Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Rogaland. I dag har universitetet en rammeavtale med Prekubator som tar hånd om kommersialiseringsarbeidet
fra idésøk, sikring av IPR, forretningsplanlegging, tilgang til offentlige
virkemidler og til kommersielle partnere. Prekubator er en nøytral enhet for kommersialisering
av ideer fra forskning. De skal forvalte, utvikle og styrke ideer som har et kommersielt potensial.
Prekubator har tilhold i og et nært samarbeid med Rogaland Kunnskapspark som har ulike
tilbud om bistand til nyetableringer som inkubator, og et såkornfond på 17 millioner kroner.
Videre har Prekubator et samarbeid med Procom Venture som er en privat investeringsaktør,
med utspring fra Rogalandsforskning og private partnere med lang erfaring. Procom Venture
går i noen tilfeller tidlig inn i prosjektene og er med på å utvikle disse mot en opsjon på
eierandel ved etablering. Procom Venture har også inngått samarbeid med forskningsinstitusjoner
andre steder i landet og er spesialist på oljerelatert virksomhet.
Høyskolene
Fokus på kommersialiseringsarbeid varierer sterkt mellom de ulike høyskolene. Fra 2005 har
FORNY hatt en øremerket satsing mot høyskolene hvor flertallet av landets høyskoler årlig
får innvilget søknader om infrastrukturmidler. I 2006 fikk 12 høyskoler direkte bevilgninger,
mens flere høyskoler får slike bevilgninger gjennom felles søknad med forskningsparker og
TTOer. Disse tildelingene ligger i størrelsesorden 200 000-700 000 kroner og har gjort disse
institusjonene i stand til å drive med ulike kulturfremmende tiltak, samt å etablere nettverk
mot aktuelle samarbeidspartnere. Noen av høyskolene har inngått samarbeidsavtaler med
universitetenes TTOer eller forskningsparker om kommersialiseringsassistanse, men generelt
ser det ut til at kommersialisering har mindre fokus ved høyskolene enn ved universitetene.
De høyskolene som har ingeniørutdanning, ser ut til å være mest aktive i arbeidet med
kommersialisering. Dette gjelder for eksempel Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Sør-
Trøndelag.
5.4.5 De statlige høyskolene som regionale utviklingsaktører
Larsen og Kyvik (2006) ser i sin rapport om FoU ved de statlige høyskolene også på deres
rolle som regional drivkraft. Høyskolene som drivkraft i regionen de er lokalisert i, har vært
en del av offentlig politikk i mange år, og i økende grad har også høyskolenes rolle i regional
innovasjon blitt vektlagt. Også høyskoler som oppgraderes til universiteter, er ment å spille en
aktiv rolle i regional utvikling. I kriteriene for å bli universitet heter det at av de fire doktorgradene
som kreves, skal to ha særlig regional relevans. FoU-arbeidet i høyskoler og nye
universiteter skal derfor være relevant sett fra et regionalt perspektiv. Selv om undersøkelsen
ikke gir et fullgodt svar på relevansen av FoU-arbeidet for regionen, er det åpenbart et stort
sprik mellom statlige mål for høyskolenes rolle i regional utvikling og innovasjon og den
rollen høyskolene faktisk spiller. Det viser seg blant annet i at kun 6 % av høyskolepersonalet
hadde forskningssamarbeid med industrien i perioden 2003-05. I følge en artikkel i fagbladet
Forskningspolitikk nr. 1. 2007 kan det være flere årsaker til at høyskolene ikke innfrir forventningene
om å være en drivkraft i regional utvikling.
For det første har flesteparten av de utdanningene høyskolene tilbyr, et begrenset potensial
for å drive FoU-arbeid rettet inn mot regionalt næringsliv og lokal forvaltning. Det
skyldes dels manglende samsvar mellom utdanningstilbud og lokal næringslivsstruktur,
dels at de fleste utdanningene har andre formål.
For det andre er FoU-kompetansen ved høyskolene relativt lav.
184