Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med
dagens rangeringssystem)
Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren.
Med hensyn til det sistenevnte strekpunktet – så er det opplagt at dersom klassifiseringsprosjektet
viser seg å bli vellykket – så kan KD vurdere å bruke tilnærmingen som et redskap
i vår styring av UH-sektoren.
Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. I DBH rapporteres statistiske opplysninger på
institusjonsnivå som med bearbeiding, vil gi opplysninger som en del av indikatorene i
klassifiseringssystemet krever. Dermed åpner det seg en mulighet for at DBH på vegne av alle
norske institusjoner rapporterer til et europeisk klassifiseringssystem på mange av de indikatorene
som der er definert. Disse opplysningene vil være godt kvalitetssikret.
En av svakhetene dagens statistikk – er tilgangen på gode indikatorer som måler kvalitet i
forskning – og spesielt i utdanningen. I forhold til det sistnevnte kan muligens en nylig
oppstartet mulighetsstudie i OECD med intensjon å måle læringsutbytte i høyere utdanning,
på sikt bli til god hjelp.
7.4.5 Måling av læringsutbytte i høyere utdanning – illusjon eller virkelighet?
OECDs utdanningsdirektorat startet i desember 2008 formelt opp en mulighetsanalyse på
måling av læringsutbytte i høyere utdanning (”OECD Feasibility Study for an Assessment of
Higher Education Outcomes” (AHELO)).
I følge OECD er hovedformålet med undersøkelsen:
Å sammenligne læringsutbytte på tvers av institusjoner
Å gi studentene og vitenskapelige ansatte et best mulig grunnlag for å velge
Å informere nasjonal politikkutvikling
Et redskap for de høyere utdanningsinstitusjonenes strategiske arbeid
Å få være med på utviklingsarbeidet for å vurdere kvaliteten på utdanningen som tilbys i
høyere utdanning er viktig. I mangelen på gode kvalitetsindikatorer innen høyere utdanning
har så langt internasjonale rangeringer av høyere utdanningsinstitusjoner basert på relativt
svake indikatorer fått råde på dette markedet.
Fra Norges side deltar NTNU og UMB. Begge skal delta i den såkalte ”generic skills strand”,
som tar for seg evnen til kritisk refleksjon, problemløsning, analytisk tenkning etc. I tillegg er
det også en ”disiplinær strand” som omfatter ingeniør- og økonomifag, en ”value-added
strand”, og en såkalt ”contextual strand”. Når det gjelder den sistnevnte kontekstuelle delen av
undersøkelsen, så ønsker OECD at denne integreres i de tre andre. Når det gjelder den
generiske undersøkelsen, vil et instrument som er utviklet av det amerikanske ”Collegiate
Learning Assessment” bli benyttet.
Per i dag er det 13 nasjoner med som fordeler seg som følger på de ulike ”strands”:
”Generic Skills”: Finland, Korea, Mexico, Norge
”Engineering”: Australia, Japan, Sverige, Storbritannia
”Economics”: Belgia (Fl.), Italia, Mexico, Nederland
243