Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Tabell 3.11.5 Totale FoU-utgifter i UH-sektoren totalt 2007
Fordelt etter utgiftsart. (mill. kr.)
Lønn og Andre
Driftsutgifter
sosiale driftsutgifter
Kapitalutgifter
utgifter
Vitenskapelig
utstyr
Bygg og
anlegg
Totale
utgifter
Humaniora 1085,3 657,2 428,1 57,5 13,7 43,7 1142,8
Samfunnsvitenskap
2286,1 1303,8 982,3 109,5 30,7 78,8 2395,6
Mat.nat 2165,4 1136,9 1028,4 315,3 137,7 177,5 2480,7
Teknologi 1112,4 618,8 493,7 105,0 74,2 30,7 1217,4
Medisin og
3549,5 2206,6 1342,9 534,4 125,4 409,0 4084,0
Helsefag
Landbr.-, fisk.
og vet.med.
333,7 145,7 188,0 68,8 11,5 57,3 402,5
Totalt 10532,5 6069,1 4463,5 1190,4 393,3 797,1 11722,9
Kilde: NIFU STEP
Merknad: Helseforetak med universitetsklinikkfunksjoner inngår under UiB, UiO, NTNU og UiT. I
2007 utgjorde FoU-utgiftene ved disse enhetene til sammen 1925,8 mill. kr.
Som det fremgår av tabellen utgjør driftsutgiftene (som består av lønn og sosiale utgifter –
samt andre driftsutgifter) den klart største posten i samtlige fagområder: (90 % totalt; 95 % i
humaniora; 95 % i samfunnsvitenskap; 91 % i teknologi; 87 % i matematikk og naturvitenskap
og i medisin; og 83 % landbruks-, fiskeri og veterinærmedisinske fag). Kapitalutgiftene
som består av vitenskapelig utstyr og bygg og anlegg utgjør m.a.o. rundt 10 % totalt. Kapitalutgiftene
varierer en del fra år til år fordi ett av elementene - FoU-utgiftene til bygg og anlegg
varierer mye fra år til år avhengig av om det er igangsatt byggeprosjekter eller ei.
Vedleggstabellene V-3.22ff og V-3.23ff viser de totale FoU-utgifter fordelt etter fagområde
og utgiftsart ved de ulike universitetene, NHH, og NVH i 2007. Her fremgår det at det relativt
små avvik ved de enkelte lærestedene i forhold til det generelle bildet som er beskrevet over.
Finansiering av FoU
FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler finansieres i alt vesentlig av offentlige
kilder (ca. 90 %): grunnbevilginger (som utgjør majoriteten), Norges forskningsråd og
oppdragsinntekter fra offentlige etater og institusjoner. Om lag 4 % finansieres gjennom
oppdrag fra næringslivet og litt mindre fra andre innenlandske kilder (i underkant av 4 % -
som bl.a. omfatter medisinske fond). Utenlandske kilder bidrar også med en mindre andel (i
overkant av 2 %). Sammenlignet med 2005 har det vært en svak økning i den offentlige
finansieringen av UH-sektoren i 2007 (fra 88 % til 90 %).
Som det fremgår av tabell 3.11.6 så finner vi i hovedtrekk det samme mønsteret innenfor alle
de ulike fagområdene. Vi finner den største offentlige finansieringsandelen i humaniora med
94 % (93 % i 2005). I samfunnsvitenskap ligger den på 92 % (93 % i 2005), i landbruks-,
fiskerifag og veterinærmedisin på 92 % (86 % i 2005), i medisin og helsefag på 90 % (86 % i
2005), i matematikk- og naturvitenskap på 89 % (88 % i 2005), mens vi finner den laveste
offentlige finansieringsandelen i teknologi med 83 % (85 % i 2005).
122