Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

«Centres of Excellence». Forskningsrådet hadde ansvaret for utformingen av ordningen, og av
i alt 129 miljøer som søkte i 2002, fikk 13 status som SFF. Både universiteter, forskningsinstitutter
og næringslivet kan være vertsinstitusjon for sentrene som over ti år mottar 6–20
millioner i årlig støtte fra Norges forskningsråd. Med de nye sentrene fra 2006 innebærer dette
en samlet utgift på over 235 millioner kroner hvert år. Mot slutten av 2006 ble det blant i alt
98 søkere valgt ut åtte nye forskningssentre som også har fått statusen SFF.
Evaluering av Sentre for fremragende forskning
Mot slutten av 2006, etter tre og et halvt år, gjennomførte Forskningsrådet en planlagt midtveisevaluering
av de første tretten sentrene. Denne munnet ut i at samtlige skal beholde sin status
som SFF ut hele tiårsperioden til 2013. I evalueringen ble ni av tretten sentre bedømt som
eksepsjonelt gode, mens fire av sentrene skåret litt lavere, i hovedsak fordi de kunne organiseres
bedre. De sistnevnte ble gitt anbefalinger av den internasjonale evalueringskomiteen om
hvilke endringer og forbedringer de burde gjennomføre. Evalueringen la vekt på oppnådde
vitenskapelige resultater, forskningsplaner, organisering og ledelse ved sentrene. Generelt ble
sentrenes effekt på forskningsmiljøet de opererer i, fremhevet som meget positiv. Det ble lagt
vekt på vitenskapelig og strategisk fokusering, villighet og evne til å operere tverrvitenskapelig,
sterkt og dynamisk lederskap, evne til, på alle nivåer, å tiltrekke de internasjonalt beste
forskerne.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
Ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble foreslått i St.meld. nr. 20
(2004–2005) Vilje til forskning. I juni 2006 kunne Forskningsrådet presentere fjorten miljøer
som ble plukket ut, fra totalt 58 søkergrupper, for oppstart i 2007. SFI-konseptet har sitt
forbilde i de såkalte «Competence Centres» som flere land har etablert, blant annet Sverige.
SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært
samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene
skal bygges opp ved en vertsinstitusjon (lærested, forskningsinstitutt eller forskningstung
bedrift) som har markert seg innenfor de aktuelle områdene, i samarbeid med en bedriftspartner.
Ordningen skiller seg fra SFF-ordningen ved mer egenfinansiering og egeninnsats, og
ved at SFI-ordningen er mer næringsrettet. Forskningsrådet alene har en ramme på over 1
milliard for de åtte årene som de fjorten sentrene kan motta midler. I tillegg kommer finansieringen
fra vertsinstitusjonen og partneren på minst like mye. Bidrag fra bedriftspartnere skal
utgjøre minst 25 % av budsjettet.
Norwegian Centres of Expertise – NCE-programmet
Ordningen med NCE – «Norwegian Centres of Expertise» er forankret i et samarbeid mellom
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA – Selskapet for industrivekst SF. Programmets
samfunnsøkonomiske formål er formulert slik: ”NCE-programmet skal bidra til økt nasjonal
verdiskaping ved å utløse satsinger på næringsklynger med stort utviklingspotensial.” Man
støtter seg på klyngeteori der man peker på at geografisk nærhet er viktig for effektiv flyt av
kunnskap, spesielt taus kunnskap. I tillegg legger ordningen til grunn at disse næringsklyngene
bare kan oppstå fra lokalt næringsliv, men at programmet kan være en katalysator for videreutviklingen.
Som for SFF- og SFI-ordningene ønsker man at miljøer med mye FoU som allerede
er langt fremme på sine områder, skal få muligheten til å utvikle seg ytterligere for å hevde
seg internasjonalt. Ordningen bidrar med finansiell støtte med inntil 50 % av omsetningen og
7 millioner per år, og med kompetanse, verktøy og faglige kontakter.
88