Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

styring. Her er nå ansvaret i mye større grad overført til institusjonene selv. Videre skal
styrene bli mindre, og den eksterne styrerepresentasjonen styrkes vesentlig. Regjeringen har
videre lovet å øke sektorens offentlige finansiering med 40 % innen 2012. De friske midlene
skal kanaliseres gjennom forskningsrådene. Grunnbevilgningen vil dermed synke markant i
forhold til konkurranseutsatt finansiering. Tanken er at den økte autonomien og styrket
finansiering gjennom konkurransearenaer sammen skal lede til større fokus på eksellens i
sektoren.
De kritiske røstene til lovendringen har vært mange. Motstanderne frykter bl.a. at rektorene
skal få for mye makt, og at ytre økonomisk og politisk press skal svekke den akademiske
friheten.
Klassifisering av universiteter
Det franske departementet, og evalueringsorganet for høyere utdanning og forskning arbeider
sammen om en typologi for landets universiteter. Hensikten er både å hjelpe institusjonene til
å posisjonere seg i forhold til hverandre, og å utvikle resultat- og ytelsesanalyser. Institusjonene
karakteriseres via en multidimensjonal tilnærming. Metoden benytter de fire aksene studenter,
grader/studieprogrammer, menneskelige ressurser og forskning. Institusjonene plasseres så
relativt til hverandre i et todimensjonalt diagram, ut fra karakteristika på disse fire aksene. Jo
nærmere de ligger hverandre i diagrammet, jo likere er de. Diagrammet gir derfor mulighet til
å gruppere i klynger av beslektede institusjoner. Resultater på bestemte indikatorer, for
eksempel suksessrate for bachelorstudenter, kan projiseres inn i samme diagram. Metoden vil
kunne ha overføringsverdi til andre europeiske land, men det må undersøkes nærmere.
7.3.5 Oppsummering
Det er nå en kjennsgjerning at de fleste europeiske land merker presset om å etablere eliteuniversiteter.
Betegnelsen ”eliteuniversitet” blir ofte benyttet i omtale av institusjoner som skårer
aller høyest på internasjonale rangeringer, særlig for forskning.
Tradisjonelle universiteter reorganiseres, og det etableres nye enheter som får tilført ekstra
ressurser slik at de rykker opp til et høyere nivå enn de andre. Det må imidlertid ikke oppfattes
som en "amerikanisering" av det europeiske universitetssystemet: Mesteparten av finansieringen
er fortsatt statlig, og andelen oppdragsforskning er begrenset. De kan ikke konkurrere med
amerikanerne om lønninger, og frister heller med nye fasiliteter og langsiktig finansiering.
Et annet sentralt trekk er stimulering til samarbeid, konsortier og fusjoner. Konkurransen om
de beste forskerne, studentene og oppmerksomhet fra næringslivet, har ført til nye allianser og
samarbeidsmønstre for å nå sin posisjon i det regionale, nasjonale og globale høyere
utdannings- og forskningsmarkedet. Et typisk eksempel på dette er den tyske satsingen på
forskerskoler, fremragende klynger og fremtidsrettet toppforskning ved utvalgte universiteter.
7.3.6 OECDs anbefalinger i ”Tertiary Education for the Knowledge society”
OECD satte i 2004 i gang et omfattende arbeid med henblikk på en internasjonal gjennomgang
av medlemslandenes høyere utdanningspolitikk. I tillegg til denne overordnede
rapporten inkluderer arbeidet 24 nasjonale rapporter, 14 rapporter fra eksterne evalueringsteam
og en rekke forskningsrapporter. Dette arbeidet er den mest omfattende analyse som er
gjort av høyere utdanningspolitikk. Rapporten tar for seg 24 av medlemslandene i OECD.
233