Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Andelen utlendinger har vært jevnt økende fra år til år i alle institusjonskategoriene. De
statlige høyskolene skiller seg ut fra de tre andre institusjonskategoriene, med en utlendingsandel
på 4,8 %, mens den var mellom 10,4 % og 11,9 % for universiteter, vitenskapelige høyskoler
og kunsthøyskoler. Variasjonen er også, med et par unntak i hver ende, mye mindre
blant institusjonene i de tre sistenevnte kategoriene, enn ved høyskolene.
Blant høyskolene er det særlig Samisk høgskole (34,1 %), Høgskolen i Narvik (16,7 %) og
Høgskolen i Oslo (9,3 %) som markerer seg med mange utlendinger.
Samisk høgskole har en spesiell rolle. Det er en høyskole for samene som sådan, uavhengig
av landegrense. Høyskolen skriver på sine Internettsider at skolen skal være ”en ledende
institusjon for urfolksforskning og høyere utdanning, som bevarer og utvikler samisk språk,
kultur og samfunnsliv” (http://www.samiskhs.no/index.php?c=3&kat=Visjon). Av 35
utlendinger høsten 2008 var 15 finner, 11,5 svensker og 6 russere.
Det var 161 utenlandske studenter i Narvik høsten 2008. 72 var kinesere og 42 russere. Disse
utgjorde over 70 % av utlendingene.
To tredjedeler av utlendingene på Høgskolen i Oslo er i DBH uspesifiserte med hensyn til
land. Det er derfor ikke mulig å si noe generelt om utlendingenes herkomst på HiO.
Høyskolene i Nesna (1,1 %) og i Lillehammer (1,4 %) er de eneste offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner som har en utlendingsandel på under 2 %.
Ser man bort fra Samisk høgskole, med sine spesielle forutsetninger, er Norges veterinærhøgskole
(19,4 %) og UMB (16,4 %) de utdanningsinstitusjonene med høyest andel
utlendinger. NVH har 91 utlendinger fra 31 land. 23 av disse er svenske. Ellers er ingen
nasjon representert med mer enn 6 studenter.
UMB har studenter fra 80 land. De med flest studenter er Etiopia (63,6), Nepal (28),
Frankrike (21), Kina (21) og Tyskland (20).
Norges idrettshøgskole (3,0) og Universitetet i Agder (5,8 %) har færrest utenlandske studenter,
hvis man ser bort fra høyskolene.
Kvoteordningen
En vesentlig andel av de utenlandske studentene kommer til Norge gjennom SIUs kvoteordning.
Ordningen tilbyr 1 100 studieplasser per år (ca. 20 % på bachelor, 60 % på master og
20 % på ph.d.). 800 av plassene er øremerket studenter fra utviklingsland. 300 er øremerket
studenter fra Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia.
Tabell 4.3.2 viser hvor utenlandske studenter i Norge kommer fra.
Tyske studenter er den suverent største gruppen. Det er likevel en annen fordelingstendens på
utlendinger i Norge, enn reisemål for norske helstudenter som reiser ut. Tabell 43.1 viste at
over 50 % av studentene reiste til Storbritannia, Danmark og Australia. De tre landene som
har flest studenter i Norge, Tyskland, Russland og Kina, utgjør kun litt over 16 % av de utenlandske
studentene.
159