Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Testene som rettes mot studenter som er i siste semester av sin Bachelor utdanning, vil først
utføres i vårsemesteret 2011 (2 – 3 måneder før det respektive lands typiske eksamensperiode).
Dersom AHELO vil vise seg å være gjennomførbar – og blir et nyttig instrument i forhold til
å måle læringsutbytte i høyere utdanning, så vil dette i kombinasjon med EUs klassifikasjonsprosjekt
kunne gi både myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner nyttig informasjon og
kunnskap, samt policy input for en videre utvikling av UH-sektoren.
7.5 Om langsiktig politikkutvikling og risikostyring i UH-sektoren
”Everything that can be invented has been invented”
C.H. Duell, US Patent Office, som samtidig foreslo å nedlegge patentkontoret i 1899.
Sitatet over viser hvor viktig det er ikke å tenke kortsiktig og endimensjonalt. I ettertid vet vi
at å følge et slikt råd hadde vært høyrisikosport. Skal man gjennomføre en god risikoanalyse
på et område, eller som her, en sektor, er det viktig å forsøke å forestille seg hvordan feltet
eller sektoren kan utvikle seg på lang sikt. Hvor lang sikt er avhengig av temaets egenart og
ambisjonen man har med risikovurderingene. Uansett bør det være en ambisjon å forsøke å
forestille seg hvordan sektoren kan utvikle seg i en 15 – 20 års periode. Over har vi gått
gjennom en del utviklingstrekk som vi ser konturene av i dag. I forlengelsen av dette vil vi
også peke på betydningen av å vurdere mulige utviklingsretninger for sektoren, der også
sentrale usikkerheter er tatt hensyn til. Dette krever metodisk nytenkning, som går utover
tradisjonelle fremskrivninger og rene trendanalyser. Dette er også noe som får tiltakende oppmerksomhet
internasjonalt, ikke minst i EU-systemet, men også i USA og andre deler av verden.
The European Environmental Agency samarbeider for eksempel med Rand Corporation i
USA om en revisjon av både modeller, teknikker og metoder for fremtidsanalyser. I EU ellers
har vi både Institute of Technology and Prospective Studies IPTS, og andre organer som
utreder fremtidig politikk og mulighetsområder på sentrale sektorområder i Europa ved hjelp
av scenarier og technology foresight. I tillegg til OECD International Futures Program har
OECD ved Center for Educational Research (CERI) nylig avsluttet prosjektene ”The Futures
of Universities” og ”Higher Education 2030”.
En sekkebetegnelse på disse nye tilnærmingene er foresight, eller på fransk, la prospective. I
Norden benyttes begrepene fremtidsstudier eller såkalt fremsyn. Hovedkjennetegnet ved slike
tilnærminger er at man ikke er ute etter å male frem den eneste mest sannsynlige fremtiden,
men utvikle modeller for ulike utfall av betydningsfulle usikkerheter i det feltet som analyseres.
Det appelleres også til å tenke kreativt med en erklært ambisjon om å være nytenkende.
Ved Cabinet Office i Storbritannia kjører man regelmessig slike analyser på betydningsfulle
politikk- og sektorområder (Mulgan 2000, Øverland 2001).
Politikkutvikling er på mange måter en kunst. Langsiktighet, originalitet, kreativitet, og en
viss realisme er alle egenskaper en suksessrik og tillitsvekkende politisk strategi må besitte.
Evnen til å tenke langsiktig gjennom såkalte foresightanalyser krever både metodisk innsikt
og prosessuell erfaring, og ikke minst en ”Fingerspitzgefühl” på grensen til kunstnerisk
sensibilitet. I tillegg må faglige perspektiver eltes og knas slik at de ikke reproduserer det vi
allerede vet, og det vi allerede har bestemt. Dette er også krav som etter hvert settes til
politikkutvikling innen universitets- og høyskolesektoren. En viktig utfordring er selvsagt
utarbeidelsen av et kvalifisert kunnskapsgrunnlag som dokumenterer hvordan sektoren har
utviklet seg over tid. En annen utfordring er på basis av dette å utarbeide kvalifiserte
244