Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Newsweek har utgitt en tredje internasjonal totalrangering som vurderer hvor globale og åpne
universitetene er. Rangeringen vurderer åpenhet og mangfold, samt utmerkelse i forskning.
Som mål på dette, bruker Newsweek i hovedsak relevante data fra rangeringene til SJTU og
THES.
I tillegg til totalrangeringene finnes det et uttall rangeringer som vurderer spesielle fagområder
eller kvaliteter på tvers av landegrensene. Disse har lengre tradisjon enn totalrangeringene.
Det finnes blant annet rangeringer av økonomi- og MBA-utdannelser, realfag, informatikk,
samfunnsfag og humaniora. Først ute var rangeringene av handelshøyskoler, og denne
typen rangeringer er blant de som er mest utviklet og utbredt. Hele fem publikasjoner utgir
slike rangeringer: Financial Times, Business Week, Forbes, Economist Intelligence Unit og
Wall Street Journal. Forskning viser at disse rangeringene har stor innvirkning på utviklingen
ved handelshøyskolene (Wedlin 2006). Dette kan gi en indikasjon på hvordan rangeringer
etter hvert kan påvirke også andre fagområder.
7.4.2 Hvordan er rangeringene konstruert?
Et fellestrekk med rangeringer er at de bruker indikatorer for å beskrive kvalitet i utdanningsinstitusjonen.
Det er imidlertid ikke enighet om hvilke indikatorer som best representerer
kvalitet. Usher og Savino (2006) har sammenliknet en rekke rangeringer fra hele verden, og
fant ikke en eneste indikator som var felles for alle rangeringene. Indikatorene som blir brukt
kan deles inn i seks ulike kategorier:
1. Indikatorer for inntakskvalitet
2. Indikatorer for læringsressurser
a. Finansielle og materielle ressurser
b. Personale
3. Indikatorer for læringsresultater
4. Indikatorer for outcome
5. Forskningsindikatorer
6. Omdømmeindikatorer
Valget av indikatorer og vektingen av dem har svært mye å si for det endelige resultatet. Rangeringer
gir dermed et subjektivt bilde av kvalitet i høyere utdanning, og gjenspeiler kun
kvalitet på avgrensete områder. Når vi skal forholde oss til rangeringer, må vi derfor vite hva
de inneholder og hvordan de er konstruert.
7.4.3 Resultater fra de internasjonale universitetsrangeringene i 2008
The Times Higher Education Supplement: World University Ranking
Rangeringen er først og fremst basert på omdømmeindikatorer. Akademikeres vurderinger av
de beste universitetene innen sitt fagområde teller 40 %, mens arbeidsgiveres vurdering av
hvilke universiteter de ønsker å rekruttere fra, teller 10 % I tillegg teller siteringer og forholdstall
student-lærer 20 % hver, og internasjonal orientering 10 %. Siden rangeringen først ble publisert i
2004 har det blitt foretatt en rekke justeringer i indikatorene og beregningsmetodene. Samtidig
238