Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Dette forutsetter at innovatørene i samfunns- og næringsliv kan finne og forstå det som
utvikles i forskningsmiljøene og at forskningsmiljøene er villige til å bruke sin kunnskap til å
løse ulike teoretiske og teknologiske problemer som hindrer videre utvikling av et bestemt
produkt eller tjeneste. Endringer i lovverket innebærer behov for en langt mer profesjonell
håndtering av UH-institusjonenes forvaltning av IR, til beste for norsk næringsliv, og dette
endrer også i vesentlig grad på samarbeidsflaten mellom næringslivet og forskningsmiljøene.
Manglende ivaretakelse av IR vil på en avgjørende rolle kunne hindre norske aktører i å
utnytte forskningsresultater på en kommersiell måte og dermed svekke den nasjonale
konkurranseevnen. Nasjonal, offentlig finansiert forskning vil dermed risikere ikke å realisere
i den verdiskapingen som lå til grunn for støtte.
Det pågår for tiden en prosess i sektoren for å utvikle en bedre håndtering av immaterielle
rettigheter ved universitetene og høyskolene og for Norges forskningsråds bevilgninger.
Utkast til felles retningslinjer for universitetene og prinsipper for håndtering av immaterielle
rettigheter i NFR ble presentert i 2008, mens UH-institusjonene er i ferd med å utvikle sine
prinsipper på området.
Problemstillinger knyttet til fastlegging av immaterielle rettigheter er en spesiell utfordring
ved samarbeid med næringslivet. Mens næringslivet forut for lovendringene hadde noe lettere
tilgang på de industrielle rettighetene knyttet til forskningsprosjekter som de finansierte eller
var med å finansiere, er universiteter og høyskoler nå en mer aktiv part i å håndtere eller å
gjøre hevd på industrielle rettigheter fra forskningsprosjekter som de deltar i sammen med
næringslivet. I så måte er Norge nå i ferd med å tilpasse seg situasjonen i sammenliknbare
land. Formålet med endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven og universitets- og
høyskoleloven var å få til en bedre utnyttelse av forskningsresultater fra universiteter og
høyskoler.
5.8.1 Status for arbeidet med immaterielle rettigheter ved norske
universiteter
Alle universitetene har satt håndteringen av immaterielle rettigheter på dagsorden. Til tross
for den koordineringsprosessen som fant sted i regi av Forskningsrådet befinner universitetene
seg på ulike stadier i denne prosessen. Lengst frem har vi universitetet i Oslo og NTNU.
Universitetetene i Agder og Stavanger befinner seg i den andre enden av skalaen, selv om
også disse har lagt ned betydelig arbeid med å utvikle en IR-strategi. UiA har for eksempel
styrebehandlet temaet flere ganger mens de allerede var en høyskole. Flere universiteter peker
på et grunnleggende problem når det gjelder den brede definisjonen av IR. Behovet for å
skille opphavsrett fra håndteringen av patenter og lisenser blir trukket frem av flere som
avgjørende for å kunne håndtere IR på en god måte.
De fleste universitetene har hatt styrebehandling på dette området, om enn på ulike stadier og
nivåer. Det gjenstår fremdeles en god del arbeid, både hva angår koordineringen mellom
institusjonene og implementeringen av slike prinsipper i kontrakter og intern policy.
Universitetet i Oslo
UiO vedtok allerede i 2004 en politikk for håndtering av immaterielle rettigheter, og denne er
styrebehandlet og godkjent. Se:
http://www.admin.uio.no/fa/felles/fa/juridisk/ipr/IPR_rapport.pdf
195