Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

målene en har for høyere utdanningssektoren, forskning og innovasjon og kunnskapsbygging
generelt.
7.4 Rangeringenes rolle for kvalitetstenkingen
i den norske og internasjonale høyere utdanningssektor
7.4.1 Innledning
Hvert år utgis det internasjonale rangeringslister av høyere utdanningsinstitusjoner der også
norske universiteter og fagområder er med. Til tross for at slike universitetsrangeringer er
kontroversielle, blir de i internasjonal sammenheng stadig viktigere for å definere hva som
kjennetegner en god institusjon. Også i Norge får slike rangeringer relativt mye oppmerksomhet
i media og blir brukt i mange ulike sammenhenger.
Mange universiteter, også norske, bruker denne informasjonen for alt den er verdt for å tiltrekke
seg nye studenter – hvis de scorer rimelig bra, vel å merke. Der hvor studenter etter
hvert blir et knapphetsgode blir det viktig å kapre mange og gode studenter. Stikkordsmessig
kan vi si at universitetsrangeringene har blitt så etterspurte fordi:
Universitetene bruker rangeringene i markedsføring
Rangeringene hjelper studentene med å redusere store datamengder og gjør det lettere
å velge utdanningsinstitusjon
Myndighetene i mange land er interessert i rangeringer fordi de bidrar til å øke
konkurransen og dermed gir insentiv til å øke kvaliteten i utdanning
Avisenes salgstall øker ved publisering av rangeringer
Det er en rekke problemer knyttet til rangering av universiteter. I mangel av gode måter å
måle kvaliteten i høyere utdanning på ser det imidlertid ut til at rangeringene har kommet for
å bli. I motsetning til mange andre land har vi ikke egne nasjonale universitetsrangeringer i
Norge. Internasjonale rangeringer preger imidlertid i økende grad våre universiteter, og disse
rangeringene får gjerne mye oppmerksomhet. Vi må derfor ha et bevisst forhold hva disse
rangeringene måler. Hva er fordelene og ulempene med universitetsrangeringer?
Grovt sett kan vi skille mellom to typer internasjonale rangeringer av høyere
utdanningsinstitusjoner: totalrangeringer som rangerer institusjonene under ett (omfatter alle
fagområder), og rangeringer som kun tar for seg spesifikke fagområder.
De siste årene har det blitt publisert to omfattende totalrangeringer som sammenlikner institusjoner
fra hele verden. Shanghai Jiao Tong University (SJTU) har siden 2003 utgitt Academic
ranking of world universities (ARWU). Rangeringen oppdateres i august hvert år. Bakgrunnen
for rangeringen var ønsket om å sammenlikne kinesiske universiteter med ledende universiteter
verden over. Den andre store totaltrangeringen er World University Rankings (WUR) som
utgis av TIMES Higher Education Supplement (THES). Den ble første gang utgitt i 2004.
Også denne rangeringen oppdateres hver høst. Målet er å tilby et konsistent og systematisk
overblikk over verdens beste universiteter for høyere utdanning i en globalisert verden.
ARWU inkluderer flere enn 1 000 institusjoner i rangeringen, men bare de 500 på topp
publiseres. Det er egne lister med de 100 universitetene på topp i Europa, Asia og Nord- og
Latin Amerika. I WUR sammenliknes 200 universiteter over hele verden.
237