Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

systemet var under press både innenfra og utenfra. For mange UH-institusjoner er sårbare – de
sliter med svak rekruttering, er små og akademisk fragmentert – spesielt institusjonene som
var lokalisert i de rurale strøkene. Videre har evalueringer påvist sviktende kvalitet i flere
sentrale utdanninger, og flere prosesser trekker i retning av spredning av utdanninger og
fagmiljøer. Parallelt med dette satser andre land – også våre nordiske naboer – på å konsentrere
ressursene for å sikre kvaliteten i høyere utdanning og for å møte den internasjonale
konkurransen og utfordringene fra kunnskapsøkonomien. I følge Stjernø-utvalget bør ikke
Norsk høyere utdanning gå i motsatt retning.
Utvalget hevdet at nåværende antall UH-institusjoner i Norge var for høyt og de foreslo derfor
en sterkere konsentrasjon, spesialisering og arbeidsdeling gjennom offentlig styrte fusjoner
(fra 38 statlige høyere utdanningsinstitusjoner til 8-10). Hovedargumentene for fusjonene var
at: Større enheter vil resultere i kvalitativt sterkere akademiske institusjoner, samt akademiske,
administrative og økonomiske stordriftsfordeler.
Kort oppsummert – så var både den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet og majoriteten
av høringsuttalelsene fra UH-institusjonene enig i Stjernø-utvalgets diagnose – men de
var ikke enig i deres forslag til strukturell løsning. De ønsket ingen offentlig styrte fusjoner i
UH-sektoren.
Høyere utdannings- og forskningsminister Tora Aasland ga sin tilslutning til utvalgets
vektlegging på samarbeid, spesialisering, konsentrasjon og arbeidsdeling mellom de høyere
utdanningsinstitusjonene – men hun understreket at dette må skje på frivillig basis.
For ministeren og departementet er det viktig å stimulere kvalitet langs ulike akser i et
diversifisert høyere utdanningssystem: Vi trenger m.a.o. ulike typer av høyere utdanningsinstitusjoner
eller utdanningsprofiler i vårt UH-system – et institusjonslandskap med faglige
sterkere miljøer, bedre forskning og gode utdanninger.
7.2.3 Konturene av et nytt høyere utdanningslandskap?
Høyere utdanning har de siste årene vært preget av økt konkurranse om studenter, både
nasjonalt og internasjonalt. Finansieringssystemet har bidratt til denne utviklingen.
Forskningen både her i landet og internasjonalt endrer seg i retning av større fagmiljøer med
bedre forskningsmiljøer. Tverrfagligheten øker. Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler
og talenter øker. Mange land bygger eliteinstitusjoner. Denne konkurransen fremmer
kvalitet, men kan også skape utilsiktede hindre for det nasjonale samarbeidet og god ressursutnyttelse
på tvers av institusjonene.
Etter Stjernø-utvalgets utredning og den relativt brede tilslutningen til dens diagnose – er det
for tiden en rekke frivillige prosesser på gang blant våre høyere utdanningsinstitusjoner – alt
fra ulike former for samarbeidsallianser til fusjoner. Formålet er å styrke sin posisjon i det
høyere utdanningsmarkedet – regionalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Mange institusjoner
er på leit etter sin ”riktige” institusjonsprofil, og stadig flere institusjoner har innsett at
løsningen på økt konkurranse ikke er å favne for bredt, men snarere å utvikle en klar profil og
inngå fruktbare samarbeid. Politisk ledelse i KD har signalisert at de kommer til å støtte
prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten for å sikre bedre kvalitet og
gode studiemiljøer, samt prosesser som leder til avtaler om arbeidsdeling.
225