Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Arbeidsgruppen pekte videre på en utredning (Mål og mening, 2000) i regi av det daværende
universitetsrådet, som foreslo en prosentvis fordeling av akseptable rammeverdier for beståtte
karakterer som tabell 2.3.17 viser.
Tabell 2.3.17 ECTS-fordeling og forslag til akseptable rammeverdier
A B C D E
Rammeverdier 8-12 % 20-30 % 24-36 % 20-30 % 8-12 %
ECTC 10 % 25 % 30 % 25 % 10 %
I sin rapport konkluderte arbeidsgruppen med at karakterfordelingen for masterarbeider ikke
er i samsvar med departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen.
UHR kan være inne på noe her. Ser man på alle nivåer, benyttes karakterskalaen ikke i tråd
med slik normalfordelingen i ECTS skulle tilsi. Dette gjelder ikke bare for masterstudentene,
men også når man ser alle nivåer under ett.
Alle institusjonskategoriene ligger under rammeverdiene for karakteren D. De statlige vitenskapelige
har sterkest slagside mot A og B, og ligger over rammeverdien på begge karakterer,
og under på D og E. Universitetene ligger også over rammeverdien for A.
Vedleggstabellene V-2.33 og V-2.34 viser fordeling på institusjonsnivå. Som nevnt over
skilte Høgskolen i Akershus seg ut med høye karakterer. Toppunktet til høyskolen ligger på
karakteren B (37,3 %).
Et eksempel som viser at det kan være problematisk å benytte karakterer for å si noe om
læringsutbyttet er Høgskolen i Sogn og Fjordane. Høyskolen har ca. 2 % færre studenter med
karakterene A og B enn gjennomsnittet for de statlige høyskolene i 2008. I 2008 skrev høyskolen
til departementet (Høgskolen i Sogn og Fjordane Rapport og planar (2007 – 2008)):
”Høgskulen følgjer utviklinga av karakterane nøye for å sjå til at karakterskalaen
vert nytta i samsvar med nasjonale føringar.”
Hvis man ser på andre indikatorer for læringsutbytte, som studiepoeng per student og strykprosent
(jf. vedleggstabellene V-2.29, V-2.30 og V-2.31) har Høgskolen i Sogn og Fjordane
bedre tall å vise til enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Det er ingen ting som tyder på at
studentene ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har dårligere læringsutbytte enn studenter ved
andre høyskoler. Årsaken til at høyskolen har lavere karaktergjennomsnittet kan rett og slett
være at høyskolen er mer lojal mot sentrale retningslinjer enn gjennomsnittet.
Det er en mulighet for at studenter som får gode karakterer i studiene til tross for lave karakterer
i videregående, har hatt et høyt læringsutbytte. En slik tolkning blir imidlertid problematisk
på institusjonsnivå. Aamodt et al. (2007) understreker at sensuren studenten får er basert
på lærestedets/studiets faglige krav og standarder. Karakterer måler et individs prestasjon
sammenlignet med andre studenter som tar samme eksamen på samme tidspunkt. Evalueringen
av Kvalitetsreformen viste at det er klare forskjeller i karakterfordeling mellom ulike institusjoner
og fagområder. Selv om karakterer kanskje kan si noe om et individs læringsutbytte, er
det derfor ikke noe godt mål på kvaliteten på faget.
Tabell 2.3.18 viser utviklingen i karakterfordelingen på institusjonsnivå fra 2005 til 2008. I
tabellen er også karakteren F (stryk) tatt med.
53