Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger
For universitets- og høyskolesektoren samlet har forholdet mellom vitenskapelige stillinger,
støttestillinger og administrative stillinger holdt seg på et stabilt nivå i årene fra 2005 og til og
med 2008, hhv. ca. 58 %, 12 %, og 29 % (se figur 3.13.3).
Forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene.
For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært
utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene
er de små.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige
og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige
høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger – over halvparten i samtlige
fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp – rundt 55 % i alle de fire
årene. Også Kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) –
men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til 2008.
Figur 3.13.3 Forholdet mellom administrative stillinger, støttestillinger og vitenskapelige stillinger
i UH-sektoren samlet i tidsperioden 2005-2008.
60
50
40
30
20
Administrative stillinger
Støttestillinger
Vitenskapelige stillinger
10
0
2005 2006 2007 2008
Forskerutdanning
I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser – noe som er rekord. Dette er 214
flere enn i ”rekordåret” 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002)
om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i 2008.
Veksten fra 2007 til 20087 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da
spesielt Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO)
alene stod for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008.
Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte
doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest
produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive private vitenskapelige
høyskolene – tett fulgt av Menighetsfakultetet.
139