Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

skoler som har store prosentvise endringer den ene eller den andre veien uten at det nødvendigvis
er snakk om store tall.
Universitetene øker alle tildelingene fra NFR, med unntak for UiB som her et kraftig fall i
inntekten på nesten 20 % eller 80 mill.kr. Prosentvis øker UiA og UiS mest, men fra et relativt
lavt utgangspunkt. I kroner og øre er økningen størst ved UiO og NTNU, med 50- og 34
mill.kr. Ved de vitenskapelige høyskolene er det små endringer i NFR-tildelingene.
Blant de private institusjonene er BI totalt dominerende på NFR-inntekter. Av de drøye 20
mill.kr. de private hentet inn fra NFR i 2008, utgjør BI sin andel nesten 19 mill.kr. Det
resterende er i hovedsak tildelt de to andre private vitenskapelige høyskolene MF og
Misjonshøgskolen. I tillegg har også Diakonhjemmet høgskole noen midler fra NFR. BI økte
sine NFR-inntekter kraftig fra 2007 til 2008, med ca. 5 mill.kr.
Tabellen under viser prosentvis fordeling av NFR-midlene for 2008 per statlig institusjonskategori
innenfor hvert hovedvirkemiddel:
Tabell 3.11.9 Prosentandel av NFR-tildeling innenfor ulike virkemidler
Brukerstyrte
innov.
progr.
Grunn-
forskn.-
progr.
Handlingsrettede
progr.
Store
progr.
Fri
prosjektstøtte
Andre
grunnforskn.-
prosjekt
Strat.
inst.-
støtte SFF/SFI Andre
SH, %-andel 2 4 16 0 1 0 37 0 11
Univ*, %-andel 80 96 84 96 99 100 63 100 85
SVH, %-andel 18 0 1 4 1 0 0 0 4
Kilde: Forskningsrådet
*Inkludert universitetssykehusene
Universitetene er totalt dominerende innenfor fem av disse virkemidlene, bl.a. Fri prosjektstøtte,
og SFF/SFI, hvor tildelingene er gjort mer eller mindre i helt åpen konkurranse kun basert på
kvalitetskriterier. I tillegg gjelder det Grunnforskningsprogrammer, Store programmer og
Andre grunnforskningsprosjekt. Disse fem virkemidlene utgjør til sammen ca. 2/3-deler av
NFR-tildelingene til den statlige UH-sektoren.
De statlige høyskolene mottar over 1/3-del av UH-tildelingen over strategisk institusjonsstøtte.
Virkemidlet inkluderer Strategiske høyskoleprogram (SHP), som er forbeholdt denne
institusjonstypen. Også innenfor Handlingsrettede programmer henter de statlige høyskolene
ut midler av en viss størrelse. Her finner vi bl.a. programmer som Praksisrettet FoU. Se ellers
omtale av FoU-satsing i høyskolene i kap. 3.5.2.
De vitenskapelige høyskolene har en andel på 18 % av den statlige UH-sektorens tildelinger
over Brukerstyrte innovasjonsprogrammer. Den høye andelen kan så og si utelukkende tilskrives
NVH, men AHO har også noen midler over dette virkemidlet.
Hvis vi ser på UH-sektorens andel av NFR-tildelingene over tid, er det små endringer: I 2001
mottok UH (inkludert universitetssykehusene) 29,6 % av de totale NFR-tildelingene. I 2008
hadde andelen økt med ett prosentpoeng, til 30,6 %. Om utviklingen indikerer at UH-sektoren
har styrket seg i konkurransen med de andre forskningsutførende sektorene som en følge av
insentivene i den resultatbaserte omfordelingen (RBO), er vanskelig å si. Det kan like gjerne
være endringer i virkemiddelporteføljen til NFR som ligger bak.
133