Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Tabell 2.5.1 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene; deltakere og varighet
2005 2006 2007 2008
Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet Deltakere Varighet
SH 41 316 14 239 56 595 31 477,4 44 391 22 071 41 651 18 795,5
U 15 339 6 245 11 686 4 843,5 13 318 7 003,5 13 640 3 449
SVH 1 726 514,5 1 344 412 1 757 900 2 017 576
KHS 16 366 360 246 391 675 438 1 093
PVH 1 274 611,6 1 901 1 569 2 347 1 457 3 280 859
PH 6 382 1 571,5 11 903 2 405 8 024 1 812 6 036 1 773
Sum 66 053 23 547,6 83 789 40 952,9 70 228 33 918,5 67 062 26 545,5
Tabell 2.5.2 viser utviklingen vektet i studentårsverk.
Tabell 2.5.2 Etterutdanning i regi av UH-institusjonene, vektet i studentårsverk
2005 2006 2007 2008 % endring 2007 - 2008
SH 870,2 1 157,9 777,4 632,1 -18,7
U 463,0 817,2 156,4 202,7 29,6
SVH 25,1 20,4 32,0 24,3 -24,1
KHS 0,4 2,6 4,9 6,4 30,6
PVH 33,4 48,9 48,5 37,5 -22,7
PH 129,8 123,5 59,5 80,4 35,1
Sum 1 521,8 2 170,6 1 078,7 983,5 -8,8
Etterutdanningen skjer i all vesentlighet ved de statlige høyskolene og universitetene. Universitetene
øker sin andel. For denne institusjonskategorien svinger det imidlertid mye fra år til år.
Høyskolene står for nesten 65 % av etterutdanningen, målt i studentårsverk. Den totale nedgangen
på 8,8 % fra 2007 til 2008 kan forklares med nedgangen her.
Siden 2005 har antall studentårsverk i etterutdanningen blir mer enn halvert.
2.5.3 Videreutdanning
En problematisk side ved rapportering og definering av videreutdanningsstudenten er spørsmålet
om hvor stor del av den ordinært registrerte studentmassen som egentlig er videreutdannere.
Det kan for eksempel noen ganger være uklart om en student skal klassifiseres på
videreutdanning eller årskurs og mindre enheter.
I NIFU STEPs ”Hvem er de nye studentene?” (Terje Næss og Liv Anne Støren, Arbeidsnotat
3/2006) avdekkes det at nye studenter (førstegangsstuderende) over 25 år står for 77 % av
veksten i den totale økningen i tallet på nye studenter i perioden 1991-2003. Blant de eldre
studentene er det en høyere andel deltidsstudenter. Tall fra 2003 viser at blant høyskolestudenter
over 25 år var 43 % deltidsstudenter, mot 20 % av høyskolestudentene totalt.
Mangel på insentiver for å tilby etter- og videreutdanning blir ofte løftet frem som et problem
av institusjonene. Evalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) (SNF rapport nr
32/2006) viste at økonomiske insentiver hadde en god effekt på utviklingen av tilbud. Offentlige
utdanningsinstitusjoner deltok i nær halvparten av de 739 prosjektene som fikk tilskudd i
programperioden (2000 - 2006).
59