Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

over 5.
En annen studie av teknologioverføringsenheter (Technology Transfer Offices – TTO) i
Europa utdyper dette bildet ytterligere og viser at næringslivsfinansierte forskningskontrakter
er veldig viktig del av en TTOs virksomhet (Se boks 5.6.7).
Boks 5.6.7: CEMI undersøkelsen av teknologioverføringsenheter (Technology Transfer Offices-TTO) ved
universiteter i Europa
CEMI studien ble adressert til TTOene ved alle universitetene i vest europeiske land som publiserte mer enn
200 vitenskapelige artikler i perioden 2004-2006. 211 av 355 aktuelle universiteter svarte på undersøkelsen.
Hovedfunnene var:
Økonomisk utvikling, og særlig lokal utvikling er vurdert som mer viktig for de fleste respondentene
enn ren inntektsgenering.
Næringslivsfinansierte forskningskontrakter er, for flesteparten av respondentene, like viktig, eller
enda viktigere enn lisensiering. Næringslivsfinansierte forskningskontrakter er det imidlertid ofte
dårlig statistikk på.
En gjennomsnittlig TTO i dette universet hadde 2,9 ansatte med en ph.d.-grad innenfor MNT-fag, 2,5
ansatte med fem års eller mer erfaring fra næringslivet, av totalt 10,8 ansatte.
Det er store forskjeller når det gjelder størrelsen på TTOene mellom de ulike europeiske landene. For
eksempel så har en gjennomsnittlig TTO i Østerrike åtte ganger så mange ansatte som en
gjennomsnittlig sveitsisk TTO per 1000 vitenskapelige publikasjoner..
Europeiske TTOer er unge: 60 % ble dannet de siste 10 årene.
29 % av TTOene som ble spurt mottar en del av lisensieringsinntekter eller næringslivsfinansierte
kontrakter.
TTOer fra Ireland, Storbritannia, Belgia, Sveits og Danmark produserer flere lisenser enn
gjennomsnittet i Europa.
TTOer fra Sverige, Nederland, finland, Sveits og Tyskland bidrar til flere nyetableringer enn det
europeiske gjennomsnittet.
TTOer fra Danmark, Spania, Sveits og Frankrike kan skilte med flere næringslivsfinansier forskning
enn det europeiske gjennomsnittet.
Resultatet fra kommersialiseringsaktiviteter er hovedsakelig blitt vurdert i forhold til antall
patenterbare oppfinnelser, antall spin-offs, og inntekter relater til slike aktiviteter. Dette
fokuset er i tiltakende grad blitt kritisert for å være for snevert (Langford et al., 2006; Litan et
al., 2007; Rasmussen, 2006; Sorensen and Chambers, 2008). Bare en underliggende del av
den nye kunnskapen som er utviklet ved universitetene er i et format som gjør at det kan bli
identifisert som innovasjoner/oppfinnelser. Av disse innovasjoner/oppfinnelser er ikke alle en
del av TTO-systemet, og langt mindre enn halvparten av dette resulterer i patentsøknader.
Bare noen av disse igjen blir lisensiert, og de fleste vil aldri generere større inntekter enn til å
dekke kostnadene i forbindelse med utviklingen. I følge AUTM undersøkelsen (AUTM,
2003) genererte bare 145 av 20 086 rapporterte lisenser mer enn USD 1 million I 2002.
TTOenes virke er, selv ved topp universiteter, i hovedsak basert på en eller få multimillion
dollar lisenser (Carlsson and Fridh, 2002). Dette stiller spørsmålstegn ved valg av indikatorer
og mål når det gjelder denne delen av universitetenes virke. Et snevert fokus på patenter,
lisenser og spin-offs, er ikke på linje med den øvrige misjonen til universitetene. Teknologioverføring
fra universiteter kan ta mange former, og et begrenset antall kvantitative indikatorer
er kun i stand til å fange opp deler av universitetenes kommersialiseringsarbeid.
192