Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

2.7.5 Utvikling i studieprogrammer
St. meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning peker på at
institusjonene har benyttet innføringen av nytt gradssystem til å gjøre omfattende endringer i
studietilbudene. Det er etablert mange nye mastertilbud ved statlige høyskoler og det har i
tillegg vært en sterk økning i antall årsstudier ved institusjonene. Meldingen har presisert at
institusjonene bør arbeide for at førstegangssøkende til høyere utdanning blir motivert til å
velge helhetlige studieløp fra første studieår. Se avsnitt 2.2 tidligere i kapittel 2 for utviklingen
i studietilbudene ved institusjonene fra 2006 til 2007.
Ved innføringen av finansieringssystemet var det et mål at finansieringssystemet skulle være
fleksibelt og gjøre det enklere å opprette/nedlegge studietilbud. Vi ser at institusjonene har
benyttet seg av denne fleksibiliteten.
2.7.6 Inn og utreisende studenter
Institusjonene får 6 300 kroner (2008-satser) for inn og utreisende utvekslingsstudenter som
har opphold på 3 måneder eller mer. Kapittel 3 omhandler blant annet utviklingen i antall
utvekslingsstudenter i perioden 2005-2008. Vi ser at universitetene og de vitenskapelige
høyskolene har hatt en markant økning i antall utvekslingsstudenter fra 2007 til 2008 med
hhv. 15,9 % og 20,4 %. De statlige høyskolene har hatt en nedgang på 8,2 %.
2.8 Oppsummering
Utvikling i studietilbud
Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første årene
etter Kvalitetsreformen har stoppet opp.
Andelen registrerte studenter på årskurs, bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt
stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene har en overvekt av bachelorstudenter,
bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene som har flest masterstudenter. Høyskolene
har en stor andel av studentene sine på årskurs.
Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av
forpliktende relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel
mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å
få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har
økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad.
Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006
til 2008.
Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som
har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002,
men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har
holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens
studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og
estetiske fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden.
66