Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

til å bringe sine resultater noen skritt nærmere utnyttelse. Myndighetene forventer imidlertid
ikke at kommersialiseringen skal være en viktig inntektskilde for institusjonene.
FORNY-programmet er under evaluering og skal videreføres om enn på andre måter. De
foreløpige resultatene viser at FORNY-programmet ligger langt etter tilsvarende aktiviteter og
satsinger i andre land mht hva som kan og bør forventes når det gjelder kommersialisering av
forskning. I forbindelse med denne evalueringen vil også TTO-funksjonen ved universitetene
gås gjennom med tanke på en ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av dets aktiviteter.
Både antall, størrelse og innhold i denne funksjonen er gjenstand for vurdering. Som også
både Indikatorrapporten 2008 og de foreløpige resultatene av evalueringen av FORNYprogrammet
er inne på, er det noen sentrale spørsmål for den videre utviklingen av dette feltet
som bør trekkes frem. Disse kan for eksempel være: Hva slags rutiner har universitetene for
innmelding av ideer fra forskerne? Hvilke muligheter gir departementale retningslinjer
lærestedene til å bygge opp TTO-enheter med egne midler? Hvordan avgjøres eierskap når
flere finansieringskilder er inne i bildet? Hva skal gjøres med ideer som ikke er patenterbare?
Hverken myndigheter eller universitetsledelse kan fritas for ansvaret for slike spørsmål ved at
TTO-funksjonen legges til et eksternt aksjeselskap. Bør det være en TTO pr universitet, eller
er det mer fornuftig å etablere enheter med større nedslagsfelt, kanskje også med spesialisering
og arbeidsdeling?
Immaterielle rettigheter
Flere av disse spørsmålene peker også på hvor viktig det er at institusjonene utvikler en
effektiv strategi for håndtering av immaterielle rettigheter (IR). Som det fremgår i denne
rapporten er institusjonene godt i gang med dette arbeidet. UiO har her kommet lengst, og de
fleste universiteter har utviklet og vedtatt sine respektive strategier. Blant høyskolene er dette
bilde atskillig mer variert. Noen er gode på dette, mens andre ikke har hatt fokus på dette i
nevneverdig grad.
Eierskap i selskaper
KD og underliggende institusjoner forvalter eierinteresser i 94 selskaper. Av disse har 30
dominerende statlig kontroll. Eierinteressene fordeler seg på 50 eierposter på høyskolene, 46
på universitetene og tre på vitenskapelige høyskoler, i tillegg til fem på KD. Universitetene
har flest større eierposter og har dominerende innflytelse i 18 av selskapene. I 37 av selskapene
er statlig eierandel på 10 % eller mindre, og i 13 selskaper eier staten under 1 %.
Universitetsmuseene
Når det gjelder universitetsmuseene har det bl.a. fra Riksrevisjonen vært påpekt utilstrekkelige
sikrings- og bevaringsforhold ved universitetsmuseene. Som en oppfølging har Kunnskapsdepartementet
i samarbeid med universitetene og universitetsmuseene innført mål- og resultatindikatorer
for bevarings-, sikrings- og digitaliseringsarbeidet. Universitetsmuseene har utarbeidet
en felles metode for registrering av samlingene ved universitetsmuseene. Metoden sammen
med rapportering på mål og resultatindikatorer skal gjøre departementet og universitetene
bedre i stand til å styre museene og sette gode mål.
Det gjennomgående trekket ved rapporteringen er at det er stor variasjon mellom det som ble
rapportert inn for 2006 og det som ble rapportert inn for 2007. For noen av institusjonene
viser tallene i denne perioden en dramatisk nedgang i andel av samlingene som har tilfredsstil-
209