Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

grunnlag for en ”tohattet” identitet og multiple lojalitetsbånd blant administrativt personale, et
fenomen som har blitt identifisert i andre typer administrative flernivåsystem (Egeberg 2006).
Når lærestedene nå i stadig større grad har gått inn for enhetlig ledelse og administrativt
personale er under instituttleders instruksjonsmyndighet, styrkes trolig den horisontale
forbindelseslinjen i organisasjonen, mens den vertikale svekkes. I så fall utvikler administrasjonen
seg til et flernivåsystem med klare skiller nivåene imellom, det vil si at de ulike
organisasjonsnivåene styrkes. Det er mye som taler for at veksten i instituttadministrasjonen
henger sammen med organisatoriske endringer.
I tillegg til de dokumenterte kvantitative endringene er det ifølge NIFU STEP forskerne all
grunn til å tro at perioden har betydd store kvalitative endringer for administrasjonens rolle
ved universitetene. Gitt den interessen som har vært knyttet til styrings-, organisasjons- og
ledelsesspørsmål i Kvalitetsreformens epoke er det bemerkelsesverdig at oppmerksomheten
mot administrative spørsmål har vært så vidt liten. Både dette forholdet og oppmerksomheten
som er i ferd med å vise seg internasjonalt burde tilsi et behov for systematisk innsikt i
administrasjonens arbeidsoppgaver, organisering, kompetanse og kapasitet. Faktum er at det
nå er en betydelig administrativ stab med høye formelle kvalifikasjoner som innehar et anselig
sett av stillinger ved landets universiteter og høyskoler. Man med andre ord sterkere konturer
av en administrativ profesjon.
3.13 Oppsummering - forskning
Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil
Institusjonenes kompetanseprofil sier noe om forutsetningene og mulighetene til å drive
forskning og FOU-arbeid. Dette er en betraktning en bør ha i mente når man diskuterer
forskning og FOU-relaterte saker med institusjonene i forbindelse med etatsstyringen. Figur
3.13.1 viser kompetanseprofilen blant de faglig ansatte i den statlige og private høyere
utdanningssektoren i 2008. Her fremgår det at det er stor variasjon mellom de statlige og
private høyskolene på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høyskolene på den
andre siden. Den statlige og private høyskolesektoren – har fremdeles en langt svakere
akademisk kompetanseprofil enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene – til tross for
NOKUTs krav om at 20 % av personalet som underviser på bachelornivå og 50 % på
masternivå skal ha førstestillingskompetanse eller høyere.
137