Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Åtte institusjoner har ikke aksjer. Dette gjelder begge kunsthøyskolene, tre høyskoler (HiL,
HSF og SH) og tre vitenskapelige høyskoler (AHO, NIH, NMH).
Formålet med å gi institusjonene fullmakter til å opprette aksjeselskap var bl.a. å gi institusjonene
mulighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som selvstendige rettsubjekt.
Grunnleggende forskning og undervisning og mer brukerrettet aktivitet kan kreve ulik
organisering. Utvidete fullmakter for institusjonene på dette området gir derfor institusjonene
større fleksibilitet og mulighet for selv å kunne velge den mest hensiktsmessige organiseringen
for sin samlede virksomhet. Teknologioverføringskontorene (TTO) ved universitetene er
organisert i egne aksjeselskap, bortsett fra ved UMB. I tillegg har noen institusjoner stiftet
aksjeselskap for annen eksternt finansiert virksomhet alene eller sammen med andre aktører.
NIFU STEP har foretatt en casestudie av faglig utbytte og organisering av eksternt finansiert
virksomhet i randsonen ved fire av institusjonene 34 (Gulbrandsen, 2007). Det er ikke imidlertid
ikke foretatt en samlet kartlegging av dette feltet.
Samlet sett fremstår omfanget av aksjer eid av universiteter og høyskoler som stort, selv om
selskapene i mange tilfeller er små og har aksjekapital som ikke er større enn lovens minimum.
Institusjonene synes i ulik grad å ha et reflektert forhold til formålet med aksjene. Det kan for
eksempel være vanskelig å se hvordan det å eie under én % av aksjene i et selskap bygger opp
under institusjonens strategi. Det har blitt fremholdt at institusjonen fra eksterne aktører har
blitt invitert til å kjøpe aksjer som ledd i kontakten med næringslivet eller for å være representert
i styret. I disse tilfellene bør institusjonene være seg bevisst at kontakt med næringsliv
og styrerepresentasjon ikke nødvendigvis trenger å forutsette statlig eierskap.
5.10 Skattefunn
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført
for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003.
Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter.
Norges forskningsråd godkjenner prosjektene i forhold til FoU-innhold. Ordningen er
geografi-, teknologi- og bransjenøytral. Skattefunn fungerer som en tilskuddsordning ved at
eventuell fradragsverdi ut over skyldig skatt betales ut til foretaket ved skatteoppgjøret. Det
har vist seg at utbetaling ut over utlignet skatt utgjør tre firedeler av samlet støtte.
Næringslivet mottok om lag 1,2 mrd. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret
2005, noe som var en reduksjon på 12,5 % fra 2004. Ligningsoppgjøret for 2006 tyder på at
støtten har stabilisert seg i underkant av 1,2 mrd. kroner. Søknader til Norges forskningsråd så
langt i 2008 indikerer at bruken av Skattefunn går litt ned i forhold til nivåene i 2006 og 2007.
Endringer i kostnadsberegningen fra 1. januar 2007 og andre tiltak for bedre økonomistyring
reduserte imidlertid skatteutgiften noe.
Antall søknader til skattefunnordningen er gått betydelig ned etter toppåret i 2003. En mulig
forklaring på det er at det har tatt noe tid etter at bedrifter har sendt inn sin søknad til Skattefunn
etter opprettelsen av ordningen, til de klarer å generere nye forskningsprosjekter. Til
gjengjeld har prosjektene vokst i størrelse, noe som bidrar til at samlet støtte ser ut til å ha
stabilisert seg.
34 Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høyskolen i Sør-Trøndelag
203