Tilstandsrapport for hÃ¸yere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

More documents

Recommendations

Info

«Centres of Excellence». Forskningsrådet hadde ansvaret for utformingen av ordningen, og av i alt 129 miljøer som søkte i 2002, fikk 13 status som SFF. Både universiteter, forskningsinstitutter og næringslivet kan være vertsinstitusjon for sentrene som over ti år mottar 6–20 millioner i årlig støtte fra Norges forskningsråd. Med de nye sentrene fra 2006 innebærer dette en samlet utgift på over 235 millioner kroner hvert år. Mot slutten av 2006 ble det blant i alt 98 søkere valgt ut åtte nye forskningssentre som også har fått statusen SFF. Evaluering av Sentre for fremragende forskning Mot slutten av 2006, etter tre og et halvt år, gjennomførte Forskningsrådet en planlagt midtveisevaluering av de første tretten sentrene. Denne munnet ut i at samtlige skal beholde sin status som SFF ut hele tiårsperioden til 2013. I evalueringen ble ni av tretten sentre bedømt som eksepsjonelt gode, mens fire av sentrene skåret litt lavere, i hovedsak fordi de kunne organiseres bedre. De sistnevnte ble gitt anbefalinger av den internasjonale evalueringskomiteen om hvilke endringer og forbedringer de burde gjennomføre. Evalueringen la vekt på oppnådde vitenskapelige resultater, forskningsplaner, organisering og ledelse ved sentrene. Generelt ble sentrenes effekt på forskningsmiljøet de opererer i, fremhevet som meget positiv. Det ble lagt vekt på vitenskapelig og strategisk fokusering, villighet og evne til å operere tverrvitenskapelig, sterkt og dynamisk lederskap, evne til, på alle nivåer, å tiltrekke de internasjonalt beste forskerne. Sentre for forskningsdrevet innovasjon Ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble foreslått i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. I juni 2006 kunne Forskningsrådet presentere fjorten miljøer som ble plukket ut, fra totalt 58 søkergrupper, for oppstart i 2007. SFI-konseptet har sitt forbilde i de såkalte «Competence Centres» som flere land har etablert, blant annet Sverige. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene skal bygges opp ved en vertsinstitusjon (lærested, forskningsinstitutt eller forskningstung bedrift) som har markert seg innenfor de aktuelle områdene, i samarbeid med en bedriftspartner. Ordningen skiller seg fra SFF-ordningen ved mer egenfinansiering og egeninnsats, og ved at SFI-ordningen er mer næringsrettet. Forskningsrådet alene har en ramme på over 1 milliard for de åtte årene som de fjorten sentrene kan motta midler. I tillegg kommer finansieringen fra vertsinstitusjonen og partneren på minst like mye. Bidrag fra bedriftspartnere skal utgjøre minst 25 % av budsjettet. Norwegian Centres of Expertise – NCE-programmet Ordningen med NCE – «Norwegian Centres of Expertise» er forankret i et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA – Selskapet for industrivekst SF. Programmets samfunnsøkonomiske formål er formulert slik: ”NCE-programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping ved å utløse satsinger på næringsklynger med stort utviklingspotensial.” Man støtter seg på klyngeteori der man peker på at geografisk nærhet er viktig for effektiv flyt av kunnskap, spesielt taus kunnskap. I tillegg legger ordningen til grunn at disse næringsklyngene bare kan oppstå fra lokalt næringsliv, men at programmet kan være en katalysator for videreutviklingen. Som for SFF- og SFI-ordningene ønsker man at miljøer med mye FoU som allerede er langt fremme på sine områder, skal få muligheten til å utvikle seg ytterligere for å hevde seg internasjonalt. Ordningen bidrar med finansiell støtte med inntil 50 % av omsetningen og 7 millioner per år, og med kompetanse, verktøy og faglige kontakter. 88
Programmets første utlysning i 2006 resulterte i at seks regionale næringsklynger fikk status som NCE. Det har en varighet på ti år. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Bakgrunnen for at Forskningsrådet har etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er å finne i flere forhold, bl.a. klimaforliket fra 2008, og de gode erfaringene med SFF- og SFI-ordningene. Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. FME skal heve kvaliteten på norsk forskning, og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi er ett av målene for FME‟ene. Evaluering av liknende kompetansesentra i andre land har vist at utviklingen av høyt kvalifiserte medarbeidere med innsikt i brukernes problemstillinger er ett av de viktigste bidragene fra sentrene. FME-ordningen ble utlyst i mai 2008, og åtte sentre ble utpekt i februar 2009, hvorav seks er lokalisert i instituttsektoren og to i UH-sektoren. Tabell 3.5.1 gir en oversikt over vertsinstitusjon og navn på senter for SFF, SFI, NCE og FME. 89
Page 1:
Rapport Tilstandsrapport for høyer
Page 4 and 5:
Versjonshåndtering 1.1, 270409 Opp
Page 6 and 7:
Kilde til figurer og tabeller er Da
Page 8 and 9:
3. FORSKNING ......................
Page 10 and 11:
5.11 Universitetsmuseene ..........
Page 12 and 13:
Tabell- og figuroversikt Tabell 2.2
Page 14 and 15:
Tabell 3.11.4 Totale FoU-utgifter i
Page 17 and 18:
1. Sammendrag 1.1 Utdanning Utvikli
Page 19 and 20:
Kjønnsballansen i utdanningen Ande
Page 21 and 22:
1.3 Internasjonalisering 1.3.1 Stud
Page 23 and 24:
Immaterielle rettigheter Flere av d
Page 25 and 26:
2. Utdanning 2.1 Innledning I dette
Page 27 and 28:
såpass stor andel av studentene so
Page 29 and 30:
Tabell 2.2.4 Utvikling i antall stu
Page 31 and 32:
2.2.3 Utvikling i fagprofil Fremtid
Page 33 and 34:
etter innføringen av Kvalitetsrefo
Page 35 and 36:
Antall søknader til høyere utdann
Page 37 and 38: Fra 2005 til 2007 gikk opptakstalle
Page 39 and 40: Figur 2.3.1 Utvikling i andel ekste
Page 41 and 42: Tabell 2.3.8 Antall innvandrere 3 o
Page 43 and 44: deltidsstudenter eller studenter so
Page 45 and 46: Høyere grad Ved høyere grads stud
Page 47 and 48: Tabell 2.3.15 Ferdige kandidater (e
Page 49 and 50: Figur 2.3.4 Registrerte studenter o
Page 51 and 52: kole er den institusjonen der førs
Page 53 and 54: Arbeidsgruppen pekte videre på en
Page 55 and 56: diakonale høgskole og Dronning Mau
Page 57 and 58: Blant større fag, fag med over 3 0
Page 59 and 60: Tabell 2.5.1 Etterutdanning i regi
Page 61 and 62: arbeidsledigheten ned fra 8,1 til 3
Page 63 and 64: 2.7.2 Utvikling i antall studiepoen
Page 65 and 66: Det er vanskelig å isolere de ulik
Page 67 and 68: De største prosentvise økningene
Page 69 and 70: 3. Forskning 3.1 Innledning I dette
Page 71 and 72: 14 % til ca. 12 %). Vi finner også
Page 73 and 74: 3.2.2 De vitenskapelige høyskolene
Page 75 and 76: nalet ved universitetene og de vite
Page 77 and 78: Tabell 3.2.6 Andel kvinner ved de s
Page 79 and 80: ligger på 52 % blant høyskolelekt
Page 81 and 82: Andelen av førsteamanuenser i 2008
Page 83 and 84: Siden det er snakk om svært små t
Page 85 and 86: Blant de statlige høyskolene skill
Page 87: har skjedd viktige endringer i løp
Page 91 and 92: Figur 3.5.1 De ulike høyskolenes a
Page 93 and 94: Stipendiatene inngår aktivt i inst
Page 95 and 96: Figur 3.6.1 Doktorgrader 1980-2008
Page 97 and 98: Tabell 3.6.4 Doktorgrader 1990-2008
Page 99 and 100: Figur 3.6.5 Årsverk stipendiatstil
Page 101 and 102: høyere utdanningsinstitusjonene fi
Page 103 and 104: viser også på hvilke fagområder
Page 105 and 106: Tabell 3.7.2 Stipendiatstillinger f
Page 107 and 108: kjønnsfordelingen på fagområdeni
Page 109 and 110: Norge har en høyere veksttakt enn
Page 111 and 112: Tabell 3.9.2 Antall publikasjonspoe
Page 113 and 114: poeng. Dette utgjør bare 1,4 % av
Page 115 and 116: Figur 3.9.4 Fordeling på publikasj
Page 117 and 118: De tre forskningsutførende sektore
Page 119 and 120: Tabell 3.11.1 FoU-utgifter i univer
Page 121 and 122: Tabell 3.11.3 Totale FoU-utgifter i
Page 123 and 124: Tabell 3.11.6 Totale FoU-utgifter i
Page 125 and 126: Tabell 3.11.7a Statstilskudd, EU-mi
Page 127 and 128: Statstilskudd EU midler totalt 2007
Page 129 and 130: Notatside 129
Page 131 and 132: Tabell 3.11.8b Statstilskudd, NFR-m
Page 133 and 134: skoler som har store prosentvise en
Page 135 and 136: I spørsmål som omhandler forsknin
Page 137 and 138: grunnlag for en ”tohattet” iden
Page 139 and 140:
Forholdet mellom administrative, vi
Page 141 and 142:
Tabell 3.13.1 Antall publikasjonspo
Page 143 and 144:
Tabell 3.13.3 EU-tildeling (1000 kr
Page 145 and 146:
Figur 4.2.1 Prosent utreisende utve
Page 147 and 148:
Figur 4.2.2 Norske delstudenter i u
Page 149 and 150:
Utveksling innen ulike studieretnin
Page 151 and 152:
Tabell 4.2.2 Oversikt over innreise
Page 153 and 154:
Utvekslingsstudenter samlet ved uli
Page 155 and 156:
De integrerte læreplanene og krave
Page 157 and 158:
Figur4.3.1 Norske gradsstudenter i
Page 159 and 160:
Andelen utlendinger har vært jevnt
Page 161 and 162:
Tabell 4.3.3 Utenlandske studenter
Page 163 and 164:
Tabell 4.4.2 Innreisende faglig ans
Page 165 and 166:
Tabell 4.4.8 Utveksling av faglig a
Page 167 and 168:
5. Institusjonene og omverdenen 5.1
Page 169 and 170:
Tabell 5.3.1 viser at de statlige h
Page 171 and 172:
Tabell 5.3.4 Inntekter til bidrags-
Page 173 and 174:
Tabell 5.3.6 Driftsinntekter, BOA u
Page 175 and 176:
enkelte institusjon og i TTO-ene. E
Page 177 and 178:
Figur 5.4.2 Forskningsbaserte forre
Page 179 and 180:
Trøndelag og Ålesund). NTNU har r
Page 181 and 182:
ingen som en passiv respons på lov
Page 183 and 184:
Universitetet i Tromsø I Tromsø h
Page 185 and 186:
For det tredje er FoU-virksomheten
Page 187 and 188:
Boks 5.6.1: Massachusetts Institute
Page 189 and 190:
Tabell 5.6.3 Empirisk studie som in
Page 191 and 192:
nyetableringer varierer betydelig.
Page 193 and 194:
5.6.3 Resultatene i Norge sammenlik
Page 195 and 196:
Dette forutsetter at innovatørene
Page 197 and 198:
UiT har også en juriststilling som
Page 199 and 200:
kapasitet, bruker utredningsressurs
Page 201 and 202:
esse kan også omfatte infrastruktu
Page 203 and 204:
Åtte institusjoner har ikke aksjer
Page 205 and 206:
5.11 Universitetsmuseene 5.11.1 Inn
Page 207 and 208:
nedgang i andel av samlingene som e
Page 209 and 210:
til å bringe sine resultater noen
Page 211 and 212:
ansvar for å føre tilsyn med den
Page 213 and 214:
De statlige institusjonene rapporte
Page 215 and 216:
For de statlige høyskolene ligger
Page 217 and 218:
foreløpige tallene som er levert t
Page 219 and 220:
gjennomføring av budsjettene i sam
Page 221 and 222:
omtale av vesentlige avvik mellom p
Page 223 and 224:
tilgang på velkvalifiserte arbeids
Page 225 and 226:
systemet var under press både inne
Page 227 and 228:
7.3 Internasjonale utviklingstrekk
Page 229 and 230:
Sammenslåingen i universitetssekto
Page 231 and 232:
7.3.3 Tyskland Fremdyrking av elite
Page 233 and 234:
styring. Her er nå ansvaret i mye
Page 235 and 236:
Sørge for at mulighetene ved høye
Page 237 and 238:
målene en har for høyere utdannin
Page 239 and 240:
skifter panelene som foretar fagfel
Page 241 and 242:
Tabell 7.4.2 Jiao Tong University S
Page 243 and 244:
Legger til rette for sammenligner m
Page 245 and 246:
antakelser om sektorens videre utvi
Page 247 and 248:
3. High performance computation ser
Page 249 and 250:
Hvor godt klarer norske utdannings-
Page 251 and 252:
Figur 7.6.2 Fremtidig utvikling i a
Page 253 and 254:
Figur 7.6.4 Fremtidig geografisk fo
Page 255 and 256:
Nye typer konvergensteknologier På
Page 257 and 258:
forsknings- og konsulentselskap ute
Page 259 and 260:
Frølich, N. og Stensaker, B. (2008
Page 261 and 262:
O'Shea, R. P., Allen, T. J., Cheval
Page 263:
Zhao, F. (2004): Commercialization
Page 266 and 267:
Tabell V-3.2a Andel ansatte kvinner
Page 268 and 269:
Vedlegg 0 Sektormål, virksomhetsm
Page 270 and 271:
Statlige høyskoler Sektormål 1 H
Page 272 and 273:
Vitenskapelige høyskoler Sektormå
Page 274 and 275:
Sektormål 3 Omverdenen Universitet
Page 276 and 277:
Statlige høyskoler Sektormål 3 H
Page 278 and 279:
Vitenskapelige høyskoler Sektormå
Page 280 and 281:
Sektormål 5 Universitetsmuseene Se
Page 282 and 283:
Private vitenskapelige høyskoler (
Page 284 and 285:
Tabell V-2.1ff Nye studietilbud ved
Page 286 and 287:
Høgskolen i Finnmark Oppstart Godk
Page 288 and 289:
Høgskolen i Lillehammer Oppstart G
Page 290 and 291:
Høgskolen i Oslo Oppstart Godkjent
Page 292 and 293:
Høgskolen i Volda Oppstart Godkjen
Page 294 and 295:
Tabell V-2.2ff Avviklede studietilb
Page 296 and 297:
Høgskolen i Hedmark Studiepoeng St
Page 298 and 299:
Høgskolen i Oslo Studiepoeng Studi
Page 300 and 301:
Høgskolen i Sogn og Fjordane Studi
Page 302 and 303:
Tabell V-2.3ff Nye studietilbud ved
Page 304 and 305:
Universitetet i Stavanger Nivåkode
Page 306 and 307:
Universitetet i Tromsø Studiepoeng
Page 308 and 309:
Tabell V-2.11f Nye studietilbud ved
Page 310 and 311:
Tabell V-2.14 Bachelor, aggregerte
Page 312 and 313:
Tabell V-2.16 Søknader Lavere niv
Page 314 and 315:
2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007
Page 316 and 317:
Lavere nivå Høyere nivå Integrer
Page 318 and 319:
Tabell V-2.19 Registrerte studenter
Page 320 and 321:
Tabell V-2.20 Innvandrere i høyere
Page 322 and 323:
Tabell V-2.22 Innvandrere i høyere
Page 324 and 325:
Tabell V-2.24 Ferdig uteksaminerte
Page 326 and 327:
Tabell V-2.25 Ferdige kandidater (e
Page 328 and 329:
Tabell V-2.28 Nye studiepoeng (egen
Page 330 and 331:
Tabell V-2.29 Nye studiepoeng per r
Page 332 and 333:
Tabell V-2.31 Strykprosent Lavere n
Page 334 and 335:
Tabell V-2.33 Karaktersnitt for fø
Page 336 and 337:
Tabell V-2.35 Studenter per undervi
Page 338 and 339:
Tabell V-2.36 Gjennomføringsgrad i
Page 340 and 341:
Tabell V-2.37 Karakterfordeling all
Page 342 and 343:
Tabell V-2.39 Karakterfordeling all
Page 344 and 345:
Tabell V-2.40 Utvikling i antall be
Page 346 and 347:
Tabell V-2.41 Ferdige kandidater MN
Page 348 and 349:
Tabell V-2.44 Aldersmedian 2005 200
Page 350 and 351:
Vedlegg 3 Forskning 350
Page 352 and 353:
Universitetet i Agder 2005 2006 200
Page 354 and 355:
Norges handelshøgskole 2005 2006 2
Page 356 and 357:
Høgskolen i Bodø 2005 2006 2007 2
Page 358 and 359:
Høgskolen i Lillehammer 2005 2006
Page 360 and 361:
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2005
Page 362 and 363:
Høgskolen i Østfold 2005 2006 200
Page 364 and 365:
Tabell V-3.1e Stillinger ved de Pri
Page 366 and 367:
Betanien diakonale høgskole 2005 2
Page 368 and 369:
Lovisenberg diakonale høgskole 200
Page 370 and 371:
Høgskolen i Bergen Antall 2005 200
Page 372 and 373:
Høgskolen i Hedmark Antall 2005 20
Page 374 and 375:
Høgskolen i Oslo Antall 2005 2006
Page 376 and 377:
Høgskolen i Volda 2005 2006 2007 2
Page 378 and 379:
Universitetet for miljø- og biovit
Page 380 and 381:
Tabell V-3.2c Andel ansatte kvinner
Page 382 and 383:
Kunsthøgskolen i Oslo 2005 2006 20
Page 384 and 385:
Bergen Arkitekt Skole 2005 2006 200
Page 386 and 387:
Høgskulen landbruk og bygdenæring
Page 388 and 389:
Rudolf Steinerhøyskolen 2005 2006
Page 390 and 391:
Høgskolen i Tromsø 2005 2006 2007
Page 392 and 393:
Handelshøyskolen BI 2005 2006 2007
Page 394 and 395:
Forskerutdanning på institusjonsni
Page 396 and 397:
Universitetet i Agder 2005 2006 200
Page 398 and 399:
Universitetet i Oslo 2005 2006 2007
Page 400 and 401:
Universitetet i Tromsø 2005 2006 2
Page 402 and 403:
Norges idrettshøgskole 2005 2006 2
Page 404 and 405:
Høgskolen i Molde 2005 2006 2007 2
Page 406 and 407:
Tabell V-3.8 Årsverk i stipendiats
Page 408 and 409:
Tabell V-3.10 Gjennomstrømning -
Page 410 and 411:
Tabell V-3.12 Gjennomstrømning - A
Page 412 and 413:
Tabell V-3.14 Fordeling av nye stip
Page 414 and 415:
Tabell V-3.16 Doktorgrader ved Univ
Page 416 and 417:
Tabell V-3.18 Doktorgrader ved Univ
Page 418 and 419:
FoU-utgifter og finansiering Tabell
Page 420 and 421:
UMB Totalt Grunnbudsjett fin. liv k
Page 422 and 423:
Publisering Tabell V-3.27ff Oversik
Page 424 and 425:
2006 Publikasjonspoeng Endring poen
Page 426 and 427:
Tabell V-3.28 Andel av forfatterand
Page 428 and 429:
Tabell V-3.30 Forfatterandeler - ut
Page 430 and 431:
Tabell V-4.1 Utreisende utvekslings
Page 432 and 433:
Tabell V-4.3 Innreisende utveksling
Page 434 and 435:
Tabell V-4.8 Prosent innreisende st
Page 436 and 437:
Tabell V-4.12 Utvekslingsfaktor av
Page 438 and 439:
Høgskolen i Nesna Utvekslingsstude
Page 440 and 441:
Tabell V-4.15ff Utvekslingsfaktor i
Page 442 and 443:
Tabell V-4.17 Utvekslingsfaktor og
Page 444 and 445:
Tabell V-4.20 Prosent utenlandske s
Page 446 and 447:
Vedlegg 5 Institusjonene og omverde
Page 448 and 449:
Bokført med Samlet pålydende stat
Page 450 and 451:
Høgskolen i Lillehammer Emne Studi
Page 452 and 453:
Emne Studieprogramtilknytning Studi
Page 454 and 455:
Universitetet i Oslo Emne Avlagte s
Page 456 and 457:
Tabell V-6-1 Styre- og ledelsesmode
Page 458 and 459:
Tabell V-6.2b Sykefravær i prosent
Page 460 and 461:
Tabell V-6.3 Statstilskudd 2006 200
Page 462 and 463:
Tabell V-6.5 Lønnskostnader 2007 2
Page 464 and 465:
Tabell V-6.7 Avregning, resultat op
Page 466 and 467:
Tabell V-6.9 Virksomhetskapital 200
Page 468 and 469:
Tabell V-6.13 Spesifisering av avse
Page 470 and 471:
Tabell V-7.1 Oversikt over institus
Page 474:
Utgitt av: Kunnskapsdepartementet D
show all

Tilstandsrapport for hÃ¸yere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?