjonen 2008-03-03 x
Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Årsstudium i landbruksteknikk AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Årsstudium matematikk AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Årsstudium i økologisk landbruk AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-15 x

Høgskolen i Lillehammer
Oppstart Godkjent av
Godkjent
dato
Justering
Velferd og verdier M2 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Langtidslagring og formidling av elektroniske arkiver LN 7,5 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Bevaring, registrering og formidling av foto, film, video og
lyd
LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-23 -
Arkiv- og informasjonsforvaltning LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-13 x
Bachelor i internasjonale studier B3 180 Høst Institusjonen 2008-10-01 -
Pedagogisk barnehageledelse HN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Barnevern i et minoritetsperspektiv HN 15 Høst Institusjonen 2008-04-04 -
Elevvurdering og læring HN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Ledelsesbasert coaching LN 15 Høst Institusjonen 2008-03-10 -
Lærings- og utviklingsarbeid i virksomheter LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Landbruksøkonomi, internasjonal handel og entreprenørskap LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-27 -
Mat og matkultur LN 20 Høst Institusjonen 2008-06-11 -
Norsk kommunesektor og EU/EØS HN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Flernivåstyring, partnerskap og planlegging M2 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Skoleutvikling - ledelse av skoler i utvikling M2 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Personalutvikling og ledelse, del 2 NKSF LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse LN 15 Høst Institusjonen 2008-03-10 -
Sosialpedagogisk veiledning LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-27 -
2. fremmedspråk, Spansk del 3 LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Tysk, del 2 LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Veiledning, kommunikasjon og samhandling LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Veiledningsstudium LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-27 -
Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier AR 60 Høst Institusjonen 2008-10-01 -
Videreutdanning i spesialpedagogikk HN 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Høgskolen i Molde
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Årsstudium i idrett AR 60 Høst Institusjonen 2007-12-13 -
Siviløkonom, 1. avdeling B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-13 x
Bachelorgradsstudium i vernepleie, deltid B3 180 Høst Institusjonen 2008-12-13 x
Høgskolen i Narvik
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bachelor ingeniørfag - Elektro B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-10 x
1.år Bachelor i ingeniørfag - Bodø, alle studieretninger AR 60 Høst Institusjonen 2007-12-10 -
Bachelor ingeniørfag - Prosessteknologi B3 180 Høst Institusjonen 2007-10-26 -
Bachelor ingeniørfag - Datateknikk Y-vei B3 180 Høst Institusjonen 2008-02-25 -
Bachelor ingeniørfag - Elektro Y-vei B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-10 x
1-årig Forkurs for Ingeniør- og Maritim utdanning -
Hammerfest
VS - Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Master i teknologi - Satellitteknologi M2 120 Høst Institusjonen 2008-12-10 x
Logistikk LN 60 Høst Institusjonen 2007-12-10 x
Tverrfaglig videreutdanning i veiledning LN 30 Vår Institusjonen 2008-05-01 x
Videreutdanning i rusforebyggende innsatser med skolen som
arena
LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Tverrfaglig videreutdanning i veiledning - Modul 1 LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-01 x
Videreutdanning i vold og aggresjonsproblematikk LN 15 Vår Institusjonen 2007-10-01 -
Videreutdanning i vold og aggresjonsproblematikk -
desentralisert
LN 20 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
288

Høgskolen i Nesna
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Tysk språk og kultur LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Biblioteket som læringsarena LN 5 Vår Institusjonen 2007-11-15 -
IKT og læring i barnehagen LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Ingeniørutdanning, bygg og maskin LN 60 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Karriereveiledning, påbyggingsmodul LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Karriereveiledning 2008 LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-15 x
Kunst og håndverk, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Matematikk og IKT 1 LN 7,5 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Matematikk og IKT 2 LN 7,5 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Musikk, kultur og kontekst LN 10 Vår Institusjonen 2007-11-15 x
Performing Multiculturalism LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-15 -
Russisk som morsmål LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Tysk språk og kultur LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-01 -
Kreative metoder i tyskundervisningen LN 7,5 Høst Institusjonen - -
Veiledningspedagogikk 2 LN 20 Vår Institusjonen 2007-11-15 -
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Pensjoner, 10 Studiepoeng LN 10 Vår Institusjonen 2008-02-04 x
Veiledningspedagogikk (Frøya) LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-21 x
Kontraktsledelse, 30 Studiepoeng (oppdrag) LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-05 x
Fagdidaktikk - studieretning fremmedspråk,
mastergradsemner
MX 15 Høst Institusjonen 2008-08-29 -
Matematikk for lærere, 5 - 15 Studiepoeng LN 15 Vår Institusjonen 2008-08-26 x
Språk for lærere, 5 - 15 Studiepoeng LN 7,5 Høst Institusjonen 2008-11-12 -
Opplevelsesteknologi, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-22 -
Helse, arbeidsbevegelse og -belastning, 20 Studiepoeng LN 20 Vår Institusjonen 2007-05-31 -
Klinisk dokumentasjon, 20 Studiepoeng LN 20 Høst Institusjonen 2008-09-23 x
Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, 30 Studiepoeng
LN 30 Vår Institusjonen 2008-04-25 x
Musikk 1 - Cuba, 30 Studiepoeng LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
Rehabilitering, 30 Studiepoeng LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-16 x
Veiledningspedagogikk, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-08-08 x
Spill og opplevelsesteknologi, bachelorgradsstudium B3 180 Høst Institusjonen 2008-04-22 -
Kommunal naturforvaltning, årsstudium LN 60 Høst Institusjonen 2008-05-20 -
Kreativ leik med IKT i barnehagen LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-13 x
IKT videreutdanning (5-15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-13 x
Kommunaløkonomi, videreutdanning (5-15 Studiepoeng) LN 15 Vår Institusjonen 2008-03-25 x
Økonomi for ikke-økonomer, 5 Studiepoeng LN 5 Høst Institusjonen 2008-06-17 -
Landbruk, videreutdanning (5-15 Studiepoeng) LN 15 Vår Institusjonen 2005-06-13 -
Geografiske informasjonssystemer, 30 Studiepoeng LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-22 x
Tverrfaglig helse- og sosialfag, mastergradsstudium M2 120 Vår Institusjonen 2008-08-29 x
Tverrfaglig helse- og sosialfag, mastergradsstudium, 2 år M2 120 Vår Institusjonen 2008-03-03 -
Kunnskaps- og innovasjonsledelse, mastergradsstudium M2 60 Vår Institusjonen 2006-06-29 x
Trafikkpedagogikk, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-04 -
Moped - spesialutdanning for lærere LN 5 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, 30 Studiepoeng
LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-19 -
289

Høgskolen i Oslo
Oppstart
Godkjent av
Godkjent
dato
Bachelorstudium i administrasjon og ledelse B3 180 Høst Institusjonen 2002-06-05 x
Arkitektur og rom LN 15 Høst Institusjonen 2007-10-29 x
Etniske minoritetsfamilier i barnevernet LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Halvårsstudium i figurteater 1 LN 30 Høst Institusjonen 2007-03-01 -
Bachelorstudium - førskolelærerutdanning, deltid B3 180 Vår Institusjonen 2007-09-14 x
Halvårsstudium i kunst og håndverk 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-01 x
Kropp, bevegelse og kosthold LN 15 Vår Institusjonen 2008-02-12 -
Pedagogisk veiledning LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Master i psykisk helsearbeid ME 120 Høst NOKUT 2008-03-06 -
Masterstudium i familiebehandling ME 120 Høst Departementet 2007-10-11 -
Multiprofessional Health Care LN 18 Høst Institusjonen 2008-09-23 -
Veiledning i velferdsforvaltningen LN 30 Høst Institusjonen 2008-09-05 -
Philosophy in pre-school and school LN 7 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk kompetanse,
modul 3
Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk kompetanse,
modul 4
LN 15 Vår Institusjonen 2004-11-19 x
LN 15 Høst Institusjonen 2007-06-06 x
Anerkjennende kommunikasjon LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Barnevern i et minoritetsperspektiv HN 15 Høst Institusjonen 2008-07-11 -
Velferdspolitikkens forvaltning LN 10 Høst Institusjonen 2008-06-18 -
Kreativt samspill LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Kommunal selskapsstyring LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Lederskap innen sosial- og velferdsforvaltningen LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Prosjektledelse i frivillige organisasjoner LN 10 Høst Institusjonen 2008-07-11 -
Student og kollegaveiledning LN 15 Høst Institusjonen 2008-06-18 -
IKT i læring - Fordypning i pedagogisk bruk av IKT LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-05 x
Digitale læremidler og design LN 30 Høst Institusjonen 2008-02-11 -
KRL påbygningsenhet LN 10 Høst Institusjonen 2007-05-10 x
Kunst og håndverk 1 LN 30 Høst Institusjonen 2007-06-06 x
Matematikk 2B+ for barnetrinnet LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-24 -
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Assistentutdanning LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-27 -
Eiendomsmegling, bachelor B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Eiendomsmegling - overgangsordning LN 40 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Emnestudent - helsefag LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Emnestudent - ingeniør- og naturfag LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Emnestudent - samfunnsfag LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Emnestudent - økonomi, leiing og reiseliv LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Elevvurdering i grunnskulen, 30 sp LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-31 -
Elevvurdering i vidaregåande skule, 30 sp LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-31 -
Global Knowledge LN 30 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Idrett og kroppsøving, 60 sp AR 60 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
Inn på tunet - Grøn omsorg LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-27 -
Internasjonalt sosialt arbeid, 60 sp LN 60 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
IKT i pedagogisk arbeid i barnehagen 2 LN 15 Høst Institusjonen 2008-07-31 -
IKT i vidaregånde skule LN 30 Høst Institusjonen 2008-12-03 -
Medisinsk og kirurgisk sjukepleie i ein norsk kontekst LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-04 -
Musikk til glede og nytte 1 LN 15 Høst Institusjonen 2008-07-31 -
Process Control LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-15 -
Programfag til val/Utdanningsval LN 10 Høst Institusjonen 2008-02-28 -
Praktisk personalleiing LN 5 Vår Institusjonen 2007-11-15 -
Psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfagleg vidareutd.,
60 sp
AR 60 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
Prosjekt til fordjuping LN 10 Høst Institusjonen 2008-07-31 -
Reisemålsutvikling LN 10 Høst Institusjonen 2008-07-01 -
Sosialt arbeid og norsk velferdspolitikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-27 -
Ta pulsen på språket LN 15 Høst Institusjonen 2008-07-31 x
Ungdomssosiologi 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-25 -
Vernepleie og norsk velferdspolitikk LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-27 -
290

Høgskolen i Sør-Trøndelag
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Enkeltemner LN 7,5 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Bachelor i teknisk bygningsvern og restaurering B3 180 Høst Institusjonen 2007-06-06 -
Videreutdanning i arbeidsdeltakelse LN 15 Vår Institusjonen 2007-11-02 x
Videreutdanning, sosialt arbeid og NAV LN 15 Høst Institusjonen 2008-09-03 -
Etter- og videreutdanning for lærere 15 SP LN 15 Høst Institusjonen 2008-07-01 x
Mastergradsstudie i fremmedspråkdidaktikk M2 15 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Tverrfaglig videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd LN 60 Høst Institusjonen 2008-06-13 x
Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjentesten LN 30 Vår Institusjonen 2007-06-19 x
Etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og
unge
LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-15 -
Videreutdanning, smerte og smertebehandling LN 15 Høst Institusjonen 2008-04-01 -
Høgskoletilbud i lederprogram for SiT LN 30 Høst Institusjonen 2008-10-28 -
Høgskoletilbud for ansatte i Sør-Trøndelag Fylkeskommune LN 45 Vår Institusjonen 2007-05-24 x
Enkeltemner ved TØH LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Høgskolen i Telemark
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
1-årig studium i informatikk - Porsgrunn AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-29 x
Digital mediedesign, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-29 -
Videreutdanning i arbeidsrettet rehabilitering LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-29 x
Master i formgiving, kunst og håndverk nettbasert M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-29 x
Trener IV volleyball/sandvolleyball LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-01 -
Videreutdanning i samspill og tilknytning mellom barn og
foreldre
LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-29 x
Naturfag 2 LN 30 Høst Institusjonen 2007-11-29 -
Høgskolen i Tromsø Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Ernæring, helse og miljø 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-20 -
Fitness LN 10 Høst Institusjonen 2008-04-16 -
Flerkulturell forståelse LN 15 Vår Institusjonen 2007-10-24 x
Fysisk aktivitet og helse LN 15 Høst Ikke spesifisert - -
Fysisk aktivitet LN 15 Høst Institusjonen 2007-11-21 -
Videreutdanning i habilitering og rehabilitering LN 60 Høst Institusjonen 2008-01-02 -
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og læring 2 LN 30 Høst Institusjonen 2007-10-24 -
Instrument 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-30 x
Musikkartistutvikling (modul 6) LN 15 Høst Institusjonen 2007-12-04 x
Ledelse og teamarbeid i barnehagen og skolen LN 30 Høst Institusjonen 2006-04-05 -
Læringsmiljø og tilpassa opplæring LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-05 -
Master i musikkutøving M2 120 Vår NOKUT 2007-12-06 -
Musikk og drama i barnehage LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-02 -
Naturfag og Kunnskapsløftet 2 LN 10 Høst Institusjonen 2008-03-05 -
Norsk 2 - Norskdidaktikk LN 30 Høst Institusjonen 2007-08-15 -
Norskdidaktikk 1.-4.trinn LN 15 Høst Ikke spesifisert - -
Veiledningssamtalen LN 15 Høst Institusjonen 2008-11-26 -
Winter Course in Norwegian Music LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-10 -
Høgskolen i Vestfold
Oppstart
Godkjent av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bachelor i ingeniørfag, mikro- og nanoteknologi B3 180 Høst Institusjonen 2007-08-18 x
Endringsledelse i utdanningssektoren 2 M2 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 -
Endringsledelse i utdanningssektoren 1 LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 -
Kulturakademiet LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-01 x
Matematikk 4 - matematikk for barnetrinnet 30 Studiepoeng
LN 30 Høst Institusjonen 2007-10-01 -
Videreutdanning for rådgivere i Oslo kommunes skoler LN 10 Vår Institusjonen 2007-10-01 x
Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap M2 120 Høst Departementet 2007-11-27 -
Småbarnspedagogikk fordypning førskole LN 30 Vår Institusjonen 2007-10-01 x
Ungdomskunnskap 60 LN 60 Høst Institusjonen 2007-10-01 x
Videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
291

Høgskolen i Volda
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Digital kompetanse i læring 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Digital kompetanse i læring 1 - Norsk Nettskole LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Digital kompetanse i læring 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Digital kompetanse i læring 2 - Norsk Nettskole LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Digital kompetanse i læring AR 60 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Førskulelærarutdanning - deltid B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-06 x
Idrett årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-01 x
IKT i læring (Norsk Nettskole) LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-17 x
An introduction to modern Japan LN 30 Vår Institusjonen 2007-12-06 -
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap halvtårsstudium,
nettbasert m/avgift
LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-15 x
Kristendomskunnskap og ungdomsarbeid LN 30 Høst Institusjonen 2007-12-06 x
Livsløp, velferd og planlegging HN 15 Vår Institusjonen 2007-12-06 x
Miljøterapi i demensomsorga LN 15 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Inn i musikken LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Musikk i grunnskulen LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Viderutdanning i musikk, einskildemne LN 15 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Norsk 2: Lese- og skriveopplæring LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-09 x
Norsk 2(N): Lese- og skriveopplæring (nettbasert med avgift) LN 30 Høst Institusjonen 2008-04-09 x
Norsk 2: Språk og litteratur - nettstudium m/avgift LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-09 x
Norsk (nordisk) årsstudium - avgiftsbasert nettstudium AR 60 Høst Institusjonen 2007-12-06 x
Norsk (nordisk) årsstudium - avgiftsbasert nettstudium -deltid AR 60 Høst Institusjonen 2007-12-06 x
Pedagogisk rettleiing LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 x
Skuleleiing HN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Slektsgransking LN 15 Høst Institusjonen 2008-08-15 x
Bachelorgradsstudium i språk og litteratur B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-06 -
Vidareutdanning i spesialpedagogikk - masternivå HN 60 Høst Institusjonen 2007-12-06 -
Vidareutdanning i spesialpedagogikk deltid- masternivå HN 60 Høst Institusjonen 2007-12-06 -
Skuleretta samfunnsfag 1 - nettbasert m/avgift LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-21 x
Skuleretta samfunnsfag årsstudium - Nettbasert m/avgift AR 60 Høst Institusjonen 2008-07-01 x
Studiesenteret - Digital kompetanse 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 -
Studiesenteret - Historie LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-15 x
Utvekslingsavtale LN - Høst Institusjonen 2008-08-15 x
292

Høgskolen i Østfold
Oppstart
Godkjent av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bygningslære 1 (10 Studiepoeng) LN 10 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Dimensjonering av betongelementer 1 (10 Studiepoeng) LN 10 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Vegplanlegging 2 (5 Studiepoeng) LN 5 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Coaching, innovasjon og helse 1 (10 Studiepoeng) LN 10 Høst Institusjonen 2008-08-27 -
Videreutdanning i Dualproblematikk, trinn 2, 15 stp. - Sandefjord LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Eiendomsteknikk 1 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Eiendomsteknikk 2 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-09-08 -
Eiendomsjuss 1 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-08-18 -
Eiendomsøkonomi 1 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-06-17 -
Grunnleggende taksering og eiendomsforvaltning 1 (10 Studiepoeng)
LN 10 Høst Institusjonen 2008-10-16 -
Taksering av skade på bygninger og løsøre 1 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-06-17 -
Verditaksering av næringseiendommer 1 (25 Studiepoeng) LN 25 Høst Institusjonen 2008-06-17 -
Verditaksering av boliger 1 (15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Bachelorstudium i ingeniørfag - elektro, Y-veien B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-10 -
Engelsk i allmennlærerutdanningen 1 (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Engelsk i allmennlærerutdanningen 2 (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Lindrende behandling og omsorg, videreutdanning (15 Stp) LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Lindrende behandling og omsorg, videreutdanning (30 Stp) LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-25 -
Traineeprosjekt 1 (10 Studiepoeng) LN 10 Høst Institusjonen 2008-10-01 -
Matematikk 2, påbyggingsstudium (60 Studiepoeng) AR 60 Høst Institusjonen 2008-05-15 x
Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin, Y-veien B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-10 -
Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
(120 Studiepoeng)
ME 120 Høst Departementet 2008-06-02 -
Praktisk offentlig ledelse (15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-09-19 -
Prosjektledelse 1 (15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Prosjektledelse 2 (15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Rusproblematikk 2, videreutdanning (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Utdanningsledelse (15 Studiepoeng) LN 15 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Systemisk familiearbeid 2 (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-09 -
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, PUB (30 Studiepoeng) LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Engelsk for lærere 1 (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Pedagogikk - grunnleggende enhet (30 Studiepoeng) LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Spansk, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-06-02 -
Spansk II (15 Studiepoeng) LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Spansk 3 (20 Studiepoeng) LN 20 Høst Institusjonen 2008-04-28 -
Bachelorstudium i sykepleie B3 180 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Høgskolen i Ålesund Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Realfagkurs VS - Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Maritim nautikk Y-veien B3 180 Høst Departementet 2007-12-06 -
Master Produkt og systemdesign - disiplinbasert M2 120 Høst NOKUT 2007-09-04 -
Mastergrad produkt og systemdesign - erfaringsbasert ME 90 Høst NOKUT 2007-09-04 -
Sjukepleie til kritisk sjuke - Masteremne HN 30 Høst Institusjonen 2006-10-02 -
Høgskolen Stord/Haugesund
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Bachelor, 3- årig faglærerutdanning i musikk B3 180 Høst Institusjonen 2007-10-25 -
Foretaksøkonom LN 60 Høst Institusjonen 2007-10-25 x
Leserettleiing LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Ledelse, organisasjon og strategi (LOS-programmet) LN 45 Vår Institusjonen 2007-11-01 x
Psykososialt arbeid rettet mot barn og unge - årsenhet LN 60 Høst Institusjonen 2007-10-25 x
Tverrfaglig videreutdanning i veiledningspedagogikk, del 2 LN 20 Vår Institusjonen 2007-11-01 x
Tverrfaglig videreutdanning i veiledningspedagogikk LN 10 Høst Institusjonen 2008-06-01 -
Ingen registrerte data fraSamisk høgskole.
293

Tabell V-2.2ff Avviklede studietilbud ved de statlige høyskolene i 2008
Høgskolen i Akershus Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
1-årig påbygging i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 60 LN 100
Bachelor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT 180 B3 100
Bachelor i sykepleie, deltid, Sandvika 180 B3 100
Bærekraftige energisystemer og miljø 180 B3 0
Hovedfag, yrkespedagogikk, deltid 120 HN 100
Norsk med yrkesfaglig profil 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Norsk med yrkesfaglig profil 2, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Pedagogisk veiledning, 2. halvårsenhet 30 LN 100
Sekkeprogram for enkeltemne Innføringskurs i norsk språk og kultur 10 LN 100
Veiledningspedagogikk 60 AR 0
Veiledningspedagogikk, modul 1, 15 Studiepoeng 15 LN 0
Vernepleierutdanning, deltid, Kongsvinger 180 B3 100
Videreutdanning i anvendt atferdsanalyse 60 LN 0
Videreutdanning i anvendt atferdsterapi - introduksjon av begreper 10 LN 0
Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 LN 0
Yrkespedagogikk i bedrifter, 1. modul 15 LN 0
Yrkespedagogikk i bedrifter, 2 vt 6 LN 0
Yrkespedagogisk utviklingsarbeid 1. modul 9 LN 0
Høgskolen i Bergen Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
KRL for tospråklige lærere 30 LN 100
Tolkeutdanning 120 LN 100
Høgskolen i Bodø Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Bachelor i sjømat og kvalitet 180 B3 100
To-årig studium i journalistikk 120 HK 100
Høgskolen i Buskerud Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
2-årig høgskolekandidatstudium i lysdesign 120 HK 50
IKT 10 LN 0
294

Høgskolen i Finnmark Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
4-årig allmennlærerutdanning, samlinger kirkenes 240 YU 100
Bachelor i naturbasert verdiskapning 180 B3 100
Bachelor i oppdrett med ledelse 180 B3 100
Bachelor i politikk og ledelse, 3. påbygningsår 60 AR 100
Bachelor i portaldesign 180 B3 100
Bachelor i yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag, deltid 180 B4 100
Border studies 15 LN 100
Energi - produksjon og bruk 15 LN 50
ENGELSK 1, deltid 30 LN 100
Engelsk del 3 30 LN 100
Entreprenørskap og innovasjon for lærere 30 LN 100
Etablererkurs 10 LN 80
IDRETT 30 sp 30 LN 100
Informasjonsteknologi for lærere, del 2 30 LN 100
Instruktør scooter klasse s 10 LN 0
Kroppsøving, 1-årig 60 AR 100
Kunst og håndverk 2 30 LN 100
Management of local and regional development 30 LN 100
Mat, helse og kultur 2 30 LN 100
Multimedia og design 10 LN 80
Multimedia og design 2 10 LN 100
Natur i nord 2 30 LN 100
Nordområdekunnskap 60 AR 100
Nordområdepolitikk 60 AR 100
Northern areas in time and space, 15 sp 15 LN 100
Pedagogisk veiledning 10 LN 100
Praksisveilederutdanning i helse- og sosialfag 10 LN 100
Praktisk innovasjonsledelse 10 LN 0
Påbygning til bachelor i spesialped og tilpasset oppl, del 1, Kirkenes 30 LN 100
Påbygning til bachelor i spesialped og tilpasset oppl, del 2, Kirkenes 30 LN 100
Påbygning til bachelor i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring 60 AR 100
Reindrift og utmark 10 LN 75
Russisk basiskurs, kirkenes 20 LN 0
Spansk med kultur og litteratur 2 30 LN 100
Spansk med kultur og litteratur 2 30 LN 100
The Barents Region 15 LN 100
Veiledningspedagogikk for politietaten 10 LN 0
Videreutdanning i akuttsykepleie 30 LN 77
Videreutdanning i smerte og smertelindring 30 LN 100
Økonomi og administrasjon i 30 LN 100
Høgskolen i Gjøvik Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Årsstudium i informasjonsteknologi 60 AR 100
Høgskolen i Harstad Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Bedriftsøkonomiske fag - påbygging 60 AR 100
Revisjon, 1-årig påbygging 60 AR 100
Årsstudium i statsvitenskap 60 AR 100
295

Høgskolen i Hedmark Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
1-årig studium i administrativ databehandling, ADB deltid Asker 60 AR 100
1-årig studium i bedriftsøkonomi 60 AR 100
Bachelor i biologi 180 B3 0
Bachelor i innovasjons- og entrepenørskapsledelse 180 B3 100
Bachelor i strategisk kommunikasjon 180 B3 100
Bachelor i utmarksturisme 180 B3 100
Emnegruppe i revisjon Fagernes 69 LN 100
Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke - Modul 3 10 LN 0
Master s Degree in Public Administration 51 ME 100
Mat i kulturperspektiv 30 LN 0
Naturbasert reiseliv - utmarksfag 60 AR 100
Praktisk pedagogisk utdanning 60 AR 100
Registrering av kulturminner i utmark 10 LN 0
Regnskaps-/revisjonsfag 60 AR 100
Årsstudium i jakt, jaktorganisering og jaktguiding 60 AR 100
Årsstudium i service, salg og markedsføring 60 AR 100
Årsstudium matematikk 60 AR 100
Høgskolen i Lillehammer Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Systemorientert forståelse og behandling 15 LN 0
Høgskolen i Narvik Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Energi - produksjon og bruk 15 LN 50
Lederutviklingsprogram 30 AR 50
Semesterstudium for arbeid i skolen 30 LN 100
296

Høgskolen i Nord-Trøndelag Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Alderspsykiatri og aldersdemens, 20 Studiepoeng 20 LN 100
Bioenergi 10 LN 20
Biologi - bachelorfordypning - mikrobiologisk retning, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Biologi - bachelorfordypning - økologisk retning, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Biologi - bachelorfordypning, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Biologi, bachelorgradsstudium 180 B3 100
Biologi, årsstudium 60 AR 100
Daglig fysisk aktivitet i skolen 5 LN 0
Drama 2, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Drama, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Drama, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Drama, årsstudium 60 AR 100
Engelsk 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Engelsk 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Engelsk 2, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Fagdidaktikk og metodikk i KRL-faget, 7,5 Studiepoeng 7,5 LN 0
Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 1 10 LN 40
Farmasifaglig videreutdanning for apotekteknikere, modul 2 10 LN 40
Ferdighets- og prestasjonsutvikling i langrenn, deltid 30 LN 0
Filosofi i skolen, 10 Studiepoeng 10 LN 0
Forebygging og rehabilitering - individrettet, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Friluftsliv, bachelorgradsstudium 180 B3 100
Førskolelærerutdanning, 180 Studiepoeng 180 B3 100
Grunnleggende innføring i kvantitativ forskningsmetode og formidling 20 LN 100
Grønn rehabilitering. Helse, miljøpsykologi og rehabilitering, 10 stp 10 LN 100
Helse, arbeidsbevegelse og -belastning, 20 Studiepoeng 20 LN 0
Husdyrfag, årsstudium 60 AR 100
I Bachs fotspor, kurs 10 LN 0
Internasjonalt arbeid, 30 Studiepoeng 30 LN 0
Kommunal økonomi og ledelse, 75 Studiepoeng 75 LN 100
Kontaktlærerrollen 15 LN 0
Kontaktlærerrollen 10 LN 0
Kreativ bruk av Learning Management Systems (LMS) 10 LN 50
Kreftsykepleie, årsstudium 60 LN 0
Kristendom 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Kroppsøving 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Ledelse- og personalarbeid, årsstudium 60 LN 100
Lærende organisasjon, 15 Studiepoeng 15 LN 0
Maskiningeniørstudiet 120 HK 40
MOS-opplæring 0 VS 100
Musikk 3, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Naturfag 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Organisasjon og ledelse i barnehagen, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Pedagogisk arbeid i småskolen, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen 30 LN 100
Realfag, bachelorgradsstudium 180 B3 100
Samfunnsfag 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Serviceledelse, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Skole i bevegelse, 30 Studiepoeng 30 LN 0
Spesialpedagogikk 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Spæll i lag, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Sørsamisk 1, 30 Studiepoeng 30 LN 100
Teaterensemblevirksomhet, høgskolekandidatstudium 120 HK 100
297

Høgskolen i Oslo Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Allmennlærerutdanning (ALL) 240 YU 100
Allmennlærerutdanning (ALL2) 240 YU 100
Bachelorstudium i offentlig styring 180 B3 100
Barn, drama og teater 60 LN 87
Barn, drama og teater 30 LN 56
Barnehagepedagogikk hovedfag 120 HN 100
Barnehagepedagogikk hovedfag 120 HN 100
Barnelitteratur,massemedier og barnekult 30 LN 100
Begynneropplæring i matematikk 6 LN 0
Dans 1 30 AR 78
Dans 1+2 60 AR 76
Engelsk 1 30 LN 68
Engelsk 2 30 LN 100
Engelsk 2, modul 1 15 LN 68
Engelsk mellomfagstillegg 30 LN 100
Engelsk årsenhet 60 AR 92
Entrepenørskap og samarbeid skole-lokalsamfunn - modul 1 15 LN 100
Entrepenørskap og samarbeid skole-lokalsamfunn - modul 2 15 LN 100
Estetisk prosjektarbeid i skolen 30 LN 85
Film- og mediekunnskap 60 AR 96
Film, media og kommunikasjon 60 AR 100
Filosofi med barn 30 LN 84
Filosofi med barn 15 LN 84
Filosofi med barn, modul 1+2 30 LN 68
Flerkulturell Førskolelærerutdanning, 3-årig (heltid) 180 B3 100
Flerkulturell og utviklingsrettet utdanning hovedfag 120 HN 100
Flerkulturell og utviklingsrettet utdanning hovedfag 120 HN 100
Flerkulturelt arbeid i barnehage/grunnskole 1 30 LN 68
Flerkulturelt arbeid i grunnskolen 30 LN 92
Forming/Kunst og håndverk for barnehage og småskole modul 1 15 LN 55
Forming/Kunst og håndverk for barnehage og småskole modul 2 15 LN 47
Fransk 1, modul 1 15 LN 68
Fransk 1, modul 1 - tospråklig faglærerutdanning 15 LN 100
Fransk 1, modul 2 15 LN 64
Fransk 1, modul 2 - tospråklig faglærerutdanning 15 LN 100
Fysikk i dagliglivet - teknologi og teknikk 6 LN 59
Førskolelærerutdanning, 3-årig (heltid) 180 B3 100
Førskolelærerutdanning, 4-årig (deltid) 180 B3 100
IKT i læring - Fordypning i pedagogisk bruk av IKT 30 LN 64
IKT mellomfagstillegg 30 LN 70
IKT mellomfagstillegg 30 LN 70
Innpassingsmodul - Innføring i pedagogisk veiledning 5 LN 0
IT for lærere 1 30 LN 92
IT for lærere 1 30 LN 92
IT for lærere 1- kvinneklassen 30 LN 93
IT for lærere 2 30 LN 79
IT for lærere 2 30 LN 83
It og læring 20 60 AR 92
It og læring 20 60 AR 92
KRL - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Kroppsøving 2+3 60 AR 92
Kunst og håndverk 2 30 LN 92
Kunst, design og formidling 30 LN 56
Kunstformidling og design 30 LN 92
Language and Learning: Educational Challenges in a Multi-Cultural Society 20 LN 100
Language and Learning: Educational Challenges in a Multi-Cultural Society 30 LN 100
Ledelse av kvalitetsarbeid i barnehagen 30 LN 76
Ledelse i lærende organisasjon 30 LN 0
Matematikk 1 30 LN 67
Matematikk 1 - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Matematikk 1, modul 1 - tospråklig faglærerutdanning 15 LN 100
Matematikk 1, modul 2 18 LN 84
Matematikk 1, modul 2 - tospråklig faglærerutdanning 15 LN 100
Matematikk 2 - Matematikk på barnetrinnet i et faglig og fagdidaktisk perspektiv, 15 LN 65
298

Høgskolen i Oslo Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
modul 1
Matematikk 2, funksjonslære, statistikk og sannsynlighetslære 30 LN 75
Musikk 1+2 30 LN 100
Musikk for barnehage og småskole 30 LN 56
Myths, Fairy-Tales and Legends in Our Contemporary World 9,9 LN 100
Natufagdidaktikk (MT) 6 LN 52
Natur- og miljøfag 1 30 LN 92
Natur- og miljøfag 1+2 30 LN 100
Natur- og miljøfag 2 30 LN 56
Natur, Samfunn og Miljø - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Norsk 2 - Norsk for mellom- og ungdomstrinnet, modul 1 av 3 15 LN 68
Norsk 2 - Norsk for mellom- og ungdomstrinnet, modul 2 av 3 15 LN 68
Norsk 2 - Norsk for mellom- og ungdomstrinnet, modul 3 av 3 10 LN 68
Norsk 2 - Norsk for mellom- og ungdomstrinnet, modul 3 av 3 10 LN 68
Norsk 2 - Norsk for mellom- og ungdomstrinnet, modul 3 av 3 10 LN 68
Norsk 2 for ungdomstrinnet i faglig og fagdidaktisk perspektiv modul 1 15 LN 64
Norsk 2 for ungdomstrinnet i faglig og fagdidaktisk perspektiv modul 2 15 LN 68
Norsk som andrespråk 30 LN 68
Norskdidaktikk i teori og praksis, modul 3: Norsk med vekt på lese- og
skriveopplæring og bruk av IKT
15 LN 85
Organisasjon og ledelse 30 LN 68
Our Shared European Cultures 19,8 LN 100
Pedagogikk 1 - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Pedagogikk 2 - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Pedagogikk 2+3 60 LN 92
Pedagogikk 3 30 LN 92
Pedagogisk arbeid i skolefritidsordninger SFO 30 LN 86
Pedagogisk arbeid på ungdomstrinnet - LEO 30 LN 67
Pedagogisk arbeid på ungdomstrinnet 1 30 LN 67
Pedagogisk veiledning 1 30 LN 68
Pedagogisk veiledning 1 (1/3 av modul 1) 5 LN 0
Pedagogisk veiledning 2 30 LN 72
Praktisk-estetiske fag - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 80
Realfagsdidaktikk - tospråklig faglærerutdanning 10 LN 100
Samfunnsfag 1 30 LN 68
Samfunnsfag 1 - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Samfunnsfag 2 30 LN 68
Spansk 1 15 LN 56
Spansk 2 15 LN 100
Spesialpedagogikk 1. halvårsenhet (ALU) 30 LN 91
Spesialpedagogikk 2. årsenhet 60 LN 0
Spesialpedagogikk 2.halvårsenhet (ALU) 30 LN 90
Spesialpedagogikk 2.halvårsenhet (ALU) 30 LN 81
Språkdidaktikk - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Stoffer, egenskaper og bruk (MT) 6 LN 52
Stoffer, egenskaper og bruk (ST) 6 LN 52
Teater for barn 2 30 LN 100
Teaterkunst og dramapedagogikk, - i samspill med barn 60 LN 87
Tysk 1, modul 1 15 LN 100
Tysk 1, modul 2 15 LN 100
Tysk modul 1 15 LN 0
Tysk modul 1 15 LN 0
Tysk modul 1 15 LN 0
Urdu - tospråklig faglærerutdanning 30 LN 100
Urdu med språkdidaktikk, modul 1 15 LN 100
Urdu med språkdidaktikk, modul 2 15 LN 100
Utefag: utebarn er glade barn? 30 LN 82
Utefag: uteskole og naturbarnehager 30 LN 75
Utefag: uteskole og naturbarnehager 30 LN 56
Årsstudium i kroppsøving / idrett 60 AR 92
299

Høgskolen i Sogn og Fjordane Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Akvakultur, bachelorstudium 180 B3 100
Allmennlærarutdanning 240 YU 100
Allmennlærarutdanning 240 YU 100
Allmennlærarutdanning 240 YU 100
Bachelorstudium i økonomi og reiseliv 180 B3 100
Enkeltkurs 0 LN 0
Førskulelærarutdanning 180 B3 100
Informasjonsbehandling, to-årig kandidatstudium 120 HK 100
Inn på tunet - Grøn omsorg 15 LN 0
Natur- og teknologifag 60 AR 100
Økonomi og informasjonsbehandling, bachelorstudium 180 B3 100
Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Bachelor i ingeniørfag, transportteknikk og logistikk 180 B3 100
Engelsk modul 18 LN 100
Tilpasningskurs for matteknologi 0 VS 100
Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjentesten 30 LN 0
Videreutdanning bacheloroppgave i audiologi, deltid 30 LN 100
Videreutdanning i arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 LN 100
Videreutdanning, familie og nettverksarbeid 15 LN 100
Høgskolen i Telemark Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet - påbyggning 30 LN 0
Høgskolen i Tromsø Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) 2 30 LN 70
Instrumental-/vokalundervisning 2 30 LN 100
Karriereveiledning 30 LN 0
Maritim Arktisk Kompetanse 30 LN 30
Musikk for de aller minste 30 AR 100
Musikkutøving 4 60 HN 100
Spansk 2 30 AR 100
Tannpleier 120 LN 100
Universitets- og høgskolepedagogikk 10 LN 85
Videreutdanning i habilitering og rehabilitering 60 LN 100
Winter Course in Norwegian Music 10 LN 100
Høgskolen i Vestfold Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
3-årig maskin 180 B3 100
Høgskolekandidat i ingeniørfag, elektro-automasjon 120 HK 100
Høgskolekandidat i ingeniørfag, elektronikk 120 HK 100
Spesialpedagogikk del 1 30 LN 0
Spesialpedagogikk del 2 30 LN 0
Utdanningsledelse med vekt på læringsledelse 30 LN 0
Videreutdanning for rådgivere i Oslo kommunes skoler 10 LN 0
300

Høgskolen i Volda Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Deskjournalistikk for typografer 15 LN 20
Estetiske fag (fordjupingseining i førskulelærarutdanninga) 30 LN 100
Frivillig og offentleg 30 LN 54
Ikt i læring 60 AR 100
IKT i læring (Norsk Nettskole) 30 LN 0
IKT i læring 1 30 LN 100
IKT i læring 1 (Norsk Nettskole) 30 LN 0
IKT i læring 1 -deltid samlingsbasert 30 LN 100
IKT i læring 2 30 LN 100
International mediehistore 30 LN 100
Kriminalitetsførebygging (Mastergradsmodul) 30 HN 100
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap for allmenlærerstudenter 60 AR 100
Kroppsøving årsstudium 60 AR 100
Leiing i helse- og sosialtenesta 30 HN 100
Livsløp, velferd og planlegging 15 HN 100
Matematikk årsstudium 60 AR 100
Musikk 1 (1. 30 Studiepoeng) 30 LN 100
Norsk 2(N): Lese- og skriveopplæring med vekt på småskole- og mellomtrinnet (nettbasert) 30 LN 83
Norsk 2: Lese- og skriveutvikling med vekt på ungdomstrinnet 30 AR 100
Norsk 3: Språk eller litteratur 30 LN 100
Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk 30 AR 100
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen 30 LN 100
Praktisk-pedagogisk utdanning, yrkesfag 60 LN 100
Selvhjelp i brukermedvirkning 30 LN 57
Studiesenteret - KRL 30 LN 100
Utveksling for utvikling 30 LN 100
Vidareutdanning i leiing - avgiftsbasert 15 HN 0
Høgskolen i Østfold Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Intensivsykepleie, videreutdanning (90 Studiepoeng) 90 LN 100
Ledelse av implementering og endringsprosesser i barnehager (15 Studiepoeng) 15 LN 0
Ledelse- økonomistyring og planlegging, videreutdanning (30 Studiepoeng) 30 LN 0
Pedagogisk dokumentasjon (15 Studiepoeng) 15 LN 0
Høgskolen Stord/Haugesund Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Foretaksøkonom 65 LN 100
Påbygging til allmennlærer (fra faglærer) 60 LN 100
Ingen registrerte data fra Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Ålesund og Samisk høgskole.
301

Tabell V-2.3ff Nye studietilbud ved universitetene i 2008
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Filmvitenskap og medieproduksjon - bachelorstudium B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-03 x
Matematiske fag - bachelorstudium B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Medievitenskap - bachelorstudium B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-03 x
Helse, miljø og sikkerhet - masterstudium (2-årig) M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Petroleumsfag - masterstudium (2-årig) M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig) M5 300 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Praktisk spesialpedagogikk - masterstudium ME 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
Master of Science in Chemical Engineering M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
Master of Science, Marine Coastal Development M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
Master of Science in Molecular Medicine M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Master of Science in Silicon and Ferroalloy Production M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
Master of Science in Telematics - Communication Networks and
Networked Services
M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
Petroleumsfag - masterstudium (5-årig) M5 300 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) M5 300 Høst Institusjonen 2007-11-14 x
Voksnes læring - masterstudium M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-14 -
PhD i naturvitenskapenes didaktikk FU 180 Høst Institusjonen 2008-08-08 -
Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Biologi og kjemi - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2007-10-22 x
Engelsk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Filosofi - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Fransk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Historie - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-10-09 x
Kunsthistorie - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Latin - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Nordisk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Religionsvitenskap - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Spansk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Tysk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Fornybar energi B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-29 -
By -og regionplanlegging M5 300 Høst Institusjonen 2007-11-29 x
Masterprogram i industriell matproduksjon, erfaringsbasert ME 90 Høst Institusjonen 2007-11-29 -
302

Universitetet i Agder
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram B3 180 Høst Institusjonen 2007-12-19 -
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Høst Institusjonen 2008-03-07 x
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Høst Institusjonen 2008-03-07 x
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Høst Institusjonen 2008-05-02 x
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng HN 10 Høst Institusjonen 2008-10-01 x
Helse og idrettsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Høst Institusjonen 2008-10-04 x
20 Studiepoeng Helsefag LN 20 Vår Institusjonen 2008-05-05 x
Helse, 30 Studiepoeng LN 30 Høst Institusjonen 2008-03-22 x
Økonomi og samfunnsfag, 5 Studiepoeng LN 5 Høst Institusjonen 2008-06-03 x
IKT i barnehagen LN 30 Høst Institusjonen 2008-09-10 -
Filosofi, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
Pedagogiske fag, 10 Studiepoeng LN 10 Vår Institusjonen 2007-11-14 x
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Vår Institusjonen 2007-10-04 x
Økonomi og samfunnsfag, 10 Studiepoeng LN 10 Høst Institusjonen 2007-09-13 x
Pedagogiske fag, 15 Studiepoeng LN 15 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Økonomi og samfunnsfag, 5 Studiepoeng LN 5 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Økonomi og samfunnsfag, 5 Studiepoeng LN 5 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Økonomi og samfunnsfag, 5 Studiepoeng LN 5 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Helsefag, 7,5 Studiepoeng LN 7,5 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Informasjonssystemer, ph.d.-program FU 180 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram B3 180 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Ingeniørfag - fornybar energi, Y-veien, bachelorprogram B3 180 Høst Institusjonen 2008-04-11 x
Likestilling, halvårsstudium LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Litteraturvitenskap, ph.d.-program FU 180 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Historie, masterprogram M2 120 Høst Institusjonen 2008-05-14 -
Mekatronikk, masterprogram M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-21 -
Psykisk helsearbeid, masterprogram M2 120 Høst Institusjonen 2007-10-24 -
Religion, masterprogram M2 120 Høst Institusjonen 2007-10-05 x
Utøvende rytmisk musikk, ph.d.-program FU 180 Høst Institusjonen 2008-09-10 -
Språkvitenskap ph-d.-program FU 180 Høst Institusjonen 2008-04-09 -
Universitetet i Bergen
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Bachelorprogram i datateknologi B3 180 Høst Institusjonen 2008-07-15 -
Bachelorprogram i datavitenskap B3 180 Høst Institusjonen 2008-07-15 -
Bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi B3 180 Høst Institusjonen 2009-07-15 -
Bergen Summer Research School FU 10 Høst Institusjonen 2008-01-01 -
Masterprogram i Avansert spektroskopi (Erasmus mundus) M2 120 Høst Institusjonen 2008-06-12 -
Europeisk felles masterprogram i Kvalitet i analytisk
laboratorium
MX 90 Høst Institusjonen 2008-06-12 -
Masterprogram i klinisk ernæring M2 120 Høst Institusjonen 2008-02-14 -
Master i anvendt og beregningsorientert matematikk M2 120 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masterprogram i ernæring - realfaglig M2 120 Høst Institusjonen 2008-01-01 x
Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvende musikk LN 60 Høst Institusjonen 2008-06-17 x
Universitetet i Oslo
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Divided States of Europe LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Journalistikk ME 120 Høst Institusjonen 2007-12-10 -
Videreutdanningsemner ved ILN, eksternfinansierte LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Masteremner ved Institutt for spesialpedagogikk HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masteremner i ernæring HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masteremner i helseledelse og helseøkonomi HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masteremner i helsefagvitenskap HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masteremner i internasjonal helse HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Masteremner i sykepleievitenskap HN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Videreutdanning i spesialpedagogikk, høyere nivå, eksternt
finansiert
HN 20 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
NOMA-studenter, Det samfunnsvitenskapelige fakultet HN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Statsvitenskap videreutdanning, eksternt finansiert LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Utdanningsvitenskapelig metodologi M2 120 Høst Institusjonen 2007-12-21 -
NOMA-studenter, Det utdanningsvitenskapelige fakultet HN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
303

Universitetet i Stavanger
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Bachelor i dans og praktisk-pedagogisk utdanning B4 240 Høst Institusjonen 2007-10-23 -
Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag B3 180 Høst Institusjonen 2008-01-30 x
Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-22 -
Bachelor, utøvende musikk - jazz B3 180 Høst Institusjonen 2007-10-23 -
Opptak til enkeltemne på Ph.d. nivå ved SV FU 30 Høst Institusjonen 2008-09-04 x
IKT i læring LN 40 Høst Institusjonen 2008-09-30 -
IKT og musikk LN 10 Høst Institusjonen 2008-09-30 -
Information management LN 20 Vår Institusjonen 2008-01-17 x
Kunst og håndverk LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-07 x
Naturfag 2 - videreutdanning LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-24 x
Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring LN 60 Vår Institusjonen 2008-01-16 x
Psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet LN 15 Høst Institusjonen 2007-09-13 -
Videreutdanning i Engelsk 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-09-30 -
Videreutdanning for instruktører innen helse- og sosialfag LN 15 Høst Institusjonen 2008-05-29 -
Videreutdanning for Kommunaløkonomisk forbund LN 10 Vår Institusjonen 2008-08-24 x
Barnehagevitenskap - masterstudium M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-22 -
Environmental Technology - Master of Science Degree Progr. M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-22 -
Internasjonal hotell- og reiselivsledelse - masterstudium M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-07 x
Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans - heltid LN 60 Høst Institusjonen 2008-02-19 x
Barn i landskap LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-30 x
Fysisk aktivitet i barnehagen med vekt på utemiljø LN 30 Vår Institusjonen 2007-11-30 x
Spansk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2007-11-22 -
Universitetet i Tromsø
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Kvalitetsledelse og logistikk for helsesektoren LN 10 Høst Institusjonen 2008-07-10 -
Bachelorprogram i luftfartsfag B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-26 -
Risikovurdering og regulering av genteknologi og GMO i et
helhetlig perspektiv
HN 10 Vår Institusjonen 2007-11-08 -
Bachelorprogram i økonomi og ledelse B3 180 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi ME 90 Høst Institusjonen 2008-08-14 -
Experience-based MBA in International Seafood Management ME 90 Høst Institusjonen 2007-09-06 -
Enkeltemner informatikk LN 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Ernæring, helse og miljø 1 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-20 x
Ernæring, helse og miljø 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-06-20 x
Examen philosophicum nettbasert forsvaret LN 10 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Behandling av hjerte- og karsykdommer HN 6 Vår Institusjonen 2008-05-26 -
Fitness grunnkurs LN 10 Høst Institusjonen 2008-04-16 x
Fysisk aktivitet LN 15 Høst Institusjonen 2007-11-21 x
Videreutdanning i habilitering og rehabilitering LN 60 Høst Institusjonen 2008-01-02 x
5-årig master i teknologi/sivilingeniør - energi og miljø i nord M5 300 Høst Institusjonen 2007-11-15 -
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og læring 2 LN 30 Høst Institusjonen 2007-10-24 x
Instrument 2 LN 30 Høst Institusjonen 2008-01-30 x
Musikkartistutvikling (modul 6) LN 15 Høst Institusjonen 2007-12-04 x
Læringsmiljø og tilpassa opplæring LN 30 Høst Institusjonen 2008-08-05 x
Master of Science in Business Creation and Entrepreneurship M2 120 Høst Institusjonen 2008-08-14 -
Mastergradsprogram i bedriftsledelse M2 120 Høst Institusjonen 2007-11-15 x
Master of Laws in Law of the Sea MX 90 Høst Institusjonen 2007-12-19 -
Mastergradsprogram i musikkutøving M2 120 Vår NOKUT 2007-12-06 x
Mastergradsprogram i russlandsstudier M2 120 Høst Institusjonen 2008-02-14 -
Musikk og drama i barnehage LN 30 Høst Institusjonen 2008-05-02 x
Naturfag og Kunnskapsløftet 2 LN 10 Høst Institusjonen 2008-03-05 x
Utvekslingsopphold AR 60 Vår Institusjonen 2008-01-01 x
Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område LN 30 Høst Institusjonen 2008-07-21 -
Grenseoverskridende samarbeid: Twin Cities HN 10 Høst Institusjonen 2008-08-06 -
Veiledningssamtalen LN 15 Høst Institusjonen 2008-11-26 x
Winter Course in Norwegian Music LN 10 Vår Institusjonen 2007-12-10 x
Tabell V-2.4ff Avviklede studietilbud ved universitetene i 2008
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Biologi, fjernundervisning 60 LN 100
Dr.ing. - Fysikk 180 FU 100
Forprøve fonetikk og språkvitenskap, studiesirkel 9 LN 0
304

Universitetet i Agder Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
20 Studiepoeng Helsefag 20 LN 93
Endringsledelse i opplæring 30 LN 100
Endringsledelse i opplæring, halvårsstudium deltid 30 LN 100
Entreprenørskap og nettverksøkonomi, årsstudium 60 AR 100
Ingeniørfag - energi- og elkraftteknikk, høgskolekandidatstudium 120 HK 100
Litteratur, årsstudium 60 AR 100
Oversetting og fagspråk - engelsk, bachelorprogram 180 B3 100
Pedagogikk 2 i faglærerutdanning for tospråklige lærere (Skolekunnskap for lærere) deltid 30 LN 100
Pedagogiske fag, 10 Studiepoeng 10 LN 0
Pedagogiske fag, 15 Studiepoeng 15 LN 0
Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid 60 LN 0
Skole- og barnehagekunnskap for lærere med utenlandsk utdanning 1, halvårsstudium (deltid) 30 LN 100
Sykepleie, bachelorprogram, 4-årig deltidsstudium Byremo 180 B3 100
Tysk 1, halvårsstudium 30 LN 100
Universitetet i Bergen Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Bachelorprogram i kommunikasjonsteknologi og nye medium 180 B3 100
Bachelorprogram i medievitenskap med spesialisering i praktisk fjernsynsproduksjon 180 B3 100
Mat.nat.fak. - Lavere grad 195 LN 100
Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvende musikk 60 LN 100
Universitetet i Oslo Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Dr.art. ved Det teologiske fakultet 180 FU 100
Dr.art.-programmet 180 FU 100
Dr.juris 180 FU 100
Dr.med. 180 FU 100
Dr.odont.-programmet 180 FU 100
Dr.philos. (organisert) ved Det medisinske fakultet 180 FU 100
Dr.polit. i kriminologi 180 FU 100
Dr.polit. i medievitenskap 180 FU 100
Dr.polit. i ped. fag 180 FU 100
Dr.polit. i sykepleievitenskap 180 FU 100
Dr.polit.-programmet 180 FU 100
Dr.polit.-programmet ved TIK 180 FU 100
Dr.psychol.-programmet 180 FU 100
Dr.scient. i ernæring 180 FU 100
Dr.scient. i farmasi 180 FU 100
Dr.scient. i realfagdidaktikk 180 FU 100
Dr.scient.-programmet 180 FU 100
Dr.theol. 180 FU 100
Matematikk med informatikk 60 AR 100
Spesialpedagogikk, dr.scient.-studiet 180 FU 100
Videreutdanning i teologi 30 HN 75
Universitetet i Stavanger Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Informasjonsteknologi for lærere 60 LN 0
Kjøkken- og restaurantledelse - Høgskolekandidatstudium 120 HK 100
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen 30 LN 0
Revisor - bachelorstudium 180 B3 100
Utdanning for kontorledere i videregående skole 75 LN 0
Vinkelner 25 LN 0
Økonomisk-administrative fag - foretaksledelse - masterstudium 120 M2 100
Økonomisk-administrative fag - økonomisk analyse - masterstudium 120 M2 100
305

Universitetet i Tromsø Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Allmenn litteraturvitenskap doktorgrad 180 FU 100
Arkeologi doktorgrad 180 FU 100
Bedriftsutvikling 20 LN 0
Bibliotekkunnskap (årsenhet) 60 AR 100
Biologi doktorgrad ved Institutt for biologi 180 FU 100
Biologi doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin 180 FU 100
Biologi doktorgrad ved Institutt for medisinsk biologi 180 FU 100
Biologi doktorgrad ved institutt for samfunnsmedisin 180 FU 100
Biologi doktorgrad ved Norges Fiskerihøgskole 180 FU 100
Dokumentasjonsvitenskap doktorgrad 180 FU 100
Dr. juris 180 FU 100
Dr. med. 180 FU 100
Engelsk doktorgrad 180 FU 100
Farmasi doktorgrad 180 FU 100
Filosofi doktorgrad 180 FU 100
Finsk doktorgrad 180 FU 100
Fiskerivitenskap doktorgrad 180 FU 100
Fitness grunnkurs 10 LN 100
Fordypning i klinisk barne- og ungdomspsykologi 30 HN 0
Fordypning i kognitiv atferdsterapi 60 HN 0
Fransk doktorgrad 180 FU 100
Fysikk doktorgrad 180 FU 100
Geologi doktorgrad 180 FU 100
Historie doktorgrad 180 FU 100
IKT i barnehager 30 LN 60
Informatikk doktorgrad 180 FU 100
Instrumental-/vokalundervisning 2 30 LN 100
Karriereveiledning 30 LN 0
Kjemi doktorgrad 180 FU 100
Kunsthistorie doktorgradsstudium 180 FU 100
Lingvistikk doktorgrad 180 FU 100
Maritim Arktisk Kompetanse 30 LN 30
Master of Science in Biology 120 M2 100
Master of Science in Chemistry 120 M2 100
Master of Science in Physics 120 M2 100
Master s Degree program in Geology 120 M2 100
Masteremne i personalutvikling 15 HN 0
Mastergradsprogram i energi og miljø i nord 120 M2 100
Matematikk doktorgrad 180 FU 100
Mellommenneskelige og organisatoriske forhold 20 LN 0
Musikk for de aller minste 30 LN 100
Musikkutøving 4 60 LN 100
Nordisk doktorgrad 180 FU 100
Norsk sikkerhetspolitikk og strategisk dagsorden i endring 10 LN 0
Pedagogikk doktorgrad 180 FU 100
Planlegging/ lokalsamfunnsforskning doktorgrad 180 FU 100
Psykologi doktorgradsstudium 180 FU 100
Religionsvitenskap doktorgrad 180 FU 100
Risiko og risikoadferd 20 LN 0
Risikovurdering og regulering av genteknologi og GMO i et helhetlig perspektiv 10 HN 0
Russisk doktorgrad 180 FU 100
Samfunnsøkonomi doktorgrad 180 FU 100
Samisk begynnerkurs 30 LN 100
Samisk doktorgrad 180 FU 100
Sosialantropologi/samiske studier doktorgrad 180 FU 100
Sosiologi doktorgrad 180 FU 100
Spansk 2 30 LN 100
Statistikk doktorgrad 180 FU 100
Statsvitenskap doktorgrad 180 FU 100
Tannpleier 120 LN 100
Tysk doktorgrad 180 FU 100
Universitets- og høgskolepedagogikk 10 LN 85
Videreutdanning i habilitering og rehabilitering 60 LN 100
Winter Course in Norwegian Music 10 LN 100
306

Ingen registrerte data fra Universitetet for miljø- og biovitenskap
Tabell V-2.5ff Nye studietilbud ved de statlige vitenskapelige høyskolene i 2008
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Master in Develoment studies ME 90 Høst Institusjonen 2008-01-01 -
Norges handelshøgskole
Master of Science in Energy, Natural Resources and the
Environment
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
M2 120 Høst Institusjonen 2007-10-25 -
Norges idrettshøgskole Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Idrettsledelse skyting, heltid LN 30 Vår Institusjonen 2008-01-01 -
Årsstudium i Idrett og samfunn AR 60 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Topptrener 1 - deltid LN 60 Høst Institusjonen 2008-08-01 -
Norges musikkhøgskole
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk B4 240 Høst Institusjonen 2008-06-19 x
Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz B4 240 Høst Institusjonen 2008-02-01 x
Kandidatstudiet i utøving - klassisk musikk B4 240 Høst Institusjonen 2008-06-19 x
Kandidatstudiet i utøving, 2. avdeling B3 120 Høst Institusjonen 2008-06-19 x
Norges veterinærhøgskole Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Privatist MFS LN - Høst Institusjonen 2008-04-10 x
Privatist MAQM LN - Høst Institusjonen 2008-04-10 x
Privatisk dyrepleier LN - Høst Institusjonen 2008-04-10 x
Privatist PhD LN - Høst Institusjonen 2008-04-10 x
Privatist veterinær LN - Høst Institusjonen 2008-04-10 x
Tabell V-2.6 Avviklede studietilbud ved statlige vitenskapelige høyskolene i 2008
Norges musikkhøgskole Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Kandidatstudiet i utøving 240 YU 100
Kandidatstudiet i utøving, 2. avdeling 120 B3 100
Årsstudium i kirkemusikk II, deltid 60 LN 100
Årsstudium i kirkemusikk, deltid 60 LN 100
Ingen registrerte data fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges
idrettshøgskole og Norges veterinærhøgskole.
Tabell V-2.7 Nye studietilbud ved kunsthøyskolene i 2008
Kunsthøgskolen i Oslo Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
2-årig masterstudium i regi M2 120 Høst NOKUT 2005-11-30 -
Ingen registrerte data fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Tabell V-2.8 Avviklede studietilbud ved kunsthøyskoler i 2008
Ingen registrerte data fra Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.
Tabell V-2.9 Nye studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i 2008
Ingen registrerte data fra Det teologiske menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen
Tabell V-2.10 Avviklede studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i 2008
Ingen registrerte data fra Det teologiske menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen
307

Tabell V-2.11f Nye studietilbud ved private høyskoler i 2008
Den norske balletthøyskole Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Bachelor i dans med pedagogikk B3 180 Høst NOKUT 2009-01-26 x
Diakonhjemmet Høgskole Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Psykosialt arbeid med barn og unge LN 60 Høst Institusjonen 2008-06-30 -
Markedshøyskolen Campus Kristiania
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Bachelor i administrasjon og ledelse B3 180 Vår NOKUT 2008-01-01 -
Mediehøgskolen
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Bachelor i journalistikk - avis og nett B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-18 x
Bachelor i kommunikasjon og livssyn B3 180 Vår NOKUT 2008-09-04 -
Bachelor i journalistikk - radio og fjernsyn B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-18 x
Bachelor i tverrkulturell kommunikasjon B3 180 Vår Institusjonen 2008-06-18 -
Enkeltemner LN - Høst Institusjonen 2008-10-28 x
Videreutdanning LN - Høst Institusjonen 2008-10-28 x
NLA Høgskolen
Oppstart
Godkjent
av
Godkjent
dato
Nivåkode
Studiepoeng
Justering
Bachelor i religion og kultur B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-04 x
Bachelor i teologi B3 180 Høst Institusjonen 2008-06-04 x
FLUT - kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk -
årsstudium
AR 60 Høst Institusjonen 2008-09-03 x
Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk - årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-09-03 x
Pedagogikk årsstudium AR 60 Høst Institusjonen 2008-09-03 x
NLA Lærerhøgskolen Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
IKT i pedagogisk virksomhet 1 LN 30 Vår NOKUT 2007-10-17 -
Matematikk 3 LN 30 Vår Departementet 2001-09-17 x
IKT i pedagogisk virksomhet 1, Kunnskapsløftet LN 30 Høst NOKUT 2007-10-17 x
IKT i pedagogisk virksomhet 1 LN 30 Høst NOKUT 2007-10-17 -
Samfunnsfag 2 LN 30 Høst NOKUT 2007-11-05 -
Inkludering og tilpasset opplæring LN 30 Vår NOKUT 2008-03-03 -
Rudolf Steinerhøyskolen
Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering
Masterutdanning i steinerped. deltid ME 120 Høst NOKUT 2008-02-08 x
Ingen registrerte data fra Ansgar Teologiske Høgskole, Baptistenes Teologiske Seminar, Barratt Due
musikkinstitutt, Bergen Arkitekt Skole, Betanien diakonale høgskole, Den norske eurytmihøyskole,
Dronning Mauds Minne, Fjellhaug Misjonshøgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen i
Staffeldtsgate, Høgskulen landbruk og bygdenæringar, Høyskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale
høgskole og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
Tabell V-2.12f Avviklede studietilbud ved private høyskoler i 2008
NLA Høgskolen Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
FLUT- kristendomskunnskap førsteårsstudium 60 AR 100
Kristendomskunnskap grunnmoduler (nivå 1) 60 AR 100
Pedagogikk grunnmoduler (nivå 1) 60 AR 100
NLA Lærerhøgskolen Studiepoeng Studienivå Finansiering i %
Matematikk 1, Nordmøre 30 LN 100
Matematikk 3, Nordmøre 30 LN 100
Ingen registrerte data fra Ansgar Teologiske Høgskole, Baptistenes Teologiske Seminar, Barratt Due
musikkinstitutt, Bergen Arkitekt Skole, Betanien diakonale høgskole, Den norske balletthøyskole, Den
norske eurytmihøyskole, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Dronning Mauds Minne, Fjellhaug
308

Misjonshøgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høgskulen landbruk og
bygdenæringar, Høyskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole, Markedshøyskolen Campus
Kristiania, Mediehøgskolen, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole og Rudolf Steinerhøyskolen
Tabell V-2.13 Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter
2005 2006 2007 2008
Prog Stud Prog Stud Prog Stud Prog Stud
HiAk 63 1 457 43 1 595 47 1 530 39 1 566
HiBe 76 984 78 1 108 93 1 350 80 1 317
HiBo 93 1 504 68 1 244 81 1 329 97 1 802
HBu 31 602 20 485 37 763 34 771
HiFi 49 618 77 894 68 809 69 810
HiG 26 539 24 431 24 495 21 479
HiHa 23 485 18 522 17 401 17 470
HiHe 108 2 463 111 3 070 115 2 953 109 2 964
HiL 38 1 589 34 1 322 37 1 256 43 1 236
HiMo 16 426 14 452 11 493 16 554
HiNa 14 308 14 308 18 315 17 257
HiNe 50 390 51 454 56 474 44 669
HiNT 97 2 030 108 2 359 117 2 405 95 2 100
HiO 97 1 932 107 2 244 107 2 025 110 2 002
HiSF 70 1 252 60 1 164 61 1 325 63 1 400
HiST 40 1 304 35 985 19 728 30 1 045
HiTe 94 1 904 97 1 861 99 1 905 106 1 997
HiTø 77 905 69 1 001 53 681 61 632
HiVe 92 1 293 102 1 395 101 1 479 107 1 673
HiVo 86 1 505 78 1 260 86 1 352 89 1 499
HiØ 79 1 180 71 1 065 77 1 149 82 1 384
HiÅ 22 571 23 678 25 503 21 383
HSH 29 688 36 882 32 826 32 876
SH 11 137 31 179 30 167 11 80
Sum SH 1 381 26 066 1 369 26 958 1 411 26 713 1 393 27 966
NTNU 30 1 992 29 2 035 40 2 689 51 2 622
UMB 4 120 7 251 5 164 5 172
UiA 103 2 330 98 2 283 94 1 910 103 1 909
UiB 30 2 182 58 3 085 52 3 054 47 2 911
UiO 60 5 639 53 4 859 54 4 841 47 4 829
UiS 73 1 486 70 1 178 67 1 519 63 1 596
UiTø 35 995 52 1 335 32 1 059 29 1 154
Sum U 335 14 744 367 15 026 344 15 236 345 15 193
AHO - - 1 1 - - - -
NHH 2 18 3 28 2 17 2 63
NIH 16 1 257 16 814 12 477 15 541
NMH 13 90 13 97 14 104 11 99
NVH 1 3 1 1 - - - -
Sum SVH 32 1 368 34 941 28 598 28 703
KHiB - - 1 1 - - - -
KHiO 3 13 3 17 3 17 3 13
Sum KH 3 13 4 18 3 17 3 13
MF 4 178 4 349 4 371 4 454
BI 11 2 267 8 2 068 9 1 781 8 1 552
MHS 3 81 2 90 2 79 2 59
Sum PVH 18 2 526 14 2 507 15 2 231 14 2 065
ATH 8 108 8 97 7 106 7 105
BDM 3 9 2 11 1 6 2 12
BDH 4 71 4 85 4 89 4 92
DH 12 383 12 378 14 480 17 603
DMM 3 82 5 95 3 65 3 63
FM 9 123 9 111 6 89 8 65
HDH 3 171 3 130 3 156 3 178
Staff 1 8 - - 2 21 2 13
HLB 3 80 3 61 3 44 3 59
HD 3 40 4 64 3 81 3 111
LDH 20 222 11 168 8 126 7 126
CK - - - - - - 1 11
MG 12 83 8 61 11 78 6 58
NLA BM 9 769 12 674 11 560 14 459
NLA L 22 224 26 152 31 311 29 223
NITH - - 1 1 - - 1 14
RS 2 131 2 39 2 20 1 20
Sum PH 114 2 504 110 2 127 109 2 232 111 2 212
Sum alle 1 883 47 221 1 898 47 577 1 910 47 027 1 894 48 152
309

Tabell V-2.14 Bachelor, aggregerte tall på programmer og studenter
2005 2006 2007 2008
Prog Stud Prog Stud Prog Stud Prog Stud
Høgskolen i Akershus 24 1 694 28 1 790 25 1 703 24 1 702
Høgskolen i Bergen 31 3 799 35 3 953 37 4 023 36 4 209
Høgskolen i Bodø 55 2 028 53 2 020 52 2 003 51 2 062
Høgskolen i Buskerud 20 1 570 18 1 677 19 1 789 19 1 808
Høgskolen i Finnmark 24 956 24 1 000 24 876 24 858
Høgskolen i Gjøvik 24 1 346 19 1 266 24 1 365 27 1 560
Høgskolen i Harstad 16 1 054 12 991 12 987 12 927
Høgskolen i Hedmark 51 1 950 42 1 947 42 2 076 51 2 029
Høgskolen i Lillehammer 22 1 710 23 1 731 24 1 829 27 1 984
Høgskolen i Molde 12 940 14 965 14 914 16 998
Høgskolen i Narvik 14 626 13 635 15 643 20 625
Høgskolen i Nesna 9 233 12 269 11 264 11 399
Høgskolen i Nord-
Trøndelag
30 1 860 32 1 763 32 1 761 31 1 654
Høgskolen i Oslo 44 7 651 39 7 884 38 7 798 39 8 010
Høgskolen i Sogn og
Fjordane
24 1 356 21 1 295 23 1 337 20 1 289
Høgskolen i Sør-
Trøndelag
25 4 715 24 4 547 29 4 624 30 4 829
Høgskolen i Telemark 40 2 578 41 2 580 41 2 732 39 2 845
Høgskolen i Tromsø 17 1 231 19 1 198 18 1 168 19 1 243
Høgskolen i Vestfold 22 1 776 24 1 839 24 1 882 23 1 957
Høgskolen i Volda 18 989 18 1 012 17 944 19 1 049
Høgskolen i Østfold 28 2 347 30 2 308 29 2 356 31 2 347
Høgskolen i Ålesund 15 1 157 17 1 152 23 1 230 24 1 311
Høgskolen
11 1 318 9 1 370 9 1 394 11 1 485
Stord/Haugesund
Samisk høgskole 1 5 2 11 2 8 4 26
Sum SH 577 44 889 569 45 203 584 45 706 608 47 206
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
29 6 618 30 6 297 28 5 803 33 5 545
Universitetet for miljøog
biovitenskap
14 1 088 15 1 009 21 953 22 991
Universitetet i Agder 72 3 923 66 4 015 67 4 223 64 4 416
Universitetet i Bergen 45 5 623 65 5 297 66 4 984 65 4 836
Universitetet i Oslo 49 9 735 49 9 658 52 9 365 52 9 106
Universitetet i Stavanger 49 4 036 50 4 109 48 4 234 46 4 219
Universitetet i Tromsø 31 1 394 30 1 411 30 1 429 32 1 365
Sum U 289 32 417 305 31 796 312 30 991 314 30 478
Norges handelshøgskole 2 1 160 2 1 341 3 1 403 2 1 414
Norges idrettshøgskole - - - - 1 442 1 462
Sum SVH 2 1 160 2 1 341 4 1 845 3 1 876
Kunsthøgskolen i Bergen 7 219 7 230 7 208 7 217
Kunsthøgskolen i Oslo 12 399 11 356 11 353 10 339
Sum KHS 19 618 18 586 18 561 17 556
Det teologiske
2 302 2 150 3 109 4 101
menighetsfakultet
Handelshøyskolen BI 17 7 921 18 8 238 18 8 596 17 8 246
Misjonshøgskolen 2 229 2 156 2 147 2 144
Sum PVH 21 8 452 22 8 544 23 8 852 23 8 491
Ansgar Teologiske
3 34 5 36 5 37 5 47
Høgskole
Baptistenes Teologiske
Seminar
2 27 2 42 2 45 2 46
Barratt Due
musikkinstitutt
- - - - - - 1 6
Betanien diakonale
høgskole
1 206 1 210 1 204 1 199
Den norske
balletthøyskole
1 113 1 106 1 100 1 99
Den norske
eurytmihøyskole
- - - - - - - -
Diakonhjemmet Høgskole 4 747 8 1 211 8 1 259 8 1 345
Dronning Mauds Minne 6 644 6 695 7 690 6 705
Fjellhaug
Misjonshøgskole
- - - - 1 3 1 11
Haraldsplass diakonale
høgskole
2 232 2 224 2 232 2 233
Høgskolen i
Staffeldtsgate
1 21 1 38 1 41 1 20
Høyskolen Diakonova 2 334 2 315 2 318 2 278
Lovisenberg diakonale
høgskole
3 590 2 557 2 519 1 536
Markedshøyskolen
Campus Kristiania
9 785 8 883 7 957 7 1 117
Mediehøgskolen - - - - - - 3 57
NLA Høgskolen - - 1 10 4 27 6 122
NLA Lærerhøgskolen 1 130 1 152 1 186 1 195
Norges
Informasjonsteknologiske
Høgskole
2 501 2 520 2 434 2 444
Rudolf Steinerhøyskolen 3 140 3 130 3 124 3 105
Sum PH 40 4 504 45 5 129 49 5 176 53 5 565
310

Tabell V-2.15 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå
2005 2006 2007 2008
Prog Stud Prog Stud Prog Stud Prog Stud
HiAk 9 305 9 408 7 404 8 437
HiBe 5 94 6 93 6 91 7 100
HiBo 22 619 23 568 22 534 25 786
HBu 8 276 8 302 11 304 12 351
HiFi 2 38 2 62 3 76 3 79
HiG 7 156 6 93 5 81 8 126
HiHe 11 152 15 173 15 168 18 205
HiL 16 439 16 508 17 468 20 587
HiMo 5 183 8 259 10 278 9 301
HiNa 7 139 6 133 6 115 7 94
HiNe - - - - - - 3 30
HiNT 5 185 6 224 5 182 8 244
HiO 17 330 18 455 24 630 25 827
HiSF 2 112 3 169 3 169 3 133
HiST 13 326 15 454 25 605 10 272
HiTe 10 290 11 310 11 306 12 370
HiTø 2 37 1 38 1 40 2 52
HiVe 7 193 9 267 9 314 11 374
HiVo 10 354 13 308 19 341 19 340
HiØ 5 253 4 211 4 200 5 235
HiÅ - - - - - - 3 47
HSH 1 39 1 41 1 57 1 60
Sum SH 164 4 520 180 5 076 204 5 363 219 6 050
NTNU 148 3 323 157 3 433 147 3 396 122 3 646
UMB 43 875 38 964 45 1 027 41 1 095
UiA 24 722 21 679 20 604 24 744
UiB 208 3 421 202 2 972 144 2 527 140 2 277
UiO 135 7 245 147 7 795 101 6 637 104 6 427
UiS 42 901 41 920 43 1 037 41 1 123
UiTø 94 1 440 96 1 486 77 1 333 72 1 208
Sum U 694 17 927 702 18 249 577 16 561 544 16 520
AHO 3 31 2 23 3 18 2 10
NHH 10 1 370 12 1 231 11 1 403 11 1 570
NIH 8 184 9 197 3 195 4 179
NMH 14 154 14 159 11 165 10 161
NVH 5 31 5 42 4 44 5 40
Sum SVH 40 1 770 42 1 652 32 1 825 32 1 960
KHiB 4 76 3 73 3 78 3 88
KHiO 9 124 10 144 5 140 6 131
Sum KHS 13 200 13 217 8 218 9 219
MF 4 173 7 161 8 171 7 165
BI 6 3 404 6 3 133 6 3 361 4 2 641
MHS 3 60 2 64 3 63 2 68
Sum PVH 13 3 637 15 3 358 17 3 595 13 2 874
ATH - - 1 4 1 14 1 12
BDM 1 9 1 10 1 13 1 9
DH 8 343 4 389 4 423 5 366
DMM 3 67 3 76 3 45 3 70
FM - - 1 10 1 12 1 9
HD 3 99 4 89 4 94 4 108
NLA BM 10 145 11 180 7 125 7 148
NITH 2 63 1 41 1 55 - -
RS 1 14 1 32 1 28 2 28
Sum PH 28 740 27 831 23 809 24 750
Merknad: Enkelte institusjoner rapporterer at studietilbudene er på høyere nivå dersom det krever fullført bachelorgrad eller
yrkesutdanning, selv om programmet ikke er del av en akkreditert mastergrad. Tallene kan derfor være noe høyere enn det
reelle antallet akkrediterte mastergrader. Det arbeides for å evaluere dette nærmere.
311

Tabell V-2.16 Søknader
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 6 553 6 282 5 589 6 583 409 422 435 426 - - - - 6 962 6 704 6 024 7 009
HiBe 28 499 25 923 30 979 30 581 51 - 324 202 - - - - 28 550 25 923 31 303 30 783
HiBo 10 368 8 759 9 339 10 354 866 918 1 049 1 263 435 400 433 446 11 669 10 077 10 821 12 063
HBu 7 140 7 265 7 760 8 667 298 201 500 572 - - 233 283 7 438 7 466 8 493 9 522
HiFi 4 060 4 293 3 661 4 015 40 67 74 48 - - - - 4 100 4 360 3 735 4 063
HiG 3 874 4 126 5 231 6 016 89 97 45 174 - - - - 3 963 4 223 5 276 6 190
HiHa 3 038 2 877 2 623 2 591 - - - - - - - - 3 038 2 877 2 623 2 591
HiHe 10 295 9 802 11 103 11 844 91 214 260 287 - - - - 10 386 10 016 11 363 12 131
HiL 12 886 11 887 13 599 13 734 614 563 874 1 060 - - - - 13 500 12 450 14 473 14 794
HiMo 4 141 3 840 3 270 4 162 200 480 301 450 - - - - 4 341 4 320 3 571 4 612
HiNa 1 264 1 365 1 456 1 663 212 176 134 145 - - - - 1 476 1 541 1 590 1 808
HiNe 1 995 2 279 170 2 108 - - - 28 - - - - 1 995 2 279 170 2 136
HiNT 9 311 9 370 9 309 8 861 118 241 193 319 - - - - 9 429 9 611 9 502 9 180
HiO 53 885 55 389 53 873 54 657 441 457 1 670 2 058 - - - - 54 326 55 846 55 543 56 715
HiST 23 296 22 858 22 701 23 618 739 973 1 568 466 - - - - 24 035 23 831 24 269 24 084
HiTe 13 453 12 680 13 773 13 183 310 456 485 826 - - - - 13 763 13 136 14 258 14 009
HiTø 9 071 7 952 8 014 7 224 59 63 50 72 - - - - 9 130 8 015 8 064 7 296
HiVe 7 224 8 053 7 777 8 699 238 279 244 323 - - - - 7 462 8 332 8 021 9 022
HiØ 11 093 11 126 11 136 10 744 302 261 116 391 - - - - 11 395 11 387 11 252 11 135
HiÅ 3 506 4 326 4 342 4 710 - - - 71 - - - - 3 506 4 326 4 342 4 781
HSH 5 397 5 597 5 403 5 734 45 64 91 63 43 - - - 5 485 5 661 5 494 5 797
HiSF 7 015 6 529 6 342 6 789 - 85 18 70 - - - - 7 015 6 614 6 360 6 859
HiVo 9 363 9 188 8 802 9 066 688 553 683 631 - - - - 10 051 9 741 9 485 9 697
SH 497 400 288 299 13 42 1 1 - - - - 510 442 289 300
Sum SH 247 224 242 166 246 540 255 902 5 823 6 612 9 115 9 946 478 400 666 729 253 525 249 178 256 321 266 577
NTNU 32 886 30 404 30 150 33 929 4 328 4 489 4 442 4 322 20 885 23 468 23 907 25 355 58 099 58 361 58 499 63 606
UMB 3 344 4 239 4 687 5 558 2 870 4 405 3 599 3 399 2 113 2 295 2 823 2 897 8 327 10 939 11 109 11 854
UiA 23 566 23 877 22 620 22 884 821 722 584 1 081 746 744 719 1 193 25 133 25 343 23 923 25 158
UiB 46 330 43 917 42 841 40 694 3 964 5 106 5 673 4 111 9 505 9 937 9 815 10 082 59 799 58 960 58 329 54 887
UiO 84 327 80 060 74 264 73 174 7 610 8 913 7 388 8 345 15 691 15 381 18 011 17 146 107 628 104 354 99 663 98 665
UiS 26 570 26 481 26 309 24 983 2 097 2 012 2 620 2 766 1 305 2 037 2 732 2 613 29 972 30 530 31 661 30 362
UiTø 10 216 9 790 9 366 10 235 1 370 1 550 1 609 1 596 5 533 5 767 5 914 6 411 17 119 17 107 16 889 18 242
Sum U 227 239 218 768 210 237 211 457 23 060 27 197 25 915 25 620 55 778 59 629 63 921 65 697 306 077 305 594 300 073 302 774
AHO - - - - - - - - 2 199 1 967 2 245 2 354 2 199 1 967 2 245 2 354
NHH 3 601 3 818 4 315 4 642 852 984 1 190 1 375 - - - - 4 453 4 802 5 505 6 017
312

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
NIH 4 411 4 215 3 446 4 029 168 319 247 287 164 146 - - 4 743 4 680 3 693 4 316
NMH 887 990 1 211 1 331 290 363 374 241 - - - - 1 177 1 353 1 585 1 572
NVH 1 262 1 137 1 190 1 356 57 - - - 1 118 1 076 1 095 1 217 2 437 2 213 2 285 2 573
Sum SVH 10 161 10 160 10 162 11 358 1 367 1 666 1 811 1 903 3 481 3 189 3 340 3 571 15 009 15 015 15 313 16 832
KHiB 736 645 617 656 111 117 138 167 - - - - 847 762 755 823
KHiO 4 052 2 352 1 765 1 783 164 201 221 228 - - - - 4 216 2 553 1 986 2 011
Sum KHS 4 788 2 997 2 382 2 439 275 318 359 395 - - - - 5 063 3 315 2 741 2 834
MF 1 298 1 369 1 404 1 279 98 64 123 101 230 289 211 202 1 626 1 722 1 738 1 582
BI 9 252 8 882 9 141 9 729 3 211 3 270 3 757 3 129 - - - 953 12 463 12 152 12 898 13 811
MHS 388 417 376 350 18 - 20 26 25 26 28 13 431 443 424 389
Sum PVH 10 938 10 668 10 921 11 358 3 327 3 334 3 900 3 256 255 315 239 1 168 14 520 14 317 15 060 15 782
ATH 403 598 519 488 - - - - - - - - 403 598 519 488
BTS 30 38 34 49 - - - - - - - - 30 38 34 49
BDM 81 125 116 115 14 33 30 20 - - - - 95 158 146 135
BA - - - - - - - - 163 144 149 184 163 144 149 184
BDH 1 135 1 042 915 871 - - - - - - - - 1 135 1 042 915 871
BH 113 108 111 114 - - - - - - - - 113 108 111 114
EH 11 33 - 9 - - - - - - - - 11 33 - 9
DH 3 492 4 747 4 197 4 047 538 386 292 207 - - - - 4 030 5 133 4 489 4 254
DMM 1 629 1 926 2 107 2 390 137 260 257 280 - - - - 1 766 2 186 2 364 2 670
FM 193 140 138 104 - 12 8 6 - - - - 193 152 146 110
HDH 1 468 999 1 213 858 - - - - - - - - 1 468 999 1 213 858
Staff 212 210 270 192 - - - - - - - - 212 210 270 192
HLB 148 31 33 75 - - - - - - - - 148 31 33 75
HD 865 786 925 955 - - 48 534 - - - - 865 786 973 1 489
LDH 1 643 1 466 1 467 1 527 - - - - - - - - 1 643 1 466 1 467 1 527
CK 1 015 1 108 1 177 1 304 - - - - - - - - 1 015 1 108 1 177 1 304
MG 1 592 1 058 888 1 024 - - - - - - - - 1 592 1 058 888 1 024
NLA BM 2 819 2 783 2 010 2 047 145 218 190 265 - - - - 2 964 3 001 2 200 2 312
NLA L 1 237 1 235 1 385 1 270 - - - - - - - - 1 237 1 235 1 385 1 270
NITH 602 578 362 473 63 63 68 - - - - - 665 641 430 473
RS 239 118 106 85 20 27 16 42 - - - - 259 145 122 127
Sum PH 18 927 19 129 17 973 17 997 917 999 909 1 354 163 144 149 184 20 007 20 272 19 031 19 535
Tabell V-2.17 Opptakstall (egenfinansierte)
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
313

2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 1 337,8 1 254 1 278 1 283 145 163 187 183 - - - - 1 482,8 1 417 1 465 1 466
HiBe 2 139 2 208 2 342 2 396 35 - 50 45 - - - - 2 174 2 208 2 392 2 441
HiBo 2 000 2 137,0 2 439,6 3 242,2 308 331,4 396 539 54 52 72 41 2 362 2 520,4 2 907,6 3 822,2
HBu 1 123 1 043,6 1 079,9 1 145,2 184,2 98,2 122,4 170,6 - - 17 22 1 307,2 1 141,8 1 219,3 1 337,8
HiFi 1 033,5 1 260,5 1 171,4 1 184,7 24 40 34 26 - - - - 1 057,5 1 300,5 1 205,4 1 210,7
HiG 590,3 547 713 789,8 42 52 18 107 - - - - 632,3 599 731 896,8
HiHa 699 616 522 544 - - - - - - - - 699 616 522 544
HiHe 2 052 1 719 2 054 2 020 58 54 76 89 - - - - 2 110 1 773 2 130 2 109
HiL 2 015,4 1 467 1 544 1 606 313,8 199 263 316 - - - - 2 329,2 1 666 1 807 1 922
HiMo 886 970 952 1 090 70 173 86 177 - - - - 956 1 143 1 038 1 267
HiNa 505 512,5 384,5 516 75 67 47 53 - - - - 580 579,5 431,5 569
HiNe 714,0 870,2 1 133,3 1 042,0 - - 22 21 - - - - 714,0 870,2 1 155,3 1 063,0
HiNT 2 304,2 1 957,2 2 256,3 2 134,4 80 76 73,5 106,5 - - - - 2 384,2 2 033,2 2 329,8 2 240,9
HiO 4 982,7 5 317,3 5 116,2 4 803,5 170 189 489,2 432,5 - - - - 5 152,7 5 506,3 5 605,5 5 236,0
HiST 2 328,4 2 727,7 2 498,2 2 740,4 337 221 339 102 - - - - 2 665,4 2 948,7 2 837,2 2 842,4
HiTe 3 226,9 3 066,9 2 857,7 2 603,8 147 179 141 167 - - - - 3 373,9 3 245,9 2 998,7 2 770,8
HiTø 1 373,0 1 279,8 1 087,8 832,1 19 18 24 21 - - - - 1 392,0 1 297,8 1 111,8 853,1
HiVe 1 656 1 469 1 456 1 769 136 137 141 166 - - - - 1 792 1 606 1 597 1 935
HiØ 1 688 1 741 1 640 1 651 86 70 46 82 - - - - 1 774 1 811 1 686 1 733
HiÅ 834,1 824,2 829,8 810,2 - - - 47 - - - - 834,1 824,2 829,8 857,2
HSH 875 1 156 1 190 1 418 - 19 35 25 4 - - - 879 1 175 1 225 1 443
HiSF 1 842,4 1 765,2 2 061,0 2 105,6 - 115 22 45 - - - - 1 842,4 1 880,2 2 083,0 2 150,6
HiVo 2 013,8 1 706,3 1 675,8 1 813,8 284 182 253 226 - - - - 2 297,8 1 888,3 1 928,8 2 039,8
SH 132,6 167,5 177,4 196,5 - - 10 10 - - - - 132,6 167,5 187,4 206,5
Sum SH 38 351,9 37 782,9 38 460,0 39 736,9 2 514 2 383,6 2 875,1 3 156,6 58 52 89 63 40 923,9 40 218,5 41 424,1 42 956,6
NTNU 4 476 4 406 3 660 4 023 1 014,3 1 022 1 050 915 1 633 1 764 1 767 1 983 7 123,3 7 192 6 477 6 921
UMB 504 705 533 528 222,4 325,8 408 423 190 205 237 239 916,4 1 235,8 1 178 1 190
UiA 3 986 3 768 3 255 3 198,9 264 284 249 353 103 96 85 108 4 353 4 148 3 589 3 659,9
UiB 6 048,5 5 427 5 577 4 609 1 163 950,8 935 793,0 794 829 808 832 8 005,5 7 206,8 7 320 6 234,0
UiO 11 865,3 11 556 10 817,5 10 185,3 1 877 2 335 2 406 2 419 1 926 1 739 1 573 1 061 15 668,3 15 630 14 796,5 13 665,3
UiS 2 791 2 614 2 660 2 698 412 401 474 490 75 111 144 135 3 278 3 126 3 278 3 323
UiTø 2 690 2 366 2 178 1 679,6 492 608 523 494 396 378 430 438 3 578 3 352 3 131 2 611,6
Sum U 32 360,8 30 842 28 680,5 26 921,7 5 444,7 5 926,6 6 045 5 887,0 5 117 5 122 5 044 4 796 42 922,5 41 890,6 39 769,5 37 604,6
AHO - - - - - - - - 66 76 106 77 66 76 106 77
NHH 467 422 444 449 355 478 594 698 - - - - 822 900 1 038 1 147
NIH 550,8 519,8 343,8 401,8 73 74 61 74 37 32 - - 660,8 625,8 404,8 475,8
NMH 166 175 157 186 66 66 73 54 - - - - 232 241 230 240
314

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
NVH 19 16 32 37 17 15 17 24 49 64 76 79 85 95 125 140
Sum SVH 1 202,8 1 132,8 976,8 1 073,8 511 633 745 850 152 172 182 156 1 865,8 1 937,8 1 903,8 2 079,8
KHiB 72 78 75 75 44 41 43 53 - - - - 116 119 118 128
KHiO 131 139 134 125 68 77 63 60 - - - - 199 216 197 185
Sum KHS 203 217 209 200 112 118 106 113 - - - - 315 335 315 313
MF 474 453 438 444 67 43 63 74 117 117 82 82 658 613 583 600
BI 4 890 4 521 4 468 4 346 1 743 1 358 1 727 1 607 - - - 367 6 633 5 879 6 195 6 320
MHS 257 229 137 199 30 13 23 60 7 30 10 18 294 272 170 277
Sum PVH 5 621 5 203 5 043 4 989 1 840 1 414 1 813 1 741 124 147 92 467 7 585 6 764 6 948 7 197
ATH 250 282 329 383 - 8 22 22 - - - - 250 290 351 405
BTS 27 67 22 25 - - - - - - - - 27 67 22 25
BDM 24 26 33 30 5 5 7 4 - - - - 29 31 40 34
BA - - - - - - - - 29 27 28 37 29 27 28 37
BDH 125 135 134 128 - - - - - - - - 125 135 134 128
BH 31 39 30 29 - - - - - - - - 31 39 30 29
EH 8 30 - 9 - - - - - - - - 8 30 - 9
DH 587 692 694 849 350 166 134 74 - - - - 937 858 828 923
DMM 344 444 290 405 67 145 71 92 - - - - 411 589 361 497
FM 124 93 86 67 - 11 5 6 - - - - 124 104 91 73
HDH 115 94 90 100 - - - - - - - - 115 94 90 100
Staff 156 159 189 145 - - - - - - - - 156 159 189 145
HLB 138 61 32 67 - - - - - - - - 138 61 32 67
HD 136 158 190 172 22 91 29 109 - - - - 158 249 219 281
LDH 406 367 334 353 - - - - - - - - 406 367 334 353
CK 474 386 436 558 - - - - - - - - 474 386 436 558
MG 154 151 133 183 - - - - - - - - 154 151 133 183
NLA BM 1 275 941 782 781 49 77 45 109 - - - - 1 324 1 018 827 890
NLA L 484 478 629 358 - - - - - - - - 484 478 629 358
NITH 253 281 267 279 27 28 35 - - - - - 280 309 302 279
RS 192 105 96 47 14 23 14 17 - - - - 206 128 110 64
Sum PH 5 303 4 989 4 796 4 968 534 554 362 433 29 27 28 37 5 866 5 570 5 186 5 438
Tabell V-2.18 Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte)
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 873,9 866 878 874 79 77 86 77 - - - - 952,9 943 964 951
315

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiBe 1 833,5 1 864 1 934 2 004 26 24 36 47 - - - - 1 859,5 1 888 1 970 2 051
HiBo 1 119 951,3 1 874,0 1 498,5 97,4 94,2 207,2 238 44 28 66 26 1 260,4 1 073,5 2 147,2 1 762,5
HBu 908,5 940,0 988,7 1 030,9 113,8 75,8 81,8 107,6 - - 17 22 1 022,3 1 015,8 1 087,5 1 160,5
HiFi 494,4 587,4 592,5 642,3 3 4 7 10 - - - - 497,4 591,4 599,5 652,3
HiG 534,2 634,2 740,4 758,9 16 34 37 99 - - - - 550,2 668,2 777,4 857,9
HiHa 378 376 436 351 - - - - - - - - 378 376 436 351
HiHe 1 254 1 769 1 852 1 778 36 42 44 77 - - - - 1 290 1 811 1 896 1 855
HiL 1 359,2 986 1 340 1 250 173 86 208 215 - - - - 1 532,2 1 072 1 548 1 465
HiMo 631 636 644 748 47 97 47 101 - - - - 678 733 691 849
HiNa 303 319,3 235,1 310 17 13 14 11 - - - - 320 332,3 249,1 321
HiNe 263,7 301,1 451,8 577,0 - - 1 6 - - - - 263,7 301,1 452,8 583,0
HiNT 1 162 1 072,3 1 172 1 144 38 30 36,5 43 - - - - 1 200 1 102,3 1 208,5 1 187
HiO 3 774,1 4 098,6 4 001 3 923,8 99 164 213,3 272,5 - - - - 3 873,1 4 262,6 4 214,3 4 196,3
HiST 2 015,3 1 975,9 2 011,4 2 243,2 116,5 110 241 83 - - - - 2 131,8 2 085,9 2 252,4 2 326,2
HiTe 1 781,6 1 632,4 1 750,9 1 819,0 39 55 65 79 - - - - 1 820,6 1 687,4 1 815,9 1 898,0
HiTø 1 150,6 1 082,5 793,2 751,2 16 19 19 15 - - - - 1 166,6 1 101,5 812,2 766,2
HiVe 933 987 886 1 042 73 66 58 72 - - - - 1 006 1 053 944 1 114
HiØ 1 418 1 393 1 315 1 378 73 49 35 67 - - - - 1 491 1 442 1 350 1 445
HiÅ 462,1 628,3 637,4 573,4 - - - 21 - - - - 462,1 628,3 637,4 594,4
HSH 818 914 837 981 13 17 20 21 - - - - 831 931 857 1 002
HiSF 870,5 753,0 861,3 849,3 1 38 4 4 - - - - 871,5 791,0 865,3 853,3
HiVo 1 381,5 1 198,4 1 286,9 1 352,1 197 115 161 139 - - - - 1 578,5 1 313,4 1 447,9 1 491,1
SH 45 37,7 28 34 - - 14 7 - - - - 45 37,7 42 41
Sum SH 25 764,0 26 003,2 27 546,4 27 913,6 1 273,7 1 210 1 635,8 1 812,1 44 28 83 48 27 081,7 27 241,2 29 265,1 29 773,7
NTNU 4 094 3 556,8 3 578,7 3 692,4 530,2 500,0 544,3 653,1 1 606 1 645 1 495 1 656 6 230,2 5 701,7 5 618,0 6 001,5
UMB 430 536 431 515 265,4 293,8 345,4 407 246 210 225 240 941,4 1 039,8 1 001,4 1 162
UiA 2 500,9 2 499,1 2 359,3 2 293,0 117 107 88 119,2 85 81 68 87 2 702,9 2 687,1 2 515,3 2 499,2
UiB 3 928,4 3 653,6 3 468,5 3 379,1 448 346 324 274,7 374 569 570 604 4 750,4 4 568,6 4 362,5 4 257,8
UiO 6 349 5 718,3 5 244,3 4 893,5 1 038,4 1 044,2 1 006 1 085,4 1 153 1 142 1 211 1 186 8 540,4 7 904,5 7 461,3 7 164,9
UiS 1 986 1 930 2 088 2 063 143 172 209 256 66 83 98 87 2 195 2 185 2 395 2 406
UiTø 1 554,6 1 341,9 1 251 1 421,4 157 197,6 232 169 281 269 301 287 1 992,6 1 808,5 1 784 1 877,4
Sum U 20 842,9 19 235,6 18 420,7 18 257,4 2 699 2 660,6 2 748,7 2 964,4 3 811 3 999 3 968 4 147 27 352,9 25 895,2 25 137,4 25 368,9
AHO - 1 - - - - - - 132 136 64 147 132 137 64 147
NHH 463 427 488 545 337 399 400 506 - - - - 800 826 888 1 051
NIH 292,3 265,8 336,8 324,8 16 11 24 24 12 10 - - 320,3 286,8 360,8 348,8
NMH 152 161 118 160 28 20 29 18 - - - - 180 181 147 178
316

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
NVH 18 18 32 32 17 17 13 11 48 57 66 73 83 92 111 116
Sum SVH 925,3 872,8 974,8 1 061,8 398 447 466 559 192 203 130 220 1 515,3 1 522,8 1 570,8 1 840,8
KHiB 75 80 73 74 12 13 7 16 - - - - 87 93 80 90
KHiO 152 135 145 135 15 20 23 14 - - - - 167 155 168 149
Sum KHS 227 215 218 209 27 33 30 30 - - - - 254 248 248 239
MF 406 379 393 388 34 25 39 36 68 47 41 36 508 451 473 460
MHS 193 145 147 122 11 20 13 30 2 3 5 - 206 168 165 152
Sum PVH 599 524 540 510 45 45 52 66 70 50 46 36 714 619 638 612
ATH 81 64 52 54 - 2 - 2 - - - - 81 66 52 56
BTS 13 30 22 25 - - - - - - - - 13 30 22 25
BDM 22 22 33 28 3 4 3 3 - - - - 25 26 36 31
BA - - - - - - - - 29 27 28 37 29 27 28 37
BDH 122 121 126 120 - - - - - - - - 122 121 126 120
BH 31 39 30 29 - - - - - - - - 31 39 30 29
EH 8 30 - 8 - - - - - - - - 8 30 - 8
DH 435 616 625 638 121 120 114 69 - - - - 556 736 739 707
DMM 281 347 246 330 27 29 27 25 - - - - 308 376 273 355
FM 124 55 54 26 - 1 1 - - - - - 124 56 55 26
HDH 126 112 174 94 - - - - - - - - 126 112 174 94
Staff 66 75 87 55 - - - - - - - - 66 75 87 55
HLB 48 31 26 67 - - - - - - - - 48 31 26 67
HD 131 141 172 156 19 84 24 91 - - - - 150 225 196 247
LDH 378 293 325 337 - - - - - - - - 378 293 325 337
CK 361 353 367 484 - - - - - - - - 361 353 367 484
MG 118 119 115 121 - - - - - - - - 118 119 115 121
NLA BM 688 510 431 352 18 41 16 51 - - - - 706 551 447 403
NLA L 213 180 269 181 - - - - - - - - 213 180 269 181
NITH 272 252 172 226 38 40 47 - - - - - 310 292 219 226
RS 158 87 56 46 14 18 10 17 - - - - 172 105 66 63
Sum PH 3 676 3 477 3 382 3 377 240 339 242 258 29 27 28 37 3 945 3 843 3 652 3 672
317

Tabell V-2.19 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert)
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 2 680,3 2 684,7 2 516,7 2 478 305 408 404 437 - - - - 2 985,3 3 092,7 2 920,7 2 915
HiBe 5 378 5 503 5 445 5 747 94 93 91 100 - - - - 5 472 5 596 5 536 5 847
HiBo 3 340,8 3 199,9 3 190,7 3 805,7 583,4 531,2 503 735 102 125 148 140 4 026,2 3 856,1 3 841,7 4 680,7
HBu 2 362,8 2 336,7 2 461,9 2 552,2 269,4 294,2 296,6 341,8 - - 17 34 2 632,2 2 630,9 2 775,5 2 928,0
HiFi 1 799,7 1 939,9 1 722,0 1 704,0 38 62 76 79 - - - - 1 837,7 2 001,9 1 798,0 1 783,0
HiG 1 490,7 1 514,3 1 583,7 1 790,2 156 93 81 126 3 - - - 1 649,7 1 607,3 1 664,7 1 916,2
HiHa 1 325 1 228 1 210 1 170 - - - - - - - - 1 325 1 228 1 210 1 170
HiHe 4 259 3 943 4 033 4 112 98 130 165 205 - - - - 4 357 4 073 4 198 4 317
HiL 2 851,3 2 575 2 673 2 774 395,5 346 423 472 - - - - 3 246,8 2 921 3 096 3 246
HiMo 1 426 1 467 1 435 1 538 183 259 252 277 - - - - 1 609 1 726 1 687 1 815
HiNa 874 911,5 896,6 868,5 139 133 115 94 - - - - 1 013 1 044,5 1 011,6 962,5
HiNe 934,2 941,8 951,6 1 195,2 - - - 30 - - - - 934,2 941,8 951,6 1 225,2
HiNT 3 538,3 3 624,1 3 783,2 3 391 105,5 181 146 218,5 - - - - 3 643,8 3 805,1 3 929,2 3 609,5
HiO 10 255,2 10 553,6 10 369,2 10 333,7 330 455 614,0 774,0 - - - - 10 585,2 11 008,6 10 983,2 11 107,7
HiST 5 962,8 5 761,6 5 675,1 6 135 256,5 398,5 522,5 244,5 - - - - 6 219,3 6 160,1 6 197,6 6 379,5
HiTe 4 644,0 4 562,2 4 713,9 4 741,9 290 310 306 370 - - - - 4 934,0 4 872,2 5 019,9 5 111,9
HiTø 2 760,7 2 547,0 2 168,7 2 209,8 37 38 40 52 - - - - 2 797,7 2 585,0 2 208,7 2 261,8
HiVe 2 802 2 864 3 038 3 069 148 249 289 320 - - - - 2 950 3 113 3 327 3 389
HiØ 3 455 3 403 3 375 3 505 247 202 195 223 - - - - 3 702 3 605 3 570 3 728
HiÅ 1 525,3 1 534,3 1 498,2 1 557,6 - - - 47 - - - - 1 525,3 1 534,3 1 498,2 1 604,6
HSH 2 215 2 264 2 327 2 550 39 41 57 60 - 2 - - 2 254 2 307 2 384 2 610
HiSF 2 699,3 2 456,0 2 552,6 2 401,7 112 169 75 70 - - - - 2 811,3 2 625,0 2 627,6 2 471,7
HiVo 2 762,5 2 528,5 2 473,9 2 584,6 354 305 335 340 - - - - 3 116,5 2 833,5 2 808,9 2 924,6
SH 108,1 173,1 178,4 102,5 - - - - - - - - 108,1 173,1 178,4 102,5
Sum SH 71 449,8 70 516,1 70 272,2 72 316,4 4 180,3 4 697,9 4 986,1 5 615,8 105 127 165 174 75 735,1 75 341,0 75 423,3 78 106,3
NTNU 8 855 8 493,8 8 580,4 8 279,8 3 193 3 305,0 3 101,6 3 168,2 7 802 7 978 7 716 8 069 19 850 19 776,8 19 397,9 19 516,9
UMB 1 208 1 260 1 117 1 163 852 943,4 1 022,4 1 093,8 724 744 798 858 2 784 2 947,4 2 937,4 3 114,8
UiA 6 761,7 6 711,6 6 568,4 6 637,1 722 679 604 711,7 199 270 330 383 7 682,7 7 660,6 7 502,4 7 731,7
UiB 8 974,9 8 801,5 8 091 7 718 3 420 2 963,3 2 510,8 2 253,2 3 530 3 947 3 950 4 027 15 924,9 15 711,8 14 551,8 13 998,2
UiO 16 437,5 15 138 13 863,3 13 691 7 198 7 621,5 6 557,4 6 332,2 6 612 6 960 6 901 6 970 30 247,5 29 719,5 27 321,7 26 993,2
UiS 5 964 5 755 6 064 6 036 886 918 1 023 1 107 216 255 354 436 7 066 6 928 7 441 7 579
UiTø 2 662,0 2 535,2 2 439 2 444 1 290,8 1 253,5 1 078,9 1 008,0 1 790 1 725 1 770 1 807 5 742,7 5 513,7 5 287,9 5 259,0
Sum U 50 863,0 48 695,0 46 723,0 45 968,8 17 561,8 17 683,7 15 898,0 15 674,0 20 873 21 879 21 819 22 550 89 297,8 88 257,7 84 440,1 84 192,9
AHO - 1 - - - - - - 428 424 475 502 428 425 475 502
NHH 1 170 1 357 1 404 1 459 1 367 1 215 1 377 1 553 - - - - 2 537 2 572 2 781 3 012
318

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
NIH 642,8 628,5 585,3 601 184 179 159 155 32 55 - - 858,8 862,5 744,3 756
NMH 395 404 407 410 154 159 165 161 - - - - 549 563 572 571
NVH 34 33 49 56 31 42 44 40 334 356 372 372 399 431 465 468
Sum SVH 2 241,8 2 423,5 2 445,3 2 526 1 736 1 595 1 745 1 909 794 835 847 874 4 771,8 4 853,5 5 037,3 5 309
KHiB 225 233 208 217 76 73 78 88 - - - - 301 306 286 305
KHiO 427 374 370 352 124 144 140 131 - - - - 551 518 510 483
Sum KHS 652 607 578 569 200 217 218 219 - - - - 852 824 796 788
MF 480 499 480 555 173 161 171 165 248 258 225 209 901 918 876 929
BI 10 754 10 877 10 854 10 883 3 404 3 133 3 361 2 641 - - - 946 14 158 14 010 14 215 14 470
MHS 310 246 226 203 60 64 63 68 4 9 15 14 374 319 304 285
Sum PVH 11 544 11 622 11 560 11 641 3 637 3 358 3 595 2 874 252 267 240 1 169 15 433 15 247 15 395 15 684
ATH 169 152 158 171 - 4 14 12 - - - - 169 156 172 183
BTS 27 42 45 46 - - - - - - - - 27 42 45 46
BDM 73 66 73 68 9 10 13 9 - - - - 82 76 86 77
BA - - - - - - - - 131 136 144 126 131 136 144 126
BDH 277 295 293 291 - - - - - - - - 277 295 293 291
BH 113 106 100 99 - - - - - - - - 113 106 100 99
EH 25 40 23 16 - - - - - - - - 25 40 23 16
DH 1 130 1 589 1 739 1 948 343 389 423 366 - - - - 1 473 1 978 2 162 2 314
DMM 726 790 755 768 67 76 45 70 - - - - 793 866 800 838
FM 123 111 92 76 - 10 12 9 - - - - 123 121 104 85
HDH 403 354 388 411 - - - - - - - - 403 354 388 411
Staff 155 157 181 145 - - - - - - - - 155 157 181 145
HLB 80 61 44 59 - - - - - - - - 80 61 44 59
HD 374 379 399 389 99 89 94 108 - - - - 473 468 493 497
LDH 896 789 698 729 - - - - - - - - 896 789 698 729
CK 785 883 957 1 128 - - - - - - - - 785 883 957 1 128
MG 192 183 211 181 - - - - - - - - 192 183 211 181
NLA BM 769 684 587 581 145 180 125 148 - - - - 914 864 712 729
NLA L 645 606 723 594 - - - - - - - - 645 606 723 594
NITH 501 521 434 458 63 41 55 - - - - - 564 562 489 458
RS 271 169 144 125 14 32 28 28 - - - - 285 201 172 153
Sum PH 7 734 7 977 8 044 8 283 740 831 809 750 131 136 144 126 8 605 8 944 8 997 9 159
319

Tabell V-2.20 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2004
Kvinner
Alle studenter
%
kvinner
I alt Kvinner
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Gruppe 1 Gruppe 2
%
%
kvinner I alt Kvinner kvinner
% gruppe 2
av alle
Høgskolen i Akershus 2449 74,3 3296 57 69,5 82 75 57,7 130 3,9
Høgskolen i Bergen 3855 64,8 5950 51 76,1 67 89 56,0 159 2,7
Høgskolen i Bodø 2574 66,0 3899 32 74,4 43 69 64,5 107 2,7
Høgskolen i Buskerud 1731 60,7 2854 41 62,1 66 104 51,5 202 7,1
Høgskolen i Finnmark 1451 73,8 1965 25 56,8 44 66 71,7 92 4,7
Høgskolen i Gjøvik 1077 57,3 1878 21 72,4 29 30 46,2 65 3,5
Høgskolen i Harstad 1010 72,0 1402 12 63,2 19 42 76,4 55 3,9
Høgskolen i Hedmark 3650 64,5 5661 86 67,2 128 65 61,9 105 1,9
Høgskolen i Lillehammer 1987 66,7 2981 35 59,3 59 29 50,0 58 1,9
Høgskolen i Molde 973 57,7 1685 10 52,6 19 34 49,3 69 4,1
Høgskolen i Narvik 420 34,3 1226 6 28,6 21 91 42,1 216 17,6
Høgskolen i Nesna 771 70,0 1101 13 68,4 19 2 33,3 6 0,5
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2633 61,9 4257 34 63,0 54 64 58,2 110 2,6
Høgskolen i Oslo 7837 70,1 11182 217 77,5 280 674 55,3 1219 10,9
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2068 71,1 2907 36 66,7 54 28 71,8 39 1,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 4154 54,3 7651 58 64,4 90 159 58,5 272 3,6
Høgskolen i Telemark 3531 65,1 5423 110 65,5 168 122 48,0 254 4,7
Høgskolen i Tromsø 2060 70,5 2922 45 73,8 61 33 66,0 50 1,7
Høgskolen i Vestfold 2762 67,3 4107 53 71,6 74 82 62,1 132 3,2
Høgskolen i Volda 1959 69,3 2826 33 82,5 40 45 66,2 68 2,4
Høgskolen i Østfold 3238 65,7 4926 91 66,4 137 127 49,2 258 5,2
Høgskolen i Ålesund 861 55,7 1546 16 61,5 26 37 67,3 55 3,6
Høgskolen Stord/Haugesund 1578 67,8 2329 22 62,9 35 27 54,0 50 2,1
Samisk høgskole 142 78,5 181 - - 11 - - - -
Statlige høyskoler 54771 65,1 84155 1104 67,9 1626 2094 55,5 3771 4,5
NTNU 9371 46,7 20086 182 46,3 393 357 41,8 854 4,3
UMB 1475 56,1 2629 40 49,4 81 99 37,8 262 10,0
Universitetet i Agder 4786 59,1 8101 111 68,9 161 173 49,6 349 4,3
Universitetet i Bergen 9329 57,5 16218 264 66,2 399 446 54,7 815 5,0
Universitetet I Oslo 17593 59,4 29635 879 69,5 1265 1510 56,6 2670 9,0
Universitetet i Stavanger 4567 61,1 7471 116 68,2 170 183 45,3 404 5,4
Universitetet i Tromsø 3457 58,3 5933 127 61,1 208 132 50,2 263 4,4
Universiteter 50578 56,2 90073 1719 64,2 2677 2900 51,6 5617 6,2
AHO 227 49,8 456 16 72,7 22 5 25,0 20 4,4
Norges handelshøyskole 969 37,6 2580 23 62,2 37 44 46,8 94 3,6
Norges idrettshøgskole 616 52,2 1179 18 48,6 37 6 37,5 16 1,4
Norges musikkhøgskole 281 54,8 513 20 55,6 36 13 61,9 21 4,1
Norges veterinærhøgskole 318 82,8 384 19 90,5 21 3 42,9 7 1,8
Statlige VH 2411 47,2 5112 96 62,7 153 71 44,9 158 3,1
Kunsthøgskolen i Bergen 205 67,4 304 20 69,0 29 7 58,3 12 3,9
Kunsthøgskolen i Oslo 364 67,7 538 29 72,5 40 11 39,3 28 5,2
Kunsthøyskoler 569 67,6 842 49 71,0 69 18 45,0 40 4,8
Offentlig sektor 108329 60,1 180182 2968 65,6 4525 5083 53,0 9586 5,3
Menighetsfakultetet 481 55,9 861 12 57,1 21 11 44,0 25 2,9
Handelshøyskolen BI 9721 51,0 19055 226 60,1 376 417 48,7 856 4,5
Andre private høyskoler 7025 73,1 9604 187 76,0 246 256 60,0 427 4,4
Private sektor 17227 58,4 29520 425 66,1 643 684 52,3 1308 4,4
Totalt 125556 59,9 209702 3393 65,7 5168 5767 52,9 10894 5,2
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Merknader: Telletidspunkt er 1. oktober. Innvandrere er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. Gruppe 1 er EU/EØSland,
USA, Canada, Australia og New Zealand. Gruppe 2 er Asia inkl. Tyrkia, Afrika, Amerika unntatt USA og Canada, Oseania
unntatt Australia og New Zealand, og Europa unntatt EU/EØS.
I alt
320

Tabell V-2. 21 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2005
Kvinner
Alle studenter
%
kvinner
I alt Kvinner
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Gruppe 1 Gruppe 2
%
%
kvinner I alt Kvinner kvinner
% gruppe 2
av alle
Høgskolen i Akershus 2540 74,1 3426 82 76,6 107 86 60,6 142 4,1
Høgskolen i Bergen 3821 63,4 6025 52 78,8 66 92 51,4 179 3,0
Høgskolen i Bodø 3057 66,5 4594 47 72,3 65 82 65,1 126 2,7
Høgskolen i Buskerud 1744 61,0 2858 55 68,8 80 123 53,9 228 8,0
Høgskolen i Finnmark 1328 72,7 1827 20 66,7 30 76 74,5 102 5,6
Høgskolen i Gjøvik 1116 55,4 2015 18 72,0 25 36 42,4 85 4,2
Høgskolen i Harstad 1059 71,7 1477 21 70,0 30 50 82,0 61 4,1
Høgskolen i Hedmark 3615 66,9 5401 86 76,8 112 68 54,0 126 2,3
Høgskolen i Lillehammer 2377 66,1 3594 43 67,2 64 49 54,4 90 2,5
Høgskolen i Molde 872 57,1 1527 13 59,1 22 40 47,1 85 5,6
Høgskolen i Narvik 426 36,1 1180 5 31,3 16 87 43,5 200 16,9
Høgskolen i Nesna 671 71,5 939 12 63,2 19 8 61,5 13 1,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2810 61,6 4560 29 60,4 48 69 57,0 121 2,7
Høgskolen i Oslo 7706 69,2 11130 209 73,3 285 710 57,5 1235 11,1
Høgskolen i Sogn og Fjordane 1978 67,6 2924 36 73,5 49 42 72,4 58 2,0
Høgskolen i Sør-Trøndelag 4002 53,4 7490 62 65,3 95 161 58,5 275 3,7
Høgskolen i Telemark 3398 66,1 5143 105 70,0 150 118 54,6 216 4,2
Høgskolen i Tromsø 2110 71,5 2951 44 75,9 58 34 68,0 50 1,7
Høgskolen i Vestfold 2331 64,9 3591 52 70,3 74 89 59,3 150 4,2
Høgskolen i Volda 2127 69,0 3082 32 71,1 45 54 67,5 80 2,6
Høgskolen i Østfold 2726 64,2 4243 71 62,8 113 146 51,0 286 6,7
Høgskolen i Ålesund 1087 58,2 1869 20 74,1 27 42 63,6 66 3,5
Høgskolen Stord/Haugesund 1711 69,7 2456 25 64,1 39 27 51,9 52 2,1
Samisk høgskole 111 77,1 144 - - 7 - - - -
Statlige høyskoler 54723 64,8 84446 1139 70,0 1626 2289 56,9 4026 4,8
NTNU 9415 47,2 19950 222 53,0 419 404 45,5 888 4,5
UMB 1521 55,7 2731 48 58,5 82 101 37,5 269 9,8
Universitetet i Agder 4722 59,0 7997 92 66,2 139 231 53,1 435 5,4
Universitetet i Bergen 9194 58,4 15743 299 71,4 419 466 55,9 834 5,3
Universitetet I Oslo 17920 60,3 29732 903 71,8 1257 1680 57,9 2902 9,8
Universitetet i Stavanger 4484 59,7 7508 134 69,1 194 211 45,2 467 6,2
Universitetet i Tromsø 3353 57,2 5860 146 62,1 235 165 53,2 310 5,3
Universiteter 50609 56,5 89521 1844 67,2 2745 3258 53,4 6105 6,8
AHO 220 47,7 461 16 72,7 22 3 18,8 16 3,5
Norges handelshøyskole 972 37,8 2573 30 66,7 45 51 49,0 104 4,0
Norges idrettshøgskole 968 55,7 1739 36 60,0 60 8 40,0 20 1,2
Norges musikkhøgskole 319 56,8 562 25 65,8 38 16 72,7 22 3,9
Norges veterinærhøgskole 314 78,7 399 19 86,4 22 5 23,8 21 5,3
Statlige VH 2793 48,7 5734 126 67,4 187 83 45,4 183 3,2
Kunsthøgskolen i Bergen 206 66,9 308 22 68,8 32 5 45,5 11 3,6
Kunsthøgskolen i Oslo 365 65,8 555 20 69,0 29 11 42,3 26 4,7
Kunsthøyskoler 571 66,2 863 42 68,9 61 16 43,2 37 4,3
Offentlig sektor 108696 60,2 180564 3151 68,2 4619 5646 54,5 10351 5,7
Menighetsfakultetet 472 55,7 847 10 50,0 20 10 37,0 27 3,2
Handelshøyskolen BI 9293 51,3 18107 240 60,3 398 463 50,0 926 5,1
Andre private høyskoler 7448 72,9 10211 209 73,1 286 267 58,7 455 4,5
Private sektor 17213 59,0 29165 459 65,2 704 740 52,6 1408 4,8
Totalt 125909 60,0 209729 3610 67,8 5323 6386 54,3 11759 5,6
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Merknader: Telletidspunkt er 1. oktober. Innvandrere er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. Gruppe 1 er EU/EØSland,
USA, Canada, Australia og New Zealand. Gruppe 2 er Asia inkl. Tyrkia, Afrika, Amerika unntatt USA og Canada, Oseania
unntatt Australia og New Zealand, og Europa unntatt EU/EØS.
I alt
321

Tabell V-2.22 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2006
Kvinner
Alle studenter
%
kvinner
I alt Kvinner
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Gruppe 1 Gruppe 2
%
%
kvinner I alt Kvinner kvinner
% gruppe 2
av alle
Høgskolen i Akershus 2758 73,0 3777 98 77,2 127 104 65,8 158 4,2
Høgskolen i Bergen 3903 63,1 6185 60 75,9 79 105 52,0 202 3,3
Høgskolen i Bodø 2847 66,8 4265 54 72,0 75 90 61,6 146 3,4
Høgskolen i Buskerud 1814 62,4 2908 55 75,3 73 146 54,1 270 9,3
Høgskolen i Finnmark 1488 70,9 2099 25 67,6 37 70 70,0 100 4,8
Høgskolen i Gjøvik 1127 58,5 1928 21 63,6 33 43 44,3 97 5,0
Høgskolen i Harstad 1054 70,8 1489 12 70,6 17 48 78,7 61 4,1
Høgskolen i Hedmark 4197 69,8 6014 92 78,6 117 100 62,9 159 2,6
Høgskolen i Lillehammer 2245 65,4 3431 40 70,2 57 62 61,4 101 2,9
Høgskolen i Molde 1023 59,1 1730 13 54,2 24 49 50,0 98 5,7
Høgskolen i Narvik 456 38,1 1196 4 23,5 17 91 45,3 201 16,8
Høgskolen i Nesna 645 69,3 931 11 78,6 14 9 69,2 13 1,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag 3040 62,5 4863 26 59,1 44 76 58,5 130 2,7
Høgskolen i Oslo 8044 69,1 11644 253 76,2 332 859 58,3 1473 12,7
Høgskolen i Sogn og Fjordane 1948 70,0 2783 31 73,8 42 36 65,5 55 2,0
Høgskolen i Sør-Trøndelag 3746 53,8 6968 68 64,8 105 166 58,5 284 4,1
Høgskolen i Telemark 3372 65,9 5116 106 70,2 151 131 51,8 253 4,9
Høgskolen i Tromsø 2026 70,3 2880 39 72,2 54 37 66,1 56 1,9
Høgskolen i Vestfold 2636 66,7 3953 58 76,3 76 98 54,7 179 4,5
Høgskolen i Volda 1932 69,9 2762 26 66,7 39 44 65,7 67 2,4
Høgskolen i Østfold 2720 65,3 4163 68 68,0 100 151 51,2 295 7,1
Høgskolen i Ålesund 1091 58,5 1864 18 62,1 29 47 58,8 80 4,3
Høgskolen Stord/Haugesund 1741 64,3 2707 29 72,5 40 37 53,6 69 2,5
Samisk høgskole 86 76,8 112 - - 10 - - - 0,0
Statlige høyskoler 55939 65,2 85768 1207 71,3 1692 2599 57,2 4547 5,3
NTNU 9386 47,8 19622 203 54,9 370 389 45,3 859 4,4
UMB 1608 56,3 2857 46 52,3 88 128 40,9 313 11,0
Universitetet i Agder 4818 60,2 8005 92 66,7 138 239 49,6 482 6,0
Universitetet i Bergen 8928 58,8 15192 281 66,7 421 479 56,7 845 5,6
Universitetet i Oslo 17869 61,2 29177 882 70,7 1248 1818 59,5 3053 10,5
Universitetet i Stavanger 4396 59,5 7388 131 68,2 192 254 47,7 532 7,2
Universitetet i Tromsø 3401 58,2 5840 145 62,2 233 195 54,9 355 6,1
Universiteter 50406 57,2 88081 1780 66,2 2690 3502 54,4 6439 7,3
AHO 217 46,9 463 14 77,8 18 5 26,3 19 4,1
Norges Handelshøyskole 961 36,9 2605 23 53,5 43 66 55,5 119 4,6
Norges idrettshøgskole 698 52,7 1324 29 58,0 50 6 31,6 19 1,4
Norges musikkhøgskole 326 56,4 578 33 76,7 43 20 74,1 27 4,7
Norges veterinærhøgskole 336 78,3 429 20 90,9 22 6 28,6 21 4,9
Vitenskapelige høyskoler 2538 47,0 5399 119 67,6 176 103 50,2 205 3,8
Kunsthøgskolen i Bergen 205 67,7 303 18 72,0 25 5 45,5 11 3,6
Kunsthøgskolen i Oslo 338 66,1 511 22 75,9 29 14 46,7 30 5,9
Kunsthøyskoler 543 66,7 814 40 74,1 54 19 46,3 41 5,0
Offentlig sektor 109426 60,8 180062 3146 68,2 4612 6223 55,4 11232 6,2
Menighetsfakultetet 483 54,2 891 12 48,0 25 18 51,4 35 3,9
Handelshøyskolen BI 9592 52,3 18355 261 61,1 427 513 51,1 1004 5,5
Andre private høyskoler 7519 73,1 10285 222 72,8 305 242 55,1 439 4,3
Private sektor 17594 59,6 29531 495 65,4 757 773 52,3 1478 5,0
Totalt 127020 60,6 209593 3641 67,8 5369 6996 55,0 12710 6,1
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Merknader: Telletidspunkt er 1. oktober. Innvandrere er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. Gruppe 1 er EU/EØSland,
USA, Canada, Australia og New Zealand. Gruppe 2 er Asia inkl. Tyrkia, Afrika, Amerika unntatt USA og Canada, Oseania
unntatt Australia og New Zealand, og Europa unntatt EU/EØS.
I alt
322

Tabell V-2.23 Innvandrere i høyere utdanning i Norge 2007
Kvinner
Alle studenter
%
kvinner
I alt Kvinner
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Gruppe 1 Gruppe 2
%
%
kvinner I alt Kvinner kvinner
% gruppe 2
av alle
Høgskolen i Akershus 2607 73,4 3554 94 77,0 122 120 70,6 170 4,8
Høgskolen i Bergen 4163 63,8 6527 63 72,4 87 126 58,3 216 3,3
Høgskolen i Bodø 2908 68,4 4249 66 74,2 89 89 56,7 157 3,7
Høgskolen i Buskerud 2095 65,1 3218 59 78,7 75 184 54,9 335 10,4
Høgskolen i Finnmark 1337 70,8 1889 21 60,0 35 74 67,3 110 5,8
Høgskolen i Gjøvik 1182 58,8 2010 18 66,7 27 49 40,8 120 6,0
Høgskolen i Harstad 1082 77,2 1402 11 78,6 14 42 77,8 54 3,9
Høgskolen i Hedmark 3991 70,4 5673 92 78,6 117 130 64,0 203 3,6
Høgskolen i Lillehammer 2374 68,3 3477 48 76,2 63 81 65,9 123 3,5
Høgskolen i Molde 980 59,1 1657 13 56,5 23 63 52,5 120 7,2
Høgskolen i Narvik 436 35,9 1216 8 38,1 21 95 44,8 212 17,4
Høgskolen i Nesna 759 71,6 1060 15 83,3 18 7 53,8 13 1,2
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2991 63,9 4684 34 69,4 49 79 62,2 127 2,7
Høgskolen i Oslo 7944 69,1 11503 286 76,5 374 955 61,5 1554 13,5
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2030 71,2 2851 33 82,5 40 32 61,5 52 1,8
Høgskolen i Sør-Trøndelag 3830 55,7 6874 66 63,5 104 140 61,7 227 3,3
Høgskolen i Telemark 3563 64,9 5491 86 58,5 147 157 52,0 302 5,5
Høgskolen i Tromsø 1683 69,1 2437 45 80,4 56 36 64,3 56 2,3
Høgskolen i Vestfold 2760 66,1 4175 55 72,4 76 113 52,3 216 5,2
Høgskolen i Volda 1941 71,8 2705 35 74,5 47 59 76,6 77 2,8
Høgskolen i Østfold 2786 65,9 4228 73 68,2 107 171 49,1 348 8,2
Høgskolen i Ålesund 1078 59,3 1819 18 75,0 24 38 55,1 69 3,8
Høgskolen Stord/Haugesund 1740 66,3 2624 30 54,5 55 46 60,5 76 2,9
Samisk høgskole 70 76,1 92 - - 9 - - - -
Statlige høyskoler 56330 65,9 85415 1269 71,3 1779 2886 58,5 4937 5,8
NTNU 9177 47,4 19351 264 50,7 521 419 42,6 984 5,1
UMB 1595 56,6 2817 55 59,1 93 141 41,7 338 12,0
Universitetet i Agder 4800 61,5 7801 90 66,7 135 238 46,6 511 6,6
Universitetet i Bergen 8408 59,8 14057 287 67,8 423 451 55,7 810 5,8
Universitetet i Oslo 16692 61,1 27341 841 68,7 1224 1900 59,5 3191 11,7
Universitetet i Stavanger 4861 60,4 8050 152 65,0 234 334 48,9 683 8,5
Universitetet i Tromsø 3250 59,9 5424 128 59,5 215 207 57,7 359 6,6
Universiteter 48783 57,5 84841 1817 63,9 2845 3690 53,7 6876 8,1
AHO 223 45,1 494 10 52,6 19 6 28,6 21 4,3
Norges Handelshøyskole 1107 39,0 2838 29 50,0 58 74 55,6 133 4,7
Norges idrettshøgskole 549 51,2 1072 19 54,3 35 4 40,0 10 0,9
Norges musikkhøgskole 348 57,2 608 32 72,7 44 26 86,7 30 4,9
Norges veterinærhøgskole 353 79,0 447 24 88,9 27 5 26,3 19 4,3
Vitenskapelige høyskoler 2580 47,3 5459 114 62,3 183 115 54,0 213 3,9
Kunsthøgskolen i Bergen 199 68,2 292 19 70,4 27 9 56,3 16 5,5
Kunsthøgskolen i Oslo 330 65,2 506 19 63,3 30 13 46,4 28 5,5
Kunsthøyskoler 529 66,3 798 38 66,7 57 22 50,0 44 5,5
Offentlig sektor 108222 61,3 176513 3238 66,6 4864 6713 55,6 12070 6,8
Menighetsfakultetet 486 57,4 846 18 58,1 31 16 48,5 33 3,9
Handelshøyskolen BI 9623 52,7 18248 265 60,4 439 613 52,0 1178 6,5
Andre private høyskoler 7875 73,9 10659 229 72,0 318 282 55,7 506 4,7
Privat sektor 17984 60,4 29753 512 65,0 788 911 53,1 1717 5,8
Totalt 126206 61,2 206266 3750 66,3 5652 7624 55,3 13787 6,7
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Merknader: Telletidspunkt er 1. oktober. Innvandrere er utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. Gruppe 1 er EU/EØSland,
USA, Canada, Australia og New Zealand. Gruppe 2 er Asia inkl. Tyrkia, Afrika, Amerika unntatt USA og Canada, Oseania
unntatt Australia og New Zealand, og Europa unntatt EU/EØS.
I alt
323

Tabell V-2.24 Ferdig uteksaminerte kandidater (egenfinansiert)
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 383 437 488 394 30 74 90 90 - - - - 413 511 578 484
HiBe 1 139 1 228 1 319 1 168 11 5 18 5 - - - - 1 150 1 233 1 337 1 173
HiBo 584 553 474 543 142 171 131 126,8 - - - 1 726 724 605 670,8
HBu 323 351 354 396 18 25 47,8 46,2 - - - - 341 376 401,8 442,2
HiFi 273 280 264 241 4 7 5 8 - - - - 277 287 269 249
HiG 295 257 267 281,8 38 30 27 18 - - - - 333 287 294 299,8
HiHa 244 216 210 234 - - - - - - - - 244 216 210 234
HiHe 516 602 613 651 - - 16 27 - - - - 516 602 629 678
HiL 329 398 483 481 10 17 23 30 - - - - 339 415 506 511
HiMo 284 260 235 261 27 37 57 67 - - - - 311 297 292 328
HiNa 153 128 125 167 55 40 47 48 - - - - 208 168 172 215
HiNe 136 151 102 100 - - - - - - - - 136 151 102 100
HiNT 495 569,8 581 588 8 41 34 7 - - - - 503 610,8 615 595
HiO 2 120 2 152 2 228 2 112 42 42 91 105 - - - - 2 162 2 194 2 319 2 217
HiST 1 458 1 509 1 398 1 334 32 64 48 47 - - - - 1 490 1 573 1 446 1 381
HiTe 724 687,5 718 692 71 98 77 82 - - - - 795 785,5 795 774
HiTø 480 463 433 381 5 17 15 14 - - - - 485 480 448 395
HiVe 507 450 404 450 - - 17 25 - - - - 507 450 421 475
HiØ 706 719 627 612 48 35 18 31 - - - - 754 754 645 643
HiÅ 240 284 267 281 - - - - - - - - 240 284 267 281
HSH 413 439 378 381 12 11 6 11 - - - - 425 450 384 392
HiSF 400 475 452 372 - 13 2 14 - - - - 400 488 454 386
HiVo 350 340 399 303 29 30 24 39 - - - - 379 370 423 342
SH 14 20 7 5 - - - - - - - - 14 20 7 5
Sum SH 12 566 12 969,3 12 826 12 428,8 582 757 793,8 841 - - - 1 13 148 13 726,3 13 619,8 13 270,8
NTNU 781 772 845 618 734 847,5 1 057,2 885,9 1 212 1 185 1 199 1 143 2 727 2 804,5 3 101,2 2 646,9
UMB 267 192 236 169 306,2 247,4 306,4 288,4 91 109 118 132 664,2 548,4 660,4 589,4
UiA 985 1 042 939 1 071 272 272 228 188 - - - 7 1 257 1 314 1 167 1 266
UiB 620 921 947 1 015 786,5 873 957,5 786,7 478 530 494 562 1 884,5 2 324 2 398,5 2 363,7
UiO 858 1 125 1 150 1 465 1 561 1 739 2 136 1 639 776 877 1 076 937 3 195 3 741 4 362 4 041
UiS 980 1 058 1 072 1 065 241 245 276 292 - 2 2 5 1 221 1 305 1 350 1 362
UiTø 187 287 301 222 265,8 303 441,8 260,3 199 280 233 214 651,8 870 975,8 696,3
Sum U 4 678 5 397 5 490 5 625 4 166,5 4 526,9 5 402,9 4 340,3 2 756 2 983 3 122 3 000 11 600,5 12 906,9 14 014,9 12 965,3
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
324

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
AHO - - - - - - - - 62 61 65 79 62 61 65 79
NHH 23 235 357 353 572 544 421 631 - - - - 595 779 778 984
NIH 102 87 98 110 50 37 122 58 - - - - 152 124 220 168
NMH 54 65 43 59 41 57 48 51 - - - - 95 122 91 110
NVH 12 11 11 15 1 - - 13 42 51 59 47 55 62 70 75
Sum SVH 191 398 509 537 664 638 591 753 104 112 124 126 959 1 148 1 224 1 416
KHiB 75 68 72 65 13 33 34 28 - - - - 88 101 106 93
KHiO 139 142 117 108 47 33 43 69 - - - - 186 175 160 177
Sum KHS 214 210 189 173 60 66 77 97 - - - - 274 276 266 270
MF 21 20 29 23 21 38 42 34 36 52 58 60 78 110 129 117
BI 1 112 916 887 1 056 1 298 1 366 1 380 1 452 - - - 179 2 410 2 282 2 267 2 687
MHS 26 34 30 26 13 28 14 10 6 13 20 5 45 75 64 41
Sum PVH 1 159 970 946 1 105 1 332 1 432 1 436 1 496 42 65 78 244 2 533 2 467 2 460 2 845
ATH 21 17 20 18 - - - 1 - - - - 21 17 20 19
BTS 5 5 3 4 - - - - - - - - 5 5 3 4
BDM 16 10 8 11 - - - - - - - - 16 10 8 11
BA - - - - - - - - 23 19 21 29 23 19 21 29
BDH 68 63 68 61 - - - - - - - - 68 63 68 61
BH 42 42 37 25 - - - - - - - - 42 42 37 25
EH 2 8 57 11 - - - - - - - - 2 8 57 11
DH 159 311 266 338 - 17 59 39 - - - - 159 328 325 377
DMM 162 177 158 187 - - - - - - - - 162 177 158 187
FM - - - 5 - - - 9 - - - - - - - 14
HDH 70 64 65 64 - - - - - - - - 70 64 65 64
Staff - 37 16 28 - - - - - - - - - 37 16 28
HD 67 100 97 106 - - - - - - - - 67 100 97 106
LDH 114 139 157 140 - - - - - - - - 114 139 157 140
CK 126 124 151 415 - - - - - - - - 126 124 151 415
MG 63 68 62 65 - - - - - - - - 63 68 62 65
NLA BM 13 18 21 42 23 33 34 25 - - - - 36 51 55 67
NLA L 102 121 96 130 - - - - - - - - 102 121 96 130
NITH 139 107 67 94 - 7 - - - - - - 139 114 67 94
RS 39 29 35 24 - - 11 12 - - - - 39 29 46 36
Sum PH 1 208 1 440 1 384 1 768 23 57 104 86 23 19 21 29 1 254 1 516 1 509 1 883
325

Tabell V-2.25 Ferdige kandidater (egenfinansiert), førskolelærere
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-2008
% endring
2007-2008
Høgskolen i Vestfold 79 63 76 111 35 46,1
Dronning Mauds Minne 162 177 158 187 29 18,4
Høgskolen i Sogn og Fjordane 29 39 10 29 19 190,0
NLA Lærerhøgskolen 31 31 29 45 16 55,2
Høgskolen i Tromsø 49 33 36 50 14 38,9
Høgskolen i Hedmark 90 76 92 103 11 12,0
Høgskolen i Bodø 26 16 26 31 5 19,2
Samisk høgskole 6 2 2 0 -2 -100,0
Høgskolen Stord/Haugesund 22 34 28 25 -3 -10,7
Universitetet i Agder 106 101 99 95 -4 -4,0
Høgskolen i Telemark 78 87 96 92 -4 -4,2
Høgskolen i Nesna 33 16 19 14 -5 -26,3
Høgskolen i Østfold 78 68 85 76 -9 -10,6
Universitetet i Stavanger 87 101 107 98 -9 -8,4
Høgskolen i Finnmark 31 21 24 12 -12 -50,0
Rudolf Steinerhøyskolen 14 4 17 5 -12 -70,6
Høgskolen i Nord-Trøndelag 38 35 47 33 -14 -29,8
Høgskolen i Volda 36 28 63 34 -29 -46,0
Høgskolen i Oslo 204 204 225 179 -46 -20,4
Høgskolen i Bergen 132 136 196 146 -50 -25,5
Sum 1331 1272 1435 1365 -70 -4,9
Tabell V-2.26 Ferdige kandidater (egenfinansiert), sykepleierutdanning
2005 2006 2007 2008
Endring
2007-2008
% endring
2007-2008
Høgskolen i Bodø 173 166 113 152 39 34,5
Høgskolen Stord/Haugesund 179 177 155 188 33 21,3
Høgskolen i Vestfold 124 122 66 92 26 39,4
Universitetet i Agder 203 192 195 221 26 13,3
Høgskolen i Hedmark 126 176 164 187 23 14,0
Høgskolen i Molde 90 92 67 87 20 29,9
Høgskolen i Finnmark 50 51 37 55 18 48,6
Høgskolen i Buskerud 127 95 77 92 15 19,5
Diakonhjemmet Høgskole 73 96 94 108 14 14,9
Høgskolen i Harstad 50 61 52 65 13 25,0
Høgskolen i Nesna 0 20 3 16 13 433,3
Høyskolen Diakonova 67 100 97 106 9 9,3
Høgskolen i Gjøvik 200 155 147 155 8 5,4
Haraldsplass diakonale høgskole 70 64 65 64 -1 -1,5
Høgskolen i Telemark 78 102 112 109 -3 -2,7
Betanien diakonale høgskole 68 63 68 61 -7 -10,3
Høgskolen i Narvik 47 43 50 41 -9 -18,0
Høgskolen i Østfold 152 142 104 93 -11 -10,6
Lovisenberg diakonale høgskole 114 139 157 140 -17 -10,8
Universitetet i Stavanger 159 148 188 168 -20 -10,6
Høgskolen i Ålesund 87 102 111 76 -35 -31,5
Høgskolen i Oslo 390 383 407 369 -38 -9,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 198 215 228 184 -44 -19,3
Høgskolen i Bergen 139 138 192 141 -51 -26,6
Høgskolen i Sogn og Fjordane 70 101 138 77 -61 -44,2
Høgskolen i Nord-Trøndelag 198 197 209 141 -68 -32,5
Høgskolen i Tromsø 119 106 116 43 -73 -62,9
Høgskolen i Akershus 112 134 177 90 -87 -49,2
Sum 3463 3580 3589 3321 -268 -7,5
326

Tabell V-2.27 Ferdige kandidater (egenfinansierte), MNT-fag
2005 2006 2007 2008
Gj.snitt
2005-07
Endring ifh % endring
gj.snitt 2007-08
Risikofaktor
Høgskolen i Akershus 4 17 4 0 8,33 -8,33 -100,0 -
Høgskolen i Bergen 255 292 271 275 272,67 2,33 1,5 2
Høgskolen i Bodø 14 15 11 8 13,33 -5,33 -27,3 3
Høgskolen i Buskerud 145 70 60 59 91,67 -32,67 -1,7 3
Høgskolen i Finnmark 13 12 9 9 11,33 -2,33 0,0 3
Høgskolen i Gjøvik 135 115 91 81 113,67 -32,67 -11,0 3
Høgskolen i Hedmark 19 35 25 39 26,33 12,67 56,0 1
Høgskolen i Molde 25 24 15 5 21,33 -16,33 -66,7 3
Høgskolen i Narvik 155 120 118 155 131,00 24,00 31,4 1
Høgskolen i Nesna 14 3 11 5 9,33 -4,33 -54,5 3
HiNT 72 63 81 74 72,00 2,00 -8,6 2
Høgskolen i Oslo 302 289 302 283 297,67 -14,67 -6,3 2
HiSF 46 33 22 19 33,67 -14,67 -13,6 3
HiST 398 369 311 296 359,33 -63,33 -4,8 3
Høgskolen i Telemark 157 143 123 134 141,00 -7,00 8,9 2
Høgskolen i Tromsø 21 24 17 27 20,67 6,33 58,8 1
Høgskolen i Vestfold 101 66 71 68 79,33 -11,33 -4,2 3
Høgskolen i Østfold 143 128 103 136 124,67 11,33 32,0 1
Høgskolen i Ålesund 99 101 81 91 93,67 -2,67 12,3 2
HSH 74 78 83 69 78,33 -9,33 -16,9 3
Sum statlige høyskoler 2192 1997 1809 1833 1999,33 -166,33 1,3 2
NTNU 1451 1482 1549 1325 1 494,00 -169,00 -14,5 3
UMB 237 178 263 222 226,00 -4,00 -15,6 2
UiA 252 230 155 167 212,33 -45,33 7,7 3
UiB 330 471 441 442 414,00 28,00 0,2 2
UiO 496 515 494 536 501,67 34,33 8,5 2
UiS 301 329 304 301 311,33 -10,33 -1,0 2
UiTø 116 127 113 85 118,67 -33,67 -24,8 3
Sum universiteter 3183 3332 3319 3078 3278,00 -200,00 -7,3 2
Norges Inf.tekn. Hsk 139 114 67 94 106,67 -12,67 40,3
Sum alle 5514 5443 5195 5005 5 384,00 -379,00 -3,7
327

Tabell V-2.28 Nye studiepoeng (egenfinansiert)
Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 1 947,9 1 933,9 1 786,7 1 657,9 131,2 190,9 216,2 237,5 - - - - 2 079,2 2 124,8 2 002,9 1 895,4
HiBe 4 583,2 4 697,2 4 575,4 4 691,6 32,0 35,7 58,6 52,5 - - - - 4 615,2 4 732,9 4 634,0 4 744,1
HiBo 2 481,5 2 440,4 2 288,5 2 441,8 401,5 353,5 336,1 398,3 - 0,1 - - 2 883,0 2 794,0 2 624,5 2 840,1
HBu 1 820,1 1 726,2 1 829,5 1 923,7 88,1 131,8 133,9 151,1 - - - - 1 908,1 1 858,0 1 963,4 2 074,7
HiFi 1 355,1 1 362,4 1 241,6 1 113,7 17,8 23,2 19,7 29,7 - - - - 1 372,9 1 385,5 1 261,4 1 143,4
HiG 1 021,5 1 078,9 1 142,6 1 197,4 103,8 63,7 53,2 57,6 4,5 1,2 - - 1 129,8 1 143,7 1 195,8 1 255,0
HiHa 982,5 854,9 897,2 775,3 - - - - - - - - 982,5 854,9 897,2 775,3
HiHe 3 006,2 3 009,4 2 866,5 2 919,2 22,1 55,4 68,8 120,2 - - - - 3 028,3 3 064,8 2 935,3 3 039,5
HiL 2 049,6 2 230,8 2 054,5 2 204,2 116,2 140,9 151,7 183,4 - - - - 2 165,8 2 371,7 2 206,2 2 387,6
HiMo 958,7 992,8 937,5 887,9 136,9 147,9 185,8 172,5 - - - - 1 095,6 1 140,8 1 123,4 1 060,4
HiNa 624,7 587,8 673,9 701,0 103,5 102,0 95,6 80,3 - - - - 728,2 689,8 769,6 781,3
HiNe 656,6 727,2 577,7 592,1 - - 5,6 17,7 - - - - 656,6 727,2 583,3 609,9
HiNT 2 571,6 2 543,3 2 509,5 2 488,4 61,7 94,8 76,2 112,2 - - - - 2 633,3 2 638,1 2 585,7 2 600,5
HiO 8 459,5 8 199,0 8 416,2 8 207,5 191,2 205,9 300,8 378,7 - - - - 8 650,6 8 404,9 8 717,0 8 586,1
HiST 5 099,1 4 883,0 4 870,2 4 736,0 153,5 255,2 361,3 207,8 - - - - 5 252,6 5 138,3 5 231,5 4 943,9
HiTe 3 350,8 3 448,8 3 554,8 3 606,1 186,1 201,1 179,7 222,9 - - - - 3 537,0 3 649,8 3 734,6 3 829,0
HiTø 2 058,5 1 987,7 1 765,1 1 631,1 30,3 35,6 34,9 40,5 - - - - 2 088,7 2 023,2 1 799,9 1 671,6
HiVe 2 189,1 1 992,1 2 114,5 2 161,4 31,6 75,2 129,2 128,9 - - - - 2 220,7 2 067,3 2 243,7 2 290,3
HiØ 2 796,3 2 695,3 2 706,1 2 684,0 103,7 96,0 75,3 71,3 - - - - 2 900,1 2 791,3 2 781,5 2 755,3
HiÅ 1 045,7 1 118,6 1 186,7 1 157,3 - - - 10,0 - - - - 1 045,7 1 118,6 1 186,7 1 167,3
HSH 1 889,5 1 788,4 1 594,1 1 736,7 30,7 41,2 25,4 36,7 - - - - 1 920,2 1 829,6 1 619,5 1 773,4
HiSF 1 764,1 1 942,2 1 795,7 1 836,9 29,3 31,8 42,3 44,2 - - - - 1 793,5 1 974,0 1 838,1 1 881,1
HiVo 1 928,6 1 900,7 1 747,5 1 690,5 136,5 130 110,8 135 - - - - 2 065,1 2 030,7 1 858,3 1 825,5
SH 110,6 108,0 94,6 65,4 - - 3 1,2 - - - - 110,6 108,0 97,6 66,6
Sum SH 54 750,9 54 248,7 53 226,7 53 107,2 2 108,0 2 412,0 2 664,2 2 890,3 4,5 1,2 - - 56 863,4 56 662,0 55 891,0 55 997,4
NTNU 5 581,8 5 535,3 5 313,1 5 180,9 1 528,0 1 561,4 1 923,8 1 800,7 6 318,5 6 292,2 6 409,6 6 730,8 13 428,3 13 388,8 13 646,5 13 712,4
UMB 915,7 871,2 921,6 893,9 606,6 620,5 661,8 681,2 532,4 563,5 593,0 646,2 2 054,7 2 055,2 2 176,4 2 221,2
UiA 5 047,7 5 085,5 5 144,2 5 051,0 532,8 517,7 466,0 509,7 2,5 33,9 - - 5 583,0 5 637,0 5 610,3 5 560,7
UiB 5 816,5 5 770,4 5 376,7 5 046,3 1 873,1 1 942,2 2 038,9 1 754,3 2 902,8 2 964,3 2 919,8 2 990,0 10 592,4 10 676,9 10 335,5 9 790,6
UiO 9 733,6 9 278,7 8 621,4 8 377,9 3 916,2 4 271,9 4 601,0 3 914,8 4 709,6 4 444,2 4 508,3 4 334,2 18 359,5 17 994,8 17 730,7 16 626,9
UiS 4 673,2 4 621,9 4 662,5 4 529,1 556,3 627,0 672,8 767,4 - - 2,4 10,5 5 229,5 5 248,8 5 337,8 5 307,1
UiTø 1 730,2 1 737,2 1 644,2 1 640,7 718,9 729,6 820,7 656,0 1 178,6 1 243,6 1 202,5 1 275,7 3 627,6 3 710,5 3 667,4 3 572,4
Sum U 33 498,6 32 900,1 31 683,7 30 719,8 9 731,9 10 270,3 11 185,2 10 084,0 15 644,5 15 541,6 15 635,7 15 987,4 58 875,0 58 712,1 58 504,7 56 791,3
AHO - - - - - - 1,9 - 361,7 386,2 400,5 432,5 361,7 386,2 402,4 432,5
NHH 727,2 1 020,6 1 148,6 1 167,4 1 271,2 873,4 936,3 1 113,0 - - - - 1 998,4 1 894,0 2 084,9 2 280,4
328

Lavere nivå Høyere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
NIH 492,0 488,8 530,5 522,2 108,1 96,2 195,0 110,5 - 32,2 3,4 1,1 600,1 617,2 728,9 633,8
NMH 320,8 333,8 349,9 354,7 125,1 122,4 93,9 122,7 - - - - 445,9 456,2 443,8 477,4
NVH 26,2 27,4 32,5 44,8 8,9 19,2 33,0 26,2 334,6 330,8 297,1 319,4 369,7 377,5 362,7 390,4
Sum SVH 1 566,2 1 870,6 2 061,5 2 089,1 1 513,3 1 111,2 1 260,1 1 372,4 696,3 749,2 701,0 753,0 3 775,8 3 731,1 4 022,7 4 214,5
KHiB 214 217 206,5 207 63 74,5 72 76,5 - - - - 277 291,5 278,5 283,5
KHiO 441,0 398,2 370,0 340,0 90,4 71,7 124,6 128,8 - - - - 531,4 469,9 494,7 468,7
Sum KHS 655,0 615,2 576,5 547,0 153,4 146,2 196,6 205,3 - - - - 808,4 761,4 773,2 752,2
MF 274,1 299,9 252,6 232,7 69,3 85,7 72,6 91,9 163,1 166,7 168,4 163,6 506,5 552,3 493,6 488,3
BI 9 109,5 8 681,4 8 534,7 8 675,3 - - - - - - - - 9 109,5 8 681,4 8 534,7 8 675,3
MHS 140,8 164,7 128,9 97,4 49,2 56,0 49,0 57,6 3,4 0,5 0,9 0,8 193,4 221,2 178,7 155,9
Sum PVH 9 524,5 9 146,1 8 916,2 9 005,4 118,5 141,7 121,6 149,5 166,5 167,2 169,3 164,5 9 809,5 9 454,9 9 207,1 9 319,4
ATH 125,9 125,3 127,8 123,9 - 3,2 6,0 7,0 - - - - 125,9 128,5 133,8 130,9
BTS 19,7 13,8 28,9 26,4 - - - - - - - - 19,7 13,8 28,9 26,4
BDM 70,8 71,4 59,1 71,9 - - - - - - - - 70,8 71,4 59,1 71,9
BA - - - - - - - - 115 128 123 130 115 128 123 130
BDH 236,7 240,0 245,4 232,2 - - - - - - - - 236,7 240,0 245,4 232,2
BH 82 109 80,7 76,0 - - - - - - - - 82 109 80,7 76,0
EH 21 28,8 30 9,2 - - - - - - - - 21 28,8 30 9,2
DH 833,1 1 126,1 1 194,1 1 266,9 148,7 188,1 204,3 180,3 - - - - 981,8 1 314,2 1 398,4 1 447,2
DMM 631,9 596,6 696,0 637,7 29 48 44 42,5 - - - - 660,9 644,6 740,0 680,2
FM 97,0 79,2 97,0 70,2 - 7,1 10,7 8,1 - - - - 97,0 86,3 107,7 78,3
HDH 265,3 275,0 247,7 250,5 - - - - - - - - 265,3 275,0 247,7 250,5
Staff 129,2 138,0 141,4 151,4 - - - - - - - - 129,2 138,0 141,4 151,4
HLB 25,8 35,5 25,5 30 - - - - - - - - 25,8 35,5 25,5 30
HD 288,5 327,7 340,7 328,0 50,2 64,6 56,1 7,8 - - - - 338,7 392,3 396,9 335,8
LDH 579,3 579,8 562,7 527,6 - - - - - - - - 579,3 579,8 562,7 527,6
CK 685,4 725,5 818,8 955,2 - - - - - - - - 685,4 725,5 818,8 955,2
MG 162,0 161,3 153,8 173,2 - - - - - - - - 162,0 161,3 153,8 173,2
NLA BM 455,3 427,7 331,5 341,1 90,7 110,0 100,8 119,1 - - - - 546,0 537,7 432,3 460,2
NLA L 506,9 454,2 501,0 478,0 - - - - - - - - 506,9 454,2 501,0 478,0
NITH 506,7 533,4 389,6 396,8 11,3 5,4 - - - - - - 518,0 538,8 389,6 396,8
RS 127,6 136,6 127,7 107,8 6,8 22,9 25,6 21,5 - - - - 134,3 159,5 153,3 129,3
Sum PH 5 850,2 6 185,0 6 199,5 6 254,0 336,7 449,3 447,6 386,3 115 128 123 130 6 301,9 6 762,3 6 770,1 6 770,3
329

Tabell V-2.29 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert)
Lavere nivå
Høyere nivå
Integrert mastergrad.
profesjon
Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 43,6 43,2 42,7 40,2 25,8 28,0 31,5 32,2 - - - - 41,8 41,2 41,1 39,0
HiBe 51,1 51,2 50,4 49,0 20,4 23,2 38,7 31,5 - - - - 50,6 50,7 50,2 48,7
HiBo 43,9 44,1 41,6 37,7 38,6 37,0 35,2 27,2 36,1 55,5 46,7 49,0 43,0 43,5 41,0 36,4
HBu 46,2 44,3 44,4 44,8 19,6 27,0 26,9 26,0 - - 24,1 34,5 43,5 42,4 42,4 42,5
HiFi 45,3 42,2 43,3 39,2 23,0 21,5 15,2 22,5 - - - - 44,8 41,5 42,1 38,5
HiG 41,6 42,7 43,1 40,1 35,9 41,8 42,3 27,8 45 - - - 41,1 42,7 43,1 39,3
HiHa 44,5 41,8 44,5 39,8 - - - - - - - - 44,5 41,8 44,5 39,8
HiHe 42,4 45,8 42,6 43,0 13,6 25,8 25,1 27,7 - - - - 41,7 45,1 42,0 42,2
HiL 43,1 52,0 46,1 47,7 17,6 24,4 21,5 23,3 - - - - 40,0 48,7 42,8 44,1
HiMo 40,5 41,0 39,7 34,8 44,1 31,5 41,4 36,0 - - - - 40,9 39,6 39,9 35,0
HiNa 42,7 38,8 45,0 48,3 44,9 45,1 49,0 50,3 - - - - 43,0 39,6 45,5 48,5
HiNe 42,2 46,3 36,4 29,8 - - - 31 - - - - 42,2 46,3 36,8 29,9
HiNT 43,6 42,1 39,8 44,5 35,2 31,4 32,0 23,6 - - - - 43,4 41,6 39,5 43,2
HiO 49,5 46,6 48,7 47,7 34,1 26,9 29,5 29,0 - - - - 49,0 45,8 47,6 46,4
HiSF 39,5 47,8 42,5 46,3 9,0 5,8 24,4 22,5 - - - - 38,3 45,1 42,0 45,7
HiST 51,2 51,0 51,8 46,6 38,2 35,6 38,4 45,0 - - - - 50,7 50,0 50,6 46,5
HiTe 43,5 45,5 45,0 45,7 35,0 37,2 38,4 35,0 - - - - 43,0 44,9 44,6 44,9
HiTø 44,7 46,8 48,8 44,3 49,1 56,2 52,3 47,3 - - - - 44,8 47,0 48,9 44,3
HiVe 46,8 41,6 41,9 42,3 14,6 20 25,8 23,8 - - - - 45,2 39,8 40,5 40,5
HiVo 42,2 45,3 42,4 39,3 20,9 24,3 19,3 23,5 - - - - 39,8 43,0 39,7 37,5
HiØ 48,5 47,5 48,1 45,9 25,5 28,9 23,4 19,2 - - - - 47,0 46,5 46,7 44,3
HiÅ 41,1 43,7 47,5 44,5 - - - 12,8 - - - - 41,1 43,7 47,5 43,6
HSH 51,4 47,9 41,3 40,9 32,7 31,2 19,5 36,3 - 37,5 - - 51,1 47,6 40,8 40,8
SH 61,4 37,5 31,8 38,3 - - - - - - - - 61,4 37,5 32,8 39,0
Sum SH 46,0 46,1 45,4 44,1 29,1 29,5 31,0 28,9 36,7 55,2 44,3 46,2 45,0 45,1 44,5 43,0
NTNU 37,1 37,4 35,0 35,2 33,6 33,0 41,8 38,4 47,5 47,3 50,4 50,7 40,6 40,6 42,2 42,1
UMB 54,9 48,5 50,1 46,1 31,7 32,2 37,5 36,0 41,1 43,1 45,0 46,1 44,2 41,9 44,3 42,5
UiA 43,9 44,3 45,4 43,9 43,8 43,4 41,4 36,2 33,5 40,5 41,5 43,6 43,6 44,1 44,9 43,2
UiB 36,4 37,0 37,3 36,5 31,6 36,9 45,5 42,5 56,0 51,5 51,3 51,4 39,7 40,6 42,5 41,8
UiO 34,9 34,8 34,4 33,4 31,5 31,1 40,1 34,7 45,0 45,2 46,9 45,9 36,3 36,3 38,9 36,9
UiS 45,9 46,6 44,3 42,7 36,9 40,4 37,9 39,3 35,7 41,0 36,7 39,4 44,4 45,5 43,0 42,0
UiTø 35,4 37,6 36,4 36,1 32,1 34,4 45,5 38,3 45,5 48,7 46,3 48,5 37,8 40,3 41,6 40,8
Sum U 38,5 38,9 38,3 37,5 32,8 33,7 41,4 37,3 47,5 47,2 48,5 48,6 39,5 39,9 41,5 40,4
AHO - - - - - - - - 50,7 54,6 50,8 51,7 50,7 54,5 50,8 51,7
NHH 47,1 46,9 48,6 48,0 47,4 41,1 41,2 43,0 - - - - 47,3 44,2 45,0 45,4
NIH 45,6 47,0 54,5 52,3 35,2 32,2 73,5 42,2 7,2 31,8 - - 41,9 42,9 58,8 50,3
NMH 48,6 48,7 50,5 51,1 49,2 48,3 36,9 47,9 - - - - 48,7 48,6 46,5 50,2
NVH 51,4 51,8 40,1 48,2 19,5 27,6 43,6 38,8 59,6 55,6 48,0 51,5 55,8 52,6 46,8 50,1
Sum SVH 47,0 47,3 50,2 49,6 45,7 40,5 43,8 43,2 52,7 53,5 49,8 51,7 47,5 46,1 47,9 47,6
KHiB 57,1 55,9 59,6 57,2 49,7 61,2 55,4 52,2 - - - - 55,2 57,2 58,4 55,8
KHiO 62,0 63,9 60,0 57,9 43,8 29,9 53,4 59,0 - - - - 57,9 54,4 58,2 58,2
Sum KH 60,3 60,8 59,8 57,7 46,0 40,4 54,1 56,2 - - - - 56,9 55,4 58,3 57,3
MF 33,1 32,7 31,2 27,8 28,5 37,2 28,0 28,2 38,7 41,9 43,8 44,2 33,7 36,1 33,8 31,5
BI 36,4 34,9 35,3 35,6 45,5 44,9 38,5 35,8 - - - 41,0 38,6 37,2 36,0 36,0
MHS 27,5 39,8 34,3 29,2 42,1 42,3 32,6 43,5 141,8 84,8 61,3 33,4 31,0 41,6 35,3 32,8
Sum PVH 36,0 35,0 35,1 35,1 44,6 44,5 37,9 35,6 40,3 43,4 44,9 41,4 38,1 37,2 35,9 35,7
ATH 44,7 49,5 48,6 43,6 - 47,5 25 33,3 - - - - 44,7 49,4 46,7 42,9
BTS 43,7 19,8 38,5 34,4 - - - - - - - - 43,7 19,8 38,5 34,4
BDM 58,2 64,9 48,6 63,4 - - - - - - - - 51,8 56,4 41,2 56,0
BA - - - - - - - - 52,7 56,5 51,3 61,9 52,7 56,5 51,3 61,9
BDH 51,3 48,8 50,2 47,9 - - - - - - - - 51,3 48,8 50,2 47,9
BH 43,5 61,7 48,4 46,1 - - - - - - - - 43,5 61,7 48,4 46,1
EH 50,4 43,1 78,3 34,5 - - - - - - - - 50,4 43,1 78,3 34,5
DH 44,3 42,5 41,2 39,0 25,9 29,0 29,0 29,5 - - - - 40,0 39,9 38,8 37,5
DMM 52,2 45,3 55,3 49,8 26,0 37,9 58,7 36,4 - - - - 50,0 44,7 55,5 48,7
FM 47,3 42,4 63,2 55,4 - 47,5 53,8 53,9 - - - - 47,3 42,8 62,1 55,3
HDH 39,5 46,6 38,3 36,6 - - - - - - - - 39,5 46,6 38,3 36,6
Staff 50,0 52,7 46,9 62,6 - - - - - - - - 50,0 52,7 46,9 62,6
HLB 19,4 34,9 34,8 30,5 - - - - - - - - 19,4 34,9 34,8 30,5
HD 46,3 51,9 51,2 50,6 30,4 43,6 35,8 4,4 - - - - 43,0 50,3 48,3 40,5
LDH 38,8 44,1 48,4 43,4 - - - - - - - - 38,8 44,1 48,4 43,4
CK 52,4 49,3 51,3 50,8 - - - - - - - - 52,4 49,3 51,3 50,8
MG 50,6 52,9 43,7 57,4 - - - - - - - - 50,6 52,9 43,7 57,4
NLA BM 37,5 39,8 36,8 38,6 27,3 28,1 34,7 34,9 - - - - 35,8 37,3 36,4 37,9
NLA L 47,2 45,0 41,6 48,3 - - - - - - - - 47,2 45,0 41,6 48,3
NITH 60,7 61,4 53,9 52,0 10,8 7,9 - - - - - - 55,1 57,5 47,8 52,0
RS 28,2 48,5 53,2 51,7 28,9 43,0 54,8 46,1 - - - - 28,3 47,6 53,5 50,7
Sum PH 45,6 46,7 46,5 45,5 25,3 30,6 31,1 28,2 52,7 56,5 51,3 61,9 43,9 45,4 45,1 44,4
330

Tabell V-2.30 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert), heltidsekvivalent
2005 2006 2007 2008
Differanse fra Forskjell 2008 og
kategorigj.snitt gj.snitt 2005-07
HiAk 53,5 51,5 51,2 48,1 -0,3 -4,0
HiBe 52,7 53,2 51,9 50,5 2,1 -2,1
HiBo 48,2 50,2 46,9 44,2 -4,2 -4,2
HiBu 48,3 45,7 46,5 47,5 -0,9 0,7
HiFi 51,5 49,7 49,6 46,8 -1,6 -3,5
HiG 45,2 47,1 46,6 43,5 -4,9 -2,8
HiHa 51,5 48,3 52,7 48,0 -0,4 -2,8
HiHe 46,4 50,3 47,1 48,0 -0,4 0,1
HiL 45,4 53,9 46,9 48,5 0,1 -0,2
HiMo 47,0 46,5 48,5 43,3 -5,1 -4,0
HiNa 47,6 43,9 50,6 53,3 4,9 5,9
HiNe 55,5 64,0 51,2 40,2 -8,2 -16,7
HiNT 48,1 47,6 45,6 50,3 1,9 3,2
HiO 52,5 49,2 50,7 49,5 1,1 -1,3
HiSF 47,2 55,7 52,1 56,6 8,2 4,9
HiST 52,6 53,2 53,7 49,6 1,2 -3,6
HiTe 46,3 49,3 49,8 49,2 0,8 0,7
HiTø 52,8 55,2 54,8 49,8 1,4 -4,5
HiVe 49,7 44,0 45,0 44,2 -4,2 -2,0
HiVo 46,8 49,7 49,1 47,2 -1,2 -1,3
HiØ 51,4 50,9 50,8 50,3 1,9 -0,7
HiÅ 45,7 49,0 50,1 45,8 -2,6 -2,5
HSH 55,3 52,0 45,9 46,2 -2,2 -4,9
SH 77,2 50,3 49,0 54,3 5,9 -4,5
Gj.snitt SH 49,6 50,0 49,4 48,4 -1,3
NTNU 41,2 41,3 43,1 42,9 1,4 1,0
UMB 45,1 42,9 45,7 43,9 2,4 -0,7
UiA 45,5 46,2 47,2 45,5 4,0 -0,8
UiB 41,2 41,0 42,8 41,9 0,4 0,2
UiO 38,1 37,6 40,2 38,2 -3,3 -0,4
UiS 46,8 47,5 45,1 44,3 2,8 -2,2
UiTø 38,5 40,9 42,6 41,2 -0,3 0,5
Gj.snitt U 40,5 40,4 42,3 41,5 0,4
AHO 50,7 54,5 50,8 51,7 3,4 -0,3
NHH 47,4 44,5 45,0 45,4 -2,9 -0,2
NIH 45,5 47,7 61,9 53,0 4,7 1,3
NMH 52,2 51,7 49,1 52,8 4,5 1,8
NVH 57,6 53,4 47,0 51,0 2,7 -1,7
Gj.snitt SVH 48,8 47,5 48,6 48,3 0,0
KhiB 55,2 57,3 58,6 56,4 -1,1 -0,6
KhiO 57,9 54,4 58,2 58,2 0,7 1,4
Gj.snitt KH 56,9 55,5 58,4 57,5 0,6
MF 35,0 38,6 37,1 34,2 -6,9 -2,7
BI 38,7 37,3 36,1 36,0 -5,1 -1,4
MHS 31,1 41,6 35,3 32,8 -8,3 -3,2
Gj.snitt PVH 38,3 37,5 36,2 35,9 -1,4
ATH 44,7 49,7 46,7 43,2 2,1 -3,8
BTS 54,9 26,8 51,0 42,2 1,1 -2,0
BDM 54,5 59,1 42,7 60,7 19,6 8,6
BA 52,7 56,5 51,3 61,9 20,8 8,4
BDH 56,9 54,8 56,6 54,3 13,2 -1,8
BH 43,5 61,7 48,4 46,1 5,0 -5,1
EH 50,4 43,1 78,3 34,5 -6,6 -22,8
DH 57,3 52,9 52,2 51,0 9,9 -3,1
DMM 53,5 48,4 58,8 52,1 11,0 -1,5
FM 61,8 46,3 64,2 61,0 19,9 3,6
HDH 63,5 68,8 59,3 58,7 17,6 -5,2
Staff 51,3 52,7 50,8 66,7 25,6 15,1
HLB 19,4 34,9 34,8 30,5 -10,6 0,8
HD 50,3 57,4 55,9 50,4 9,3 -4,1
LDH 44,2 49,0 52,8 47,0 5,9 -1,7
CK - - - 51,1 10,0 -
MG 53,0 54,2 46,1 65,8 24,7 14,7
NLA BM 38,3 39,9 39,5 41,6 0,5 2,4
NLA L 57,2 51,4 54,9 59,5 18,4 5,0
NITH 55,8 57,5 47,8 52,8 11,7 -0,9
NRH 51,1 32,1 30,2 - - -
OM 53,3 88,9 112,7 - - -
RS 43,4 54,2 59,4 56,3 15,2 4,0
Gj.snitt PH 50,9 51,2 52,0 51,5 0,1
Gj.snitt alle 44,8 44,8 45,4 44,4 -0,6
331

Tabell V-2.31 Strykprosent
Lavere nivå
Høyere nivå
Integrert mastergrad.
profesjon
Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 7,1 8,6 8,7 9,1 2,8 6,3 7,2 2,8 - - - - 6,9 8,5 8,6 8,5
HiBe 6,8 7,2 7,1 6,4 6,5 6,4 6,9 5,7 - - - - 6,8 7,2 7,1 6,4
HiBo 7,5 8,7 8,1 6,8 3,6 3,0 2,8 3,4 8,9 8,6 8,0 4,8 7,1 8,1 7,7 6,3
HBu 8,3 8,9 8,5 9,3 3,1 3,0 2,1 2,7 - - 4,6 6,4 8,2 8,6 8,2 8,9
HiFi 11,1 11,5 8,8 14,0 - - 7,4 17,8 - - - - 11,0 11,3 8,8 14,2
HiG 10,0 10,6 9,8 11,4 8,2 4,5 7,8 7,2 17,6 - - - 10,0 10,3 9,7 11,2
HiHa 8,9 7,7 6,6 7,4 - - - - - - - - 8,9 7,7 6,6 7,4
HiHe 7,4 8,7 7,8 7,0 1,6 0,9 3,5 2,8 - - - - 7,4 8,5 7,7 6,9
HiL 7,6 7,2 7,6 7,5 5,4 1,3 3,3 2,2 - - - - 7,5 6,8 7,3 7,0
HiMo 10,8 9,6 11,3 10,2 3,3 2,5 2,7 1,8 - - - - 9,7 8,6 9,7 8,5
HiNa 13,5 12,5 14,1 11,3 12,5 12,3 12,4 9,9 - - - - 13,3 12,5 13,9 11,1
HiNe 5,8 6,0 8,6 16,4 - - 9,3 19,6 - - - - 5,8 6,0 8,6 16,5
HiNT 6,7 6,5 5,7 6,1 0,8 1,1 0,6 2,0 - - - - 6,5 6,3 5,5 6,0
HiO 8,3 9,4 8,3 8,2 2,3 2,5 3,4 3,1 - - - - 8,2 9,3 8,2 8,1
HiSF 8,5 7,6 7,8 5,7 - - 4,1 2,3 - - - - 8,4 7,5 7,7 5,7
HiST 10,7 9,7 9,0 9,3 2,7 4,7 3,5 2,7 - - - - 10,5 9,5 8,7 9,1
HiTe 7,2 8,3 9,0 7,6 3,7 4,3 3,7 3,6 - - - - 7,1 8,2 8,8 7,4
HiTø 9,9 9,8 7,3 7,4 2,5 2,7 0,8 - - - - - 9,8 9,7 7,2 7,2
HiVe 8,2 9,9 9,7 9,8 3,0 3,9 5,6 4,2 - - - - 8,1 9,7 9,6 9,6
HiVo 7,3 6,6 6,1 5,3 4,7 3,0 3,1 4,3 - - - - 7,2 6,4 5,9 5,3
HiØ 9,1 9,0 8,8 9,8 1,0 1,8 2,7 - - - - - 9,0 8,9 8,7 9,7
HiÅ 11,6 11,2 9,6 10,7 - - - 3,1 - - - - 11,6 11,2 9,6 10,6
HSH 11,8 10,7 9,8 9,1 6,3 6,1 7,4 2,2 - 14,3 - - 11,8 10,7 9,8 9,0
SH - 7,3 9,9 9,1 - - 5,3 - - - - - - 7,3 9,8 9,0
Sum SH 8,5 8,8 8,4 8,3 4,3 3,9 4,2 3,7 9,2 8,6 7,7 5,2 8,4 8,6 8,2 8,1
NTNU 10,9 12,5 12,2 11,2 3,9 4,3 3,6 3,1 10,1 10,4 9,8 8,3 9,8 10,6 10,0 8,7
UMB 8,6 9,6 9,1 8,1 3,1 3,9 3,9 4,0 6,3 6,0 7,1 6,9 7,1 7,5 7,2 6,7
UiA 8,7 8,7 9,7 8,8 5,5 4,1 5,4 4,1 5,9 7,9 8,5 7,0 8,4 8,3 9,4 8,4
UiB 9,8 8,6 8,0 7,5 3,0 2,4 2,7 2,1 3,1 2,8 2,6 2,7 6,9 5,9 5,4 5,1
UiO 8,4 8,4 8,0 7,8 3,2 3,0 2,9 2,6 8,2 7,2 7,0 6,5 7,5 7,2 6,8 6,5
UiS 10,5 10,5 9,3 8,7 7,9 6,4 5,9 4,1 16,3 13,8 10,9 9,6 10,4 10,2 9,0 8,2
UiTø 11,6 11,4 11,0 10,6 2,7 3,0 3,1 3,6 10,3 10,0 11,6 10,0 9,8 9,5 9,7 9,2
Sum U 9,6 9,7 9,4 8,9 3,8 3,6 3,6 3,1 8,2 8,0 7,7 6,8 8,5 8,4 8,1 7,4
AHO - - - - - 5,5 4,4 19,3 6,4 6,1 5,1 5,2 6,3 6,0 5,1 5,8
NHH 2,9 3,1 2,8 3,2 1,8 1,2 1,0 1,5 - - - - 2,4 2,4 2,1 2,5
NIH 9,5 10,8 8,2 7,2 13,3 13,1 3,2 3,8 13,8 5,5 15,6 40 9,8 10,9 7,7 7,0
NMH 3,3 4,1 2,1 3,1 6,3 4,9 6,1 2,2 - - - - 3,7 4,2 2,6 3,0
NVH 11,7 12,5 8,5 9,6 14,6 14,3 2,0 6,9 7,5 11,2 7,7 6,0 8,2 11,5 7,5 6,4
Sum SVH 4,8 5,3 4,1 4,2 2,5 2,5 1,4 1,8 7,0 8,4 6,5 5,7 4,3 4,9 3,7 3,7
KHiB 1,8 2,3 2,1 1,4 1,6 - 2,5 1,9 - - - - 1,8 1,7 2,2 1,6
KHiO 1,6 0,6 0,4 0,1 0,5 0,3 0,2 - - - - - 1,6 0,5 0,4 0,1
Sum KH 1,7 0,7 0,6 0,3 0,9 0,2 0,7 0,5 - - - - 1,6 0,7 0,6 0,3
MF 7,8 6,9 7,4 8,5 2,4 2,1 3,4 1,2 3,7 4,1 5,4 5,3 5,5 5,1 6,0 6,4
BI 11,3 13,1 12,4 11,9 4,5 5,2 4,3 2,0 - - - 6,5 9,8 11,5 10,8 10,4
MHS 9,3 8,8 9,0 9,3 3,2 0,9 3,2 4,6 1,1 - 0,5 - 8,3 7,4 7,4 7,8
Sum PVH 11,2 12,9 12,3 11,8 4,5 5,1 4,3 2,1 3,5 3,5 4,5 6,3 9,6 11,2 10,7 10,3
ATH 5,9 9,1 7,4 8 - 17,4 4,7 - - - - - 5,9 9,3 7,2 7,6
BTS - 15,3 12,8 14,1 - - - - - - - - - 15,3 12,8 14,1
BDM - 2,1 0,8 0,9 - - - - - - - - - 2,1 0,8 0,9
BA - - - - - - - - - - - - - - - -
BDH 0,7 2,4 1,5 2,0 - - - - - - - - 0,7 2,4 1,5 2,0
BH - 1,8 0,7 0,6 - - - - - - - - - 1,8 0,7 0,6
EH - 3,4 - 8 - - - - - - - - - 3,4 - 8
DH 11,8 9,4 8,6 7,6 0,9 2,1 3,0 1,7 - - - - 10,0 8,1 7,7 6,7
DMM 4,0 2,2 1,1 1,0 1,4 4,0 - - - - - - 3,9 2,3 1,1 1,0
FM 3,5 1,2 2,0 0,5 - 1,1 - 4,3 - - - - 3,5 1,2 1,8 0,8
HDH 1,2 2,8 1,8 3,3 - - - - - - - - 1,2 2,8 1,8 3,3
Staff - 3,8 6,2 6,0 - - - - - - - - - 3,8 6,2 6,0
HLB - - - - - - - - - - - - - - - -
HD 5,7 3,0 2,5 4,5 - - 0,7 - - - - - 5,0 2,5 2,3 4,4
LDH 17,0 12,6 5,9 1,9 - - - - - - - - 17,0 12,6 5,9 1,9
CK 6,2 7,0 7,3 5,8 - - - - - - - - 6,2 7,0 7,3 5,8
MG 4,5 5,6 7,7 5,5 - - - - - - - - 4,5 5,6 7,7 5,5
NLA BM 6,7 8,4 7,6 3,7 2,0 1,9 1,0 0,9 - - - - 6,4 7,7 6,9 3,3
NLA L 12,2 9,2 8,8 6,4 - - - - - - - - 12,2 9,2 8,8 6,4
NITH 5,4 6,8 8,2 4,9 4,9 9,8 - - - - - - 5,4 6,8 8,2 4,9
RS - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum PH 4,2 4,8 4,6 4,2 1,0 1,2 0,9 0,7 - - - - 3,7 4,1 4,4 3,6
332

Tabell V-2.32 Antall primærsøkere per studieplass
Lavere nivå Integrert mastergrad. profesjon Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - 1,8 2,2 - - - - - - 1,8 2,2
HiBe - - 2,8 2,6 - - - - - - 2,8 2,6
HiBo - - 1,1 1,2 - - 1,4 1,3 - - 1,2 1,3
HBu - - 1,8 1,8 - - 1,7 1,5 - - 1,7 1,8
HiFi - - 0,7 0,8 - - - - - - 0,7 0,8
HiG - - 1,1 1,1 - - - - - - 1,1 1,1
HiHa - - 1,1 0,9 - - - - - - 1,1 0,9
HiHe - - 1,5 1,6 - - - - - - 1,5 1,6
HiL - - 1,4 1,4 - - - - - - 1,4 1,4
HiMo - - 1,1 1,1 - - - - - - 1,1 1,1
HiNa - - 0,5 0,6 - - - - - - 0,5 0,6
HiNe - - - 0,4 - - - - - - - 0,4
HiNT - - 1,1 1,1 - - - - - - 1,1 1,1
HiO - - 3,3 3,3 - - - - - - 3,3 3,3
HiST - - 2,7 2,6 - - - - - - 2,7 2,6
HiTe - - 1,7 1,4 - - - - - - 1,7 1,4
HiTø - - 2,0 1,9 - - - - - - 2,0 1,9
HiVe - - 1,4 1,2 - - - - - - 1,4 1,2
HiØ - - 1,5 1,4 - - - - - - 1,5 1,4
HiÅ - - 1,5 1,6 - - - - - - 1,5 1,6
HSH - - 1,2 1,0 - - - - - - 1,2 1,0
HiSF - - 1,0 1,0 - - - - - - 1,0 1,0
HiVo - - 1,1 1,2 - - - - - - 1,1 1,2
SH - - 0,1 - - - - - - - 0,1 -
Sum SH - - 1,8 1,7 - - 1,5 1,4 - - 1,8 1,7
NTNU - - 1,6 1,8 - - 2,5 2,5 - - 2,0 2,1
UMB - - 1,9 1,7 - - 2,4 2,1 - - 2,1 1,8
UiA - - 1,4 1,5 - - 1,2 1,5 - - 1,4 1,5
UiB - - 1,8 1,8 - - 3,1 3,1 - - 2,0 2,0
UiO - - 2,2 2,3 - - 4,7 4,3 - - 2,8 2,8
UiS - - 2,1 1,8 - - 2,8 3,1 - - 2,1 1,9
UiTø - - 0,8 0,9 - - 2,1 2,1 - - 1,1 1,2
Sum U - - 1,8 1,8 - - 3,2 3,0 - - 2,1 2,1
AHO - - - - - - 10,5 11,1 - - 10,5 11,1
NHH - - 4,7 5,0 - - - - - - 4,7 5,0
NIH - - 4,5 3,9 - - - - - - 4,5 3,9
NVH - - 15,2 16,4 - - 7,5 7,9 - - 9,8 10,5
Sum SVH - - 5,2 5,2 - - 9,0 9,6 - - 5,9 6,1
MF - - 0,5 0,5 - - 0,9 1,0 - - 0,5 0,6
MHS - - - 0,4 - - - - - - - 0,4
Sum PVH - - 0,5 0,5 - - 0,9 1,0 - - 0,5 0,5
ATH - - 0,4 0,5 - - - - - - 0,4 0,5
BDH - - 2,2 2,5 - - - - - - 2,2 2,5
DH - - 2,5 1,9 - - - - - - 2,5 1,9
DMM - - 1,7 1,6 - - - - - - 1,7 1,6
HDH - - 2,9 2,5 - - - - - - 2,9 2,5
HD - - - 2,2 - - - - - - - 2,2
LDH - - 1,4 1,6 - - - - - - 1,4 1,6
MG - - - 1,0 - - - - - - - 1,0
NLA BM - - 0,5 0,5 - - - - - - 0,5 0,5
NLA L - - 0,7 0,7 - - - - - - 0,7 0,7
Sum PH - - 1,4 1,3 - - - - - - 1,4 1,3
Sum - - 1,8 1,8 - - 3,3 3,2 - - 2,0 1,9
333

Tabell V-2.33 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere
Karakterpoeng Fordypningspoeng Realfagspoeng Andrepoeng Poeng totalt
Høgskolen i Akershus 37,3 2,3 1,4 6,9 46,9
Høgskolen i Bergen 40,5 1,8 1,2 8,8 51,9
Høgskolen i Bodø 39,0 2,1 1,3 4,9 46,1
Høgskolen i Buskerud 39,1 1,4 0,9 9,6 50,4
Høgskolen i Finnmark 38,2 2,6 1,6 7,0 52,9
Høgskolen i Gjøvik 39,2 1,1 0,7 8,6 48,1
Høgskolen i Harstad 37,2 2,5 1,5 5,5 46,6
Høgskolen i Hedmark 38,8 1,3 0,7 12,5 52,2
Høgskolen i Lillehammer 39,1 1,4 0,6 11,1 51,7
Høgskolen i Molde 38,4 2,4 1,3 4,5 45,0
Høgskolen i Narvik 39,9 2,3 2,3 4,8 47,9
Høgskolen i Nesna 36,8 2,4 1,5 6,3 48,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag 38,3 2,2 1,6 5,3 46,7
Høgskolen i Oslo 40,7 1,6 0,9 10,0 52,9
Høgskolen i Sør-Trøndelag 40,9 1,6 1,2 8,8 52,2
Høgskolen i Telemark 38,6 2,4 1,5 5,5 47,2
Høgskolen i Tromsø 39,3 1,1 0,9 9,5 50,1
Høgskolen i Vestfold 38,3 2,6 1,8 5,6 48,7
Høgskolen i Østfold 37,9 1,3 0,7 11,2 50,0
Høgskolen i Ålesund 38,2 2,4 1,7 4,4 45,9
Høgskolen Stord/Haugesund 38,5 1,5 0,9 12,5 52,4
Høgskolen i Sogn og Fjordane 38,8 2,3 1,3 4,8 46,4
Høgskolen i Volda 41,1 1,3 0,5 12,0 54,5
Gj.snitt statlige høyskoler 39,7 1,7 1,0 8,7 51,4
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 45,1 2,6 2,4 13,0 61,7
Universitetet for miljø- og biovitenskap 43,2 2,0 1,9 8,8 55,6
Universitetet i Agder 39,7 1,5 0,9 12,0 53,6
Universitetet i Bergen 43,4 2,5 1,4 9,7 56,6
Universitetet i Oslo 43,6 2,3 1,4 13,4 59,8
Universitetet i Stavanger 40,2 1,7 1,1 9,5 51,9
Universitetet i Tromsø 41,9 1,8 1,7 8,9 53,9
Gj.snitt universiteter 43,2 2,2 1,6 11,9 58,1
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 45,3 1,1 0,8 40,0 88,8
Norges handelshøgskole 46,4 3,2 2,7 6,2 58,4
Norges idrettshøgskole 43,3 1,6 1,1 7,5 53,1
Norges veterinærhøgskole 44,8 3,3 3,5 5,2 58,4
Gj.snitt statlige vitenskapelige høyskoler 45,7 3,0 2,7 8,5 58,0
Det teologiske menighetsfakultet 44,6 1,5 1,0 9,0 56,0
Misjonshøgskolen 42,4 2,5 2,3 6,5 55,1
Gj.snitt private vitenskapelige høyskoler 43,8 1,8 1,2 8,2 55,8
Ansgar Teologiske Høgskole 40,8 2,5 1,9 6,1 52,2
Betanien diakonale høgskole 38,2 2,5 1,3 5,4 45,6
Diakonhjemmet Høgskole 39,1 2,4 1,6 6,3 50,4
Dronning Mauds Minne 38,0 2,5 1,2 4,9 44,5
Haraldsplass diakonale høgskole 42,2 2,3 1,4 4,1 49,4
Høyskolen Diakonova 40,6 2,4 1,2 4,6 48,9
Lovisenberg diakonale høgskole 38,6 2,6 1,4 4,6 45,6
Mediehøgskolen 40,0 2,1 1,4 4,3 45,9
NLA Høgskolen 40,9 2,8 1,8 7,7 55,5
NLA Lærerhøgskolen 39,9 2,8 1,6 5,2 50,7
Gj.snitt private høyskoler 39,4 2,5 1,4 5,5 48,8
334

Tabell V-2.34 Gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og prosentandel studenter med karakterene A og B
i 2008
% A- og B-
Gjennomsnittlig karakterpoeng for
førsteprioritetssøkere
studenter
AHO 43,3 45,3
ATH 37,0 40,8
BDH 40,0 38,2
DH 38,4 39,1
DMM 38,8 38,0
HD 28,6 40,6
HDH 42,7 42,2
HiAk 46,7 37,3
HiBe 40,1 40,5
HiBo 38,7 39,0
HiBu 35,0 39,1
HiFi 31,5 38,2
HiG 31,1 39,2
HiHa 35,2 37,2
HiHe 37,8 38,8
HiL 31,3 39,1
HiMo 37,1 38,4
HiNa 36,1 39,9
HiNe 38,0 36,8
HiNT 35,0 38,3
HiO 38,3 40,7
HiSF 34,8 38,8
HiST 36,3 40,9
HiTe 37,4 38,6
HiTø 34,6 39,3
HiVe 36,3 38,3
HiVo 34,1 41,1
HiØ 31,7 37,9
HiÅ 33,6 38,2
HSH 31,8 38,5
LDH 35,1 38,6
MF 38,6 44,6
MG 43,2 40,0
MHS 36,3 42,4
NHH 50,5 46,4
NIH 42,3 43,3
NLA BM 48,8 40,9
NLA L 32,2 39,9
NTNU 36,6 45,1
NVH 36,2 44,8
UiA 33,6 39,7
UiB 40,7 43,4
UiO 39,8 43,6
UiS 37,3 40,2
UiTø 35,6 41,9
UMB 41,4 43,2
335

Tabell V-2.35 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling – forholdstall
2005 2006 2007 2008
Høgskolen i Akershus 22,9 25,3 23,3 22,3
Høgskolen i Bergen 14,7 15,2 14,7 14,3
Høgskolen i Bodø 16,3 14,9 15,0 16,2
Høgskolen i Buskerud 20,2 19,2 20,3 18,9
Høgskolen i Finnmark 12,6 14,2 12,7 12,7
Høgskolen i Gjøvik 15,6 13,0 14,5 15,5
Høgskolen i Harstad 20,2 20,3 16,3 16,2
Høgskolen i Hedmark 23,6 25,2 21,9 19,9
Høgskolen i Lillehammer 27,6 24,5 23,1 23,2
Høgskolen i Molde 15,5 17,1 16,9 17,8
Høgskolen i Narvik 11,1 11,1 10,5 8,9
Høgskolen i Nesna 12,4 11,6 11,8 15,5
Høgskolen i Nord-Trøndelag 20,0 21,2 21,6 19,3
Høgskolen i Oslo 17,0 16,6 16,6 16,2
Høgskolen i Sør-Trøndelag 17,3 15,8 15,2 15,8
Høgskolen i Telemark 17,6 16,8 17,2 17,3
Høgskolen i Tromsø 13,3 12,6 11,4 11,3
Høgskolen i Vestfold 15,9 15,9 15,8 15,5
Høgskolen i Østfold 15,6 14,4 15,5 16,1
Høgskolen i Ålesund 19,3 18,9 17,4 17,2
Høgskolen Stord/Haugesund 15,3 17,4 16,8 17,1
Høgskolen i Sogn og Fjordane 16,2 15,7 17,2 17,8
Høgskolen i Volda 21,3 18,0 17,0 17,5
Samisk høgskole 4,0 5,4 4,5 2,8
Sum statlige høyskoler 17,2 16,9 16,5 16,5
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 7,7 8,0 8,1 7,5
Universitetet for miljø- og biovitenskap 6,4 6,5 5,8 6,1
Universitetet i Agder 16,8 16,4 16,6 15,2
Universitetet i Bergen 9,3 8,6 7,6 7,0
Universitetet i Oslo 10,2 9,5 8,6 8,2
Universitetet i Stavanger 14,2 13,4 14,1 13,1
Universitetet i Tromsø 6,1 5,8 5,3 4,9
Sum universiteter 9,3 9,0 8,5 8,0
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 7,5 6,5 7,6 7,6
Norges handelshøgskole 12,1 12,8 12,7 13,5
Norges idrettshøgskole 19,8 14,0 11,3 11,5
Norges musikkhøgskole 5,1 4,3 4,6 4,7
Norges veterinærhøgskole 2,0 2,1 2,4 2,3
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 8,7 7,7 7,7 8,0
Kunsthøgskolen i Bergen 8,3 9,0 6,7 6,8
Kunsthøgskolen i Oslo 7,3 6,7 5,9 5,4
Sum kunsthøyskoler 7,6 7,4 6,2 5,8
Det teologiske menighetsfakultet 18,2 18 16,8 16,4
Handelshøyskolen BI 45,8 48,5 48,6 48,2
Misjonshøgskolen 13,2 11,4 11,7 11,8
Sum private vitenskapelige høyskoler 39,9 41,4 41,5 41,2
Ansgar Teologiske Høgskole 16,5 14,4 14,1 14,3
Baptistenes Teologiske Seminar 6,8 11,2 13,8 10,6
Barratt Due musikkinstitutt 9,8 9,3 8,7 9,1
Bergen Arkitekt Skole 22,2 24,7 15,7 13,7
Betanien diakonale høgskole 17,2 15,8 15,5 16,6
Den norske balletthøyskole 8,7 7,1 5,9 6,6
Den norske eurytmihøyskole 6,3 10 11,5 4
Diakonhjemmet Høgskole 20,0 27,9 24,8 24,3
Dronning Mauds Minne 12,3 14,4 12,9 12,9
Fjellhaug Misjonshøgskole 9,4 8,9 7,4 6,5
Haraldsplass diakonale høgskole 20,5 17,7 19,7 17,8
Høgskolen i Staffeldtsgate 18,5 19,9 20,3 19,9
Høgskulen landbruk og bygdenæringar 10 6,1 4,9 16,9
Høyskolen Diakonova 24,6 19,0 14,5 15,8
Lovisenberg diakonale høgskole 17,8 15,3 14,4 15,1
Markedshøyskolen Campus Kristiania 39,6 - - 53,7
Mediehøgskolen 12,3 10,2 8,4 11,5
NLA Høgskolen 32,8 26,5 19,2 22,9
NLA Lærerhøgskolen 16,1 15,7 18,0 13,7
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 28,3 28,8 32,8 34,2
Rudolf Steinerhøyskolen 20,1 13,8 10,6 9,1
Sum private høyskoler 18,9 20,0 18,4 18,3
336

337

Tabell V-2.36 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan, studiepoeng
2005 2006 2007 2008
Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent
HiAk 71 756 66 674 92,9 100 615 81 659 81,2 117 778 101 968 86,6 121 810 101 691 83,5
HiBe 221 823 192 642 86,8 296 708 270 431 91,1 299 940 270 103 90,1 318 134 280 002 88,0
HiBo 167 238 109 581 65,5 193 301,5 120 899 62,5 183 504 121 923 66,4 211 967 147 024 69,4
HBu 128 358 113 360 88,3 130 988 113 175 86,4 131 758 114 258 86,7 134 989 118 737 88,0
HiFi 10 977 9 424 85,9 32 839 28 427 86,6 39 199 25 365 64,7 22 477,5 19 511 86,8
HiG - - - 70 425 58 332 82,8 74 006 62 121 83,9 81 238 67 077 82,6
HiHa 51 227 31 829 62,1 44 800 45 340 101,2 76 740 53 931 70,3 71 080 52 517 73,9
HiHe 3 760 3 941 104,8 197 880 160 064 80,9 200 053 167 377 83,7 206 702 162 591 78,7
HiL 130 599 105 129 80,5 147 860 135 987 92,0 151 384 128 369 84,8 161 508 138 325 85,6
HiMo 71 336 58 942 82,6 71 129 59 268 83,3 72 922,5 60 079,5 82,4 69 673,5 57 829 83,0
HiNa 37 381 35 716 95,5 30 962 31 171 100,7 52 431 35 610 67,9 47 722 37 813 79,2
HiNe - - - 5 213 4 248 81,5 - - - - - -
HiNT 14 346 10 456 72,9 64 108 61 424 95,8 112 183 89 661,5 79,9 166 886,7 135 297,8 81,1
HiO 406 809 356 215 87,6 493 209 431 594 87,5 541 631 482 429 89,1 530 290 473 106 89,2
HiST 347 186 303 269 87,4 333 808 296 712 88,9 330 138 297 942 90,2 314 420 284 565 90,5
HiTe 230 449 206 843 89,8 236 775 210 689 89,0 216 512 190 534 88,0 208 222 186 339 89,5
HiTø 130 144 100 708 77,4 122 882 111 114 90,4 107 213 96 859 90,3 99 163 92 608 93,4
HiVe 100 684 71 899 71,4 76 347 72 214 94,6 98 209,5 67 674,5 68,9 128 322 90 270 70,3
HiØ - - - 150 521 125 714 83,5 177 460 150 695 84,9 176 684 150 409 85,1
HiÅ 68 875 57 470 83,4 71 501 59 959 83,9 71 439 60 874 85,2 73 991 61 597 83,2
HSH 100 705 86 111 85,5 133 074 115 156 86,5 116 681 101 820 87,3 123 701 108 039 87,3
HiSF 94 647 64 770 68,4 108 939 104 377 95,8 116 718 87 070,5 74,6 111 882,5 93 500,5 83,6
HiVo 131 420 108 390 82,5 143 790 116 398 80,9 123 655 104 398 84,4 119 835 102 502 85,5
Sum SH 2 519 720 2 093 369 83,1 3 257 674,5 2 814 352 86,4 3 411 555 2 871 062 84,2 3 500 698,2 2 961 350,3 84,6
NTNU 747 971 591 488 79,1 838 868 675 517 80,5 789 889 656 485 83,1 827 058 684 949 82,8
UMB 131 356 110 426 84,1 132 306 109 093 82,5 130 261 108 580 83,4 139 092 112 758 81,1
UiA 327 319 261 741 80,0 375 315 308 152 82,1 355 571 302 933 85,2 352 454 301 431 85,5
UiB 470 910 335 710 71,3 538 414 402 188 74,7 554 339 447 191 80,7 557 097 450 421 80,9
UiO 1 114 388 790 665 71,0 1 136 060 827 463 72,8 1 046 828 805 278 76,9 957 625 771 222 80,5
UiS 306 074 238 104 77,8 352 181 294 150 83,5 366 387 305 233 83,3 357 233 301 988 84,5
UiTø 220 448 180 868 82,0 234 569 192 023 81,9 216 273 185 690 85,9 221 189 185 975 84,1
Sum U 3 318 466 2 509 002 75,6 3 607 713 2 808 586 77,8 3 459 548 2 811 390 81,3 3 411 748 2 808 744 82,3
AHO - - - 8 976 8 214 91,5 15 522 12 186 78,5 26 784 23 244 86,8
NHH 93 153 75 794 81,4 116 783 91 163 78,1 134 556 108 403 80,6 154 465 117 892 76,3
338

2005 2006 2007 2008
Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent Planlagt Gjennomført Gj.prosent
NIH 18 295 13 746 75,1 25 021 16 428 65,7 38 116 35 554 93,3 49 476 43 256 87,4
NMH 13 665 11 450 83,8 25 700 22 930 89,2 25 926 23 073 89,0 25 926 22 875 88,2
NVH 19 855 20 470 103,1 25 502,8 25 091,3 98,4 23 054,8 21 450 93,0 23 239,3 22 165,5 95,4
Sum SVH 144 968 121 460 83,8 201 982,8 163 826,3 81,1 237 174,8 200 666 84,6 279 890,3 229 432,5 82,0
KHiB 16 680 16 200 97,1 17 550 16 860 96,1 16 575 16 245 98,0 17 130 16 920 98,8
KHiO 17 685 17 982 101,7 19 556 19 355 99,0 27 695 25 403 91,7 28 832 26 647 92,4
Sum KHS 34 365 34 182 99,5 37 106 36 215 97,6 44 270 41 648 94,1 45 962 43 567 94,8
MF 9 415 4 525 48,1 32 810 24 940 76,0 28 489 23 360 82,0 24 708 19 425 78,6
MHS - - - - - - - - - 2 335 1 567 67,1
Sum PVH 9 415 4 525 48,1 32 810 24 940 76,0 28 489 23 360 82,0 27 043 20 992 77,6
ATH - - - - - - - - - 1 195 1 020 85,4
BDH - - - 10 614 10 516,5 99,1 9 817,5 9 571,5 97,5 10 498,5 10 108,5 96,3
BH - - - - - - - - - 5 520 5 340 96,7
EH 1 470 1 260 85,7 1 785 1 725 96,6 - - - - - -
DH - - - 37 815 37 782 99,9 59 669,5 53 067,3 88,9 83 259,3 73 134 87,8
DMM - - - 13 901 15 042 108,2 32 091 20 880 65,1 33 150 28 266 85,3
FM 5 593 4 846 86,6 - - - 6 328 5 991 94,7 4 867 4 343 89,2
HDH 2 100 2 116 100,8 10 599 10 507 99,1 9 044 8 805 97,4 12 201 12 014 98,5
HD - 6 - - - - - - - 2 773,5 2 493 89,9
LDH 27 768 21 940 79,0 31 498 31 626 100,4 31 810,5 29 621 93,1 30 127 28 107 93,3
MG - - - - - - - - - 9 260 7 810 84,3
NLA BM - - - 6 370 5 595 87,8 18 835 14 345 76,2 25 563 16 463 64,4
NLA L 27 890 25 006 89,7 20 106 19 935 99,1 24 245 20 770 85,7 22 490 19 575 87,0
NITH - - - - - - 40 553 34 382 84,8 12 645 11 262 89,1
Sum PH 64 821 55 174 85,1 132 688 132 728,5 100,0 232 393,5 197 432,8 85,0 253 549,3 219 935,5 86,7
339

Tabell V-2.37 Karakterfordeling alle nivåer 2008 (egenfinansierte)
A B C D E F
Høgskolen i Akershus 9,9 34,9 32,3 12,8 3,7 6,5
Høgskolen i Bergen 12,4 27,2 32,8 13,4 7,1 7,2
Høgskolen i Bodø 10,3 27,8 31,9 16,2 7,0 6,7
Høgskolen i Buskerud 11,1 22,1 27,8 17,8 11,0 10,2
Høgskolen i Finnmark 7,3 23,5 31,7 18,2 7,6 11,8
Høgskolen i Gjøvik 6,8 23,0 29,5 17,7 7,3 15,6
Høgskolen i Harstad 9,8 26,1 30,9 17,1 7,5 8,5
Høgskolen i Hedmark 9,7 25,9 32,1 16,3 8,0 8,0
Høgskolen i Lillehammer 7,8 23,0 30,0 21,2 9,6 8,4
Høgskolen i Molde 10,6 26,6 27,9 16,8 9,5 8,5
Høgskolen i Narvik 12,7 23,1 26,1 15,6 10,6 12,0
Høgskolen i Nesna 9,6 28,1 29,9 14,8 6,1 11,6
Høgskolen i Nord-Trøndelag 9,1 25,0 32,3 18,8 8,6 6,1
Høgskolen i Oslo 11,4 26,2 31,5 15,2 7,6 8,0
Høgskolen i Sogn og Fjordane 8,6 26,0 32,7 19,1 6,8 6,7
Høgskolen i Sør-Trøndelag 9,5 26,2 30,6 16,4 7,5 9,8
Høgskolen i Telemark 10,1 26,9 31,9 17,2 7,6 6,2
Høgskolen i Tromsø 10,0 24,3 34,3 16,0 6,9 8,5
Høgskolen i Vestfold 10,1 24,5 29,4 16,4 9,9 9,6
Høgskolen i Volda 7,7 26,3 34,6 18,9 6,9 5,5
Høgskolen i Østfold 8,7 21,7 29,9 19,2 9,9 10,6
Høgskolen i Ålesund 10,5 22,5 27,6 17,6 10,2 11,6
Høgskolen Stord/Haugesund 7,7 23,5 31,3 17,4 8,9 11,2
Samisk høgskole 16,0 33,3 29,9 13,8 4,0 2,9
Gjennomsnitt statlige høyskoler 10,1 25,6 31,1 16,6 8,1 8,6
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12,6 24,2 31,8 14,3 8,5 8,6
Universitetet for miljø- og biovitenskap 12,3 29,1 30,4 14,0 6,8 7,4
Universitetet i Agder 9,5 23,9 29,3 18,3 9,5 9,4
Universitetet i Bergen 12,0 28,9 32,0 15,1 6,2 5,8
Universitetet i Oslo 12,7 27,1 31,1 16,0 6,4 6,7
Universitetet i Stavanger 12,1 25,0 30,1 15,6 8,1 9,2
Universitetet i Tromsø 10,6 24,4 29,6 17,6 8,3 9,5
Gjennomsnitt universiteter 12,0 25,9 31,0 15,5 7,7 7,9
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 12,2 31,1 31,7 15,0 5,3 4,8
Norges handelshøgskole 15,6 34,8 30,8 11,9 4,3 2,6
Norges idrettshøgskole 10,5 32,3 33,7 14,1 3,4 6,1
Norges musikkhøgskole 16,7 37,6 30,2 11,3 2,5 1,7
Norges veterinærhøgskole 9,0 27,6 31,0 16,9 6,5 9,0
Gjennomsnitt statlige vitenskapelige høyskoler 14,6 34,1 31,2 12,4 4,3 3,4
Kunsthøgskolen i Oslo 5,3 33,7 41,8 13,5 5,8 0,0
Gjennomsnitt kunsthøyskoler 5,3 33,7 41,8 13,5 5,8 0,0
Det teologiske menighetsfakultet 12,4 26,2 29,8 15,9 7,7 8,0
Handelshøyskolen BI 9,8 25,3 27,9 15,8 9,1 12,1
Misjonshøgskolen, Stavanger 9,3 26,7 37,0 14,7 3,3 9,0
Gjennomsnitt private vitenskapelige høyskoler 9,8 25,4 28,1 15,7 9,0 12,0
Ansgar Teologiske Høgskole 10,7 26,3 28,9 19,6 6,8 7,8
Betanien diakonale høgskole 6,7 33,3 36,7 13,7 4,3 5,3
Campus Kristiania Markedshøgskole 7,8 30,3 34,8 16,6 4,9 5,6
Den norske balletthøyskole 12,1 38,5 41,8 5,5 1,1 1,1
Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 9,6 28,8 36,5 15,7 5,8 3,6
Dronning Mauds Minne 7,6 31,2 38,7 17,8 3,7 1,1
Fjellhaug Misjonshøgskole 11,3 31,1 32,9 16,2 6,7 1,9
Haraldsplass diakonale høgskole 8,1 34,6 38,8 9,8 5,4 3,3
Høyskolen Diakonova 6,0 22,6 34,7 20,4 8,7 7,6
Lovisenberg diakonale høgskole 8,9 26,2 33,1 19,6 8,6 3,7
Mediehøgskolen 8,7 34,5 33,4 14,7 6,7 2,1
NLA Høgskolen 13,4 35,4 31,3 13,9 2,7 3,3
NLA Lærerhøgskolen 10,0 22,2 33,3 19,4 10,1 5,0
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 16,7 28,8 23,3 15,3 8,1 7,8
Gjennomsnitt private høyskoler 10,0 29,6 33,2 16,5 6,0 4,7
340

Tabell V-2.38 Karakterfordeling på ulike nivåer 2008 (egenfinansierte)
Lavere grad
A B C D E F
Statlige høyskoler 9,8 24,7 30,9 17,1 8,5 9,1
Universiteter 10,2 23,7 30,3 17,6 9,0 9,3
Statlige vitenskapelige høyskoler 11,6 31,7 33,5 14,4 4,9 4,0
Kunsthøyskoler 4,3 32,4 44,1 13,8 5,3 -
Privat sektor 7,9 23,9 29,5 17,2 9,4 12,2
Gjennomsnitt lavere grad 9,6 24,4 30,5 17,2 8,7 9,6
Mastergrad
A B C D E F
Statlige høyskoler 15,7 34,4 30,7 11,5 4,1 3,6
Universiteter 14,3 27,9 32,3 12,9 6,2 6,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 21,5 40,1 26,6 7,8 2,6 1,5
Kunsthøyskoler 15,0 45,0 20,0 10,0 10,0 -
Privat sektor 20,0 36,2 26,9 9,4 4,4 3,1
Gjennomsnitt mastergrad 15,2 29,6 31,5 12,2 5,7 5,8
Alle nivåer
A B C D E F
Statlige høyskoler 10,1 25,6 31,1 16,6 8,1 8,6
Universiteter 12,0 25,9 31,0 15,5 7,7 7,9
Statlige vitenskapelige høyskoler 14,6 34,1 31,2 12,4 4,3 3,4
Kunsthøyskoler 5,3 33,7 41,8 13,5 5,8 -
Privat sektor 9,9 26,1 29,0 15,9 8,5 10,6
Gjennomsnitt alle nivåer 11,0 26,1 30,7 15,9 7,8 8,5
341

Tabell V-2.39 Karakterfordeling alle nivåer 2008,unntatt stryk (egenfinansierte)
A B C D E
Høgskolen i Akershus 10,6 37,3 34,5 13,7 4,0
Høgskolen i Bergen 13,4 29,3 35,3 14,4 7,7
Høgskolen i Bodø 11,0 29,8 34,2 17,4 7,5
Høgskolen i Buskerud 12,4 24,6 31,0 19,8 12,2
Høgskolen i Finnmark 8,3 26,6 35,9 20,6 8,6
Høgskolen i Gjøvik 8,1 27,3 35,0 21,0 8,6
Høgskolen i Harstad 10,7 28,5 33,8 18,7 8,2
Høgskolen i Hedmark 10,5 28,2 34,9 17,7 8,7
Høgskolen i Lillehammer 8,5 25,1 32,8 23,1 10,5
Høgskolen i Molde 11,6 29,1 30,5 18,4 10,4
Høgskolen i Narvik 14,4 26,3 29,7 17,7 12,0
Høgskolen i Nesna 10,9 31,8 33,8 16,7 6,9
Høgskolen i Nord-Trøndelag 9,7 26,6 34,4 20,0 9,2
Høgskolen i Oslo 12,4 28,5 34,2 16,5 8,3
Høgskolen i Sogn og Fjordane 9,2 27,9 35,0 20,5 7,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 10,5 29,0 33,9 18,2 8,3
Høgskolen i Telemark 10,8 28,7 34,0 18,3 8,1
Høgskolen i Tromsø 10,9 26,6 37,5 17,5 7,5
Høgskolen i Vestfold 11,2 27,1 32,5 18,1 11,0
Høgskolen i Volda 8,1 27,8 36,6 20,0 7,3
Høgskolen i Østfold 9,7 24,3 33,4 21,5 11,1
Høgskolen i Ålesund 11,9 25,5 31,2 19,9 11,5
Høgskolen Stord/Haugesund 8,7 26,5 35,2 19,6 10,0
Samisk høgskole 16,5 34,3 30,8 14,2 4,1
Gjennomsnitt statlige høyskoler 11,1 28,0 34,0 18,2 8,9
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 13,8 26,5 34,8 15,6 9,3
Universitetet for miljø- og biovitenskap 13,3 31,4 32,8 15,1 7,3
Universitetet i Agder 10,5 26,4 32,3 20,2 10,5
Universitetet i Bergen 12,7 30,7 34,0 16,0 6,6
Universitetet i Oslo 13,6 29,0 33,3 17,1 6,9
Universitetet i Stavanger 13,3 27,5 33,1 17,2 8,9
Universitetet i Tromsø 11,7 27,0 32,7 19,4 9,2
Gjennomsnitt universiteter 13,0 28,1 33,7 16,8 8,4
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 12,8 32,7 33,3 15,8 5,6
Norges handelshøgskole 16,0 35,7 31,6 12,2 4,4
Norges idrettshøgskole 11,2 34,4 35,9 15,0 3,6
Norges musikkhøgskole 17,0 38,3 30,7 11,5 2,5
Norges veterinærhøgskole 9,9 30,3 34,1 18,6 7,1
Gjennomsnitt statlige vitenskapelige høyskoler 15,1 35,3 32,3 12,8 4,5
Kunsthøgskolen i Oslo 5,3 33,7 41,8 13,5 5,8
Gjennomsnitt kunsthøyskoler 5,3 33,7 41,8 13,5 5,8
Det teologiske menighetsfakultet 13,5 28,5 32,4 17,3 8,4
Handelshøyskolen BI 11,1 28,8 31,7 18,0 10,4
Misjonshøgskolen, Stavanger 10,2 29,3 40,7 16,2 3,6
Gjennomsnitt private vitenskapelige høyskoler 11,1 28,9 31,9 17,8 10,2
Ansgar Teologiske Høgskole 11,6 28,5 31,3 21,3 7,4
Betanien diakonale høgskole 7,1 35,2 38,8 14,5 4,5
Campus Kristiania Markedshøgskole 8,3 32,1 36,9 17,6 5,2
Den norske balletthøyskole 12,2 38,9 42,3 5,6 1,1
Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 10,0 29,9 37,9 16,3 6,0
Dronning Mauds Minne 7,7 31,5 39,1 18,0 3,7
Fjellhaug Misjonshøgskole 11,5 31,7 33,5 16,5 6,8
Haraldsplass diakonale høgskole 8,4 35,8 40,1 10,1 5,6
Høyskolen Diakonova 6,5 24,5 37,6 22,1 9,4
Lovisenberg diakonale høgskole 9,2 27,2 34,4 20,4 8,9
Mediehøgskolen 8,9 35,2 34,1 15,0 6,8
NLA Høgskolen 13,9 36,6 32,4 14,4 2,8
NLA Lærerhøgskolen 10,5 23,4 35,1 20,4 10,6
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 18,1 31,2 25,3 16,6 8,8
Gjennomsnitt private høyskoler 10,5 31,1 34,8 17,3 6,3
342

343

Tabell V-2.40 Utvikling i antall beståtte 60-studiepoengenheter (egenfinansiert) på nivå videreutdanning
Antall
emner
2005 2006 2007 2008
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
HiAk 64 513,8 8,0 78 526,0 6,7 89 480,2 5,4 75 318,2 4,2
HiBe 122 237,3 1,9 141 222,8 1,6 155 210,5 1,4 183 230,3 1,3
HiBo 86 131,6 1,5 98 120,1 1,2 79 168,8 2,1 200 387,5 1,9
HBu 51 100,4 2,0 34 43,5 1,3 17 24,3 1,4 24 61,1 2,5
HiFi 10 45,1 4,5 37 88,6 2,4 44 144,7 3,3 51 119,2 2,3
HiG 54 71,2 1,3 39 108,6 2,8 37 71,7 1,9 35 74,9 2,1
HiHa 21 73,3 3,5 24 71,5 3,0 23 83,3 3,6 42 91,1 2,2
HiHe 181 174,3 1,0 142 185,8 1,3 119 144,9 1,2 107 129,6 1,2
HiL 13 68,1 5,2 40 90,4 2,3 46 114,7 2,5 45 69,5 1,5
HiMo 13 71,4 5,5 19 119,0 6,3 15 93,4 6,2 18 70,7 3,9
HiNa 74 77,1 1,0 79 49,2 0,6 78 68,1 0,9 3 9,6 3,2
HiNe 5 15,3 3,1 11 20,8 1,9 9 25,1 2,8 4 9,4 2,3
HiNT 58 110,5 1,9 56 69,0 1,2 66 104,9 1,6 202 253,8 1,3
HiO 153 443,2 2,9 148 400,7 2,7 164 465,7 2,8 236 648,6 2,7
HiST 122 244,6 2,0 121 212,2 1,8 106 271,3 2,6 90 276,1 3,1
HiTe 116 218,3 1,9 75 143,3 1,9 92 148,2 1,6 212 401,2 1,9
HiTø 65 209,6 3,2 62 256,6 4,1 68 256,4 3,8 87 290,2 3,3
HiVe 54 56,6 1,0 30 48,6 1,6 55 179,7 3,3 91 186,1 2,0
HiØ 82 80,9 1,0 32 43,0 1,3 80 139,0 1,7 89 149,0 1,7
HiÅ 19 29,6 1,6 27 38,6 1,4 19 83,2 4,4 28 75,5 2,7
HSH 66 116,2 1,8 81 123,1 1,5 76 154,6 2,0 109 210,3 1,9
HiSF 50 190,7 3,8 54 167,8 3,1 54 195,8 3,6 57 305,8 5,4
HiVo 12 15,3 1,3 19 47,2 2,5 16 34,2 2,1 38 108,5 2,9
SH - - - 26 28,3 1,1 27 25,4 0,9 43 33,2 0,8
Sum SH 1 491 3 294,5 2,2 1 473 3 224,8 2,2 1 534 3 688,2 2,4 2 069 4 509,3 2,2
NTNU 124 112,1 0,9 118 132,5 1,1 127 194,1 1,5 147 196,5 1,3
UMB 19 1,5 0,1 19 2,2 0,1 22 3 0,1 23 1,8 0,1
UiA 115 214,5 1,9 73 203,7 2,8 86 263,4 3,1 91 217,0 2,4
UiB 80 218,6 2,7 73 219,3 3,0 85 163,6 1,9 87 120,9 1,4
UiO 27 100,6 3,7 59 96,2 1,6 60 116,9 1,9 65 52,3 0,8
UiS 159 179,4 1,1 144 159,1 1,1 123 203,4 1,7 159 224,5 1,4
UiTø 52 30,0 0,6 58 55,2 1,0 40 47,0 1,2 43 26,7 0,6
Sum U 576 856,9 1,5 544 868,3 1,6 543 991,5 1,8 615 839,7 1,4
Gj.snitt
omfang
NHH 89 - - 90 - - 92 - - 73 - -
344

Antall
emner
2005 2006 2007 2008
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
Gj.snitt
omfang
Antall
emner
Antall 60-
studiep.enh.
NIH 35 43,8 1,3 45 40,3 0,9 24 12,3 0,5 60 31,9 0,5
NMH 28 19,4 0,7 28 44,0 1,6 22 37,8 1,7 27 33,2 1,2
NVH 4 2 0,5 - - - - - - 26 27,0 1,0
Sum SVH 156 65,1 0,4 163 84,3 0,5 138 50,1 0,4 186 92,1 0,5
KHiO 11 6,0 0,5 2 16 8 4 13 3,3 - - -
Sum KHS 11 6,0 0,5 2 16 8 4 13 3,3 - - -
BI - - - - - - - - - 210 788,4 3,8
Sum PVH - - - - - - - - - 210 788,4 3,8
BDM 2 1,3 0,7 2 3,3 1,6 1 2 2 - - -
BDH 18 36,1 2,0 20 45,9 2,3 18 53,2 3,0 20 53,3 2,7
DH 34 203,5 6,0 25 143,8 5,8 28 182,7 6,5 17 168,4 9,9
DMM 10 62,5 6,3 9 63,5 7,1 9 54 6 16 85,5 5,3
HDH 3 54 18 3 65 21,7 3 38 12,7 2 43,5 21,8
HD 15 67,6 4,5 19 87,4 4,6 19 84,4 4,4 11 43,0 3,9
LDH 19 104,9 5,5 19 170,2 9,0 17 128,9 7,6 14 102,2 7,3
NLA BM - - - 5 10,5 2,1 3 2,2 0,7 3 15,3 5,1
NLA L 12 28,7 2,4 15 40,2 2,7 20 64,3 3,2 23 66,9 2,9
RS - - - - - - - - - 1 14,7 14,7
Sum PH 113 558,6 4,9 117 629,8 5,4 118 609,7 5,2 107 592,7 5,5
Gj.snitt
SH
62,1 137,3 2,2 61,4 134,4 2,2 63,9 153,7 2,4 86,2 187,9 2,2
Gj.snitt U 82,3 122,4 1,5 77,7 124,0 1,6 77,6 141,6 1,8 87,9 120,0 1,4
Gj.snitt
SVH
31,2 13,0 0,4 32,6 16,9 0,5 27,6 10,0 0,4 37,2 18,4 0,5
Gj.snitt KHS 5,5 3,0 0,5 1 8 8 2 6,5 3,3 - - -
Gj.snitt
PVH
- - - - - - - - - 70 262,8 3,8
Gj.snitt PH 5,4 26,6 4,9 5,6 30,0 5,4 5,6 29,0 5,2 5,1 28,2 5,5
Gj.snitt
omfang
345

Tabell V-2.41 Ferdige kandidater MNT - fag (ingeniør, siv.ing., teknologifag, mat.nat.)
2005 2006 2007 2008 Gj.snitt 05-07 Endring 2008 ift gj.snitt
HiAk 4 17 4 - 12,5 -
HiBe 255 292 271 275 265,5 9,5
HiBo 14 15 11 8 14,3 - 6,3
HBu 128 66 53 58 101 - 43
HiFi 10 12 8 9 12 - 3
HiG 132 100 91 81 108 - 27
HiHe 19 35 25 39 29,5 9,5
HiMo 25 24 15 5 26,5 - 21,5
HiNa 155 120 118 155 133 22
HiNe 14 3 11 5 9,3 - 4,3
HiNT 72 62,8 81 74 71,2 2,8
HiO 302 289 302 283 282 1
HiST 348 361 302 296 344,5 - 48,5
HiTe 157 143 123 134 148,5 - 14,5
HiTø 21 24 17 27 23 4
HiVe 100 66 71 68 80,3 - 12,3
HiØ 143 128 103 136 127 9
HiÅ 99 101 81 91 95,5 - 4,5
HSH 74 78 83 69 80 - 11
HiSF 46 33 22 19 32,8 - 13,8
NTNU 1 451 1 481,5 1 548,8 1 325,5 1 477,2 - 151,8
UMB 236 178 263 222 208,8 13,3
UiA 252 230 155 167 227,3 - 60,3
UiB 330 471 441 442 373 69
UiO 496 515 494 536 467 69
UiS 301 329 304 301 310,3 - 9,3
UiTø 116 127 113 85 111,3 - 26,3
NITH 139 114 67 94 148,3 - 54,3
Sum 5 439 5 415,3 5 177,8 5 004,5 190,0 4 814,5
346

Tabell V-2.42 Kvinneandel i MNT-fag
2005 2006 2007 2008 % endring
♀ To-talt % ♀ ♀ To-talt % ♀ ♀ To-talt % ♀ ♀ To-talt % ♀
05-08
HiAk 51 113 45,1 45 84 53,6 19 42 45,2 - - - -
HiBe 224 1373 16,3 222 1421 15,6 263 1443 18,2 320 1560 20,5 4,2
HiBo 29 88 33,0 20 58 34,5 30 83 36,1 72 138 52,2 19,2
HiBu 37 324 11,4 47 325 14,5 62 381 16,3 56 401 14,0 2,5
HiFi 39 109 35,8 68 142 47,5 41 97 42,1 45 93 48,5 12,7
HiG 65 552 11,8 59 465 12,8 81 511 15,8 101 595 17,0 5,2
HiHe 89 238 37,4 121 272 44,5 134 309 43,4 107 301 35,5 -1,8
HiMo 19 119 16,0 5 45 11,1 1 24 4,2 1 24 4,2 -11,8
HiNa 95 582 16,3 92 577 16,0 107 590 18,2 119 575 20,6 4,3
HiNe 51 120 42,5 59 123 48,0 61 127 48,0 92 212 43,4 0,9
HiNT 213 510 41,8 209 535 39,1 223 512 43,6 249 495 50,3 8,5
HiO 309 1540 20,1 310 1597 19,4 305 1545 19,8 322 1570 20,5 0,4
HiSF 106 258 41,1 80 194 41,2 157 286 54,9 169 278 60,8 19,7
HiST 212 1509 14,1 236 1625 14,5 257 1592 16,2 299 1727 17,3 3,2
HiTe 164 676 24,2 172 699 24,6 180 719 25,0 202 782 25,8 1,6
HiTø 30 166 18,1 40 174 23,0 39 187 21,0 54 210 25,5 7,5
HiVe 88 459 19,2 105 482 21,8 110 523 21,0 128 566 22,6 3,4
HiVo 97 159 60,9 45 77 58,4 38 65 58,5 92 135 67,8 6,9
HiØ 134 635 21,1 152 646 23,5 139 655 21,2 158 680 23,2 2,1
HiÅ 86 441 19,5 85 406 20,9 84 419 20,0 85 431 19,7 0,2
HSH 94 334 28,1 111 420 26,4 133 490 27,1 143 497 28,8 0,6
SH 0 0 - 1 1 100,0 1 1 100,0 - - - -
NTNU 2257 8214 27,5 2374 8239 28,8 2499 8310 30,1 2661 8572 31,0 3,6
UMB 579 1024 56,5 617 1092 56,5 611 1075 56,8 594 1063 55,9 -0,7
UiA 198 943 21,0 186 889 20,9 211 920 22,9 239 1066 22,4 1,4
UiBe 1011 2271 44,5 1032 2266 45,5 923 2076 44,5 980 2106 46,5 2,0
UiO 1511 4253 35,5 1494 4177 35,8 1455 3989 36,5 1394 3887 35,9 0,3
UiS 325 1544 21,0 366 1555 23,5 428 1698 25,2 473 1809 26,1 5,1
UiTø 240 595 40,3 239 583 41,0 228 544 41,9 250 590 42,4 2,0
NLA L 118 159 74,2 85 111 76,6 113 150 75,3 79 125 63,2 -11,0
NITH 63 564 11,2 75 562 13,3 71 489 14,5 75 458 16,4 5,2
Totalt 8534 29872 28,6 8752 29841 29,3 9004 29849 30,2 9557 30944 30,9 2,3
Tabell V-2.43 Kvinneandel i førskolelærerutdanning
2005 2006 2007 2008 % endring
Totaltaltaltalt
05-08
To-
To-
To-
♀
% ♀ ♀
% ♀ ♀
% ♀ ♀
% ♀
HiBe 496 568 87,3 502 593 84,7 453 540 83,9 470 556 84,5 -2,8
HiBo 118 131 90,1 129 149 86,6 177 195 90,8 181 198 91,4 1,3
HiFi 78 85 91,8 107 115 93,0 73 80 91,3 95 105 90,5 -1,3
HiHe 300 327 91,7 313 349 89,7 356 392 90,8 378 413 91,5 -0,2
HiNe 74 83 89,2 77 90 85,6 93 104 89,4 177 199 88,9 -0,2
HiNT 135 153 88,2 160 185 86,5 169 191 88,5 160 180 88,9 0,7
HiO 701 788 89,0 737 837 88,1 768 891 86,2 818 961 85,1 -3,8
HiSF 98 116 84,5 92 113 81,4 126 153 82,4 116 135 85,9 1,4
HiTe 405 440 92,0 409 452 90,5 458 518 88,4 538 594 90,6 -1,5
HiTø 148 175 84,6 144 173 83,2 166 201 82,6 173 222 77,9 -6,6
HiVe 269 304 88,5 323 365 88,5 327 384 85,2 306 358 85,5 -3,0
HiVo 156 169 92,3 210 227 92,5 175 183 95,6 221 234 94,4 2,1
HiØ 287 330 87,0 288 328 87,8 303 350 86,6 331 372 89,0 2,0
HSH 120 128 93,8 121 133 91,0 140 152 92,1 168 181 92,8 -0,9
SH 5 5 100,0 9 11 81,8 6 8 75,0 7 8 87,5 -12,5
UiA 353 406 86,9 367 433 84,8 423 487 86,9 435 486 89,5 2,6
UiS 345 377 91,5 339 365 92,9 394 426 92,5 371 404 91,8 0,3
DMM 529 644 82,1 563 695 81,0 580 690 84,1 607 705 86,1 4,0
NLA L 114 130 87,7 135 152 88,8 163 186 87,6 167 195 85,6 -2,1
RS 44 50 88,0 41 49 83,7 50 59 84,7 48 57 84,2 -3,8
Totalt 4775 5409 88,3 5066 5814 87,1 5400 6190 87,2 5767 6563 87,9 -0,4
347

Tabell V-2.44 Aldersmedian
2005 2006 2007 2008
HiAg 24,62 24,58 24,53 -
HiAk 34,56 34,64 34,55 34,17
HiBe 24,37 24,39 24,20 24,21
HiBo 28,55 28,77 28,84 30,53
HiBu 25,77 25,27 25,04 25,16
HiFi 32,21 32,30 31,13 31,87
HiG 25,38 25,36 24,75 24,85
HiHa 31,10 30,77 31,56 30,59
HiHe 27,62 27,28 27,63 27,94
HiL 25,11 24,98 24,77 24,39
HiMo 25,41 26,32 26,63 26,63
HiNa 26,20 25,77 25,85 25,53
HiNe 33,86 34,58 32,03 32,91
HiNT 27,41 27,73 27,55 27,34
HiO 25,28 25,29 25,25 25,24
HiSF 25,92 25,88 25,92 25,81
HiST 24,41 24,34 24,32 24,20
HiTe 25,88 26,23 25,77 25,44
HiTø 26,57 26,58 26,00 26,00
HiVe 25,90 25,97 26,37 27,70
HiVo 27,82 26,92 27,30 26,31
HiØ 25,67 25,55 25,51 25,64
HiÅ 24,34 24,21 24,16 23,83
HSH 25,79 25,84 26,06 26,59
SH - 35,17 36,30 33,04
Sum SH 25,68 25,67 25,59 25,66
NTNU 23,89 23,89 23,86 23,81
UMB 24,83 24,88 25,02 24,84
UiA - - - 24,53
UiB 24,86 24,78 24,60 24,53
UiO 25,88 25,71 25,54 25,54
UiS 25,12 24,89 24,96 24,82
UiTø 25,75 25,57 25,21 25,02
Sum U 24,98 24,90 24,77 24,68
AHO 25,35 25,17 25,54 25,54
NHH 23,99 23,98 24,02 23,96
NIH 25,02 24,94 24,21 23,86
NMH 24,87 24,97 24,89 25,00
NVH 27,05 27,09 27,11 26,89
Sum SVH 24,58 24,53 24,47 24,36
KhiB 25,88 25,74 25,79 26,15
KhiO 25,31 25,40 25,84 25,56
Sum KH 25,52 25,52 25,83 25,78
ATH 23,89 24,46 24,78 25,42
BDH 25,98 27,40 28,16 27,94
BH - - 23,45 -
MF 27,36 28,29 28,47 30,61
DH 36,18 34,77 34,98 35,73
DMM 24,37 24,45 24,26 24,11
FM - 23,35 22,69 24,05
HDH 31,91 29,31 30,50 32,25
HD 28,62 - 29,30 29,41
LDH 27,09 26,45 25,95 25,65
CK - - - 22,91
MG 23,19 23,34 23,50 23,21
MHS 27,02 28,06 29,04 30,00
NLA BM 25,15 25,48 24,72 25,75
NLA L 25,23 24,83 26,00 25,43
NITH - 23,75 24,02 23,37
NRH 22,68 23,12 23,15 -
OM 23,17 23,28 23,10 -
RH 29,20 - - -
Sum PS 26,14 25,75 25,95 26,33
Sum alle 25,32 25,26 25,17 25,13
Kilde: DBH
Metode: Aldersmedian er den alderen der 50 % av studentene innen en gruppe er yngre, og 50 % er eldre. Indikatoren er ment å gi
et enkelt bilde på den generelle alderssammensetningen av studentmassen.I DBH er intervallene på alderskohortene fem år.
Median alder ligger i den første alderskohorten der summen av prosentvis andel studenter fra den aktuelle alderskohorten og
tidligere alderskohorten er over 50 %. Det er et målepunkt inn og ut av hver kohort. Indikatoren ”aldersmedian” forutsetter at
utviklingen inne den aktuelle alderskohorten er lineær. Det vil den i praksis ikke være, men avviket dette medfører vil ikke i
vesentlig grad forringe funksjonaliteten av indikatoren.
Aldersmedian = A1 + (A2-A1)(50-y1)/(y2-y1). A1 = laveste alder i den aktuelle alderskohorten. A2 er høyeste alder i den aktuelle
alderskohorten. y1 er prosentandelen studenter ved A1. y2 er prosentandelen studenter ved A2. Siden aldersintervallene er fem år
er A2-A1 = 5, uansett hvilken alderskohort median alder befinner seg i. y2 – y1 er prosentandelen studenter i den aktuelle
alderskohorten.
Eksempel: 12,4 % av de registrerte studentene på statlige høyskoler i 2005 var i aldersgruppen 16-20 år. 40,2 % var i
aldersgruppen 21-25 år. Median alder er derfor 21 + 5(50-12,4)/40,2 = 25,68.
348

Tabell V-2.45 Differanse aldersmedian totalt og i korte profesjonsutdanninger
Aldersmedian Aldersmedian Differanse
totalt profesjonsutd.
HiAk 34,17 30,76 3,41
HiBe 24,21 23,86 0,35
HiBo 30,53 25,48 5,05
HiBu 25,16 24,50 0,66
HiFi 31,87 29,84 2,03
HiG 24,85 24,82 0,03
HiHa 30,59 28,97 1,62
HiHe 27,94 25,19 2,75
HiL 24,39 24,08 0,31
HiMo 26,63 25,78 0,85
HiNa 25,53 24,61 0,92
HiNe 32,91 31,68 1,23
HiNT 27,34 24,22 3,12
HiO 25,24 24,62 0,62
HiSF 25,81 24,55 1,26
HiST 24,20 23,71 0,49
HiTe 25,44 25,18 0,26
HiTø 26,00 24,75 1,25
HiVe 27,70 25,00 2,7
HiVo 26,31 24,17 2,14
HiØ 25,64 24,67 0,97
HiÅ 23,83 23,92 -0,09
HSH 26,59 24,76 1,83
SH 33,04 27,87 5,17
Totalt SH 25,66 24,65 1,01
NTNU 23,81 39,36 -15,55
UiA 24,53 23,98 0,55
UiB 24,53 23,82 0,71
UiO 25,54 24,71 0,83
UiS 24,82 24,07 0,75
Totalt U 24,68 24,10 0,58
BDH 27,94 24,46 3,48
DH 35,73 29,64 6,09
DMM 24,11 23,67 0,44
HDH 32,25 24,15 8,1
HD 29,41 25,01 4,4
NLA L 25,43 23,88 1,55
NITH 23,37 26,82 -3,45
Totalt PS 26,33 25,17 1,16
Totalt alle 25,13 24,61 0,52
349

Vedlegg 3
Forskning
350

Stillingsstruktur
Tabell V-3.1a Stillinger ved universitetene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 554,6 21,5 550,9 22,1 559,6 23,1 559,1 21,0
Professor II 47,1 1,8 46,5 1,9 43,5 1,8 41,6 1,6
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - 1 0,0 1 0,0 4 0,2
Førsteamanuensis 388,7 15,1 409,3 16,5 403,4 16,7 411,9 15,5
Førstelektor 8,9 0,3 10,1 0,4 11,9 0,5 12,7 0,5
Sum førstestillinger 999,2 38,7 1 017,8 40,9 1 019,3 42,1 1 029,2 38,7
Amanuensis 34,1 1,3 30,3 1,2 25,9 1,1 23,9 0,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 147,2 5,7 148,8 6,0 118,4 4,9 128,8 4,8
Forsker 131,4 5,1 148,5 6,0 149,1 6,2 180,4 6,8
Postdoktor 198,3 7,7 168,4 6,8 167,0 6,9 192,8 7,3
Stipendiat 941,6 36,5 894,0 35,9 888,6 36,7 1 052,2 39,6
Vitenskapelig assistent 126,7 4,9 76,7 3,1 50,9 2,1 49,6 1,9
Høgskolelærer/øvingslærer 3,4 0,1 3,3 0,1 2,4 0,1 0,8 0,0
Sum und., forsk. rekr 2 581,9 100 2 487,7 100,0 2 421,6 100 2 657,5 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling 3,8 - 3,8 - 4 - 4 -
Bibliotekstillinger 73,9 - 77,4 - 70,5 - 71,1 -
Ingeniører 575,1 - 600,0 - 589,6 - 597,8 -
Tekniske stillinger for u/f/f 11,9 - 7,8 - 3 - 4 -
Sum støttestillinger 664,6 - 688,9 - 667,1 - 676,9 -
Sum 3 246,5 - 3 176,6 - 3 088,8 - 3 334,4 -
Universitetet for miljø- og biovitenskap
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 109,6 25,1 113,5 24,9 117,9 23,4 123,2 24,2
Professor II 5,4 1,2 6,2 1,4 6,6 1,3 8,5 1,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 0,2 1 0,2
Førsteamanuensis 115,7 26,5 117,0 25,7 120,1 23,8 112,5 22,1
Førstelektor 1 0,2 2 0,4 - - - -
Sum førstestillinger 231,6 53,1 238,6 52,5 245,6 48,7 245,2 48,2
Amanuensis 6,9 1,6 5,9 1,3 6,9 1,4 7,5 1,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 6,8 1,6 6,8 1,5 11,9 2,4 12,5 2,5
Forsker 36,9 8,5 41,3 9,1 52,3 10,4 53,3 10,5
Postdoktor 37,0 8,5 37,5 8,2 44,3 8,8 44,3 8,7
Stipendiat 106,2 24,4 111,8 24,6 134,5 26,7 141,1 27,7
Vitenskapelig assistent 10,6 2,4 12,9 2,8 8,9 1,8 4,7 0,9
Sum und., forsk. rekr 435,9 100,0 454,8 100 504,4 100,0 508,6 100,0
Bibliotekstillinger 8,8 - 9 - 8,8 - 8,8 -
Ingeniører 67,5 - 68,9 - 96,9 - 151,7 -
Tekniske stillinger for u/f/f 76,2 - 76,0 - 48,0 - 17,2 -
Sum støttestillinger 152,5 - 153,8 - 153,7 - 177,7 -
Sum 588,4 - 608,7 - 658,1 - 686,3 -
351

Universitetet i Agder
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 63,4 13,4 63,9 13,2 68,8 14,8 80,0 15,2
Professor II 3,4 0,7 4,2 0,9 3,0 0,6 3,7 0,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 4 0,8 4 0,8 3 0,6 2 0,4
Førsteamanuensis 99,6 21,2 103,7 21,4 99,6 21,4 118,1 22,5
Førstelektor 48,2 10,2 56,6 11,7 61,9 13,3 59,3 11,3
Sum førstestillinger 218,5 46,4 232,4 48,0 236,2 50,9 263,0 50,2
Amanuensis 9 1,9 8 1,7 6,6 1,4 6,6 1,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 163,0 34,6 161,5 33,4 147,7 31,8 156,2 29,8
Forsker 2,8 0,6 1,6 0,3 0,8 0,2 4,0 0,8
Postdoktor 5,8 1,2 6,6 1,4 5,8 1,2 5,3 1,0
Stipendiat 55,9 11,9 58,5 12,1 53,9 11,6 73,5 14,0
Vitenskapelig assistent 1 0,2 0,3 0,1 - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 15,1 3,2 15,3 3,2 13,4 2,9 15,8 3,0
Sum und., forsk. rekr 471,2 100,0 484,2 100,0 464,5 100,0 524,4 100,0
Bibliotekstillinger 20 - 22,0 - 19,1 - 19,3 -
Ingeniører 43,3 - 42,8 - 36,8 - 43 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3,5 - 3,5 - 2,5 - 4,3 -
Sum støttestillinger 66,8 - 68,3 - 58,4 - 66,6 -
Sum 538,0 - 552,4 - 522,9 - 591,0 -
Universitetet i Bergen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 451,8 26,9 448,5 25,1 451,8 24,2 458,8 23,4
Professor II 26,5 1,6 25,1 1,4 28,9 1,5 31,9 1,6
Førsteamanuensis 347,6 20,7 373,8 20,9 380,0 20,3 365,7 18,7
Førstelektor 21,2 1,3 25,7 1,4 14,5 0,8 22,6 1,2
Sum førstestillinger 847,0 50,4 873,1 48,9 875,3 46,8 879,0 44,9
Amanuensis 25,5 1,5 23,3 1,3 21 1,1 17 0,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 130,1 7,7 116,5 6,5 123,6 6,6 115,4 5,9
Forsker 40,8 2,4 43,6 2,4 61,8 3,3 85,0 4,3
Postdoktor 137,9 8,2 138,2 7,7 157,6 8,4 172,8 8,8
Stipendiat 468,1 27,8 548,4 30,7 590,2 31,6 650,8 33,3
Vitenskapelig assistent 30,7 1,8 41,6 2,3 38,7 2,1 33,3 1,7
Høgskolelærer/øvingslærer 1,5 0,1 1 0,1 1,3 0,1 3,1 0,2
Sum und., forsk. rekr 1 681,5 100 1 785,7 100 1 869,4 100 1 956,4 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 29,8 - 33,2 - 36,1 - 41,7 -
Bibliotekstillinger 56,3 - 58,8 - 56,9 - 56,2 -
Ingeniører 266,5 - 288,2 - 304,5 - 326,0 -
Tekniske stillinger for u/f/f 133,5 - 130,5 - 131,2 - 89,3 -
Sum støttestillinger 486,1 - 510,6 - 528,7 - 513,2 -
Sum 2 167,6 - 2 296,3 - 2 398,1 - 2 469,6 -
Universitetet i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 757,0 25,8 781,2 25,1 793,2 24,9 802,5 24,4
Professor II 58,2 2,0 59,2 1,9 59,7 1,9 59,7 1,8
Førsteamanuensis 380,8 13,0 374,3 12,0 376,3 11,8 376,1 11,4
Førstelektor 33,2 1,1 33,8 1,1 30,9 1,0 29,8 0,9
Sum førstestillinger 1 229,3 41,9 1 248,5 40,1 1 260,1 39,5 1 268,0 38,5
Amanuensis 25,9 0,9 26,1 0,8 24,1 0,8 19,0 0,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 145,0 4,9 149,3 4,8 159,5 5,0 145,9 4,4
Forsker 248,0 8,5 285,5 9,2 316,0 9,9 329,1 10,0
Postdoktor 272,7 9,3 275,5 8,9 298,1 9,4 331,9 10,1
Stipendiat 890,3 30,4 1 013,6 32,6 976,2 30,6 1 068,3 32,5
Vitenskapelig assistent 119,9 4,1 113,2 3,6 152,2 4,8 127,8 3,9
Sum und., forsk. rekr 2 931,2 100,0 3 111,6 100 3 186,3 100,0 3 290,1 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 32,0 - 35,5 - 37,4 - 37,3 -
Bibliotekstillinger 115,6 - 118,7 - 111,4 - 111,0 -
Ingeniører 737,7 - 746,7 - 776,8 - 781,3 -
Tekniske stillinger for u/f/f 120,7 - 115,4 - 109,4 - 71,5 -
Sum støttestillinger 1 005,9 - 1 016,3 - 1 035,0 - 1 001,1 -
Sum 3 937,1 - 4 127,9 - 4 221,3 - 4 291,2 -
352

Universitetet i Stavanger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 55,9 11,0 63,5 12,1 65,0 11,9 80,1 13,5
Professor II 8,5 1,7 7,9 1,5 7,2 1,3 8,4 1,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 0,2 0,8 0,2 - - - -
Førsteamanuensis 132,3 26,0 141,1 26,9 151,8 27,9 166,8 28,0
Førstelektor 22,2 4,4 30,5 5,8 33,5 6,2 31,5 5,3
Sum førstestillinger 219,9 43,3 243,7 46,4 257,4 47,3 286,8 48,2
Amanuensis 14 2,8 13 2,5 13 2,4 10 1,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 184,7 36,3 157,4 30,0 151,1 27,8 152,4 25,6
Postdoktor 5 1,0 13 2,5 15,6 2,9 19,6 3,3
Stipendiat 59,2 11,6 79,8 15,2 90,3 16,6 109,2 18,3
Vitenskapelig assistent 5,9 1,2 1,5 0,3 2,1 0,4 4,9 0,8
Høgskolelærer/øvingslærer 19,5 3,8 17,1 3,3 15,0 2,7 12,3 2,1
Sum und., forsk. rekr 508,2 100,0 525,4 100 544,5 100 595,3 100
Bibliotekstillinger 22,8 - 22,6 - 24,1 - 23,9 -
Ingeniører 33,4 - 31,8 - 33,1 - 30,7 -
Tekniske stillinger for u/f/f 4 - 3,5 - 5 - 4 -
Sum støttestillinger 60,2 - 57,9 - 62,1 - 58,6 -
Sum 568,4 - 583,4 - 606,7 - 653,9 -
Universitetet i Tromsø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 221,2 22,4 212,0 21,0 220,3 20,9 220,1 19,7
Professor II 16,0 1,6 18,3 1,8 16,5 1,6 18,3 1,6
Førsteamanuensis 217,2 22,0 220,7 21,9 222,9 21,2 234,7 21,0
Førstelektor 8 0,8 10,0 1,0 11,8 1,1 15,2 1,4
Sum førstestillinger 462,4 46,8 461,0 45,7 471,5 44,8 488,3 43,6
Amanuensis 30,1 3,0 30,2 3,0 18,2 1,7 12,2 1,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 75,9 7,7 67,3 6,7 69,0 6,6 57,4 5,1
Forsker 57,3 5,8 64,7 6,4 75,3 7,2 78,7 7,0
Postdoktor 61,2 6,2 61,0 6,0 73,6 7,0 113,1 10,1
Stipendiat 267,9 27,1 293,7 29,1 321,8 30,6 343,4 30,7
Vitenskapelig assistent 33,1 3,3 31,0 3,1 22,8 2,2 25,6 2,3
Høgskolelærer/øvingslærer 1 0,1 1 0,1 - - - -
Sum und., forsk. rekr 988,8 100,0 1 009,7 100,0 1 052,1 100,0 1 118,7 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 1 - 2 - 1 - 1 -
Bibliotekstillinger 48,4 - 48,2 - 41 - 41,9 -
Ingeniører 209,1 - 224,6 - 222,9 - 234,3 -
Tekniske stillinger for u/f/f 45,7 - 45,6 - 61,2 - 64,5 -
Sum støttestillinger 304,1 - 320,4 - 326,1 - 341,6 -
Sum 1 292,8 - 1 330,1 - 1 378,3 - 1 460,4 -
Tabell V-3.1b Stillinger ved de vitenskapelige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall
Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 19,7 32,1 20,8 30,2 22,1 34,3 20,1 29,6
Professor II 1,2 2,0 1,2 1,7 1,4 2,2 2,7 4,0
Førsteamanuensis 14,1 23,0 12,6 18,3 11,1 17,2 9 13,3
Sum førstestillinger 35,0 57,1 34,6 50,2 34,6 53,6 31,8 46,9
Amanuensis 2,8 4,6 1,8 2,6 1,8 2,8 1,8 2,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 14,5 23,7 14,5 21,0 11,2 17,4 6,2 9,1
Forsker - - 1 1,5 1 1,6 3 4,4
Postdoktor - - 2 2,9 1 1,6 2 2,9
Stipendiat 9 14,7 15 21,8 14,9 23,1 23 33,9
Sum und., forsk. rekr 61,3 100 68,9 100,0 64,5 100 67,8 100
Bibliotekstillinger 4 - 2,8 - 1 - 3 -
Sum støttestillinger 4 - 2,8 - 1 - 3 -
Sum 65,3 - 71,7 - 65,5 - 70,8 -
353

Norges handelshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 53,3 25,6 56,2 27,9 64,9 29,4 65,6 29,9
Professor II 6,6 3,2 5,9 2,9 6,5 2,9 7,1 3,2
Førsteamanuensis 55,2 26,5 52,6 26,1 50,3 22,7 49,3 22,4
Sum førstestillinger 115,0 55,3 114,7 57,0 121,7 55,0 122,0 55,5
Amanuensis 6,9 3,3 5,9 2,9 4,9 2,2 3,9 1,8
Univ.lektor/høgsk.lektor 5,9 2,8 6,9 3,4 5,6 2,5 7,6 3,5
Forsker 2 1,0 2 1,0 1,5 0,7 4,5 2,0
Postdoktor 11,9 5,7 9 4,5 18,8 8,5 17,2 7,8
Stipendiat 60,9 29,3 57,4 28,5 63,1 28,5 62,9 28,6
Vitenskapelig assistent 5,3 2,5 5,5 2,7 5,4 2,5 1,7 0,8
Sum und., forsk. rekr 207,8 100,0 201,3 100,0 221,0 100 219,7 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - - - 3,9 -
Bibliotekstillinger 9 - 9 - 9 - 8,8 -
Ingeniører 9,0 - 12,5 - 10 - 10 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - - - - - - -
Sum støttestillinger 19,0 - 21,5 - 19 - 22,7 -
Sum 226,8 - 222,8 - 240,0 - 242,4 -
Norges idrettshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 13,3 14,6 13,7 14,0 16,3 16,5 12,7 12,3
Professor II 1,6 1,8 1,4 1,4 - - 2,6 2,5
Førsteamanuensis 17,5 19,2 17,3 17,7 16,6 16,8 19,8 19,2
Sum førstestillinger 32,4 35,6 32,4 33,2 32,9 33,4 35,1 34,1
Amanuensis 4 4,4 4 4,1 4 4,1 4 3,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 11,3 12,4 14,8 15,1 12,5 12,7 15,8 15,3
Forsker 5,5 6,0 9,7 9,9 7,8 7,9 8,7 8,4
Postdoktor 1 1,1 2 2,0 2 2,0 2 1,9
Stipendiat 31,4 34,5 30,3 31,0 34,6 35,1 33,1 32,1
Vitenskapelig assistent 1,5 1,6 3,6 3,7 4,8 4,9 4,2 4,0
Høgskolelærer/øvingslærer 4 4,4 1 1,0 - - 0,3 0,2
Sum und., forsk. rekr 91,1 100,0 97,7 100,0 98,6 100 103,1 100,0
Bibliotekstillinger 4 - 4,5 - 3,8 - 3,8 -
Ingeniører 9,5 - 12,5 - 14 - 15,3 -
Sum støttestillinger 13,5 - 17 - 17,8 - 19,1 -
Sum 104,6 - 114,7 - 116,4 - 122,2 -
Norges musikkhøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 33,0 30,7 36,7 27,8 37,8 29,8 36,4 29,7
Professor II - - - - - - 0,2 0,2
Førsteamanuensis 37,8 35,3 40,6 30,7 40,3 31,8 41,2 33,7
Førstelektor 7,3 6,8 - - 10,8 8,5 10,8 8,8
Sum førstestillinger 78,0 72,8 77,3 58,6 88,8 70,1 88,5 72,3
Amanuensis 3,3 3,0 3,8 2,9 2,7 2,1 2,1 1,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 14,9 13,9 37,7 28,6 18,1 14,2 13,4 10,9
Postdoktor 2 1,9 - - - - 1 0,8
Stipendiat 9 8,4 13,2 10,0 17,2 13,5 17,2 14,0
Høgskolelærer/øvingslærer - - - - - - 0,3 0,2
Sum und., forsk. rekr 107,2 100,0 131,9 100 126,7 100,0 122,4 100
Bibliotekstillinger 5 - 7,2 - 5,2 - 5,2 -
Ingeniører 2 - 4,0 - 4 - 4 -
Tekniske stillinger for u/f/f - - 0,3 - 1,3 - 1,3 -
Sum støttestillinger 7 - 11,4 - 10,5 - 10,5 -
Sum 114,2 - 143,3 - 137,2 - 132,9 -
354

Norges veterinærhøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 45,6 26,5 45,6 25,3 45,3 25,4 43,5 23,2
Professor II - - 1 0,6 1 0,6 - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - 0,2 0,1
Førsteamanuensis 35,1 20,4 38,2 21,2 40,9 22,9 47,0 25,0
Førstelektor 0,2 0,1 0,2 0,1 1,2 0,7 0,2 0,1
Sum førstestillinger 80,9 47,0 85,0 47,2 88,4 49,5 90,9 48,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 7,3 4,2 7,3 4,1 9,3 5,2 10,3 5,5
Forsker 22,1 12,8 19,9 11,0 16,6 9,3 13,6 7,2
Postdoktor 13,8 8,0 16,6 9,2 14,8 8,3 13,6 7,2
Stipendiat 47,1 27,4 46,3 25,7 47,4 26,6 56,4 30,0
Vitenskapelig assistent 1 0,6 5 2,8 2 1,1 3 1,6
Sum und., forsk. rekr 172,2 100,0 180,1 100 178,5 100,0 187,8 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling 22,7 - 21 - 18,8 - 14 -
Bibliotekstillinger 3,5 - 3,5 - 2,6 - 2,5 -
Ingeniører 76,6 - 71,6 - 76,6 - 70,5 -
Tekniske stillinger for u/f/f 58,5 - 62,4 - 70,5 - 71,5 -
Sum støttestillinger 161,3 - 158,5 - 168,5 - 158,5 -
Sum 333,5 - 338,6 - 347,0 - 346,3 -
Tabell V-3.1c Stillinger ved de statlige høyskolene
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Høgskolen i Akershus
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 7 4,6 9,2 6,1 9,8 6,3 10,6 6,3
Professor II 0,6 0,4 1 0,7 1,0 0,6 0,8 0,5
Førsteamanuensis 15,8 10,3 18,8 12,4 26,5 16,9 28,1 16,8
Førstelektor 13,1 8,6 12,5 8,3 12,5 8,0 15 9,0
Sum førstestillinger 36,4 23,9 41,5 27,4 49,8 31,8 54,5 32,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 91,0 59,8 86,9 57,3 85,9 54,8 87,8 52,5
Forsker - - - - - - 1 0,6
Postdoktor 0,5 0,3 0,5 0,3 1 0,6 1 0,6
Stipendiat 6 3,9 6,6 4,3 9,1 5,8 12 7,2
Høgskolelærer/øvingslærer 18,3 12,0 16,1 10,6 11,0 7,0 10,9 6,5
Sum und., forsk. rekr 152,2 100 151,5 100 156,7 100 167,2 100
Bibliotekstillinger 8,9 - 8,4 - 8 - 6,6 -
Ingeniører - - - - - - 1 -
Sum støttestillinger 8,9 - 8,4 - 8 - 7,6 -
Sum 161,1 - 159,9 - 164,7 - 174,8 -
Høgskolen i Bergen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 5 1,2 8 2,0 12,0 2,8 12,4 2,7
Professor II 1,8 0,4 1,8 0,4 2,4 0,6 3,0 0,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - 1 0,2
Førsteamanuensis 58,8 14,4 64,5 15,7 69,7 16,2 84,7 18,7
Førstelektor 26,2 6,4 30,9 7,5 30,1 7,0 37 8,2
Sum førstestillinger 91,7 22,5 105,2 25,7 114,2 26,6 138,0 30,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 256,8 63,1 252,6 61,6 259,2 60,3 269,6 59,6
Stipendiat 17 4,2 15 3,7 13,8 3,2 11,8 2,6
Vitenskapelig assistent - - - - 1 0,2 - -
Høgskolelærer/øvingslærer 41,6 10,2 37,2 9,1 41,6 9,7 32,7 7,2
Sum und., forsk. rekr 407,1 100,0 410,0 100,0 429,9 100 452,1 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - 10 - 11 -
Bibliotekstillinger 13,5 - 13,8 - 14,6 - 13,4 -
Ingeniører 29,4 - 29 - 28 - 26,5 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3 - 2 - 1,8 - 1,8 -
Sum støttestillinger 45,8 - 44,8 - 54,4 - 52,7 -
Sum 452,9 - 454,7 - 484,2 - 504,8 -
355

Høgskolen i Bodø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 25,4 8,9 26,1 9,0 31,0 10,8 32,4 10,4
Professor II 4,8 1,7 4,2 1,4 - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 2 0,7 3 1,0 3 1,0 4,6 1,5
Førsteamanuensis 50,5 17,6 52,8 18,3 53,0 18,4 62,8 20,1
Førstelektor 23,7 8,3 26,2 9,1 31,2 10,9 34,5 11,0
Sum førstestillinger 106,4 37,1 112,3 38,8 118,2 41,1 134,3 43,0
Amanuensis 16 5,6 13,2 4,6 12 4,2 13,6 4,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 84,8 29,6 88,9 30,7 83,6 29,1 86,0 27,5
Forsker 6,5 2,3 4,5 1,6 4,5 1,6 5,5 1,8
Postdoktor 1,4 0,5 0,4 0,1 5 1,7 5 1,6
Stipendiat 36,9 12,9 36,2 12,5 40,3 14,0 43,8 14,0
Vitenskapelig assistent - - 1,4 0,5 0,8 0,3 - -
Høgskolelærer/øvingslærer 34,8 12,2 32,4 11,2 23,0 8,0 24,1 7,7
Sum und., forsk. rekr 286,8 100 289,2 100 287,3 100 312,3 100,0
Bibliotekstillinger 13,7 - 12,6 - 11 - 12,5 -
Ingeniører 10 - 9 - 18,5 - 23,5 -
Tekniske stillinger for u/f/f 10,8 - 9,5 - 5 - 2 -
Sum støttestillinger 34,5 - 31,1 - 34,5 - 38 -
Sum 321,3 - 320,3 - 321,8 - 350,3 -
Høgskolen i Buskerud
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 6 4,3 5,6 3,8 7,2 4,6 10,6 6,2
Professor II 2,2 1,6 1,4 0,9 1,8 1,1 1,4 0,8
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 0,7 1 0,7 1 0,6 2 1,2
Førsteamanuensis 23,8 17,2 30,0 20,2 33,9 21,6 32,7 19,2
Førstelektor 20,2 14,6 23,9 16,1 24,7 15,7 26,4 15,5
Sum førstestillinger 53,2 38,4 61,9 41,7 68,6 43,7 73,1 42,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 65,4 47,3 68,1 46,0 69,5 44,2 73,1 42,9
Stipendiat 12 8,7 11,8 7,9 13,8 8,8 19,8 11,6
Vitenskapelig assistent - - - - 1 0,6 1 0,6
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 5,6 6,5 4,4 4,2 2,7 3,6 2,1
Sum und., forsk. rekr 138,4 100 148,3 100 157,0 100 170,4 100,0
Bibliotekstillinger 10 - 9,5 - 11,6 - 11,4 -
Ingeniører 16,4 - 13,4 - 12,4 - 12,4 -
Sum støttestillinger 26,4 - 22,9 - 24,0 - 23,8 -
Sum 164,8 - 171,2 - 181,0 - 194,2 -
Høgskolen i Finnmark
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 1,5 1,0 2,5 1,6 2,9 1,9 1,5 1,0
Professor II - - 0,9 0,6 - - 0,4 0,3
Førsteamanuensis 26 17,7 21,1 13,9 21,2 14,0 23,5 15,7
Førstelektor 14,7 10,0 13,1 8,7 16,6 11,0 17,8 11,9
Sum førstestillinger 42,2 28,7 37,7 24,8 40,7 26,9 43,2 28,9
Amanuensis 7 4,8 6 4,0 6 4,0 6 4,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 66,9 45,5 78,6 51,8 74,0 48,9 70 46,9
Stipendiat 8 5,4 6 4,0 8 5,3 10,3 6,9
Høgskolelærer/øvingslærer 22,8 15,5 23,5 15,5 22,5 14,9 19,9 13,3
Sum und., forsk. rekr 146,9 100 151,7 100,0 151,2 100 149,4 100
Bibliotekstillinger 3,4 - 3 - 4,2 - 5,2 -
Ingeniører 5 - 5 - 7 - 7 -
Sum støttestillinger 8,4 - 8 - 11,2 - 12,2 -
Sum 155,3 - 159,7 - 162,4 - 161,6 -
356

Høgskolen i Gjøvik
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 6,5 4,9 9,6 6,9 11,1 8,2 13,3 9,4
Professor II 1,2 0,9 1,4 1,0 1,5 1,1 1,7 1,2
Førsteamanuensis 24,1 18,1 23,9 17,1 23,3 17,1 25,1 17,8
Førstelektor 5,4 4,1 4,4 3,1 10,3 7,6 10,6 7,5
Sum førstestillinger 37,2 27,9 39,3 28,1 46,1 34,0 50,7 35,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 47 35,3 49,2 35,2 47,2 34,8 49,5 35,0
Forsker 1 0,8 1,5 1,1 - - 2 1,4
Stipendiat 14,2 10,7 13,7 9,8 13,2 9,7 15 10,6
Høgskolelærer/øvingslærer 33,7 25,3 36,1 25,8 29,2 21,5 24,0 17,0
Sum und., forsk. rekr 133,1 100,0 139,8 100 135,7 100 141,1 100
Bibliotekstillinger 6 - 6 - 6 - 5 -
Ingeniører 11 - 10 - 9,2 - 11,2 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - 1 - - -
Sum støttestillinger 18 - 17 - 16,2 - 16,2 -
Sum 151,1 - 156,8 - 151,9 - 157,3 -
Høgskolen i Harstad
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - - - 1,5 1,8 1 1,2
Professor II 0,2 0,3 0,2 0,3 0,6 0,7 0,6 0,7
Førsteamanuensis 5,2 6,8 8,4 11,3 12 14,1 14,1 16,4
Førstelektor 13 16,9 13,8 18,5 11,2 13,2 13,4 15,5
Sum førstestillinger 18,4 23,9 22,4 30,1 25,3 29,8 29,2 33,8
Amanuensis 3 3,9 2 2,7 4 4,7 4 4,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 38,5 50,1 35,6 47,8 37,3 43,9 36,2 41,9
Stipendiat 5 6,5 5 6,7 8 9,4 6 6,9
Høgskolelærer/øvingslærer 12 15,6 9,5 12,7 10,4 12,2 11 12,7
Sum und., forsk. rekr 76,9 100,0 74,5 100 84,9 100 86,4 100,0
Bibliotekstillinger 2,5 - 2,5 - 4 - 4 -
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 3,5 - 3,5 - 5 - 5 -
Sum 80,4 - 78,0 - 89,9 - 91,4 -
Høgskolen i Hedmark
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 6,6 2,8 8,2 3,5 10,3 3,9 12,4 4,3
Professor II 1,4 0,6 1,4 0,6 0,8 0,3 1 0,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 3 1,3 2 0,8 2 0,8 2 0,7
Førsteamanuensis 37,9 16,2 39,8 16,9 46,5 17,7 54,7 19,0
Førstelektor 25,5 10,9 33,9 14,4 30,4 11,5 30,4 10,6
Sum førstestillinger 74,5 31,8 85,2 36,1 89,9 34,2 100,4 35,0
Amanuensis 8 3,4 6,1 2,6 5,0 1,9 4 1,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 111,3 47,6 105,3 44,6 124,3 47,2 137,4 47,9
Forsker 1 0,4 0,5 0,2 1 0,4 1 0,3
Stipendiat 14,6 6,2 18,3 7,8 21,3 8,1 24,9 8,7
Høgskolelærer/øvingslærer 24,5 10,5 20,5 8,7 21,7 8,3 19,3 6,7
Sum und., forsk. rekr 233,8 100 235,9 100,0 263,2 100,0 287,1 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - 0,1 - - -
Bibliotekstillinger 14 - 15,6 - 13 - 13,6 -
Ingeniører 7 - 7,2 - 9,5 - 9,7 -
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 3 - 5 - 3 -
Sum støttestillinger 23 - 25,8 - 27,6 - 26,3 -
Sum 256,8 - 261,7 - 290,8 - 313,4 -
357

Høgskolen i Lillehammer
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 18 13,2 22,2 15,3 24,6 16,1 30 18,4
Professor II 1 0,7 1,3 0,9 2,1 1,4 2,3 1,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 0,7 1,6 1,1 1,6 1,0 1,6 1,0
Førsteamanuensis 35,5 26,0 38 26,2 37 24,2 38,5 23,6
Førstelektor 14,4 10,6 16 11,0 15,1 9,9 18,7 11,4
Sum førstestillinger 69,9 51,3 79,1 54,5 80,5 52,6 91,0 55,9
Amanuensis 9,6 7,1 9 6,2 8 5,2 7 4,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 33,1 24,3 33,8 23,3 42,1 27,5 43,4 26,6
Stipendiat 12,3 9,0 13 8,9 13,4 8,7 13,6 8,3
Høgskolelærer/øvingslærer 11,4 8,4 10,4 7,1 9,1 6,0 8,0 4,9
Sum und., forsk. rekr 136,2 100,0 145,3 100 153,0 100 162,9 100
Bibliotekstillinger 5,2 - 5,3 - 5,8 - 6,5 -
Ingeniører 8,8 - 9,6 - 9,8 - 9,6 -
Tekniske stillinger for u/f/f 4 - 2 - - - - -
Sum støttestillinger 18,0 - 16,9 - 15,6 - 16,1 -
Sum 154,1 - 162,1 - 168,6 - 178,9 -
Høgskolen i Molde
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 9 8,6 10 9,9 10 9,8 12 11,4
Professor II 1,7 1,6 1,4 1,4 1,9 1,9 2,4 2,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 1,0 0,6 0,6 0,6 0,6 0,3 0,3
Førsteamanuensis 17,9 17,2 17,3 17,1 21,6 21,3 20,7 19,6
Førstelektor 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,5 3,2 3,0
Sum førstestillinger 33,4 32,0 32,9 32,6 37,7 37,1 38,6 36,6
Amanuensis 12,4 11,9 11,8 11,7 10,6 10,4 10,6 10,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 26 24,9 24,0 23,7 27,1 26,7 30,6 29,0
Forsker - - - - - - 0,2 0,2
Postdoktor - - 1 1,0 2 2,0 2 1,9
Stipendiat 14 13,4 15 14,8 12 11,8 13,4 12,7
Høgskolelærer/øvingslærer 18,5 17,7 16,4 16,2 12,2 12,0 10,0 9,4
Sum und., forsk. rekr 104,3 100 101,1 100,0 101,6 100 105,4 100,0
Bibliotekstillinger 6,3 - 6,4 - 6,6 - 6,9 -
Ingeniører 4 - 4 - 3,8 - 3,9 -
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 2 - 2 - 2 -
Sum støttestillinger 12,3 - 12,4 - 12,4 - 12,8 -
Sum 116,5 - 113,4 - 114,0 - 118,2 -
Høgskolen i Narvik
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 4,9 5,1 5,2 5,4 7,2 7,1 8,4 7,7
Professor II 2 2,1 2,2 2,3 2,5 2,5 2,9 2,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 0,9
Førsteamanuensis 18 18,8 18 18,8 21 20,7 19,4 17,9
Førstelektor 13,8 14,4 12 12,5 10,4 10,3 10,9 10,1
Sum førstestillinger 39,7 41,5 38,4 40,1 42,1 41,5 42,6 39,3
Amanuensis 1 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 39,2 41,0 39,3 41,1 39,6 39,0 41,2 37,9
Stipendiat 7 7,3 9 9,4 10 9,9 14 12,9
Vitenskapelig assistent 1 1,0 1 1,0 - - 1 0,9
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 8,2 7,5 7,9 9,2 9,1 9,2 8,5
Sum und., forsk. rekr 95,7 100,0 95,8 100,0 101,4 100 108,5 100,0
Bibliotekstillinger 4 - 4 - 4 - 4 -
Ingeniører 15 - 14,6 - 12,6 - 12,1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,6 - 0,6 - 0,6 - 0,6 -
Sum støttestillinger 19,6 - 19,2 - 17,2 - 16,7 -
Sum 115,3 - 115,0 - 118,6 - 125,1 -
358

Høgskolen i Nesna
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 0,2 0,2 1 1,2 1,2 1,5
Professor II - - - - 0,2 0,2 - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1,2 1,4 2,6 3,2
Førsteamanuensis 10,4 13,0 11,4 13,5 10,2 12,1 9,8 12,0
Førstelektor 10 12,5 10,2 12,1 10,7 12,6 10,5 12,9
Sum førstestillinger 20,4 25,5 21,8 25,8 23,3 27,5 24,1 29,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 53,7 67,0 54,6 64,6 55,4 65,4 44,8 55,2
Stipendiat 3 3,7 4 4,7 3 3,5 2 2,5
Høgskolelærer/øvingslærer 3 3,7 4,2 4,9 3 3,5 10,3 12,7
Sum und., forsk. rekr 80,1 100 84,6 100,0 84,7 100,0 81,2 100
Bibliotekstillinger 3 - 4 - 4 - 4 -
Sum støttestillinger 3 - 4 - 4 - 4 -
Sum 83,1 - 88,6 - 88,7 - 85,2 -
Høgskolen i Nord-Trøndelag
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 3,2 1,3 4,2 1,7 4,2 1,8 4,8 2,1
Professor II 0,8 0,3 1,2 0,5 1,2 0,5 0,8 0,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0,4
Førsteamanuensis 31,8 13,2 33,9 14,1 39,0 17,1 33,8 14,7
Førstelektor 22,2 9,2 23,5 9,8 23,3 10,2 26,2 11,4
Sum førstestillinger 59 24,5 63,8 26,5 68,7 30,1 66,6 28,9
Amanuensis 5 2,1 5 2,1 5 2,2 3 1,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 122,4 50,8 120,1 49,9 104,7 45,9 103,0 44,8
Stipendiat 13,8 5,7 14,6 6,1 17,2 7,5 19,8 8,6
Vitenskapelig assistent 0,5 0,2 1 0,4 0,5 0,2 0,6 0,3
Høgskolelærer/øvingslærer 40,3 16,7 36,1 15,0 31,8 14,0 37,2 16,1
Sum und., forsk. rekr 241,1 100 240,5 100 228,0 100 230,1 100,0
Bibliotekstillinger 13,8 - 12,9 - 12,4 - 13,1 -
Ingeniører 11,8 - 8,8 - 9 - 8 -
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 5 - 3,6 - 4 -
Sum støttestillinger 27,6 - 26,7 - 25,0 - 25,1 -
Sum 268,7 - 267,2 - 253,0 - 255,2 -
Høgskolen i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 38,3 5,8 42,2 6,0 44,6 6,3 48,5 6,6
Professor II 2,5 0,4 2 0,3 2 0,3 2,8 0,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 0,1 3 0,4
Førsteamanuensis 123,6 18,8 131,5 18,5 131,8 18,7 153,6 20,9
Førstelektor 50,5 7,7 61,8 8,7 60,9 8,7 70,9 9,7
Sum førstestillinger 214,9 32,6 237,5 33,5 240,4 34,2 278,9 38,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 349,4 53,0 363,8 51,3 362,4 51,5 360,1 49,0
Forsker 4,7 0,7 4,6 0,6 2,6 0,4 3,5 0,5
Postdoktor 2 0,3 1 0,1 1 0,1 2 0,3
Stipendiat 29,8 4,5 37,4 5,3 45,5 6,5 52,8 7,2
Vitenskapelig assistent - - 4,6 0,6 1,2 0,2 3,5 0,5
Høgskolelærer/øvingslærer 58,2 8,8 60,3 8,5 50,8 7,2 33,4 4,5
Sum und., forsk. rekr 659,0 100,0 709,2 100,0 703,8 100 734,1 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling 0,2 - 0,2 - 0,2 - - -
Bibliotekstillinger 25,8 - 23,7 - 24,1 - 27,2 -
Ingeniører 28,4 - 21,3 - 23,1 - 25,1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1,7 - 1,9 - 0,9 - 0,9 -
Sum støttestillinger 56,1 - 47,1 - 48,3 - 53,2 -
Sum 715,1 - 756,3 - 752,1 - 787,4 -
359

Høgskolen i Sogn og Fjordane
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 1,6 0,9 2 1,1 3,8 2,2 4,4 2,6
Professor II 0,4 0,2 0,2 0,1 - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - - -
Førsteamanuensis 35,8 19,3 30,1 16,7 29,9 17,0 29,3 17,3
Førstelektor 18,3 9,9 18,3 10,1 18,7 10,6 18 10,7
Sum førstestillinger 56,2 30,3 50,6 28,0 52,4 29,8 51,7 30,6
Amanuensis 5 2,7 4,6 2,5 4,6 2,6 3,7 2,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 83,4 44,9 82,2 45,6 74,1 42,1 78,7 46,6
Forsker 2 1,1 1,2 0,7 1,2 0,7 1 0,6
Stipendiat 6 3,2 10,1 5,6 18,4 10,4 15 8,9
Vitenskapelig assistent - - - - 1 0,6 - -
Høgskolelærer/øvingslærer 33,1 17,8 31,7 17,5 24,1 13,7 18,9 11,2
Sum und., forsk. rekr 185,6 100 180,4 100,0 175,7 100 168,9 100
Bibliotekstillinger 7,4 - 8,3 - 7,4 - 7,9 -
Ingeniører 3 - 2,4 - 1,6 - 0,6 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - - - - -
Sum støttestillinger 11,4 - 11,7 - 9,0 - 8,5 -
Sum 197,0 - 192,1 - 184,7 - 177,4 -
Høgskolen i Sør-Trøndelag
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 4,5 1,1 6 1,4 5,3 1,2 8,5 1,9
Professor II 2,4 0,6 3,0 0,7 6,0 1,3 7,8 1,8
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 0,2 0,0 0,2 0,0 1,2 0,3 1,2 0,3
Førsteamanuensis 70,2 16,7 80,6 18,7 80,5 18,0 91,1 20,7
Førstelektor 34,4 8,2 40,3 9,4 48,4 10,8 49,2 11,2
Sum førstestillinger 111,7 26,5 130 30,2 141,3 31,7 157,8 35,8
Amanuensis 3,4 0,8 2,4 0,6 2,4 0,5 2,4 0,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 201,7 47,9 204,1 47,4 207,6 46,5 188,4 42,8
Forsker - - - - - - 0,3 0,1
Stipendiat 29,8 7,1 34,4 8,0 48,2 10,8 51,8 11,8
Vitenskapelig assistent 2 0,5 - - - - 1 0,2
Høgskolelærer/øvingslærer 72,4 17,2 59,5 13,8 46,6 10,4 38,4 8,7
Sum und., forsk. rekr 420,9 100 430,3 100,0 446,0 100,0 440,1 100,0
Bibliotekstillinger 14,1 - 13,6 - 12,9 - 12,3 -
Ingeniører 45,2 - 44,8 - 44,1 - 43,8 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,8 - - - - - - -
Sum støttestillinger 60,1 - 58,4 - 57,0 - 56,1 -
Sum 481,0 - 488,7 - 503,0 - 496,1 -
2005 2006 2007 2008
Høgskolen i Telemark
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 16,6 5,4 21,4 6,8 22 7,1 22,8 7,1
Professor II 1,8 0,6 1,8 0,6 1,4 0,4 1,2 0,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 5,6 1,8 3,8 1,2 4,2 1,3 3 0,9
Førsteamanuensis 61,8 20,2 55,2 17,6 54,4 17,5 55,8 17,3
Førstelektor 18,9 6,2 19,9 6,3 22,1 7,1 24,2 7,5
Sum førstestillinger 104,7 34,2 102 32,5 104,1 33,4 107,0 33,2
Amanuensis 8,6 2,8 7 2,2 6 1,9 5 1,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 136,9 44,7 154,1 49,2 154,9 49,7 164,8 51,1
Stipendiat 25,7 8,4 20,9 6,7 22,1 7,1 22,8 7,1
Høgskolelærer/øvingslærer 30,6 10,0 29,5 9,4 24,6 7,9 23,2 7,2
Sum und., forsk. rekr 306,3 100 313,5 100 311,7 100 322,7 100
Bibliotekstillinger 16,8 - 16 - 16,6 - 14,9 -
Ingeniører 30,7 - 31,2 - 30,6 - 35,3 -
Sum støttestillinger 47,5 - 47,2 - 47,2 - 50,2 -
Sum 353,8 - 360,7 - 358,9 - 372,9 -
360

Høgskolen i Tromsø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 1 0,4 6,9 3,2 7,5 3,5
Professor II 0,8 0,4 1 0,4 0,8 0,4 0,2 0,1
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 0,5 3 1,4
Førsteamanuensis 20,2 9,1 22,2 9,6 19,3 9,1 25,9 12,1
Førstelektor 17,0 7,6 21,9 9,5 22,3 10,5 27,3 12,8
Sum førstestillinger 37,9 17,0 46,1 20,0 50,2 23,7 63,9 29,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 126,4 56,8 129,6 56,3 114,5 53,9 107,9 50,5
Forsker 5,0 2,3 6,0 2,6 5 2,4 6 2,8
Stipendiat 6,8 3,0 7,5 3,3 10,8 5,1 13,9 6,5
Høgskolelærer/øvingslærer 46,4 20,8 41,1 17,9 31,9 15,0 21,9 10,3
Sum und., forsk. rekr 222,5 100 230,3 100,0 212,3 100,0 213,6 100,0
Bibliotekstillinger 9,6 - 10,5 - 9,6 - 10,8 -
Ingeniører 12 - 14,1 - 13,6 - 15,6 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3,8 - 5,8 - 2,6 - 2,6 -
Sum støttestillinger 25,4 - 30,4 - 25,8 - 29 -
Sum 247,8 - 260,7 - 238,1 - 242,6 -
Høgskolen i Vestfold
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 11 4,7 13,2 5,3 12,0 4,6 15,1 5,4
Professor II 0,8 0,3 1,2 0,5 1,0 0,4 0,6 0,2
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1,2 0,5 0,2 0,1 - - - -
Førsteamanuensis 29,1 12,4 32,4 13,0 39,3 15,0 43,6 15,5
Førstelektor 20,3 8,7 29 11,6 30,6 11,7 41,3 14,7
Sum førstestillinger 62,4 26,6 76 30,5 82,9 31,6 100,6 35,8
Univ.lektor/høgsk.lektor 133,2 56,9 132,1 53,0 138,8 52,9 140,3 49,9
Stipendiat 18,3 7,8 19,9 8,0 25,6 9,7 28,3 10,1
Høgskolelærer/øvingslærer 20,4 8,7 21,4 8,6 14,9 5,7 11,8 4,2
Sum und., forsk. rekr 234,3 100 249,4 100,0 262,2 100 281,0 100
Bibliotekstillinger 3,4 - 9 - 9 - 10 -
Ingeniører 20,5 - 20 - 20 - 19,5 -
Sum støttestillinger 23,9 - 29 - 29 - 29,5 -
Sum 258,2 - 278,4 - 291,2 - 310,5 -
Høgskolen i Volda
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 11,2 7,4 12,7 7,8 13,2 7,7 14 7,9
Professor II - - 0,2 0,1 0,4 0,2 0,5 0,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1,2 0,8 1,2 0,7 0,2 0,1 0,2 0,1
Førsteamanuensis 27,6 18,2 30,1 18,5 28,5 16,7 31,8 17,9
Førstelektor 16,6 11,0 17,2 10,6 20,5 12,0 21 11,8
Sum førstestillinger 56,6 37,4 61,4 37,8 62,9 36,8 67,5 37,9
Amanuensis 4 2,6 3,5 2,2 3 1,8 3 1,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 64,4 42,6 65,9 40,6 73,5 43,0 77,3 43,4
Forsker - - - - - - 0,1 0,1
Postdoktor - - - - - - 1,9 1,1
Stipendiat 12,7 8,4 17 10,5 16,1 9,4 14,5 8,1
Høgskolelærer/øvingslærer 13,7 9,0 14,6 9,0 15,5 9,1 13,7 7,7
Sum und., forsk. rekr 151,4 100 162,4 100 170,9 100 178,0 100
Bibliotekstillinger 4,7 - 5,9 - 5,9 - 5,9 -
Ingeniører 7 - 6 - 6 - 10 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3,2 - 3,3 - 3,3 - 0,3 -
Sum støttestillinger 14,9 - 15,2 - 15,2 - 16,2 -
Sum 166,3 - 177,6 - 186,1 - 194,2 -
361

Høgskolen i Østfold
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 8,1 3,0 6,9 2,5 7,6 2,9 8,5 3,2
Professor II 0,6 0,2 0,6 0,2 0,6 0,2 1 0,4
Førsteamanuensis 49,6 18,6 46 16,9 45,1 17,3 46,1 17,5
Førstelektor 33,8 12,7 37,1 13,6 33,3 12,8 36,2 13,7
Sum førstestillinger 92,0 34,5 90,6 33,2 86,6 33,2 91,8 34,8
Amanuensis 7 2,6 6 2,2 6 2,3 6 2,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 135,6 50,8 141,3 51,8 136,7 52,5 138,3 52,5
Forsker - - 1 0,4 1 0,4 - -
Stipendiat 8 3,0 7 2,6 14,3 5,5 16,4 6,2
Vitenskapelig assistent - - - - 1 0,4 1 0,4
Høgskolelærer/øvingslærer 24,2 9,1 26,8 9,8 14,9 5,7 10,1 3,8
Sum und., forsk. rekr 266,8 100 272,6 100,0 260,5 100,0 263,6 100
Bibliotekstillinger 16,1 - 17,1 - 18,6 - 15,8 -
Ingeniører 33,3 - 29,4 - 28,9 - 26,9 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3 - 4 - 4 - 3 -
Sum støttestillinger 52,4 - 50,5 - 51,5 - 45,7 -
Sum 319,2 - 323,1 - 312,0 - 309,3 -
Høgskolen i Ålesund
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 1,1 1,2 1,2 1,2 2,2 2,2 3,4 3,3
Professor II 0,2 0,2 - - - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 1,1 1 1,0 1 1,0 1 1,0
Førsteamanuensis 13,0 13,9 15,3 15,4 17,8 17,5 21 20,3
Førstelektor 3,8 4,1 3,8 3,8 8,4 8,2 7,4 7,1
Sum førstestillinger 19,1 20,5 21,3 21,5 29,4 28,8 32,8 31,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 56,5 60,9 61,1 61,5 53,7 52,6 55,7 53,8
Forsker 1 1,1 2 2,0 2 2,0 0,5 0,5
Stipendiat 3 3,2 4 4,0 5,8 5,7 4 3,9
Høgskolelærer/øvingslærer 13,3 14,3 10,9 11,0 11,1 10,9 10,6 10,2
Sum und., forsk. rekr 92,9 100,0 99,3 100 102,0 100 103,5 100
Bibliotekstillinger 3,7 - 3,7 - 3,7 - 3 -
Ingeniører 13,6 - 15,1 - 16,1 - 17,1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,2 - - - - - - -
Sum støttestillinger 17,5 - 18,8 - 19,8 - 20,1 -
Sum 110,4 - 118,1 - 121,8 - 123,6 -
Høgskolen Stord/Haugesund
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 2 1,2 2 1,3 1,7 1,1 3,8 2,4
Professor II 0,4 0,2 0,6 0,4 0,2 0,1 0,2 0,1
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 0,2 0,1 - -
Førsteamanuensis 24 14,9 25,2 16,1 25,2 15,7 20,2 12,7
Førstelektor 5,8 3,6 9,6 6,1 14,2 8,9 14,7 9,3
Sum førstestillinger 32,2 20,0 37,4 23,9 41,5 25,9 38,9 24,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 84,0 52,1 78,3 50,0 80,4 50,2 80,7 50,8
Stipendiat 14 8,7 10,8 6,9 15,5 9,7 13,6 8,6
Vitenskapelig assistent 3 1,9 2 1,3 - - 1,4 0,9
Høgskolelærer/øvingslærer 28,0 17,3 28 17,9 23,0 14,3 24,2 15,3
Sum und., forsk. rekr 161,1 100 156,5 100 160,4 100 158,8 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - 0,6 - 1 -
Bibliotekstillinger 9,1 - 7,8 - 9,0 - 9,1 -
Ingeniører 3,8 - 1,6 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - - - - -
Sum støttestillinger 13,9 - 10,3 - 10,6 - 11,1 -
Sum 175,0 - 166,8 - 171,0 - 169,9 -
362

Samisk høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 2 4,6 2 5,3 4,1 9,5 3 7,2
Professor II 0,6 1,4 0,5 1,3 - - 1 2,4
Førsteamanuensis 5,7 13,1 4,2 11,1 4,5 10,4 5,1 12,1
Førstelektor 3,9 8,9 3 8,0 3 6,9 4,8 11,5
Sum førstestillinger 12,2 27,9 9,7 25,7 11,6 26,8 13,9 33,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 10,6 24,3 8 21,2 13 30,0 11 26,4
Forsker 9,4 21,6 9 23,9 6,2 14,3 5,2 12,5
Stipendiat 7 16,1 7 18,6 8,6 19,8 8,1 19,4
Høgskolelærer/øvingslærer 4,4 10,1 4 10,6 4,0 9,1 3,5 8,4
Sum und., forsk. rekr 43,5 100 37,7 100 43,4 100,0 41,7 100
Bibliotekstillinger 1,9 - 1,9 - 0,6 - 1 -
Sum støttestillinger 1,9 - 1,9 - 0,6 - 1 -
Sum 45,4 - 39,6 - 44,0 - 42,7 -
Tabell V-3.1d Stillinger ved de kunsthøyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Kunsthøgskolen i Bergen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel
Antall Andel Antall Andel
Professor 9,7 26,8 9,3 27,4 11 25,7 11,3 25,3
Professor II 2 5,5 0,6 1,8 1,6 3,7 1 2,2
Førsteamanuensis 7,5 20,8 9,2 27,1 9,1 21,2 10,6 23,6
Sum førstestillinger 19,2 53,1 19,1 56,3 21,7 50,6 22,9 51,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 13,9 38,6 12,4 36,4 13,9 32,4 13,5 30,0
Stipendiat 2 5,5 2 5,9 6 14,0 8 17,8
Vitenskapelig assistent 1 2,8 0,5 1,5 1,3 3,0 0,5 1,1
Sum und., forsk. rekr 36,1 100 34,0 100,0 42,8 100 44,8 100
Bibliotekstillinger 1,8 - 1,8 - 1,8 - 1,8 -
Ingeniører - - - - - - - -
Sum støttestillinger 1,8 - 1,8 - 1,8 - 1,8 -
Sum 37,8 - 35,7 - 44,6 - 46,6 -
Kunsthøgskolen i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 14,3 19,1 15,9 20,8 19,8 23,4 23,1 26,0
Professor II 2 2,7 2 2,6 - - - -
Førsteamanuensis 20,2 27,1 19,3 25,2 20,5 24,2 23,1 25,9
Førstelektor 2,9 3,8 2,7 3,5 3,9 4,6 3,2 3,6
Sum førstestillinger 39,3 52,8 39,8 52,1 44,2 52,1 49,3 55,4
Amanuensis 1,5 2,0 1,5 2,0 0,5 0,6 0,5 0,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 27,4 36,8 31,1 40,6 31,2 36,8 30,3 34,0
Stipendiat 3 4,0 - - 6 7,1 6 6,7
Høgskolelærer/øvingslærer 3,3 4,4 4,1 5,3 2,9 3,4 2,9 3,3
Sum und., forsk. rekr 74,5 100,0 76,4 100 84,7 100 89,0 100,0
Bibliotekstillinger 5,6 - 6,6 - 7,4 - 7,6 -
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1,2 - 1,2 - - - 0,2 -
Sum støttestillinger 7,8 - 8,8 - 8,4 - 8,8 -
Sum 82,3 - 85,2 - 93,1 - 97,8 -
363

Tabell V-3.1e Stillinger ved de Private vitenskapelige høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Det teologiske menighetsfakultet
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Antall Andel
Professor 18 36,4 19 37,3 18,4 35,2 19,4 34,3
Professor II 0,4 0,8 - - - - - -
Førsteamanuensis 4 8,1 5 9,8 7 13,4 6,7 11,9
Førstelektor 1 2,0 - - - - - -
Sum førstestillinger 23,4 47,3 24 47,1 25,4 48,7 26,1 46,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 11,9 24,0 9,2 18,0 8,8 16,9 11,8 20,9
Forsker 1 2,0 1 2,0 1 1,9 2 3,5
Stipendiat 12,7 25,7 16,8 32,9 17,0 32,6 16,6 29,4
Høgskolelærer/øvingslærer 0,5 1,0 - - - - - -
Sum und., forsk. rekr 49,5 100 51 100 52,2 100 56,5 100,0
Bibliotekstillinger 4 - 3,5 - 3,5 - 3,9 -
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 4 - 4,5 - 4,5 - 4,9 -
Sum 53,5 - 55,5 - 56,7 - 61,4 -
Handelshøyskolen BI
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 57,5 18,6 57,1 19,8 58,9 20,1 63,2 21,0
Professor II 0,4 0,1 2,4 0,8 4,8 1,6 5,6 1,9
Førsteamanuensis 78,2 25,3 75,6 26,2 80,2 27,4 76,8 25,6
Førstelektor 16,2 5,2 33,2 11,5 29,2 10,0 29,2 9,7
Sum førstestillinger 152,3 49,2 168,3 58,3 173,1 59,2 174,8 58,2
Amanuensis 6 1,9 6 2,1 3 1,0 2,6 0,9
Univ.lektor/høgsk.lektor 41 13,3 46,7 16,2 53,6 18,3 64,7 21,5
Forsker 18,2 5,9 8,2 2,8 11,2 3,8 10,7 3,6
Postdoktor 2 0,6 3,2 1,1 2 0,7 5 1,7
Stipendiat 77,3 25,0 49,4 17,1 38 13,0 36,8 12,3
Vitenskapelig assistent 6,1 2,0 3,1 1,1 9 3,1 4 1,3
Høgskolelærer/øvingslærer 6,4 2,1 4 1,4 2,7 0,9 1,7 0,6
Sum und., forsk. rekr 309,2 100,0 288,9 100,0 292,6 100,0 300,3 100
Sum 309,2 - 288,9 - 292,6 - 300,3 -
Misjonshøgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 9,7 35,4 9 33,3 9 36,1 9 38,7
Professor II - - 0,1 0,4 0,1 0,4 0,1 0,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 3,6 1 3,7 1 4,0 1 4,3
Førsteamanuensis 5,1 18,6 5,4 20,0 8,3 33,3 6,5 28,0
Førstelektor 1,6 5,8 1,6 5,9 - - - -
Sum førstestillinger 17,4 63,5 17,1 63,3 18,4 73,9 16,6 71,4
Amanuensis 4,5 16,4 4,6 17,0 - - - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 2 7,3 0,3 1,1 0,5 2,0 1,7 7,1
Stipendiat 3,5 12,8 5 18,5 6 24,1 5 21,5
Sum und., forsk. rekr 27,4 100,0 27,0 100 24,9 100,0 23,3 100
Bibliotekstillinger 1,8 - 1,6 - 1,7 - 2,2 -
Sum støttestillinger 1,8 - 1,6 - 1,7 - 2,2 -
Sum 29,2 - 28,6 - 26,6 - 25,5 -
364

Tabell V-3.1f Stillinger ved private høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Ansgar Teologiske Høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Antall Andel
Professor 1 9,8 2 18,4 2,6 21,3 2,6 20,4
Professor II 0,2 2,0 - - 0,2 1,6 0,2 1,6
Førsteamanuensis 2,8 27,3 2,8 25,8 2,7 22,1 2,8 21,9
Førstelektor 2,5 24,4 2 18,4 2 16,4 1,5 11,7
Sum førstestillinger 6,5 63,4 6,8 62,7 7,5 61,5 7,1 55,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 3 29,3 2,8 25,8 3,0 24,2 3,3 25,8
Stipendiat 0,5 4,9 1 9,2 1,5 12,3 2 15,7
Høgskolelærer/øvingslærer 0,3 2,4 0,3 2,3 0,3 2,0 0,4 3,0
Sum und., forsk. rekr 10,3 100 10,9 100 12,2 100,0 12,8 100,0
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 1 - 1 - 1 - 1 -
Sum 11,3 - 11,9 - 13,2 - 13,8 -
Baptistenes Teologiske Seminar
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Førsteamanuensis - - - - - - 0,7 16,1
Sum førstestillinger - - - - - - 0,7 16,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 4 100 3,8 100 2,5 76,9 2,7 60,9
Vitenskapelig assistent - - - - 0,8 23,1 - -
Høgskolelærer/øvingslærer - - - - - - 1 23,0
Sum und., forsk. rekr 4 100 3,8 100 3,3 100 4,4 100
Bibliotekstillinger 0,2 - - - 1 - - -
Sum støttestillinger 0,2 - - - 1 - - -
Sum 4,2 - 3,8 - 4,3 - 4,4 -
Barratt Due musikkinstitutt
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 0,2 2,4 0,8 8,6 0,6 7,6
Førsteamanuensis 1,9 23,1 1,9 23,0 3,2 32,4 2,9 34,4
Sum førstestillinger 1,9 23,1 2,1 25,5 4,0 41,0 3,6 42,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 5,9 69,6 5,5 67,2 5,5 56,0 4,7 55,4
Høgskolelærer/øvingslærer 0,6 7,4 0,6 7,3 0,3 3,0 0,2 2,6
Sum und., forsk. rekr 8,4 100 8,2 100 9,9 100 8,5 100
Sum 8,4 - 8,2 - 9,9 - 8,5 -
Bergen Arkitekt Skole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 0,6 10,9 2,7 29,3 1,5 16,3
Professor II 0,1 1,7 0,6 10,9 0,3 3,3 - -
Førsteamanuensis 0,5 8,5 0,3 5,5 1,1 12,0 1,8 19,6
Sum førstestillinger 0,6 10,2 1,5 27,3 4,1 44,6 3,3 35,9
Univ.lektor/høgsk.lektor - - 4 72,7 0,9 9,8 2 21,7
Vitenskapelig assistent 3,3 55,9 - - - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 2 33,9 - - 4,2 45,7 3,9 42,4
Sum und., forsk. rekr 5,9 100 5,5 100 9,2 100 9,2 100
Bibliotekstillinger 0,5 - 0,5 - 0,5 - 0,5 -
Sum støttestillinger 0,5 - 0,5 - 0,5 - 0,5 -
Sum 6,4 - 6 - 9,7 - 9,7 -
365

Betanien diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Førsteamanuensis - - 1,2 6,4 1,5 7,9 0,7 4
Førstelektor 1 6,2 1 5,3 1,9 10,1 3,6 20,6
Sum førstestillinger 1 6,2 2,2 11,8 3,4 18,0 4,3 24,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 8,3 51,6 8,7 46,5 12,2 64,6 12,2 69,7
Høgskolelærer/øvingslærer 6,8 42,2 7,8 41,7 3,3 17,5 1 5,7
Sum und., forsk. rekr 16,1 100 18,7 100 18,9 100 17,5 100
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1,5 -
Sum støttestillinger 1 - 1 - 1 - 1,5 -
Sum 17,1 - 19,7 - 19,9 - 19 -
Den norske balletthøyskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Førsteamanuensis - - - - - - 2 13,3
Førstelektor 5 38,5 6 40 6 35,3 3 20
Sum førstestillinger 5 38,5 6 40 6 35,3 5 33,3
Amanuensis - - - - 1 5,9 - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 8 61,5 8 53,3 10 58,8 10 66,7
Høgskolelærer/øvingslærer - - 1 6,7 - - - -
Sum und., forsk. rekr 13 100 15 100 17 100 15 100
Sum 13 - 15 - 17 - 15 -
Den norske eurytmihøyskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Univ.lektor/høgsk.lektor 1 25 1 25 - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 3 75 3 75 2 100 4 100
Sum und., forsk. rekr 4 100 4 100 2 100 4 100
Sum 4 - 4 - 2 - 4 -
Diakonhjemmet Høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 1,2 1,6 2 2,9 2 2,3 1,7 1,8
Professor II 0,6 0,8 0,4 0,6 0,4 0,5 0,4 0,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - 1 1,4 1 1,2 1 1,1
Førsteamanuensis 12,2 16,5 12,2 17,5 12,2 14,2 19,2 20,4
Førstelektor 7 9,5 7 10,0 6,5 7,5 5,7 6,1
Sum førstestillinger 21 28,5 22,6 32,3 22,1 25,7 28 29,8
Univ.lektor/høgsk.lektor 37,6 50,9 36,9 52,8 47,4 55,1 51,8 55,0
Forsker 6,4 8,7 3 4,3 1,3 1,5 - -
Stipendiat 1 1,4 2,7 3,8 3,4 3,9 4,7 4,9
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 10,6 4,8 6,8 12,0 13,9 9,7 10,3
Sum und., forsk. rekr 73,8 100 69,9 100,0 86,1 100 94,1 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - 1 - 1 - 1 -
Bibliotekstillinger 3,8 - 3,5 - 5 - 5,2 -
Sum støttestillinger 3,8 - 4,5 - 6 - 6,2 -
Sum 77,6 - 74,4 - 92,1 - 100,3 -
Dronning Mauds Minne
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 3 4,7 3 5,0 3,2 5,2 2 3,1
Professor II - - 0,2 0,3 - - 0,2 0,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - - -
Førsteamanuensis 8,5 13,2 8,1 13,5 8,8 14,2 10 15,4
Førstelektor 3,9 6,0 4,6 7,6 4,7 7,6 6,7 10,3
Sum førstestillinger 15,4 23,8 15,9 26,4 16,7 26,9 18,9 29,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 48,3 74,9 44,3 73,6 44,0 70,9 44,0 67,8
Høgskolelærer/øvingslærer 0,8 1,2 - - 1,4 2,3 2 3,1
Sum und., forsk. rekr 64,4 100 60,2 100 62,1 100 64,9 100
Bibliotekstillinger 3 - 2,7 - 2,8 - 2,8 -
Ingeniører - - 1 - 1 - - -
Sum støttestillinger 3 - 3,7 - 3,8 - 2,8 -
Sum 67,4 - 63,9 - 65,9 - 67,7 -
366

Fjellhaug Misjonshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - - - 0,6 4,3 0,6 4,6
Professor II - - 1,2 8,8 0,4 2,8 0,4 3,1
Førsteamanuensis 2,6 19,8 2,6 19,1 3 21,3 3 22,9
Førstelektor 4 30,5 5 36,8 5,6 39,7 4,6 35,1
Sum førstestillinger 6,6 50,4 8,8 64,7 9,6 68,1 8,6 65,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 4,5 34,4 3,8 27,9 3,4 24,1 3 22,9
Stipendiat 1 7,6 - - - - 0,4 3,1
Høgskolelærer/øvingslærer 1 7,6 1 7,4 1,1 7,8 1,1 8,4
Sum und., forsk. rekr 13,1 100 13,6 100,0 14,1 100 13,1 100,0
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,5 - - - 0,7 - 1,6 -
Sum støttestillinger 1,5 - 1 - 1,7 - 2,6 -
Sum 14,6 - 14,6 - 15,8 - 15,7 -
Haraldsplass diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 0,2 1 0,4 2,0 0,4 1,7
Førsteamanuensis 0,4 2,0 0,4 2 0,9 4,6 2,5 10,8
Førstelektor - - 1,6 8 3,6 18,3 3 13,0
Sum førstestillinger 0,4 2,0 2,2 11,0 4,9 24,9 5,9 25,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 13,8 70,1 13,7 68,5 12,1 61,4 12,6 54,5
Høgskolelærer/øvingslærer 5,5 27,9 4,1 20,5 2,7 13,7 4,6 19,9
Sum und., forsk. rekr 19,7 100 20 100 19,7 100 23,1 100
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1,5 -
Sum støttestillinger 1 - 1 - 1 - 1,5 -
Sum 20,7 - 21 - 20,7 - 24,6 -
Høgskolen i Staffeldtsgate
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Førsteamanuensis 2 23,8 1,8 22,8 1,8 20,2 1 13,7
Førstelektor 1 11,9 1 12,7 2 22,5 2 27,4
Sum førstestillinger 3 35,7 2,8 35,4 3,8 42,7 3 41,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 4,5 53,6 4,1 51,9 3,1 34,8 3,1 42,5
Høgskolelærer/øvingslærer 0,9 10,7 1 12,7 2 22,5 1,2 16,4
Sum und., forsk. rekr 8,4 100 7,9 100 8,9 100 7,3 100
Bibliotekstillinger 0,4 - 0,5 - 0,3 - 0,3 -
Sum støttestillinger 0,4 - 0,5 - 0,3 - 0,3 -
Sum 8,8 - 8,4 - 9,2 - 7,6 -
Høgskulen landbruk og bygdenæringar
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Univ.lektor/høgsk.lektor 8 100 8 80 6 66,7 2 57,1
Høgskolelærer/øvingslærer - - 2 20 3 33,3 1,5 42,9
Sum und., forsk. rekr 8 100 10 100 9 100 3,5 100
Sum 8 - 10 - 9 - 3,5 -
Høyskolen Diakonova
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor - - 0,2 0,8 1,4 4,1 1 3,2
Professor II 0,2 1,0 - - - - 0,6 1,9
Førsteamanuensis - - 2 8,5 1 2,9 1 3,2
Førstelektor - - 1 4,2 1,2 3,5 2 6,4
Sum førstestillinger 0,2 1,0 3,2 13,6 3,6 10,6 4,6 14,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 18 93,8 17,8 75,4 25,1 73,8 21,4 68,2
Høgskolelærer/øvingslærer 1 5,2 2,6 11,0 5,3 15,6 5,4 17,2
Sum und., forsk. rekr 19,2 100 23,6 100 34 100 31,4 100,0
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - - - - -
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1,7 -
Sum støttestillinger 1 - 1 - 1 - 1,7 -
Sum 20,2 - 24,6 - 35 - 33,1 -
367

Lovisenberg diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 1 2,0 - - - - 0,8 1,7
Professor II - - 0,8 1,6 0,8 1,6 0,8 1,7
Førsteamanuensis 2,2 4,4 3,2 6,2 3 6,2 3 6,2
Førstelektor 2 4,0 3 5,8 3 6,2 9 18,6
Sum førstestillinger 5,2 10,3 7 13,6 6,8 14,0 13,6 28,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 26 51,6 28,8 55,9 28 57,7 23,8 49,3
Stipendiat 1 2,0 - - 1 2,1 2 4,1
Høgskolelærer/øvingslærer 18,2 36,0 15,7 30,5 12,7 26,2 8,9 18,4
Sum und., forsk. rekr 50,4 100 51,5 100 48,5 100 48,3 100,0
Bibliotekstillinger 3,5 - 3,8 - 4,5 - 3,5 -
Sum støttestillinger 3,5 - 3,8 - 4,5 - 3,5 -
Sum 53,9 - 55,3 - 53 - 51,8 -
Markedshøyskolen Campus Kristiania
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 2,6 13,1 - - - - 1 4,8
Professor II - - - - - - 1 4,8
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 5,1 - - - - 1 4,8
Førsteamanuensis 5 25,3 - - - - 6 28,6
Førstelektor - - - - - - 2 9,5
Sum førstestillinger 8,6 43,4 - - - - 11 52,4
Amanuensis 1,8 9,1 - - - - - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 9,4 47,5 - - - - 10 47,6
Sum und., forsk. rekr 19,8 100 - - - - 21 100
Bibliotekstillinger 1,5 - - - - - 2 -
Sum støttestillinger 1,5 - - - - - 2 -
Sum 21,3 - - - - - 23 -
Mediehøgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor II 0,2 1,3 0,2 1,1 - - 0,2 1,3
Førsteamanuensis 0,3 1,6 1 5,6 - - 1 6,3
Førstelektor 3 19,2 2 11,1 4 16 1,2 7,6
Sum førstestillinger 3,5 22,1 3,2 17,8 4 16 2,4 15,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 10,2 65,1 11,8 65,6 16 64 10 63,5
Stipendiat - - - - 2 8 0,8 4,8
Høgskolelærer/øvingslærer 2 12,8 3 16,7 3 12 2,6 16,5
Sum und., forsk. rekr 15,6 100,0 18 100 25 100 15,8 100
Ingeniører - - - - - - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f - - - - - - 1 -
Sum støttestillinger - - - - - - 2 -
Sum 15,6 - 18 - 25 - 17,8 -
NLA Høgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 6 21,5 6 18,4 5 13,5 5 15,7
Professor II - - - - 2 5,4 0,9 2,8
Førsteamanuensis 5,8 20,8 8,1 24,8 10 27,0 9,6 30,2
Førstelektor 2 7,2 2 6,1 2 5,4 2,6 8,2
Sum førstestillinger 13,8 49,6 16,1 49,4 19 51,4 18,1 56,9
Amanuensis 3,5 12,6 3 9,2 3 8,1 3 9,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 6,8 24,2 10,5 32,2 14 37,8 8,7 27,4
Stipendiat 2,8 10,1 3 9,2 1 2,7 2 6,3
Høgskolelærer/øvingslærer 1 3,6 - - - - - -
Sum und., forsk. rekr 27,9 100,0 32,6 100 37 100 31,8 100,0
Bibliotekstillinger 3,5 - 3 - 3 - 3 -
Sum støttestillinger 3,5 - 3 - 3 - 3 -
Sum 31,4 - 35,6 - 40 - 34,8 -
368

NLA Lærerhøgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor II - - 0,2 0,5 0,2 0,5 0,2 0,5
Førsteamanuensis 2,4 6,0 3,8 9,8 6,1 15,2 4,7 10,8
Førstelektor 0,2 0,5 1 2,6 1,7 4,2 1,7 3,9
Sum førstestillinger 2,6 6,5 5,0 12,9 8,0 19,9 6,6 15,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 31,7 79,3 28,9 75,1 29,2 72,6 31,9 73,3
Stipendiat 1,8 4,4 1 2,6 1 2,5 2 4,6
Høgskolelærer/øvingslærer 3,9 9,8 3,6 9,4 2 5,0 3 6,9
Sum und., forsk. rekr 40,0 100 38,5 100 40,2 100 43,5 100,0
Bibliotekstillinger 2 - 1,6 - 2,7 - 1,7 -
Sum støttestillinger 2 - 1,6 - 2,7 - 1,7 -
Sum 42,0 - 40,1 - 42,9 - 45,2 -
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 0,4 2,0 0,4 2,1 - - - -
Førsteamanuensis 2 10,1 3,2 16,4 2,2 17,1 1,4 10,4
Førstelektor 1 5,0 2 10,3 2 15,5 2 14,9
Sum førstestillinger 3,4 17,1 5,6 28,7 4,2 32,6 3,4 25,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 15,5 77,9 9,9 50,8 5,7 44,2 6 44,8
Stipendiat 1 5,0 4 20,5 3 23,3 4 29,9
Sum und., forsk. rekr 19,9 100 19,5 100 12,9 100 13,4 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - - - 2 - - -
Bibliotekstillinger 0,8 - 0,8 - 0,5 - 0,5 -
Sum støttestillinger 0,8 - 0,8 - 2,5 - 0,5 -
Sum 20,7 - 20,3 - 15,4 - 13,9 -
Rudolf Steinerhøyskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Professor 0,5 3,5 0,5 3,4 0,5 3,1 0,5 3,0
Førsteamanuensis - - 1 6,8 1 6,2 1,8 10,7
Førstelektor - - - - - - 1,6 9,5
Sum førstestillinger 0,5 3,5 1,5 10,3 1,5 9,3 3,9 23,2
Stipendiat 1 7,0 0,4 2,7 - - 1,5 8,9
Høgskolelærer/øvingslærer 12,7 89,4 12,7 87,0 14,7 90,7 11,4 67,9
Sum und., forsk. rekr 14,2 100,0 14,6 100 16,2 100 16,8 100
Sum 14,2 - 14,6 - 16,2 - 16,8 -
Tabell V-3.2a Andel ansatte kvinner ved Statlige høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Høgskolen i Akershus
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 7 42,9 9,2 43,5 9,8 51,0 10,6 47,2
Professor II 0,6 - 1 - 1,0 - 0,8 -
Førsteamanuensis 15,8 69,5 18,8 63,2 26,5 60,8 28,1 58,9
Førstelektor 13,1 35,1 12,5 32 12,5 32 15 46
Sum førstestillinger 36,4 50,9 41,5 47,9 49,8 50,4 54,5 52,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 91,0 61,1 86,9 58,4 85,9 62,3 87,8 64,1
Forsker - - - - - - 1 100
Postdoktor 0,5 100 0,5 100 1 100 1 100
Stipendiat 6 50 6,6 69,5 9,1 67,0 12 75
Høgskolelærer/øvingslærer 18,3 74,9 16,1 78,9 11,0 70,8 10,9 56,9
Sum und., forsk. rekr 152,2 60,0 151,5 58,3 156,7 59,6 167,2 61,0
Bibliotekstillinger 8,9 100 8,4 100 8 100 6,6 100
Ingeniører - - - - - - 1 100
Sum støttestillinger 8,9 100 8,4 100 8 100 7,6 100
Sum 161,1 62,2 159,9 60,5 164,7 61,6 174,8 62,7
369

Høgskolen i Bergen
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 5 20 8 25 12,0 25,0 12,4 30,6
Professor II 1,8 22,2 1,8 22,2 2,4 33,3 3,0 20,3
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - 1 -
Førsteamanuensis 58,8 28,6 64,5 30,8 69,7 37,7 84,7 44,2
Førstelektor 26,2 44,2 30,9 50,2 30,1 52,9 37 58,9
Sum førstestillinger 91,7 32,4 105,2 35,9 114,2 40,2 138,0 46,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 256,8 63,0 252,6 68,0 259,2 65,0 269,6 64,8
Stipendiat 17 64,7 15 53,3 13,8 56,4 11,8 57,4
Vitenskapelig assistent - - - - 1 - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 41,6 63,9 37,2 70,6 41,6 76,1 32,7 80,6
Sum und., forsk. rekr 407,1 56,3 410,0 59,5 429,9 59,0 452,1 60,1
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - 10 10 11 18,2
Bibliotekstillinger 13,5 100 13,8 100 14,6 100 13,4 92,5
Ingeniører 29,4 12,9 29 14,5 28 17,1 26,5 20,8
Tekniske stillinger for u/f/f 3 - 2 - 1,8 - 1,8 -
Sum støttestillinger 45,8 37,6 44,8 40,1 54,4 37,4 52,7 37,8
Sum 452,9 54,4 454,7 57,6 484,2 56,6 504,8 57,7
Høgskolen i Bodø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 25,4 7,9 26,1 15,3 31,0 13,2 32,4 20,0
Professor II 4,8 21,1 4,2 14,5 - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 2 50 3 66,7 3 66,7 4,6 34,8
Førsteamanuensis 50,5 22,4 52,8 24,3 53,0 24,0 62,8 26,9
Førstelektor 23,7 57,0 26,2 58,0 31,2 58,3 34,5 65,2
Sum førstestillinger 106,4 27,1 112,3 30,8 118,2 31,3 134,3 35,3
Amanuensis 16 31,3 13,2 30,3 12 25 13,6 22,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 84,8 60,1 88,9 60,0 83,6 60,3 86,0 59,4
Forsker 6,5 46,2 4,5 66,7 4,5 22,2 5,5 36,4
Postdoktor 1,4 100 0,4 100 5 20 5 -
Stipendiat 36,9 40,9 36,2 42,5 40,3 47,0 43,8 53,5
Vitenskapelig assistent - - 1,4 29,6 0,8 - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 34,8 69,6 32,4 68,8 23,0 65,3 24,1 59,0
Sum und., forsk. rekr 286,8 44,8 289,2 46,1 287,3 44,0 312,3 45,2
Bibliotekstillinger 13,7 81,0 12,6 84,1 11 90,9 12,5 75,9
Ingeniører 10 50 9 44,4 18,5 45,9 23,5 46,7
Tekniske stillinger for u/f/f 10,8 7,4 9,5 10,5 5 40 2 -
Sum støttestillinger 34,5 49,0 31,1 50,2 34,5 59,4 38 53,8
Sum 321,3 45,2 320,3 46,5 321,8 45,6 350,3 46,2
Høgskolen i Buskerud
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 6 16,7 5,6 17,9 7,2 16,7 10,6 32,1
Professor II 2,2 27,3 1,4 42,9 1,8 22,2 1,4 28,6
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 2 -
Førsteamanuensis 23,8 16,4 30,0 22,7 33,9 32,2 32,7 33,4
Førstelektor 20,2 19,8 23,9 25,1 24,7 22,3 26,4 30,3
Sum førstestillinger 53,2 17,9 61,9 23,3 68,6 26,3 73,1 31,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 65,4 58,1 68,1 61,3 69,5 62,5 73,1 59,7
Stipendiat 12 50 11,8 48,9 13,8 56,5 19,8 59,5
Vitenskapelig assistent - - - - 1 100 1 100
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 87,2 6,5 96,9 4,2 89,5 3,6 77,5
Sum und., forsk. rekr 138,4 43,6 148,3 46,0 157,0 47,1 170,4 48,0
Bibliotekstillinger 10 85 9,5 89,5 11,6 91,4 11,4 91,2
Ingeniører 16,4 42,7 13,4 29,9 12,4 32,3 12,4 40,4
Sum støttestillinger 26,4 58,8 22,9 54,6 24,0 60,9 23,8 64,8
Sum 164,8 46,0 171,2 47,2 181,0 48,9 194,2 50,1
370

Høgskolen i Finnmark
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 1,5 66,7 2,5 40 2,9 41,4 1,5 66,7
Professor II - - 0,9 22,2 - - 0,4 50
Førsteamanuensis 26 26,9 21,1 28,4 21,2 33,5 23,5 27,7
Førstelektor 14,7 44,2 13,1 45,6 16,6 45,8 17,8 49,4
Sum førstestillinger 42,2 34,4 37,7 35,1 40,7 39,1 43,2 38,2
Amanuensis 7 28,6 6 33,3 6 33,3 6 33,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 66,9 53,9 78,6 56,0 74,0 57,7 70 64,4
Stipendiat 8 75 6 66,7 8 75 10,3 70,9
Høgskolelærer/øvingslærer 22,8 84,6 23,5 83,0 22,5 82,2 19,9 79,9
Sum und., forsk. rekr 146,9 53,0 151,7 54,5 151,2 56,3 149,4 58,1
Bibliotekstillinger 3,4 100 3 100 4,2 100 5,2 80,8
Ingeniører 5 - 5 - 7 - 7 14,3
Sum støttestillinger 8,4 40,5 8 37,5 11,2 37,5 12,2 42,6
Sum 155,3 52,3 159,7 53,6 162,4 55,0 161,6 56,9
Høgskolen i Gjøvik
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 6,5 - 9,6 11,5 11,1 18,9 13,3 17,3
Professor II 1,2 16,7 1,4 28,6 1,5 33,3 1,7 29,4
Førsteamanuensis 24,1 16,8 23,9 20,3 23,3 27,1 25,1 20,7
Førstelektor 5,4 22,2 4,4 27,3 10,3 40,8 10,6 50,9
Sum førstestillinger 37,2 14,7 39,3 19,2 46,1 28,4 50,7 26,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 47 37,4 49,2 36,6 47,2 45,6 49,5 51,1
Forsker 1 - 1,5 33,3 - - 2 -
Stipendiat 14,2 56,3 13,7 47,4 13,2 22,7 15 40
Høgskolelærer/øvingslærer 33,7 75,4 36,1 73,7 29,2 69,8 24,0 74,5
Sum und., forsk. rekr 133,1 42,4 139,8 42,3 135,7 42,7 141,1 44,3
Bibliotekstillinger 6 100 6 100 6 83,3 5 80
Ingeniører 11 - 10 30 9,2 - 11,2 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - 1 - - -
Sum støttestillinger 18 33,3 17 52,9 16,2 30,9 16,2 24,7
Sum 151,1 41,3 156,8 43,5 151,9 41,4 157,3 42,3
Høgskolen i Harstad
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - - - 1,5 66,7 1 100
Professor II 0,2 - 0,2 - 0,6 - 0,6 -
Førsteamanuensis 5,2 19,2 8,4 23,8 12 33,3 14,1 33,6
Førstelektor 13 23,1 13,8 21,7 11,2 28,6 13,4 40,3
Sum førstestillinger 18,4 21,7 22,4 22,3 25,3 32,4 29,2 38,3
Amanuensis 3 - 2 - 4 50 4 50
Univ.lektor/høgsk.lektor 38,5 68,3 35,6 65,7 37,3 69,2 36,2 74,3
Stipendiat 5 60 5 80 8 75 6 83,3
Høgskolelærer/øvingslærer 12 83,3 9,5 100 10,4 100 11 100
Sum und., forsk. rekr 76,9 56,3 74,5 56,2 84,9 61,6 86,4 64,9
Bibliotekstillinger 2,5 100 2,5 100 4 100 4 100
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 3,5 71,4 3,5 71,4 5 80 5 80
Sum 80,4 57,0 78,0 56,9 89,9 62,6 91,4 65,7
371

Høgskolen i Hedmark
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 6,6 24,8 8,2 26,8 10,3 27,2 12,4 17,7
Professor II 1,4 14,3 1,4 - 0,8 26,7 1 20
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 3 - 2 - 2 - 2 -
Førsteamanuensis 37,9 27,7 39,8 34,7 46,5 32,7 54,7 30,4
Førstelektor 25,5 44,9 33,9 48,5 30,4 49,4 30,4 51,6
Sum førstestillinger 74,5 32,0 85,2 38,1 89,9 36,9 100,4 34,5
Amanuensis 8 12,5 6,1 16,4 5,0 - 4 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 111,3 55,6 105,3 51,2 124,3 56,4 137,4 58,3
Forsker 1 100 0,5 100 1 100 1 100
Stipendiat 14,6 72,5 18,3 73,2 21,3 68,0 24,9 65,1
Høgskolelærer/øvingslærer 24,5 63,3 20,5 59,7 21,7 54,3 19,3 63,2
Sum und., forsk. rekr 233,8 48,7 235,9 48,1 263,2 49,6 287,1 50,2
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - 0,1 100 - -
Bibliotekstillinger 14 85,7 15,6 87,2 13 84,6 13,6 92,6
Ingeniører 7 28,6 7,2 30,6 9,5 36,8 9,7 33,0
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 3 - 5 - 3 -
Sum støttestillinger 23 60,9 25,8 61,2 27,6 52,9 26,3 60,1
Sum 256,8 49,8 261,7 49,4 290,8 49,9 313,4 51,1
Høgskolen i Lillehammer
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 18 2,8 22,2 - 24,6 2,4 30 3,3
Professor II 1 20 1,3 15,2 2,1 37,7 2,3 25,9
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1,6 - 1,6 - 1,6 -
Førsteamanuensis 35,5 19,7 38 31,3 37 35,1 38,5 40,3
Førstelektor 14,4 15,6 16 12,8 15,1 23,1 18,7 22,5
Sum førstestillinger 69,9 14,2 79,1 17,9 80,5 22,2 91,0 23,4
Amanuensis 9,6 31,3 9 22,2 8 25 7 28,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 33,1 50,8 33,8 53,3 42,1 45,8 43,4 49,7
Stipendiat 12,3 40,8 13 48,1 13,4 55,1 13,6 72,3
Høgskolelærer/øvingslærer 11,4 78,1 10,4 90,4 9,1 89,1 8,0 75,5
Sum und., forsk. rekr 136,2 32,1 145,3 34,3 153,0 35,7 162,9 37,2
Bibliotekstillinger 5,2 80,8 5,3 81,1 5,8 82,8 6,5 84,6
Ingeniører 8,8 - 9,6 - 9,8 - 9,6 -
Tekniske stillinger for u/f/f 4 - 2 - - - - -
Sum støttestillinger 18,0 23,4 16,9 25,5 15,6 30,9 16,1 34,3
Sum 154,1 31,0 162,1 33,4 168,6 35,3 178,9 37,0
Høgskolen i Molde
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 9 11,1 10 10 10 10 12 25
Professor II 1,7 11,8 1,4 - 1,9 - 2,4 12,5
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 0,6 - 0,6 - 0,3 -
Førsteamanuensis 17,9 24,6 17,3 35,8 21,6 33,3 20,7 24,2
Førstelektor 3,8 21,1 3,6 16,7 3,6 44,4 3,2 37,5
Sum førstestillinger 33,4 19,2 32,9 23,7 37,7 26,0 38,6 24,6
Amanuensis 12,4 24,2 11,8 25,4 10,6 28,3 10,6 28,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 26 63,5 24,0 68,7 27,1 70,1 30,6 79,7
Forsker - - - - - - 0,2 -
Postdoktor - - 1 - 2 - 2 -
Stipendiat 14 35,7 15 33,3 12 33,3 13,4 59,6
Høgskolelærer/øvingslærer 18,5 89,2 16,4 93,9 12,2 98,4 10,0 97,0
Sum und., forsk. rekr 104,3 45,4 101,1 47,2 101,6 47,0 105,4 51,8
Bibliotekstillinger 6,3 88,8 6,4 87,4 6,6 87,8 6,9 73,8
Ingeniører 4 25 4 25 3,8 26,3 3,9 25,6
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 2 - 2 - 2 -
Sum støttestillinger 12,3 53,5 12,4 53,0 12,4 54,7 12,8 47,6
Sum 116,5 46,3 113,4 47,8 114,0 47,9 118,2 51,3
372

Høgskolen i Narvik
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 4,9 - 5,2 - 7,2 - 8,4 4,8
Professor II 2 - 2,2 - 2,5 4 2,9 3,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 18 28,9 18 28,9 21 21,4 19,4 23,2
Førstelektor 13,8 8,7 12 18,3 10,4 13,5 10,9 17,4
Sum førstestillinger 39,7 16,1 38,4 19,3 42,1 14,3 42,6 16,2
Amanuensis 1 100 0,5 100 0,5 100 0,5 100
Univ.lektor/høgsk.lektor 39,2 28,6 39,3 30,9 39,6 32,8 41,2 29,4
Stipendiat 7 14,3 9 33,3 10 30 14 28,6
Vitenskapelig assistent 1 - 1 - - - 1 100
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 66,7 7,5 62,0 9,2 82,6 9,2 75,5
Sum und., forsk. rekr 95,7 25,9 95,8 28,9 101,4 29,7 108,5 29,0
Bibliotekstillinger 4 75 4 75 4 75 4 75
Ingeniører 15 - 14,6 - 12,6 8,0 12,1 8,3
Tekniske stillinger for u/f/f 0,6 - 0,6 - 0,6 - 0,6 -
Sum støttestillinger 19,6 15,3 19,2 15,6 17,2 23,3 16,7 24,0
Sum 115,3 24,1 115,0 26,7 118,6 28,8 125,1 28,3
Høgskolen i Nesna
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - 0,2 - 1 - 1,2 -
Professor II - - - - 0,2 - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1,2 - 2,6 -
Førsteamanuensis 10,4 9,6 11,4 17,5 10,2 24,5 9,8 28,2
Førstelektor 10 20 10,2 19,6 10,7 9,3 10,5 19,0
Sum førstestillinger 20,4 14,7 21,8 18,3 23,3 15,0 24,1 19,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 53,7 49,8 54,6 46,2 55,4 55,6 44,8 55,2
Stipendiat 3 66,7 4 75 3 66,7 2 50
Høgskolelærer/øvingslærer 3 66,7 4,2 76,0 3 66,7 10,3 90,3
Sum und., forsk. rekr 80,1 42,1 84,6 41,9 84,7 45,2 81,2 49,0
Bibliotekstillinger 3 100 4 100 4 100 4 100
Sum støttestillinger 3 100 4 100 4 100 4 100
Sum 83,1 44,2 88,6 44,5 88,7 47,7 85,2 51,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 3,2 - 4,2 - 4,2 - 4,8 -
Professor II 0,8 - 1,2 - 1,2 - 0,8 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 31,8 21,1 33,9 22,3 39,0 37,2 33,8 28,4
Førstelektor 22,2 16,0 23,5 16,4 23,3 24,6 26,2 25,4
Sum førstestillinger 59 17,4 63,8 17,9 68,7 29,5 66,6 24,4
Amanuensis 5 - 5 - 5 - 3 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 122,4 52,6 120,1 56,0 104,7 56,6 103,0 56,6
Stipendiat 13,8 58,0 14,6 53,4 17,2 83,7 19,8 85,9
Vitenskapelig assistent 0,5 - 1 100 0,5 100 0,6 100
Høgskolelærer/øvingslærer 40,3 56,6 36,1 66,7 31,8 61,1 37,2 62,6
Sum und., forsk. rekr 241,1 43,7 240,5 46,4 228,0 49,9 230,1 50,2
Bibliotekstillinger 13,8 92,8 12,9 100 12,4 100 13,1 92,4
Ingeniører 11,8 32,2 8,8 22,7 9 22,2 8 12,5
Tekniske stillinger for u/f/f 2 - 5 20 3,6 - 4 -
Sum støttestillinger 27,6 60,1 26,7 59,6 25,0 57,6 25,1 52,2
Sum 268,7 45,4 267,2 47,7 253,0 50,7 255,2 50,4
373

Høgskolen i Oslo
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 38,3 34,7 42,2 24,9 44,6 25,1 48,5 27,2
Professor II 2,5 20 2 10 2 10 2,8 28,6
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 - 3 33,3
Førsteamanuensis 123,6 44,8 131,5 47,7 131,8 51,6 153,6 51,7
Førstelektor 50,5 63,8 61,8 63,1 60,9 66,8 70,9 67,4
Sum førstestillinger 214,9 47,2 237,5 47,3 240,4 50,0 278,9 51,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 349,4 74,2 363,8 74,8 362,4 76,1 360,1 77,9
Forsker 4,7 42,6 4,6 56,5 2,6 46,2 3,5 60
Postdoktor 2 50 1 100 1 100 2 100
Stipendiat 29,8 52,1 37,4 65,2 45,5 73,4 52,8 74,4
Vitenskapelig assistent - - 4,6 78,3 1,2 100 3,5 71,4
Høgskolelærer/øvingslærer 58,2 91,0 60,3 87,1 50,8 93,3 33,4 90,1
Sum und., forsk. rekr 659,0 65,6 709,2 66,1 703,8 68,2 734,1 67,9
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
0,2 - 0,2 - 0,2 - - -
Bibliotekstillinger 25,8 84,9 23,7 87,4 24,1 83,4 27,2 85,3
Ingeniører 28,4 19,0 21,3 25,4 23,1 27,3 25,1 33,1
Tekniske stillinger for u/f/f 1,7 52,9 1,9 100 0,9 100 0,9 100
Sum støttestillinger 56,1 50,3 47,1 59,5 48,3 56,5 53,2 60,9
Sum 715,1 64,4 756,3 65,6 752,1 67,5 787,4 67,5
Høgskolen i Sogn og Fjordane
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 1,6 75,0 2 50 3,8 39,5 4,4 27,3
Professor II 0,4 50 0,2 100 - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - - -
Førsteamanuensis 35,8 13,1 30,1 15,9 29,9 21,4 29,3 18,1
Førstelektor 18,3 19,1 18,3 18,0 18,7 64,7 18 25,6
Sum førstestillinger 56,2 17,1 50,6 18,4 52,4 38,2 51,7 21,5
Amanuensis 5 20 4,6 21,7 4,6 21,7 3,7 2,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 83,4 59,0 82,2 55,4 74,1 57,5 78,7 61,2
Forsker 2 - 1,2 - 1,2 - 1 100
Stipendiat 6 200 10,1 60,6 18,4 67,3 15 55,3
Vitenskapelig assistent - - - - 1 100 - -
Høgskolelærer/øvingslærer 33,1 77,3 31,7 82,6 24,1 76,1 18,9 68,2
Sum und., forsk. rekr 185,6 52,4 180,4 48,8 175,7 54,2 168,9 48,3
Bibliotekstillinger 7,4 100 8,3 100 7,4 100 7,9 100
Ingeniører 3 - 2,4 - 1,6 - 0,6 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - - - - -
Sum støttestillinger 11,4 64,9 11,7 70,9 9,0 82,2 8,5 92,9
Sum 197,0 53,2 192,1 50,2 184,7 55,6 177,4 50,4
Høgskolen i Sør-Trøndelag
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 4,5 - 6 - 5,3 - 8,5 11,8
Professor II 2,4 33,3 3,0 26,8 6,0 40,1 7,8 41,0
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 0,2 - 0,2 - 1,2 - 1,2 -
Førsteamanuensis 70,2 40,2 80,6 40,4 80,5 42,0 91,1 43,5
Førstelektor 34,4 30,2 40,3 41,0 48,4 45,1 49,2 47,6
Sum førstestillinger 111,7 35,3 130 38,3 141,3 41,0 157,8 42,6
Amanuensis 3,4 - 2,4 - 2,4 - 2,4 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 201,7 52,2 204,1 54,3 207,6 55,2 188,4 56,8
Forsker - - - - - - 0,3 100
Stipendiat 29,8 66,4 34,4 62,2 48,2 64,7 51,8 60,2
Vitenskapelig assistent 2 - - - - - 1 100
Høgskolelærer/øvingslærer 72,4 81,8 59,5 78,9 46,6 75,0 38,4 74,6
Sum und., forsk. rekr 420,9 53,1 430,3 53,2 446,0 53,5 440,1 53,5
Bibliotekstillinger 14,1 90,8 13,6 92,6 12,9 96,1 12,3 92,7
Ingeniører 45,2 24,3 44,8 28,6 44,1 22,6 43,8 24,6
Tekniske stillinger for u/f/f 0,8 100 - - - - - -
Sum støttestillinger 60,1 40,9 58,4 43,5 57,0 39,2 56,1 39,5
Sum 481,0 51,6 488,7 52,0 503,0 51,9 496,1 51,9
374

Høgskolen i Telemark
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 16,6 10,8 21,4 27,2 22 19,1 22,8 22,8
Professor II 1,8 22,2 1,8 11,1 1,4 - 1,2 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 5,6 - 3,8 - 4,2 - 3 -
Førsteamanuensis 61,8 26,1 55,2 28,6 54,4 32,7 55,8 35,1
Førstelektor 18,9 21,2 19,9 34,2 22,1 27,1 24,2 28,9
Sum førstestillinger 104,7 21,4 102 28,0 104,1 26,9 107,0 29,7
Amanuensis 8,6 18,6 7 14,3 6 16,7 5 20
Univ.lektor/høgsk.lektor 136,9 53,1 154,1 51,5 154,9 54,1 164,8 56,0
Stipendiat 25,7 33,5 20,9 37,6 22,1 38,2 22,8 60,4
Høgskolelærer/øvingslærer 30,6 60,7 29,5 65,3 24,6 61,4 23,2 64,4
Sum und., forsk. rekr 306,3 40,4 313,5 43,4 311,7 43,8 322,7 47,6
Bibliotekstillinger 16,8 82,1 16 81,3 16,6 79,5 14,9 79,9
Ingeniører 30,7 16,9 31,2 16,7 30,6 18,3 35,3 16,4
Sum støttestillinger 47,5 40 47,2 38,6 47,2 39,8 50,2 35,3
Sum 353,8 40,3 360,7 42,7 358,9 43,2 372,9 45,9
Høgskolen i Tromsø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - 1 - 6,9 43,5 7,5 45,3
Professor II 0,8 25 1 40 0,8 25 0,2 100
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 - 3 33,3
Førsteamanuensis 20,2 28,3 22,2 31,6 19,3 23,3 25,9 34,7
Førstelektor 17,0 59,0 21,9 66,2 22,3 69,0 27,3 66,2
Sum førstestillinger 37,9 42,0 46,1 47,5 50,2 45,9 63,9 49,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 126,4 60,6 129,6 63,7 114,5 63,3 107,9 61,0
Forsker 5,0 80,1 6,0 83,4 5 80 6 83,3
Stipendiat 6,8 48,1 7,5 33,3 10,8 51,2 13,9 68,6
Høgskolelærer/øvingslærer 46,4 63,4 41,1 63,1 31,9 63,8 21,9 64,3
Sum und., forsk. rekr 222,5 58,1 230,3 59,9 212,3 59,0 213,6 59,0
Bibliotekstillinger 9,6 84,3 10,5 85,7 9,6 84,4 10,8 86,1
Ingeniører 12 16,7 14,1 14,2 13,6 14,7 15,6 6,4
Tekniske stillinger for u/f/f 3,8 21,1 5,8 48,3 2,6 23,1 2,6 23,1
Sum støttestillinger 25,4 42,8 30,4 45,4 25,8 41,5 29 37,6
Sum 247,8 56,5 260,7 58,2 238,1 57,1 242,6 56,5
Høgskolen i Vestfold
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 11 36,4 13,2 26,5 12,0 27,5 15,1 29,8
Professor II 0,8 - 1,2 - 1,0 - 0,6 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1,2 - 0,2 - - - - -
Førsteamanuensis 29,1 11,7 32,4 19,1 39,3 17,8 43,6 24,6
Førstelektor 20,3 36,0 29 41,4 30,6 34,6 41,3 46,2
Sum førstestillinger 62,4 23,6 76 28,6 82,9 25,2 100,6 34,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 133,2 53,5 132,1 54,5 138,8 59,4 140,3 58,8
Stipendiat 18,3 46,7 19,9 35,8 25,6 43,4 28,3 48,9
Høgskolelærer/øvingslærer 20,4 45,6 21,4 45,8 14,9 45,6 11,8 11,9
Sum und., forsk. rekr 234,3 44,3 249,4 44,3 262,2 46,2 281,0 47,0
Bibliotekstillinger 3,4 100 9 88,9 9 88,9 10 90
Ingeniører 20,5 9,8 20 10 20 10 19,5 10,3
Sum støttestillinger 23,9 22,6 29 34,5 29 34,5 29,5 37,3
Sum 258,2 42,3 278,4 43,3 291,2 45,1 310,5 46,1
375

Høgskolen i Volda
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 11,2 - 12,7 3,9 13,2 3,8 14 3,6
Professor II - - 0,2 - 0,4 - 0,5 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1,2 83,3 1,2 83,3 0,2 - 0,2 -
Førsteamanuensis 27,6 20,1 30,1 21,3 28,5 24,0 31,8 22,0
Førstelektor 16,6 30,1 17,2 29,1 20,5 31,7 21 35,7
Sum førstestillinger 56,6 20,4 61,4 21,0 62,9 22,0 67,5 22,2
Amanuensis 4 25 3,5 28,6 3 33,3 3 33,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 64,4 44,5 65,9 44,8 73,5 48,4 77,3 52,9
Forsker - - - - - - 0,1 -
Postdoktor - - - - - - 1,9 -
Stipendiat 12,7 53,5 17 52,9 16,1 68,9 14,5 72,4
Høgskolelærer/øvingslærer 13,7 29,2 14,6 35,6 15,5 24,4 13,7 10,9
Sum und., forsk. rekr 151,4 34,4 162,4 35,5 170,9 38,2 178,0 38,7
Bibliotekstillinger 4,7 57,4 5,9 66,1 5,9 66,1 5,9 66,1
Ingeniører 7 - 6 - 6 - 10 -
Tekniske stillinger for u/f/f 3,2 - 3,3 - 3,3 - 0,3 -
Sum støttestillinger 14,9 18,1 15,2 25,7 15,2 25,7 16,2 24,1
Sum 166,3 32,9 177,6 34,6 186,1 37,2 194,2 37,5
Høgskolen i Østfold
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 8,1 6,2 6,9 14,5 7,6 - 8,5 23,5
Professor II 0,6 - 0,6 - 0,6 - 1 20
Førsteamanuensis 49,6 28,6 46 24,1 45,1 28,4 46,1 31,0
Førstelektor 33,8 8,1 37,1 16,1 33,3 20,1 36,2 31,8
Sum førstestillinger 92,0 18,9 90,6 19,9 86,6 22,5 91,8 30,5
Amanuensis 7 28,6 6 16,7 6 16,7 6 16,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 135,6 50,2 141,3 51,9 136,7 54,3 138,3 51,5
Forsker - - 1 100 1 100 - -
Stipendiat 8 50 7 42,9 14,3 54,5 16,4 57,3
Vitenskapelig assistent - - - - 1 - 1 -
Høgskolelærer/øvingslærer 24,2 68,3 26,8 81,3 14,9 79,9 10,1 70,3
Sum und., forsk. rekr 266,8 40,5 272,6 43,3 260,5 44,3 263,6 44,3
Bibliotekstillinger 16,1 84,5 17,1 82,5 18,6 83,9 15,8 81,0
Ingeniører 33,3 25,4 29,4 25,5 28,9 22,5 26,9 17,5
Tekniske stillinger for u/f/f 3 - 4 - 4 - 3 -
Sum støttestillinger 52,4 42,2 50,5 42,8 51,5 42,9 45,7 38,3
Sum 319,2 40,8 323,1 43,2 312,0 44,1 309,3 43,4
Høgskolen i Ålesund
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 1,1 - 1,2 - 2,2 - 3,4 -
Professor II 0,2 - - - - - - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 13,0 17,4 15,3 18,3 17,8 24,2 21 25,2
Førstelektor 3,8 - 3,8 - 8,4 47,6 7,4 40,5
Sum førstestillinger 19,1 11,8 21,3 13,1 29,4 28,2 32,8 25,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 56,5 40,5 61,1 44,4 53,7 44,9 55,7 41,8
Forsker 1 - 2 50 2 - 0,5 -
Stipendiat 3 66,7 4 100 5,8 82,8 4 75
Høgskolelærer/øvingslærer 13,3 73,7 10,9 77,1 11,1 73,0 10,6 79,6
Sum und., forsk. rekr 92,9 39,8 99,3 43,6 102,0 44,4 103,5 41,5
Bibliotekstillinger 3,7 73,0 3,7 73,0 3,7 73,0 3 66,7
Ingeniører 13,6 25,7 15,1 26,5 16,1 34,2 17,1 29,2
Tekniske stillinger for u/f/f 0,2 100 - - - - - -
Sum støttestillinger 17,5 36,6 18,8 35,6 19,8 41,4 20,1 34,8
Sum 110,4 39,3 118,1 42,3 121,8 43,9 123,6 40,4
376

Høgskolen Stord/Haugesund
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 2 50 2 50 1,7 58,8 3,8 36,8
Professor II 0,4 - 0,6 - 0,2 - 0,2 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 0,2 - - -
Førsteamanuensis 24 21,7 25,2 28,6 25,2 34,1 20,2 45,5
Førstelektor 5,8 17,2 9,6 31,3 14,2 26,1 14,7 28,6
Sum førstestillinger 32,2 22,4 37,4 29,9 41,5 32,0 38,9 38,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 84,0 51,2 78,3 49,1 80,4 48,0 80,7 48,2
Stipendiat 14 64,3 10,8 72,2 15,5 83,9 13,6 77,9
Vitenskapelig assistent 3 100 2 100 - - 1,4 85,7
Høgskolelærer/øvingslærer 28,0 67,4 28 73,2 23,0 69,3 24,2 71,1
Sum und., forsk. rekr 161,1 50,3 156,5 51,1 160,4 50,4 158,8 52,1
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - 0,6 - 1 -
Bibliotekstillinger 9,1 77,9 7,8 87,1 9,0 88,9 9,1 89,0
Ingeniører 3,8 52,6 1,6 94,9 1 100 1 100
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - 1 - - - - -
Sum støttestillinger 13,9 65,3 10,3 79,9 10,6 84,9 11,1 81,9
Sum 175,0 51,5 166,8 52,9 171,0 52,5 169,9 54,0
Samisk høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 2 - 2 - 4,1 29,3 3 33,3
Professor II 0,6 - 0,5 - - - 1 20
Førsteamanuensis 5,7 47,4 4,2 64,3 4,5 55,6 5,1 40,6
Førstelektor 3,9 - 3 - 3 - 4,8 37,5
Sum førstestillinger 12,2 22,2 9,7 27,8 11,6 31,9 13,9 36,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 10,6 67,3 8 62,5 13 69,2 11 63,6
Forsker 9,4 66,0 9 57,8 6,2 48,4 5,2 57,7
Stipendiat 7 71,4 7 71,4 8,6 65,1 8,1 63,0
Høgskolelærer/øvingslærer 4,4 100 4 75 4,0 56,5 3,5 85,7
Sum und., forsk. rekr 43,5 58,4 37,7 55,4 43,4 54,3 41,7 55,6
Bibliotekstillinger 1,9 47,4 1,9 47,4 0,6 100 1 100
Sum støttestillinger 1,9 47,4 1,9 47,4 0,6 100 1 100
Sum 45,4 57,9 39,6 55,1 44,0 54,9 42,7 56,6
Tabell V-3.2b Andel ansatte kvinner ved Universiteter
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 554,6 14,1 550,9 14,7 559,6 14,9 559,1 15,5
Professor II 47,1 6,4 46,5 6,3 43,5 6,3 41,6 6,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - 1 - 1 - 4 -
Førsteamanuensis 388,7 29,3 409,3 30,2 403,4 30,6 411,9 31,9
Førstelektor 8,9 28,1 10,1 56,4 11,9 46,2 12,7 51,4
Sum førstestillinger 999,2 19,8 1 017,8 20,9 1 019,3 21,1 1 029,2 22,0
Amanuensis 34,1 5,9 30,3 6,6 25,9 4,6 23,9 5,0
Univ.lektor/høgsk.lektor 147,2 44,1 148,8 48,7 118,4 44,8 128,8 43,0
Forsker 131,4 36,7 148,5 34,5 149,1 39,7 180,4 36,6
Postdoktor 198,3 35,9 168,4 33,7 167,0 34,4 192,8 37,8
Stipendiat 941,6 33,6 894,0 36,2 888,6 37,3 1 052,2 38,8
Vitenskapelig assistent 126,7 42,0 76,7 42,6 50,9 52,7 49,6 46,6
Høgskolelærer/øvingslærer 3,4 10,4 3,3 38,5 2,4 8,3 0,8 100
Sum und., forsk. rekr 2 581,9 29,2 2 487,7 30,3 2 421,6 30,7 2 657,5 32,2
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
3,8 - 3,8 - 4 25 4 25
Bibliotekstillinger 73,9 79,0 77,4 80,0 70,5 83,0 71,1 81,7
Ingeniører 575,1 24,8 600,0 26,4 589,6 28,2 597,8 27,5
Tekniske stillinger for u/f/f 11,9 36,1 7,8 44,9 3 100 4 100
Sum støttestillinger 664,6 30,9 688,9 32,5 667,1 34,3 676,9 33,6
Sum 3 246,5 29,5 3 176,6 30,7 3 088,8 31,5 3 334,4 32,4
377

Universitetet for miljø- og biovitenskap
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 109,6 12,9 113,5 15,7 117,9 16,3 123,2 16,7
Professor II 5,4 13,0 6,2 19,4 6,6 21,2 8,5 17,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 115,7 20,3 117,0 23,8 120,1 24,7 112,5 23,9
Førstelektor 1 - 2 - - - - -
Sum førstestillinger 231,6 16,6 238,6 19,6 245,6 20,5 245,2 20,0
Amanuensis 6,9 46,4 5,9 54,2 6,9 46,4 7,5 42,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 6,8 47,1 6,8 44,1 11,9 44,5 12,5 58,4
Forsker 36,9 39,0 41,3 42,6 52,3 44,6 53,3 43,5
Postdoktor 37,0 49,1 37,5 49,2 44,3 53,9 44,3 50,1
Stipendiat 106,2 60,6 111,8 56,6 134,5 53,3 141,1 57,3
Vitenskapelig assistent 10,6 48,1 12,9 77,5 8,9 77,5 4,7 78,7
Sum und., forsk. rekr 435,9 33,7 454,8 35,7 504,4 36,6 508,6 37,2
Bibliotekstillinger 8,8 100 9 100 8,8 100 8,8 100
Ingeniører 67,5 44,9 68,9 46,2 96,9 49,5 151,7 40,4
Tekniske stillinger for u/f/f 76,2 44,8 76,0 45,5 48,0 54,6 17,2 64,5
Sum støttestillinger 152,5 48,0 153,8 49,0 153,7 54,0 177,7 45,7
Sum 588,4 37,4 608,7 39,1 658,1 40,7 686,3 39,4
Universitetet i Agder
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 63,4 15,5 63,9 14,1 68,8 12,7 80,0 17,4
Professor II 3,4 5,9 4,2 28,7 3,0 6,7 3,7 5,4
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 4 25 4 25 3 33,3 2 50
Førsteamanuensis 99,6 23,2 103,7 27,3 99,6 30,5 118,1 29,4
Førstelektor 48,2 33,2 56,6 33,7 61,9 31,3 59,3 33,0
Sum førstestillinger 218,5 22,9 232,4 25,2 236,2 25,3 263,0 26,4
Amanuensis 9 11,1 8 12,5 6,6 15,2 6,6 15,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 163,0 50,8 161,5 51,2 147,7 51,4 156,2 55,2
Forsker 2,8 35,7 1,6 62,5 0,8 62,5 4,0 49,9
Postdoktor 5,8 34,5 6,6 54,5 5,8 48,3 5,3 52,8
Stipendiat 55,9 55,3 58,5 56,0 53,9 61,4 73,5 58,8
Vitenskapelig assistent 1 - 0,3 100 - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 15,1 46,0 15,3 57,6 13,4 56,1 15,8 58,8
Sum und., forsk. rekr 471,2 37,1 484,2 39,0 464,5 38,9 524,4 40,8
Bibliotekstillinger 20 81 22,0 73,7 19,1 77,0 19,3 75,1
Ingeniører 43,3 12,7 42,8 9,8 36,8 8,7 43 14,9
Tekniske stillinger for u/f/f 3,5 28,6 3,5 28,6 2,5 40 4,3 65,1
Sum støttestillinger 66,8 34,0 68,3 31,4 58,4 32,4 66,6 35,6
Sum 538,0 36,7 552,4 38,0 522,9 38,1 591,0 40,2
Universitetet i Bergen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 451,8 16,6 448,5 17,3 451,8 17,2 458,8 19,6
Professor II 26,5 10,0 25,1 8,3 28,9 12,8 31,9 15,4
Førsteamanuensis 347,6 34,0 373,8 36,1 380,0 38,7 365,7 38,1
Førstelektor 21,2 52,9 25,7 35,7 14,5 40,9 22,6 39,5
Sum førstestillinger 847,0 24,4 873,1 25,6 875,3 26,8 879,0 27,7
Amanuensis 25,5 43,1 23,3 41,2 21 38,1 17 41,2
Univ.lektor/høgsk.lektor 130,1 50,1 116,5 50,8 123,6 46,4 115,4 48,1
Forsker 40,8 42,9 43,6 39,8 61,8 39,3 85,0 41,7
Postdoktor 137,9 43,1 138,2 40,4 157,6 47,0 172,8 43,8
Stipendiat 468,1 50,7 548,4 51,5 590,2 48,5 650,8 46,7
Vitenskapelig assistent 30,7 53,8 41,6 44,9 38,7 55,6 33,3 54,0
Høgskolelærer/øvingslærer 1,5 - 1 100 1,3 84,1 3,1 89,4
Sum und., forsk. rekr 1 681,5 36,5 1 785,7 37,4 1 869,4 37,8 1 956,4 37,9
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
29,8 51,5 33,2 51,0 36,1 53,7 41,7 55,0
Bibliotekstillinger 56,3 74,8 58,8 76,3 56,9 74,3 56,2 78,5
Ingeniører 266,5 41,1 288,2 44,6 304,5 45,1 326,0 44,8
Tekniske stillinger for u/f/f 133,5 78,1 130,5 78,1 131,2 80,5 89,3 74,8
Sum støttestillinger 486,1 55,8 510,6 57,2 528,7 57,6 513,2 54,6
Sum 2 167,6 40,8 2 296,3 41,8 2 398,1 42,2 2 469,6 41,4
378

Universitetet i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 757,0 21,3 781,2 21,1 793,2 22,8 802,5 23,1
Professor II 58,2 16,2 59,2 17,2 59,7 17,9 59,7 18,6
Førsteamanuensis 380,8 36,5 374,3 36,8 376,3 37,8 376,1 39,2
Førstelektor 33,2 36,8 33,8 41,5 30,9 42,9 29,8 52,7
Sum førstestillinger 1 229,3 26,2 1 248,5 26,2 1 260,1 27,5 1 268,0 28,3
Amanuensis 25,9 34,7 26,1 33,3 24,1 34,0 19,0 27,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 145,0 51,1 149,3 52,3 159,5 51,3 145,9 48,8
Forsker 248,0 36,4 285,5 39,0 316,0 41,0 329,1 39,5
Postdoktor 272,7 45,8 275,5 43,0 298,1 39,7 331,9 48,2
Stipendiat 890,3 52,2 1 013,6 53,1 976,2 54,6 1 068,3 54,4
Vitenskapelig assistent 119,9 65,0 113,2 60,7 152,2 57,7 127,8 58,0
Sum und., forsk. rekr 2 931,2 39,7 3 111,6 40,2 3 186,3 41,0 3 290,1 42,0
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
32,0 46,3 35,5 48,4 37,4 49,3 37,3 47,7
Bibliotekstillinger 115,6 85,5 118,7 86,1 111,4 85,7 111,0 85,2
Ingeniører 737,7 37,8 746,7 37,6 776,8 38,8 781,3 37,6
Tekniske stillinger for u/f/f 120,7 81,2 115,4 85,5 109,4 85,8 71,5 84,6
Sum støttestillinger 1 005,9 48,8 1 016,3 49,1 1 035,0 49,2 1 001,1 46,6
Sum 3 937,1 42,0 4 127,9 42,4 4 221,3 43,0 4 291,2 43,0
Universitetet i Stavanger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 55,9 12,5 63,5 14,2 65,0 14,2 80,1 12,4
Professor II 8,5 4,7 7,9 6,4 7,2 7,0 8,4 13,7
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 0,8 - - - - -
Førsteamanuensis 132,3 25,7 141,1 27,8 151,8 29,8 166,8 30,9
Førstelektor 22,2 32,4 30,5 47,5 33,5 55,2 31,5 53,4
Sum førstestillinger 219,9 22,1 243,7 26,0 257,4 28,6 286,8 27,7
Amanuensis 14 14,3 13 15,4 13 15,4 10 20
Univ.lektor/høgsk.lektor 184,7 62,4 157,4 63,5 151,1 67,6 152,4 64,5
Postdoktor 5 20 13 38,5 15,6 48,7 19,6 43,9
Stipendiat 59,2 51,5 79,8 56,1 90,3 55,5 109,2 52,4
Vitenskapelig assistent 5,9 83,1 1,5 73,3 2,1 100 4,9 49,5
Høgskolelærer/øvingslærer 19,5 69,6 17,1 69,7 15,0 75,4 12,3 83,0
Sum und., forsk. rekr 508,2 42,5 525,4 43,4 544,5 45,7 595,3 43,4
Bibliotekstillinger 22,8 86,8 22,6 82,3 24,1 79,3 23,9 83,3
Ingeniører 33,4 23,4 31,8 24,5 33,1 24,4 30,7 23,5
Tekniske stillinger for u/f/f 4 12,5 3,5 14,3 5 30 4 25
Sum støttestillinger 60,2 46,7 57,9 46,5 62,1 46,1 58,6 48,0
Sum 568,4 42,9 583,4 43,7 606,7 45,7 653,9 43,8
Universitetet i Tromsø
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 221,2 15,0 212,0 17,1 220,3 18,1 220,1 19,9
Professor II 16,0 17,5 18,3 18,0 16,5 18,2 18,3 19,7
Førsteamanuensis 217,2 39,3 220,7 37,7 222,9 39,1 234,7 37,8
Førstelektor 8 37,5 10,0 52,1 11,8 40,7 15,2 26,3
Sum førstestillinger 462,4 26,9 461,0 27,7 471,5 28,6 488,3 28,7
Amanuensis 30,1 27,9 30,2 36,8 18,2 43,4 12,2 38,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 75,9 47,6 67,3 44,9 69,0 42,9 57,4 43,9
Forsker 57,3 49,7 64,7 40,8 75,3 44,5 78,7 41,3
Postdoktor 61,2 40,7 61,0 51,4 73,6 51,8 113,1 52,3
Stipendiat 267,9 53,1 293,7 52,4 321,8 53,4 343,4 57,1
Vitenskapelig assistent 33,1 52,3 31,0 58,0 22,8 56,0 25,6 52,3
Høgskolelærer/øvingslærer 1 100 1 100 - - - -
Sum und., forsk. rekr 988,8 38,7 1 009,7 39,6 1 052,1 40,7 1 118,7 42,1
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
1 100 2 100 1 100 1 100
Bibliotekstillinger 48,4 78,1 48,2 79,3 41 78,0 41,9 74,2
Ingeniører 209,1 35,3 224,6 37,2 222,9 37,1 234,3 35,0
Tekniske stillinger for u/f/f 45,7 44,4 45,6 45,0 61,2 46,3 64,5 59,0
Sum støttestillinger 304,1 43,7 320,4 45,0 326,1 44,2 341,6 44,6
Sum 1 292,8 39,9 1 330,1 40,9 1 378,3 41,5 1 460,4 42,7
379

Tabell V-3.2c Andel ansatte kvinner ved Statlige vitenskapelige høgskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 19,7 14,2 20,8 10,6 22,1 13,6 20,1 19,4
Professor II 1,2 16,7 1,2 - 1,4 14,3 2,7 25,9
Førsteamanuensis 14,1 34,0 12,6 43,7 11,1 45,0 9 47,8
Sum førstestillinger 35,0 22,3 34,6 22,3 34,6 23,7 31,8 28,0
Amanuensis 2,8 - 1,8 - 1,8 - 1,8 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 14,5 24,1 14,5 35,9 11,2 46,4 6,2 40,3
Forsker - - 1 - 1 - 3 33,3
Postdoktor - - 2 100 1 - 2 100
Stipendiat 9 33,3 15 66,7 14,9 67,1 23 60,9
Sum und., forsk. rekr 61,3 23,3 68,9 36,1 64,5 36,3 67,8 41,9
Bibliotekstillinger 4 100 2,8 100 1 100 3 100
Sum støttestillinger 4 100 2,8 100 1 100 3 100
Sum 65,3 28,0 71,7 38,6 65,5 37,3 70,8 44,4
Norges handelshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 53,3 7,5 56,2 7,1 64,9 7,7 65,6 10,7
Professor II 6,6 9,1 5,9 6,8 6,5 9,2 7,1 8,5
Førsteamanuensis 55,2 21,8 52,6 22,8 50,3 24,3 49,3 20,7
Sum førstestillinger 115,0 14,4 114,7 14,3 121,7 14,6 122,0 14,6
Amanuensis 6,9 14,5 5,9 16,9 4,9 20,4 3,9 25,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 5,9 8,5 6,9 7,2 5,6 17,9 7,6 26,3
Forsker 2 - 2 - 1,5 66,7 4,5 33,3
Postdoktor 11,9 32,5 9 33,3 18,8 36,2 17,2 46,5
Stipendiat 60,9 36,0 57,4 34,1 63,1 41,4 62,9 42,8
Vitenskapelig assistent 5,3 38,1 5,5 40,4 5,4 38,5 1,7 -
Sum und., forsk. rekr 207,8 22,1 201,3 21,2 221,0 25,2 219,7 26,0
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - - - 3,9 22,1
Bibliotekstillinger 9 55,6 9 66,7 9 66,7 8,8 65,9
Ingeniører 9,0 - 12,5 - 10 - 10 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1 - - - - - - -
Sum støttestillinger 19,0 26,4 21,5 27,9 19 31,6 22,7 29,4
Sum 226,8 22,4 222,8 21,9 240,0 25,7 242,4 26,3
Norges idrettshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 13,3 22,6 13,7 29,2 16,3 24,5 12,7 31,5
Professor II 1,6 - 1,4 - - - 2,6 -
Førsteamanuensis 17,5 48,6 17,3 51,4 16,6 55,4 19,8 47,5
Sum førstestillinger 32,4 35,5 32,4 39,8 32,9 40,1 35,1 38,2
Amanuensis 4 25 4 25 4 25 4 25
Univ.lektor/høgsk.lektor 11,3 19,5 14,8 21,7 12,5 20,7 15,8 23,5
Forsker 5,5 36,4 9,7 41,5 7,8 29,7 8,7 32,2
Postdoktor 1 - 2 50 2 50 2 50
Stipendiat 31,4 47,3 30,3 51,2 34,6 47,1 33,1 47,4
Vitenskapelig assistent 1,5 33,3 3,6 16,7 4,8 27,1 4,2 36,1
Høgskolelærer/øvingslærer 4 25 1 - - - 0,3 -
Sum und., forsk. rekr 91,1 36,3 97,7 39,1 98,6 38,2 103,1 37,9
Bibliotekstillinger 4 75 4,5 77,8 3,8 73,7 3,8 73,7
Ingeniører 9,5 26,3 12,5 16 14 28,6 15,3 19,6
Sum støttestillinger 13,5 40,7 17 32,4 17,8 38,2 19,1 30,4
Sum 104,6 36,9 114,7 38,1 116,4 38,2 122,2 36,8
380

Norges musikkhøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 33,0 9,1 36,7 8,2 37,8 10,6 36,4 8,3
Professor II - - - - - - 0,2 -
Førsteamanuensis 37,8 23,6 40,6 24,4 40,3 23,6 41,2 24,1
Førstelektor 7,3 72,4 - - 10,8 62,8 10,8 59,3
Sum førstestillinger 78,0 22,0 77,3 16,7 88,8 22,8 88,5 21,8
Amanuensis 3,3 30,8 3,8 164,0 2,7 - 2,1 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 14,9 43,0 37,7 42,6 18,1 47,9 13,4 37,6
Postdoktor 2 50 - - - - 1 -
Stipendiat 9 71,1 13,2 69,6 17,2 70,8 17,2 59,2
Høgskolelærer/øvingslærer - - - - - - 0,3 -
Sum und., forsk. rekr 107,2 29,8 131,9 33,6 126,7 32,4 122,4 28,2
Bibliotekstillinger 5 76 7,2 66,7 5,2 73,1 5,2 73,1
Ingeniører 2 - 4,0 - 4 - 4 -
Tekniske stillinger for u/f/f - - 0,3 - 1,3 - 1,3 -
Sum støttestillinger 7 54,3 11,4 42,1 10,5 36,4 10,5 36,4
Sum 114,2 31,3 143,3 34,3 137,2 32,7 132,9 28,8
Norges veterinærhøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 45,6 15,8 45,6 15,4 45,3 18,1 43,5 18,9
Professor II - - 1 20 1 20 - -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - 0,2 100
Førsteamanuensis 35,1 53,8 38,2 49,0 40,9 51,8 47,0 54,5
Førstelektor 0,2 - 0,2 - 1,2 83,3 0,2 -
Sum førstestillinger 80,9 32,3 85,0 30,5 88,4 34,6 90,9 37,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 7,3 100 7,3 100 9,3 89,2 10,3 80,6
Forsker 22,1 45,7 19,9 54,8 16,6 47,0 13,6 39,0
Postdoktor 13,8 78,3 16,6 51,8 14,8 52,7 13,6 50
Stipendiat 47,1 63,3 46,3 66,5 47,4 72,6 56,4 73,0
Vitenskapelig assistent 1 100 5 60 2 50 3 66,7
Sum und., forsk. rekr 172,2 49,4 180,1 48,0 178,5 50,4 187,8 52,0
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
22,7 70,0 21 70,7 18,8 68 14 60,7
Bibliotekstillinger 3,5 100 3,5 100 2,6 100 2,5 100
Ingeniører 76,6 87,0 71,6 87,7 76,6 84,6 70,5 83,5
Tekniske stillinger for u/f/f 58,5 65,5 62,4 60,8 70,5 64,4 71,5 66,3
Sum støttestillinger 161,3 77,1 158,5 75,1 168,5 74,5 158,5 74,0
Sum 333,5 62,8 338,6 60,7 347,0 62,1 346,3 62,1
Tabell V-3.2d Andel ansatte kvinner ved Kunsthøyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Kunsthøgskolen i Bergen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 9,7 48,2 9,3 42,9 11 54,5 11,3 53,0
Professor II 2 40 0,6 33,3 1,6 50 1 -
Førsteamanuensis 7,5 46,7 9,2 48,9 9,1 55,2 10,6 61,6
Sum førstestillinger 19,2 46,8 19,1 45,5 21,7 54,5 22,9 54,6
Univ.lektor/høgsk.lektor 13,9 51,8 12,4 52,2 13,9 56,0 13,5 45,0
Stipendiat 2 50 2 50 6 50 8 50
Høgskolelærer/øvingslærer 1 - 0,5 100 1,3 - 0,5 -
Sum und., forsk. rekr 36,1 47,6 34,0 49,0 42,8 52,7 44,8 50,3
Bibliotekstillinger 1,8 100 1,8 100 1,8 100 1,8 100
Ingeniører - - - - - - - -
Sum støttestillinger 1,8 100 1,8 100 1,8 100 1,8 100
Sum 37,8 50 35,7 51,5 44,6 54,5 46,6 52,2
381

Kunsthøgskolen i Oslo
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 14,3 28,1 15,9 24,5 19,8 35,3 23,1 31,0
Professor II 2 50 2 50 - - - -
Førsteamanuensis 20,2 30,7 19,3 34,3 20,5 35,1 23,1 36,7
Førstelektor 2,9 94,4 2,7 100 3,9 69,9 3,2 63,3
Sum førstestillinger 39,3 35,4 39,8 35,6 44,2 38,3 49,3 35,7
Amanuensis 1,5 100 1,5 100 0,5 100 0,5 100
Univ.lektor/høgsk.lektor 27,4 61,3 31,1 59,4 31,2 53,9 30,3 54,4
Stipendiat 3 33,3 - - 6 66,7 6 66,7
Høgskolelærer/øvingslærer 3,3 23,1 4,1 33,3 2,9 26,3 2,9 34,5
Sum und., forsk. rekr 74,5 45,6 76,4 46,4 84,7 46,0 89,0 44,5
Bibliotekstillinger 5,6 82,1 6,6 84,8 7,4 86,5 7,6 86,8
Ingeniører 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 1,2 100 1,2 - - - 0,2 100
Sum støttestillinger 7,8 74,4 8,8 63,6 8,4 76,2 8,8 77,3
Sum 82,3 48,3 85,2 48,2 93,1 48,7 97,8 47,4
Tabell V-3.2e Andel ansatte kvinner ved Private vitenskapelige høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Det teologiske menighetsfakultet
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 18 - 19 - 18,4 5,4 19,4 6,2
Professor II 0,4 50 - - - - - -
Førsteamanuensis 4 25 5 20 7 28,6 6,7 44,8
Førstelektor 1 - - - - - - -
Sum førstestillinger 23,4 5,1 24 4,2 25,4 11,8 26,1 16,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 11,9 54,6 9,2 72,8 8,8 54,5 11,8 49,2
Forsker 1 - 1 - 1 - 2 -
Stipendiat 12,7 38,6 16,8 36,9 17,0 44,7 16,6 47,0
Høgskolelærer/øvingslærer 0,5 - - - - - - -
Sum und., forsk. rekr 49,5 25,5 51 27,3 52,2 29,5 56,5 31,5
Bibliotekstillinger 4 100 3,5 100 3,5 100 3,9 100
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Sum støttestillinger 4 100 4,5 77,8 4,5 77,8 4,9 79,6
Sum 53,5 31,0 55,5 31,4 56,7 33,3 61,4 35,3
Handelshøyskolen BI
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 57,5 8,0 57,1 8,8 58,9 11,9 63,2 11,1
Professor II 0,4 - 2,4 - 4,8 - 5,6 -
Førsteamanuensis 78,2 30,8 75,6 26,6 80,2 29,9 76,8 35,6
Førstelektor 16,2 11,1 33,2 18,7 29,2 15,8 29,2 22,6
Sum førstestillinger 152,3 20,0 168,3 18,6 173,1 20,6 174,8 23,4
Amanuensis 6 16,7 6 16,7 3 - 2,6 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 41 19,3 46,7 21,8 53,6 25,6 64,7 25,5
Forsker 18,2 18,1 8,2 12,2 11,2 17,9 10,7 18,7
Postdoktor 2 50 3,2 - 2 100 5 40
Stipendiat 77,3 58,6 49,4 46,4 38 55,3 36,8 45,7
Vitenskapelig assistent 6,1 29,8 3,1 32,3 9 44,4 4 50
Høgskolelærer/øvingslærer 6,4 31,3 4 40 2,7 - 1,7 17,6
Sum und., forsk. rekr 309,2 30,0 288,9 23,9 292,6 26,8 300,3 26,8
Sum 309,2 30,0 288,9 23,9 292,6 26,8 300,3 26,8
382

Misjonshøgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 9,7 - 9 - 9 - 9 -
Professor II - - 0,1 100 0,1 - 0,1 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 5,1 15,7 5,4 20,4 8,3 36,1 6,5 30,8
Førstelektor 1,6 62,5 1,6 62,5 - - - -
Sum førstestillinger 17,4 10,3 17,1 12,9 18,4 16,3 16,6 12,0
Amanuensis 4,5 22,2 4,6 21,7 - - - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 2 100 0,3 100 0,5 80 1,7 93,9
Stipendiat 3,5 57,1 5 60 6 50 5 40
Sum und., forsk. rekr 27,4 24,8 27,0 24,1 24,9 25,7 23,3 23,9
Bibliotekstillinger 1,8 44,4 1,6 37,5 1,7 41,2 2,2 54,5
Sum støttestillinger 1,8 44,4 1,6 37,5 1,7 41,2 2,2 54,5
Sum 29,2 26,0 28,6 24,8 26,6 26,7 25,5 26,5
Tabell V-3.2f Andel ansatte kvinner ved private høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
Ansgar Teologiske Høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 1 - 2 - 2,6 - 2,6 -
Professor II 0,2 - - - 0,2 - 0,2 -
Førsteamanuensis 2,8 64,3 2,8 64,3 2,7 63,0 2,8 64,3
Førstelektor 2,5 - 2 - 2 - 1,5 -
Sum førstestillinger 6,5 27,7 6,8 26,5 7,5 22,7 7,1 25,4
Univ.lektor/høgsk.lektor 3 66,7 2,8 64,3 3,0 61,0 3,3 57,1
Stipendiat 0,5 - 1 - 1,5 33,3 2 25
Høgskolelærer/øvingslærer 0,3 - 0,3 - 0,3 - 0,4 -
Sum und., forsk. rekr 10,3 37,1 10,9 33,2 12,2 32,8 12,8 32,7
Bibliotekstillinger 1 100 1 100 1 100 1 100
Sum støttestillinger 1 100 1 100 1 100 1 100
Sum 11,3 42,7 11,9 38,8 13,2 37,9 13,8 37,6
Baptistenes Teologiske Seminar
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Førsteamanuensis - - - - - - 0,7 -
Sum førstestillinger - - - - - - 0,7 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 4 50 3,8 - 2,5 - 2,7 -
Vitenskapelig assistent - - - - 0,8 100 - -
Høgskolelærer/øvingslærer - - - - - - 1 100
Sum und., forsk. rekr 4 50 3,8 - 3,3 23,1 4,4 23,0
Bibliotekstillinger 0,2 100 - - 1 100 - -
Sum støttestillinger 0,2 100 - - 1 100 - -
Sum 4,2 52,4 3,8 - 4,3 41,2 4,4 23,0
Barratt Due musikkinstitutt
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - 0,2 100 0,8 35,3 0,6 28,1
Førsteamanuensis 1,9 53,1 1,9 52,9 3,2 61,6 2,9 48,1
Sum førstestillinger 1,9 53,1 2,1 57,4 4,0 56,0 3,6 44,5
Univ.lektor/høgsk.lektor 5,9 61,0 5,5 61,9 5,5 71,8 4,7 62,4
Høgskolelærer/øvingslærer 0,6 24,2 0,6 28,3 0,3 150 0,2 77,3
Sum und., forsk. rekr 8,4 56,5 8,2 58,3 9,9 67,7 8,5 55,3
Sum 8,4 56,5 8,2 58,3 9,9 67,7 8,5 55,3
383

Bergen Arkitekt Skole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - 0,6 - 2,7 - 1,5 -
Professor II 0,1 - 0,6 50 0,3 - - -
Førsteamanuensis 0,5 60 0,3 66,7 1,1 81,8 1,8 66,7
Sum førstestillinger 0,6 50 1,5 33,3 4,1 22,0 3,3 36,4
Univ.lektor/høgsk.lektor - - 4 62,5 0,9 11,1 2 15
Vitenskapelig assistent 3,3 69,7 - - - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 2 50 - - 4,2 64,3 3,9 35,9
Sum und., forsk. rekr 5,9 61,0 5,5 54,5 9,2 40,2 9,2 31,5
Bibliotekstillinger 0,5 100 0,5 100 0,5 100 0,5 100
Sum støttestillinger 0,5 100 0,5 100 0,5 100 0,5 100
Sum 6,4 64,1 6 58,3 9,7 43,3 9,7 35,1
Betanien diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Førsteamanuensis - - 1,2 83,3 1,5 66,7 0,7 71,4
Førstelektor 1 100 1 100 1,9 47,4 3,6 72,2
Sum førstestillinger 1 100 2,2 90,9 3,4 55,9 4,3 72,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 8,3 88,0 8,7 88,5 12,2 91,8 12,2 100
Høgskolelærer/øvingslærer 6,8 85,3 7,8 87,2 3,3 84,8 1 100
Sum und., forsk. rekr 16,1 87,6 18,7 88,2 18,9 84,1 17,5 93,1
Bibliotekstillinger 1 100 1 100 1 100 1,5 100
Sum støttestillinger 1 100 1 100 1 100 1,5 100
Sum 17,1 88,3 19,7 88,8 19,9 84,9 19 93,7
Den norske balletthøyskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Førsteamanuensis - - - - - - 2 50
Førstelektor 5 60 6 100 6 50 3 66,7
Sum førstestillinger 5 60 6 100 6 50 5 60
Amanuensis - - - - 1 - - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 8 87,5 8 62,5 10 80 10 90
Høgskolelærer/øvingslærer - - 1 100 - - - -
Sum und., forsk. rekr 13 76,9 15 80 17 64,7 15 80
Sum 13 76,9 15 80 17 64,7 15 80
Den norske eurytmihøyskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Univ.lektor/høgsk.lektor 1 100 1 100 - - - -
Høgskolelærer/øvingslærer 3 66,7 3 66,7 2 100 4 75
Sum und., forsk. rekr 4 75 4 75 2 100 4 75
Sum 4 75 4 75 2 100 4 75
Diakonhjemmet Høgskole
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor 1,2 - 2 - 2 - 1,7 -
Professor II 0,6 - 0,4 - 0,4 50 0,4 50
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - 1 - 1 - 1 -
Førsteamanuensis 12,2 32,0 12,2 36,9 12,2 27,9 19,2 50,8
Førstelektor 7 71,4 7 85,7 6,5 69,2 5,7 82,5
Sum førstestillinger 21 42,4 22,6 46,5 22,1 36,7 28 52,3
Univ.lektor/høgsk.lektor 37,6 79,5 36,9 83,9 47,4 79,1 51,8 75,8
Forsker 6,4 70,3 3 66,7 1,3 100 - -
Stipendiat 1 100 2,7 62,3 3,4 40,3 4,7 57,0
Høgskolelærer/øvingslærer 7,8 100 4,8 89,5 12,0 82,4 9,7 68,9
Sum und., forsk. rekr 73,8 70,6 69,9 70,6 86,1 67,5 94,1 67,1
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - 1 100 1 100 1 100
Bibliotekstillinger 3,8 100 3,5 100 5 80 5,2 80,8
Sum støttestillinger 3,8 100 4,5 100 6 83,3 6,2 83,9
Sum 77,6 72,0 74,4 72,4 92,1 68,5 100,3 68,2
384

Dronning Mauds Minne
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 3 33,3 3 33,3 3,2 37,5 2 -
Professor II - - 0,2 100 - - 0,2 100
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent - - - - - - - -
Førsteamanuensis 8,5 41,2 8,1 38,3 8,8 31,8 10 40
Førstelektor 3,9 74,0 4,6 56,5 4,7 57,4 6,7 70,1
Sum førstestillinger 15,4 47,9 15,9 43,4 16,7 40,1 18,9 47,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 48,3 74,9 44,3 80,3 44,0 79,8 44,0 82,3
Høgskolelærer/øvingslærer 0,8 100 - - 1,4 100 2 100
Sum und., forsk. rekr 64,4 68,8 60,2 70,6 62,1 69,6 64,9 72,6
Bibliotekstillinger 3 66,7 2,7 63,0 2,8 64,3 2,8 64,3
Ingeniører - - 1 100 1 100 - -
Sum støttestillinger 3 66,7 3,7 73,0 3,8 73,7 2,8 64,3
Sum 67,4 68,7 63,9 70,7 65,9 69,8 67,7 72,2
Fjellhaug Misjonshøgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - - - 0,6 - 0,6 -
Professor II - - 1,2 - 0,4 - 0,4 -
Førsteamanuensis 2,6 - 2,6 - 3 - 3 -
Førstelektor 4 - 5 - 5,6 - 4,6 -
Sum førstestillinger 6,6 - 8,8 - 9,6 - 8,6 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 4,5 17,8 3,8 21,1 3,4 23,5 3 26,7
Stipendiat 1 - - - - - 0,4 -
Høgskolelærer/øvingslærer 1 - 1 - 1,1 100 1,1 54,5
Sum und., forsk. rekr 13,1 6,1 13,6 5,9 14,1 13,5 13,1 10,7
Bibliotekstillinger 1 - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,5 - - - 0,7 - 1,6 -
Sum støttestillinger 1,5 - 1 - 1,7 - 2,6 -
Sum 14,6 5,5 14,6 5,5 15,8 12,0 15,7 8,9
Haraldsplass diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor - - 0,2 100 0,4 50 0,4 50
Førsteamanuensis 0,4 50 0,4 50 0,9 22,2 2,5 72
Førstelektor - - 1,6 100 3,6 72,2 3 33,3
Sum førstestillinger 0,4 50 2,2 90,9 4,9 61,2 5,9 50,8
Univ.lektor/høgsk.lektor 13,8 63,8 13,7 65,7 12,1 83,5 12,6 84,1
Høgskolelærer/øvingslærer 5,5 100 4,1 100 2,7 63,0 4,6 78,3
Sum und., forsk. rekr 19,7 73,6 20 75,5 19,7 75,1 23,1 74,5
Bibliotekstillinger 1 100 1 100 1 100 1,5 100
Sum støttestillinger 1 100 1 100 1 100 1,5 100
Sum 20,7 74,9 21 76,7 20,7 76,3 24,6 76,0
Høgskolen i Staffeldtsgate
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Førsteamanuensis 2 25 1,8 16,7 1,8 16,7 1 -
Førstelektor 1 - 1 - 2 - 2 -
Sum førstestillinger 3 16,7 2,8 10,7 3,8 7,9 3 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 4,5 52,2 4,1 57,3 3,1 43,5 3,1 43,5
Høgskolelærer/øvingslærer 0,9 - 1 - 2 10 1,2 16,7
Sum und., forsk. rekr 8,4 33,9 7,9 33,5 8,9 20,8 7,3 21,2
Bibliotekstillinger 0,4 100 0,5 100 0,3 100 0,3 100
Sum støttestillinger 0,4 100 0,5 100 0,3 100 0,3 100
Sum 8,8 36,9 8,4 37,5 9,2 23,4 7,6 24,3
385

Høgskulen landbruk og
bygdenæringar
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Univ.lektor/høgsk.lektor 8 25 8 12,5 6 33,3 2 50
Høgskolelærer/øvingslærer - - 2 - 3 33,3 1,5 53,3
Sum und., forsk. rekr 8 25 10 10 9 33,3 3,5 51,4
Sum 8 25 10 10 9 33,3 3,5 51,4
Høyskolen Diakonova
Antall
2005 2006 2007 2008
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Antall
Andel
kvinner
Professor - - 0,2 100 1,4 85,7 1 100
Professor II 0,2 100 - - - - 0,6 66,7
Førsteamanuensis - - 2 100 1 100 1 100
Førstelektor - - 1 100 1,2 83,3 2 100
Sum førstestillinger 0,2 100 3,2 100 3,6 88,9 4,6 95,7
Univ.lektor/høgsk.lektor 18 88,9 17,8 100 25,1 94,0 21,4 99,1
Høgskolelærer/øvingslærer 1 100 2,6 100 5,3 100 5,4 87,0
Sum und., forsk. rekr 19,2 89,6 23,6 100 34 94,4 31,4 96,5
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - - - - -
Bibliotekstillinger 1 100 1 100 1 100 1,7 100
Sum støttestillinger 1 100 1 100 1 100 1,7 100
Sum 20,2 90,1 24,6 100 35 94,6 33,1 96,7
Lovisenberg diakonale høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 1 - - - - - 0,8 75,0
Professor II - - 0,8 50 0,8 75,0 0,8 75,0
Førsteamanuensis 2,2 90,9 3,2 93,8 3 100 3 100
Førstelektor 2 100 3 100 3 100 9 100
Sum førstestillinger 5,2 76,9 7 91,4 6,8 97,1 13,6 97,1
Univ.lektor/høgsk.lektor 26 100 28,8 100 28 100 23,8 100
Stipendiat 1 100 - - 1 100 2 100
Høgskolelærer/øvingslærer 18,2 86,2 15,7 87,3 12,7 84,3 8,9 77,5
Sum und., forsk. rekr 50,4 92,7 51,5 95,0 48,5 95,5 48,3 95,0
Bibliotekstillinger 3,5 78,6 3,8 80 4,5 88,9 3,5 85,7
Sum støttestillinger 3,5 78,6 3,8 80 4,5 88,9 3,5 85,7
Sum 53,9 91,7 55,3 93,9 53 94,9 51,8 94,4
Markedshøyskolen Campus Kristiania
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 2,6 - - - - - 1 -
Professor II - - - - - - 1 -
Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 1 - - - - - 1 -
Førsteamanuensis 5 40 - - - - 6 33,3
Førstelektor - - - - - - 2 -
Sum førstestillinger 8,6 23,3 - - - - 11 18,2
Amanuensis 1,8 - - - - - - -
Univ.lektor/høgsk.lektor 9,4 63,8 - - - - 10 40
Sum und., forsk. rekr 19,8 40,4 - - - - 21 28,6
Bibliotekstillinger 1,5 66,7 - - - - 2 100
Sum støttestillinger 1,5 66,7 - - - - 2 100
Sum 21,3 42,3 - - - - 23 34,8
386

Mediehøgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor II 0,2 - 0,2 - - - 0,2 -
Førsteamanuensis 0,3 - 1 - - - 1 -
Førstelektor 3 - 2 - 4 - 1,2 -
Sum førstestillinger 3,5 - 3,2 - 4 - 2,4 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 10,2 11,8 11,8 10,2 16 37,5 10 38
Stipendiat - - - - 2 - 0,8 -
Høgskolelærer/øvingslærer 2 100 3 100 3 100 2,6 69,2
Sum und., forsk. rekr 15,6 20,5 18 23,3 25 36 15,8 35,6
Ingeniører - - - - - - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f - - - - - - 1 -
Sum støttestillinger - - - - - - 2 -
Sum 15,6 20,5 18 23,3 25 36 17,8 31,5
NLA Høgskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 6 16,7 6 16,7 5 - 5 -
Professor II - - - - 2 50 0,9 77,8
Førsteamanuensis 5,8 24,1 8,1 38,3 10 30 9,6 50
Førstelektor 2 50 2 50 2 50 2,6 61,5
Sum førstestillinger 13,8 24,6 16,1 31,7 19 26,3 18,1 39,2
Amanuensis 3,5 - 3 - 3 - 3 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 6,8 34,1 10,5 50,5 14 42,9 8,7 29,9
Stipendiat 2,8 35,7 3 - 1 - 2 -
Høgskolelærer/øvingslærer 1 100 - - - - - -
Sum und., forsk. rekr 27,9 27,6 32,6 31,9 37 29,7 31,8 30,5
Bibliotekstillinger 3,5 100 3 100 3 100 3 100
Sum støttestillinger 3,5 100 3 100 3 100 3 100
Sum 31,4 35,7 35,6 37,6 40 35 34,8 36,5
2005 2006 2007 2008
NLA Lærerhøgskolen
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor II - - 0,2 - 0,2 - 0,2 -
Førsteamanuensis 2,4 - 3,8 - 6,1 13,1 4,7 25,5
Førstelektor 0,2 - 1 50 1,7 29,4 1,7 29,4
Sum førstestillinger 2,6 - 5,0 10,1 8,0 16,3 6,6 25,8
Univ.lektor/høgsk.lektor 31,7 63,7 28,9 65,2 29,2 62,5 31,9 61,5
Stipendiat 1,8 - 1 - 1 - 2 100
Høgskolelærer/øvingslærer 3,9 23,5 3,6 25,4 2 - 3 33,3
Sum und., forsk. rekr 40,0 52,8 38,5 52,7 40,2 48,6 43,5 55,9
Bibliotekstillinger 2 50 1,6 100 2,7 59,9 1,7 58,8
Sum støttestillinger 2 50 1,6 100 2,7 59,9 1,7 58,8
Sum 42,0 52,7 40,1 54,6 42,9 49,3 45,2 56,0
Norges Informasjonsteknologiske
Høgskole
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 0,4 - 0,4 - - - - -
Førsteamanuensis 2 - 3,2 - 2,2 - 1,4 -
Førstelektor 1 - 2 - 2 - 2 -
Sum førstestillinger 3,4 - 5,6 - 4,2 - 3,4 -
Univ.lektor/høgsk.lektor 15,5 6,5 9,9 10,1 5,7 - 6 -
Stipendiat 1 - 4 25 3 33,3 4 50
Sum und., forsk. rekr 19,9 5,0 19,5 10,3 12,9 7,8 13,4 14,9
Andre stillinger underv., forskning og
formidling
- - - - 2 - - -
Bibliotekstillinger 0,8 100 0,8 100 0,5 100 0,5 200
Sum støttestillinger 0,8 100 0,8 100 2,5 20 0,5 200
Sum 20,7 8,7 20,3 13,8 15,4 9,7 13,9 21,6
387

Rudolf Steinerhøyskolen
2005 2006 2007 2008
Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner Antall Andel kvinner
Professor 0,5 - 0,5 - 0,5 - 0,5 -
Førsteamanuensis - - 1 - 1 - 1,8 55,6
Førstelektor - - - - - - 1,6 -
Sum førstestillinger 0,5 - 1,5 - 1,5 - 3,9 25,6
Stipendiat 1 100 0,4 100 - - 1,5 66,7
Høgskolelærer/øvingslærer 12,7 66,1 12,7 70,9 14,7 70,7 11,4 67,5
Sum und., forsk. rekr 14,2 66,2 14,6 64,4 16,2 64,2 16,8 57,7
Sum 14,2 66,2 14,6 64,4 16,2 64,2 16,8 57,7
Andel førstestillinger per institusjonskat. og forholdet mellom stillingskategoriene i
Tabell V-3.3 Antall og andel førstestillinger per institusjonskategori
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Statlige høyskoler 1 481,8 23,2 1 603,8 24,1 1 708,4 24,9 1 890,9 26,4
Universiteter 4 208,0 65,9 4 314,9 64,9 4 365,4 63,7 4 459,6 62,3
Statlige vitenskapelige høyskoler 341,3 5,3 343,9 5,2 366,4 5,3 368,3 5,1
Kunsthøyskoler 58,5 0,9 58,9 0,9 65,8 1,0 72,2 1,0
Private vitenskapelige høyskoler 193,1 3,0 209,4 3,2 216,9 3,2 217,5 3,0
Private høyskoler 99,1 1,6 112,5 1,7 129,2 1,9 151,9 2,1
Sum 6 381,8 100,0 6 643,5 100 6 852,1 100 7 160,3 100
Tabell V-3.4 Forholdet mellom ulike stillingskategorier, andel av total
2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 58,0 58,0 58,0 58,5
Støttestillinger 12,8 12,7 12,6 12,1
Administrative stillinger m.m. 29,2 29,3 29,4 29,4
Tabell V-3.5a Forholdet mellom ulike stillingskategorier Statlige høyskoler , andel av total
Høgskolen i Akershus 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 60,3 57,6 57,8 59,4
Støttestillinger 3,5 3,2 3,0 2,7
Administrative stillinger m.m. 36,2 39,2 39,2 37,9
Høgskolen i Bergen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 65,9 65,9 66,0 66,8
Støttestillinger 7,4 7,2 8,4 7,8
Administrative stillinger m.m. 26,7 26,9 25,6 25,4
Høgskolen i Bodø 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 64,6 65,2 64,0 63,1
Støttestillinger 7,8 7,0 7,7 7,7
Administrative stillinger m.m. 27,7 27,7 28,4 29,2
Høgskolen i Buskerud 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 58,1 63,0 61,3 62,3
Støttestillinger 11,1 9,7 9,4 8,7
Administrative stillinger m.m. 30,9 27,3 29,4 29,0
Høgskolen i Finnmark 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 61,6 62,2 62,0 62,4
Støttestillinger 3,5 3,3 4,6 5,1
Administrative stillinger m.m. 34,9 34,6 33,4 32,5
i Vitenskapelige stillinger” i tabellene V-3.5a til V-3.5f tilsvarer stillingsgruppen Undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger i DBH.
388

Høgskolen i Gjøvik 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 66,9 68,6 67,0 66,2
Støttestillinger 9,1 8,3 8,0 7,6
Administrative stillinger m.m. 24,1 23,1 25,0 26,2
Høgskolen i Harstad 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 67,0 63,8 64,6 67,8
Støttestillinger 3,1 3,0 3,8 3,9
Administrative stillinger m.m. 29,9 33,2 31,6 28,3
Høgskolen i Hedmark 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 56,1 54,7 56,7 58,6
Støttestillinger 5,5 6,0 6,0 5,4
Administrative stillinger m.m. 38,3 39,4 37,4 36,1
Høgskolen i Lillehammer 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 57,8 59,1 59,2 60,3
Støttestillinger 7,6 6,9 6,0 5,9
Administrative stillinger m.m. 34,6 34,1 34,8 33,8
Høgskolen i Molde 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 66,1 65,1 64,9 65,9
Støttestillinger 7,8 8,0 7,9 8,0
Administrative stillinger m.m. 26,1 26,9 27,3 26,1
Høgskolen i Narvik 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 60,2 58,1 60,4 62,6
Støttestillinger 12,3 11,6 10,2 9,7
Administrative stillinger m.m. 27,5 30,3 29,4 27,7
Høgskolen i Nesna 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 65,3 65,9 66,3 65,5
Støttestillinger 2,4 3,1 3,1 3,2
Administrative stillinger m.m. 32,3 31,0 30,6 31,3
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 63,2 64,2 60,7 61,8
Støttestillinger 7,2 7,1 6,7 6,7
Administrative stillinger m.m. 29,5 28,6 32,6 31,5
Høgskolen i Oslo 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 60,3 61,6 60,4 59,5
Støttestillinger 5,1 4,1 4,1 4,3
Administrative stillinger m.m. 34,6 34,3 35,5 36,2
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 67,3 67,1 65,9 65,3
Støttestillinger 4,1 4,4 3,4 3,3
Administrative stillinger m.m. 28,6 28,6 30,7 31,4
Høgskolen i Sør-Trøndelag 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,5 63,2 63,6 63,3
Støttestillinger 8,9 8,6 8,1 8,1
Administrative stillinger m.m. 28,5 28,2 28,3 28,6
Høgskolen i Telemark 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 60,8 61,3 60,6 61,0
Støttestillinger 9,4 9,2 9,2 9,5
Administrative stillinger m.m. 29,8 29,4 30,2 29,5
389

Høgskolen i Tromsø 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,9 62,6 61,7 60,5
Støttestillinger 7,2 8,3 7,5 8,2
Administrative stillinger m.m. 30,0 29,2 30,8 31,3
Høgskolen i Vestfold 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 64,6 66,3 66,5 67,2
Støttestillinger 6,6 7,7 7,4 7,1
Administrative stillinger m.m. 28,8 26,0 26,2 25,8
Høgskolen i Volda 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 63,4 64,3 64,4 63,4
Støttestillinger 6,2 6,0 5,7 5,8
Administrative stillinger m.m. 30,4 29,7 29,8 30,8
Høgskolen i Østfold 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,9 61,9 58,7 60,4
Støttestillinger 12,3 11,5 11,6 10,5
Administrative stillinger m.m. 24,8 26,6 29,7 29,1
Høgskolen i Ålesund 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 61,9 62,2 61,7 62,9
Støttestillinger 11,7 11,8 12,0 12,2
Administrative stillinger m.m. 26,4 26,0 26,3 24,9
Høgskolen Stord/Haugesund 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 65,2 65,9 64,0 64,6
Støttestillinger 5,6 4,4 4,2 4,5
Administrative stillinger m.m. 29,2 29,8 31,7 30,9
Samisk høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 52,0 44,2 50,1 45,2
Støttestillinger 2,3 2,2 0,7 1,1
Administrative stillinger m.m. 45,8 53,6 49,2 53,7
Tabell V-3.5b Forholdet mellom ulike stillingskategorier Universiteter, andel av total
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 59,8 58,0 57,7 59,2
Støttestillinger 15,4 16,1 15,9 15,1
Administrative stillinger m.m. 24,9 25,9 26,5 25,8
Universitetet for miljø- og biovitenskap 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 49,9 50,8 53,6 54,1
Støttestillinger 17,5 17,2 16,4 18,9
Administrative stillinger m.m. 32,7 32,0 30,0 27,0
Universitetet i Agder 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 60,3 59,7 61,2 60,3
Støttestillinger 8,5 8,4 7,7 7,7
Administrative stillinger m.m. 31,2 31,9 31,1 32,1
Universitetet i Bergen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 57,2 57,8 58,4 58,8
Støttestillinger 16,5 16,5 16,5 15,4
Administrative stillinger m.m. 26,3 25,7 25,1 25,8
Universitetet i Oslo 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 54,2 55,3 55,1 55,4
Støttestillinger 18,6 18,1 17,9 16,9
Administrative stillinger m.m. 27,2 26,6 27,0 27,8
390

Universitetet i Stavanger 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,8 61,9 61,5 62,7
Støttestillinger 7,4 6,8 7,0 6,2
Administrative stillinger m.m. 29,8 31,3 31,4 31,1
Universitetet i Tromsø 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 54,1 53,2 53,1 53,3
Støttestillinger 16,6 16,9 16,5 16,3
Administrative stillinger m.m. 29,3 30,0 30,4 30,4
Tabell V-3.5c Forholdet mellom ulike stillingskategorier Statlige vitenskapelige høgskoler,
andel av total
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 67,5 68,6 66,0 66,1
Støttestillinger 4,4 2,8 1,0 2,9
Administrative stillinger m.m. 28,1 28,7 33,0 31,0
Norges handelshøgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 63,0 62,1 62,7 62,8
Støttestillinger 5,8 6,6 5,4 6,5
Administrative stillinger m.m. 31,2 31,3 31,9 30,7
Norges idrettshøgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 48,9 51,4 50,5 52,4
Støttestillinger 7,2 8,9 9,1 9,7
Administrative stillinger m.m. 43,9 39,7 40,4 37,9
Norges musikkhøgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 74,1 75,0 75,2 71,6
Støttestillinger 4,8 6,5 6,2 6,1
Administrative stillinger m.m. 21,1 18,5 18,6 22,3
Norges veterinærhøgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 40,5 41,6 40,0 42,8
Støttestillinger 37,9 36,6 37,7 36,1
Administrative stillinger m.m. 21,6 21,9 22,3 21,1
Tabell V-3.5d Forholdet mellom ulike stillingskategorier Kunsthøyskoler, andel av total
Kunsthøgskolen i Bergen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 50,9 48,3 56,1 55,7
Støttestillinger 2,5 2,5 2,3 2,2
Administrative stillinger m.m. 46,6 49,2 41,6 42,0
Kunsthøgskolen i Oslo 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 45,2 42,7 48,0 49,7
Støttestillinger 4,7 4,9 4,8 4,9
Administrative stillinger m.m. 50,0 52,4 47,2 45,4
Tabell V-3.5e Forholdet mellom ulike stillingskategorier Private vitenskapelige høyskoler,
andel av total
Det teologiske menighetsfakultet 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 63,2 63,4 64,1 63,0
Støttestillinger 5,1 5,6 5,5 5,5
Administrative stillinger m.m. 31,7 31,0 30,4 31,6
391

Handelshøyskolen BI 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 45,6 43,9 44,5 45,4
Administrative stillinger m.m. 54,4 56,1 55,5 54,6
Misjonshøgskolen, Stavanger 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 67,5 66,8 67,3 67,5
Støttestillinger 4,4 4,0 4,6 6,4
Administrative stillinger m.m. 28,1 29,2 28,1 26,1
Tabell V-3.5f Forholdet mellom ulike stillingskategorier Private høyskoler,
andel av total
Ansgar Teologiske Høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 56,8 58,2 58,0 59,1
Støttestillinger 5,5 5,4 4,8 4,6
Administrative stillinger m.m. 37,7 36,5 37,3 36,3
Baptistenes Teologiske Seminar 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 75,5 68,2 48,2 74,4
Støttestillinger 3,8 - 14,8 -
Administrative stillinger m.m. 20,8 31,8 37,0 25,6
Barratt Due musikkinstitutt 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 59,8 56,4 64,7 57,4
Administrative stillinger m.m. 40,2 43,6 35,3 42,6
Bergen Arkitekt Skole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 47,6 36,4 55,1 56,8
Støttestillinger 4,0 3,3 3,0 3,1
Administrative stillinger m.m. 48,4 60,3 41,9 40,1
Betanien diakonale høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 52,8 56,5 59,0 65,3
Støttestillinger 3,3 3,0 3,1 5,6
Administrative stillinger m.m. 43,9 40,5 37,9 29,1
Den norske balletthøyskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 81,3 83,3 77,3 68,2
Administrative stillinger m.m. 18,8 16,7 22,7 31,8
Den norske eurytmihøyskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 80 80 38,5 66,7
Administrative stillinger m.m. 20 20 61,5 33,3
Diakonhjemmet Høgskole, Oslo 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 62,0 60,6 60,1 60,8
Støttestillinger 3,2 3,9 4,2 4,0
Administrative stillinger m.m. 34,8 35,5 35,7 35,2
Dronning Mauds Minne 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 71,8 68,7 69,2 69,2
Støttestillinger 3,3 4,2 4,2 3,0
Administrative stillinger m.m. 24,9 27,1 26,5 27,8
Fjellhaug Misjonshøgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 70,4 65,1 60,4 54,6
Støttestillinger 8,1 4,8 7,3 10,8
Administrative stillinger m.m. 21,5 30,1 32,3 34,6
392

Haraldsplass diakonale høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 65,3 66,4 65,6 68,1
Støttestillinger 3,3 3,3 3,3 4,4
Administrative stillinger m.m. 31,4 30,3 31,1 27,5
Høgskolen i Staffeldtsgate 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 45,7 40,7 42,4 41,6
Støttestillinger 2,2 2,6 1,4 1,7
Administrative stillinger m.m. 52,2 56,7 56,2 56,7
Høgskulen landbruk og bygdenæringar 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 80 71,4 69,2 70
Administrative stillinger m.m. 20 28,6 30,8 30
Høyskolen Diakonova 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 82,8 74,7 79,1 74,2
Støttestillinger 4,3 3,2 2,3 4,0
Administrative stillinger m.m. 12,9 22,2 18,6 21,8
Lovisenberg diakonale høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 69,8 70,8 68,1 68,0
Støttestillinger 4,9 5,2 6,3 4,9
Administrative stillinger m.m. 25,4 24,1 25,6 27,0
Markedshøyskolen Campus Kristiania 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 52,4 - - 56,8
Støttestillinger 4,0 - - 5,4
Administrative stillinger m.m. 43,7 - - 37,8
Mediehøgskolen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 67,1 80,4 73,5 61,5
Støttestillinger - - - 7,8
Administrative stillinger m.m. 32,9 19,6 26,5 30,7
NLA Høgskolen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 54,2 60,9 62,7 59,7
Støttestillinger 6,8 5,6 5,1 5,6
Administrative stillinger m.m. 39,0 33,5 32,2 34,7
NLA Lærerhøgskolen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 68,7 67,7 65,0 65,2
Støttestillinger 3,4 2,8 4,4 2,6
Administrative stillinger m.m. 27,8 29,5 30,5 32,2
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 49,0 50,5 55,6 61,2
Støttestillinger 2,0 2,1 10,8 2,3
Administrative stillinger m.m. 49,0 47,4 33,6 36,5
Rudolf Steinerhøyskolen 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 71 72,3 73,6 73,4
Administrative stillinger m.m. 29,0 27,7 26,4 26,6
393

Forskerutdanning på institusjonsnivå
Tabell V-3.6a Forskerutdanningen ved universitetene
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,17 0,19 0,20 0,24 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur 34 33 32 31 4,43
Farmasi - - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag - - - - 5,43
Historisk-filosofiske fag 135 130 129 139 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag - - - - 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 132 124 119 123 282,57
Medisin 186 203 219 275 245,29
Odontologi - - - - 10,14
Pedagogiske fag - - - - 27,14
Psykologi - - - - 37,14
Samfunnsvitenskap 292 303 304 340 119,14
Teknologi 1 029 1 027 1 132 1 214 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur 3 2 2 4 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag 14 10 10 31 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag - - - - 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 21 15 16 28 54,29
Medisin 66 25 31 53 41,71
Odontologi - - - - 0,57
Pedagogiske fag - - - - 5,29
Psykologi - - - - 5,71
Samfunnsvitenskap 57 44 48 61 20,14
Teknologi 161 154 237 264 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur 3 4 2 5 0,71
Farmasi - - - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag - - - - 1,57
Historisk-filosofiske fag 15 28 14 21 15,43
Juridiske fag - - - - 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag 30 23 23 28 50,57
Medisin 21 29 34 49 42,14
Odontologi - - - - 1,43
Pedagogiske fag - - - - 2,29
Psykologi - - - - 3,86
Samfunnsvitenskap 26 30 31 46 19,57
Teknologi 123 130 153 165 23,57
Teologi - - - - 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 419 380 340 283 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 138,39 157,23 134,56 161,58 53,44
KD-Finansiert 425,75 435,58 455,39 506,54 297,62
NFR-Finansiert 377,46 301,22 298,70 384,05 140,14
394

Universitetet for miljø- og biovitenskap 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,18 0,17 0,15 0,22 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi - - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag - - - - 5,43
Historisk-filosofiske fag - - - - 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag - - - - 22,14
Landbruksutdanning - - - - -
Matematisk-naturvitenskapelige fag 293 252 245 352 282,57
Medisin - - - - 245,29
Odontologi - - - - 10,14
Pedagogiske fag - - - - 27,14
Psykologi - - - - 37,14
Samfunnsvitenskap - - - - 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag - - - - 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag - - - - 3,43
Landbruksutdanning - - - - -
Matematisk-naturvitenskapelige fag 35 16 26 83 54,29
Medisin - - - - 41,71
Odontologi - - - - 0,57
Pedagogiske fag - - - - 5,29
Psykologi - - - - 5,71
Samfunnsvitenskap - - - - 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi - - - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag - - - - 1,57
Historisk-filosofiske fag - - - - 15,43
Juridiske fag - - - - 4
Landbruksutdanning - - - - -
Matematisk-naturvitenskapelige fag 49 48 47 67 50,57
Medisin - - - - 42,14
Odontologi - - - - 1,43
Pedagogiske fag - - - - 2,29
Psykologi - - - - 3,86
Samfunnsvitenskap - - - - 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi - - - - 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 59 58 226 62 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 10,40 11,37 15,50 10,05 53,44
KD-Finansiert 62,70 72,40 90,35 93,85 297,62
NFR-Finansiert 33,10 28,05 28,60 37,20 140,14
395

Universitetet i Agder 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - 0,01 0,00 0,01 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi - - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag - - - - 5,43
Historisk-filosofiske fag 18 17 25 30 82,86
Ingeniørutdanning - 4 12 18 2,57
Juridiske fag - - - - 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 16 19 20 18 282,57
Medisin - - - - 245,29
Odontologi - - - - 10,14
Pedagogiske fag - - - - 27,14
Psykologi - - - - 37,14
Samfunnsvitenskap - 11 11 21 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - 2 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag 4 - 10 4 16,29
Ingeniørutdanning - 2 6 5 0,71
Juridiske fag - - - - 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 2 4 1 4 54,29
Medisin - - - - 41,71
Odontologi - - - - 0,57
Pedagogiske fag - - - - 5,29
Psykologi - - - - 5,71
Samfunnsvitenskap - 10 - 12 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - 2 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi - - - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag - - - - 1,57
Historisk-filosofiske fag - 3 1 1 15,43
Juridiske fag - - - - 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag - 1 1 2 50,57
Medisin - - - - 42,14
Odontologi - - - - 1,43
Pedagogiske fag - - - - 2,29
Psykologi - - - - 3,86
Samfunnsvitenskap - - - - 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi - - - - 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 1 4 2 15 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 8,25 7,05 10,50 7,75 53,44
KD-Finansiert 41,60 47,35 41,84 64,75 297,62
NFR-Finansiert 6 4,10 1,60 1 140,14
396

Universitetet i Bergen 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,15 0,17 0,19 0,22 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi - - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag 8 3 5 - 5,43
Historisk-filosofiske fag 107 115 112 94 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag 24 30 32 40 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 323 440 431 438 282,57
Medisin 241 273 309 331 245,29
Odontologi 31 32 33 23 10,14
Pedagogiske fag - - - - 27,14
Psykologi 82 91 114 125 37,14
Samfunnsvitenskap 96 144 159 173 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning 6 7 7 4 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag 29 25 24 4 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag 5 10 7 9 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 97 108 85 49 54,29
Medisin 84 82 56 57 41,71
Odontologi 10 5 6 - 0,57
Pedagogiske fag - - - - 5,29
Psykologi 16 20 18 11 5,71
Samfunnsvitenskap 23 21 22 21 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning 2 2 - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi - - - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag 2 2 3 5 1,57
Historisk-filosofiske fag 15 20 28 20 15,43
Juridiske fag 3 3 2 6 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag 70 77 83 79 50,57
Medisin 36 34 51 81 42,14
Odontologi 7 5 6 4 1,43
Pedagogiske fag - - - - 2,29
Psykologi 8 16 16 11 3,86
Samfunnsvitenskap 15 22 12 27 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi - - - - 1,14
Utøvende musikkutdanning 1 - 1 - -
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 64 - 211 78 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 45,70 62,79 63,20 54,85 53,44
KD-Finansiert 253,90 328,03 366,53 409,56 297,62
NFR-Finansiert 168,45 157,55 160,50 186,38 140,14
397

Universitetet i Oslo 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,20 0,18 0,20 0,26 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi 6 - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag 9 8 3 - 5,43
Historisk-filosofiske fag 221 209 217 223 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag 64 79 97 95 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 533 587 587 687 282,57
Medisin 684 769 920 1 019 245,29
Odontologi 31 43 45 44 10,14
Pedagogiske fag 103 107 109 135 27,14
Psykologi 55 75 98 115 37,14
Samfunnsvitenskap 139 149 176 190 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi 23 23 25 24 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag 33 34 53 55 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag 9 18 14 14 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 108 88 53 147 54,29
Medisin 212 205 224 160 41,71
Odontologi 4 16 4 4 0,57
Pedagogiske fag 22 22 21 35 5,29
Psykologi 21 24 29 27 5,71
Samfunnsvitenskap 26 41 42 31 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi 5 - 6 4 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - - - - -
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi 5 2 - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag 3 4 - 2 1,57
Historisk-filosofiske fag 32 33 46 56 15,43
Juridiske fag 4 9 15 19 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag 95 88 109 132 50,57
Medisin 123 99 109 145 42,14
Odontologi 5 7 1 6 1,43
Pedagogiske fag 13 21 16 12 2,29
Psykologi 11 4 9 13 3,86
Samfunnsvitenskap 26 23 35 42 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi 2 3 4 8 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 190 192 440 126 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 67,35 76,20 86,68 88,16 53,44
KD-Finansiert 532,55 654,41 646,05 709,66 297,62
NFR-Finansiert 290,45 282,99 243,48 270,48 140,14
398

Universitetet i Stavanger 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,01 0,03 0,04 0,03 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet - - 1 - -
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi - - - - 2,86
Fiskerifag - - - - 0,71
Helsefag - - - - 5,43
Historisk-filosofiske fag - - 6 10 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag - - - - 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 69 95 99 122 282,57
Medisin - - - - 245,29
Odontologi - - - - 10,14
Pedagogiske fag 21 24 32 39 27,14
Psykologi - - - - 37,14
Samfunnsvitenskap 12 22 33 38 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet - - - - -
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi - - - - 0,86
Fiskerifag - - - - -
Helsefag - - - - 1,71
Historisk-filosofiske fag - - 4 2 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag - - - - 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 21 38 23 26 54,29
Medisin - - - - 41,71
Odontologi - - - - 0,57
Pedagogiske fag 8 3 6 1 5,29
Psykologi - - - - 5,71
Samfunnsvitenskap 10 9 7 6 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi - - - - 0,29
Fiskerifag - - - - 0,29
Helsefag - - - - 1,57
Historisk-filosofiske fag - 1 2 - 15,43
Juridiske fag - - - - 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag 6 11 13 10 50,57
Medisin - - - - 42,14
Odontologi - - - - 1,43
Pedagogiske fag - - 2 1 2,29
Psykologi - - - - 3,86
Samfunnsvitenskap - 1 1 1 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi - - - - 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 3 6 4 14 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 21,70 23,25 20,75 26,75 53,44
KD-Finansiert 23 43 53,95 67,58 297,62
NFR-Finansiert 14,50 13,50 15,60 14,87 140,14
399

Universitetet i Tromsø 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,10 0,10 0,16 0,17 0,20
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 4,43
Farmasi 10 16 17 20 2,86
Fiskerifag 6 7 11 5 0,71
Helsefag 18 21 29 38 5,43
Historisk-filosofiske fag 77 64 79 84 82,86
Ingeniørutdanning - - - - 2,57
Juridiske fag 18 23 26 20 22,14
Matematisk-naturvitenskapelige fag 192 205 250 238 282,57
Medisin 87 71 86 92 245,29
Odontologi 2 2 3 4 10,14
Pedagogiske fag 8 14 20 16 27,14
Psykologi 10 14 16 20 37,14
Samfunnsvitenskap 121 87 77 72 119,14
Teknologi - - - - 173,43
Teologi - - - - 3,43
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,86
Økonomisk-administrativ utdanning 2 9 16 16 2,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 0,57
Farmasi 2 5 2 6 0,86
Fiskerifag - 1 1 - -
Helsefag 6 4 7 12 1,71
Historisk-filosofiske fag 11 14 20 18 16,29
Ingeniørutdanning - - - - 0,71
Juridiske fag 2 6 6 1 3,43
Matematisk-naturvitenskapelige fag 48 43 59 43 54,29
Medisin 14 12 20 22 41,71
Odontologi 2 - 1 - 0,57
Pedagogiske fag 4 5 6 1 5,29
Psykologi 4 3 3 2 5,71
Samfunnsvitenskap 20 10 11 10 20,14
Teknologi - - - - 37,71
Teologi - - - - 0,57
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,29
Økonomisk-administrativ utdanning - 6 7 1 0,14
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 0,71
Farmasi - 1 2 2 0,29
Fiskerifag - 1 3 2 0,29
Helsefag - - 3 4 1,57
Historisk-filosofiske fag 7 10 11 10 15,43
Juridiske fag - 1 4 3 4
Matematisk-naturvitenskapelige fag 33 21 39 36 50,57
Medisin 12 14 19 20 42,14
Odontologi - - - - 1,43
Pedagogiske fag - - 1 3 2,29
Psykologi - - - 3 3,86
Samfunnsvitenskap 8 12 18 21 19,57
Teknologi - - - - 23,57
Teologi - - - - 1,14
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 49 64 55 43 88,71
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 18,50 19,50 17,50 24,95 53,44
KD-Finansiert 158,65 184,85 224,34 231,40 297,62
NFR-Finansiert 90,70 89,35 79,92 87,03 140,14
400

Tabell V-3.6b Forskerutdanningen ved de vitenskapelige høyskolene
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,08 0,12 0,11 0,15 0,11
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet - - - - -
Arkitektur 36 43 45 59 11,80
Idrettsutdanning - - - - 12
Utøvende musikkutdanning - - - - 3,40
Veterinærutdanning - - - - 23
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 21
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet - - - - -
Arkitektur - 15 2 17 3,40
Idrettsutdanning - - - - 2,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 1,40
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3,60
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - - - - -
Arkitektur 4 6 5 6 1,20
Idrettsutdanning - - - - 1,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,80
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 1 - - 2 4,20
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert - 1 0,80 - 1,40
KD-Finansiert 8 13 13,10 20 31,95
NFR-Finansiert 1 1 1 3 5,16
Norges handelshøgskole 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,08 0,10 0,15 0,11 0,11
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 11,80
Idrettsutdanning - - - - 12
Utøvende musikkutdanning - - - - 3,40
Veterinærutdanning - - - - 23
Økonomisk-administrativ utdanning 111 101 116 105 21
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 3,40
Idrettsutdanning - - - - 2,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 1,40
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning 20 19 17 18 3,60
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 1,20
Idrettsutdanning - - - - 1,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,80
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning 10 12 19 15 3
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 9 15 13 10 4,20
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 6 1 - - 1,40
KD-Finansiert 52,90 51,40 59,10 59,90 31,95
NFR-Finansiert 2 5 4 3 5,16
Norges idrettshøgskole 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
401

Norges idrettshøgskole 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,07 0,08 0,09 0,10 0,11
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 11,80
Idrettsutdanning 49 53 55 60 12
Utøvende musikkutdanning - - - - 3,40
Veterinærutdanning - - - - 23
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 21
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 3,40
Idrettsutdanning 12 10 10 11 2,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 1,40
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3,60
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 1,20
Idrettsutdanning 4 5 5 6 1,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,80
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 3 6 7 2 4,20
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 6,75 5 5 5 1,40
KD-Finansiert 23,65 25,30 29,60 28,10 31,95
NFR-Finansiert 1 - - - 5,16
Norges musikkhøgskole 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - 0,02 0,01 0,04 0,11
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 11,80
Idrettsutdanning - - - - 12
Utøvende musikkutdanning 16 17 16 17 3,40
Veterinærutdanning - - - - 23
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 21
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 3,40
Idrettsutdanning - - - - 2,20
Utøvende musikkutdanning 1 3 2 7 1,40
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3,60
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 1,20
Idrettsutdanning - - - - 1,20
Utøvende musikkutdanning - 2 1 4 0,80
Veterinærutdanning - - - - 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum - - - 1 4,20
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert - - - - 1,40
KD-Finansiert 9 13,15 17,15 17,15 31,95
NFR-Finansiert - - - - 5,16
402

Norges veterinærhøgskole 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,14 0,14 0,08 0,17 0,11
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Arkitektur - - - - 11,80
Idrettsutdanning - - - - 12
Utøvende musikkutdanning - - - - 3,40
Veterinærutdanning 72 83 113 115 23
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 21
Nye doktorgradsavtaler hele året
Arkitektur - - - - 3,40
Idrettsutdanning - - - - 2,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 1,40
Veterinærutdanning 21 17 31 19 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3,60
Avlagte doktorgrader hele året
Arkitektur - - - - 1,20
Idrettsutdanning - - - - 1,20
Utøvende musikkutdanning - - - - 0,80
Veterinærutdanning 15 16 9 19 3,80
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 3
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 6 7 7 6 4,20
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 2 3 1 2 1,40
KD-Finansiert 29,35 25,90 29,64 34,60 31,95
NFR-Finansiert 15,75 17,40 16,80 19,80 5,16
Tabell V-3.6c Forskerutdanningen ved de statlige høyskolene (kun doktorgradsgivende høgskoler)
Høgskolen i Bodø 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,02 0,01 0,02 0,02 0,00
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet - - - - 2,08
Samfunnsvitenskap - 10 15 24 1,88
Økonomisk-administrativ utdanning 24 28 31 31 1,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet - - - - 0,42
Samfunnsvitenskap - 7 5 10 0,63
Økonomisk-administrativ utdanning 8 8 4 10 0,42
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - - - - 0,21
Samfunnsvitenskap - - - 1 0,08
Økonomisk-administrativ utdanning 4 3 5 5 0,21
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 1 2 - 1 0,58
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 12,40 13,05 11 9 1,65
KD-Finansiert 22,50 20,80 23,75 31,20 15,35
NFR-Finansiert 2 2,30 5,50 3,60 1,65
403

Høgskolen i Molde 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - 0,04 0,02 0,06 0,00
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet 19 20 23 19 2,08
Samfunnsvitenskap - - - - 1,88
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 1,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet 7 7 5 6 0,42
Samfunnsvitenskap - - - - 0,63
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,42
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - 3 2 5 0,21
Samfunnsvitenskap - - - - 0,08
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,21
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum - - 1 - 0,58
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 1 1 2 3,50 1,65
KD-Finansiert 11 12 10 9,92 15,35
NFR-Finansiert 2 2 - - 1,65
Høgskolen i Oslo 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - - - 0,00 0,00
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet - - - - 2,08
Samfunnsvitenskap 8 13 17 21 1,88
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 1,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet - - - - 0,42
Samfunnsvitenskap 4 7 5 5 0,63
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,42
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - - - - 0,21
Samfunnsvitenskap - - - 1 0,08
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,21
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 7 7 5 - 0,58
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 1,55 - 1,64 1,64 1,65
KD-Finansiert 22,95 36,40 38,60 43,49 15,35
NFR-Finansiert 5,25 1 5,25 7,68 1,65
Høgskolen i Østfold 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - - - - 0,00
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Annet - - - 31 2,08
Samfunnsvitenskap - - - - 1,88
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 1,29
Nye doktorgradsavtaler hele året
Annet - - - 4 0,42
Samfunnsvitenskap - - - - 0,63
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,42
Avlagte doktorgrader hele året
Annet - - - - 0,21
Samfunnsvitenskap - - - - 0,08
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 0,21
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum - - - - 0,58
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert - - - - 1,65
KD-Finansiert 8 7 13,30 14,60 15,35
NFR-Finansiert - - 1 1,80 1,65
404

Tabell V-3.7 Forskerutdanningen ved de private vitenskapelige høyskolene
Det teologiske menighetsfakultet 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,08 0,12 0,17 0,13 0,05
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Teologi 42 42 41 44 21
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 24,67
Nye doktorgradsavtaler hele året
Teologi 5 5 3 8 4
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 4
Avlagte doktorgrader hele året
Teologi 3 4 6 5 2,33
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,33
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 25 15 8 7 3
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert - - - - 2,33
KD-Finansiert 11,70 16 16,20 15,60 15,47
NFR-Finansiert 1 0,80 0,80 1 1,67
Handelshøyskolen BI 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum 0,03 0,04 0,03 0,03 0,05
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Teologi - - - - 21
Økonomisk-administrativ utdanning 72 73 74 74 24,67
Nye doktorgradsavtaler hele året
Teologi - - - - 4
Økonomisk-administrativ utdanning 8 16 10 12 4
Avlagte doktorgrader hele året
Teologi - - - - 2,33
Økonomisk-administrativ utdanning 6 10 6 7 2,33
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum 6 7 2 2 3
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert 7,25 11,80 10 6 2,33
KD-Finansiert 51,80 19,10 24 26,80 15,47
NFR-Finansiert 18,20 18,50 4 4 1,67
Misjonshøgskolen 2005 2006 2007 2008 Snitt sektor 2008
Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings og forskerstilling
Sum - 0,14 0,11 0,11 0,05
Samtlige doktorgradsavtaler, høst
Teologi 11 14 17 19 21
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 24,67
Nye doktorgradsavtaler hele året
Teologi 5 7 5 4 4
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 4
Avlagte doktorgrader hele året
Teologi - 3 2 2 2,33
Økonomisk-administrativ utdanning - - - - 2,33
Doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer
Sum - - - - 3
Antall stipendiatårsverk
Ekstern finansiert - - 1 1 2,33
KD-Finansiert 3,50 5 5 4 15,47
NFR-Finansiert - - - - 1,67
405

Tabell V-3.8 Årsverk i stipendiatstillinger etter finansieringskilde i 2008
Eget grunnbudsjett Norges forskningsråd Arbeidsmarkedstiltak Andre finansieringstiltak Totalt antall årsverk
SH 368,3 39,7 - 39,6 447,5
U 2 083,3 981,0 0,8 373,3 3 438,4
SVH 159,8 25,8 - 7 192,6
KHS 9 - - 5 14
PVH 46,4 5 - 7 58,4
PH 17,8 - - 1,5 19,3
Sum 2 684,6 1 051,5 0,8 433,4 4 170,2
406

Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanningen
Tabell V-3.9 Gjennomstrømning - Antall disputerte
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - - - - - - - 1 - - - 1 - - -
HiBe 1 - 6 4 - - - 1 - - 1 - 1 - 7 5
HiBo 2 5 2 3 - - - - 2 - 3 3 4 5 5 6
HBu 4 2 4 3 - - - - 1 - - 1 5 2 4 4
HiFi 1 1 1 1 - - - - - - - - 1 1 1 1
HiG 2 - 1 1 - - 1 1 - - 1 - 2 - 3 2
HiHa 1 - - - - - - - - - - - 1 - - -
HiHe 1 1 3 4 - 1 - - - 1 1 2 1 3 4 6
HiL 2 3 3 3 - - - - - - - - 2 3 3 3
HiMo - 4 - 4 - - 1 - - - - 2 - 4 1 6
HiNa - - - 2 - - - - - - - - - - - 2
HiNT - 1 - - - - - - - 1 - - - 2 - -
HiO 4 8 14 1 1 2 - - 2 1 - - 7 11 14 1
HiST - 5 5 8 - - - 2 - - - - - 5 5 10
HiTe 1 3 - - 1 - - - 2 3 - - 4 6 - -
HiTø - - 3 1 - - - - - 1 - - - 1 3 1
HiVe - 2 5 6 - - - 1 - - - 1 - 2 5 8
HiØ 2 - - 1 - - - - - - - - 2 - - 1
HiÅ - 1 2 - - - - - - - - - - 1 2 -
HSH 2 2 - - - - - - - - - - 2 2 - -
HiSF 2 2 3 - - - 1 - - - - - 2 2 4 -
HiVo - 5 - 3 - - - - - - - - - 5 - 3
SH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum SH 25 45 52 45 2 3 3 5 8 7 6 9 35 55 61 59
NTNU 51 55 62 86 75 88 77 77 72 62 85 42 198 205 224 205
UMB 26 36 27 21 14 4 5 17 7 7 14 20 47 47 46 58
UiA - 2 8 8 - - - 3 - 2 4 2 - 4 12 13
UiB 29 41 54 61 66 52 52 52 52 61 25 36 147 154 131 149
UiO 73 82 106 123 68 65 68 99 32 26 29 41 173 173 203 263
UiS 3 4 4 6 1 4 1 3 2 2 3 2 6 10 8 11
UiTø 14 19 25 29 17 12 28 26 8 11 17 17 39 42 70 72
Sum U 196 239 286 334 241 225 231 277 173 171 177 160 610 635 694 771
AHO 2 4 1 2 1 - - - - - - 4 3 4 1 6
NHH 9 3 13 10 - - 1 - - 1 - - 9 4 14 10
NIH 1 4 3 1 1 - 1 1 1 1 - - 3 5 4 2
NMH - 1 - 4 - - - - - - - - - 1 - 4
NVH 1 1 - 5 5 8 2 6 - 6 - - 6 15 2 11
Sum SVH 13 13 17 22 7 8 4 7 1 8 - 4 21 29 21 33
MF 1 2 2 2 - - 1 1 - 2 - - 1 4 3 3
BI 1 2 - 2 1 3 6 2 4 3 - 3 6 8 6 7
MHS - - 1 2 - - - - - 3 - - - 3 1 2
Sum PVH 2 4 3 6 1 3 7 3 4 8 - 3 7 15 10 12
ATH 1 - - - - - - - - - - - 1 - - -
BTS - 1 - - - - - - - - - - - 1 - -
HD - - - 1 - - - - - - - - - - - 1
LDH - - - - - - - - - 1 - - - 1 - -
NLA BM 1 2 - 2 - - - - - - - - 1 2 - 2
RS - - - - - - - - - - - 1 - - - 1
Sum PH 2 3 - 3 - - - - - 1 - 1 2 4 - 4
Sum 238 304 358 410 251 239 245 292 186 195 183 177 675 738 786 879
407

Tabell V-3.10 Gjennomstrømning - Årsverk netto
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - - - - - - - 4,5 - - - 4,5 - - -
HiBe 1 - 3,6 5,3 - - - 3,5 - - 4,3 - 1 - 3,7 4,9
HiBo 3,5 3,5 3,6 5,3 - - - - 3 - 5,3 10 3,3 3,5 4,6 7,7
HBu - 4,5 - - - - - - - - - - - 4,5 - -
HiFi - 4 3,8 3 - - - - - - - - - 4 3,8 3
HiG 4,3 - 5 4 - - 4 3 - - 3 - 4,3 - 4 3,5
HiHa 3 - - - - - - - - - - - 3 - - -
HiHe 3 4 4 3,7 - 2,5 - - - 4 3 3,6 3 3,5 3,8 3,7
HiL 3,7 3,8 3,7 3,5 - - - - - - - - 3,7 3,8 3,7 3,5
HiMo - - - 4,5 - - 2,7 - - - - 6 - - 2,7 5
HiNa - - - 6,5 - - - - - - - - - - - 6,5
HiNT - 4 - - - - - - - 3,5 - - - 3,8 - -
HiO 3,7 4,0 4,7 1,8 6 3,7 - - 6,1 3 - - 4,7 3,8 4,7 1,8
HiST - 3,4 3,4 3,6 - - - 4 - - - - - 3,4 3,4 3,7
HiTe 3,5 4 - - 4 - - - 3,8 3,5 - - 3,8 3,8 - -
HiTø - - 1,3 4 - - - - - 1 - - - 1 1,3 4
HiVe - 6 4,8 4,5 - - - 5 - - - 4 - 6 4,8 4,5
HiØ 1 - - 1 - - - - - - - - 1 - - 1
HiÅ - 3,3 3,1 - - - - - - - - - - 3,3 3,1 -
HSH 2 4,5 - - - - - - - - - - 2 4,5 - -
HiSF 4 5 3,3 - - - 2,5 - - - - - 4 5 3,1 -
HiVo - 4,2 - 3,4 - - - - - - - - - 4,2 - 3,4
SH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum SH 2,5 3,7 3,6 3,8 5 3,3 3,1 3,9 3,8 3,1 4,4 5,9 2,9 3,6 3,7 4,2
NTNU 3,5 3,8 3,1 3,4 3,7 3,6 3,5 3,3 4,6 4,5 3,8 3,6 4,0 3,9 3,5 3,4
UMB 4,2 4 3,9 3,5 3,8 2,8 3,4 3,7 3,9 4,4 3,3 3,9 4,0 4,0 3,6 3,7
UiA - 3,7 4,1 4,7 - - - 4,2 - 2,9 4,1 5,5 - 3,3 4,1 4,7
UiB 4,3 3,8 4,0 4,7 3,8 4,6 3,6 5,0 4,5 4,2 4,2 4,4 4,2 4,2 3,9 4,7
UiO 3,9 4,6 3,4 4,7 4,2 4,3 3,8 4,2 4,4 3,6 3,4 8,8 4,1 4,3 3,5 5,1
UiS 3,1 3,4 3,4 3,4 2,5 2,8 3,3 3,1 3,3 2,8 4,0 2,6 3,0 3,0 3,6 3,2
UiTø 3,7 3,5 3,7 3,7 3,5 3,7 3,8 3,5 3,5 3,6 4,4 5,0 3,6 3,6 3,9 3,9
Sum U 3,9 4,1 3,5 4,2 3,9 4,0 3,6 4,0 4,4 4,2 3,8 5,3 4,0 4,1 3,6 4,3
AHO 5,6 4,2 - 4,1 3,3 - - - - - - 10,4 4,8 4,2 - 8,3
NHH 2,9 3,4 4,0 3,1 - - 3,4 - - 1,8 - - 2,9 3 3,9 3,1
NIH 3,1 4,0 4,2 3,5 2,9 - 7,7 5,8 4,2 3,2 - - 3,4 3,9 5,0 4,7
NMH - 6,1 - 5,0 - - - - - - - - - 6,1 - 5,0
NVH 4,7 9,1 - 5,2 4,0 6,2 7,5 4,9 - 4,2 - - 4,1 5,6 7,5 5,0
Sum SVH 3,5 4,5 3,8 4,0 3,8 6,2 6,5 5,1 4,2 3,8 - 10,4 3,6 4,8 4,3 5,0
MF 4,4 4,6 4,2 4,4 - - 7,6 3,7 - 5,3 - - 4,4 4,9 5,4 4,2
BI 4 5,6 - 11 4,5 4,8 6,4 4 4,8 4,6 - 9,3 4,6 4,9 6,4 8,3
MHS - - 3 7 - - - - - - - - - - 3 7
Sum PVH 4,2 5,1 3,8 7,5 4,5 4,8 6,6 3,9 4,8 3,1 - 9,3 4,6 3,9 5,7 7,0
ATH 4 - - - - - - - - - - - 4 - - -
BTS - 0,7 - - - - - - - - - - - 0,7 - -
HD - - - 3 - - - - - - - - - - - 3
LDH - - - - - - - - - 1 - - - 1 - -
NLA BM 3 3 - 3,5 - - - - - - - - 3 3 - 3,5
RS - - - - - - - - - - - 3,2 - - - 3,2
Sum PH 3,5 2,2 - 3,3 - - - - - 1 - 3,2 3,5 1,9 - 3,3
Sum 3,7 4,0 3,5 4,2 3,9 4,1 3,8 4,0 4,4 4,0 3,9 5,5 4,0 4,0 3,7 4,4
408

Tabell V-3.11 Gjennomstrømning - Årsverk brutto
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - - - - - - - 6 - - - 6 - - -
HiBe 1 - 4,5 10,5 - - - 3,5 - - 5 - 1 - 4,5 9,1
HiBo 3,5 4,4 5 7,7 - - - - 3 - 5,9 10 3,3 4,4 5,6 8,8
HBu - 5,7 11,5 4 - - - - - - - 4 - 5,7 11,5 4
HiFi - 5 4,5 9 - - - - - - - - - 5 4,5 9
HiG 9 - 7 4,5 - - 4 3,5 - - 3 - 9 - 4,7 4
HiHa 3 - - - - - - - - - - - 3 - - -
HiHe 4 6 5,2 4,9 - 3 - - - 10 3,5 6,8 4 6,3 4,8 5,5
HiL 5,5 6,2 5 5,2 - - - - - - - - 5,5 6,2 5 5,2
HiMo - 4 - 6,5 - - 4 - - - - 7,5 - 4 4 6,8
HiNa - - - 7,5 - - - - - - - - - - - 7,5
HiNT - 6 - - - - - - - 5 - - - 5,5 - -
HiO 7,2 6,3 8,5 2,4 8 5,7 - - 10 4 - - 8,1 6,0 8,5 2,4
HiST - 5,4 6,1 6,9 - - - 6,5 - - - - - 5,4 6,1 6,8
HiTe 5 6,5 - - 6 - - - 4,8 5 - - 5,1 5,8 - -
HiTø - - 1,7 4,3 - - - - - 1 - - - 1 1,7 4,3
HiVe - 7 7 6,5 - - - 6 - - - 6 - 7 7 6,4
HiØ 1 - - 3 - - - - - - - - 1 - - 3
HiÅ - 4,5 7,3 - - - - - - - - - - 4,5 7,3 -
HSH 5 4,5 - - - - - - - - - - 5 4,5 - -
HiSF 8 7 4,3 - - - 2,5 - - - - - 8 7 3,9 -
HiVo - 6,2 - 4,3 - - - - - - - - - 6,2 - 4,3
SH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum SH 4,2 5,6 6,6 6,3 7 4,8 3,5 5,2 5,2 5 4,9 7,6 4,6 5,5 6,3 6,4
NTNU 4,5 5,1 4,3 4,7 4,4 4,4 4,1 4,6 5,5 5,2 5,4 5,2 4,9 4,8 4,7 4,8
UMB 5,1 4,7 5,1 5,2 4,7 3,5 4,1 5,2 4,7 5,1 4,1 5,4 4,9 4,7 4,7 5,3
UiA - 4,1 5,0 4,8 - - - 4,2 - 2,9 4,8 5,5 - 3,5 4,9 4,8
UiB 5,0 5,0 4,7 5,2 4,4 5,3 4,0 5,5 5,0 4,4 4,4 4,6 4,7 4,9 4,4 5,2
UiO 4,7 5,1 4,0 5,7 4,5 4,6 4,4 5,0 4,7 4,0 3,8 9,2 4,6 4,7 4,1 6,0
UiS 5,8 4 3,4 3,7 3,5 2,8 3,3 3,5 3,3 3 4,9 2,7 4,6 3,3 3,9 3,4
UiTø 4,7 5,4 5,5 5,9 4,6 6,2 4,8 5,8 4,0 4,8 5,2 6,4 4,5 5,5 5,1 6,0
Sum U 4,8 5,0 4,4 5,3 4,4 4,7 4,3 5,0 5,1 4,7 4,9 6,2 4,7 4,8 4,5 5,4
AHO 9,1 6,9 - 5,4 4,7 - - - - - - 10,4 7,6 6,9 - 8,7
NHH 3,5 4,2 4,7 4,0 - - 4,2 - - 1,8 - - 3,5 3,6 4,7 4,0
NIH 4,2 6,8 5,6 4,5 3,2 - 9,4 6,3 4,3 5,0 - - 3,9 6,4 6,6 5,4
NMH - 7,1 - 5,8 - - - - - - - - - 7,1 - 5,8
NVH 8,1 9,3 - 4,6 5,8 6,4 11,6 5,8 - 4,3 - - 6,1 5,8 11,6 5,2
Sum SVH 4,8 6,4 4,6 4,6 5,2 6,4 9,2 5,8 4,3 4,1 - 10,4 4,9 5,8 5,5 5,6
MF 5,6 7,1 5,5 8,9 - - 7,6 4,9 - 7,2 - - 5,6 7,2 6,2 7,6
BI 5 5,7 - 13 5,5 5,5 7,8 4,5 5,8 5,1 - 11 5,6 5,4 7,8 9,7
MHS - - 3 9 - - - - - - - - - - 3 9
Sum PVH 5,3 6,4 4,7 10,3 5,5 5,5 7,7 4,6 5,8 3,7 - 11 5,6 4,8 6,8 9,1
ATH - - - - - - - - - - - - - - - -
BTS - 0,7 - - - - - - - - - - - 0,7 - -
HD - - - 5 - - - - - - - - - - - 5
LDH - - - - - - - - - 1 - - - 1 - -
NLA BM 3 6 - 9,5 - - - - - - - - 3 6 - 9,5
RS - - - - - - - - - - - 5 - - - 5
Sum PH 1,5 4,2 - 8 - - - - - 1 - 5 1,5 3,4 - 7,3
Sum 4,7 5,2 4,8 5,4 4,5 4,8 4,4 5,1 5,1 4,6 4,9 6,5 4,7 4,9 4,7 5,5
409

Tabell V-3.12 Gjennomstrømning - Avbrutte avtaler
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - - - - - - - - - - - - - - -
HiBe - - - - - - 1 - - - - - - - 1 -
HiBo - - - - - - - - - - - 2 - - - 2
HBu - - - - - - - - - - - - - - - -
HiFi - - - - - - - - - - - - - - - -
HiG - 2 - - - - 1 - - 1 - - - 3 1 -
HiHa - - - - - - - - - - - - - - - -
HiHe - - 1 - - - - 1 - - - - - - 1 1
HiL - - 2 - - - - - - - - - - - 2 -
HiMo - 2 - - - - - - - 1 - - - 3 - -
HiNa - - - - - - - - - - - - - - - -
HiNT - - - - - - - - - - - - - - - -
HiO 4 - - - - - - - - - - - 4 - - -
HiST - 1 - 3 - - - - - - - - - 1 - 3
HiTe - 1 - - - 1 - - - 1 - - - 3 - -
HiTø - - - - 1 - - - - - - - 1 - - -
HiVe - - - - - - - - - - - - - - - -
HiØ - - - - - - - - - - - - - - - -
HiÅ - - - - - - - - - - - - - - - -
HSH - - - - - - - - 1 - - - 1 - - -
HiSF - - - - - - - - - - - - - - - -
HiVo - - - 3 - - - - - - - - - - - 3
SH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum SH 4 6 3 6 1 1 2 1 1 3 - 2 6 10 5 9
NTNU 21 14 9 16 18 14 8 18 41 29 15 29 80 57 32 63
UMB 12 11 6 4 2 - 3 3 4 7 7 8 18 18 16 15
UiA 1 - - - - - - - - - - 1 1 - - 1
UiB 2 4 4 25 1 3 3 33 4 3 11 44 7 10 18 102
UiO 27 48 20 16 25 66 16 16 52 104 14 31 104 218 50 63
UiS - 2 7 3 - - - 2 1 1 2 1 1 3 9 6
UiTø 3 19 12 29 4 14 15 18 4 10 7 16 11 43 34 63
Sum U 66 98 58 93 50 97 45 90 106 154 56 130 222 349 159 313
AHO 1 1 1 - 1 - - - - - - - 2 1 1 -
NHH 1 6 - 4 - - - - - 1 2 - 1 7 2 4
NIH 1 1 2 - - - - - 1 - 1 - 2 1 3 -
NMH - - - 1 - - - - - - - - - - - 1
NVH - - - 1 - - - 1 - - - - - - - 2
Sum SVH 3 8 3 6 1 - - 1 1 1 3 - 5 9 6 7
MF - - - - - - - - 3 1 - - 3 1 - -
BI 1 1 - - - - - - - - 1 - 1 1 1 -
MHS - - - - - - - - - 1 - - - 1 - -
Sum PVH 1 1 - - - - - - 3 2 1 - 4 3 1 -
ATH - - - - - - - - - - - - - - - -
BTS - - - - - - - - - - - - - - - -
HD - - - - - - - - - - - - - - - -
LDH - - - - - - - - - - - - - - - -
NLA BM - - - - - - - - - - - - - - - -
RS - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum PH - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum 74 113 64 105 52 98 47 92 111 160 60 132 237 371 171 329
410

Tabell V-3.13 Gjennomstrømning - Avtaler eldre enn 5 år
Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Sum
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk - - - - - - - - 1 - - - 1 - - -
HiBe - - 2 - - - 1 - - - - - - - 3 -
HiBo 1 2 - - - - - - - - - - 1 2 - -
HBu - 3 3 - - 1 1 - - - - - - 4 4 -
HiFi - - - - - - - - 2 - - - 2 - - -
HiG 2 1 3 - - - - - - - - - 2 1 3 -
HiHa - - - - - - - - - - - - - - - -
HiHe 3 3 - 1 - - - - - - - - 3 3 - 1
HiL 3 1 2 1 - - - - - - - - 3 1 2 1
HiMo - - - 1 - - - - - - 1 - - - 1 1
HiNa - - - - - - - - - - - - - - - -
HiNT - 1 - - - - - - - - - - - 1 - -
HiO 4 6 10 - 1 1 - - 2 - - - 7 7 10 -
HiST - 7 9 1 - 1 1 1 - - - - - 8 10 2
HiTe 1 2 - - 1 - - - 1 2 - - 3 4 - -
HiTø 1 - - - 2 - - - 1 - - - 4 - - -
HiVe - - - 2 - - - 1 - - - 1 - - - 4
HiØ - - - - - - - - - - - - - - - -
HiÅ - 3 2 - - - - - - - - - - 3 2 -
HSH 5 2 - - - - - - - - - - 5 2 - -
HiSF 3 4 - 3 - - - 1 - 1 - - 3 5 - 4
HiVo 4 - - 1 - - - - - - - - 4 - - 1
SH 3 3 - - - - - - - - - - 3 3 - -
Sum SH 30 38 31 10 4 3 3 3 7 3 1 1 41 44 35 14
NTNU 105 95 118 82 91 90 70 74 223 195 212 30 419 380 400 186
UMB 42 52 235 14 8 2 4 19 9 4 46 18 59 58 285 51
UiA 1 4 4 11 - - - 1 - - - 3 1 4 4 15
UiB 17 - 43 20 12 - 118 38 35 - 32 16 64 - 193 74
UiO 100 80 219 36 65 75 143 28 25 37 20 9 190 192 382 73
UiS 2 4 - 11 - 1 - 3 1 1 2 1 3 6 2 15
UiTø 25 34 19 26 16 23 20 12 8 7 24 6 49 64 63 44
Sum U 292 269 638 200 192 191 355 175 301 244 336 83 785 704 1 329 458
AHO 1 - 1 1 - - - - - - - 4 1 - 1 5
NHH 9 9 9 6 - - - - - 6 5 4 9 15 14 10
NIH 2 4 3 - 1 2 3 - - - - - 3 6 6 -
NMH - - - 1 - - - - - - - 1 - - - 2
NVH 1 - 1 - 4 7 11 11 1 - 2 2 6 7 14 13
Sum SVH 13 13 14 8 5 9 14 11 1 6 7 11 19 28 35 30
MF 10 9 6 3 - - 3 2 15 6 - - 25 15 9 5
BI 1 2 - - 1 3 2 1 4 2 - 1 6 7 2 2
MHS - - - - - - - - - - - 1 - - - 1
Sum PVH 11 11 6 3 1 3 5 3 19 8 - 2 31 22 11 8
ATH - - - - - - - - - - - - - - - -
BTS - - - - - - - - - - - - - - - -
HD - - - - - - - - - - - - - - - -
LDH - - - - - - - - - - - - - - - -
NLA BM - 2 - 1 - - - - - - - - - 2 - 1
RS - - - - - - - - - - - - - - - -
Sum PH - 2 - 1 - - - - - - - - - 2 - 1
Sum 346 333 689 222 202 206 377 192 328 261 344 97 876 800 1 410 511
411

Tabell V-3.14 Fordeling av nye stipendiatstillinger 2009 på enkeltinstitusjoner
St.prp. nr.1
(2008-2009) Midler "Krise"-prp. Midler
Totalt antall
nye stillinger
2009
Nye midler
totalt
HiAk 0 0 0 0 0 0
HiBe 2 532 000 0 0 2 532 000
HiBo 2 532 000 0 0 2 532 000
HiBu 1 266 000 1 400 000 2 666 000
HiFi 0 0 0 0 0 0
HiG 1 266 000 3 1 200 000 4 1 466 000
HiHa 0 0 0 0 0 0
HiHe 2 532 000 0 0 2 532 000
HiL 2 532 000 0 0 2 532 000
HiMo 1 266 000 2 800 000 3 1 066 000
HiNa 0 0 0 0 0 0
HiNe 0 0 0 0 0 0
NiNT 1 266 000 1 400 000 2 666 000
NiO 4 1 064 000 0 0 4 1 064 000
HiSF 1 266 000 0 0 1 266 000
HiST 1 266 000 2 800 000 3 1 066 000
HiTe 1 266 000 0 0 1 266 000
HiTø 0 0 0 0 0 0
HiVe 2 532 000 3 1 200 000 5 1 732 000
HiVo 1 266 000 0 0 1 266 000
HiØ 1 266 000 0 0 1 266 000
HiÅ 1 266 000 2 800 000 3 1 066 000
HSH 1 266 000 1 400 000 2 666 000
SH 1 266 000 0 0 1 266 000
Sum SH 26 6 916 000 15 6 000 000 41 12 916 000
NTNU 27 7 182 000 7 2 800 000 34 9 982 000
UiA 5 1 330 000 6 2 400 000 11 3 730 000
UiB 23 6 118 000 5 2 000 000 28 8 118 000
UiO 38 10 108 000 5 2 000 000 43 12 108 000
UiS 6 1 596 000 9 3 600 000 15 5 196 000
UiTø 10 2 660 000 5 2 000 000 15 4 660 000
UMB 6 1 596 000 5 2 000 000 11 3 596 000
Sum U 115 30 590 000 42 16 800 000 157 47 390 000
AHO 0 0 0 0 0 0
NIH 0 0 0 0 0 0
NHH 1 266 000 0 0 1 266 000
NMH 0 0 0 0 0 0
NVH 3 798 000 0 0 3 798 000
Sum SVH 4 1 064 000 0 0 4 1 064 000
MF 1 266 000 0 0 1 266 000
BI 1 266 000 0 0 1 266 000
MHS 0 0 0 0 0 0
Sum PVH 2 532 000 0 0 2 532 000
DH 1 266 000 0 0 1 266 000
Sum PH 1 266 000 0 0 1 266000
Kunstn. utv-progr. 3 798 000 0 0 3 798 000
Sum KU 3 798 000 0 0 3 798 000
Totalt 151 40 166 000 57 22 800 000 208 62 966 000
Merknader: 1 stilling er fordelt til ingeniørutdanningene i Oslofjordalliansen (UMB, HiBu, HiVe, HiØ). Sats per stilling per år:
800 000 kr. Stillinger i St.prp.nr.1 er gitt med 1/3-års virkning, og i kriseprp.en med 1/2-års virkning.
412

Tabell V-3.15 Doktorgrader ved Universitetet i Oslo 1980-2008 etter fakultet
Fakultet 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Sum 1980-89
Teologi 1 2 7 1 4 3 - 1 6 1 26
Jus 1 1 2 1 3 1 2 1 4 1 17
Medisin 33 28 26 43 42 38 38 40 44 56 388
Historisk-filosofisk 8 4 5 3 7 6 11 11 15 9 79
Matematikk-naturvitenskap 17 20 34 25 29 26 35 34 42 43 305
Odontologi 9 3 3 6 2 5 4 5 2 6 45
Samfunnsvitenskap 1) 3 1 3 8 5 4 10 3 7 6 50
Utdanningsvitenskap 1) .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. -
Totalt 72 59 80 87 92 83 100 95 120 122 910
Fakultet 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum 1990-99
Teologi 6 2 - 4 3 1 - 3 5 4 28
Jus - 3 4 6 2 2 7 6 6 8 44
Medisin 50 50 49 44 47 74 58 68 58 118 616
Historisk-filosofisk 8 10 12 14 11 16 31 22 25 19 168
Matematikk-naturvitenskap 41 54 70 61 61 61 80 102 92 78 700
Odontologi 3 6 4 4 6 4 5 4 5 6 47
Samfunnsvitenskap 1) 16 14 23 20 25 34 33 26 25 22 238
Utdanningsvitenskap 1) .. .. .. .. .. .. 4 11 8 14 37
Totalt 124 139 162 153 155 192 218 242 224 269 1 878
Fakultet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 2000-08
Teologi 4 4 2 3 4 2 3 4 8 34
Jus 9 2 5 8 4 4 9 15 19 75
Medisin 76 69 79 72 98 126 103 109 147 879
Humanistisk 2) 19 31 34 25 36 32 33 46 56 312
Matematikk-naturvitenskap 83 80 58 70 72 97 88 108 132 788
Odontologi 3 3 3 7 5 5 7 1 6 40
Samfunnsvitenskap 34 33 42 39 36 37 27 44 55 347
Utdanningsvitenskap 4 10 8 10 11 16 23 17 12 111
Totalt 232 232 231 234 266 319 293 344 435 2 586
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Merknader: 1) Grader ved Inst. for spesialpedagogikk er tatt med under Samfunnsvitenskap t.o.m 1995. Administrativt var
instituttet (den tidligere Statens spesiallærerhøgskole) direkte underlagt Kollegiet fram til 1.1.1996. Inngår deretter under
Utdanningsvitenskap. 2) Det Historisk-filosofiske fakultet endret navn til Humanistisk fakultet den 17.januar 2005
413

Tabell V-3.16 Doktorgrader ved Universitetet i Bergen 1980-2008 etter fakultet
Fakultet 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Sum 1980-89
Jus - - - 1 1 - 3 - 1 - 6
Medisin 11 8 12 11 10 9 14 12 20 18 125
Historisk-filosofisk 4 3 4 3 4 5 4 5 6 6 44
Matematikk-naturvitenskap 6 11 14 15 18 13 12 18 13 20 140
Odontologi 1 1 2 2 2 2 1 1 1 2 15
Samfunnsvitenskap 1 1 1 2 2 - 3 2 5 1 18
Psykologi 1 - 1 3 2 1 3 5 3 2 21
Totalt 24 24 34 37 39 30 40 43 49 49 369
Fakultet 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum 1990-99
Jus 1 1 - - 4 3 - - 1 3 13
Medisin 16 20 17 20 27 40 18 15 20 21 214
Historisk-filosofisk 3 7 10 6 11 11 6 18 27 22 121
Matematikk-naturvitenskap 46 39 42 51 50 53 63 35 57 60 496
Odontologi 2 3 - 1 4 5 4 5 4 3 31
Samfunnsvitenskap 6 3 5 8 11 15 15 20 12 15 110
Psykologi 1 4 4 5 6 9 10 7 8 8 62
Totalt 75 77 78 91 113 136 116 100 129 132 1 047
Fakultet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 2000-08
Jus - 3 1 2 3 3 3 2 6 23
Medisin-odontologi 2) .. .. .. .. .. .. .. .. 90 90
Medisin 2) 13 34 34 30 47 41 40 55 .. .. 294
Humanistisk 1) 25 18 22 16 27 16 20 29 20 193
Matematikk-naturvitenskap 56 55 71 71 58 67 74 82 79 613
Odontologi 2) 2 3 3 3 2 7 4 6 .. .. 30
Samfunnsvitenskap 12 9 16 22 10 15 22 12 27 145
Psykologi 6 8 11 9 11 8 16 16 11 96
Totalt 114 130 158 153 158 157 179 202 233 1 484
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Merknader: 1) Det Historisk-filosofiske fakultet endret navn til Humanistisk fakultet den 1.august 2007. 2) Det medisinske
fakultet og Det odontologiske fakultet er slått sammen til Det medisinsk-odontologiske fakultet fra 1.januar 2008
414

Tabell V-3.17 Doktorgrader ved NTNU 1980-2008 etter fakultet
Fakultet 1) 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Sum 1980-89
Medisin 1 2 - 1 6 2 6 1 14 9 42
Historisk-filosofisk 3 3 1 1 1 2 1 3 - 8 23
Matematikk-naturvitenskap 2 - 3 3 6 8 4 9 9 6 50
Samf.vitenskap og teknologiledelse 2) 1 1 1 2 - 1 - 2 - 4 12
Dr.ing./dr.techn. før 1997 58 51 47 49 42 54 46 57 47 84 535
Totalt 65 57 52 56 55 67 57 72 70 111 662
Fakultet 1) 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum 1990-99
Medisin 13 8 9 10 12 6 14 8 9 17 106
Historisk-filosofisk 2 9 - 8 7 10 8 12 8 7 71
Matematikk-naturvitenskap 13 15 11 18 20 16 .. .. .. .. 93
Fysikk, informatikk og matematikk .. .. .. .. .. .. - 34 19 19 72
Kjemi og biologi .. .. .. .. .. .. 10 49 45 52 156
Arkitektur og billedkunst 3) .. .. .. .. .. .. .. 1 4 1 6
Bygg og miljøteknikk .. .. .. .. .. .. .. 10 19 20 49
Elektroteknikk og
telekommunikasjon
.. .. .. .. .. .. .. 21 24 14 59
Geofag og petroleumsteknologi .. .. .. .. .. .. .. 6 10 10 26
Marinteknikk .. .. .. .. .. .. .. 6 5 11 22
Maskinteknikk .. .. .. .. .. .. .. 23 27 17 67
Samf.vitenskap og teknologiledelse 2) 2 3 6 3 10 11 8 10 19 24 96
Uspes. fakultet (Høgskolene i Telemark, Narvik og Stavanger) 5 5 4 14
Dr.ing./dr.techn. før 1997 97 79 94 135 132 130 132 .. .. .. 799
Totalt 127 114 120 174 181 173 172 185 194 196 1 636
Fakultet 1) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 2000-08
Medisin 19 23 15 19 13 21 29 34 49 222
Historisk-filosofisk 9 13 16 20 11 15 28 14 21 147
Naturvitenskap og teknologi .. .. 52 48 52 62 58 50 63 385
Fysikk, informatikk og matematikk 18 19 .. .. .. .. .. .. .. .. 37
Kjemi og biologi 49 37 .. .. .. .. .. .. .. .. 86
Arkitektur og billedkunst 3) 2 5 5 6 3 3 4 2 5 35
Ingeniørvitenskap og teknologi .. .. 65 45 51 58 52 63 62 396
Bygg og miljøteknikk 19 9 .. .. .. .. .. .. .. .. 28
Informasjonsteknologi, matematikk og
elektroteknikk
30 28 35 29 40 53 56 271
Elektroteknikk og
telekommunikasjon
28 16 .. .. .. .. .. .. .. .. 44
Geofag og petroleumsteknologi 4 11 .. .. .. .. .. .. .. .. 15
Marinteknikk 6 8 .. .. .. .. .. .. .. .. 14
Maskinteknikk 13 24 .. .. .. .. .. .. .. .. 37
Samf.vitenskap og teknologiledelse 20 9 20 29 26 30 33 41 58 266
Totalt 187 174 203 195 191 218 244 257 314 1 983
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Merknader: 1) Fakultetsstrukturen er endret flere ganger, senest fra 1.1.2002. I perioden 1.1.1996-31.12.2001 eksisterte en
fakultetsinndeling som følge av etableringen av NTNU. Før 1996 var institusjonens navn Univ. i Trondheim - med
delinstitusjonene NTH (med avdelinger), AVH (med fakulteter) og Det medisinske fakultet. 2) Før 1996: Det
samfunnsvitenskapelige fakultet. 3) Før 2002: Arkitektur, plan og bildekunst.
415

Tabell V-3.18 Doktorgrader ved Universitetet i Tromsø 1980-2008 etter fakultet.
Institutt 1) 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Sum 1980-89
Medisinsk biologi 3 3 4 6 2 2 1 6 8 2 37
Klinisk medisin - - 2 1 2 - 5 - 3 2 15
Samfunnsmedisin - - - - - - 2 - 2 2 6
Språk og litteratur 1 - 1 - 2 - - 2 2 - 8
Matematiske realfag 2 - 3 1 2 - 2 2 3 - 15
Biologi og geologi - - 1 - 1 - 2 4 - 4 12
Samfunnsvitenskap 2 - - 2 - - - 1 2 2 9
Norges fiskerihøgskole - - 1 - - - 1 1 - 2 5
Museumsvirksomhet - - - - - - 1 - - 2 3
Institutt ikke spesifisert 1 1 - - 4 16 - - - - 22
Totalt 9 4 12 10 13 18 14 16 20 16 132
Institutt/fakultet 1) 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum 1990-99
Jus .. .. .. .. .. .. .. - 1 3 4
Medisin .. .. .. .. .. .. .. 5 25 15 45
Humanistisk .. .. .. .. .. .. .. 1 - 3 4
Matematikk-naturvitenskap .. .. .. .. .. .. .. 3 15 12 30
Samfunnsvitenskap .. .. .. .. .. .. .. 3 12 13 28
Medisinsk biologi 3 8 6 4 7 5 11 4 .. .. 48
Klinisk medisin 3 7 5 3 6 11 6 - .. .. 41
Samfunnsmedisin - 3 6 1 - 3 4 1 .. .. 18
Språk og litteratur 1 2 - 2 3 2 2 - .. .. 12
Matematiske realfag 4 3 4 3 5 8 9 4 .. .. 40
Biologi og geologi 1 3 3 2 11 4 4 5 .. .. 33
Samfunnsvitenskap 1 3 1 2 5 2 7 2 .. .. 23
Norges fiskerihøgskole 2 2 4 3 5 8 3 11 6 2 46
Museumsvirksomhet - 1 - - - - - - .. .. 1
Rettsvitenskap 1 - - - - 1 - - .. .. 2
Institutt ikke spesifisert - - - - - 1 - - - - 1
Totalt 16 32 29 20 42 45 46 39 59 48 376
Fakultet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum 2000-08
Jus 2 1 - - - - 1 4 3 11
Medisin 25 22 17 19 29 25 20 35 36 228
Humanistisk 5 2 7 2 3 2 6 5 5 37
Matematikk-naturvitenskap 8 13 14 13 16 14 10 18 15 121
Samfunnsvitenskap 6 10 10 12 11 13 15 24 29 130
Norges fiskerihøgskole 5 14 7 11 11 6 8 14 16 92
Totalt 51 62 55 57 70 60 60 100 104 619
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Merknad: 1) Fakultetsinndeling fra 1.8.1997
416

Figur V-3.1 Doktorgrader 1980-2008. Prosentandel kvinner
Prosent
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008
År
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
Tabell V-3.19 Doktorgrader 1980-2008 etter kjønn
År Kvinner Menn % kvinner Totalt
1980 19 168 10,2 187
1981 15 158 8,7 173
1982 20 175 10,3 195
1983 26 181 12,6 207
1984 25 199 11,2 224
1985 35 185 15,9 220
1986 49 203 19,4 252
1987 46 207 18,2 253
1988 56 241 18,9 297
1989 58 280 17,2 338
1990 65 328 16,5 393
1991 103 312 24,8 415
1992 94 345 21,4 439
1993 125 366 25,5 491
1994 154 397 27,9 551
1995 188 414 31,2 602
1996 205 397 34,1 602
1997 199 426 31,8 625
1998 216 469 31,5 685
1999 264 431 38,0 695
2000 226 421 34,9 647
2001 225 452 33,2 677
2002 295 444 39,9 739
2003 280 443 38,7 723
2004 307 475 39,3 782
2005 343 512 40,1 855
2006 347 558 38,3 905
2007 459 571 44,6 1 030
2008 560 684 45,0 1 244
Totalt 5 004 10 442 32,4 15 446
Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP
417

FoU-utgifter og finansiering
Tabell V-3.20ff Totale FoU-utgifter ved universitetene 2007
- fordelt etter fagområde og utgiftsart. (mill. kr.)
Universitetet i
Bergen
Totale
utgifter
Driftsutgifter
Lønn og sosiale
utgifter
Andre driftsutgifter
Kapitalutgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Humaniora 193,1 186 124 62 7,1 2,2 4,8
Samfunns-vitenskap 361,5 345,2 219,2 126,1 16,3 9,2 7,1
Mat.nat 729,3 680,3 348,7 331,6 49 34,6 14,4
Teknologi - - - - - - -
Medisin og helsefag 694,8 664,1 391,9 272,2 30,7 17,8 12,9
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 1 978,70 1 875,60 1 083,70 791,9 103,1 63,9 39,2
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i Oslo
Totale Driftsutgifter
utgifter
utgifter utgifter
utstyr anlegg
Lønn og sosiale Andre drifts-
Kapital-
Vitenskapelig Bygg og
utgifter
Humaniora 355 327,8 203,4 124,4 27,3 3,2 24,1
Samfunns-vitenskap 578,9 530,8 323,4 207,4 48,1 4 44
Mat.nat 801,4 610,4 320,4 290 190,9 46,5 144,4
Teknologi 186,9 159,7 96,4 63,3 27,2 18,2 9
Medisin og helsefag 2 004,50 1 752,70 1 172,20 580,5 251,8 41 210,8
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 3 926,70 3 381,40 2 115,90 1 265,50 545,3 112,8 432,4
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i
Tromsø
Totale
utgifter
Driftsutgifter
Lønn og sosiale
utgifter
Andre driftsutgifter
Kapitalutgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Humaniora 121,9 119,1 71 48,1 2,7 0,4 2,3
Samfunns-vitenskap 130,6 126,4 76,7 49,7 4,2 1,6 2,6
Mat.nat 221,2 201,4 119,5 81,9 19,9 16 3,9
Teknologi - - - - - - -
Medisin og helsefag 418,6 387,2 228 159,3 31,4 26,1 5,3
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
84,9 79,7 26,5 53,2 5,2 4,3 0,9
Totalt 977,2 913,8 521,6 392,1 63,4 48,4 15
Kilde: NIFU STEP
NTNU
Totale Driftsutgifter
utgifter
utgifter utgifter
utstyr anlegg
Lønn og sosiale Andre drifts-
Kapital-
Vitenskapelig Bygg og
utgifter
Humaniora 176 166,9 110,4 56,5 9,1 4,8 4,3
Samfunns-vitenskap 229,2 219,9 132,6 87,3 9,3 4,2 5,2
Mat.nat 292,6 264,8 150,2 114,5 27,8 21,7 6,1
Teknologi 792,3 736,6 417,1 319,5 55,7 38,3 17,4
Medisin og helsefag 679 469,8 261,9 207,9 209,2 37,8 171,4
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 2 169,10 1 858,00 1 072,10 785,8 311,1 106,7 204,4
Kilde: NIFU STEP
UMB
Totale Driftsutgifter
utgifter
utgifter utgifter
utstyr anlegg
Lønn og sosiale Andre drifts-
Kapital-
Vitenskapelig Bygg og
utgifter
Humaniora - - - - - - -
Samfunns-vitenskap 57,3 56 23,8 32,1 1,3 1,3 -
Mat.nat 211,8 205,5 103,9 101,6 6,3 6,3 -
Teknologi - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
175,9 117,6 45,6 72 58,3 2,5 55,8
Totalt 445 379 173,3 205,8 65,9 10,1 55,8
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i
Stavanger
Totale
utgifter
Driftsutgifter
Lønn og sosiale
utgifter
Andre driftsutgifter
Kapitalutgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Humaniora 30,1 29,2 10,6 18,7 0,9 0,6 0,3
Samfunns-vitenskap 83,4 80,2 38,2 42,1 3,1 2 1,2
Mat.nat 35,4 34,4 16,9 17,5 1 0,4 0,5
Teknologi 44,4 43,5 20 23,5 0,9 0,3 0,6
Medisin og helsefag 10,2 10 5,3 4,7 0,2 - 0,2
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 203,5 197,4 91 106,4 6,1 3,3 2,8
Kilde: NIFU STEP
418

Tabell V-3.21ff Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene 2007
fordelt etter fagområde og utgiftsart. (mill. kr.)
NHH
Totale Driftsutgifter
utgifter
utgifter utgifter
utstyr anlegg
Lønn og sosiale Andre drifts-
Kapital-
Vitenskapelig Bygg og
utgifter
Humaniora - - - - - - -
Samfunns-vitenskap 120,5 117,1 64,5 52,6 3,4 0 3,4
Mat.nat - - - - - - -
Teknologi - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 120,5 117,1 64,5 52,6 3,4 0 3,4
Kilde: NIFU STEP
NVH
Totale Driftsutgifter
utgifter
utgifter utgifter
utstyr anlegg
Lønn og sosiale Andre drifts-
Kapital-
Vitenskapelig Bygg og
utgifter
Humaniora - - - - - - -
Samfunns-vitenskap - - - - - - -
Mat.nat - - - - - - -
Teknologi - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
141,7 136,4 73,6 62,8 5,3 4,6 0,6
Totalt 141,7 136,4 73,6 62,8 5,3 4,6 0,6
Kilde: NIFU STEP
Tabell V-3.22a Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler 2007
fordelt etter fagområde og utgiftsart. (mill. kr.)
Totale
utgifter
Driftsutgifter
Lønn og sosiale
utgifter
Andre driftsutgifter
Kapitalutgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Humaniora 147,9 141,1 79,9 61,2 6,8 2,4 4,5
Samfunns-vitenskap 574,4 556,9 280,6 276,3 17,5 7,9 9,6
Mat.nat 130,6 122,6 64,3 58,3 8 3,9 4,1
Teknologi 179,8 161 82,1 78,9 18,8 16,1 2,7
Medisin og helsefag 225,7 219,8 124 95,7 6 2,6 3,3
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 1 258,50 1 201,40 631 570,4 57,1 32,9 24,2
Kilde: NIFU STEP
Tabell V-3.22b Totale FoU-utgifter ved andre læresteder 2007
fordelt etter fagområde og utgiftsart. (mill. kr.)
Totale
utgifter
Driftsutgifter
Lønn og sosiale
utgifter
Andre driftsutgifter
Kapitalutgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Humaniora 118,8 115,2 58,0 57,3 3,6 0,2 3,3
Samfunns-vitenskap 259,8 253,5 144,8 108,7 6,3 0,5 5,8
Mat.nat 58,5 46,0 13,1 32,9 12,4 8,3 4,1
Teknologi 14,0 11,6 3,1 8,5 2,3 1,3 1,0
Medisin og helsefag 51,2 45,9 23,3 22,6 5,3 0,2 5,1
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - -
Totalt 502,2 472,3 242,3 230,1 29,8 10,5 19,3
Kilde: NIFU STEP
Merknad: Lærestedsgruppen andre omfatter: Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Det
teologiske Menighetsfakultetet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Norsk lærerakademi, Handelshøyskolen BI, Universitetssenteret
på Svalbard (UNIS) (fom 1995), Politihøgskolen i Oslo (fom 1997) Diakonhjemmets høgskolesenter (fom 1997), Kunsthøgskolen
i Oslo (fom 1997), Kunsthøgskolen i Bergen (fom 1997), Dronning Mauds Minne Høgskole (fom 2007) og Forsvarets skolesenter
(fom 2007).
Tabell V-3.23ff Totale FoU-utgifter ved universitetene 2007
fordelt etter fagområde og finansieringskilde (mill. kr.)
NTNU
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora 176 134 42 5 32 11 21 4,4 0,5 0,5 0
Samfunnsvitenskap
229,2 168,6 60,6 10,1 46,3 33,1 13,3 2,5 1,7 0,7 1
Mat.nat 292,6 184,8 107,8 7,4 91,3 81,4 9,9 2,8 6,4 1,4 4,9
Teknologi 792,3 376,5 415,8 119,9 257,1 238,2 18,9 9,2 29,6 6,5 23,1
Medisin og
helsefag
679 425,4 253,5 28,3 188,5 80,1 108,4 27,5 9,2 1,5 7,6
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 2169,1 1289,3 879,7 170,7 615,2 443,8 171,5 46,4 47,4 10,7 36,7
Kilde: NIFU STEP
419

UMB
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora - - - - - - - - - - -
Samfunns-vitenskap 57,3 42,5 14,8 0,5 6,8 2,8 3,9 0,2 7,3 6,8 0,5
Mat.nat 211,8 131 80,7 9,4 66,7 49,2 17,5 0,4 4,2 0,6 3,6
Teknologi - - - - - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
175,9 110,3 65,6 13,6 47,2 45,1 2 - 4,8 3,9 0,9
Totalt 445 283,9 161,1 23,6 120,6 97,2 23,5 0,6 16,3 11,3 5
Kilde: NIFU STEP
Tabell V-3.24ff Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene 2007
fordelt etter fagområde og finansieringskilde (mill. kr.)
Universitetet i
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
Totalt
NFR
Bergen
EU
Humaniora 193,1 133,4 59,7 5,4 43,4 30,5 12,9 2,7 8,2 6 2,2
Samfunns-vitenskap 361,5 188,3 173,2 4,6 146,8 83,5 63,2 15,1 6,8 3 3,8
Mat.nat 729,3 322,3 407 54,4 280,9 253,9 27 48,3 23,4 6,3 17,1
Teknologi - - - - - - - - - - -
Medisin og helsefag 694,8 474,4 220,5 21,5 138,3 61,9 76,4 52,4 8,3 0,9 7,4
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 1978,7 1118,3 860,4 85,8 609,3 429,8 179,5 118,5 46,7 16,2 30,5
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
Totalt
NFR
Oslo
EU
Humaniora 355 260,1 94,9 5,4 82,2 40,1 42,1 2,7 4,6 2,7 1,9
Samfunns-vitenskap 578,9 366,8 212,1 3,9 175,2 83,8 91,4 10,4 22,4 5,3 17,1
Mat.nat 801,4 480,5 320,9 21,2 255,9 235,2 20,7 17,5 26,2 9 17,2
Teknologi 186,9 92 94,9 8,3 70,2 60 10,2 3,3 13,1 2,8 10,3
Medisin og helsefag 2004,5 1327,7 676,8 37,9 451 238,5 212,5 152,3 35,6 9,3 26,2
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 3926,7 2527,1 1399,6 76,8 1034,6 657,7 377 186,3 102 29,1 72,8
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
Totalt
NFR
Tromsø
EU
Humaniora 121,9 76,1 45,8 0,3 31,4 22,2 9,3 2,4 11,7 11,5 0,2
Samfunns-vitenskap 130,6 96,7 33,9 2,2 22,2 9,3 12,8 5,4 4,1 3,2 0,9
Mat.nat 221,2 129,5 91,8 8,6 63,7 53,3 10,5 1,5 18 14,9 3,1
Teknologi - - - - - - - - - - -
Medisin og helsefag 418,6 278,3 140,3 12,9 104,3 26,4 77,9 16,2 6,9 4 2,9
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
84,9 56,7 28,2 3,3 20,9 16 4,9 - 4 3,2 0,9
Totalt 977,2 637,3 339,8 27,2 242,5 127,1 115,4 25,4 44,6 36,7 8
Kilde: NIFU STEP
Universitetet i
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
Totalt
NFR
Stavanger
EU
Humaniora 30,1 23,5 6,6 - 2,5 2,4 0,1 1,8 2,3 - 2,3
Samfunns-vitenskap 83,4 63,1 20,2 0,1 15,1 4 11,1 4,5 0,6 - 0,6
Mat.nat 35,4 22 13,4 3 6,4 5,7 0,7 4 - - -
Teknologi 44,4 32,1 12,4 4,9 7,5 6,1 1,4 - - - -
Medisin og helsefag 10,2 9,9 0,3 0,1 0,3 0,1 0,2 - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 203,5 150,5 53 8,1 31,7 18,3 13,4 10,3 2,9 - 2,9
Kilde: NIFU STEP
NHH
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora - - - - - - - - - - -
Samfunns-vitenskap 120,5 110,6 9,9 4,5 4 4 - 1,1 0,3 - 0,3
Mat.nat - - - - - - - - - - -
Teknologi - - - - - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 120,5 110,6 9,9 4,5 4 4 - 1,1 0,3 - 0,3
Kilde: NIFU STEP
420

NVH
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora - - - - - - - - - - -
Samfunns-vitenskap - - - - - - - - - - -
Mat.nat - - - - - - - - - - -
Teknologi - - - - - - - - - - -
Medisin og helsefag - - - - - - - - - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
141,7 82,5 59,2 3,4 52,1 42,7 9,4 0 3,6 0,6 3
Totalt 141,7 82,5 59,2 3,4 52,1 42,7 9,4 0 3,6 0,6 3
Kilde: NIFU STEP
Tabell V-3.25 Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler 2007
fordelt etter fagområde og finansieringskilde (mill. kr.)
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora 147,9 130,9 17 0,2 12,8 5,5 7,3 3,4 0,6 0,2 0,4
Samfunnsvitenskap
574,4 433,7 140,6 15,2 99,7 62,7 37 15,4 10,4 4,4 6
Mat.nat 130,6 95 35,5 5,3 24 16,6 7,3 1,7 4,6 1,8 2,8
Teknologi 179,8 132,2 47,7 9,4 33 24,2 8,8 1,6 3,7 0,8 2,8
Medisin og helsefag 225,7 202,2 23,5 1,2 19,6 10,8 8,7 2,5 0,3 - 0,3
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 1258,5 994,1 264,4 31,2 189 119,9 69,1 24,6 19,5 7,2 12,3
Kilde: NIFU STEP
Tabell V-3.26 Totale FoU-utgifter ved andre læresteder 2007
fordelt etter fagområde og finansieringskilde (mill. kr.)
Totalt
Grunnbudsjett
fin.
liv kilder
m.v. kilder tot. utl.
Ekstern Nærings-
Off.
Dep. Andre Utl. Øvrig
NFR
EU
Humaniora 118,8 107,2 11,6 0,7 7,9 6,9 1 2,9 0,1 0,1 -
Samfunns-vitenskap 259,8 188,8 71 28,8 28,5 14,2 14,3 12,4 1,3 1,3 0
Mat.nat 58,5 36,1 22,4 9,8 11,4 11,4 - 1 0,2 0,1 0,1
Teknologi 14 9,2 4,7 1,3 2,6 2,6 - 0,8 - - -
Medisin og helsefag 51,2 37,6 13,6 0,4 5,1 0,8 4,3 8,1 - - -
Landbr.-, fisk. og
vet.med.
- - - - - - - - - - -
Totalt 502,2 378,9 123,3 40,9 55,5 35,9 19,6 25,2 1,6 1,5 0,1
Kilde: NIFU STEP
Merknad: Lærestedsgruppen andre omfatter: Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Det
teologiske Menighetsfakultetet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Norsk lærerakademi, Handelshøyskolen BI, Universitetssenteret
på Svalbard (UNIS) (fom 1995), Politihøgskolen i Oslo (fom 1997) Diakonhjemmets høgskolesenter (fom 1997), Kunsthøgskolen
i Oslo (fom 1997), Kunsthøgskolen i Bergen (fom 1997), Dronning Mauds Minne Høgskole (fom 2007) og Forsvarets skolesenter
(fom 2007).
421

Publisering
Tabell V-3.27ff Oversikt over totalpublisering ved de ulike høyere utdanningsinstitusjonene
2008
Publikasjonspoeng
Endring Andel publikasjonspoeng
poeng %
%
Forfatterandeler
Publiseringsnivå
i %
Nivå 1 Nivå 2
Publikasjonsform i prosent
Periodika
artikler
Antologo
artikler
Monografier
HiAk 15,7 -4,7 0,1 14,2 90,1 9,9 68,6 31,4 -
HiBe 68,3 -3,6 0,6 55,9 89,4 10,6 67,3 30,0 2,7
HiBo 96,2 8,7 0,8 90,9 90,9 9,2 65,2 34,1 0,7
HBu 43,1 6,1 0,4 37,5 87,8 12,2 68,8 31,2 -
HiFi 27,4 23,8 0,2 18,3 70,9 29,1 50,9 43,6 5,5
HiG 50,8 30,5 0,4 43,8 95,5 4,5 57,9 37,6 4,6
HiHa 17,8 99,2 0,2 21,7 95,4 4,6 35,4 64,6 -
HiHe 90,5 41,2 0,8 63,6 89,3 10,7 51,8 40,4 7,9
HiL 98,7 3,2 0,9 74,8 91,4 8,6 47,7 44,9 7,4
HiMo 37,8 -10,7 0,3 31,0 81,4 18,6 65,2 34,8 -
HiNa 31,0 20,6 0,3 25,8 85,1 14,9 68,3 31,7 -
HiNe 16 37,9 0,1 15,5 93,6 6,5 67,7 32,3 -
HiNT 40,1 -3,0 0,4 34,8 92,8 7,2 45,4 48,9 5,8
HiO 293,7 44,0 2,6 229,6 83,9 16,1 50,9 45,2 3,9
HiSF 20,6 -28,5 0,2 18,5 94,6 5,4 54,9 39,7 5,4
HiST 56,6 -4,6 0,5 52,4 89,7 10,3 58,4 40,8 0,9
HiTe 40,0 -45,5 0,4 31,1 89,7 10,3 74,7 20,4 4,8
HiTø 17,5 -38,2 0,2 13,5 96,3 3,7 68,8 23,8 7,4
HiVe 67,2 9,7 0,6 68,6 95,8 4,2 38,9 59,3 1,8
HiVo 87,8 66,2 0,8 49,8 79,9 20,1 42,8 44,2 13,0
HiØ 37,3 -6,3 0,3 33,8 94,1 5,9 52,7 44,3 3,0
HiÅ 13,2 9,1 0,1 8,5 94,1 5,9 76,5 11,8 11,8
HSH 53,0 49,1 0,5 42,8 87,6 12,4 76,6 21,0 2,3
SH 14,2 -58,2 0,1 14,5 90,8 9,2 83,9 16,1 -
Sum SH 1 334,2 11,6 11,6 1 090,6 88,6 11,4 56,4 39,9 3,8
NTNU 2 248,0 7,2 19,5 1 631,6 77,6 22,4 66,3 31,4 2,3
UMB 327,2 -8,7 2,8 267,4 84,4 15,6 90,0 10,0 -
UiA 259,2 9,9 2,3 210,5 86,8 13,2 49,4 46,2 4,4
UiB 1 741,2 4,0 15,1 1 258,0 77,8 22,2 77,7 19,6 2,8
UiO 3 557,6 13,9 30,9 2 390,9 74,7 25,3 70,9 25,9 3,2
UiS 343,8 5,8 3,0 238,4 75,9 24,1 73,7 23,6 2,7
UiTø 865,0 14,6 7,5 616 80,1 19,9 77,4 20,4 2,3
Sum U 9 342,0 9,0 81,1 6 612,6 77,3 22,7 71,8 25,5 2,7
NHH 158,3 8,4 1,4 109,0 75,8 24,2 78,5 19,4 2,1
NIH 76,7 28,4 0,7 46,6 64,5 35,5 91,6 8,4 -
NVH 108,6 16,0 0,9 75,7 77,7 22,3 97,9 2,1 -
Sum SVH 343,7 14,8 3,0 231,3 74,2 25,8 87,5 11,5 1,0
MF 128,8 59,0 1,1 113,0 87,6 12,4 33,6 61,7 4,7
BI 176,7 -4,4 1,5 137,1 81,8 18,2 71,6 25,3 3,0
MHS 44,9 24,4 0,4 30,5 82,0 18,0 52,5 41,0 6,6
Sum PVH 350,4 16,1 3,0 280,6 84,2 15,8 54,2 41,7 4,1
ATH 2,4 -11,1 0,0 3 100 - 33,3 66,7 -
BDH 4 100 0,0 2 50 50 100 - -
DH 40,0 0,9 0,4 25,2 85,5 14,5 64,6 24,8 10,6
DMM 21,1 18,8 0,2 23,9 91,6 8,4 53,0 47,0 -
FM 2,7 35 0,0 3 100 - 66,7 33,3 -
HDH 4,5 -50,1 0,0 3,8 86,7 13,3 73,3 26,7 -
Staff 3,5 29,3 0,0 3,7 100 - 81,1 18,9 -
HD 5,8 - 0,1 3,9 76,6 23,4 100 - -
LDH 5,2 4,4 0,1 2,2 32,5 67,5 100 - -
CK 17,0 -34,0 0,2 16,0 90,6 9,4 93,7 6,3 -
MG 5,2 246,7 0,1 5,5 100 - 81,8 18,2 -
NLA BM 30,9 54,5 0,3 18 83,3 16,7 50 38,9 11,1
NLA L 5,5 - 0,1 5,5 97,4 2,6 81,7 18,3 -
NITH 4,5 -6,2 0,0 5,2 100,0 - 58,1 41,9 -
Sum PH 152,2 14,6 1,3 120,8 88,2 11,8 67,7 28,5 3,9
Sum 11 522,5 9,8 100,0 8 335,8 79,1 20,9 69,6 27,6 2,9
422

2007
Publikasjonspoeng
Endring
poeng %
Andel publikasjonspoeng
%
Forfatterandeler
Publiseringsnivå i
%
Nivå 1 Nivå 2
Periodika
artikler
Publikasjonsform i %
Antologo
artikler
Monografier
HiAk 16,4 - 1,5 0,2 12,1 93,5 6,5 58,6 33,2 8,3
HiBe 70,8 84,6 0,7 67,6 90,7 9,3 56,4 43,6 -
HiBo 88,5 - 25,2 0,8 72,4 79,2 20,8 53,5 42,4 4,1
HBu 40,6 159,2 0,4 30,5 86,2 13,8 78,7 18,1 3,3
HiFi 22,1 5,0 0,2 22,5 100 - 62,2 35,6 2,2
HiG 38,9 3,9 0,4 40,0 93,7 6,3 49,6 50,4 -
HiHa 8,9 43,8 0,1 9,7 100 - 74,1 25,9 -
HiHe 64,1 83,9 0,6 45,6 84,4 15,6 66,8 29,0 4,3
HiL 95,6 52,8 0,9 71,3 90,6 9,4 49,4 43,6 7,0
HiMo 42,3 9,8 0,4 37,3 87,9 12,1 72,3 27,7 -
HiNa 25,7 - 3,3 0,2 25,3 99,0 1,0 60,2 37,2 2,6
HiNe 11,6 24,1 0,1 10,5 90,5 9,5 71,4 28,6 -
HiNT 41,4 64,9 0,4 24,9 86,5 13,5 52,4 33,5 14,1
HiO 204,0 34,8 1,9 159,7 85,7 14,3 61,1 34,2 4,7
HiSF 28,8 - 29,3 0,3 25,9 90,0 10,0 71,0 29,0 -
HiST 59,3 63,7 0,6 51,3 93,3 6,7 38,0 56,6 5,4
HiTe 73,3 34,6 0,7 46,3 90,2 9,8 65,0 22,7 12,3
HiTø 28,3 514,8 0,3 25,2 94,7 5,3 20,5 73,5 6,0
HiVe 61,3 68,7 0,6 52,7 99,0 1,0 38,7 53,7 7,6
HiVo 52,8 14,9 0,5 40,8 89,0 11,0 36,3 55,1 8,6
HiØ 39,8 36,2 0,4 34,5 84,1 15,9 61,6 38,4 -
HiÅ 12,1 59,7 0,1 11 90,9 9,1 72,7 27,3 -
HSH 35,5 174,8 0,3 36,4 95,9 4,1 70,1 29,9 -
SH 33,9 109,0 0,3 22,6 95,3 4,7 69,1 17,7 13,3
Sum SH 1 196,1 35,0 11,4 976,0 89,7 10,3 56,7 38,7 4,6
NTNU 2 096,5 16,5 20,0 1 572,4 80,3 19,7 68,7 29,6 1,7
UMB 358,3 - 0,7 3,4 298,3 86,4 13,6 90,6 9,4 -
UiA 235,9 - 14,9 2,2 190,7 84,4 15,6 53,4 43,4 3,1
UiB 1 674,3 6,0 15,9 1 213,7 76,3 23,7 73,6 23,8 2,6
UiO 3 122,4 4,9 29,7 2 153,8 75,6 24,4 73,7 23,8 2,5
UiS 325,0 0,6 3,1 250,9 83,0 17,0 71,5 26,9 1,7
UiTø 755,0 10,4 7,2 551,4 79,1 20,9 73,2 24,6 2,2
Sum U 8 567,3 7,1 81,6 6 231,2 78,3 21,7 72,5 25,4 2,2
NHH 146 5,5 1,4 110,6 77,4 22,6 69,7 30,3 -
NIH 59,8 - 29,3 0,6 46,2 81,5 18,5 76,6 23,4 -
NVH 93,6 - 12,8 0,9 74,8 85,9 14,1 97,3 2,7 -
Sum SVH 299,4 - 9,3 2,9 231,6 81,0 19,0 80,0 20,0 -
MF 81,0 15,4 0,8 63,3 88,2 11,8 48,9 45,0 6,1
BI 184,7 0,2 1,8 146,0 80,9 19,1 63,6 32,4 4,0
MHS 36,1 29,6 0,3 29 89,7 10,3 51,7 44,8 3,4
Sum PVH 301,8 6,9 2,9 238,3 83,9 16,1 58,3 37,2 4,5
ATH 2,7 - 63,0 0,0 3 100 - 66,7 33,3 -
BDH 2 - 33,3 0,0 2 100 - 100 - -
DH 39,7 16,8 0,4 26,7 77,6 22,4 69,3 27,2 3,5
DMM 17,8 22,5 0,2 14,5 93,1 6,9 31,0 62,1 6,9
FM 2 - 0,0 2 100 - 100 - -
HDH 8,9 345,8 0,1 10,7 95,3 4,7 14,1 85,9 -
Staff 2,7 - 0,0 3 100 - 66,7 33,3 -
LDH 5 85,2 0,0 4 87,5 12,5 100 - -
CK 25,7 22,6 0,2 17,2 94,2 5,8 59,2 29,1 11,7
MG 1,5 - 0,0 1,5 100 - 100 - -
NLA BM 20 81,8 0,2 17 94,1 5,9 35,3 58,8 5,9
NITH 4,8 81,2 0,0 5,7 100 - 50 50 -
Sum PH 132,8 35,4 1,3 107,2 90,7 9,3 53,5 42,0 4,6
Sum 10 497,5 9,4 100,0 7 784,4 80,2 19,8 70,0 27,5 2,5
423

2006
Publikasjonspoeng
Endring
poeng %
Andel publikasjonspoeng
%
Forfatterandeler
Publiseringsnivå i
%
Nivå 1 Nivå 2
Periodika
artikler
Publikasjonsform i %
Antologo
artikler
Monografier
HiAk 16,7 22,9 0,2 12,1 93,8 6,2 66,9 24,8 8,3
HiBe 38,4 3,0 0,4 31,4 85,4 14,6 77,2 22,8 -
HiBo 118,2 26,5 1,2 78,1 85,5 14,5 60,9 28,3 10,7
HBu 15,7 - 9,3 0,2 16,2 96,4 3,6 65,1 34,9 -
HiFi 21,0 83,7 0,2 18,8 89,4 10,6 68,1 31,9 -
HiG 37,4 64,2 0,4 41,5 98,8 1,2 59,4 40,6 -
HiHa 6,2 - 25,6 0,1 5,5 90,9 9,1 81,8 18,2 -
HiHe 34,9 - 5,8 0,4 36,7 94,8 5,2 48,3 51,7 -
HiL 62,5 8,4 0,7 48,1 99,0 1,0 66,7 24,4 8,8
HiMo 38,5 68,6 0,4 28,3 89,4 10,6 66,1 28,0 5,9
HiNa 26,5 145,5 0,3 26,8 97,2 2,8 78,8 21,2 -
HiNe 9,4 - 8,9 0,1 10 95 5 45 55 -
HiNT 25,1 56,9 0,3 11,6 95,7 4,3 48,1 23,0 28,8
HiO 151,4 - 21,3 1,6 112,5 84,1 15,9 76,2 21,3 2,5
HiSF 40,7 - 11,4 0,4 32,6 86,0 14,0 44,9 52,1 3,1
HiST 36,2 - 17,8 0,4 33,7 94,1 5,9 59,7 37,3 3,0
HiTe 54,5 - 10,9 0,6 41,5 84,4 15,6 79,1 18,5 2,4
HiTø 4,6 - 67,0 0,0 5,5 100 - 45,5 54,5 -
HiVe 36,3 2,5 0,4 31,3 97,6 2,4 34,6 58,2 7,2
HiVo 46,0 - 2,3 0,5 29,0 96,6 3,4 50,0 34,5 15,5
HiØ 29,2 24,9 0,3 19,0 83,2 16,8 58,0 31,5 10,5
HiÅ 7,6 - 13,2 0,1 8,3 100 - 72,7 27,3 -
HSH 12,9 - 5,9 0,1 13,8 100 - 78,3 21,7 -
SH 16,2 102,5 0,2 10,5 90,5 9,5 81,0 9,5 9,5
Sum SH 886,3 3,9 9,2 702,8 90,9 9,1 64,0 31,1 4,9
NTNU 1 799,8 6,8 18,7 1 365,2 82,3 17,7 75,4 23,1 1,5
UMB 360,8 - 5,3 3,8 279,4 84,0 16,0 95,5 4,5 -
UiA 277,2 31,0 2,9 190,6 74,5 25,5 59,8 35,9 4,4
UiB 1 579,5 9,6 16,5 1 166,4 77,9 22,1 77,5 20,3 2,2
UiO 2 976,9 4,8 31,0 2 091,1 77,3 22,7 72,4 25,1 2,5
UiS 323,0 38,8 3,4 244,4 83,7 16,3 62,9 33,5 3,6
UiTø 683,7 13,6 7,1 461,3 78,0 22,0 82,6 14,9 2,6
Sum U 8 001,0 8,2 83,3 5 798,4 79,1 20,9 75,2 22,6 2,2
NHH 138,4 - 10,6 1,4 95,8 76,9 23,1 72,4 25,1 2,4
NIH 84,5 12,4 0,9 57,1 66,7 33,3 81,0 19,0 -
NVH 107,3 1,2 1,1 79,6 82,0 18,0 95,8 4,2 -
Sum SVH 330,2 - 1,7 3,4 232,6 76,1 23,9 82,5 16,4 1,0
MF 70,2 - 20,5 0,7 53 88,7 11,3 83,0 13,2 3,8
BI 184,4 31,8 1,9 127,6 84,4 15,6 70,6 22,7 6,7
MHS 27,9 43,6 0,3 25,5 92,2 7,8 78,4 21,6 -
Sum PVH 282,4 14,1 2,9 206,1 86,5 13,5 74,8 20,1 5,1
ATH 7,3 329,4 0,1 10 100 - 10 90 -
BDH 3 - 0,0 3 100 - 100 - -
DH 34,0 147,7 0,4 24,6 73,6 26,4 73,6 22,4 4,1
DMM 14,5 0,9 0,2 8,4 88,0 12,0 47,8 32,3 19,9
HDH 2 - 42,9 0,0 2 100 - 100 - -
HD 2,8 183,3 0,0 1,8 72,7 27,3 100,0 - -
LDH 2,7 - 22,9 0,0 3 100 - 66,7 33,3 -
CK 20,9 484,2 0,2 16,8 91,1 8,9 79,2 17,8 3,0
NLA BM 11 358,3 0,1 7 71,4 28,6 100 - -
NITH 2,7 - 14,3 0,0 3,3 100 - 36,6 63,4 -
Sum PH 100,9 115,2 1,1 79,9 85,6 14,4 66,9 29,1 4,0
Sum 9 600,7 8,2 100 7 019,7 80,5 19,5 74,2 23,2 2,5
424

2005
Publikasjonspoeng
Endring
poeng %
Andel publikasjonspoeng
%
Forfatterandeler
Publiseringsnivå
i %
Nivå 1 Nivå 2
Periodika
artikler
Publikasjonsform i %
Antologo
artikler
Monografier
HiAk 13,6 68,7 0,2 10,3 79,8 20,2 70,9 29,1 -
HiBe 37,2 0,4 0,4 30,3 87,3 12,7 75,8 23,1 1,1
HiBo 93,5 10,9 1,1 61,8 90,3 9,7 43,6 44,2 12,3
HBu 17,3 5,4 0,2 15,4 93,0 7,0 93,5 6,5 -
HiFi 11,5 - 32,2 0,1 9,8 89,7 10,3 89,7 10,3 -
HiG 22,8 178,7 0,3 23,7 95,1 4,9 54,7 45,3 -
HiHa 8,3 72,4 0,1 6,3 84,2 15,8 100 - -
HiHe 37,0 34,0 0,4 26,5 88,9 11,1 49,8 42,7 7,5
HiL 57,7 - 20,2 0,6 44,9 96,7 3,3 77,2 16,1 6,7
HiMo 22,9 43,6 0,3 17,9 92,1 7,9 60,1 34,3 5,6
HiNa 10,8 - 43,7 0,1 10,4 92,8 7,2 64,9 35,1 -
HiNe 10,3 109,4 0,1 11,7 91,4 8,6 51,5 48,5 -
HiNT 16,0 548,6 0,2 17,5 98,1 1,9 58,6 41,4 -
HiO 192,4 102,4 2,2 133,4 81,6 18,4 70,2 25,3 4,5
HiST 44,1 49,0 0,5 45,9 93,9 6,1 45,7 54,3 -
HiTe 61,2 62,9 0,7 44,8 92,4 7,6 55,9 35,1 8,9
HiTø 13,9 146,6 0,2 6,8 100 - 28,8 41,7 29,5
HiVe 35,5 56,9 0,4 25,7 92,2 7,8 63,6 28,6 7,8
HiØ 23,4 - 12,5 0,3 17,7 93,2 6,8 87,6 6,8 5,6
HiÅ 8,7 131,3 0,1 7,3 86,4 13,6 72,7 27,3 -
HSH 13,8 54,4 0,2 10,5 90,5 9,5 71,4 23,8 4,8
HiSF 46,0 19,6 0,5 25,7 61,6 38,4 72,8 23,3 3,9
HiVo 47,1 4,4 0,5 30,8 87,6 12,4 43,8 44,9 11,4
SH 8 - 0,1 8 100 - 100 - -
Sum SH 852,7 35,0 9,6 643,1 88,5 11,5 63,4 31,3 5,3
NTNU 1 685,9 35,1 19,0 1 327,7 84,4 15,6 71,2 26,9 1,9
UMB 381,0 37,1 4,3 249,4 74,0 26,0 90,5 8,3 1,2
UiA 211,7 17,4 2,4 185,9 88,9 11,1 48,8 48,5 2,7
UiB 1 441,2 - 3,7 16,2 1 100,1 79,2 20,8 78,0 19,2 2,8
UiO 2 839,5 - 5,7 32,0 2 011,7 78,5 21,5 73,6 23,4 3,0
UiS 232,7 90,0 2,6 191,0 92,7 7,3 61,9 33,2 4,9
UiTø 601,8 27,1 6,8 448,8 83,4 16,6 75,3 21,9 2,8
Sum U 7 393,8 8,6 83,2 5 514,6 81,1 18,9 73,6 23,8 2,7
NHH 154,8 18,7 1,7 104,8 73,9 26,1 80,5 18,1 1,4
NIH 75,2 37,8 0,8 50,5 71,0 29,0 92,1 7,9 -
NVH 106,0 14,1 1,2 81,7 84,3 15,7 94,9 5,1 -
Sum SVH 336,0 20,9 3,8 237 76,9 23,1 87,9 11,5 0,6
MF 88,4 161,4 1,0 65 87,7 12,3 69,2 25,4 5,4
BI 139,9 66,4 1,6 90,9 81,7 18,3 73,7 18,4 7,9
MHS 19,4 11,5 0,2 14 78,6 21,4 66,7 26,7 6,7
Sum PVH 247,6 83,1 2,8 169,9 83,7 16,3 71,4 21,8 6,8
ATH 1,7 - 54,1 0,0 2 100 - 50 50 -
DH 13,7 13,9 0,2 9,6 97,1 2,9 75,6 13,9 10,5
DMM 14,4 966,7 0,2 7 100 - 42,9 28,6 28,6
FM 1 - 0,0 1 100 - 100 - -
HDH 3,5 - 0,0 1,5 100 - 66,7 - 33,3
HD 1 - 33,3 0,0 1 100 - 100 - -
LDH 3,5 - 12,5 0,0 2,5 80 20 100 - -
CK 3,6 - 0,0 3,6 100 - 100 - -
MG 0,7 - 0,0 1 100 - - 100 -
NLA BM 2,4 - 53,8 0,0 3 100 - 33,3 66,7 -
NLA L 1 - 80 0,0 1 100 - 100 - -
NITH 3,1 158,3 0,0 4 100 - 25 75 -
Rogaland
Høgskole
3,2 - 0,0 2,8 82,4 17,6 29,4 70,6 -
Sum PH 52,8 55,4 0,6 40,0 96,8 3,2 60,4 30,8 8,8
Sum 8 883,0 12,6 100,0 6 604,6 81,8 18,2 73,0 24,1 3,0
425

Tabell V-3.28 Andel av forfatterandeler i nivå 2 publiseringskanaler (nivå 2-andel)
2005 2006 2007 2008
Lovisenberg diakonale høgskole 20 - 12,5 67,5
Betanien diakonale høgskole - - - 50
Norges idrettshøgskole 29,0 33,3 18,5 34,9
Høgskolen i Finnmark 10,3 10,6 - 29,1
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 7,1 52,6 26,7 26,3
Universitetet i Oslo 21,5 22,7 24,4 25,3
Norges handelshøgskole 26,1 23,1 22,5 24,2
Universitetet i Stavanger 7,3 16,3 17,0 24,1
Høyskolen Diakonova - 27,3 - 23,4
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 15,6 17,7 19,7 22,4
Norges veterinærhøgskole 15,7 18,0 14,1 22,3
Universitetet i Bergen 20,8 22,0 23,6 22,2
Høgskolen i Volda 12,4 3,5 11,0 20,1
Universitetet i Tromsø 16,6 22,0 20,9 19,9
Høgskolen i Molde 7,9 10,6 12,0 18,6
Handelshøyskolen BI 18,3 15,6 19,1 18,2
Misjonshøgskolen 20 7,8 10,3 18,0
NLA Høgskolen - 28,6 5,9 16,7
Høgskolen i Oslo 18,4 15,9 14,3 16,1
Universitetet for miljø- og biovitenskap 26,0 16,0 13,4 15,6
Høgskolen i Narvik 7,2 2,8 1,0 14,9
Diakonhjemmet Høgskole 2,9 26,4 20,9 14,5
Haraldsplass diakonale høgskole - - 4,7 13,3
Universitetet i Agder 11,1 25,5 15,6 13,0
Høgskolen Stord/Haugesund 9,5 - 4,1 12,4
Det teologiske menighetsfakultet 12,3 11,3 11,8 12,4
Høgskolen i Buskerud 7,0 3,6 13,8 12,2
Høgskolen i Hedmark 11,1 5,2 15,3 10,7
Høgskolen i Bergen 12,7 14,6 9,3 10,6
Høgskolen i Telemark 7,6 15,6 9,8 10,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 6,1 5,9 6,7 10,3
Høgskolen i Akershus 20,2 6,2 6,5 9,8
Markedshøyskolen Campus Kristiania - 14,5 13,6 9,4
Samisk høgskole - 9,5 4,7 9,2
Høgskolen i Bodø 9,7 14,3 20,5 9,2
Høgskolen i Lillehammer 3,3 1,0 9,4 8,6
Dronning Mauds Minne - 12,0 6,9 8,4
Høgskolen i Nord-Trøndelag 1,9 4,3 13,5 7,2
Høgskolen i Nesna 8,6 5 9,5 6,5
Høgskolen i Østfold 6,8 16,8 15,9 5,9
Høgskolen i Ålesund 13,6 - 9,1 5,9
Høgskolen i Sogn og Fjordane 38,4 14,0 10,0 5,4
Høgskolen i Harstad 15,8 9,1 - 4,6
Høgskolen i Gjøvik 4,9 1,2 6,3 4,5
Høgskolen i Vestfold 7,8 2,4 1,0 4,2
Høgskolen i Tromsø - - 5,3 3,7
NLA Lærerhøgskolen - - - 2,6
426

Tabell V-3.29 Publikasjonspoeng pr. førstestilling+postdoc* ved de høyere utdanningsinstitusjonene
2005 2006 2007 2008
Det teologiske menighetsfakultet 3,78 2,93 3,19 4,94
Misjonshøgskolen 1,12 1,63 1,96 2,71
Universitetet i Oslo 1,89 1,95 2,00 2,22
Mediehøgskolen 0,20 - 0,38 2,17
Norges idrettshøgskole 2,25 2,46 1,71 2,07
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1,41 1,52 1,77 1,84
NLA Høgskolen 0,17 0,68 1,05 1,71
Universitetet i Bergen 1,46 1,56 1,62 1,66
Markedshøyskolen Campus Kristiania 0,42 - - 1,54
Universitetet i Tromsø 1,15 1,31 1,39 1,44
Diakonhjemmet Høgskole 0,65 1,50 1,80 1,43
Høgskolen Stord/Haugesund 0,43 0,35 0,86 1,36
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 0,91 0,48 1,15 1,33
Høgskolen i Volda 0,83 0,75 0,84 1,27
Høyskolen Diakonova 5 0,89 - 1,25
Høgskolen i Staffeldtsgate - - 0,71 1,16
Norges handelshøgskole 1,22 1,12 1,04 1,14
Universitetet for miljø- og biovitenskap 1,42 1,31 1,24 1,13
Universitetet i Stavanger 1,04 1,26 1,19 1,12
Dronning Mauds Minne 0,94 0,91 1,07 1,12
Høgskolen i Lillehammer 0,83 0,79 1,19 1,08
Høgskolen i Oslo 0,89 0,64 0,85 1,05
Norges veterinærhøgskole 1,12 1,06 0,91 1,04
Samisk høgskole 0,66 1,67 2,92 1,02
Høgskolen i Gjøvik 0,61 0,95 0,84 1,00
Handelshøyskolen BI 0,91 1,08 1,06 0,98
Universitetet i Agder 0,94 1,16 0,98 0,97
Høgskolen i Molde 0,68 1,14 1,07 0,93
Betanien diakonale høgskole - 1,36 0,59 0,93
Høgskolen i Hedmark 0,50 0,41 0,71 0,90
NLA Lærerhøgskolen 0,39 - - 0,83
Haraldsplass diakonale høgskole 8,75 0,91 1,82 0,75
Høgskolen i Narvik 0,27 0,69 0,61 0,73
Høgskolen i Bodø 0,87 1,05 0,72 0,69
Høgskolen i Vestfold 0,57 0,48 0,74 0,67
Høgskolen i Nesna 0,50 0,43 0,50 0,67
Høgskolen i Finnmark 0,27 0,56 0,54 0,63
Høgskolen i Harstad 0,45 0,28 0,35 0,61
Høgskolen i Nord-Trøndelag 0,27 0,39 0,60 0,60
Høgskolen i Buskerud 0,33 0,25 0,59 0,59
Høgskolen i Bergen 0,41 0,37 0,62 0,50
Høgskolen i Østfold 0,25 0,32 0,46 0,41
Høgskolen i Ålesund 0,46 0,36 0,41 0,40
Høgskolen i Sogn og Fjordane 0,82 0,81 0,55 0,40
Lovisenberg diakonale høgskole 0,67 0,39 0,74 0,38
Høgskolen i Telemark 0,58 0,53 0,70 0,37
Høgskolen i Sør-Trøndelag 0,40 0,28 0,42 0,36
Ansgar Teologiske Høgskole 0,26 1,07 0,36 0,34
Fjellhaug Misjonshøgskole 0,15 - 0,21 0,31
Høgskolen i Akershus 0,37 0,40 0,32 0,28
Høgskolen i Tromsø 0,37 0,10 0,56 0,27
Sum 1,28 1,34 1,41 1,46
* ”Førstestilling+postdoc” er førstestillingene slik de er spesifisert i vedleggstabellene V-3.1, pluss postdoktorstillinger.
427

Tabell V-3.30 Forfatterandeler – utgivere/forlag, 20 største
2005 2006 2007 2008
Tapir Akademisk Forlag 174,8 112,6 203,8 257,9
Universitetsforlaget 103,3 160,2 190,0 199,6
Fagbokforlaget 138,7 89,9 148,0 164,0
Gyldendal Akademisk 95,0 83,9 127,6 144,1
Novus Forlag 55,5 43,8 79 94,8
Høyskoleforlaget 80,5 25,7 41,5 72,8
IEEE Computer Society 52,9 29,3 62,6 71,0
Unipub forlag 46,8 49,7 55,6 70,5
IEEE conference proceedings 7,7 43,3 70,9 66,0
Routledge 28,7 39,0 50,5 65,1
Cappelen Akademisk Forlag 50,3 60,6 63,9 61,2
Springer - - - 55,5
Ashgate 31,8 6,3 28,9 37,5
Spartacus 13,2 16 4 34
Det Norske Samlaget 37,8 21,5 32 32
Palgrave Macmillan 2 17,3 13,8 28,6
Peter Lang Publishing Group - - - 26
Aschehoug & Co 39 24 22 25,0
Oplandske Bokforlag 11 16 7,5 25
Oxford University Press 18,2 13,3 14,6 22,9
Sum 987,1 852,4 1 216,3 1 553,7
Tabell V-3.31 Forfatterandeler – ISSN-kanaler, 20 største
2005 2006 2007 2008
Lecture Notes in Computer Science 107,3 114,0 116,7 107,2
Tidsskrift for Den norske legeforening - - - 55,2
Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse 23,7 32 37,2 41,2
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 34,2 26,5 20,4 35,3
Norsk pedagogisk tidsskrift 32,0 34,5 29,5 29
Nytt Norsk Tidsskrift 27,5 21 17,8 25,5
Physical Review B. Condensed Matter and Materials Physics 12,4 18,3 25 23,6
Arr. Idéhistorisk tidsskrift 22 25 20,5 23
Agora : Journal for metafysisk spekulasjon 15 12 16 22,5
Den norske tannlegeforenings tidende 24,1 21,7 21,4 21,0
Physical Review E. Statistical, Nonlinear, and Soft Matter Physics 7,1 8,8 9,2 18,6
Samfunnsøkonomen - - - 16,5
Norsk Filosofisk Tidsskrift 14 17 14,0 15
Historisk Tidsskrift 18 17,5 15 15
Norsk Medietidsskrift 20,8 11 12 15
Tidsskrift for samfunnsforskning 24,5 17 14,1 15,0
Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift 18,5 22,5 21 14,8
Nordisk Pedagogik 12 7 9 14,7
Spesialpedagogikk 19,2 18,7 13,2 14,5
Journal of Physical Chemistry A 9,3 11,6 7,2 14,1
Sum 441,6 436,0 419,0 536,6
428

Vedlegg 4
Internasjonalisering
429

Tabell V-4.1 Utreisende utvekslingsstudenter per institusjon
2005 2006 2007 2008
Høgskolen i Akershus 19 17 21 16
Høgskolen i Bergen 129 174 137 219
Høgskolen i Bodø 34 49 41 71
Høgskolen i Buskerud 19 15 15 46
Høgskolen i Finnmark 27 24 14 16
Høgskolen i Gjøvik 35 25 26 32
Høgskolen i Harstad 22 29 34 44
Høgskolen i Hedmark 16 34 82 35
Høgskolen i Lillehammer 45 70 91 92
Høgskolen i Molde 7 11 15 11
Høgskolen i Narvik 1 9 - 2
Høgskolen i Nesna 3 1 1 1
Høgskolen i Nord-Trøndelag 6 10 6 12
Høgskolen i Oslo 199 226 236 271
Høgskolen i Sogn og Fjordane 40 34 32 32
Høgskolen i Sør-Trøndelag 53 78 84 62
Høgskolen i Telemark 40 42 66 31
Høgskolen i Tromsø 15 34 30 40
Høgskolen i Vestfold 20 34 11 27
Høgskolen i Volda 147 136 137 103
Høgskolen i Østfold 70 63 67 70
Høgskolen i Ålesund 33 28 11 45
Høgskolen Stord/Haugesund 68 39 64 54
Samisk høgskole 4 - - -
Sum statlige høyskoler 1 052 1 182 1 221 1 332
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 459 513 395 443
Universitetet for miljø- og biovitenskap 93 57 67 63
Universitetet i Agder 238 244 208 211
Universitetet i Bergen 456 470 533 468
Universitetet i Oslo 673 800 684 747
Universitetet i Stavanger 87 99 95 106
Universitetet i Tromsø 140 69 88 123
Sum universiteter 2 146 2 252 2 070 2 161
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 9 5 29 17
Norges handelshøgskole 178 239 216 308
Norges idrettshøgskole 2 14 8 2
Norges musikkhøgskole 20 28 11 19
Norges veterinærhøgskole 4 1 7 9
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 213 287 271 355
Kunsthøgskolen i Bergen 28 29 26 24
Kunsthøgskolen i Oslo 11 6 10 13
Sum kunsthøyskoler 39 35 36 37
Det teologiske menighetsfakultet 4 5 6 3
Handelshøyskolen BI 359 294 315 338
Misjonshøgskolen - 5 - 4
Sum private vitenskapelige høyskoler 363 304 321 345
Barratt Due musikkinstitutt 2 - - -
Bergen Arkitekt Skole - 7 - 1
Betanien diakonale høgskole 2 7 - -
Diakonhjemmet Høgskole 1 1 7 17
Dronning Mauds Minne 16 18 10 25
Høyskolen Diakonova - 2 3 7
Lovisenberg diakonale høgskole 12 12 8 16
Markedshøyskolen Campus Kristiania - - - 21
NLA Høgskolen 1 7 6 8
NLA Lærerhøgskolen 1 2 1 -
Sum private høyskoler 35 56 35 95
Sum alle 3 848 4 116 3 954 4 325
430

Tabell V-4.2 Utvekslingsfaktor utreisende studenter
Utreisendfaktor
U (2008)
Utvekslings-
Reg. h. 2008
HiAK 16 2915 0,5
HiBe 219 5847 3,7
HiBo 71 4680,7 1,5
BiBu 46 2928 1,6
HiFi 16 1783 0,9
HiG 32 1916,2 1,7
HiHa 44 1170 3,8
HiHe 35 4317 0,8
HiL 92 3246 2,8
HiMo 11 1815 0,6
HiNa 2 962,5 0,2
HiNe 1 1225,2 0,1
HiNT 12 3609,5 0,3
HiO 271 11107,7 2,4
HiSF 32 2471,7 1,3
HiST 62 6379,5 1,0
HiTe 31 5111,9 0,6
HiTø 40 2261,8 1,8
HiVe 27 3389 0,8
HiVo 103 2924,6 3,5
HiØ 70 3728 1,9
HiÅ 45 1604,6 2,8
HSH 54 2610 2,1
SH 0 102,5 0,0
Totalt SH 1332 78106,4 1,7
NTNU 443 19516,9 2,3
UMB 63 3114,8 2,0
UiA 211 7731,7 2,7
UiB 468 14032,2 3,3
UiO 747 27030,2 2,8
UiS 106 7579 1,4
UiTø 123 5293 2,3
Totalt U 2161 84297,8 2,6
AHO 17 502 3,4
NHH 308 3012 10,2
NIH 2 756 0,3
NMH 19 571 3,3
NVH 9 468 1,9
Totalt SVH 355 5309 6,7
KhiB 24 305 7,9
KhiO 13 483 2,7
Totalt KH 37 788 4,7
Totalt off. 3885 168501,2 2,3
MF 3 929 0,3
BI 338 14470 2,3
MHS 4 285 1,4
Totalt PVH 345 15684 2,2
ATH 0 183 0,0
BTS 0 46 0,0
BDM 0 77 0,0
BA 1 126 0,8
BDH 0 291 0,0
BH 0 99 0,0
EH 0 16 0,0
DH 17 2314 0,7
DMM 25 838 3,0
FM 0 85 0,0
HDH 0 411 0,0
Staff 0 145 0,0
HLB 0 59 0,0
HD 7 497 1,4
LDH 16 729 2,2
CK 21 1128 1,9
MG 0 181 0,0
NLA BM 8 729 1,1
NLA L 0 594 0,0
NITH 0 458 0,0
RS 0 153 0,0
Totalt PH 95 9159 1,0
Totalt PS 440 24843 1,8
Totalt 4325 193344,2 2,2
Kilde: DBH
431

Tabell V-4.3 Innreisende utvekslingsstudenter per institusjon
2005 2006 2007 2008
Høgskolen i Akershus 11 17 18 22
Høgskolen i Bergen 54 58 67 42
Høgskolen i Bodø 113 71 76 71
Høgskolen i Buskerud 23 22 30 28
Høgskolen i Finnmark 12 28 26 36
Høgskolen i Gjøvik 12 14 35 26
Høgskolen i Harstad 31 27 40 21
Høgskolen i Hedmark 57 51 60 48
Høgskolen i Lillehammer 12 19 37 43
Høgskolen i Molde 30 71 57 61
Høgskolen i Narvik 37 74 37 42
Høgskolen i Nesna 2 2 3 6
Høgskolen i Nord-Trøndelag 15 12 24 6
Høgskolen i Oslo 181 164 170 212
Høgskolen i Sogn og Fjordane 17 23 42 38
Høgskolen i Sør-Trøndelag 39 50 64 69
Høgskolen i Telemark 49 64 87 113
Høgskolen i Tromsø 29 30 36 26
Høgskolen i Vestfold 17 24 18 25
Høgskolen i Volda 53 61 75 68
Høgskolen i Østfold 47 37 50 56
Høgskolen i Ålesund 31 22 17 21
Høgskolen Stord/Haugesund 21 16 22 45
Samisk høgskole 9 1 2 -
Sum statlige høyskoler 902 958 1 093 1 125
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 625 644 713 765
Universitetet for miljø- og biovitenskap 97 120 127 133
Universitetet i Agder 128 158 160 135
Universitetet i Bergen 530 670 615 678
Universitetet i Oslo 615 693 768 790
Universitetet i Stavanger 66 92 94 122
Universitetet i Tromsø 150 226 208 243
Sum universiteter 2 211 2 603 2 685 2 866
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 26 35 30 36
Norges handelshøgskole 179 176 203 256
Norges idrettshøgskole 10 36 28 18
Norges musikkhøgskole 27 19 21 28
Norges veterinærhøgskole 13 4 12 7
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 255 270 294 345
Kunsthøgskolen i Bergen 25 25 32 30
Kunsthøgskolen i Oslo 17 15 19 15
Sum kunsthøyskoler 42 40 51 45
Det teologiske menighetsfakultet 12 6 11 8
Handelshøyskolen BI 221 326 334 342
Misjonshøgskolen 6 5 6 5
Sum private vitenskapelige høyskoler 239 337 351 355
Bergen Arkitekt Skole - 1 - 3
Betanien diakonale høgskole - 2 - -
Den norske eurytmihøyskole 1 2 - -
Diakonhjemmet Høgskole 6 9 9 7
Dronning Mauds Minne 11 10 3 14
Lovisenberg diakonale høgskole - - 1 1
NLA Høgskolen 9 8 7 9
Rudolf Steinerhøyskolen 1 1 - -
Sum private høyskoler 28 33 20 34
Sum alle 3 677 4 241 4 494 4 770
432

Tabell V-4.4 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram
2005 2006 2007 2008
Ut Inn Total Ut Inn Total Ut Inn Total Ut Inn Total
SH 1 052 902 1 954 1 182 958 2 140 1 221 1 093 2 314 1 332 1 125 2 457
U 2 146 2 211 4 357 2 252 2 603 4 855 2 070 2 685 4 755 2 161 2 866 5 027
SVH 213 255 468 287 270 557 271 294 565 355 345 700
KHS 39 42 81 35 40 75 36 51 87 37 45 82
PVH 363 239 602 304 337 641 321 351 672 345 355 700
PH 35 28 63 56 33 89 35 20 55 95 34 129
Sum 3 848 3 677 7 525 4 116 4 241 8 357 3 954 4 494 8 448 4 325 4 770 9 095
Tabell V-4.5 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Ut Reg.stud % Ut Reg.stud % Ut Reg.stud % Ut Reg.stud %
SH 1 052 75 735,1 1,4 1 182 75 341,0 1,6 1 221 75 423,3 1,6 1 332 78 106,3 1,7
U 2 146 89 297,8 2,4 2 252 88 257,7 2,6 2 070 84 440,1 2,5 2 161 84 192,9 2,6
SVH 213 4 771,8 4,5 287 4 853,5 5,9 271 5 037,3 5,4 355 5 309 6,7
KHS 39 852 4,6 35 824 4,2 36 796 4,5 37 788 4,7
PVH 363 15 433 2,4 304 15 247 2,0 321 15 395 2,1 345 15 684 2,2
PH 35 8 605 0,4 56 8 944 0,6 35 8 997 0,4 95 9 159 1,0
Sum 3 848 194 694,6 2,0 4 116 193 467,2 2,1 3 954 190 088,6 2,1 4 325 193 239,1 2,2
Tabell V-4.6 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
Total
utveksl.
2005 2006 2007 2008
Reg.stud %
Total
utveksl.
Reg.stud %
Total
utveksl.
Reg.stud %
Total
utveksl.
Reg.stud %
SH 1 954 75 735,1 2,6 2 140 75 341,0 2,8 2 314 75 423,3 3,1 2 457 78 106,3 3,1
U 4 357 89 297,8 4,9 4 855 88 257,7 5,5 4 755 84 440,1 5,6 5 027 84 192,9 6,0
SVH 468 4 771,8 9,8 557 4 853,5 11,5 565 5 037,3 11,2 700 5 309 13,2
KHS 81 852 9,5 75 824 9,1 87 796 10,9 82 788 10,4
PVH 602 15 433 3,9 641 15 247 4,2 672 15 395 4,4 700 15 684 4,5
PH 63 8 605 0,7 89 8 944 1,0 55 8 997 0,6 129 9 159 1,4
Sum 7 525 194 694,6 3,9 8 357 193 467,2 4,3 8 448 190 088,6 4,4 9 095 193 239,1 4,7
Tabell V-4.7 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Inn Reg.stud % Inn Reg.stud % Inn Reg.stud % Inn Reg.stud %
SH 902 75 735,1 1,2 958 75 341,0 1,3 1 093 75 423,3 1,4 1 125 78 106,3 1,4
U 2 211 89 297,8 2,5 2 603 88 257,7 2,9 2 685 84 440,1 3,2 2 866 84 192,9 3,4
SVH 255 4 771,8 5,3 270 4 853,5 5,6 294 5 037,3 5,8 345 5 309 6,5
KHS 42 852 4,9 40 824 4,9 51 796 6,4 45 788 5,7
PVH 239 15 433 1,5 337 15 247 2,2 351 15 395 2,3 355 15 684 2,3
PH 28 8 605 0,3 33 8 944 0,4 20 8 997 0,2 34 9 159 0,4
Sum 3 677 194 694,6 1,9 4 241 193 467,2 2,2 4 494 190 088,6 2,4 4 770 193 239,1 2,5
433

Tabell V-4.8 Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter
2005 2006 2007 2008
Høgskolen i Narvik 97,4 89,2 100,0 95,5
Høgskolen i Nesna 40,0 66,7 75,0 85,7
Høgskolen i Molde 81,1 86,6 79,2 84,7
Høgskolen i Telemark 55,1 60,4 56,9 78,5
Høgskolen i Finnmark 30,8 53,8 65,0 69,2
Høgskolen i Akershus 36,7 50,0 46,2 57,9
Høgskolen i Hedmark 78,1 60,0 42,3 57,8
Høgskolen i Sogn og Fjordane 29,8 40,4 56,8 54,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 42,4 39,1 43,2 52,7
Høgskolen i Bodø 76,9 59,2 65,0 50,0
Høgskolen i Vestfold 45,9 41,4 62,1 48,1
Høgskolen Stord/Haugesund 23,6 29,1 25,6 45,5
Høgskolen i Gjøvik 25,5 35,9 57,4 44,8
Høgskolen i Østfold 40,2 37,0 42,7 44,4
Høgskolen i Oslo 47,6 42,1 41,9 43,9
Høgskolen i Volda 26,5 31,0 35,4 39,8
Høgskolen i Tromsø 65,9 46,9 54,5 39,4
Høgskolen i Buskerud 54,8 59,5 66,7 37,8
Høgskolen i Nord-Trøndelag 71,4 54,5 80,0 33,3
Høgskolen i Harstad 58,5 48,2 54,1 32,3
Høgskolen i Lillehammer 21,1 21,3 28,9 31,9
Høgskolen i Ålesund 48,4 44,0 60,7 31,8
Høgskolen i Bergen 29,5 25,0 32,8 16,1
Samisk høgskole 69,2 100,0 100,0 -
Sum statlige høyskoler 46,2 44,8 47,2 45,8
Universitetet for miljø- og biovitenskap 51,1 67,8 65,5 67,9
Universitetet i Tromsø 51,7 76,6 70,3 66,4
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 57,7 55,7 64,4 63,3
Universitetet i Bergen 53,8 58,8 53,6 59,2
Universitetet i Stavanger 43,1 48,2 49,7 53,5
Universitetet i Oslo 47,7 46,4 52,9 51,4
Universitetet i Agder 35,0 39,3 43,5 39,0
Sum universiteter 50,7 53,6 56,5 57,0
Norges idrettshøgskole 83,3 72,0 77,8 90,0
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 74,3 87,5 50,8 67,9
Norges musikkhøgskole 57,4 40,4 65,6 59,6
Norges handelshøgskole 50,1 42,4 48,4 45,4
Norges veterinærhøgskole 76,5 80,0 63,2 43,8
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 54,5 48,5 52,0 49,3
Kunsthøgskolen i Bergen 47,2 46,3 55,2 55,6
Kunsthøgskolen i Oslo 60,7 71,4 65,5 53,6
Sum kunsthøyskoler 51,9 53,3 58,6 54,9
Det teologiske menighetsfakultet 75,0 54,5 64,7 72,7
Misjonshøgskolen 100,0 50,0 100,0 55,6
Handelshøyskolen BI 38,1 52,6 51,5 50,3
Sum private vitenskapelige høyskoler 39,7 52,6 52,2 50,7
Bergen Arkitekt Skole - 12,5 - 75,0
NLA Høgskolen 90,0 53,3 53,8 52,9
Dronning Mauds Minne 40,7 35,7 23,1 35,9
Diakonhjemmet Høgskole 85,7 90,0 56,3 29,2
Lovisenberg diakonale høgskole 0,0 0,0 11,1 5,9
Høyskolen Diakonova - 0,0 0,0 0,0
Markedshøyskolen Campus Kristiania - - - 0,0
NLA Lærerhøgskolen 0,0 0,0 0,0 -
Den norske eurytmihøyskole 100,0 100,0 - -
Rudolf Steinerhøyskolen 100,0 100,0 - -
Betanien diakonale høgskole 0,0 22,2 - -
Barratt Due musikkinstitutt 0,0 - - -
Sum private høyskoler 44,4 37,1 36,4 26,4
Sum offentlig sektor 49,7 50,8 53,4 53,0
Sum privat sektor 40,2 50,7 51,0 46,9
Sum alle 48,9 50,7 53,2 52,4
434

Tabell V-4.9 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 1,5 1,7 1,7 1,7
Universiteter 2,3 2,5 2,4 2,6
Statlige vitenskapelige høyskoler 4,5 5,9 5,3 6,7
Kunsthøyskoler 4,6 4,2 4,5 4,7
Sum offentlig sektor 2,0 2,2 2,2 2,3
Private vitenskapelige høyskoler 2,4 2,0 2,1 2,2
Private høyskoler 0,4 0,6 0,4 1,0
Sum privat sektor 1,6 1,5 1,5 1,8
Sum 2,0 2,1 2,1 2,2
Kilde: DBH
Merknad: Alle, unntatt individbaserte. Registrerte studenter er egenfinansierte
Tabell V-4.10 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 1,2 1,3 1,5 1,4
Universiteter 2,6 3,0 3,3 3,4
Statlige vitenskapelige høyskoler 5,3 5,6 5,8 6,5
Kunsthøyskoler 4,9 4,9 6,4 5,7
Sum offentlig sektor 2,0 2,3 2,5 2,6
Private vitenskapelige høyskoler 1,5 2,2 2,3 2,3
Private høyskoler 0,3 0,4 0,2 0,4
Sum privat sektor 1,1 1,5 1,5 1,6
Sum 1,9 2,2 2,4 2,5
Kilde: DBH
Merknad: Alle, unntatt individbaserte. Registrerte studenter er egenfinansierte
Tabell V-4.11 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Statlige høyskoler 2,8 3,1 3,2 3,1
Universiteter 4,9 5,5 5,7 6,0
Statlige vitenskapelige høyskoler 9,8 11,5 11,1 13,2
Kunsthøyskoler 9,5 9,1 10,9 10,4
Sum offentlig sektor 4,0 4,5 4,7 4,9
Private vitenskapelige høyskoler 3,9 4,2 4,4 4,5
Private høyskoler 0,7 1,0 0,6 1,4
Sum privat sektor 2,7 3,0 3,0 3,3
Sum 3,9 4,3 4,4 4,7
Kilde: DBH
Merknad: Alle, unntatt individbaserte. Registrerte studenter er egenfinansierte
435

Tabell V-4.12 Utvekslingsfaktor av studenter på institusjonsnivå
2005 2006 2007 2008
Reg. h.
2005
Reg. h.
2008
Utvekslingsfaktor
(2008)
Endring av
utvekslingsfaktor
2005-08
HiAk 30 34 39 38 2985 2915 1,3 0,3
HiBe 183 232 204 261 5472 5847 4,5 1,1
HiBo 147 120 117 142 4026 4681 3,0 -0,6
HiBu 42 37 45 74 2632 2928 2,5 0,9
HiFi 39 52 40 52 1838 1783 2,9 0,8
HiG 47 39 61 58 1650 1916 3,0 0,2
HiHa 53 56 74 65 1325 1170 5,6 1,6
HiHe 73 85 142 83 4357 4317 1,9 0,2
HiL 57 89 128 135 3247 3246 4,2 2,4
HiMo 37 82 72 72 1609 1815 4,0 1,7
HiNa 38 83 37 44 1013 963 4,6 0,8
HiNe 5 3 4 7 934 1225 0,6 0,0
HiNT 21 22 30 18 3644 3610 0,5 -0,1
HiO 380 390 406 483 10585 11108 4,3 0,8
HiSF 57 57 74 70 2811 2472 2,8 0,8
HiST 92 128 148 131 6219 6380 2,1 0,6
HiTe 89 106 153 144 4934 5112 2,8 1,0
HiTø 44 64 66 66 2798 2262 2,9 1,3
HiVe 37 58 29 52 2950 3389 1,5 0,3
HiVo 200 197 212 171 3117 2925 5,8 -0,6
HiØ 117 100 117 126 3702 3728 3,4 0,2
HiÅ 64 50 28 66 1525 1605 4,1 -0,1
HSH 89 55 86 99 2254 2610 3,8 -0,2
SH 13 1 2 0 108 103 0,0 -12,0
Totalt SH 1954 2140 2314 2457 75735 78106 3,1 0,6
NTNU 1084 1157 1108 1208 19740 19517 6,2 0,7
UMB 190 177 194 196 2784 3115 6,3 -0,5
UiA 366 402 368 346 7683 7732 4,5 -0,3
UiB 986 1140 1148 1146 15845 14032 8,2 1,9
UiO 1288 1493 1452 1537 30289 27030 5,7 1,4
UiS 153 191 189 228 7066 7579 3,0 0,8
UiTø 290 295 296 366 5743 5293 6,9 1,9
Totalt U 4357 4855 4755 5027 89149 84298 6,0 1,1
AHO 35 40 59 53 428 502 10,6 2,4
NHH 357 415 419 564 2537 3012 18,7 4,7
NIH 12 50 36 20 859 756 2,6 1,2
NMH 47 47 32 47 549 571 8,2 -0,3
NVH 17 5 19 16 399 468 3,4 -0,8
Totalt SVH 468 557 565 700 4772 5309 13,2 3,4
KhiB 53 54 58 54 301 305 17,7 0,1
KhiO 28 21 29 28 551 483 5,8 0,7
Totalt KH 81 75 87 82 852 788 10,4 0,9
Tot. off. sektor 6860 7627 7721 8266 170508 168501 4,9 0,9
MF 16 11 17 11 901 929 1,2 -0,6
BI 580 620 649 680 14158 14470 4,7 0,6
MHS 6 10 6 9 374 285 3,2 1,6
Totalt PVH 602 641 672 700 15433 15684 4,5 0,6
ATH 0 0 0 0 169 183 0,0 0,0
BTS 0 0 0 0 27 46 0,0 0,0
BDM 2 0 0 0 82 77 0,0 -2,4
BA 0 8 0 4 131 126 3,2 3,2
BDH 2 9 0 0 277 291 0,0 -0,7
BH 0 0 0 0 113 99 0,0 0,0
EH 1 2 0 0 25 16 0,0 -4,0
DH 7 10 16 24 1473 2314 1,0 0,6
DMM 27 28 13 39 793 838 4,7 1,2
FM 0 0 0 0 123 85 0,0 0,0
HDH 0 0 0 0 403 411 0,0 0,0
Staff 0 0 0 0 155 145 0,0 0,0
HLB 0 0 0 0 80 59 0,0 0,0
HD 0 2 3 7 473 497 1,4 1,4
LDH 12 12 9 17 896 729 2,3 1,0
CK 0 0 0 21 785 1128 1,9 1,9
MG 0 0 0 0 192 181 0,0 0,0
NLA BM 10 15 13 17 914 729 2,3 1,2
NLA L 1 2 1 0 645 594 0,0 -0,2
NITH 0 0 0 0 564 458 0,0 0,0
RS 1 1 0 0 285 153 0,0 -0,4
Totalt PH 63 89 55 129 8605 9159 1,4 0,7
Tot. priv. sektor 665 730 727 829 24038 24843 3,3 0,6
Totalt 7525 8357 8448 9095 194546 193344 4,7 0,8
Kilde: DBH
Merknad: Tallene for UiA for 2005-2007 er hentet fra tallene til HiA. Tallene for Markedshøyskolen Campus Kristiania i 2005-
2007 er hentet fra Norsk reiselivshøyskole og Oslo Markedshøyskole.
436

Tabell V-4.13ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved de statlige høyskolene i 2008
Høgskolen i Akershus
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Sykepleierutdanning 3 380 0,8
Vernepleierutdanning 7 611 1,1
Yrkesfaglærerutdanning 0 342 0,0
Totalt 10 1333 0,8
Høgskolen i Bergen
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 22 863 2,5
Bioingeniørutdanning 4 94 4,3
Døvetolkutdanning 0 59 0,0
Ergoterapeututdanning 14 90 15,6
Faglærerutdanning 0 22 0,0
Fysioterapeututdanning 27 192 14,1
Førskolelærerutdanning 0 556 0,0
Ingeniørutdanning 55 1461 3,8
Radiografutdanning 5 97 5,2
Sosionomutdanning 19 167 11,4
Sykepleierutdanning 46 548 8,4
Vernepleierutdanning 12 224 5,4
Totalt 204 4373 4,7
Høgskolen i Bodø
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 3 228 1,3
Barnevernpedagogutdanning 3 95 3,2
Faglærerutdanning 0 46 0,0
Førskolelærerutdanning 0 198 0,0
Journalist-/fotoutdanning 0 108 0,0
Sosionomutdanning 1 184 0,5
Sykepleierutdanning 13 540 2,4
Totalt 20 1399 1,4
Høgskolen i Buskerud
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 3 247 1,2
Ingeniørutdanning 16 317 5,0
Radiografutdanning 5 72 6,9
Sykepleierutdanning 6 405 1,5
Totalt 30 1041 2,9
Høgskolen i Finnmark
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 0 143 0,0
Barnevernpedagogutdanning 0 157 0,0
Førskolelærerutdanning 0 105 0,0
Journalist-/fotoutdanning 0 36 0,0
Sosionomutdanning 2 154 1,3
Sykepleierutdanning 1 185 0,5
Totalt 3 780 0,4
Høgskolen i Gjøvik
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Ingeniørutdanning 14 342 4,1
Radiografutdanning 1 69 1,4
Sykepleierutdanning 10 714 1,4
Totalt 25 1125 2,2
Høgskolen i Harstad
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Barnevernpedagogutdanning 10 147 6,8
Sykepleierutdanning 6 266 2,3
Vernepleierutdanning 20 260 7,7
Totalt 36 673 5,3
Høgskolen i Hedmark
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 3 484 0,6
Faglærerutdanning 1 140 0,7
Førskolelærerutdanning 0 413 0,0
Sykepleierutdanning 16 594 2,7
Totalt 20 1631 1,2
Høgskolen i Lillehammer
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Barnevernpedagogutdanning 21 257 8,2
Sosionomutdanning 0 238 0,0
Høgskolen i Lillehammer,
Vernepleierutdanning 0 223 0,0
Totalt 21 718 2,9
Høgskolen i Molde
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Sykepleierutdanning 8 307 2,6
Vernepleierutdanning 0 147 0,0
Totalt 8 454 1,8
Høgskolen i Narvik
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Faglærerutdanning 0 19 0,0
Ingeniørutdanning 7 456 1,5
Sykepleierutdanning 4 139 2,9
Totalt 11 614 1,8
437

Høgskolen i Nesna
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 0 142 0,0
Faglærerutdanning 0 19 0,0
Førskolelærerutdanning 0 199 0,0
Ingeniørutdanning 0 13 0,0
Sykepleierutdanning 0 101 0,0
Totalt 0 474 0,0
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 6 245 2,4
Faglærerutdanning 0 60 0,0
Førskolelærerutdanning 0 180 0,0
Ingeniørutdanning 0 8 0,0
Reseptarutdanning 0 125 0,0
Sykepleierutdanning 3 633 0,5
Vernepleierutdanning 5 102 4,9
Totalt 14 1353 1,0
Høgskolen i Oslo
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 15 965 1,6
Barnevernpedagogutdanning 20 424 4,7
Bibliotekarutdanning 6 418 1,4
Bioingeniørutdanning 0 160 0,0
Ergoterapeututdanning 5 187 2,7
Faglærerutdanning 11 344 3,2
Fysioterapeututdanning 6 462 1,3
Førskolelærerutdanning 34 961 3,5
Ingeniørutdanning 26 1196 2,2
Journalist-/fotoutdanning 14 200 7,0
Ortopediingeniørutdanning 6 31 19,4
Radiografutdanning 7 132 5,3
Reseptarutdanning 0 166 0,0
Sosionomutdanning 9 318 2,8
Sykepleierutdanning 63 1442 4,4
Tannteknikerutdanning 2 58 3,4
Totalt 224 7464 3,0
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 0 147 0,0
Barnevernpedagogutdanning 0 90 0,0
Førskolelærerutdanning 10 135 7,4
Ingeniørutdanning 6 40 15,0
Sosionomutdanning 2 124 1,6
Sykepleierutdanning 13 377 3,4
Vernepleierutdanning 2 81 2,5
Totalt 33 994 3,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 10 666 1,5
Audiografutdanning 7 108 6,5
Barnevernpedagogutdanning 8 226 3,5
Bioingeniørutdanning 14 187 7,5
Døvetolkutdanning 0 62 0,0
Ergoterapeututdanning 8 181 4,4
Fysioterapeututdanning 1 176 0,6
Ingeniørutdanning 17 1239 1,4
Radiografutdanning 7 125 5,6
Sosionomutdanning 3 224 1,3
Sykepleierutdanning 6 611 1,0
Vernepleierutdanning 6 237 2,5
Yrkesfaglærerutdanning 0 85 0,0
Totalt 87 4127 2,1
Høgskolen i Telemark
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 1 307 0,3
Barnevernpedagogutdanning 8 158 5,1
Faglærerutdanning 10 196 5,1
Førskolelærerutdanning 0 594 0,0
Ingeniørutdanning 0 506 0,0
Sykepleierutdanning 0 419 0,0
Vernepleierutdanning 1 166 0,6
Totalt 20 2346 0,9
Høgskolen i Tromsø
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 2 298 0,7
Bioingeniørutdanning 0 49 0,0
Ergoterapeututdanning 8 71 11,3
Faglærerutdanning 3 124 2,4
Fysioterapeututdanning 0 79 0,0
Førskolelærerutdanning 0 222 0,0
Ingeniørutdanning 0 182 0,0
Radiografutdanning 13 73 17,8
Sykepleierutdanning 23 319 7,2
Tannpleier 0 28 0,0
Totalt 49 1445 3,4
438

Tabell V-4.14ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved universitetene i 2008
Høgskolen i Vestfold
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 3 303 1,0
Faglærerutdanning 0 17 0,0
Førskolelærerutdanning 5 358 1,4
Ingeniørutdanning 1 437 0,2
Sykepleierutdanning 15 354 4,2
Totalt 24 1469 1,6
Høgskolen i Volda
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 0 234 0,0
Barnevernpedagogutdanning 16 117 13,7
Førskolelærerutdanning 0 234 0,0
Journalist-/fotoutdanning 14 133 10,5
Sosionomutdanning 11 151 7,3
Totalt 41 869 4,7
Høgskolen i Østfold
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 3 277 1,1
Barnevernpedagogutdanning 0 107 0,0
Bioingeniørutdanning 0 89 0,0
Førskolelærerutdanning 0 372 0,0
Ingeniørutdanning 10 373 2,7
Sosionomutdanning 2 117 1,7
Sykepleierutdanning 6 366 1,6
Vernepleierutdanning 5 238 2,1
Totalt 26 1939 1,3
Høgskolen i Ålesund
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Bioingeniørutdanning 0 56 0,0
Ingeniørutdanning 1 353 0,3
Sykepleierutdanning 3 367 0,8
Totalt 4 776 0,5
Høgskolen Stord/Haugesund
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 4 150 2,7
Faglærerutdanning 2 66 3,0
Førskolelærerutdanning 1 181 0,6
Ingeniørutdanning 6 437 1,4
Sykepleierutdanning 41 562 7,3
Totalt 54 1396 3,9
Samisk høgskole
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 0 9 0,0
Førskolelærerutdanning 0 8 0,0
Totalt 0 17 0,0
NTNU
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Yrkesfaglærerutdanning 0 91 0,0
Totalt 0 91 0,0
Universitetet i Agder
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Allmennlærerutdanning 21 492 4,3
Bioingeniørutdanning 0 79 0,0
Faglærerutdanning 1 107 0,9
Førskolelærerutdanning 5 486 1,0
Ingeniørutdanning 6 754 0,8
Sosionomutdanning 1 194 0,5
Sykepleierutdanning 5 728 0,7
Vernepleierutdanning 13 112 11,6
Totalt 52 2952 1,8
Universitetet i Bergen
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Tannpleier 1 58 1,7
Totalt 1 58 1,7
Universitetet i Oslo
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Tannpleier 0 69 0,0
Totalt 0 69 0,0
Universitetet i Stavanger
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 5 431 1,2
Barnevernpedagogutdanning 12 301 4,0
Faglærerutdanning 0 46 0,0
Førskolelærerutdanning 8 404 2,0
Ingeniørutdanning 9 792 1,1
Journalist-/fotoutdanning 1 70 1,4
Sosionomutdanning 10 256 3,9
Sykepleierutdanning 24 534 4,5
Totalt 69 2834 2,4
439

Tabell V-4.15ff Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger ved de private høyskolene
i 2008
Betanien diakonale høgskole
Utvekslingsstudenter
studenter
Registrerte
Sykepleierutdanning 0 199 0,0
Totalt 0 199 0,0
Utvekslingsfaktor
Diakonhjemmet Høgskole
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Ergoterapeututdanning 2 77 2,6
Sosionomutdanning 7 419 1,7
Sykepleierutdanning 12 449 2,7
Vernepleierutdanning 0 400 0,0
Totalt 21 1345 1,6
Dronning Mauds Minne
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Førskolelærerutdanning 25 705 3,5
Totalt 25 705 3,5
Haraldsplass diakonale høgskole
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Sykepleierutdanning 0 233 0,0
Totalt 0 233 0,0
Høyskolen Diakonova
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Sykepleierutdanning 7 278 2,5
Totalt 7 278 2,5
Lovisenberg diakonale høgskole
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Sykepleierutdanning 17 536 3,2
Totalt 17 536 3,2
Mediehøgskolen
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Journalist-/fotoutdanning 0 124 0,0
Totalt 0 124 0,0
NLA Lærerhøgskolen
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 0 176 0,0
Førskolelærerutdanning 0 195 0,0
Totalt 0 371 0,0
Norges Informasjonsteknologiske
Høgskole
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Ingeniørutdanning 0 11 0,0
Totalt 0 11 0,0
Rudolf Steinerhøyskolen
Utvekslingsstudenter
Registrerte
studenter
Utvekslingsfaktor
Allmennlærerutdanning 0 48 0,0
Førskolelærerutdanning 0 57 0,0
Totalt 0 105 0,0
440

Tabell V-4.16 Utvekslingsfaktor i korte profesjonsutdanninger i 2008, per institisjon
Utdanningssted
Utvekslingsstudenter
studenter faktor
Registrerte Utvekslings-
Høgskolen i Harstad 36 673 5,3
Høgskolen i Bergen 204 4373 4,7
Høgskolen i Volda 41 869 4,7
Høgskolen Stord/Haugesund 54 1396 3,9
Høgskolen i Tromsø 49 1445 3,4
Høgskolen i Sogn og Fjordane 33 994 3,3
Høgskolen i Oslo 224 7464 3,0
Høgskolen i Lillehammer 21 718 2,9
Høgskolen i Buskerud 30 1041 2,9
Høgskolen i Gjøvik 25 1125 2,2
Høgskolen i Sør-Trøndelag 87 4127 2,1
Høgskolen i Molde 8 454 1,8
Høgskolen i Narvik 11 614 1,8
Høgskolen i Vestfold 24 1469 1,6
Høgskolen i Bodø 20 1399 1,4
Høgskolen i Østfold 26 1939 1,3
Høgskolen i Hedmark 20 1631 1,2
Høgskolen i Nord-Trøndelag 14 1353 1,0
Høgskolen i Telemark 20 2346 0,9
Høgskolen i Akershus, 10 1333 0,8
Høgskolen i Ålesund 4 776 0,5
Høgskolen i Finnmark 3 780 0,4
Samisk høgskole 0 17 0,0
Høgskolen i Nesna 0 474 0,0
Totalt, statlige høyskoler 964 38810 2,5
Universitetet i Stavanger 69 2834 2,4
Universitetet i Agder 52 2952 1,8
Universitetet i Bergen 1 58 1,7
Universitetet i Oslo 0 69 0,0
NTNU 0 91 0,0
Totalt, universiteter 122 6004 2,0
Dronning Mauds Minne 25 705 3,5
Lovisenberg diakonale høgskole 17 536 3,2
Høyskolen Diakonova 7 278 2,5
Diakonhjemmet Høgskole 21 1345 1,6
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 0 11 0,0
Rudolf Steinerhøyskolen 0 105 0,0
Mediehøgskolen 0 124 0,0
Betanien diakonale høgskole 0 199 0,0
Haraldsplass diakonale høgskole 0 233 0,0
NLA Lærerhøgskolen 0 371 0,0
Totalt, private høyskoler 70 3907 1,8
Totalt, profesjonsutdanningene 1156 48721 2,4
441

Tabell V-4.17 Utvekslingsfaktor og aldersmedian, institusjonsvis i 2008
Utvekslingsfaktor
(2008)
Aldersmedian
HiAk 1,3 34,17
HiBe 4,5 24,21
HiBo 3,1 30,53
HiBu 2,8 25,16
HiFi 3,6 31,87
HiG 3,2 24,85
HiHa 5,6 30,59
HiHe 1,9 27,94
HiL 4,3 24,39
HiMo 4,1 26,63
HiNa 4,8 25,53
HiNe 0,6 32,91
HiNT 0,5 27,34
HiO 4,4 25,24
HiSF 3,1 25,81
HiST 2,4 24,20
HiTe 2,9 25,44
HiTø 3,0 26,00
HiVe 1,5 27,70
HiVo 5,9 26,31
HiØ 3,7 25,64
HiÅ 4,2 23,83
HSH 3,8 26,59
SH 0,0 33,04
Totalt SH 3,3 25,66
NTNU 7,4 23,81
UMB 7,0 24,84
UiA 4,5 24,53
UiB 8,6 24,53
UiO 6,5 25,54
UiS 4,0 24,82
UiTø 7,3 25,02
Totalt U 6,7 24,68
AHO 13,9 25,54
NHH 18,7 23,96
NIH 2,9 23,86
NMH 8,2 25,00
NVH 3,4 26,89
Totalt SVH 13,5 24,36
KhiB 18,4 26,15
KhiO 7,5 25,56
Totalt kunsthsk. 11,7 25,78
ATH 0,0 25,42
BDH 0,0 27,94
MF 1,2 30,61
DH 1,0 35,73
DMM 4,7 24,11
FM 0,0 24,05
HDH 0,0 32,25
HD 1,4 29,41
LDH 2,3 25,65
CK 1,9 22,91
MG 0,0 23,21
MHS 3,2 30,00
NLA BM 2,3 25,75
NLA L 0,0 25,43
NITH 0,0 23,37
Totalt PS 3,4 26,33
Totalt alle 5,1 25,13
442

Tabell V-4.18 Utvekslingsfaktor og aldersmedian i korte profesjonsutdanninger, institusjonsvis i 2008
Utvekslingsfaktor
Aldersmedian
Høgskolen i Akershus, 0,8 30,76
Høgskolen i Bergen 4,7 23,86
Høgskolen i Bodø 1,4 25,48
Høgskolen i Buskerud 2,9 24,50
Høgskolen i Finnmark 0,4 29,84
Høgskolen i Gjøvik 2,2 24,82
Høgskolen i Harstad 5,3 28,97
Høgskolen i Hedmark 1,2 25,19
Høgskolen i Lillehammer 2,9 24,08
Høgskolen i Molde 1,8 25,78
Høgskolen i Narvik 1,8 24,61
Høgskolen i Nesna 0,0 31,68
Høgskolen i Nord-Trøndelag 1,0 24,22
Høgskolen i Oslo 3,0 24,62
Høgskolen i Sogn og Fjordane 3,3 24,55
Høgskolen i Sør-Trøndelag 2,1 23,71
Høgskolen i Telemark 0,9 25,18
Høgskolen i Tromsø 3,4 24,75
Høgskolen i Vestfold 1,6 25,00
Høgskolen i Volda 4,7 24,17
Høgskolen i Østfold 1,3 24,67
Høgskolen i Ålesund 0,5 23,92
Høgskolen Stord/Haugesund 3,9 24,76
Samisk høgskole 0,0 27,87
Totalt, statlige høyskoler 2,5 24,65
NTNU 0,0 39,36
Universitetet i Agder 1,8 23,98
Universitetet i Bergen 1,7 23,82
Universitetet i Oslo 0,0 24,71
Universitetet i Stavanger 2,4 24,07
Totalt, universiteter 2,0 24,10
Betanien diakonale høgskole 0,0 24,46
Diakonhjemmet Høgskole 1,6 29,64
Dronning Mauds Minne 3,5 23,67
Haraldsplass diakonale høgskole 0,0 24,15
Høyskolen Diakonova 2,5 25,01
NLA Lærerhøgskolen 0,0 23,88
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 0,0 26,82
Totalt, private høyskoler 1,8 25,17
Totalt, profesjonsutdanningene 2,4 24,61
Tabell V-4.19 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud
2007 2008 Endring 2007 til 2008
Høgskolen i Bergen - 6 6
Høgskolen i Bodø 85 106 21
Høgskolen i Buskerud 26 22 -4
Høgskolen i Finnmark 1 10 9
Høgskolen i Gjøvik 30 37 7
Høgskolen i Harstad - 7 7
Høgskolen i Hedmark 23 42 19
Høgskolen i Lillehammer 1 7 6
Høgskolen i Molde 59 57 -2
Høgskolen i Nesna - 4 4
Høgskolen i Oslo 69 88 19
Høgskolen i Sør-Trøndelag 14 17 3
Høgskolen i Telemark 47 44 -3
Høgskolen i Vestfold 9 18 9
Høgskolen i Østfold 23 26 3
Høgskolen Stord/Haugesund 17 23 6
Høgskolen i Sogn og Fjordane 20 27 7
Høgskolen i Volda 32 37 5
Samisk høgskole - 35 35
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 656 872 216
Universitetet for miljø- og biovitenskap 230 223 -7
Universitetet i Agder 104 163 59
Universitetet i Bergen 133 179 46
Universitetet i Oslo 583 589 6
Universitetet i Stavanger 72 102 30
Universitetet i Tromsø 94 313 219
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 5 39 34
Norges handelshøgskole - 114 114
Norges idrettshøgskole 8 7 -1
Norges veterinærhøgskole 13 17 4
Kunsthøgskolen i Bergen - 12 12
Kunsthøgskolen i Oslo 20 24 4
Det teologiske menighetsfakultet 12 11 -1
Handelshøyskolen BI 168 227 59
Misjonshøgskolen - 3 3
Dronning Mauds Minne - 2 2
Fjellhaug Misjonshøgskole 1 2 1
Lovisenberg diakonale høgskole 4 7 3
NLA Høgskolen 8 8 0
Rudolf Steinerhøyskolen 1 2 1
Sum 2568 3529 961
443

Tabell V-4.20 Prosent utenlandske statsborgere av registrerte studenter
2005 2006 2007 2008
Utenl.
% U Utenl.
% U Utenl.
% U Utenl.
% U
Reg. stud
Reg. stud
Reg. stud
Reg. stud
pers.
av R pers.
av R pers.
av R pers.
av R
SH 0 108,1 0,0 31 173,1 17,9 18 178,4 10,1 35 102,5 34,1
HiNa 200 1013 19,7 198 1044,5 19,0 171 1011,6 16,9 161 962,5 16,7
HiO 725 10585,2 6,8 868 11008,6 7,9 982 10983,2 8,9 1035 11107,7 9,3
HiMo 112 1609 7,0 122 1726 7,1 147 1687 8,7 143 1815 7,9
HiFi 77 1837,7 4,2 67 2001,9 3,3 110 1798 6,1 118 1783 6,6
HiHa 71 1325 5,4 66 1228 5,4 49 1210 4,0 65 1170 5,6
HiTe 205 4934 4,2 196 4872,2 4,0 197 5019,9 3,9 280 5111,9 5,5
HiØ 106 3702 2,9 139 3605 3,9 176 3570 4,9 206 3728 5,5
HiBu 140 2632,2 5,3 143 2630,9 5,4 171 2775,5 6,2 155 2928 5,3
HiBo 174 4026,2 4,3 224 3856,1 5,8 206 3841,7 5,4 228 4680,7 4,9
HiTø 84 2797,7 3,0 100 2585 3,9 80 2208,7 3,6 100 2261,8 4,4
HiÅ 46 1525,3 3,0 65 1534,3 4,2 54 1498,2 3,6 64 1604,6 4,0
HiVo 86 3116,5 2,8 97 2833,5 3,4 99 2808,9 3,5 111 2924,6 3,8
HiAk 75 2985,3 2,5 91 3092,7 2,9 90 2920,7 3,1 100 2915 3,4
HiG 47 1649,7 2,8 31 1607,3 1,9 63 1664,7 3,8 64 1916,2 3,3
HSH 56 2254 2,5 69 2307 3,0 69 2384 2,9 86 2610 3,3
HiVe 76 2950 2,6 114 3113 3,7 104 3327 3,1 107 3389 3,2
HiBe 101 5472 1,8 144 5596 2,6 157 5536 2,8 179 5847 3,1
HiHe 162 4357 3,7 77 4073 1,9 103 4198 2,5 128 4317 3,0
HiST 182 6219,3 2,9 197 6160,1 3,2 180 6197,6 2,9 174 6379,5 2,7
HiNT 76 3643,8 2,1 93 3805,1 2,4 96 3929,2 2,4 88 3609,5 2,4
HiSF 23 2811,3 0,8 26 2625 1,0 47 2627,6 1,8 57 2471,7 2,3
HiLi 53 3246,8 1,6 50 2921 1,7 39 3096 1,3 44 3246 1,4
HiNe 20 934,2 2,1 16 941,8 1,7 7 951,6 0,7 14 1225,2 1,1
Sum SH 2897 75735,1 3,8 3224 75341 4,3 3415 75423,3 4,5 3742 78106,3 4,8
UMB 351 2784 12,6 379 2947,4 12,9 427 2937,4 14,5 511 3114,8 16,4
UiB 1635 15924,9 10,3 1710 15711,8 10,9 1635 14551,8 11,2 1751 13998,2 12,5
UiO 3197 30247,5 10,6 3347 29719,5 11,3 3250 27321,7 11,9 3316 26993,2 12,3
UiTø 534 5742,7 9,3 573 5513,7 10,4 566 5287,9 10,7 621 5259 11,8
NTNU 1264 19850 6,4 1410 19776,8 7,1 1610 19397,9 8,3 1716 19516,9 8,8
UiS 450 7066 6,4 474 6928 6,8 532 7441 7,1 651 7579 8,6
UiA 382 7682,7 5,0 411 7660,6 5,4 421 7502,4 5,6 445 7731,7 5,8
Sum U 7813 89297,8 8,7 8304 88257,7 9,4 8441 84440,1 10,0 9011 84192,9 10,7
NVH 62 399 15,5 65 431 15,1 82 465 17,6 91 468 19,4
AHO 0 428 0,0 38 425 8,9 55 475 11,6 58 502 11,6
NHH 204 2537 8,0 218 2572 8,5 262 2781 9,4 326 3012 10,8
NMH 58 549 10,6 46 563 8,2 46 572 8,0 56 571 9,8
NiH 42 858,8 4,9 36 862,5 4,2 11 744,3 1,5 23 756 3,0
Sum SVH 366 4771,8 7,7 403 4853,5 8,3 456 5037,3 9,1 554 5309 10,4
KhiO 60 551 10,9 60 518 11,6 62 510 12,2 62 483 12,8
KhiB 36 301 12,0 35 306 11,4 31 286 10,8 32 305 10,5
Sum KH 96 852 11,3 95 824 11,5 93 796 11,7 94 788 11,9
Totalt 11172 170656,7 6,5 12026 169276,2 7,1 12405 165696,7 7,5 13401 168396,2 8,0
Kilde: DBH
Merknad: Utenlandske studenter er personer som studerer ved universiteter og høyskoler i Norge, og som har utenlandsk
statsborgerskap. En student skal telle med kun på ett program. Telletidspunkt er om høsten.
444

Tabell V-4.21 Utveksling ansatte
Innreisende Utreisende Sum institusjonen Inn ut ratio
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008
HiAk 7 25 29 23 21 33 12 80 28 58 41 103 0,3 0,8 2,4 0,3
HiBe 26 - - 23 51 31 - 66 77 31 - 89 0,5 - - 0,3
HiBo 32 30 42 43 61 68 55 83 93 98 97 126 0,5 0,4 0,8 0,5
HBu 12 1 2 - 34 3 5 3 46 4 7 3 0,4 0,3 0,4 -
HiFi 7 3 3 4 31 19 19 10 38 22 22 14 0,2 0,2 0,2 0,4
HiG - - - - - - 5 7 - - 5 7 - - - -
HiHa 8 9 12 10 9 14 12 15 17 23 24 25 0,9 0,6 1 0,7
HiHe 3 60 14 26 6 62 72 63 9 122 86 89 0,5 1,0 0,2 0,4
HiL 1 - - - 4 - 5 2 5 - 5 2 0,3 - - -
HiMo 26 - 17 8 17 - 34 19 43 - 51 27 1,5 - 0,5 0,4
HiNa 4 12 16 9 43 35 38 28 47 47 54 37 0,1 0,3 0,4 0,3
HiNe - 7 - 20 7 9 - 12 7 16 - 32 - 0,8 - 1,7
HiNT 2 5 42 17 33 49 42 26 35 54 84 43 0,1 0,1 1 0,7
HiO 73 72 91 93 159 158 171 150 232 230 262 243 0,5 0,5 0,5 0,6
HiSF 16 12 12 10 30 35 52 30 46 47 64 40 0,5 0,3 0,2 0,3
HiST 7 8 5 15 34 43 32 53 41 51 37 68 0,2 0,2 0,2 0,3
HiTe 18 17 27 39 23 22 39 75 41 39 66 114 0,8 0,8 0,7 0,5
HiTø 30 26 15 25 97 68 45 43 127 94 60 68 0,3 0,4 0,3 0,6
HiVe 7 11 6 4 12 26 20 37 19 37 26 41 0,6 0,4 0,3 0,1
HiVo 11 12 16 1 27 39 60 37 38 51 76 38 0,4 0,3 0,3 0,0
HiØ 20 18 32 34 23 32 39 37 43 50 71 71 0,9 0,6 0,8 0,9
HiÅ 4 - 2 3 7 8 3 2 11 8 5 5 0,6 - 0,7 1,5
HSH 9 9 22 - 18 18 14 - 27 27 36 - 0,5 0,5 1,6 -
SH - 2 1 2 7 3 1 5 7 5 2 7 - 0,7 1 0,4
Sum SH 323 339 406 409 754 775 775 883 1 077 1 114 1 181 1 292 0,4 0,4 0,5 0,5
NTNU - 240 263 255 - 357 308 261 - 597 571 516 - 0,7 0,9 1,0
UMB 52 57 83 50 117 104 87 66 169 161 170 116 0,4 0,5 1,0 0,8
UiA 21 28 39 5 62 84 84 25 83 112 123 30 0,3 0,3 0,5 0,2
UiB 254 143 230 163 377 383 356 317 631 526 586 480 0,7 0,4 0,6 0,5
UiO 231 317 256 184 340 504 428 307 571 821 684 491 0,7 0,6 0,6 0,6
UiS 20 39 37 37 71 76 97 92 91 115 134 129 0,3 0,5 0,4 0,4
UiTø 80 33 56 - 102 124 130 - 182 157 186 - 0,8 0,3 0,4 -
Sum U 658 857 964 694 1 069 1 632 1 490 1 068 1 727 2 489 2 454 1 762 0,6 0,5 0,6 0,6
AHO 1 3 21 20 7 6 20 21 8 9 41 41 0,1 0,5 1,1 1,0
NHH 12 13 45 37 36 47 61 40 48 60 106 77 0,3 0,3 0,7 0,9
NIH 5 - 7 13 17 - 11 4 22 - 18 17 0,3 - 0,6 3,3
NMH 31 21 33 18 20 36 49 32 51 57 82 50 1,6 0,6 0,7 0,6
NVH 19 14 17 22 51 32 36 92 70 46 53 114 0,4 0,4 0,5 0,2
Sum SVH 68 51 123 110 131 121 177 189 199 172 300 299 0,5 0,4 0,7 0,6
KHiB 33 27 27 - 24 8 4 - 57 35 31 - 1,4 3,4 6,8 -
KHiO - 1 - 2 8 1 - 3 8 2 - 5 - 1 - 0,7
Sum KH 33 28 27 2 32 9 4 3 65 37 31 5 1,0 3,1 6,8 0,7
MF - 1 - 3 - 1 21 3 - 2 21 6 - 1 - 1
BI 3 18 12 8 31 32 22 33 34 50 34 41 0,1 0,6 0,5 0,2
MHS 4 4 6 5 8 10 7 12 12 14 13 17 0,5 0,4 0,9 0,4
Sum PVH 7 23 18 16 39 43 50 48 46 66 68 64 0,2 0,5 0,4 0,3
ATH - - 1 - - - - 2 - - 1 2 - - - -
BA 1 1 - 1 2 - - 1 3 1 - 2 0,5 - - 1
BDH - - - - 2 - - - 2 - - - - - - -
BH - - - 7 - - - 5 - - - 12 - - - 1,4
DH 3 5 12 1 11 11 7 5 14 16 19 6 0,3 0,5 1,7 0,2
DMM 9 6 10 6 21 23 16 17 30 29 26 23 0,4 0,3 0,6 0,4
HDH - - - 4 - - - 7 - - - 11 - - - 0,6
HD - 7 7 - - 5 8 - - 12 15 - - 1,4 0,9 -
NLA BM 1 - - - 5 - 8 11 6 - 8 11 0,2 - - -
NITH 2 - 1 1 2 - - - 4 - 1 1 1 - - -
RS - 2 3 - 13 13 5 11 13 15 8 11 - 0,2 0,6 -
Sum PH 16 21 34 20 56 52 44 59 72 73 78 79 0,3 0,4 0,8 0,3
Gj.snitt
SH
13,5 14,1 16,9 17,0 31,4 32,3 32,3 36,8 44,9 46,4 49,2 53,8 0,4 0,4 0,5 0,5
Gj.snitt U 94 122,4 137,7 99,1 152,7 233,1 212,9 152,6 246,7 355,6 350,6 251,7 0,6 0,5 0,6 0,6
Gj.snitt
SVH
13,6 10,2 24,6 22 26,2 24,2 35,4 37,8 39,8 34,4 60 59,8 0,5 0,4 0,7 0,6
Gj.snitt
KHS
16,5 14 13,5 1 16 4,5 2 1,5 32,5 18,5 15,5 2,5 1,0 3,1 6,8 0,7
Gj.snitt
PVH
2,3 7,7 6 5,3 13 14,3 16,7 16 15,3 22 22,7 21,3 0,2 0,5 0,4 0,3
Gj.snitt
PH
0,8 1 1,6 1,0 2,7 2,5 2,1 2,8 3,4 3,5 3,7 3,8 0,3 0,4 0,8 0,3
445

Vedlegg 5
Institusjonene og omverdenen
446

Tabell V-5.1 Eierposter i aksjeselskap
Tilhører
Selskap
Bokført
med
Pålydende
Samlet pålydende
statens andel
Aksjekapital i
selskapet
Eierandel
i % Ny
Høgskolen i Akershus Campus Kjeller AS 61 000 14 14 500 8 946 398 0,16
Høgskolen i Bergen Bergen Vitensenter AS 19 080 1 000 18 000 100 000 18,00
Høgskolen i Bergen NCE Subsea Drift AS 110 000 1 000 100 000 100 000 100,00
Høgskolen i Bodø Kunnskapsparken i Rana AS 50 000 1 000 50 000 7 615 000 0,66
Høgskolen i Bodø Labora AS 50 000 100 50 000 2 200 000 2,27
Høgskolen i Bodø Norkveite AS 25 000 1 000 2 965 000 5 080 000 58,37
Høgskolen i Bodø Norsk Havbrukssenter AS 10 000 100 10 000 4 850 700 0,21
Høgskolen i Bodø
Senter for Innovasjon og
Bedriftsøkonomi AS
1 1 000 400 000 500 000 80,00
Høgskolen i Bodø Gildeskål Forskningsstasjon A/S 2 000 1 000 2 000 11 088 000 0,02
Høgskolen i Buskerud DRIV inkubator AS 270 000 1 000 255 000 500 000 51,00 x
Høgskolen i Buskerud
Nasjonalt kompetansesenter for fri
programvare AS
20 000 1 800 18 000 108 000 16,67
Høgskolen i Buskerud Papirbredden Innovasjon AS 100 000 1 000 100 000 5 015 100 1,99
Høgskolen i Finnmark Barentsinstituttet AS 50 000 10 000 50 000 1 620 000 3,09
Høgskolen i Gjøvik Gjøvik Kunnskapspark AS 30 000 10 000 50 000 6 890 000 0,73
Høgskolen i Harstad Barentsinstituttet AS 10 000 10 000 10 000 1 620 000 0,62
Høgskolen i Harstad Kunnskapsparken Nord AS 100 356 1 000 100 000 17 610 000 0,57
Høgskolen i Harstad
Norwegian Safety Promotion Centre
AS
26 665 100 25 000 800 000 3,13
Høgskolen i Hedmark Kunnskapsparken Hedmark as 249 550 1 000 217 000 7 187 000 3,02
Høgskolen i Hedmark Skandinavisk Rovviltsenter AS 50 000 1 000 10 000 141 000 7,09
Høgskolen i Molde Høgskolesenteret i Kristiansund 11 000 1 000 10 000 110 000 9,09
Høgskolen i Molde Knudtzon Senteret AS 125 000 100 50 000 1 100 000 4,55
Høgskolen i Molde Møreforsking AS 100 000 500 90 000 500 000 18,00
Høgskolen i Molde Molde Kunnskapspark AS 50 000 1 000 50 000 9 525 000 0,52
Høgskolen i Molde Møreforskning Molde AS 49 000 1 000 49 000 100 000 49,00
Høgskolen i Narvik
Northern Research Institute Tromsø
AS
1 000 000 1 000 1 000 000 25 850 000 3,87
Høgskolen i Narvik Teknologifestivalen i Nord-Norge AS 20 000 1 000 20 000 200 000 10,00
Høgskolen i Narvik Futurum A/S 50 000 1 000 50 000 2 950 000 1,69
Høgskolen i Nesna Kunnskapsparken i Rana AS 25 000 1 000 25 000 7 615 000 0,33
Høgskolen i Nord-Trøndelag Multimedia Ressurs AS 1 130 990 1 000 120 000 320 000 37,50
Høgskolen i Nord-Trøndelag Oi! Trøndersk mat og drikke AS 5 000 5 000 5 000 2 140 000 0,23
Høgskolen i Nord-Trøndelag Trøndelag Forskning og utvikling AS 2 400 000 1 000 2 400 000 4 990 000 48,10
Høgskolen i Oslo ABM-media AS 180 000 1 000 180 000 400 000 45,00
Høgskolen i Oslo CFENGINE AS 47 250 0,11 49 500 300 000 16,50 x
Høgskolen i Oslo Forskningsparken AS 50 000 1 000 50 000 5 461 000 0,92
Høgskolen i Sør-Trøndelag HIST kompetanse AS 600 000 1 000 600 000 600 000 100,00
Høgskolen i Sør-Trøndelag Oi! Trøndersk mat og drikke AS 250 000 5 000 250 000 2 140 000 11,68
Høgskolen i Telemark Vitenlaben AS 44 000 100 40 000 120 000 33,33
Høgskolen i Telemark Etnisk Musikklubb AS 2 000 1 000 2 000 521 000 0,38
Høgskolen i Tromsø Studiesenteret Finnsnes AS 6 909 1 000 5 000 300 000 1,67
Høgskolen i Vestfold Gigafib Holding AS 1 529 520 1 152 952 2 285 397 6,69
Høgskolen i Vestfold Microtech Innovation AS 6 828 1 6 828 473 233 1,44
Høgskolen i Volda Egget eiendom AS 10 429 10 10 000 140 000 7,14
Høgskolen i Østfold Inkubator Halden AS 50 000 10 000 50 000 3 060 000 1,63
Høgskolen i Østfold Borg Innovasjon AS 21 000 21 000 21 000 2 121 000 0,99
Høgskolen i Ålesund Høgskolesenteret i Kristiansund 11 000 1 000 10 000 110 000 9,09
Høgskolen i Ålesund
Internasjonalt Maritimt
Utdanningssenter AS
102 000 10 000 100 000 300 000 33,33
Høgskolen i Ålesund Møreforsking AS 100 000 500 90 000 500 000 18,00
Høgskolen i Ålesund Offshore Simulator Centre AS 910 000 1 000 700 000 2 800 000 25,00
Høgskolen Stord/Haugesund Atheno AS 100 425 1 000 28 000 1 131 000 2,48
Høgskolen Stord/Haugesund Fanari AS 100 000 1 000 100 000 725 000 13,79 x
Høgskolen Stord/Haugesund Haugaland Kunnskapspark AS 100 000 1 000 100 000 11 075 000 0,90
Høgskolen Stord/Haugesund ResQ AS 40 000 100 40 000 12 307 000 0,33
Høgskolen i Volda Høgskolesenteret i Kristiansund 11 000 1 000 10 000 110 000 9,09
Høgskolen i Volda Møreforsking AS 100 000 500 90 000 500 000 18,00
Kunnskapsdepartementet Arbeidsforskningsinstituttet AS 4 476 000 1 000 7 460 000 7 460 000 100,00
Kunnskapsdepartementet
Norsk samfunnsvitenskapelig
datatjeneste AS
5 000 000 1 000 5 000 000 5 000 000 100,00
Kunnskapsdepartementet Simula Research Laboratory AS 1 200 000 1 500 1 200 000 1 500 000 80,00
Kunnskapsdepartementet UNINETT AS 3 000 000 1 000 3 000 000 3 000 000 100,00
Kunnskapsdepartementet
UNIS - Universitetssenteret på
Svalbard AS
100 000 1 000 100 000 100 000 100,00
Norges Handelshøyskole AFF Konsulent AS 300 000 1 300 000 3 000 000 10,00
Norges Handelshøyskole
Samfunns- og næringslivsforskning
AS
800 000 20 160 000 2 320 000 6,90
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Aquaculture Engineering AS 130 000 500 65 000 3 590 000 1,81
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
HUNT BioSciencec AS 1 020 000 100 340 000 1 000 000 34,00
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
NTNU Samfunnsforskning AS 1 000 000 1 000 1 000 000 1 000 000 100,00
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
NTNU Technology Transfer AS 7 000 000 1 6 100 000 6 100 000 100,00
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Oi! Trøndersk mat og drikke AS 50 000 5 000 50 000 2 140 000 2,34
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Senter for økonomisk forskning AS 510 000 100 102 000 200 000 51,00
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Trådløse Trondheim AS 3 500 000 100 350 000 1 000 000 35,00
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
VANGSLUND AS 48 058 500 10 000 3 980 000 4 000 000 99,50
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Interagon AS 50 000 2 1 000 600 000 0,17
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Leiv Eiriksson Nyskaping AS 40 000 0,242 9 600 242 000 3,97
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
Såkorninvest Midt-Norge AS 28 000 100 28 000 60 488 700 0,05
Norges teknisknaturvitenskaplige
universitet
VIVA AS 50 000 1 50 000 250 000 20,00
Norges veterinærhøgskole Instrumenttjenesten A/S 50 000 1 000 50 000 1 000 000 5,00
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Bioparken AS 1 925 000 2 500 1 925 000 9 905 000 19,43
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Bioprotein AS 325 000 100 50 000 150 000 33,33
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Ecomotive AS 77 000 100 77 000 777 000 9,91
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Graminor AS 90 000 1 000 90 000 10 600 000 0,85
447

Bokført
med
Samlet pålydende
statens andel
Aksjekapital i
selskapet
Pålydende
Eierandel
i %
Tilhører
Selskap
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Instrumenttjenesten A/S 350 000 1 000 350 000 1 000 000 35,00
Universitet for miljø- og
biovitenskap
Sem Gjestegård A/S 3 000 000 10 000 3 000 000 3 000 000 100,00
Universitetet i Agder Agderforskning AS 2 000 000 1 000 501 000 1 000 000 50,10
Universitetet i Agder Teknova AS 1 000 001 1 000 1 500 000 6 349 000 23,63
Universitetet i Bergen Bergen Teknologioverføring AS 40 000 1 000 40 000 100 000 40,00
Universitetet i Bergen Bergen Vitensenter AS 19 080 1 000 18 000 100 000 18,00
Universitetet i Bergen
Samfunns- og næringslivsforskning
AS
200 000 20 40 000 2 320 000 1,72
Universitetet i Bergen Sarsia Innovation AS 3 743 435 125 1 439 750 31 037 000 4,64
Universitetet i Bergen Sarsia Life Science Fund AS 3 251 305 1 1 249 995 56 413 750 2,22
Universitetet i Bergen
Unifob AS - Universitetsforskning
Bergen
29 750 000 1 000 14 875 000 17 500 000 85,00
Universitetet i Bergen Chr. Michelsen Research AS 14 000 000 1 000 14 000 000 28 000 000 50,00
Universitetet i Bergen Studentkulturhuset i Bergen AS 35 000 35 000 35 000 105 000 33,33
Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Eiendom AS 400 000 1 000 400 000 400 000 100,00
Universitetet i Oslo Birkeland Innovasjon AS 6 927 000 1 000 6 927 000 6 927 000 100,00
Universitetet i Oslo Unirand AS 4 050 000 2 000 4 050 000 4 050 000 100,00
Universitetet i Oslo Chateau Neuf Servering AS 70 000 1 000 70 000 210 000 33,33
Universitetet i Oslo Forskningsparken AS 1 821 000 1 000 1 821 000 5 461 000 33,35
Universitetet i Oslo Norsk medisinsk syklotronsenter AS 100 000 1 000 100 000 500 000 20,00
Universitetet i Stavanger Blue Plannet AS 50 000 50 000 50 000 1 950 000 2,56
Universitetet i Stavanger
IRIS - International Research
Institute of Stavanger AS
1 1 000 5 000 000 10 000 000 50,00
Universitetet i Stavanger Prekubator AS 50 000 1 26 250 177 500 14,79
Universitetet i Stavanger Stavanger Helseforskning AS 105 000 100 35 000 500 000 7,00
Universitetet i Stavanger Akvamiljø AS 100 000 1 000 100 000 1 100 000 9,09
Universitetet i Stavanger Fagforum for mat og drikke A/S 5 000 1 000 5 000 703 000 0,71
Universitetet i Tromsø Barentsinstituttet AS 1 390 000 10 000 1 390 000 1 620 000 85,80
Universitetet i Tromsø Lytix Biopharma AS 1 327 856 1 33 554 353 860 9,48
Universitetet i Tromsø
Northern Research Institute Tromsø
AS
19 969 658 1 000 16 975 000 25 850 000 65,67
Universitetet i Tromsø Rya Gods og Skoger AS 8 000 000 1 000 8 000 000 8 000 000 100,00
Universitetet i Tromsø TTO Nord AS 470 000 10 000 470 000 1 130 000 41,59
Universitetet i Tromsø Havbruksstasjonen i Tromsø AS 250 000 1 000 250 000 500 000 50,00
Ny
Tabell V-5.2ff Undervisningstiltak i nyskapningssammenheng
Høgskolen i Bergen
Avlagte studiepoeng
Emne Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
FOA042 BYGG 5
FOA042 DATA 5 170
FOA042 EAU 5 160
FOA042 EEL 5 100
FOA042 ELK 5 130
FOA042 INF 5 45
FOA042 KJE 5 120
FOA042 KOM 5 55
FOA042 ØAU3 5 40
GRU200 V-GRUND 10
O30ENTR106 O30ENTREP 10 200
FOA042 HAV 5 35
Høgskolen i Bodø
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
BE100E BEST: Innføring i økonomi
Bachelor i økonomi og ledelse, Bachelor i regnskap
og revisjon, Bachelor i eiendomsmegling, Bachelor
og ledelse
i Business og IT
30 4 002
BE307E Masteroppgave i
entreprenørskap og
MSc in Business/ Siviløkonom 30 210
innovasjonsledelse
BE317E Entreprenørskap og
innovasjonsledelse
MSc in Business/ Siviløkonom 20 240
DR414E New Perspectives on
Entrepreneurship
PhD i bedriftsøkonomi 10 140
EK105E Miljøledelse Bachelor i økonomi og ledelse 10 125
EK206E Bacheloroppgave i
Entreprenørskap og
Bachelor i økonomi og ledelse 15 255
småbedriftsledelse
EK212E Entreprenørskap og
småbedriftsledelse
Bachelor i økonomi og ledelse 20 220
EK214E Relasjonsmarkedsføring
og ledelse
Bachelor i økonomi og ledelse 20 200
II201E Kunnskapsbasert
forretningsutvikling
Bachelor i økonomi og ledelse 20 372
II300E Næringssystemer og
næringsutviklingsaktører
MSc in Business/ Siviløkonom 10 240
II302E Forretningsutvikling MSc in Business/ Siviløkonom 10 142
IT234E Strategisk bruk av IT Bachelor i business og IT 5 50
OR303E Prosjektadministrasjon MSc in Business/ Siviløkonom 10 420
PE162L Grunnmodulen i
pedagogisk entreprenørskap
Pedagogisk entreprenørskap 15 178,5 76,5
PE163L Entreprenørskap og læring Pedagogisk entreprenørskap 15 252 108
PE216L Innovasjon i et
systemperspektiv
Pedagogisk entreprenørskap påbygning 10 170
448

Høgskolen i Buskerud
Emne
Avlagte studiepoeng
Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
BSBE3011 Fra ide til virksomhet - innføring i
verdiskapningsprosesser, skriftlig eksamen
BACHOPTO 7,5 75
DVIE5002 Innovasjon og entrepenørskap BACHDATA 5 0 30
MAR304-3 Product Innovation Management - skriftlig BACHØKADH 3 0 3
MAR304-4 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
skriftlig eksamen
BACH-REIS 3,8 0 30,4
MAR304-4 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
skriftlig eksamen
BACHØKADH 3,8 0 22,8
MAR304-4 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
skriftlig eksamen
MARKETING 3,8 0 45,6
MAR305-3 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
rapport
BACH-REIS 2,2 0 19,8
MAR305-3 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
rapport
BACHØKADH 2,2 0 13,2
MAR305-3 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
rapport
MARKETING 2,2 0 26,4
MAR306-1 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
muntlig
BACH-REIS 1,5 0 13,5
MAR306-1 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
muntlig
BACHØKADH 1,5 0 9
MAR306-1 Ledelse av produkt og serviceinnovasjon,
muntlig
MARKETING 1,5 0 18
MAR322-2 Entrepenørskap BACH-REIS 7,5 0 67,5
MAR322-2 Entrepenørskap BACHØKADH 7,5 0 82,5
MAR322-2 Entrepenørskap MARKETING 7,5 0 150
MAR323-2 Entreprenørskap-MC 1 BACHØKADH 2,5 0 2,5
MAR332-2 Entreprenørskap-MC 2 BACHØKADH 2,5 0 5
MAR334-1 Entreprenørskap-MC 3 BACHØKADH 2,5 0 5
MAR415 Produktutvikling, innovasjon og
markedsorientering
MASTØA/ MASTSIV 7,5 0 97,5
VISENT514 BACHVISKOM 8 0 152
Høgskolen i Finnmark
Emne
Avlagte studiepoeng
Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Community Governance and Development in Northern
Regions
ØKAD3 10 2,3
Entrepenørskap og innovasjon ENT15 15 2
Etablererkurs ØKAD3 10 0,1 0,3
Praktisk innovasjonsledelse INNOV 10 2,8
Prosjektledelse PROSJ 30 12
Prosjektledelse ØKAD3 15 1
Prosjektstyring ØKAD3 10 3
Regional Economies, Change and Business Enviroment ØKAD3 10 1,2
Regional innovasjon og næringsutvikling ØKAD3 5 1,3
Strategisk entrepenørskap ØKAD3 10 1,3
Høgskolen i Gjøvik
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Innovasjonskilder Bachelor i økonomi og ledelse 5 3,3
Medieproduksjon for events Bachelor i medieproduksjon 10 4,7
Merkevarebygging Bachelor i økonomi og ledelse 5 2,3
Høgskolen i Hedmark
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Fortellerkunst og formidling
Fortellerkunst og kommunikasjon - Naturguiding
og kulturopplevelser
10 210 80
Innføring i entreprenørskap
Videreutdanning for lærere og skoleledere i
entreprenørskap
15 945
Innovasjon, entreprenørskap og
personlig utvikling
Årsstudium i innovasjon 15 75
Naturguiding og kulturopplevelser
Fortellerkunst og kommunikasjon - Naturguiding
og kulturopplevelser
20 160
Næringsutvikling i utmark Utmarksforvaltning 10 110
Prosjektarbeid i pedagogisk
entreprenørskap
Videreutdanning for lærere og skoleledere i
entreprenørskap
15 945
Prosjektarbeid innovasjon Årsstudium i innovasjon 30 120
Utvikling av forretningsplan Årsstudium i innovasjon 15 75
449

Høgskolen i Lillehammer
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Arbeids- og organisasjonspsykologi Bachelor i organisasjon og ledelse 15 19
Arbeidsrett Bachelor i organisasjon og ledelse 15 20,3
Bacheloroppgave i kulturprosjektledelse Bachelor i kulturprosjektledelse 25 4,3
Bedriftsøkonomisk analyse Bachelor i reiseliv 10 11,2
Bedriftsøkonomisk analyse Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 10,7
Emner i markedsføring/markedsføring Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 19,3
Entreprenørskap - start av egen
virksomhet
Bachelor i reiseliv 10 7,7
Entreprenørskap - start av egen
virksomhet
Master i innovasjon og næringsutvikling 10 0,8
Entreprenørskap og utviklingsaktører Master i innovasjon og næringsutvikling 15 1,8
E-tourism Bachelor i reiseliv 15 3,8
Finansregnskap Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5
Foretaksstrategi Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 9,6
Grunnleggende regnskap Bachelor i reiseliv 5 8
Hva er reiseliv Bachelor i reiseliv 10 7,7
Informasjonsbehandling Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 11,6
Innføring i organisasjon og ledelse Bachelor i organisasjon og ledelse 15 15,5
Innovasjon og ledelse av reiselivsbedrifter Bachelor i reiseliv 20 6,7
Innovasjon og ledelse av små
reiselivsbedrifter
Bachelor i reiseliv 30 10
Internasjonal økonomi Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 6,3
Introduksjon til opplevelsesproduksjon
Bachelor i opplevelses- og
attraksjonsutvikling
15 7
Investering og finansiering Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 9
Konsumenter og merkevarer Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 9,5
Kultur og organisering Bachelor i kulturprosjektledelse 30 3
Kultur og prosjektledelse Bachelor i kulturprosjektledelse 30 28
Kulturbasert næringsutvikling Master i innovasjon og næringsutvikling 15 0,8
Ledelse- strategi og endring Master i innovasjon og næringsutvikling 15 2
Markedsanalyse i praksis Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 5,3
Markedsføring Bachelor i reiseliv 5 8,4
Masteroppgave Master i innovasjon og næringsutvikling 60 3,8
Matematikk Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 4,5
Mikroøkonomi og konkurransestrategi Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 17,3
Naturbasert reisliv og økoturisme Bachelor i reiseliv 15 6
Næringspolitikk og næringsutvikling Master i innovasjon og næringsutvikling 15 4,3
Opplevelsesøkonomi
Bachelor i opplevelses- og
attraksjonsutvikling
15 10,8
Organisasjon og ledelse Bachelor i reiseliv 5 7,9
Organisasjonsendring og endringsledelse Bachelor i organisasjon og ledelse 15 17,3
Organisasjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 10,6
Organisasjonsutforming i offentlig sektor Master i innovasjon og næringsutvikling 15 5,8
Partnerskap og flernivåstyring Partnerskap og flernivåstyring 30 2,5
Personal- og kompetanseledelse Bachelor i organisasjon og ledelse 15 16
Praksisemne Bachelor i organisasjon og ledelse 15 7,5
Prosjektledelse Bachelor i organisasjon og ledelse 15 21
Prosjektledelse Bachelor i reiseliv 15 1,8
Reiseliv og samfunn Bachelor i reiseliv 10 7,7
Reiselivet som verdiskaper Bachelor i reiseliv 15 15,8
Reiselivsgeografi Bachelor i reiseliv 10 6,7
Serviceledelse Bachelor i reiseliv 10 11,5
Statistikk Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 4,8
Strategi og marked Bachelor i organisasjon og ledelse 15 12,5
Strategi og markedskunnskap Bachelor i reiseliv 10 9,3
Utvikling og ledelse av reisemål Bachelor i reiseliv 30 27,5
Økonomistyring Bachelor i økonomi og administrasjon 7,5 9
Høgskolen i Narvik
Emne
Avlagte studiepoeng
Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Grunnmodul Pedagogisk entreprenørskap Pedagogisk Entreprenørskap 240 120 120
Innovasjon og entreprenørskap 1 Allmen Bygg 12 12
Innovasjon og entreprenørskap 2 Allmenn Bygg 24 24
Teknologisk entreprenørskap Pedagogisk Entreprenørskap 108 54 54
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Alternativ praksis 2 uker, valgfritt ALU, studieår 2. 0 0
HUS 307: Driftsledelse og entreprenørskap Husdyr, bachelor 10 174
INF276 IT-prosjekt Softwaredesign, bachelor 15 0
INF375 Bacheloroppgave Softwaredesign, bachelor 15 555
LAN 245: Lokalsamfunn og næringsutvikling Landbruksøkonomi, årsstudium 15 60
MMT360 Hovedprosjekt Multimedieteknologi, bachelor 15 0
Musikkproduksjon (nyskapingsorientert) Bachelor og videreutdanning 2008 30 510
Musikkproduksjon (nyskapingsorientert)
Faglærerutdanning musikk og
videreutdanning
30 0
NAT 320 : Naturbasert reiseliv Utmarksforvaltning, bachelor 10 102
Organisasjon og ledelse i barnehagen (Har
entreprenøskapselementer rundt drift av
FLU valgfag høst 2007 30 570
barnehager.)
Organisasjon og ledelse i barnehagen (Som
ovenfor)
FLU valgfag høst 2008 30 930
TPO+ (Påbygging fagdidaktikk, tilpasset opplæring
med vekt på entreprenørtskap
PPU 2007-08 15 285
TPO+ (som ovenfor) PPU 2008-09 15 0
Tverrfaglige emner i allmennlærer-utdanningen
(inklusive entreprenørskap og alternative
ALU, hvert år, obligatorisk 0 0
læringsarenaer)
ØKA263 Innovasjon og entreprenørskap Økonomi og adm. bachelor 10 150
450

Høgskolen i Oslo
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Entreprenørskap Prosjektledelse og entreprenørskap 10 102
Foretningsjus Årstudium økonomi og ledelse 10 270
Frilansarbeid (10) Bachelor i fotojournalistikk 10 318
Innovasjon og produktutvikling Prosjektledelse og entreprenørskap 10 42
Markedsføring og entreprenørskap Årstudium økonomi og ledelse 10 282
NADM310 Strategiutvikling Master i økonomi og adminsitrasjon 10 222
NBØ310 Verdsetting ved salg, fusjoner og
oppkjøp
Master i økonomi og administrasjon 10 192
NETIK08V Etikk og økonomi Bachelor i økonomi og adminstrasjon 5 48
NFINS04H Finansstyring Bachelor i økonomi og administrasjon 10 612
NINNOV08V Entrepreneurship and Innovation Bachelor i økonomi og adminstrasjon 5 72
NIRE05V International Legal Relations Bachelor i økonomi og adminstrasjon 5 210
NMF08H Markedsføring Bachelor i økonomi og adminstrasjon 5 918
NORGKK08VOrganisering og ledelse av kunst
og kultur
Årstudium økonomi og ledelse 10 108
Organisansjonsutvikling og prosjektstyring Årstudium i organisasjon og ledelse 15 768
Organisasjon og endring i offentlig virksomhet Master i styring og ledelse 10 102
Prosessledelse og innovasjon Prosjektkompetanse og innovasjon 10 90
Prosjektkompetanse Prosjektkompetanse og innovasjon 10 126
Prosjektledelse Prosjektledelse og entreprenørskap 20 498
Prosjektøkonomi Prosjektledelse og entreprenørskap 10 162
Strategisk ledelse i offentlig virksomhet Master i styring og ledelse 10 198
YSOSH309V Ledelse i sosial- og
velferdsforvaltning
Bachelor i sosialt arbeid/Lederskap
sosial-.
10 72 132
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Bygdeturisme (RE6-205) Turisme og reiseliv, bachelorstudium 10 180
Entreprenørskap i skule og lokalsamfunn
3
Entreprenørskap i skule og lokalsamfunn 3 15 198
Entreprenørskap og innovasjon (OR6-200)
Økonomi og administrasjon, Turisme og
reiseliv
10 252
Forretningsidé og forretningsplan (OR6-
201)
Økonomi og administrasjon,
bachelorstudium
10 60
Føretaksstrategi (OR6-202) Turisme og reiseliv, bachelorstudium 10 18
Marknadsanalyse og merkevarestrategi
(OR6-202)
Økonomi og administrasjon,
bachelorstudium
10 270
Natur- og aktivitetsbasert reiseliv (RE6-
308)
Turisme og reiseliv, bachelorstudium 10 120
Natur- og kulturbasert reiseliv (RE6-204) Turisme og reiseliv, bachelorstudium 10 210
Personalleiing (OR6-206)
Økonomi og administrasjon,
bachelorstudium, m.fl
5 78
Reiselivsmarknaden og reiselivsproduktet
(RE6-101)
Turisme og reiseliv, bachelorstudium 10 72
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
7GSPIE Innovasjon og entreprenørskap i helse og
sosialsektoren
Bachelor ASP, AHS, AMMT 7,5
ENTREP 130 Entreprenørskap i skolen ALT 30 180
FO086A Grunnkurs ledelse Bachelor i ingeniørfag AFT 9 342
FO251N Bedriftsøkonomi AMMT 6 108
FO340N Organisasjon og ledelse AMMT 6 198
FV100A Bedriftsetablering Bachelor i teknologi, AFT 6 114
FV101A Prosjektstyring Bachelor i teknologi, AFT 6
FV102A Prosjektoppgave Bachelor i teknologi, AFT 6
FV103A Markedsføringsledelse Bachelor i teknologi, AFT 6
FV104A Endringsledelse Bachelor i teknologi, AFT 6
FV105A Teoretisk entreprenørsk Bachelor i teknologi, AFT 6
FV106A Organisasjon og ledelse Bachelor i teknologi, AFT 6
FV300N Markedsføring/eksport AMMT 6 36
INT2016 Prosjektstyring Bachelor i økonomi 7,5 142,5
INT3010 Innovasjon og entreprenørskap Bachelor i økonomi 7,5 135
LC320D Endringsledelse Bachelor AITeL 6 192
LN502D Markedsorientert produktutvikling Bachelor AITeL 6 60
LN503D Entreprenørskap Bachelor AITeL 6 30
LO502D Markedsorientert produktutvikling Bachelor AITeL 6 384
LO503D Entreprenørskap Bachelor AITeL 6 342
MINT5015 Industriell organisasjon og strategi
MSc i økonomi/
administrasjon
7,5 142,5
MRK3025 Innovasjon og forretningsutvikling Bachelor i økonomi 7,5 285
OR3025 Endringsledelse Bachelor i økonomi 7,5 142,5
SOL520 Endringsprosesser i komplekse org.
MSc i økonomi/
administrasjon
7,5 150
TIØ4250 Entreprenørskap - Venture Cup HiST/NTNU (samarbeid) 7,5 24
Høgskolen i Telemark
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
5006 Entreprenør og samfunn 895 Innovasjon og entreprenørskap 10 0 190
5013 Produktutvikling 895 Innovasjon og entreprenørskap 10 0 150
5015 Immateriell rett 895 Innovasjon og entreprenørskap 10 0 30
5016 Innovasjonsledelse 895 Innovasjon og entreprenørskap 30 0 210
Høgskolen i Tromsø
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Bedriftskultur i endring og utvikling Videreutdanning 30 570
Entreprenørskap
Oppdrag Tromsø kommune og Troms
fylkeskommune
30 270
Karriereveiledning Oppdrag Troms fylkeskommune 30 510
Veiledning i praksisfeltet for
transportnæringa
Oppdrag transportnæringa 30 300
Høgskolen i Vestfold
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Entrepenørskap Allmennlærerprogrammet Mat og helse 15 90
Entreprenørskap Bachelor i økonomi og administrasjon 10 390
Konseptutvikling Bachelor ingeniør, tekniske fag, produktdesign 10 150
Nyskapning Bachelor ingeniør, samfunnsfag 10 1 380
Høgskolen i Østfold
451
Avlagte studiepoeng

Emne Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Bedriftsetablering, økonomi og
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
internasjonalisering
bachelorstudium
10 100
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
Hovedprosjekt
bachelorstudium
20 0 40
Hovedprosjekt med prosjektledelse
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
bachelorstudium
20 0 200
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
Industriell markedsføring
bachelorstudium
10 0 120
Kreativitet og prosjektutvikling
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
15 0 285
bachelorstudium
Praktisk bedriftsledelse Økonomi/administrasjon, bachelorstudium 10 0 80
Produktutvikling
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
10 0 140
bachelorstudium
Prosjektarbeid med praktisk
bedriftsprosjekt
Risk management
Strategisk entreprenørskap og
forretningsplan
Studentbedrift
Tilvirkningsmetoder og
produksjonsstyring
Økonomi/administrasjon, bachelorstudium 20 0 600
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
bachelorstudium
10 0 120
Økonomi/administrasjon, bachelorstudium 10 0 90
Teknologisk innovasjon og entreprenørskap,
bachelorstudium
10 0 130
Industriell design, bachelorstudium 10 0 350
Høgskolen Stord/Haugesund
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
Bachelor i ingeniørfag, maskin
Bachelor i ingeniørfag, tryggleik
Bachelor i nautikk
Bachelor i økonomi og administrasjon
Enkeltemner på ingeniørfag
Enkeltemner på nautikk
Enkeltemner på Økonomi og administrasjon
Vidareutdanning for lærarar 15sp - eksternt
Miniseminar om forskning og innovasjon
Pedagogisk entreprenørskap Allmennlærarutdanning 15 120
Studentbedrift Forretningutvikling og entreprenørskap 20 320
452

NTNU
Avlagte studiepoeng
Emne Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
IØ6014 Strategiske forhandlinger
Etter- og videreutdanning teknologi, SVTfak
7,5 0 97,5
IØ6015 Finansiering av
Innovasjon og virksomhetsutvikling -
forretningsutvikling
masterstudium
7,5 0 67,5
Innovasjon og virksomhetsutvikling -
IØ6016 Internasjonal forretningsutvikling
masterstudium
7,5 0 97,5
IØ6028 Markedsorientert ledelse og
innovasjon
Organisasjon og ledelse - masterstudium 7,5 0 157,5
SKOLE6512 Teknologi og
Etter- og videreutdanning, program for
entreprenørskap. Fra ide til verdi
lærerutdanning
7,5 0 60
SOS6501 Teknologi, verdiskaping og
Organisasjon og ledelse - masterstudium 7,5 0 195
samfunnsendring
TEP4170 Varme- og forbrenningsteknikk
Produktutvikling og produksjon -
masterstudium (5-årig)
7,5 0 67,5
TEP4185 Industriell prosess- og
Produktutvikling og produksjon -
energiteknikk
masterstudium (5-årig)
7,5 0 382,5
TEP4195 Turbomaskiner
Produktutvikling og produksjon -
7,5 0 187,5
masterstudium (5-årig)
TEP4212 Miljø og renseteknologi
Produktutvikling og produksjon -
masterstudium (5-årig)
7,5 0 90
Produktutvikling og produksjon -
TEP4265 Næringsmiddelteknologi
masterstudium (5-årig)
7,5 0 52,5
TIØ4180 Innovasjons- og
Industriell økonomi og teknologiledelse -
7,5 0 202,5
informasjonsledelse
masterstudium (5-årig)
TIØ4230 Markedsorientert
Industriell økonomi og teknologiledelse -
produktutvikling
masterstudium (5-årig)
7,5 0 127,5
Industriell økonomi og teknologiledelse -
TIØ4250 Entreprenørskap - Venture CUP
masterstudium (5-årig)
7,5 0 300
TIØ4256 Teknologiledelse 1
Industriell økonomi og teknologiledelse -
7,5 0 5 692,5
masterstudium (5-årig)
TIØ4257 Teknologiledelse 1
Industriell økonomi og teknologiledelse -
masterstudium (5-årig)
7,5 0 1 575
Industriell økonomi og teknologiledelse -
TIØ4320 Strategiske forhandlinger
masterstudium (5-årig)
7,5 0 675
TIØ4330 Id søk og markedsundersøkelser
NTNUs Entreprenørskole - masterstudium i
entreprenørskap (2-årig)
7,5 0 90
TIØ4530 Entreprenørskap,
NTNUs Entreprenørskole - masterstudium i
fordypningsprosjekt
entreprenørskap (2-årig)
7,5 0 165
TIØ4535 Entreprenørskap,
NTNUs Entreprenørskole - masterstudium i
fordypningsemne
entreprenørskap (2-årig)
7,5 0 97,5
TIØ4851 Eksperter i team, tverrfaglig Industriell økonomi og teknologiledelse -
7,5 0 112,5
prosjekt
masterstudium (5-årig)
TIØ4852 Eksperter i team, tverrfaglig Industriell økonomi og teknologiledelse -
7,5 0 180
prosjekt, NTNUs Entreprenørskole
masterstudium (5-årig)
TMM4115 Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon -
7,5 0 1 380
1 - Produktmodellering
masterstudium (5-årig)
TMM4121 Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon -
7,5 0 1 335
2 - Produktutvikling
masterstudium (5-årig)
Produktutvikling og produksjon -
TMM4130 Produktutvikling og IT
7,5 0 30
masterstudium (5-årig)
TMM4150 Maskinkonstruksjon og
Produktutvikling og produksjon -
7,5 0 307,5
mekatronikk
masterstudium (5-årig)
TMM4155 Produktutvikling og materialer
Produktutvikling og produksjon -
7,5 0 285
masterstudium (5-årig)
Produktutvikling og produksjon -
TMM4220 Innovasjon i teknologi
7,5 0 465
masterstudium (5-årig)
TMM4520 Produktutvikling,
Produktutvikling og produksjon -
15 0 405
fordypningsprosjekt
masterstudium (5-årig)
TMM4525 Produktutvikling,
Produktutvikling og produksjon -
fordypningsemne
masterstudium (5-årig)
7,5 0 202,5
TPD4120 Produktdesign 4 - Form og
Industriell design - masterstudium (5-årig) 7,5 0 135
funksjon
TPD4125 Produktdesign 5 -
Industriell design - masterstudium (5-årig) 15 0 255
Mekatronikksystemer
TPD4130 Menneske - maskin - interaksjon Industriell design - masterstudium (5-årig) 7,5 0 150
TPD4140 Produktdesign 6 - Produkter og
Industriell design - masterstudium (5-årig) 7,5 0 150
systemer
TPD4150 Emballasjedesign og
kommunikasjon
Industriell design - masterstudium (5-årig) 7,5 0 97,5
TPD4165 Produktdesign 8 -
Industriell design - masterstudium (5-årig) 7,5 0 90
designstrategier
TPD4900 Produktdesign, masteroppgave Industriell design - masterstudium (5-årig) 30 0 360
Universitetet i Agder
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
DAT218
Bedriftsetablering
Ingeniør, bachelor og masterprogram 5 345
IS-106 Praktisk e-handel
for entreprenører
Økonomi og administrasjon, bachelorprogram 10 210
MAS105 Produktutvikling Mekatronikk, bachelor 10 560
OP-300 Bacheloroppgave Entreprenørskap og nettverksøkonomi, årsstudium 10 60
ORG 112 Entrepenørskap Byggdesign, bachelor 10 190
ORG105 Gründer -
grunnkurs i etablering av Økonomi og administrasjon, bachelorprogram 10 490
egen bedrift
ORG300 Ledelse og
samarbeid i nettverk
Entreprenørskap og nettverksøkonomi, årsstudium 10 50
SE-300 Entreprenørskap
Entreprenørskap og nettverksøkonomi, årsstudium 10 10
og innovasjon
TFL107 Entreprenørskap
for kunstfagstudenter
TFL108 Entreprenørskap
for humanister
Bachelorprogram, kunstfag 10 220
Inngår i studieprogram Kommunikasjon, bachelorprogram ,
Religion, etikk og kultur, bachelorprogram ,
Opplevelsesbasert reiseliv , Norsk og medier,
bachelorprogram , Historie, bachelorprogram
10 60
453

Universitetet i Oslo
Emne
Avlagte studiepoeng
Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
ENT1000 Ingen, enkeltemne 10 129
ENT4000 Gründerskolen + mastergrad 5 44
ENT4000I Gründerskolen 5 19
ENT4011 Ingen, enkeltemne 10 4
ENT4110 Gründerskolen 10 78
ENT4120 Gründerskolen 10 13
ENT4130 Gründerskolen 10 26
ENT4140 Gründerskolen 10 20
ENT4200 Gründerskolen 10 137
ENT4210 Mastergrad 10 7
ENT4300 Gründerskolen 5 134
ENT4310 Mastergrad 10 19
ENT4410 Mastergrad 10 9
Universitetet i Stavanger
Emne Studieprogramtilknytning
Avlagte studiepoeng
Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
BHO210 Planlegging og drift av hotell og
restaurant
BA - Hotelledelse 15 30
BHO260 Planlegging og drift av hotell og
restaurant
BA - Hotelledelse 20 880
BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap BA i ingeniørfag (alle linjer) 10 2 600
BØK250 Markedsføringsledelse BA - Øk.adm.fag 10 130
BØK305 Studentbedrift BA - Øk.adm.fag 20 360
BØK315 Videregående strategi og markedsføring BA - Øk.adm.fag 10 30
HKR220 Analyse og drift av restauranter HK - Restaurantledelse 15 165
MEN165 Virksomhetsutvikling I: Fra teori til
praksis
MA - Endringsledelse 10 50
MEN166 Virksomhetsutvikling II MA - Endringsledelse 20 260
MIN220 Entreprenørskap i teknoloibedrift MA - Industriell Økonomi 10 110
MØA125 Forkurs/introduksjonsemnegrunderskolen
MA - Øk.adm.fag/MA
endringsledelse
5 15
MØA270 Innovasjonsledelse MA - Øk.adm.fag 10 140
Universitetet i Tromsø
Avlagte studiepoeng
Emne Studieprogramtilknytning Studiepoeng Eksternfinansiert Egenfinansiert
BED 2009 5 10
454

Vedlegg 6
Organisasjon og
ressursforvaltning
455

Tabell V-6-1 Styre- og ledelsesmodell
Institusjonsnivå Avdelingsnivå Grunnenheter
Valgt Tilsatt
Valgt
Valgt faglig Tilsatt faglig enhetlig enhetlig Valgt faglig Tilsatt faglig enhetlig
leder
leder
leder
leder
leder
leder
leder
Tilsatt
enhetlig
leder
Delt
ledelse
med
valgt
rektor
Tilsatt
rektor og
ekstern
styreleder
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
HiAk x x x
HiBe x x x x
HiBo x x
HiBu x x
HiFi x x x x
HiG x x
HiHa x x x
HiHe x x x
HiL x x
HiMo x x
HiNa x x
HiNe x x
HiNT x x
HiO x x
HiSF x x
HiST x x
HiTe x x x
HiTø x x x x
HiVe x x
HiVo x x x
HiØ x x x x
HiÅ
x
HSH x x
SH x x x
NTNU x x x
UMB x x
UiA x x x
UiB x x x
UiO x x x x x x x x
UiS x x x
UiTø x x x x x
AHO x x
NHH x x
NIH x x x
NMH x
NVH x x x x
KhiB x x
KhiO x x
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
m/ (valgt) styre
m/ (valgt) råd
uten styre el. råd
456

Tabell V-6.2a Sykefravær i prosent 2008
Undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstillinger
Administrativt personale
Teknisk/administrativt
personale
Egenmeldt Legemeldt Egenmeldt Legemeldt Egenmeldt Legemeldt
M K M K M K M K M K M K
HiAk 0.13 0.27 2.01 4.77 0.24 0.85 4.17 6.52 Ja
HiBe 0.70 1.20 2.20 5.80 Ja
HiBo 0.13 0.13 1.95 2.84 0.15 0.54 0.48 2.13 0.09 0.29 0.51 0.57 Ja
HBu 0.00 0.40 1.90 6.50 1.60 0.80 6.30 4.20 Ja
HiFi 0.01 0.40 3.30 7.70 1.25 1.50 1.20 8.00 0.30 2.20 3.20 10.20
Ingått
avtale
om IA
Ikke
registrert
HiG 0.27 0.74 2.20 7.34 0.23 0.83 3.50 6.90 Ja
HiHa 0.37 0.49 4.43 9.57 1.05 1.60 0.75 5.55 Ja
HiHe 0.27 0.61 2.77 5.67 Ja
HiL 0.04 0.11 1.20 4.30 0.40 1.10 0.60 6.50 Ja
HiMo 1.66 6.82 0.85 1.16 0.37 7.34
Ikke
registrert
HiNa 0.20 0.30 4.70 4.20 0.40 0.40 5.10 8.60 0.60 0.80 5.00 21.50 Ja
HiNe 0.08 0.21 2.34 5.31 1.00 1.04 1.00 6.00 0.00 2.56 0.00 11.95 Ja
HiNT 0.20 0.30 2.80 4.10 0.80 1.10 0.10 0.80 Ja
HiO 0.78 0.85 3.12 5.55
Ikke
registrert
HiST 0.30 0.50 3.80 6.60 1.20 1.50 4.60 6.40 Ja
HiTe 0.10 0.50 3.40 5.90 0.90 1.00 2.50 7.20 Ja
Merknad
ca tall. Snitt sykefravær for
institusjonen 4.2%
For Høgskolen i Gjøvik er
administrativt og
teknisk/administrativt personale
sett under ett.
Samlet sykefravær. Det er ikke
mulig å ta ut sykefraværsstatistikk
for de ulike stillingskategorier i SAP,
så vi kan kun rapportere på samlet
sykefravær
Legemeldt sykefravær bygger på
statistikk for årets samtlige
kvartaler. Vi har ikke registrert
egenmeldt fravær for det
vitenskapelige personalet.
Alle stillingskategorier. Vårt
databasesystem for personaldata
har ikke registrert stillingsgrupper,
så vi greier ikke å få ut data på
dette fordelt på gruppene som
angitt. Oppgir derfor tallene for alle.
HiTø 1.98 8.17 Ja Alle stillingskategorier
HiVe 0.24 0.44 2.09 6.58 0.12 1.02 1.39 6.83 0.30 0.81 2.91 10.43 Ja
HiØ 0.16 0.25 1.70 3.12 0.76 0.81 1.60 1.67 0.72 0.83 2.82 12.39 Ja
HiÅ 0.32 0.37 1.89 6.64 0.33 0.76 0.98 5.74 0.51 0.64 0.26 0.64 Ja
HSH 0.10 0.26 2.40 5.57 0.15 0.20 0.12 1.15 0.44 1.20 0.00 10.03 Ja
HiSF 1.45 0.50 2.58 2.55 0.80 1.48 1.29 4.05
Ikke
registrert
HiVo 0.56 0.91 2.39 8.04 Ja Alle stillingskategorier
SH 0.27 0.83 1.62 4.08 0.44 0.43 0.00 0.00 0.70 1.97 1.14 9.57 Ja
NTNU 0.40 0.90 2.20 5.60
Ikke
registrert
UMB 0.41 0.64 2.30 4.90 Ja
UiA 0.05 0.04 1.00 1.57 0.19 0.56 0.58 2.52
Ikke
registrert
UiB 0.16 0.34 1.10 3.74 0.67 0.92 2.58 4.86 1.33 1.36 3.95 7.41 Ja
UiS 0.07 0.18 1.52 5.48 0.93 1.11 1.85 5.13 0.57 0.91 3.20 13.32 Ja
Alle stillingskategorier
Alle stillingskategorier. Tallene
gjenspeiler gennomsnitt av 1. til og
med 3. kvartal 2008.
UiTø 0.77 1.46 2.23 4.55 Ja Alle stillingskategorier
AHO 0.00 0.20 2.50 8.30 0.40 2.50 0.40 8.80 1.00 0.90 0.00 Ja
NHH 0.03 0.16 0.32 2.87 0.66 0.84 0.99 3.83 1.09 0.00 2.26 0.00 Ja
NIH 0.25 0.33 1.75 5.79 1.44 1.02 2.39 4.84
NMH 0.07 0.25 1.18 10.77 0.90 0.70 4.80 2.80
Ikke
registrert
NVH 0.22 0.98 1.33 2.76 1.07 1.29 4.42 7.02 Ja
KHiB 0.00 0.00 5.00 4.00 0.60 1.42 11.00 17.00 1.23 0.00 30.00 0.00
Ikke
registrert
Egen handlingsplan for Høgskolens
IA-arbeid.
Administrativt personale inkluderer
teknisk/administrativt personale
Administrativt personale inkluderer
teknisk/administrativt personale
457

Tabell V-6.2b Sykefravær i prosent 2007
Undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstillinger
Administrativt
personale
Teknisk/administrativt
personale
Egenmeldt Legemeldt Egenmeldt Legemeldt Egenmeldt Legemeldt
M K M K M K M K M K M K
HiAk 0.20 0.30 2.90 6.80 0.20 0.80 3.40 11.10 0.00 2.60 0.00 17.90 Ja
Ingått
avtale
om IA
Merknad
HiBe 4.80 Ja Totalt for institusjonen
HiBo 0.10 0.18 1.65 3.15 0.35 0.76 0.56 3.51 0.59 2.43 0.62 5.90 Ja
HBu 1.00 0.40 1.60 6.10 0.70 2.20 2.90 10.60 1.10 0.00 1.40 0.00 Ja
HiFi 0.22 0.20 2.00 6.12 0.27 0.40 2.17 4.30 0.23 1.10 2.23 9.20 Ja
HiG 0.25 0.61 1.51 9.53 Ja Alle stillingskategorier
HiHa 0.20 0.45 0.70 5.51 0.41 1.23 2.08 3.87 Ja
HiHe 0.12 0.21 2.95 4.10 0.26 0.58 3.51 5.89 0.25 0.90 2.06 12.27 Ja
HiL 0.40 0.58 3.31 7.76 Ja Alle stillingskategorier
HiMo 2.29 5.40 0.82 11.30 3.21 10.87 Und. arb.
Legemeldt sykefravær bygger på
statistikk for årets samtlige
kvartaler. Vi har ikke registrert
egenmeldt fravær for det
vitenskapelige personalet.
HiNa 0.60 0.50 2.70 2.60 1.00 0.60 8.40 2.80 0.80 0.50 8.50 10.20 Ja
HiNe 0.10 0.60 3.60 9.90 0.70 0.80 0.90 11.20 0.00 1.70 0.00 13.30 Ja
HiNT 0.30 1.10 2.80 8.40 0.70 0.80 3.90 4.10 Ja
HiO 0.65 0.90 2.55 6.07
Ikke
registrert
HiST 0.30 0.40 3.10 5.20 0.00 0.00 0.00 0.00 0.80 1.30 2.80 8.10 Ja
Alle stillingskategorier
HiTe 0.20 0.50 2.90 5.10 0.00 0.00 0.00 0.00 0.80 1.20 2.90 6.00 Ja
HiTø 0.83 5.46 Ja
HiVe 0.40 0.50 1.90 6.80 0.40 1.30 3.00 8.60
Ikke
registrert
Alle stillingskategorier. Ikke fordelt
på kjønn.
HiØ 0.40 0.40 1.50 3.30 1.80 1.00 0.00 1.80 0.90 1.00 5.90 6.50 Ja
HiÅ 0.52 0.48 1.95 6.86 0.44 1.07 0.78 3.27 0.68 1.34 3.07 2.25 Ja
HiSF 0.20 0.20 1.40 5.10 1.30 0.90 0.40 3.10 Ja
HiVo 0.60 1.00 2.66 6.70 Ja Alle stillingskategorier
SH 0.41 0.58 0.21 2.66 0.40 0.00 0.00 0.00 1.45 1.57 1.53 6.59 Ja
NTNU 0.40 0.80 2.30 5.70 Ja Alle stillingskategorier
UMB 0.48 0.69 2.50 4.90 Ja Alle stillingskategorier
UiA 0.04 0.05 0.69 0.92 0.00 0.00 0.00 0.00 0.19 0.55 0.84 2.27 Ja
UiB 0.25 0.12 3.77 1.49 1.00 0.60 5.92 3.28 1.09 1.29 8.13 4.13 Ja
UiO 0.10 0.30 1.10 2.40 0.10 0.30 1.00 2.30 0.00 0.10 0.20 0.50 Ja
UiS 0.08 0.25 1.29 2.52 0.60 1.17 2.54 6.06 0.66 0.93 5.12 13.46 Ja
UiTø 0.45 0.77 1.93 4.73 Ja Alle stillingskategorier
AHO 0.10 0.40 0.40 2.60 0.70 1.10 2.60 8.80 Ja
NIH 0.14 0.38 1.91 7.74 1.33 0.87 3.68 4.44 Ja
NMH 0.10 0.18 2.29 6.25 1.12 1.04 3.34 10.62 0.51 15.90 Ja
NVH 0.60 0.95 3.90 4.60 Ja Alle stillingskategorier
KHiB 0.30 0.40 1.10 2.00 0.90 1.80 1.30 3.20 Ja
458

Tabell V-6.3 Statstilskudd
2004 2005
Statstilskudd I % av totale driftsinntekter Statstilskudd I % av totale driftsinntekter
HiAk 212 127 89,0 210 560 91,5
HiBe 417 178 85,7 459 666 89,5
HiBo 321 636 81,3 338 790 84,6
HiBU 184 802 85,2 196 832 88,7
HiFi 157 521 82,1 157 169 89,4
HiG 130 103 81,2 144 326 84,8
HiHa 98 926 90,1 99 895 93,6
HiHe 300 500 76,9 308 219 84,7
HiL 183 150 80,1 180 566 84,4
HiMo 111 522 92,2 118 495 93,0
HiNa 136 791 92,0 142 667 93,2
HiNe 89 615 90,6 105 999 93,2
HiNT 281 225 86,2 299 841 87,2
HiO 781 256 86,0 856 808 87,5
HiSF 205 443 90,3 219 400 92,0
HiST 484 481 89,6 505 496 91,4
HiTe 372 383 86,5 394 918 90,5
HiTø 219 584 87,6 228 579 87,6
HiVe 237 970 82,5 248 954 84,8
HiVo 178 501 91,0 192 046 90,5
HiØ 318 863 88,9 379 861 90,9
HiÅ 115 940 83,6 126 314 85,0
HSH 190 862 89,3 191 744 91,5
SH 30 196 76,4 33 739 55,8
Sum SH 5 760 575 85,9 6 140 884 88,4
NTNU 2 397 168 68,4 2 572 879 71,2
UMB 446 695 59,6 472 888 62,5
UiA 592 936 86,7 628 397 86,3
UiB 1 763 386 72,8 1 882 391 72,0
UiO 3 012 696 68,2 3 178 787 70,1
UiS 555 959 83,7 630 993 86,6
UiTø 1 077 008 73,6 1 103 772 71,5
Sum U 9 845 848 70,8 10 470 107 72,1
AHO 81 919 90,4 87 033 95,7
NHH 233 697 81,9 250 383 84,0
NIH 106 070 74,7 113 827 71,5
NMH 118 165 92,1 149 304 93,2
NVH 193 636 55,8 200 798 65,6
Sum SVH 733 487 73,9 801 345 79,0
KhiB 67 839 87,4 70 885 93,7
KhiO 157 105 84,2 173 908 93,8
Sum KH 224 944 85,1 244 793 93,7
Sum 16 564 854 75,7 17 657 129 77,6
459

Tabell V-6.3 Statstilskudd
2006 2007 2008
Statstilskudd
I % av totale
driftsinntekter
Statstilskudd
I % av totale
driftsinntekter
Statstilskudd
I % av totale
driftsinntekter
HiAk 231 295 92,4 238 727 93,3 263 075,6 89,7
HiBe 484 953 88,8 506 714 89,0 514 176,7 83,9
HiBo 351 551 80,8 247 257 56,3 397 655,0 82,5
HiBu 213 352 87,9 216 754 81,3 233 895,1 82,8
HiFi 163 564 87,6 171 196 89,2 186 032,5 88,5
HiG 144 594 86,3 153 714 83,3 157 545,4 82,6
HiHa 106 868 92,3 106 539 91,7 106 499,8 90,4
HiHe 319 648 85,0 336 230 81,5 352 783,4 83,1
HiL 205 007 81,7 205 066 77,0 241 313,2 84,2
HiMo 123 341 92,8 128 855 92,0 142 768,9 89,1
HiNa 144 268 91,9 140 754 93,5 146 663,0 91,7
HiNe 103 863 92,5 98 399 93,0 106 652,2 93,8
HiNT 310 018 88,0 311 043 88,4 323 361,4 87,9
HiO 887 221 88,1 930 076 87,6 985 300,1 90,1
HiSF 211 110 91,0 212 844 89,7 234 164,0 91,8
HiST 528 857 90,2 544 094 91,8 573 562,8 91,2
HiTe 412 285 91,7 423 247 90,7 452 550,4 92,7
HiTø 234 893 86,6 242 335 88,1 252 035,8 88,4
HiVe 262 702 84,3 318 652 83,3 344 008,8 81,6
HiVo 200 269 89,2 203 828 88,0 219 568,1 89,8
HiØ 377 709 89,4 371 755 88,3 381 561,8 85,7
HiÅ 130 480 82,8 141 148 81,2 150 019,4 80,9
HSH 203 849 89,0 212 262 88,9 219 856,5 87,9
SH 35 221 60,3 55 937 69,7 67 496,0 77,2
Sum SH 6 386 918 87,8 6 517 426 85,6 7 052 546,2 87,2
NTNU 2 646 307 70,3 2 687 114 63,8 3 179 154,4 70,4
UMB 477 982 66,2 516 749 64,9 603 611,3 68,4
UiA 653 805 86,9 685 137 86,6 691 379,0 84,9
UiB 1 960 495 69,4 2 009 372 69,1 2 325 614,0 76,2
UiO 3 342 198 70,9 3 701 622 74,2 4 042 943 74,1
UiS 666 497 87,3 674 453 81,5 740 933,5 80,4
UiTø 1 136 314 73,9 1 144 404 70,5 1 405 111,7 75,8
Sum U 10 883 598 72,2 11 418 851 70,7 12 988 746,8 74,2
AHO 91 168 91,5 97 057 87,3 106 456,0 86,5
NHH 264 006 84,1 275 228 80,7 296 205,5 83,6
NIH 117 992 72,3 122 188 74,7 141 674,8 75,7
NMH 152 757 93,2 154 965 - 187 539,5 97,8
NVH 202 407 63,8 207 580 61,4 244 458,5 67,0
Sum SVH 828 330 78,3 857 018 89,9 976 334,3 79,9
KhiB 72 922 92,9 75 144 92,0 88 145,7 95,8
KhiO 179 845 93,4 185 575 91,4 209 589,4 96,0
Sum KH 252 767 93,2 260 719 91,6 297 735,1 96,0
MF - - 52 047 79,6 56 740 79,0
BI - - 174 411,0 17,3 187 434,1 17,1
MHS - - 15 388 56,2 18 870 60,3
Sum PVH - - 241 846,0 21,9 263 044,1 21,9
ATH - - 9 406 81,4 10 259,0 81,3
BTS - - 1 957 47,4 1 895 30,6
BDM - - 13 425 83,9 14 737,2 88,5
BA - - 10 563 73,6 11 958 76,8
BDH - - 19 894 90,0 21 230 88,4
BH - - 7 560 55,0 10 251,0 62,0
EH - - 2 824 86,5 3 439 92,1
DH - - 88 804 65,4 95 390 62,8
DMM - - 62 302 81,8 66 844 83,2
FM - - 6 637 59,7 6 736 67,9
HDH - - 19 105 74,4 20 140 74,3
Staff - - 8 497 35,5 9 220 50,5
HLB - - 2 087 46,9 2 342 54,8
HD - - 32 326 85,7 34 756 87,2
LDH - - 54 075,0 86,8 56 751 87,6
CK - - 16 269 25,1 18 656 25,0
MG - - 11 255 26,5 11 916 32,5
NLA BM - - 34 686 83,0 36 856 82,2
NLA L - - 43 982 79,8 44 502 76,1
NITH - - 18 320 39,1 19 497 39,5
RS - - 9 269 74,9 10 704 66,5
Sum PH - - 473 243,0 65,2 508 079,3 65,8
Sum 18 351 613 77,5 19 769 102,9 73,7 22 086 485,8 75,9
Merknad: På grunn av endret datakilde i 2008 er tallene ikke direkte sammenlignbare for de statlige institusjonene. Før 2008 ble
statstilskudd hentet fra tildelingsbrevet og driftsinntekter fra note 1 i foreløpig årsregnskap. I 2008 er tallene hentet fra
saldobalansen.
460

Tabell V-6.4 Egenbetaling
Studie- og
eksamensavgifter
2007 2008
I % av totale
driftsinntekter
Studie- og
eksamensavgifter
I % av totale
driftsinntekter
Det teologiske menighetsfakultet 1 743,5 2,7 1 686,6 2,3
Handelshøyskolen BI 718 067,9 71,1 783 918,4 71,5
Misjonshøgskolen 1 190,0 4,3 891,0 2,8
Sum PVH 721 001,4 65,4 786 496,0 65,5
Ansgar Teologiske Høgskole 793,6 6,9 1 041,5 8,3
Baptistenes Teologiske Seminar 144,1 3,5 189,0 3,1
Barratt Due musikkinstitutt 1 070,8 6,7 1 073,5 6,4
Bergen Arkitekt Skole 3 343,9 23,3 2 964,7 19,0
Betanien diakonale høgskole 467,9 2,1 889,5 3,7
Den norske balletthøyskole 4 803,4 34,9 4 468,8 27,0
Den norske eurytmihøyskole 435,0 13,3 293,0 7,9
Diakonhjemmet Høgskole 22 093,2 16,3 25 087,6 16,5
Dronning Mauds Minne 2 003,8 2,6 2 219,9 2,8
Fjellhaug Misjonshøgskole 586,7 5,3 519,6 5,2
Haraldsplass diakonale høgskole 3 335,3 13,0 3 486,6 12,9
Høgskolen i Staffeldtsgate 4 696,7 19,6 4 557,6 25,0
Høgskulen landbruk og
bygdenæringar
1 404 31,6 1 149,5 26,9
Høyskolen Diakonova 1 915 5,1 2 869 7,2
Lovisenberg diakonale høgskole 4 084,0 6,6 4 779,1 7,4
Markedshøyskolen Campus
Kristiania
46 827,5 72,3 54 500,4 73,1
Mediehøgskolen 5 064 11,9 4 846 13,2
NLA Høgskolen 2 047 4,9 2 297 5,1
NLA Lærerhøgskolen 3 349,4 6,1 3 903,4 6,7
Norges Informasjonsteknologiske
Høgskole
27 359,5 58,3 28 246,1 57,3
Rudolf Steinerhøyskolen 3 037,5 24,5 2 870,8 17,8
Sum PH 138 862,3 19,1 152 252,5 19,7
Sum 859 863,7 47,0 938 748,5 47,6
461

Tabell V-6.5 Lønnskostnader
2007 2008
Lønnskostnader
I % av totalt
driftskostnader
Lønnskostnader
I % av totalt
driftskostnader
Høgskolen i Akershus 158 963,6 62,3 175 346,4 61,4
Høgskolen i Bergen 363 838,6 63,9 408 579,2 63,7
Høgskolen i Bodø 248 390,0 57,4 276 522,5 59,7
Høgskolen i Buskerud 155 684,9 57,9 174 669,1 61,3
Høgskolen i Finnmark 119 939,3 63,2 124 629,4 62,8
Høgskolen i Gjøvik 111 454,3 63,7 127 465,3 65,7
Høgskolen i Harstad 67 359,5 57,8 71 085,5 59,5
Høgskolen i Hedmark 251 348,9 62,0 279 893,1 63,8
Høgskolen i Lillehammer 157 519,5 60,2 172 960,7 64,1
Høgskolen i Molde 89 193,3 63,0 101 608,0 64,2
Høgskolen i Narvik 85 076,7 52,9 92 283,4 57,3
Høgskolen i Nesna 64 000,4 56,5 67 231,1 57,9
Høgskolen i Nord-Trøndelag 212 067,7 60,9 217 342,8 62,8
Høgskolen i Oslo 672 735,5 63,3 748 514,6 66,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag 378 718,2 63,0 406 729,0 62,8
Høgskolen i Telemark 282 299,4 61,3 302 380,9 60,7
Høgskolen i Tromsø 177 976,4 67,6 189 433,9 69,9
Høgskolen i Vestfold 217 761,1 66,8 244 379,3 67,3
Høgskolen i Østfold 260 961,4 61,4 265 020,4 60,6
Høgskolen i Ålesund 98 900,7 57,4 109 324,7 61,9
Høgskolen Stord/Haugesund 141 402,3 60,3 152 443,7 61,6
Høgskolen i Sogn og Fjordane 152 459,2 62,8 154 566,3 62,8
Høgskolen i Volda 141 215,5 62,4 158 546,4 64,7
Samisk høgskole 42 335,5 67,6 45 441,0 64,9
Sum SH 4 651 601,8 61,9 5 066 396,7 63,3
NTNU 2 387 030,1 57,2 2 593 374,8 58,0
Universitetet for miljø- og
biovitenskap
503 331,5 60,9 546 454,7 62,7
Universitetet i Agder 474 797,8 59,9 516 861,9 61,9
Universitetet i Bergen 1 686 806,1 57,4 1 849 433,4 59,1
Universitetet i Oslo 3 037 735 61,3 3 350 270 61,9
Universitetet i Stavanger 503 731,4 61,3 568 376,9 62,1
Universitetet i Tromsø 1 029 974,2 60,1 1 124 175,9 60,6
Sum U 9 623 406,2 59,3 10 548 947,5 60,3
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 60 965,5 54,5 71 795,5 55,5
Norges handelshøgskole 218 682,5 64,4 233 886,7 65,4
Norges idrettshøgskole 64 000,4 56,5 122 558,8 64,3
Norges musikkhøgskole 99 376,7 52,4 111 159,9 55,1
Norges veterinærhøgskole 215 554,4 62,8 230 076,5 63,7
Sum SVH 658 579,5 60,0 769 477,5 62,0
Kunsthøgskolen i Bergen 43 329,7 52,9 47 850,6 54,8
Kunsthøgskolen i Oslo 105 505,1 52,3 108 907,2 51,8
Sum KH 148 834,8 52,4 156 757,8 52,7
Det teologiske menighetsfakultet 43 332,1 69,7 49 298,2 69,1
Handelshøyskolen BI 582 769,8 65,7 633 207,4 65,8
Misjonshøgskolen 18 233,7 65,9 19 267,7 64,5
Sum PVH 644 335,6 65,9 701 773,3 65,9
Ansgar Teologiske Høgskole 8 045,3 66,8 7 838,8 63,1
Baptistenes Teologiske Seminar 2 437,5 49,5 2 607,8 49,3
Barratt Due musikkinstitutt 10 674,5 66,9 11 237,3 66,8
Bergen Arkitekt Skole 8 117,1 56,9 9 464,8 60,9
Betanien diakonale høgskole 16 619,4 66,4 18 930,3 72,1
Den norske balletthøyskole 8 203,6 64,6 9 435,9 67,3
Den norske eurytmihøyskole 2 465,4 73,0 2 592,5 69,9
Diakonhjemmet Høgskole 96 788,1 71,0 108 774,8 71,6
Dronning Mauds Minne 47 134,5 62,7 51 441,7 65,1
Fjellhaug Misjonshøgskole 6 327,8 52,6 7 969,7 60,9
Haraldsplass diakonale høgskole 16 803,8 67,2 18 756,2 69,7
Høgskolen i Staffeldtsgate 8 665,3 50,0 9 017,8 48,7
Høgskulen landbruk og
bygdenæringar
2 429,7 51,2 3 236,9 61,7
Høyskolen Diakonova 27 872 72,2 29 412,9 73,3
Lovisenberg diakonale høgskole 43 371,4 69,2 42 859,7 66,3
Markedshøyskolen Campus Kristiania 33 247,4 54,5 31 961,9 51,7
Mediehøgskolen 20 388 49,4 19 296 51,3
NLA Høgskolen 29 333 76,2 31 043 77,4
NLA Lærerhøgskolen 36 581,0 74,5 40 551,1 74,2
NITH 23 763,4 46,0 18 689,8 45,2
Rudolf Steinerhøyskolen 10 221,7 79,7 12 370,0 77,7
Sum PH 459 490,0 64,3 487 489,0 65,4
Sum 16 186 247,7 60,4 17 730 841,9 61,5
462

Tabell V-6.6 Driftsresultat
2007 2008
Driftsresultat Resultatgrad Driftsresultat Resultatgrad
Høgskolen i Akershus 679,3 0,3 7 861,3 2,7
Høgskolen i Bergen 661,5 0,1 - 29 032,8 - 4,7
Høgskolen i Bodø 6 683,4 1,5 18 746,8 3,9
Høgskolen i Buskerud - 1 844,2 - 0,7 - 2 289,1 - 0,8
Høgskolen i Finnmark 4 605,9 2,4 11 752,2 5,6
Høgskolen i Gjøvik 9 731,7 5,3 - 3 272,3 - 1,7
Høgskolen i Harstad - 435,8 - 0,4 - 1 637,3 - 1,4
Høgskolen i Hedmark 7 104,8 1,7 - 13 932,6 - 3,3
Høgskolen i Lillehammer 4 616,5 1,7 16 712,9 5,8
Høgskolen i Molde - 1 451,1 - 1,0 2 014,5 1,3
Høgskolen i Narvik - 10 260,1 - 6,8 - 1 125,3 - 0,7
Høgskolen i Nesna - 7 512,8 - 7,1 - 2 495,2 - 2,2
Høgskolen i Nord-Trøndelag 3 891,6 1,1 21 657,4 5,9
Høgskolen i Oslo - 1 006,7 - 0,1 - 35 757,3 - 3,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag - 8 873,4 - 1,5 - 19 386,0 - 3,1
Høgskolen i Telemark 5 797,1 1,2 - 9 929,5 - 2,0
Høgskolen i Tromsø 11 844,0 4,3 13 762,0 4,8
Høgskolen i Vestfold 56 463,5 14,8 58 831,4 13,9
Høgskolen i Østfold - 3 727,1 - 0,9 7 681,2 1,7
Høgskolen i Ålesund 1 580,8 0,9 8 883,1 4,8
Høgskolen Stord/Haugesund 4 186,7 1,8 2 874,2 1,1
Høgskolen i Sogn og Fjordane - 5 459,6 - 2,3 9 183,6 3,6
Høgskolen i Volda 5 373,1 2,3 - 698,6 - 0,3
Samisk høgskole 17 946,7 22,4 17 387,8 19,9
Sum statlige høyskoler 100 595,9 1,3 77 792,1 1,0
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 37 685,3 0,9 47 506,5 1,1
Universitetet for miljø- og biovitenskap - 29 362,0 - 3,7 10 977,1 1,2
Universitetet i Agder - 2 458,3 - 0,3 - 20 893,5 - 2,6
Universitetet i Bergen - 30 954,2 - 1,1 - 77 816,1 - 2,5
Universitetet i Oslo 38 751 0,8 50 207 0,9
Universitetet i Stavanger 6 870,8 0,8 7 075,8 0,8
Universitetet i Tromsø 1 975,5 0,1 547,7 0,0
Sum universiteter 22 508,0 0,1 17 604,6 0,1
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - 298,9 - 0,3 - 6 246,6 - 5,1
Norges handelshøgskole 1 510,8 0,4 - 3 080,9 - 0,9
Norges idrettshøgskole - 7 512,8 - 4,6 - 3 562,2 - 1,9
Norges musikkhøgskole - 19 529,0 - - 9 894,3 - 5,2
Norges veterinærhøgskole - 5 257,3 - 1,6 3 920,4 1,1
Sum statlige vitenskapelige høyskoler - 31 087,2 - 3,3 - 18 863,5 - 1,5
Kunsthøgskolen i Bergen - 267,6 - 0,3 4 718,9 5,1
Kunsthøgskolen i Oslo - 169,4 - 0,1 8 114,6 3,7
Sum kunsthøyskoler - 437,0 - 0,2 12 833,5 4,1
Det teologiske menighetsfakultet 3 195,4 4,9 439,3 0,6
Handelshøyskolen BI 121 708,6 12,1 133 852,7 12,2
Misjonshøgskolen - 278,2 - 1,0 1 414,5 4,5
Sum private vitenskapelige høyskoler 124 625,9 11,3 135 706,5 11,3
Ansgar Teologiske Høgskole - 496,0 - 4,3 204,6 1,6
Baptistenes Teologiske Seminar - 791,0 - 19,1 899,2 14,5
Barratt Due musikkinstitutt 30,3 0,2 - 166,4 - 1,0
Bergen Arkitekt Skole 84,4 0,6 18,6 0,1
Betanien diakonale høgskole - 2 914,1 - 13,2 - 2 242,1 - 9,3
Den norske balletthøyskole 1 057,9 7,7 2 523,3 15,3
Den norske eurytmihøyskole - 111,2 - 3,4 24,5 0,7
Diakonhjemmet Høgskole - 726,4 - 0,5 - 61,6 - 0,0
Dronning Mauds Minne 1 001,2 1,3 1 304,8 1,6
Fjellhaug Misjonshøgskole - 910,0 - 8,2 - 3 164,1 - 31,9
Haraldsplass diakonale høgskole 685,0 2,7 212,4 0,8
Høgskolen i Staffeldtsgate 6 570,1 27,5 - 274,6 - 1,5
Høgskulen landbruk og bygdenæringar - 292,5 - 6,6 - 974,4 - 22,8
Høyskolen Diakonova - 921 - 2,4 - 281,6 - 0,7
Lovisenberg diakonale høgskole - 386,1 - 0,6 166,5 0,3
Markedshøyskolen Campus Kristiania 3 725 5,8 12 722,1 17,1
Mediehøgskolen 1 220 2,9 - 953 - 2,6
NLA Høgskolen 3 269 7,8 4 722 10,5
NLA Lærerhøgskolen 6 031,5 10,9 3 805,9 6,5
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole - 4 695,4 - 10,0 7 938,2 16,1
Rudolf Steinerhøyskolen - 444,0 - 3,6 178,7 1,1
Sum private høyskoler 10 986,8 1,5 26 603,2 3,4
Sum 227 192,4 0,8 251 676,2 0,9
463

Tabell V-6.7 Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat
Avregning
Resultat
oppdragsvirksomhet
Årsresultat
Resultatgrad oppdragsvirksomhet
(oppdragsinntekter/periodens
resultat/)
Høgskolen i Akershus 7 785 9 0,0
Høgskolen i Bergen -25 521 -1 238 -3,8
Høgskolen i Bodø 16 115 2 616 4,3
Høgskolen i Buskerud 3 433 910 19,8
Høgskolen i Finnmark 11 318 418 12,7
Høgskolen i Gjøvik -4 272 994 11,4
Høgskolen i Harstad -2 157 531 16,4
Høgskolen i Hedmark -7 359 5 864 19,4
Høgskolen i Lillehammer 16 402 412 4,0
Høgskolen i Molde 2 000 -17 -0,2
Høgskolen i Narvik -825 -346 -66,0
Høgskolen i Nesna -2 539 26 4,9
Høgskolen i Nord-Trøndelag 17 418 722 9,4
Høgskolen i Oslo -36 258 427 5,9
Høgskolen i Sogn og Fjordane 9 333 -184 -3,1
Høgskolen i Sør-Trøndelag -20 600 2 120 15,6
Høgskolen i Telemark -10 295 255 5,2
Høgskolen i Tromsø 15 707 -1 772 -
Høgskolen i Vestfold 58 150 598 1,7
Høgskolen i Volda -700 0 0,0
Høgskolen i Østfold 4 619 2 798 16,8
Høgskolen i Ålesund 5 423 3 517 16,3
Høgskolen Stord/Haugesund -393 3 256 25,0
Samisk høgskole 17 288 75 -25,3
Sum statlige høyskoler 74 072 21 991 7,4
NTNU 30 223 7 902 8,8
UMB 4 014 5 522 12,4
Universitetet i Agder -18 358 752 3,2
Universitetet i Bergen -77 834 0 0,0
Universitetet i Oslo 37 911 -23 437 -
Universitetet i Stavanger 4 712 2 403 4,3
Universitetet i Tromsø -43 586 1 365 12,4
Sum universiteter -62 918 -5 493 -2,3
AHO -6 272 22 32,4
Norges handelshøgskole -10 267 7 137 18,6
Norges idrettshøgskole -3 319 -251 -7,6
Norges musikkhøgskole -9 944 0 0,0
Norges veterinærhøgskole 6 240 803 4,8
Sum statlige vitenskapelige høyskoler -23 562 7 711 13,1
Kunsthøgskolen i Bergen 4 699 0 0,0
Kunsthøgskolen i Oslo 8 072 0 0,0
Sum kunsthøyskoler 12 771 0 0,0
MF - - 849,6 -
Handelshøyskolen BI - - 27 691,5 -
Misjonshøgskolen - - 1 851,5 -
Sum private vitenskapelige høyskoler - - 30 392,6 -
Ansgar Teologiske Høgskole - - 1 729,8 -
Baptistenes Teologiske Seminar - - - -
Barratt Due musikkinstitutt - - - -
Bergen Arkitekt Skole - - - -
Betanien diakonale høgskole - - - 2 242,1 -
Den norske balletthøyskole - - - -
Den norske eurytmihøyskole - - 24,5 -
Diakonhjemmet Høgskole - - 2 068,0 -
Dronning Mauds Minne - - - 423,7 -
Fjellhaug Misjonshøgskole - - - -
Haraldsplass diakonale høgskole - - - -
Høgskolen i Staffeldtsgate - - - -
HLB - - - 964,0 -
Høyskolen Diakonova - - 61 -
Lovisenberg diakonale høgskole - - 928,1 -
CK - - 12 865,7 -
Mediehøgskolen - - - 953 -
NLA Høgskolen - - - -
NLA Lærerhøgskolen - - - -
NITH - - 8 304,2 -
Rudolf Steinerhøyskolen - - 216,4 -
Sum private høyskoler - - 21 614,9 -
Sum 1 027,7 473 785,9 - -
464

Tabell V-6.8 Likviditet
2007 2008
Arbeidskapital
Arbeidskapital i
% av
driftsinntekter
Likviditetsgrad
Likviditetsgrad
Arbeidskapital
Arbeidskapital i
% av
driftsinntekter
HiAk 1,4 24 131,4 9,4 1,8 46 512,5 15,9
HiBe 1,5 42 496,3 7,5 1,2 15 767,0 2,6
HiBo 1,3 27 585,0 6,3 1,6 46 366,0 9,6
HiBu 1,1 5 482,9 2,1 1,1 5 267,2 1,9
HiFi 1,7 23 585,8 12,3 2,1 35 738,0 17,0
HiG 1,5 19 161,3 10,4 1,5 20 029,0 10,5
HiHa 2,0 22 556,3 19,4 2,3 20 939,0 17,8
HiHe 1,5 34 541,9 8,4 1,3 21 555,0 5,0
HiL 1,8 33 955,4 12,8 2 48 807,0 17,5
HiMo 1,3 7 700,5 5,5 1,4 10 165,0 6,3
HiNa 1,3 12 170,1 8,1 1,5 11 005,0 6,9
HiNe 1,3 3 924,2 3,7 1 50,0 0,0
HiNT 1,3 17 747,3 5,0 1,5 39 410,5 8,6
HiO 1,8 125 480,2 11,8 1,5 82 503,1 7,5
HiSF 1,5 22 597,0 9,5 1,8 33 029,3 12,9
HiST 1,6 64 117,1 10,8 1,4 45 638,0 7,3
HiTe 1,8 52 278,6 11,2 1,7 47 683,9 9,8
HiTø 1,3 15 398,9 5,6 1,7 29 353,0 10,3
HiVe 2,1 74 386,9 19,5 2,9 129 435,5 30,7
HiVo 1,7 29 670,5 12,8 1,7 30 586,1 12,5
HiØ 1,7 44 297,2 10,5 1,8 51 828,0 11,6
HiÅ 1,3 11 979,1 6,9 1,6 25 955,0 14,0
HSH 1,3 14 055,8 5,9 1,4 19 086,6 7,6
SH 3,6 25 917,0 32,3 4,6 42 998,6 49,2
Sum SH 1,6 755 216,5 9,9 1,6 859 707,4 10,5
NTNU 1,4 462 779,1 11,0 2 751 873,0 16,7
UMB 1,4 89 395,0 11,2 1,9 127 180,8 14,8
UiA 2,2 153 693,8 19,4 1,8 130 021,1 17,3
UiB 1,4 249 478,0 8,6 1,5 294 843,3 5,6
UiO 1,5 495 233 9,9 1,3 356 744,0 9,0
UiS 1,4 69 424,4 8,4 1,4 75 566,0 0,7
UiTø 1,4 139 210,5 8,6 1,6 172 584,0 5,7
Sum U 1,4 1 659 213,8 10,3 1,6 1 908 316,3 10,3
AHO 1,3 4 344,7 3,9 0,9 - 1 412,6 - 1,1
NHH 1,8 50 740,3 14,9 1,8 51 146,0 14,4
NIH 1,3 3 924,2 2,4 1,5 17 920,8 9,6
NMH 1,7 14 675,5 - 1,2 4 729,1 2,5
NVH 1,7 45 960,1 13,6 1,7 51 132,7 14,0
Sum SVH 1,7 119 644,8 12,5 1,6 123 439,2 10,1
KhiB 1,8 10 286,9 12,6 1,9 14 791,0 16,6
KhiO 1,0 - 113,3 - 0,1 1,2 8 749,0 3,9
Sum KH 1,3 10 173,6 3,6 1,5 23 540,0 7,7
MF 1,5 7 198,2 11,0 1,2 2 941,6 4,1
BI 0,5 - 139 916,3 - 13,9 0,4 - 164 834,5 - 15,0
MHS 1,6 2 298,3 8,4 2,2 5 172,1 16,5
Sum PVH 0,5 - 130 419,8 - 11,8 0,5 - 156 720,8 - 13,1
ATH 1,2 820,5 7,1 1,4 633,6 5,0
BTS 1,2 137,7 3,3 1,4 303,1 4,9
BDM 1,7 1 528,6 9,6 1,0 - 154,1 - 0,9
BA 1,5 957,6 6,7 2,0 1 562,5 10,0
BDH 1,6 22 430,4 101,5 1,0 - 702,0 - 2,9
BH - - - - - -
EH - - - - - -
DH 1,2 6 574,1 4,8 1,2 7 544,7 5,0
DMM 0,8 - 3 055,2 - 4,0 0,6 - 6 495,5 - 8,1
FM 1,0 - 95,4 - 0,9 0,2 - 3 531,6 - 35,6
HDH 2,1 14 063,5 54,7 2,0 14 872,6 54,8
Staff 0,6 - 32 424 - 135,6 2,6 31 904 174,9
HLB 1,3 339,4 7,6 0,6 - 525,6 - 12,3
HD - - - - - -
LDH 1,1 4 655,0 7,5 1,0 - 43,2 - 0,1
CK 1,5 19,8 0,0 2,1 42,8 0,1
MG 0,5 - 57 386 - 135,1 0,6 - 58 117 - 158,5
NLA BM 2,3 7 487 17,9 3,0 13 606 30,3
NLA L 1,3 2 370,0 4,3 1,4 2 882,6 4,9
NITH 1,1 567,3 1,2 1,7 3 197,4 6,8
RS 1,1 285,3 2,3 1,5 1 227,4 7,6
Sum PH 0,9 - 30 724,3 - 4,2 1,0 8 207,6 1,1
Sum 1,4 2 383 104,6 8,9 1,5 2 653 242,0 9,1
Merknad: For private høyskoler som ikke er eget rettssubjekt, er kilden selskapets regnskap
465

Tabell V-6.9 Virksomhetskapital
2007 2008
Høgskolen i Akershus 1 662,3 1 671,6
Høgskolen i Bergen 7 314,3 5 847,0
Høgskolen i Bodø 6 734,2 9 350,0
Høgskolen i Buskerud 10 011,8 2 235,9
Høgskolen i Finnmark 3 337,2 3 755,0
Høgskolen i Gjøvik 544,4 1 538,0
Høgskolen i Harstad 2 896,6 3 888,0
Høgskolen i Hedmark 12 963,7 6 305,0
Høgskolen i Lillehammer 6 886,9 7 299,0
Høgskolen i Molde 1 447,4 1 430,0
Høgskolen i Narvik 1 658,8 1 467,0
Høgskolen i Nesna 62,1 63,0
Høgskolen i Nord-Trøndelag 4 610,6 5 332,6
Høgskolen i Oslo 16 460,4 16 415,6
Høgskolen i Sør-Trøndelag 5 867,9 7 988,0
Høgskolen i Telemark 2 482,5 3 127,0
Høgskolen i Tromsø 3 084,1 1 312,0
Høgskolen i Vestfold 2 804,1 4 592,0
Høgskolen i Østfold 7 832,2 7 126,0
Høgskolen i Ålesund 3 617,5 5 046,0
Høgskolen Stord/Haugesund 1 473,3 8 444,0
Høgskolen i Sogn og Fjordane 5 102,8 4 918,8
Høgskolen i Volda 1 755,4 1 755,0
Samisk høgskole 139,0 213,7
Sum statlige høyskoler 110 749,4 111 120,2
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 142 396,3 150 799,0
Universitetet for miljø- og biovitenskap 14 631,2 24 992,0
Universitetet i Agder 6 216,5 6 955,0
Universitetet i Bergen 55 675,0 55 351,0
Universitetet i Oslo 261 714 238 277,0
Universitetet i Stavanger 26 337,6 28 740,0
Universitetet i Tromsø 34 718,1 36 083,0
Sum universiteter 541 688,7 541 197,0
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - 398,9 -376,6
Norges handelshøgskole 30 734,6 37 872,0
Norges idrettshøgskole 62,1 6 117,4
Norges veterinærhøgskole 13 277,3 14 080,0
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 43 675,1 57 692,0
Sum 696 113,1 710 009,2
Tabell V-6.10 Soliditet
2007 2008
Egenkapital prosent Gearing Egenkapital prosent Gearing
Det teologiske menighetsfakultet 49,10 0,64 46,35 0,52
Handelshøyskolen BI 24,30 0,54 25,67 0,58
Misjonshøgskolen 35,74 1,52 38,83 1,00
Sum private vitenskapelige høyskoler 24,88 0,55 26,23 0,58
Ansgar Teologiske Høgskole 38,75 1,58 72,99 0,37
Baptistenes Teologiske Seminar 63,19 0,11 66,39 0,11
Barratt Due musikkinstitutt 34,85 0,98 27,22 2,24
Bergen Arkitekt Skole 71,50 0,35 74,88 0,28
Betanien diakonale høgskole 42,75 0,30 38,92 0,36
Diakonhjemmet Høgskole 27,17 2,68 29,71 2,37
Dronning Mauds Minne 7,79 3,28 7,08 4,26
Fjellhaug Misjonshøgskole 59,82 0,08 55,11 0,13
Haraldsplass diakonale høgskole 51,07 0,10 50,06 0,12
Høgskolen i Staffeldtsgate - 34,65 - 3,41 79,06 0,23
Høgskulen landbruk og bygdenæringar 25,48 2,92 - 68,33 - 2,46
Lovisenberg diakonale høgskole 47,37 0,17 48,82 0,19
Markedshøyskolen Campus Kristiania 40,51 1,22 52,64 0,77
Mediehøgskolen 9,97 8,16 16,32 4,67
NLA Høgskolen 65,20 0,23 58,96 0,25
NLA Lærerhøgskolen 2,77 4,83 6,41 2,33
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole - 32,44 - 1,65 42,17 0,93
Rudolf Steinerhøyskolen 38,84 1,57 47,38 1,11
Sum private høyskoler 36,65 0,67 42,92 0,49
Sum 29,77 0,61 33,47 0,53
Merknad: For høyskoler som ikke er eget rettssubjekt, er kilden selskapets regnskap
466

Tabell V-6.11 Avsetninger for statlige institusjoner
2007 2008
Avsetning Avsetning i % av statstilskudd Avsetning Avsetning i % av statstilskudd
Høgskolen i Akershus 22 530,1 9,4 44 883 17,1
Høgskolen i Bergen 35 559,2 7,0 10 037 2,0
Høgskolen i Bodø 21 037,7 8,5 37 153 9,3
Høgskolen i Buskerud 3 927,9 1,8 3 422 1,5
Høgskolen i Finnmark 20 298,6 11,9 32 033 17,2
Høgskolen i Gjøvik 18 646,9 12,1 18 521 11,8
Høgskolen i Harstad 19 336,1 18,1 17 179 16,1
Høgskolen i Hedmark 21 877,7 6,5 15 551 4,4
Høgskolen i Lillehammer 27 068,5 13,2 41 508 17,2
Høgskolen i Molde 6 604,0 5,1 9 086 6,4
Høgskolen i Narvik 11 446,8 8,1 10 621 7,2
Høgskolen i Nesna 3 922,7 4,0 22 0,0
Høgskolen i Nord-Trøndelag 16 797,8 5,4 37 614 11,6
Høgskolen i Oslo 117 259,9 12,6 74 374 7,5
Høgskolen i Sogn og Fjordane 17 494,2 8,2 28 110 12,0
Høgskolen i Sør-Trøndelag 59 099,2 10,9 38 500 6,7
Høgskolen i Telemark 49 502,6 11,7 44 602 9,9
Høgskolen i Tromsø 12 341,7 5,1 28 049 11,1
Høgskolen i Vestfold 71 928,8 22,6 38 118 11,1
Høgskolen i Volda 28 036,6 13,8 28 952 13,2
Høgskolen i Østfold 36 536,0 9,8 44 658 11,7
Høgskolen i Ålesund 9 484,6 6,7 19 943 13,3
Høgskolen Stord/Haugesund 9 107,8 4,3 8 888 4,0
Samisk høgskole 25 788,0 46,1 42 795 63,4
Sum statlige høyskoler 665 633,4 10,2 674 619 9,6
NTNU 381 652,0 14,2 426 090 13,4
Universitetet for miljø- og biovitenskap 75 770,1 14,7 64 625 10,7
Universitetet i Agder 150 490,9 22,0 126 055 18,2
Universitetet i Bergen 247 670,4 12,3 163 478 7,0
Universitetet i Oslo 363 231 9,8 400 892 9,9
Universitetet i Stavanger 67 553,0 10,0 71 292 9,6
Universitetet i Tromsø 138 967,7 12,1 174 448 12,4
Sum universiteter 1 425 335,0 12,5 1 426 880 11,0
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 4 743,6 4,9 -1 036 -1,0
Norges handelshøgskole 20 465,7 7,4 13 733 4,6
Norges idrettshøgskole 3 922,7 3,2 11 803 8,3
Norges musikkhøgskole 14 675,5 9,5 4 729 2,5
Norges veterinærhøgskole 32 732,7 15,8 34 081 13,9
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 76 540,3 8,9 63 310 6,5
Kunsthøgskolen i Bergen 10 286,9 13,7 14 986 17,0
Kunsthøgskolen i Oslo - 113,3 - 0,1 8 540 4,1
Sum kunsthøyskoler 10 173,6 3,9 23 526 7,9
Sum 2 177 682,3 11,4 2 192 368 10,3
Tabell V-6.12 Spesifisering av avsetningene fra KD per 31.12.2008
Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger
Høgskolen i Akershus 17 021 6 482
Høgskolen i Bergen 2 829 5 465
Høgskolen i Bodø 13 780 15 764
Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Finnmark 11 165 5 450 1 351 6 425
Høgskolen i Gjøvik 2 536 3 547 1 000 5 628
Høgskolen i Harstad 5 375 1 048 1 450 7 000
Høgskolen i Hedmark 3 768 454 5 848
Høgskolen i Lillehammer 15 739 376 2 534 18 226
Høgskolen i Molde 900 350 6 012
Høgskolen i Narvik 3 991 224 6 048
Høgskolen i Nesna 224 1 375
Høgskolen i Nord-Trøndelag 25 554 1 444
Høgskolen i Oslo 34 801 - - 6 740
Høgskolen i Sogn og Fjordane 5 440 7 776 2 198 6 935
Høgskolen i Sør-Trøndelag 598 17 289 7 700 8 564
Høgskolen i Telemark 22 739 10 458 2 804 392
Høgskolen i Tromsø 18 258 7 767
Høgskolen i Vestfold 22 979 12 130 -338
Høgskolen i Volda 11 359 14 430 -70 -949
Høgskolen i Østfold 24 537 7 945 1 760
Høgskolen i Ålesund 5 245 244 11 084
Høgskolen Stord/Haugesund 784 7 632
Samisk høgskole 5 230 28 637 100
Sum statlige høyskoler 245 893 127 975 61 272 84 441
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 119 075 121 808 82 344
Universitetet for miljø- og biovitenskap 35 391 6 809 7 701 -5 074
Universitetet i Agder 22 122 47 504 9 869 32 661
Universitetet i Bergen 52 155 36 787 56 317 -42 892
Universitetet i Oslo 33 263 26 314 71 086 49 632
Universitetet i Stavanger 17 978 5 654
Universitetet i Tromsø -3 088 45 391 1 752
Sum universiteter 276 896 239 222 278 362 36 079
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 185
Norges handelshøgskole 5 833 2 235 -1 298 2 530
Norges idrettshøgskole 5 275 821 726 789
Norges musikkhøgskole -1 045 4 000 2 500 -1 452
Norges veterinærhøgskole 10 441 6 009 4 682 6 034
Sum statlige vitenskapelige høyskoler 20 689 13 065 6 610 7 901
Kunsthøgskolen i Bergen 1 127 9 121 1 193 3 300
Kunsthøgskolen i Oslo 4 182 - - 3 807
Sum kunsthøyskoler 5 309 9 121 1 193 7 107
Sum 548 787 389 383 347 437 135 528
467

Tabell V-6.13 Spesifisering av avsetningene fra NFR per 31.12.2008
Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger
Høgskolen i Akershus - - - 2 335
Høgskolen i Bergen - - - 1 743
Høgskolen i Bodø 4 441 - - -
Høgskolen i Buskerud 1 473,2 - - -
Høgskolen i Finnmark 2 558 - - -
Høgskolen i Gjøvik 765 - - -
Høgskolen i Harstad 273 - - -
Høgskolen i Hedmark 2 227 120 - -
Høgskolen i Lillehammer 1 254 - - -
Høgskolen i Molde 642 - - -
Høgskolen i Narvik - 1 167 104 -
Høgskolen i Nesna 256 - - -
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 828,7 - - -
Høgskolen i Sogn og Fjordane 474,2 - - -
Høgskolen i Sør-Trøndelag 3 173 1 176 - -
Høgskolen i Telemark - 3 330,8 - -
Høgskolen i Tromsø - 1 273 - - -
Høgskolen i Vestfold - 871 - - -
Høgskolen i Volda 2 388 - - -
Høgskolen i Østfold 1 109 - - -
Høgskolen i Ålesund 1 346 - - -
Høgskolen Stord/Haugesund - 812 - - -
Samisk høgskole - - - 4 069
Sum statlige høyskoler 22 252,1 5 793,8 104 8 147
Universitetet for miljø- og biovitenskap 19 795,8 - - -
Universitetet i Agder 5 677,2 - - -
Universitetet i Bergen 61 111,4 - - -
Universitetet i Oslo 126 079 6 611 1 359 126
Universitetet i Stavanger 24 764 - - -
Universitetet i Tromsø 61 736 - - -
Sum universiteter 299 163,4 6 611 1 359 126
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - 1 586 - - -
Norges handelshøgskole - 2 145,5 - - -
Norges idrettshøgskole 1 049 - - -
Norges musikkhøgskole - - - - 150
Norges veterinærhøgskole 2 558,7 - 273,9 - -
Sum statlige vitenskapelige høyskoler - 123,8 - 273,9 - - 150
Kunsthøgskolen i Bergen - 195,3 - -
Kunsthøgskolen i Oslo - 209 - - -
Sum kunsthøyskoler - 209 195,3 - -
Sum 321 082,7 12 326,1 1 463 8 123
Merknad: NTNU er ikke med i dataene da de ikke har fordeltpå kategoriene.
468

Vedlegg 7
Langsiktige utviklingstrekk
469

Tabell V-7.1 Oversikt over institusjoner som inngår i ”eksellensnettverket”, forskerskolene og framtidens forskningskonsepter/-
miljøer i Tyskland.
Forskerskoler:
Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im Breisgau
Bayerische Julius-Maximilians-Universität Würzburg
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Freie Universität Berlin
Freie Universität Berlin
Freie Universität Berlin
Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Georg-August-Universität Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
Johannes Gutenberg-Universität Mainz
Justus-Liebig-Universität Gießen
Ludwig-Maximilians-Universität München
Medizinische Hochschule Hannover
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule
Aachen
Ruhr-Universität Bochum
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Technische Universität Berlin
Technische Universität Darmstadt
Technische Universität Dresden
Technische Universität München
Universität Bayreuth
Universität Bielefeld
Universität Bremen
Universität Bremen
Universität des Saarlandes Saarbrücken
Universität Karlsruhe (Technische Hochschule)
Universität Konstanz
Universität Leipzig
Universität Mannheim
Universität Stuttgart
Universität Ulm
Universität zu Lübeck
Molecular Cell Research in Biology and Medicine
Graduate School for Life Sciences
Graduate School for Integrated Studies of Human Development in Landscapes
Muslim Cultures and Societies: Unity and Diversity
Friedrich Schlegel Graduate School of Literary Studies
Graduate School of North American Studies
Erlangen Graduate School in Advanced Optical Technologies
Jena School for Microbial Communication
Göttingen Graduate School for Neurosciences and Molecular Biosciences
Berlin-Brandenburg School for Regenerative Therapies
Berlin Graduate School of Social Sciences
Berlin School of Mind and Brain
Materials Science in Mainz
International Graduate Centre for the Study of Culture
Graduate School of Systemic Neurosciences
Hannover Biomedical Research School
Bonn-Cologne Graduate School of Physics and Astronomy
Bonn Graduate School of Economics
Aachen Institute for Advanced Studies in Computational Engineering Science
Ruhr University Research School
Heidelberg Graduate School of Mathematical and Computational Methods for the Sciences
The Hartmut Hoffmann-Berling International Graduate School of Molecular and Cellular
Biology
Heidelberg Graduate School of Fundamental Physics
Berlin Mathematical School
Graduate School of Computational Engineering "Beyond Traditional Sciences"
Dresden International Graduate School for Biomedicine and Bioengineering
International Graduate School of Science and Engineering
Bayreuth International Graduate School of African Studies
Bielefeld Graduate School in History and Sociology
Bremen International Graduate School of Social Sciences
Global Change in the Marine Realm
Graduate School of Computer Science
Karlsruhe School of Optics and Photonics
Konstanz Research School "Chemical Biology"
Building with Molecules and Nano-Objects
Empirical and Quantitative Methods in the Economic and Social Sciences
Graduate School for Advanced Manufacturing Engineering
International Graduate School in Molecular Medicine Ulm
Graduate School for Computing in Medicine and Life Sciences
470

Fremragende klynger:
Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im
Breisgau
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Freie Universität Berlin
Freie Universität Berlin
Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-
Nürnberg
Georg-August-Universität Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt
am Main
Johann Wolfgang Goethe-Universität Frankfurt
am Main
Justus-Liebig-Universität Gießen
Ludwig-Maximilians-Universität München
Ludwig-Maximilians-Universität München
Ludwig-Maximilians-Universität München
Medizinische Hochschule Hannover
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule
Aachen
Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule
Aachen
Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule
Aachen
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Technische Universität Berlin
Technische Universität Darmstadt
Technische Universität Dresden
Technische Universität München
Technische Universität München
Universität Bielefeld
Universität Bremen
Universität des Saarlandes
Universität Hamburg
Universität Hannover
Universität Karlsruhe (Technische Hochschule)
Universität Konstanz
Universität Stuttgart
Universität zu Köln
Westfälische Wilhelms-Universität Münster
Centre for Biological Signalling Studies - from Analysis to Synthesis
Inflammation at Interfaces
The Future Ocean
CIN - Centre for Integrative Neuroscience
Topoi. The Formation and Transformation of Space and Knowledge in Ancient Civilizations
Languages of Emotion
Engineering of Advanced Materials - Hierarchical Structure Formation for Functional Devices
Microscopy at the Nanometer Range
NeuroCure: Towards a Better Outcome of Neurological Disorders
Formation of Normative Orders
Macromolecular Complexes
Cardio-Pulmonary System
Munich Center for Integrated Protein Science
Munich Centre for Advanced Photonics
Nanosystems Initiative Munich
From Regenerative Biology to Reconstructive Therapy
Mathematics: Foundations, Models, Applications
Tailor-Made Fuels from Biomass
Integrative Production Technology for High-Wage Countries
Ultra High-Speed Mobile Information and Communication
Asia and Europe in a Global Context: Shifting Asymmetries in Cultural Flows
Cellular Networks: From Analysis of Molecular Mechanisms to a Quantitative Understanding of
Complex Functions
Unifying Concepts in Catalysis
Smart Interfaces: Understanding and Designing Fluid Boundaries
From Cells to Tissues to Therapies: Engineering the Cellular Basis of Regeneration
Cognition for Technical Systems
Origin and Structure of the Universe - The Cluster of Excellence for Fundamental Physics
Cognitive Interaction Technology
The Ocean in the Earth System
Multimodal Computing and Interaction
Integrated Climate System Analysis and Prediction
Centre for Quantum Engineering and Space-Time Research
Center for Functional Nanostructures
Cultural Foundations of Social Integration
Simulation Technology
Cellular Stress Responses in Aging-Associated Diseases
Religion and Politics in Pre-Modern and Modern Cultures
Fremtidskonsepter:
Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im
Breisgau
Freie Universität Berlin
Georg-August-Universität Göttingen
Ludwig-Maximilians-Universität München
Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule
Aachen
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg
Technische Universität München
Universität Karlsruhe, (Technische
Hochschule)
Universität Konstanz
LMUexcellent : Working brains - Networking minds - Living knowledge
TUM. The Entrepreneurial University
A Concept for the Future of the University of Karlsruhe. The Foundation of the Karlsruhe Institute
of Technology (KIT)
471

Utgitt av:
Kunnskapsdepartementet
Departementenes servicesenter - 04/09 - XXX