Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Blant større fag, fag med over 3 000 studenter, er det kun førskolelærerutdanningen som har
fått en større del mannlige studenter fra 2005 til 2008. Endringen er marginal, med 0,4 prosentpoeng
flere menn.
2.4.1 Kjønnsbalansen i MNT-fagene
Et vektlagt område for institusjonene i 2007 var at kjønnsbalansen skal bedres blant kandidatene
i matematikk og realfag, de såkalte MNT-fagene (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske
fag). Tabell 2.4.2 viser utviklingen fra 2005 i MNT-fagene.
Tabell 2.4.2 Registrerte studenter i MNT-fag, fordelt på studie og kjønn
2005 2006 2007 2008 % endring
♀
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀
%
Totalt
♀ 05-08
%
♀
♀
♀
Matematisk-naturvitensk. fag 5461 13919 39,2 5527 13853 39,9 5371 13182 40,7 5546 13357 41,5 2,3
Teknologi 1702 7017 24,3 1807 7074 25,5 1934 7224 26,8 2071 7396 28,0 3,7
Sivilingeniørutdanning 247 1121 22,0 226 1070 21,1 253 1105 22,9 301 1275 23,6 1,6
Ingeniørutdanning 1123 7814 14,4 1192 7844 15,2 1445 8340 17,3 1639 8917 18,4 4,0
Sum 8534 29872 28,6 8752 29841 29,3 9004 29850 30,2 9557 30944 30,9 2,3
Kvinneandelen i MNT-fagene har økt med 2,3 prosentpoeng fra 2005 til 2008. Økningen har
kommet i alle studier. Fortsatt er under hver femte ingeniørstudent en kvinne, men utviklingen
må sies å være positiv. Vedleggstabell V-2.42 viser utviklingen for den enkelte institusjon.
Det er stor spredning i kvinneandelen i MNT-fag mellom institusjonene, fra 4,2 % til 67,8 %.
Høyskolene i Volda (67,8 %) og Sogn og Fjordane (60,8 %) skiller seg ut med høyest kvinneandel
i MNT-fagene. Høgskolen i Sogn og Fjordane har hatt en økning på hele 19,7 prosentpoeng
fra 2005 til 2008. Høyskolene i Bodø og i Finnmark har rundt 50 % kvinner i MNT-fagene,
og har økt sine kvinneandeler med henholdsvis 19,2 og 12,7 prosentpoeng fra 2005 til 2008.
I den andre enden av skalaen ligger Høgskolen i Molde, med en kvinneandel på 4,2 % og en
reduksjon i kvinneandelen i MNT-fagene på 11,8 prosentpoeng fra 2005 til 2008.
2.4.2 Kjønnsbalansen i førskolelærerutdanningen
Kvinneandelen i førskolelærerutdanningen er hele 87,9 %. Høgskolen i Tromsø skiller seg
klart ut i positiv retning, med en kvinneandel i førskolelærerutdanningene på 77,9 %.
Høgskolen i Tromsø har i tillegg en økning på 6,6 prosentpoeng menn i førskolelærerutdanningene
fra 2005 til 2008. Samisk høgskole har den sterkeste økningen, med 12,5 %. Samisk
høgskole har imidlertid svært få studenter, åtte i tallet. Det innebærer at de gikk fra ingen til
én mannlig førskolelærerstudent fra 2005 til 2008.
Høgskolen i Volda kommer dårligst ut med en kvinneandel på 94,4 %. Det er en økning på
2,1 prosentpoeng fra 2005.
2.5 Utviklingen av etter og videreutdanning
Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajourføring av en grunnutdanning,
uten å gi formell kompetanse. Etterudanningskurs er ikke eksamensrettet og gir ikke
57