Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

2.2.3 Utvikling i fagprofil
Fremtidig behov
SSBs fremskrivinger (Bjørnstad, Fredriksen, Gjelsvik, Stølen 2008) av etterspørselen etter
arbeidskraft viser at det blir behov for flere med både kort og lang universitets- og høyskoleutdanning
i 2025. Behovet øker stort sett for arbeidskraft innen alle utdanningsgrupper med
lavere universitets- eller høyskolegrad, med en særlig stor økning i behovet for folk som har
økonomi- og administrasjonsutdanning. Etterspørselen øker også klart for lærere, helsearbeidere
og realfagutdannede. Antall sysselsatte med utdannelse innenfor gruppen ”andre realfag”
vil fortsatt øke sterkt og blir den største blant de med høy universitetsutdanning i løpet av
noen få år. Også samfunnsfagutdannede og jurister vil bli mer etterspurt, særlig i offentlig
sektor.
SSB har gjort særskilte fremskrivninger for behovet for helseutdannede og lærerutdannede
gjennom analyseverktøyene Helsemod og Lærermod. Fremskrivningene viser at det kan bli et
underskudd på 18 000 helsearbeidere i 2025 og 13 000-16 000 lærere i 2020 dersom rekrutteringen
til yrkene ikke økes vesentlig.
Dimensjonering av høyere utdanning
Innføringen av Kvalitetsreformen innebar endring i dimensjoneringspolitikken for høyere
utdanning. På 1990-tallet fastsatte departementet måltall for studenter og kandidater for alle
de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. Etter Kvalitetsreformen har institusjonene fått
stor frihet til selv å dimensjonere sine studietilbud innenfor en samlet budsjettramme, ut fra en
tankegang om at de må være omstillingsdyktige i forhold til endringer i samfunnet og etterspørsel
fra studenter og samfunnsliv. Det er i dag samspillet mellom institusjonenes tilbud og
studentenes etterspørsel som først og fremst styrer dimensjoneringen av høyere utdanning i
Norge. Fører dette til at det utdannes rett type kompetanse i forhold til samfunnets behov?
Utvikling i antall registrerte studenter
Figur 2.2.3 viser utvikling i antall studenter fordelt på fagområde fra 1995 til 2007. De fleste
fagområdene hadde betydelig økning i antall studenter fra 1991 til 1995. Siden 1995 er det
særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som har økt. Det har
vært en økning på om lag 19 000 studenter på disse fagområdene, dvs. en økning på 75 %.
Ernæring har hatt den høyeste prosentvise økningen, på over 600 %. Også medisin, helsefag,
idrettsfag, odontologi, sykepleier og vernepleier har økt mer enn gjennomsittet.
Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte med 50 % fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte med 11,6 % i
perioden. Av disse har utvikling og miljø hatt klart størst vekst, fra 22 studenter i 1996 til over
800 i 2007. Antall studenter på samfunnsvitenskapelige fag og journalistutdanning har økt
med henholdsvis 90 % og 55 %, mens studenter på juridiske fag har gått noe ned.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte med 21 % fra
1995 til 2002, men har siden gått ned. Tallet på studenter har gått opp både på ingeniørutdanning
og sivilingeniørutdanning hele perioden, men det har gått noe ned på matematisk-naturvitenskapelige
fag. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har holdt seg
relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, med en økning i
studenttallet på nærmere 40 %. Studenter på allmennlærerutdanningen har derimot gått ned.
31