Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Andel av samlingene som hadde tilfredsstillende fysiske betingelser i 2006 varierte fra 60 %
til 90 % Tallet for 2007 var 31 %, også en klar nedgang. En forklaring på nedgangen kan være
at de geologiske samlingene som ikke har vært prioriterte ikke var medregnet i 2006, men var
ikke inkludert i 2007. Tilsvarende viste andel av samlingene som var digitaliserte en variasjon
fra 12 % til 77 % i 2006, mens 51 % var oppgitt å være digitalisert i 2007. I 2008 er andelen
digitalisert økt fra 51 % i 2007 til 69,6 % i 2008, mens andelen som er sikret forsvarlig er økt
fra 46 % til 51 % i samme periode.
5.12 Oppsummering – institusjonene og omverdenen
Bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA)
Den totale andelen oppdragsfinansiert virksomhet i UH-sektoren viser en betydelig økning fra
2004 til 2005, mens andelen har ligget noenlunde stabil i årene 2005-2007. Vi ser imidlertid at
NTNU kan fremvise en betraktelig økning fra 2006 til 2007, fra 17,9 til 21 % av statstilskuddet.
Universitetet i Tromsø kommer også godt ut med en økning fra 13,7 % i 2006 til 16 % i 2007.
Universitetet i Oslo og UMB rapporterer en nedgang i oppdragsinntektene. Av høyskolene er
det spesielt høyskolene i Buskerud og Hedmark som markerer en betraktelig økning, mens de
andre ligger på nærmest på status quo eller har en liten nedgang. I 2008 har vi omdefinert
tabellene og de statistiske enhetene og starter opp med ny tidsserie fra og med 2008, der både
bidrags- og oppdragsinntekter spesifiseres.
Kommersialisering og TTOer
Ved seks av de syv norske universitetene er det nå etablert teknologioverføringsenheter, og
vanligvis brukes det engelske begrepet Technology Transfer Office – TTO – om disse. TTOene
skal arbeide med kommersialisering av forskning – en langsiktig og komplisert oppgave
som krever høy kompetanse på flere ulike områder. I TTO-enhetene trekkes grensene mellom
forskningen og markedet, og denne vanskelige mellomposisjonen kan være utsatt for kritikk
fra begge sider.
TTOene har etter hvert etablert seg og man begynner nå å se fruktene av deres arbeid. Når det
gjelder tilfanget av forretningsideer så gikk antallet kraftig ned rett etter lovendringen (kilde
NTNU) for så sakte, men sikkert øke. Den kraftige økningen fra 2006 til 2007 vitner om at
TTOenes rolle har fått større legitimitet og sett fra universitetenes ståsted så er de kommet for
å bli. Rasmussen, Sørheim og Widding (2007) konkluderer også med at virkemidlene for
kommersialisering, der TTOene spiller en sentral rolle, er viktige og gode tiltak (”på rett vei”),
men at det selvsagt er mange utfordringer man må håndtere, både på politisk og institusjonelt
plan i årene som kommer.
På tross av at de ofte har beskjeden størrelse, er TTO-ene omdiskuterte i en del land. Noen ser
på dem som et tegn på at universitetene beveger seg for langt mot å tjene penger og å tjene
særinteresser snarere enn allmennheten. Andre mener at de er et fordyrende og forsinkende
mellomledd, og at forskerne selv er best egnet til å skape nytteverdi gjennom direkte kontakt
med bedrifter og andre brukere. Samtidig er det klart at myndighetene oftest forventer av
universitetene at de legger til rette for at forskningen kan tas i bruk, f.eks. ved å patentbeskytte
der det er nødvendig. Det er også åpenbart at noen av ideene som kommer ut av universitetene
– selv om de kan være aldri så interessante – ikke vekker noen spesiell interesse hos bedrifter
og andre brukere. En rekke teknologier ville aldri sett dagens lys uten at universitetene og
deres TTO-er la ned et betydelig utviklingsarbeid, og noen forskere har stort behov for hjelp
208