Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24-år, mens antall
studenter i aldersgruppen 25-29 år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall
studenter over 40 år.
Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg
søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer
med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per
studieplass (3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6).
Høyskolene i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass
i 2008. Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet
i Oslo har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2).
Det kan synes som et pardoks at mange av de institusjonene som har færrest primærsøkere per
studieplass og lavest opptakskrav, er de som etablerer flest nye studietilbud.
Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen
har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og
tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne.
Gjennomstrømning
For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak
økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private
høyskolene.
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men
de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små
nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i
antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene
og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned.
Studiepoeng per student beregnes ved å dele studiepoengsproduksjonen hele året på antall
registrerte studenter høstsemesteret. I 2008 økte antall studenter fra 178 011 i vårsemesteret til
193 344 i høstsemesteret. Samtidig avlegges det fleste studiepoeng vårsemesteret da flere
studier ikke har eksamen første halvår. Det kan derfor være at flere av de registrerte
studentene ikke avla eksamen i 2008.
Data fra Felles Studentsystem viser at gjennomføringen på normert tid ved universitetene har
bedret seg fra kullet som startet i 2003 til kullet som startet i 2005/2006. Dette gjelder i størst
grad høyere gradsstudier, men også for bachelorgraden har det vært en bedring.
Ferdige kandidater
Antallet ferdige kandidater sank med 1,8 % fra 2007 til 2008. Nedgangen kom i offentlig
sektor (- 4,4 %). Privat sektor hadde en økning på 17,0 %.
Økonomiutdanningene hadde en kraftig økning i kandidatproduksjonen. Sykepleierutdanningen
hadde en nedgang på 7,5 %, og var på det laveste siden 2001. Kandidatproduksjonen i MNTfagene
fortsetter å synke. Produksjonen sank med 3,7 % fra 2007 til 2008. Utviklingen i
registrerte studenter indikerer at produksjonen av MNT-kandidater vil synke ett år til, flate ut
et par år, for så å få en liten økning i 2012.
18