Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Tabell 2.3.18 Karakterfordeling på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte)
A B C D E F
05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08 05 06 07 08
SH 9,9 9,9 10,1 10,1 25,6 25,0 25,1 25,6 29,3 29,9 30,8 31,1 16,6 16,9 16,9 16,6 8,6 8,4 8,1 8,1 10,1 9,8 9,0 8,6
U 12,2 11,9 11,8 12,0 25,9 26,0 26,0 25,9 28,0 29,3 31,2 31,0 16,0 15,6 15,2 15,5 8,7 8,3 7,5 7,7 9,3 9,0 8,3 7,9
SVH 13,3 12,2 13,7 14,6 34,8 35,4 34,3 34,1 31,2 31,9 32,3 31,2 12,9 12,5 12,3 12,4 4,9 4,7 4,1 4,3 2,9 3,2 3,2 3,4
KH 8,2 9,4 6,1 5,3 26,3 35,7 32,1 33,7 38,8 31,6 39,4 41,8 11,6 12,7 15,9 13,5 5,2 5,3 4,5 5,8 9,9 5,3 2,0 -
PS 10,1 9,6 9,8 9,9 26,0 24,7 24,9 26,1 29,0 29,0 28,9 29,0 11,5 11,3 11,1 15,9 13,8 14,1 14,6 8,5 9,6 11,2 10,7 10,6
Alle 10,9 10,7 10,8 11,0 26,1 25,7 25,8 26,1 28,8 29,6 30,7 30,7 15,4 15,3 15,1 15,9 9,4 9,2 8,9 7,8 9,5 9,5 8,8 8,5
Tabellen viser at det er svært liten variasjon fra år til år. Det mest markante trekket er at færre
studenter stryker og at økningen har falt på karakteren C.
Strykprosent
En annen indikator som har blitt brukt som mål på læringsutbytte, er strykprosent, slik tabell
2.3.19 viser.
Tabell 2.3.19 Strykprosent på institusjonsnivå 2005-2008 (egenfinansierte)
2005 2006 2007 2008
Endring
2007 – 2008
Statlige høyskoler 8,7 9,0 8,7 8,5 -0,2
Universiteter 8,5 8,5 8,0 7,5 -0,5
Statlige vitenskapelige høyskoler 4,0 4,5 3,3 3,4 0,1
Kunsthøyskoler 1,6 0,7 0,6 0,3 -0,3
Private sektor 7,4 8,4 8,5 7,9 -0,6
Gjennomsnitt 8,2 8,5 8,2 7,8 -0,4
Tabellen avviker noe fra karakteren F i tabell 2.3.18 etter som det her også er tatt med ikke
bestått i skalaen bestått / ikke bestått.
En interessant observasjon er at de vitenskapelige høyskolene har svært lav strykprosent, i
tillegg til at de har tyngdepunktet sitt blant A- og B-studenter.
Vedleggstabell V-2.17 viser strykprosenten ved de enkelte institusjonene 5 . Det er store variasjoner
mellom enkeltinstitusjonene.
Blant høyskolene skiller Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Finnmark seg ut, med nærmest en
eksplosjonsartet økning i strykprosenten. Høgskolen i Nesna økte sin strykprosent fra 8,6 i
2007 til 16,5 i 2008. Høgskolen i Finnmark økte fra 8,8 % til 14,2 %. Lavest strykprosent blant
høyskolene har Høgskolen i Volda, med 5,3 %.
Universitetet i Tromsø har høyest strykprosent blant universitetene, med 9,2 %. Universitetet i
Bergen har lavest med 5,1 %.
Blant de vitenskapelige (offentlig og private) høyskolene skiller handelshøyskolen BI seg ut
med en strykprosent på 10,4 %. Norges handelshøgskole og Norges musikkhøgskole skiller
seg ut med de laveste strykprosentene med henholdsvis 2,5 og 3,0 %.
Kunsthøyskolene har praktisk talt ikke stryk.
Blant de private høyskolene skiller Baptistenes Teologiske Seminar seg ut med en høy
strykprosent (14,1). Den norske Balletthøyskole, Fjellhaug Misjonshøgskole, Betanien
5 Tallene avviker noe, da vedleggstabellen også inkluderer eksternt finansierte studenter.
54