Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

kandidatene uteksaminert ved Universitetet i Tromsø, var bosatt i Nord-Norge et halvt år etter
eksamen, mens 70 % av kandidatene fra Universitetet i Bergen ble værende på Vestlandet og
bare 57 % av kandidatene fra NTNU ble værende i Trøndelag. Et annet interessant funn er at
jo bedre karakterer kandidaten har, jo større er sannsynligheten for at han/hun blir værende i
utdanningsregionen. Dette gjelder i størst grad Oslo-regionen. Blant universitetskandidatene
hadde juristene den laveste sannsynligheten for å bli værende i utdanningsregionen. Analysen
av ingeniørutdanningen viser at kandidatene fra Oslo og Rogaland hadde høyest sannsynlighet
for å være bosatt i utdanningsregionen. De fleste nyutdannede sykepleierne var rekruttert
lokalt, og lærestedsregionene greide i stor grad å holde på de ferdige kandidatene. Dette gjelder
i minst grad Sørlandet og i størst grad Vestlandet. Oslo, Telemark, Rogaland og Bergen hadde
de høyeste beregnede sannsynlighetene for å være bosatt i høyskolesregionen et halvt år etter
eksamen.
7.6.3 Teknologi – hvilken rolle spiller denne?
Teknologi er en av de viktigste faktorene som vil påvirke den høyere utdanningen på sikt.
Ikke bare vil teknologiutviklingen prege den tematiske innretningen i selve utdanningstilbudene,
men den vil vel så mye påvirke måten vi underviser på, og hvordan vi organiserer høyere
utdanning i fremtiden. Å tenke 15 – 20 år frem i tid er forbundet med stor usikkerhet, og ofte
mangler vi fantasi til å forestille oss hvilke muligheter teknologiutviklingen gir oss. Ikke
minst er trendanalyser på teknologiområdet preget av sjablongmessige og stereotype forventningsmønstre.
Kroneksempelet har vært overfokuseringen på IKT de siste årene, der ny
teknologi er blitt synonymt med internett og annen IKT. For å utvikle noenlunde robuste
antakelser om fremtiden må vi innse at teknologi er mye mer enn IKT og at veldefinerte
teknologiområder stadig blir utfordret. Stikkordet for endringene de siste decenniene er
konvergens, som innebærer at ulike teknologiområder nærmer seg og glir over i hverandre.
Innovasjoner og nytenkning har ofte kommet i kjølvannet av at teknologiområder og fagdisipliner
vi oppfattet er atskilte områder, begynner å oppheve grensene mot hverandre. Vi vet
noe om hvilke teknologiområder som har nærmet seg hverandre historisk, men hvordan dette
kan se ut i fremtiden er både uvisst og fascinerende.
Kjente former for konvergens
Biokjemi, molekylær biologi, evolusjonær medisin, computerlingvistikk, kognitiv psykologi,
og ikke minst begrepet ”mechatronics” er alle et resultat av en sammensmelting mellom ulike
fagområder og disipliner. ”Mechatronics” dukket for første gang opp i en delphi-studie 54 i
Japan tidlig på syttitallet. Begrepet var nyskapende i den forstand at det reflekterte en gryende
konvergens mellom klassisk mekanikk og elektronikk. I tiårene etter har slike perspektiver
vært veiledende for utformingen av en rekke utdanningstilbud. Det mest kjente eksemplet på
konvergens finner vi i sammensmeltingen av tale, bilde og informasjon/data. Telefon, dataskjermer,
datamaskiner, internett tilgang og videokameraer, er i ferd med å integreres. Jfr. for
eksempel Apples iTunes, som tilbyr TV, dataprosessering og musikkformidling i ett og
samme verktøy. Dette vet vi har ført til et stort press mot utdanningstilbudene de siste årene.
54 Delphi-studier er en technology foresight basert på omfattende spørreskjemaer til et stort antall eksperter
254