Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Hvordan påvirker den internasjonale mobiliteten av studenter, akademikere,
utdanningsprogrammer og institusjoner landskapet for høyere utdanning og den
respektive nasjonale politikken på dette området over tid? Hvordan forholder land seg
til økende internasjonalt press og konkurranse?
Markeds- og kvasimarkedskrefter
Hvilken rolle vil markedet og en eventuell fremvekst av et kvasimarked for høyere
utdanning og forskning i fremtiden? Vil UH-institusjoner bli mer etterspørselsdrevet
og derigjennom bidra til substansielle endringer i intern ledelsesorganisering og
undervisningspraksis?
Forskning ved universiteter og høyskoler
Vil dagens arbeidsdeling mellom akademiske miljøer og andre sektorer som bidrar til
innovasjon og forskning bli transformert i noe vi kunne kalle for
”kunnskapsøkonomi”? Vil (og skal?) akademisk forskning i fremtiden konsentreres til
et lite antall UH-institusjoner? Vil det tradisjonelle forholdet mellom forskning og
undervisning fortsette å eksistere i fremtiden? Hvordan påvirker IKT-revolusjonen
forskning ved universitetene?
Etterspørsel i arbeidsmarkedet
Endringer i økonomien og i arbeidsmarkedet vil kunne påvirke organiseringen av
høyere utdanning og forskning på sikt. Spesielt vil det kunne påvirke arbeidsdelingen
mellom de bestående institusjonene, samt samarbeidsrelasjonene mellom
institusjonene, næringsliv og offentlige virksomheter. Konkurransen fra såkalte
”emerging economies” når det gjelder tilbudet på høykvalifiserte arbeidskraft kan også
tenkes å påvirke UH-institusjoner innhold og organisering innen hele OECD-området.
7.5.2 Teknologianalyse
I diskusjonspaperet ”University Futures and New Technologies: Possibilities and Issues”
(Atkins, 2006) trekker OECD/CERI opp et teknologisk mulighetsrom. Notatet er riktignok i
hovedsak orientert mot informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men peker på utviklingsretninger
og mulige anvendelsesområder, der særlig begrepene ”Universities and higher
Education Institutions as knowledge communities” og ”Cyberinfrastructure” utgjør de sentrale
byggestenene i analysen. OECD kaller dette for ”cyberinfrastucture-enhanced knowledge
communities” (CKC‟s).
Universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn innebærer at institusjonene ikke lenger
blir sett på som noe som ”leverer” kunnskap, mens studentene og brukerne av forskningen er
de som ”mottar” denne. Kunnskapsutvikling er ikke lineær, men et komplekst samspill av en
rekke aktører både innenfor og utenfor den institusjonelle rammen. I tillegg innebærer
universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn at de er vel så mye digitale som fysiske
institusjoner. I forhold til det digitale kommer begrepet om cyber-infratstruktur inn. Hovedkomponentene
i en slik cyber-infrastruktur inkluderer i følge Atkins (Atkins, 2006: p5):
1. High performance, global scale networking as a hybrid of traditional packet
switching and the newer point-to-point optical “lambda” networks.
2. A special type of software called “middleware”, that makes it much easier to build
community specific, inter-institutional virtual organizations in efficient, secure, and
trustful ways. In the education community the emphasis is on middleware based on
open standards and open source software. Important middleware initiatives include
[17, 18]
246