Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

5. Institusjonene og omverdenen
5.1 Innledning
Kravene om at forskningen skal utnyttes til samfunnets beste øker stadig. Gjennom publisering
og kommersialisering skal forskningsresultatene bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer,
utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den forskningsbaserte undervisningen.
Formidlingen av forskningen må treffe både allmennhet, næringsliv, offentlig sektor og
forskersamfunnet. Åpne tilgjengelige forskningsresultater vil kunne styrke forståelsen av
hvorfor det er viktig å satse på forskning og innebære en demokratisering av den.
For å sikre positiv effekt av forskning må forskningsmessige prioriteringer og forskningsprosesser
utvikles i dialog med sentrale aktører. Det må også legges godt til rette for at resultater og økt
kompetanse deles og gir læring og innsikt for forskningsmiljøer, brukere og næringsliv. Potensialet
for innovasjon og kommersiell utnytting er en side ved dette. Samarbeid i forskningsog
innovasjonsprosesser er avgjørende både for kvaliteten på forskningen og i hvilken grad
forskningen tas i bruk.
Institusjonenes samarbeid med samfunns- og næringsliv er derfor en viktig del av de høyere
utdanningsinstitusjonenes virksomhet. I universitets- og høyskoleloven § 1-3 om Institusjonenes
virksomhet, heter det bl.a.:
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser
b) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
c) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid
d) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land,
lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale
organisasjoner
De høyere utdanningsinstitusjonenes relevans for samfunns- og næringsliv har, som nevnt,
fått økt oppmerksomhet de siste årene. Bl.a. var ett av flere formål med Kvalitetsreformen å
øke samspillet mellom UH-institusjonene og samfunnet. I St.meld. nr. 27 (2000–2001) heter
det ”Det er også viktig at institusjonene (…) anspores til å utføre FOU i samsvar med
behovene i arbeids- og samfunnsliv, at det blir mer effektive kunnskapsoverføringer fra
universiteter og høyskoler til arbeids- og samfunnsliv.”
I dette kapitlet vil vi bl.a. gi et bilde av omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet/ekstern
finansiering, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater, arbeidet
med håndteringen av immaterielle rettigheter (IPR), og eierskap/randsone ved de høyere
statlige utdanningsinstitusjonene. I tillegg ser vi nærmere på omfanget av Skattefunn-relaterte
prosjekter i UH-sektoren, samt status for universitetsmuseene. I omtalen av kommersialiseringsaktivitetene
bringer vi i år noen foreløpige resultater fra den pågående evalueringen av
FORNY-programmet i Norges forskningsråd, samt en gjennomgang av erfaringer med kommersialisering
i andre land, spesielt USA, UK, Belgia, Nederland og New Zeeland. Basert på
en rask undersøkelse høsten 2008 presenterer vi også en statusbeskrivelse av hvor universitetene
i dag står i arbeidet med å håndtere immaterielle rettigheter.
Når det gjelder formidling i form av populærvitenskapelige bidrag, kronikkskriving, medieopptredener
og lignende, har vi også i år svært få data å forholde oss til. Vi nøyer oss derfor
kun med å nevne denne aktiviteten innledningsvis. Mange av institusjonene har utviklet
167