Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

undt 15 %, mens andelen førstelektorer ligger rundt 11 % i 2008. Andelen av stipendiatstillinger
ligger på 4 %. De private høyskolene har også en relativt stor andel høyskolelærere/øvingslærere
– rundt 12 %.
Antall faglige årsverk har økt fra 480,6 i 2005 til 529,9 i 2008 – en økning på 49,3 årsverk
eller 10 %. Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi
følgende mønster: Det er en reduksjon i andelen høyskolelektorer fra 58 % i 2005 til 53 % i
2008, (i absolutte tall er det kun en marginal reduksjon), det er en viss reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer
fra ca. 15 % i 2005 til 12 % i 2008, og det er en gradvis avvikling av
amanuensisstillingene. Andelen av førsteamanuenser har økt fra 11 % i 2005 til 15 % i 2008
og vi finner den samme trenden for førstelektorene (fra 7 % i 2005 til 11 % i 2008). Professorandelen
ligger relativt stabilt rundt 4 – 5 % i tidsperioden, og det er heller ingen stor vekst
blant stipendiatene som i hele perioden holder seg på et beskjedent nivå (2 – 4 %). Det er med
andre ord blant førsteamanuensene og førstelektorene vi finner veksten.
Utviklingen de siste 4 årene tyder på en svak tendens til akademisk drift i de private høyskolene,
da førstestillinger/professorer har økt sine andeler av det faglige personalet. Likevel er kategoriene
under førstestillings- og professornivå stadig totalt dominerende også i den private
høyskolesektoren. Andelen av faglig personale på høyskolelærer/øvingslærernivå er i likhet
med i statlige høyskoler på vei ned.
Hvis vi ser på kompetanseprofil i forhold til fagområdene de private institusjonene dekker,
skinner fordelingen av de vitenskapelige høyskolene på fagområder tydelig igjennom. Innen
teologi og økonomisk-administrative fag, hvor de private vitenskapelige høyskolene befinner
seg, er andelen førstestillinger/proferssorer og andelen rekrutteringsstillinger langt høyere enn
i øvrige kategorier. Motsvarende er andelen høyskolelektorer langt høyere på høyskoler innen
helsefag, kunstfag og pedagogikk, hvor det ikke finnes vitenskapelige høyskoler.
Tabell 3.2.11 Stillinger ved private høyskoler
Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger
2005 2006 2007 2008
Antall Andel Antall Andel
Antall Andel Antall Andel
Professor 15,7 3,4 15,1 3,4 19,2 4,0 17,7 3,6
Professor II 1,3 0,3 3,6 0,8 4,3 0,9 4,9 1,0
Dosent/høysk.dosent/underv.dosent 1 0,2 1 0,2 1 0,2 2 0,4
Førsteamanuensis 48,6 10,7 53,6 12,0 58,5 12,0 75,1 15,0
Førstelektor 32,6 7,1 39,2 8,8 46,2 9,5 52,2 10,5
Sum førstestillinger 99,1 21,7 112,5 25,2 129,2 26,6 152,0 30,4
Amanuensis 5,3 1,2 3 0,7 4 0,8 3 0,6
Univ.lektor/høysk.lektor 264,3 58,0 252,2 56,6 268,1 55,2 263,0 52,7
Forsker 6,4 1,4 3 0,7 1,3 0,3 - -
Stipendiat 10,1 2,2 12,1 2,7 12,9 2,6 19,3 3,9
Vitenskapelig assistent 3,3 0,7 - - 0,8 0,2 - -
Høyskolelærer/øvingslærer 67,4 14,8 63,1 14,2 69,9 14,4 61,9 12,4
Sum underv., forskning og rekr. 455,9 100,0 445,9 100,0 486,2 100 499,1 100
Andre stillinger underv., forskning og formidling - - 1 - 3 - 1 -
Bibliotekstillinger 24,2 - 21,3 - 25,3 - 26,2 -
Ingeniører - - 1 - 1 - 1 -
Tekniske stillinger for u/f/f 0,5 - - - 0,7 - 2,6 -
Sum støttestillinger 24,7 - 23,3 - 30,0 - 30,8 -
Sum 480,6 - 469,2 - 516,2 - 529,9 -
Vedleggstabell V-3.1f viser stillingsstrukturen ved de 21 private høyskolene i fra 2005 til
2008. Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike institusjonene.
82