Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

har skjedd viktige endringer i løpet av det siste tiåret: “especially changes in attitude and in
management structures to allow strategic planning in research.”(Fra Executive Summary, s.7).
Den siste kjemievalueringen indikerer derfor at UH-sektoren beveger seg i riktig retning på
ledelsesområdet. Innsatsen som har vært lagt ned både i å prøve ut nye ledelsesmodeller, og å
skolere faglige ledere bedre, synes å bære frukter.
NIFU STEP evaluerte i 2008 styrings- og ledelsesmodellen ved Det matematisk-naturvitenskapelige
fakultet ved Universitetet i Bergen (Frølich og Stensaker 2008). Rapporten påpeker
de samme positive trekkene som evalueringen av kjemifaget. Betydningen av strategisk
ledelse er i dag stor ved fakultetet, og tilfredsheten med de ansatte instituttlederne synes å
være stor blant alle grupper ansatte. Evalueringene av ikke bare kjemi, men alle de store MNdisiplinene
på slutten av 90-tallet, er på mange måter kimen til de positive endringene
fakultetet har gjennomgått på områdene styring, ledelse og strategi. Dagens styrings- og
ledelsesmodell ved fakultet er imidlertid ikke fri for forbedringsmuligheter. Dårlig informasjon
om beslutningsprosesser, og dermed mindre muligheter til å påvirke beslutningsprosessene,
trekkes frem som negativt.
Problemer med økende avstand mellom topp og bunn i organisasjonen, er også et av
hovedfunnene i Rokkansenterets evaluering av styrings- og ledelsesstrukturen ved NTNU
(Hope, Ringkjøb og Rykkja 2008). På den ene siden har NTNU styrket beslutningsdyktigheten
og effektiviteten ved å samle administrativ og faglig ledelse sentralt og på fakultetsnivå.
På den andre siden oppleves avstanden som vesentlig mellom de fortsatt valgte lederne på
instituttnivå og toppledelsen. De ansatte har enten ikke merket noen forandring, eller har
opplevd en forverring av mulighetene for medvirkning og innflytelse etter innføringen av ny
ledelsesmodell. Evalueringen konkluderer med at ledelsens interne legitimitet ved NTNU er
svekket. Derimot har ledelsens eksterne legitimitet blitt viktigere, bl.a. gjennom de eksterne
representantene i institusjonens styre. Det er en særlig viktig utfordring å forankre og formidle
i organisasjonen hvordan dagens styrings- og ledelsesmodell er tenkt å styrke den faglige
kvaliteten. Å lykkes med det vil være avgjørende for den interne legitimiteten.
3.5 Forskningssatsing
3.5.1 Universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Elitesatsinger i
forskning og innovasjon 16
I Norges forskningsråd sin indikatorrapport (2007, s. 157) er det laget en tekstboks som
beskriver ordningene med Sentre for fremragende forskning (SFFene - og evalueringen av
disse), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) samt ordningen med NCE – ”Norwegian
Centres of Expertise”. Denne gjengis i sin helhet i avsnittene under.
Sentre for fremragende forskning
Ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) ble lansert i St.meld. nr. 39 (1998–
1999) Forskning ved et tidsskille. Motivasjonen var å fremme langsiktig grunnforskning av
høy internasjonal kvalitet. Flere land introduserte omtrent samtidig lignende ordninger med
16 Dette delkapitlet baserer seg på Indikatorrapporten fra Norges forskningsråd: ”Det norske forsknings- og
innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2007 (s. 157).
87