Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Private vitenskapelige høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 48,4 47,1 47,7 48,4
Støttestillinger 0,7 0,8 0,8 0,9
Administrative stillinger m.m. 50,9 52,1 51,5 50,8
Private høyskoler 2005 2006 2007 2008
Vitenskapelige stillinger 61,2 64,3 64,5 63,8
Støttestillinger 3,3 3,4 4,0 3,9
Administrative stillinger m.m. 31,3 32,3 31,5 32,3
En fersk undersøkelse fra NIFU STEP som har sett på endringer i universitetsadministrasjonen
før og etter innføringen av kvalitetsreformen – dvs. i tidsperioden fra 1999 og til og med
2007, viser at det har vært en vekst i universitetsadministrasjonen – men denne har vært
mindre enn veksten i det vitenskapelige personalet (Gornitzka, Larsen og Gunnes, 2009).
Samtidig viser dataene fra denne undersøkelsen at det er de høyere administrative stillingskategoriene
som øker, mens antallet kontorstillinger minker. Skiller man mellom ulike typer
kategorier høyere administrative stillinger er det saksbehandlersjiktet som utgjør den dominerende
gruppen tallmessig, og som også har sterkest vekst med mer enn en fordobling i antall
årsverk fra 1999 til 2007.
Administrative stillinger fordelt på ulike organisasjonsnivå viser at det i første rekke er
administrasjonen på instituttnivå som øker, og at instituttadministrasjonen forsterker sin
posisjon som nivået med flest administrative ressurser.
Data om universitetspersonalets bakgrunn med hensyn til kjønn, alder og utdanning viser at
universitetsadministrasjonen har gjennomgått en ytterligere feminisering med en kvinneandel
i 2007 på 72 % mot 60 % i 1999. Som for de vitenskapelige stillingene, er toppledernivået det
eneste administrative stillingsnivået der kvinnene ikke er i overvekt. Når det gjelder utdanningsbakgrunn
har samfunnsviterne overtatt humanistenes stilling som den største gruppen i administrasjonen.
Aldersmessig er dessuten administratorene betydelige yngre i snitt enn fast vitenskapelig
personale.
Denne undersøkelsen får en bredere omtale senere i kapitlet, jf kapittel 3.12.2.
3.4 Faglig ledelse
Evalueringene som er gjennomført av Norges forskningsråd har nesten entydig pekt på
manglende faglig ledelse på så å si alle fagområder. Resultatet har blitt fragmenterte små og
underkritiske enheter med utydelig faglig profil og få felles forskningsinteresser. Mangelen på
faglige og forskningsmessige strategier har i følge evalueringspanelene ledet til at undervisningsbehovene
har fått for sterk forrang i ansettelsesprosesser og dermed også for enhetenes
faglige innretning.
De to sist gjennomførte fagevalueringene er henholdsvis av historiefaglig forskning og grunnleggende
forskning i kjemi. Den førstnevnte bekrefter flere av funnene fra tidligere evalueringer.
Blant annet uttrykker de faglige lederne for flere av de største historiemiljøene i Norge at det
hverken er mulig eller ønskelig å utvikle felles retningslinjer eller strategier for forskningssatsinger
innenfor sin enhet. Kjemievalueringen gir imidlertid et mer nyansert bilde. Den er
særlig interessant fordi kjemifaget også ble evaluert i 1997. Evalueringspanelet finner at det
86