Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Kjønnsballansen i utdanningen
Andel kvinnelige studenter fortsetter å øke, men ikke så mye som i tidligere år. 61,1 % av
studentene er nå kvinner. Det er marginale endringer i de typiske kvinnefagene. MNT-fagene
har en positiv utvikling med hensyn til kjønnsballanse. 30,9 % av studentene i disse fagene er
kvinner. Det er en økning på 2,3 % siden 2005.
1.2 Forskning
Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil
Institusjonenes kompetanseprofil sier noe om forutsetningene og mulighetene til å drive
forskning og FOU-arbeid. Dette er en betraktning en bør ha i mente når man skal vurdere
enkeltinstitusjonenes muligheter/potensial for å utføre forsking og FoU-relaterte aktiviteter.
Selv om det har pågått en kompetanseheving blant det faglige personalet ved våre statlige og
private høyskoler i de senere årene, har de fremdeles en langt svakere akademisk kompetanseprofil
enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Dette kommer også klart frem når
vi ser på de ulike formene for forskningsaktiviteter i denne analysen.
For universitets- og høyskolesektoren samlet har det vært en klar vekst i kvinneandelen i alle
stillingskategorier de siste årene. Men fremdeles er det slik at kvinneandel generelt sett er
høyere jo lavere ned i stillingshierarkiet man kommer. I 2008 er 60 % av høyskolelektorene
kvinner og halvparten av stipendiatene. I den andre enden av skalaen – blant professorene – er
i underkant av hver femte en kvinne.
Forholdet mellom administrative, vitenskapelige og støttestillinger
For universitets- og høyskolesektoren samlet har forholdet mellom vitenskapelige stillinger,
støttestillinger og administrative stillinger holdt seg på et stabilt nivå i årene fra 2005 og til og
med 2008, hhv. ca. 58 %, 12 %, og 29 %.
Forholdet mellom de tre ulike stillingskategoriene varierer relativt mye mellom de ulike institusjonskategoriene.
For det første, støttestillinger opp mot vitenskapelig arbeid, er primært
utbredt ved universitetene og de statlige vitenskapelige høyskolene. I de øvrige institusjonskategoriene
er de små.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen vitenskapelige stillinger er noe høyere ved de statlige
og private høyskolene enn i de øvrige institusjonskategoriene, og at særlig de private vitenskapelige
høyskolene har en svært høy andel administrative stillinger – over halvparten i samtlige
fire år (51 % i 2008). Her er det Handelshøyskolen BI som drar opp – rundt 55 % i alle de fire
årene. Også Kunsthøyskolene har en høy andel administrative stillinger (rundt 45 % i 2008) –
men den synes gradvis å bli redusert i årene fra 2005 til 2008.
Forskerutdanning
I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser – noe som er rekord. Dette er 214
flere enn i ”rekordåret” 2007 og en økning på 21 %. Måltallet i St.meld. nr. 35 (2001-2002)
om 1100 disputaser årlig ble dermed nådd i 2008.
Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da spesielt
Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod
for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008.
19