Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

I finansieringen må det også være en omfattende studiefinansiering. En blanding av lån og
stipend gir en fornuftig studiefinansiering til dekning av levekostnader og egenbetalinger for
studenten. Dette vil også begrense studentens behov for å ta deltidsarbeid ved siden av studiene.
Den siste pilaren utviklingen av finansieringssystemer for høyere utdanning er at kriteriet for
fordeling av midler til institusjonene må være klar for alle parter. Dette oppnås best gjennom
en transparent formel hvor fordelingsmekanismer separeres fra politisk press og øremerkede
tiltak. Basisen for allokering av grunnbevilgning til institusjonene burde til en viss grad være
rettet mot studiepoengsproduksjon. Likevel burde resultatorienterte finansieringsmekanismer
brukes forsiktig for å unngå uønskede effekter.
Legge vekt på kvalitet og relevans
I arbeidet med å bygge en felles forpliktelse om kvalitet i utdanningen er det viktig at
målsettingen med kvalitetssikringssystemet er klar for alle og at forventningene formuleres på
linje med høyere utdanningsstrategien. Et godt utformet kvalitetssikringssystem kan forventes
å sikre at studentene har fått en kvalitativt god og relevant utdanning, at det overordnede
systemet bidrar til sosial og økonomisk utvikling nasjonalt, at det er rettferdig tilgang til
institusjonenes utdanninger og utbytte.
Utviklingen av et kvalitetssikringssystem må ses på som en pågående prosess. Mens det er et
klart behov og rasjonale for ekstern overvåkning i de tidlige fasene i utviklingen av systemet
for å sikre en grunnleggende basis for kvalitet er felles gjennom systemet, vil dette behovet
svekkes over tid. Derfor vil det være viktig at ekstern kvalitetssikring går mot en rådgivende
rolle med henblikk på utvikling etter hvert som den grunnleggende basis for kvalitet er lagt.
Økt grad av tilgjengelighet og mulighet til høyere utdanning
I mange land må tilgjengelighet og mulighet til høyere utdanning i større grad bli en del av
den offentlige debatten og i et viktigere element i politikk utformingen. En konsekvent og
sammenhengende tilnærming vil være å få frem bakgrunnen til at høyere utdanning ikke er
tilgjengelig for alle.
For å øke tilgangen til høyere utdanning mener OECD at det burde legges mer vekt på rådgivning
og veiledning av skoleelever i forhold til utdanningsvalg, en mer integrert planlegging
av det sekundære og tertiære utdanningssystemet, åpne for muligheten til å følge enhver
videregående fagretning inn i høyere utdanning, et variert tilbud av tertiær utdanning som er
tilpasset elever med forskjellige skolebakgrunn, utvide mulighetene for desentralisert utdanning
og regionale utdanningssentre, positiv diskriminering av grupper med utdanningsmessige
mangler og insentiver til institusjonene som utvider og gir ekstra støtte til studenter med
funksjonshemninger.
Posisjonering av nasjonale system på en internasjonal arena.
Vektleggingen av internasjonalisering varierer betydelig mellom landene i OECD. Dette
avhenger av deres politiske og økonomiske maktposisjon, størrelse og geografiske plassering,
kultur, kvaliteten og særtrekk ved landets høyere utdanningssystem, språkets betydning/posisjon
internasjonalt og internasjonaliseringspolitikken over tid. I en slik sammenheng er det viktig
for land å utvikle en nasjonal strategi for internasjonalisering som basert på de landspesifikke
236