Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Vi vil imidlertid understreke at vi på dette område en litt usikre på hvor gode og pålitelige
disse dataene om faglig utveksling er. Mistanken er at rapportering her generelt er for svak.
En indikasjon på at dataene er svake, er at data for internasjonal sampublisering går i stikk
motsatt retning (jfr. Kapittel 3.9.3).
Andelen internasjonalt samforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner er en indikator på
omfanget av internasjonalt forskningssamarbeid ved UH-institusjonene. Ved universitetene er noe
over halvparten av alle ISI-indekserte artiklene basert på internasjonalt samforfatterskap, mens de
tilsvarende andelene for de statlige vitenskapelige høyskolene ligger rundt 45 – 46 %.
1.4 Institusjonene og omverdenen
Bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA)
Den totale andelen oppdragsfinansiert virksomhet i UH-sektoren viser en betydelig økning fra
2004 til 2005, mens andelen har ligget noenlunde stabil i årene 2005-2007. Vi ser imidlertid
at NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 17,9 % til 21 % av statstilskuddet.
Universitetet i Tromsø kommer også godt ut med en økning fra 13,7 % i 2006 til
16 % i 2007. Universitetet i Oslo og UMB rapporterer en nedgang i oppdragsinntektene. Av
høyskolene er det spesielt høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig
økning, mens de andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang. I 2008 har
vi omdefinert tabellene og de statistiske enhetene og starter opp med ny tidsserie fra og med
2008, der både bidrags- og oppdragsinntekter spesifiseres.
Kommersialisering og TTOer
Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og
vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office – TTO – om disse. TTOene
skal arbeide med kommersialisering av forskning – en langsiktig og komplisert oppgave
som krever høy kompetanse på flere ulike områder. I TTO-enhetene trekkes grensene mellom
forskningen og markedet, og denne vanskelige mellomposisjonen kan være utsatt for kritikk
fra begge sider.
TTOene har etter hvert etablert seg og man begynner nå å se fruktene av deres arbeid. Når det
gjelder tilfanget av forretningsideer så gikk antallet kraftig ned rett etter lovendringen (kilde
NTNU) for så sakte, men sikkert øke. Den kraftige økningen fra 2006 til 2007 vitner om at
TTOenes rolle har fått større legitimitet og sett fra universitetenes ståsted så er de kommet for
å bli. Rasmussen, Sørheim og Widding (2007) konkluderer også med at virkemidlene for
kommersialisering, der TTOene spiller en sentral rolle, er viktige og gode tiltak (”på rett
vei”), men at det selvsagt er mange utfordringer man må håndtere, både på politisk og institusjonelt
plan i årene som kommer.
FORNY-programmet i regi av Norges forskningsråd er TTOenes vitkigste finansieringskilde.
Programmet er nå under evaluering og skal videreføres om enn på andre måter. De foreløpige
resultatene viser at FORNY-programmet ligger langt etter tilsvarende aktiviteter og satsinger i
andre land mht hva som kan og bør forventes når det gjelder kommersialisering av forskning.
I forbindelse med denne evalueringen vil også TTO-funksjonen ved universitetene gås
gjennom med tanke på en ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av dets aktiviteter.
22